Skien kommune Mælagata

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Mælagata GNR.BNR.: 4-23, 413-1, 4-184, 4-104, 4-101, 413-1, 6-1, 413-1, 6-1. Figur 1: Bilde av hage/beiteområde ved Petersborgvegen. Bilde mot SV.

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummerbruksnummer: Skien 4-23, 413-1, 4-184, 4-104, 4-101, 413-1, 6-1, 413-1, 6-1. Tiltakshaver: Statens vegvesen Adresse: Båtsfjordv Vadsø Navn på sak: Mælagata 08/1395 Saksnummer: Registrering utført: Rapport utført: Ved: Ved: Silje Christine Sandness Silje Christine Sandness Undersøkelsestype Maskinell sjakting x Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk Fornminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: Bosetning Kokegroplokalitet Kokegroplokalitet Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner x Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: 12 dagsverk i felt og 4 dager etterarbeid

3 Merknader: Begrunnelsen for utvidelsen av feltarbeidet informeres s.10. Areal B (se s.7) ble tatt ut av undersøkelsen. Påventer klarering med villaeierne i området vedrørende sjakting i hagene. Sjakting i hager var ikke inkludert i kostnadsoverslaget. BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 6 Datering... 6 OMRÅDET... 7 Terrenget... 8 Tidligere registrerte kulturminner STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner KONKLUSJON Ved kulturminner

4 Bakgrunn og sammendrag bestilte Statens Vegvesen ved Ingunn Foss og Kari Therese Svinø arkeologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringsplan for FV 44 Mælagata, gang/sykkelvei på strekningen Petersborgveien til Gjerpens gate. Torbjørn Landmark for Telemark Fylkeskommune påpekte det arkeologiske potensialet i området pr. brev av , på grunn av nærheten til helleristningslokaliteter Askeladden ID: og 71157, og også Askeladden ID: og Kostnadsoverslaget som ble avtalt pr. e-post fra saksbehandler i Telemark Fylkeskommune Åsne Dolve Meyer til Kari Therese Svinø i plan og prosjektering seksjon ved Statens Vegvesen Region Sør, nevner spesielt at alle grunneiere innen området må bli underrettet. Figur 2-3 fremviser planområdet, i både fylke og kommune. I traseen ble det funnet kokegroplokalitet Askeladden ID: og samt spor etter bosetning Askeladden ID:

5 Figur 2 Planområdet i fylket

6 Figur 3 Planområdet i forholdet til Skien. -5-

7 Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet

8 Figur 4: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Området Planområdet strekker seg langs Mælagata i Skien kommune, fra Petersborgveien i nord til Gjerpengate i sør. I utgangspunktet skal begge sider av traseen undersøkes med maskinell sjakting for å påvise kulturminner. Helt nord i planområdet, på østsiden av veien finnes et parklignende område som både Skien kommune og grunneier har interesse av å bevare. I felt ble området regnet som en hage, og dermed ikke sjaktet, spesielt siden vestsiden av veien på dette stadiet var funntom (altså sjakt 2, se nedenfor). Området mellom Mælagata og Petersborgveien ble heller ikke sjaktet på grunn av svært skrånende terreng. Sørover, fra Petersborgveien ligger første del av traseen med jorder på begge sider av veien. Nærmere Gjerpengate, sør i planområdet, ligger villastrøkets hager rett ved veien. Innenfor kostnadsoverslaget fantes ikke rom til å sjakte hager, og det er spesielt en som er interessant for sjakting i sørlige del av areal A (i grønt, se figur 5, bemerkes nærmere under Konklusjon ). Areal C (rødbrunt, figur 5) ble også maskinelt undersøkt innenfor prosjektet. Opprinnelig skulle areal B (blått figur 5) undersøkes, men ble utsatt til våren, siden området inneholder mye hager

9 Figur 5 Kart fra tiltakshaver beskriver de forskjellige områdene i prosjektet. TERRENGET Figur 1 er tatt helt nord i planområdet, på østsiden av veien. Her finnes et gammelt hageområde med gamle, store løvtrær. På både øst og vestsiden av areal A/langs Mælagata finnes åkermark, hvor blomkål, poteter, mais, hvete o.l. dyrkes (se figur 6). I sjaktene som ble åpnet var det gul leire/sand undergrunn, med innslag av morene

10 Figur 6 Planområdets nærliggende område, mest åker i nord. I sør ligger villaenes hager rett ved veien. I planområdet løper dreneringsgrøfter, strømkabler, telefonkabler og vanningsnettverk til åkrene, og disse grøftene skjærer ikke bare igjennom kulturminnene, men medfører også at sjakting må utføres særdeles aktpågivende og tidkrevende. Flere ganger ble vannledning og telefonkabler avdekket på grunn av inkonsekvent dybde, men disse ble aldri ødelagt. I undergrunnen finnes mye moderne innfyllsmasse, for eksempel knust porselen, moderne jernslagg, glasslagg, spiker og annet søppel. Sidene av Mælagata er også preget av at veien har blitt bygd opp, eller skjært ned, i terrenget for å gi en best mulig dimensjonering. Dette medfører også veimasse i sjaktene

11 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Figur 7 Tidligere registrerte kulturminners plassering i terrenget rundt planområdet. Tidligere registrerte kulturminner i/rett ved trase: Lokalitet Bergkunst: feltet er intakt og består av 26 figurer og 37 groper. Dette ligger på et delvis overgrodd svaberg i øst hellende terreng omgitt av dyrket mark i Ø og V og villabebyggelse. Lokalitet Bergkunst: feltet er skadet, og fremstår i dag som seks store stein som ligger på en åkerholme omgitt av dyrket mark på alle sider. Det inneholder blant annet 16 skålgroper. Ellers i området finnes gravhauger og gravhaugfelt (ID: 33330, 22985, 33329, og ). Ikke fredet kulturminne, hageanlegg (ID: 71160), andre helleristningsfelt (ID: 88103, 49898, , En uavklart førreformatorisk struktur (ID: 86694), et vedtaksfredet bolighus med hageanlegg (ID: 3934), en automatisk fredet sirkulær nedgravning med kull, keramikk og skjørbrent stein (ID: 32856), et automatisk fredet kirkested (ID: ). Flere kokegrop lokaliteter finnes i nærheten (ID: , og 82932). Alle er markert på figur 8. Strategi og metode Hovedfokus for registreringen var å avdekke ukjente kulturminner i området langs Mælagata. Området har allerede to nærliggende bergkunst lokaliteter, og aldersfokuset var variert, men med fokus middelalder tilbake til bronsealder

12 Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Maskinell avtorving av berg ble også brukt i sjakter hvor berg ble avdekket. Prosessen går ut på å avdekke berget med maskin, og bruke krafse på de siste jordlagene. Slik blottlegges berget til sola. Gjennom 1-2 dagers tørketid kan gjenstående jordmasser kostes av med pisava-kost, og berget studeres med tanke på bergkunst. I denne forbindelse fokuseres det på skålgroper. Dette er en helleristning som forekommer på langt de fleste bergkunstlokaliteter. Problemer underveis er notert i sammenheng med kostnadsoverskridelsen lenger ned i rapporten. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Silje Christine Sandness var feltleder, og Stian Stubberud og Vegard Madsen fra Vegard Madsen AS, Porsgrunn, var maskinførere. Været var variert, med kulde, sol, regn og tåke. Se figur 9. Begrunnelse forsinkelser: Prosjektet var berammet til oppstart den , men mangel på gnr. og bnr. opplysninger fra tiltakshaver til gravemaskinfirma medførte forsinket oppstart den Uten gnr./bnr. kunne ikke gravemelding eller kabelpåviser innhentes. Fra den foreløp sjaktingen med mye funn som sinket arbeidsprogresjonen ble arkeologen nektet å fjerne gods fra overflaten av jordet der sjakt 3 allerede hadde blitt satt for å ta neste sjakt (senere sjakt 7), og forflyttet seg til jordet hvor sjakt 4 ble satt ble kulturminnekriminalitet oppdaget i sjakt 4. Den ble arkeologen bortvist fra areal C, og forflyttet seg tilbake til jordet med sjakt 3, og gravde sjakt 7. Den ble sjakt 4 utvidet på grunn av funn av stolpespor, og innmåling oppstartet. Den ble resten av funnene målt inn ble ytterligere to sjakter gravd. Opprinnelig kostnadsoverslag: 8 dager maskinell sjakting, 6 dager metallsøking, 4 dager etterarbeid. Med alle forsinkelser: 12 dager i felt, hvorav 9 dager sjakting med gravemaskin. 1 dag overskridelse pga. manglende opplysninger fra kommunen. Totalt 3 dager overskred kostnadsoverslaget på grunn av manglende varsling til grunneiere, og grunneiers manglende samarbeidsvilje. Bortvisninger fra planområdet medførte forflytninger med gravemaskinen. I tillegg kommer funnmengden som også forsinket arbeidet betydelig. 4 dager etterarbeid. 6 dager med metallsøker ble ikke benyttet. På begynnelsen av høsten forårsaker den lave solen at strukturer i sjaktene er vanskeligere å se, og av denne grunn gikk sjaktingen i partier sent (slik at arkeologen kunne observere fra flere vinkler). Også fotodokumentasjonen bærer preg av dette

13 Figur 8 Alle sjaktene nummerert med feltid, gitt på gjennomføringstidspunktet. Progresjon og valg i felt:

14 Sjaktene ble utført som fremgår av figur 8 med sjaktnummer. Alle sjaktene unntatt sjakt 1 første og siste del samt sjakt 4, var funntomme. Funnrike sjakter gjennomgås senere i rapporten. I sjakt 1s første, midterste og siste del, gikk et vanningsrør langs midtpartiet i hele sjaktens lengde. Mellom første og siste del av sjakt 1 ble det funnet spor av den gamle hovedveien. Den gamle veimassen var grunnen til avbruddene i sjakt 1. I sjakt 2 ble det sjaktet vest for en kabel som fulgte hele sjakten delvis i profilen, delvis i undergrunnen. I sjakt 3 på areal A, sjakt 6 og 8 på areal C (se figur 5) ble det undersøkt berg med tanke på helleristninger. Se figur 10 av sjakt 3. Sjakt 9 og 10 ble plassert på grunn av funnrik sjakt 1 første og siste del. Ved funn i profil har sjakten så langt det har latt seg gjøre blitt utvidet. Enkelte funn i sjakt 1s første del er ikke frigjort fra profilen, ulike faktorer har gjort en utvidelse vanskelig. Dette er begrunnet ved funngjennomgangen. Undergrunnen i sjaktene: Areal A: Sjakt 1s første 50 meter fra nord mot sør består av gul leire. Kokegroper og nedgravninger til (over en lengde på ca 30 meter) ligger på moreneundergrunn, før den gule leiren tar over og fortsetter ut sjakt 1 første del. Pløyelaget varierer fra cm i dybde. Sjakt 1s midterste del har undergrunn av gul leire, hvilket ble funnet ca cm dypt under matjorden. Sjakt 1s siste del bestod av råttent berg og gul leire, med cm pløyedybde. Sjakt 2 hadde gul leire i undergrunnen, og cm pløyelag, sjakt 3 hadde foruten bergparti langs den østre profilen gulbrun sand undergrunn. Sjakt 4 hadde gul sandleire undergrunn, og lå lik sjakt 2 og 3 på flat mark uten nevneverdig hellningsgrad. Undergrunnen i sjakt 7 var svært forstyrret, med en oppbygd traktorvei i sør, utfallsmasse fra oppbygningen av Mælagata/veiskulderen langs den østlige sjakteveggen og da delvis i undergrunnen, vanningsrør i vest og telefonkabel svakt diagonalt over sjakten fra nord til sør. Areal C: Sjakt 5, 6 og 8s undergrunn er gul leire/sand, pløyelaget var cm. Sjakt 9 og 10 hadde en pløyedybde på cm, og inneholdt gul leire/sandlag

15 Figur 9 P Været en av dagene arbeidet med sjakt 1 pågikk. Bilde mot NV. Figur 10 P Sjakt 3 med avdekket, undersøkt berg. Bilde mot N

16 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Kokegroplokalitet første del av sjakt 1. Kokegroplokalitet siste del av sjakt 1. Bosetningslokalitet sjakt 4. Alle sjaktene er avmerket på figur 8. Kokegroplokalitet første del av sjakt 1, se figur 11. Figur 11 Lokalitet i sjakt 1 første del

17 Gjennomgang av sjakt 1: Figur 12 er tatt fra startpunktet av sjakt 1. Første del av sjakt 1 går fra nord opp over et høydedrag, og heller da dermed fra sør ned mot nord. Gravemaskinen står rett før toppunktet ligger omtrentlig på det høyeste punktet, og videre sør fra dette punktet heller sjakten ned fra nord mot sør. Sjakt 1s første del ble fortsatt fra kokegrop funntom i ca 80 meter. Jordet blir tilnærmet flatt der sjakt 1s første del er stoppet, etter 80 meter med funntom sjakt. Derfra ble gravemaskinen flyttet gravemaskinen 15 meter, og et ett nytt stykke åpnet (kalt sjakt 1s midterste parti) på 10 meter. I slutten av sjakt 1s første del, og i sjakt 1s midterste del ble deler av den gamle veien funnet, med massiv stein oppbygning i vestlige kant. Undergrunnen var gul leire. For å unngå den gamle veien ble det besluttet å hoppe over et stykke på ca 10 meter igjen, før sjakt 1s siste del ble påstartet. Sjakt 1s siste del er, som kan ses på figur 39, sjaktet med en variert østlig og vestlig sjaktevegg. Dette er delvis på grunn av at vannledningen som har fulgt sjakt 1hele veien her ligger svært høyt i pløyelaget. Samtidig er det flere betongkummer og kraftstolper som måtte unngås i den vestlige sjaktekanten. Figur 12 P Bilde av sjakt 1 første del, før sjakten ble utvidet mot vest på grunn av funn av kokegrop Kokegropene ble funnet hvor gravemaskinen står på bildet. Bilde mot S

18 Kokegrop Svakt oval nedgravning på 80x120 cm, med skjørbrent stein, sot og morenestein. Tolket som en kokegrop på grunnlag av nevnte attributter, attributtene settes i sammenheng med strukturer av typen kokegrop (se Norsk Arkeologisk Leksikon). Morenesteinen er sannsynligvis pløyd inn i det mykere jordlaget. I øst er kokegropen forstyrret av et vannrør som følger midtpartiet i hele sjakten (se venstre side av figur 13), noe som også forklarer kokegropens irregulære østlige avgrensning. Sot opptrer tydelig i nord, sør og øst, i samlinger på 10x10/20 cm. Strukturen ble snittet 30 cm inn fra nord for å bekrefte kokegropen (se figur 14), og fremviser en avrundet bunn med sot/kullrand langs hele, 7 cm tykkelse i sentrum (45 cm inn fra øst), som smalner ned til 1-2 cm i vest. I øst er sot/kullranden fortettet til en pakning på 18x6 cm. Kullprøven som ble tatt ut viste seg å være kun sot. Figur 13 P Kokegrop Bilde tatt mot S. Figur 14 P Kokegrop Bilde tatt mot S

19 Kokegrop Strukturen er 120x90 cm. I sørøst er det synlig et kraftig sotparti på 20x8 cm, og strukturen inneholder skjørbrent stein samt morenestein, se figur 15. På grunnlag av dens delvis sirkulære form (deler av strukturen er skjult), innhold av sot og skjørbrent stein blir den tolket som en kokegrop. Avgrensningen er uklar i vest, deler av kokegropen er enda skjult av profilen. I felt ble det avgjort å ikke åpne videre mot vest, på grunn av nærheten til Mælagata og faren for utrasning (se figur 12) og også på grunn av forstyrrende elementer fra veiskuldren. Figur 15 P Kokegrop Bilde tatt mot N

20 Kokegrop 140x145 cm sirkulær struktur tolket som en kokegrop med skjørbrent stein og morenestein. Det er spredte sotflekker i ytterkantene i øst, vest, nord og sør (se figur 16). I den nordvestlige ytterkanten ble det observert moderne teglstein på 2x3 cm, samt småbiter i øst. Dette er sannsynligvis søppel, pløyd ned i kokegropen på grunn av det mykere markelaget her. Figur 16 P Kokegrop Bilde tatt mot Ø

21 Kokegrop Sirkulær struktur på 90x100 cm, med sot i øst, sørvest og vest samt skjørbrent stein og morenestein. Strukturen er tolket som en kokegrop på grunnlag av disse nevnte attributtene. Avgrensningen av kokegropen er ikke helt klar i nord, dette kan være fordi stein har blitt dratt ut av kokegropen under pløying. Figur 17 P Kokegrop Bilde tatt mot S

22 Kokegrop Svakt sirkulær struktur på 120x110 cm. I strukturen ble det funnet en liten bit (0,2x0,2mm) nedpløyd tegel, i tillegg til skjørbrent stein og sotflekker. Typologisk sett tolkes strukturen som en kokegrop. På grunn av mengden større morenestein og skjørbrent stein ble det ikke sjaktet særlig dypt her, hadde maskinen gått dypere kunne man ha risikert steinopptrekk og en redusert kokegrop. I sjakten syntes avgrensningen tydeligere enn på figur 18, dette på grunn av dårlige lysforhold ved dokumentering. Derfor er yttergrensen streket opp. Figur 18 P Kokegrop Bilde tatt mot Ø

23 Kokegrop Svakt sirkulær struktur på 100x80 cm, med sot i senter, sør og sørvest. Skjørbrent stein og morenestein. Tolket som en kokegrop på dette grunnlaget. Figur 19 P Kokegrop Bilde tatt mot N

24 Usikker kokegrop Struktur på 100x90 cm, med sot i sør, nord og nordøst. Strukturen er tolket som en kokegrop på grunnlag av antallet andre kokegroper i nærheten, men kan også være en flatmarksgrav. Figur 21 fremviser at avgrensningen i nordøst ikke er tydelig, noe som har kommet frem gjennom etterarbeidet. I felt var solen enten for sterk og lav, eller helt fraværende, noe som medførte at dette ikke ble registrert. Ifølge hedensk gravskikk vil en flatmarkgrav ligge i himmelretningen nord-sør, noe som også delvis stemmer overens med funnet i felt. Figur 20 P Usikker kokegrop Bilde tatt mot V. Figur 21 P Usikker kokegrop/flatmarksgrav Bilde tatt mot N

25 Usikker kokegrop Irregulært utformet struktur på 75x100 cm. Den strekker seg 100 cm i øst-vest retning. Inneholder noe skjørbrent stein, mest morenestein. Hele overflaten, bortsett fra deler av den nordlige ytterkanten er preget av sot. Den irregulære størrelsen tyder på at strukturen ikke er en kokegrop, og sannsynliggjør en tolkning som flatmarksgrav. Samtidig er avgrensningen i nord ikke så tydelig, og strukturen kan tidligere ha vært sirkulær, nå ødelagt av plogen. Innlagt i kulturminnedatabasen som usikker kokegrop på dette grunnlag. Figur 22 P Kokegrop Bilde tatt mot N

26 Kokegrop Strukturen er 95x250 cm, orientert nord-sør. Både nordlige og sørlige del av strukturen inneholder skjørbrent stein, mens midtleddet ikke inneholder slikt. Det er sterke sotforekomster langs hele lengden, spesielt i nord og sør, samt vest. Ved en tolkning som kokegrop på grunnlag av skjørbrent stein og sot ser man at strukturen kan være sammensatt av to kokegroper, hvorav midtpartiet kan være en tredje eller mer sannsynlig utflytt/utpløyd sot. En tolkning som flatmarksgrav er ikke sannsynlig på grunnlag av sirkulær form i sør og nord. Strukturen er registrert som en kokegrop. På grunn av mye stein i overflaten samt andre nærliggende strukturer vurderte man i felt å ikke grave bort de øverste cm for å separere kokegropene/se om midtpartitet er en tredje kokegrop. Tolkningen er klar om det er to eller tre kokegroper. Ved to kokegroper er den sørligste 85 cm x 100 cm bred, mens den nordligste er 94 cm bred x 105 cm. Midtpartiet måler da 70 cm i bredde x 45 i lengde. Figur 23. P En eller to kokegroper Bilde tatt mot S

27 Kokegrop Strukturen er kun på 48x5 cm, skadet av vannrør i øst og skjult delvis av sjaktekanten i vest. Skjørbrent stein var ikke synlig, men på grunnlag av kraftig sot i overflaten og nærhet til andre kokegroper, ble strukturen bedømt som en usikker kokegrop. Figur 24 P Kokegrop Bilde mot V

28 Kokegrop Strukturen er delvis sirkulær 80x95 cm, sot i hele overflaten. Noe skjørbrent stein, og morenestein. Tydeligst sot i øst og vest. På grunnlag av dette bedømmes strukturen som en kokegrop. Figur 25 P Kokegrop Bilde mot S

29 Kokegrop Strukturen er delvis skjult i den vestlige sjakteveggen, og er 40x90 cm, med tydelig sot i øst. Skjørbrent stein dekker overflaten. På dette grunnlaget tolkes strukturen som en kokegrop. Figur 26 P Kokegrop Bilde mot V

30 Strukturen er 50x75 cm, og er skadet i øst av vannledningen. Sot og skjørbrent stein dekker overflaten. Noe nedpløyd morenestein. Strukturen tolkes som en kokegrop. Figur 27 P Kokegrop Bilde mot Ø

31 Kokegrop Delvis sirkulær struktur 90x95 cm. Mye stor, rund morenestein i overflaten, og sot jevnt fordelt rundt. Avbrutt i sørøst av lysere jordlag, som kan stamme fra pløying eller nedgravningen av vannledningen. Strukturen tolkes som en kokegrop på dette grunnlag. Figur 28 P Kokegrop Bilde mot Ø

32 Kokegrop Delvis sirkulær struktur på 110x100 cm, synlig sot/kull langs ytterranden og skjørbrent stein. Strukturen er tolket som en kokegrop. Figur 29 P Kokegrop Bilde mot S

33 Kokegrop Strukturen er på 100x40 cm, med noe skjørbrent stein og tydelig sot i overflaten. I øst er strukturen delt av et lysere jordlag, likeså kokegrop Strukturen er tolket som en kokegrop. Figur 30 P Kokegrop Bilde mot Ø

34 Kokegrop Delvis sirkulær struktur på 120x100 cm, avbrutt i vest av sjakteveggen. Tydelig sot i overflaten, noe skjørbrent og morenestein. Tolket som en kokegrop. Figur 31 P Kokegrop Bilde mot V

35 nedgravning Strukturen er 75cm på det bredeste x 140 cm, av svært irregulær av form. Det er mye sot i overflaten, samt sotbelagt, stor (20x15cm) skjørbrent stein. Avgrensningen er foretatt på grunnlag av sot i overflaten, og annen markelag. Strukturen er en nedgravning som kan være en flatmarksgrav med tanke på himmelretning (n-s), innlagt i kulturminnedatabasen Askeladden som nedgravning. Figur 32 P Nedgravning Bilde mot S

36 Kokegrop Strukturen er 35x110 cm, mesteparten av strukturen er under den østlige profilveggen. Utstrekningen til er bedømt på grunnlag av sotflekker i sør og nord. Noe skjørbrent stein i overflaten. Tolket som en kokegrop på grunnlag av skjørbrent stein og sot. Figur 33 P Kokegrop Bilde mot Ø

37 Kokegrop Strukturen er avgrenset på grunnlag av kullflekker i sør og vest, og annet markelag. 100x110 cm, med noe skjørbrent stein, spesielt i sør. Strukturen er tolket som en kokegrop. Figur 34 P Kokegrop Bilde mot S

38 nedgravning Strukturens tolkning er usikker. Den er 150x150 cm, og peker seg ut ifra sjaktens gulv på grunn av fyllmassen. Fyllmassen er pløyejord, og og er ca 20 cm dyp ved et snitt gjort 20 cm inn fra nordkanten. Se figur 37. Verken i overflate eller snitt ble det sett kull, selv om noe av fyllmassen har mørkere områder som kan tyde på islett av sot, ses til venstre for tommestokk i figur 37. Tolkningen ligger på mulig storsteinopptrekk, mangelen på skjørbrent stein sannsynliggjør ikke en tolkning som kokegrop eller flatmarksgrav. På grunn av nærhet, og usikkerhet i tolkning, er strukturen lagt inn i kulturminnedatabasen Askeladden med art nedgravning. Strukturen kan ha vært et lagringspunkt for trevirke, eller annen organisk masse i forbindelse med kokegropfeltet. Figur 35 P Nedgravning Bilde mot S. Figur 36 P Snitt av nedgravning Bilde mot S Kokegrop

39 Strukturen inneholder mye sot og kull, 35x55 cm. Deler av er skjult av sjaktekanten i vest. Tolket som en kokegrop på grunnlag av nærhet til kokegropfelt og innhold av sot. Figur 37 P Kokegrop Bilde mot V

40 Kokegrop Strukturen er sirkulær på 90x90 cm og inneholder en del stein, både skjørbrent og morene. Tolket som en kokegrop. Figur 38 P Kokegrop Bilde mot S

41 Sjakt 1s siste del med kokegroplokalitet : Sjakt 1s siste del heller fra sør mot nord, ned mot sjakt 1s midterste del. Figur 39 Sjakt 1s midterste og siste del. Kokegroplokalitet er markert, med enkeltminner -1 og

42 Kokegrop Strukturen er 100x190 cm, avkuttet i den vestlige enden av vannledningen (se figur 40). Inneholder spor av sot og kull i overflaten, samt skjørbrent stein. Strukturen ligger på gul leire. Tolket som en ødelagt kokegrop på grunnlag av sot og skjørbrent stein. Figur 40 P Kokegrop Bilde mot V

43 Nedgravning Strukturen er 50x200 cm, og inneholder mye større kullbiter i overflaten. Kullprøve 1 er hentet ut fra overflaten men inneholdt kun sot. Orientert nord-sør. I øst støter den opp mot et råttent berg. Den sørligste delen av figur 41 viser at kull har trukket ut i det omkringliggende markelaget. Inntil videre er strukturen lagt inn som nedgravning i kulturminnedatabasen Askeladden, og en sannsynlig tolkning er flatmarksgrav. Figur 41 P Nedgravning Avgrensningen (oppstrekningen) av strukturen er ikke korrekt i sør. Bilde mot S. Konklusjon sjakt 1: Kokegropfeltene (med enkelte nedgravninger) ligger på godt drenert undergrunn (morene i de fleste tilfeller), og ved en viss hellning, enten fra nord mot sør, eller fra sør mot nord. Struktur til og og ligger i terreng som heller fra sør mot nord, mens struktur til ligger terreng som heller fra nord mot sør

44 Sjakt 4 Bosetning-aktivitetslokalitet : Figur 42 Figuren viser bosetning-aktivitetslokalitet og er stolpehull. Gjennomgang av sjakt 4: undergrunnen i sjakten er gul leire. Ved funn av stolpehull ble sjakten utvidet i vest så langt planområdet tillot. Flere stolpehull ble ikke funnet, derimot avdekket utvidelsen mye råttent/dårlig berg i vest