KALKHÅNDBOKA MILJØKALK AS

Transkript

1 KALKHÅNDBOKA MILJØKALK AS Kalk like viktig som gjødsel

2 Innholdsfortegnelse Innhold Side 2 Miljøkalk AS Side 3 Hva er ph? Side 4 Kalktilstanden i Norge Side 4 Hva er kalk? Side 5 Kalkprodukters egenskaper og bruksområder Side 6 Håndtering og lagring av kalk Side 9 Forsuringsprosesser Side 10 Positive effekter av kalking Side 12 Uheldige virkninger av for sterk kalking Side 13 Kjennetegn på sur jord Side 14 Jordprøver Side 14 Kalk etter behov Side 15 Grunnkalking Side 15 Vedlikeholdskalking Side 15 Kalking på myr Side 16 Valg av kalktype Side 17 Veiledende kalkverdi Side 17 Hva kan kalkverdien fortelle oss? Side 18 Vektleggingen av 1 og/eller 5 års kalkverdi Side 19 Kvalitetssikring Side 20 Jordtypen bestemmer hvor mye som må kalkes for å heve ph Side 20 Kalk inneholder næringsstoffet kalsium Side 21 Dolomittkalk inneholder magnesium Side 21 Kalking til ulike vekster Side 22 - Kalking til korn Side 22 - Kalking til potet Side 22 - Kalking til eng og beite Side 23 - Kalking til grønnsaker Side 25 - Kalking mot Klumprot Side 25 Hvor mye koster det å kalke? Side 26 Hvor mye koster Skjellsand? Side 27 Sammenligninger av ulike kalktyper og priser Side 29 Kalking til hagebruk Side 30 Åtekalk Side 31 Materiell om kalk Side 32 Statistikk Side 33 Stikkordsregister Side 34 2

3 Miljøkalk A/S Bedriften Franzefoss Bruk AS ble etablert i 1919 med kalkforekomsten ved Sandvikselva i Bærum som ressurs og Franzefossen som energikilde. I dag er vi en av landets ledende bergverksbedrifter med mineralforekomster i Norge. Kalkingsmidler produseres for ph-justering i jordbruk og miljøvern. Til industrien produseres knuste graderinger og mel samt spesialprodukter av kalk og Dolomitt. Våre medarbeidere samarbeider med eksterne forskningsmiljøer og våre kunder for å utvikle nye produkter basert på våre egne råvarer og andre industrimineraler og for å sikre produktene jevn og høy kvalitet. Vårt mål er gjennom pris, service og kvalitet å være kundens beste valg. 3

4 Hva er ph? ph (power of hydrogen) er et mål på jordas kalktilstand som måles på en skala fra 1 til 14. Denne skalaen er logaritmisk, og angir konsentrasjonen av Hydrogenioner, H +, i jorda. Verdier under 7 betegnes som "surt", 7 er nøytralt og verdier over 7 er "basisk". At ph skalaen er logaritmisk innebærer at en ph på 5 står for 10 ganger så stor H + -konsentrasjon som ph 6, som igjen er 10 ganger så stor som ph 7.. Kalktilstanden i Norge Det meste av kulturjorda i Norge er for det meste sur fra naturens side, og trenger derfor kalking. Jorda er dannet gjennom forvitring av harde granitter og gneiser, som er fattige på basiske forbindelser. Unntak finner vi i områder med kalkstein, leirskifere og fylitter i fjellgrunnen. Disse bergartene forvitrer lettere og gir vanligvis et mer kalk- og næringsrikt jordsmonn. I dag kalkes det altfor lite i Norsk Landbruk, som taper økonomisk på ikke å ha en akseptabel ph tilstand. Det burde blitt minst kalket det bobbelte av hva som gjøres. 4

5 Hva er kalk? Kalk er et jordforbedringsmiddel og regnes ikke som gjødsel. Hensikten med kalking er ikke primært å tilføre næringsstoffet kalsium, men å heve jordas ph-verdi. Kalk (CaCO 3 ) blir oppløst i vann (H 2 O) og det dannes hydroksydioner (OH - ). Hydroksydionene reagerer med H + i jorda og nøytraliserer disse. CaCO 3 + H 2 O Ca 2+ + HCO OH - Kalkstein er en sedimentær bergart hvor hovedandelen består av kalsitt, (CaCO 3 ). Ren kalk er hvit, men avhengig av hvilke andre mineraler som opptrer som forurensninger og mengden av disse, vil fargen variere fra gul, rød og grå til helt svart. Kalkstein dannes hovedsakelig i havet og er et produkt av døde koraller, snegler, muslinger, trilobitter, brachiopoder og alger. Avhengig av hvor gammel kalken er vil man finne kalkstein i ulike former, som for eksempel Krittkalk og Silurkalk. Silurkalk er mest vanlig i Norge (Oslofeltet er Silurkalk), mens man i Danmark finner mye Krittkalk. Disse kalksteinskvalitetene har ikke gjennomgått noen metamorfose (omvandling under høyt trykk og temperatur) og er derfor finkrystallinsk. Kalkstein fra Tromsdalen i Nord-Trøndelag hvor Verdalskalk har sitt brudd, er en kalkstein fra prekambrium. Den har gjennomgått en metamorfose, noe som innebærer at den er en form for marmor. Dette er en mer grovkrystallinsk kalkstein i forhold til den vi finner f.eks. i Oslo-feltet. Kalksteinsbergartene utgjør 15 % av jordskorpens vekt og opptrer i relativt store mengder rundt om i verden. Den internasjonale handelen med kalkstein er derfor liten ved at hvert enkelt land som regel dekker sitt eget behov. I Norge finner vi de største forekomstene av kalkstein vest for Oslofjorden ned til Brevik, på Mørekysten, i Trøndelag og i Nordland. Ulike former av kalk: CaCO 3 Kalsiumkarbonat (stabilt) Temperatur økning H 2 O(g) CO 2 (g) CO 2 (g) CaO Ca(OH) 2 (Brentkalk) Kalsiumoksyd H 2 O(l) Hydrat kalk (uleska kalk) (leska kalk) 5

6 Kalkprodukters egenskaper og bruksområder Agri Mel Kalkverdi 43-53/45-53; < 0,5-2,5 % Mg (verdiene avhenger av uttakssted i Norge) Kalkstein brytes i dagbrudd og gruver. Steinen knuses og males ned til ønsket gradering. De mest vanlige betegnelsene er Agri mel og Agri Grovkalk. Kan brukes til kalking på alle områder. Agri Brentkalk Kalkverdi 95/95; < 0,5 % Mg Brentkalk produseres ved å brenne kalkstein ved en temperatur på omkring 1000 C. På Hylla foregår dette i en dobbel sjaktovn med en kapasitet på 180 tonn/d. Kalksteinen blir matet inn ovenfra, forvarmes og går inn i brennsonen og kjøles i nedre del av ovnen. Under brenningen spaltes CO 2 av og brent kalk (CaO) blir tilbake. Følgende kjemisk reaksjon foregår: CaCO 3 (s) + varme CaO (s) + CO 2 (g) Den brente kalken går deretter til knusing, sikting og eventuelt nedmaling, for så å bli lagret på silo eller pakket i sekker. Brentkalk blir i landbruksøyemed spesielt brukt for å dempe angrep av klumprot i korsblomstra vekster. Agri Hydratkalk Kalkverdi 74/74; < 0,5 % Mg En del av brentkalk-produksjonen går videre til hydratkalk produksjon. Dette foregår i hydratanlegget hvor den brente kalken tilsettes en bestemt mengde vann som gjør at den tørrleskes. Vannet blir kjemisk bundet til kalken. Denne reaksjonen utvikler varme og prosessen foregår ved ca C. Deretter blir hydratkalken vindsiktet; d.v.s. at tyngre partikler som kalkstein, sand og uleska partikler fjernes. Hydratkalken blåses så til silo for lagring eller pakkes i sekker. Følgende kjemiske reaksjon foregår: CaO (s) + H 2 O (l) Ca(OH) 2 (s) + varme Agri Hydratkalk brukes til talle for uttørring og desinfisering. Agri Hydratkalk kan også brukes i bekjempelse mot klumprot. 6

7 AGRI Dol Kalkverdi 38\51; % Mg Dolomitt er kalkstein som inneholder over 11 % magnesium. Denne tas ut i Ballangen i Nordland. Dolomitt blir anbefalt på eng slik at magnesiuminnholdet i jorda blir opprettholdt på et høyt nivå. Dette for å redusere faren for graskrampe. Potet er også en vekst som trenger mye magnesium. AGRI Halvbrent Kalkverdi 56\59; 20,0 % Mg AGRI Halvbrent blur produsert av Steetley Dolomite i England Produktret er en blanding av rådolomitt og brent filterstøv. Dette gir en høy kalkverdi samtidig som varen inneholder Magnesium. Granulerte produkter Disse varene er knust ned til mel før det går gjennom en prosess slik at det blir større "kuler" av kalken (granulater). Granulerte produkter egner seg godt til å spre med sentrifugalspreder og er enkelt å bruke i småhager. Agri Granulert kalk Kalkverdi 53/53; 2,0 % Mg Dette er en krittkalk som er iblandet noe Dolomitt (3:1). Denne kalken er lett å spre med sentrifugalspreder, og løser seg lett opp etter en regnskur. Agri Granulert Dolomitt Kalkverdi 54/54; 12 % Mg Er lett å spre og har et høyt innhold av magnesium. Dette er skall av muslinger, koraller og snegler som er avleira i vann i kvartærtida. Disse forekomstene blir grabbet eller sugd opp fra havbunnen langs norskekysten. Kvaliteten på skjellsand varierer sterkt fra lokalitet til lokalitet. Dette henger sammen med hvilke skjellsandtyper varen er sammensatt av og finmalingsgraden. Ved kjøp av skjellsand til jordforbedring er det også viktig å legge vekt på vannprosent og eventuelle forrurensninger av stein og jord. 7

8 Håndtering og lagring av kalk Kalk i bulk I de fleste områdene av landet kan Franzefoss eller våre samarbeidspartnere levere kalken ferdig spredd på jordet. Dette er det enkleste og beste ved at erfarne fagfolk gjør jobben på en rask og nøyaktig måte. Dette kan skje enten med traktor- eller bilspredning. Det kan også være aktuelt å få tilkjørt kalk på gården for deretter å stå for spredningen selv. Dette gjelder i hovedsak Grovdolomitt og Grovkalk. Disse kalkslagene er så grove at det lar seg gjøre å spre med en vanlig sentrifugalspreder (Vicon, Amazone, Bøgballe o.l.). Grovdolomitt og Grovkalk kan lagres ute uten problem på et fast underlag. Skal kalken ligge over vinteren og spres tidlig på våren vil det være lurt å tildekke kalken med en plastduk/presenning slik at ikke vanninnholdet blir for stort og at det går tele i kalken. Det er viktig at kalken er tørr for at spredninen skal gå greit og at ikke kalken kleber seg fast i sentrifugalsprederen. Et tips: Før fylling av sentrifugalsprederen kan det settes et 3" plastrør i midten av sprederen og ha den der til du er kommet ut på jordet. Dra deretter opp plastrøret slik at kalken kan renne fritt ned på sentrifugalskivene. Plastrøret hjelper til slik at kalken ikke pakker seg og derfor renner lettere ut av sprederkassa. For å unngå problemer med fukt og utelagring i bulk kan kalken kjøpes i sekk. Kalk i sekk Kalk leveres i mange forpakninger og størrelser. Det vanlige er å levere kalk på paller eller i storsekk. Pallene er overtrukket med plast og skal tåle vann. Småsekkene på pallen derimot kan være av papir. Det er derfor viktig å beskytte disse sekkene mot vann. 8

9 Storsekkene skal ved lagring ute plasseres på et jevnt, godt drenert underlag og tildekkes. Dette gjelder spesielt Brentkalk som reagerer kraftig i kontakt med vann og utvikler varme. Forsuringsprosesser Det er mange forhold som spiller inn på hvor raskt og hvor mye forsuringen blir over et gitt tidsrom. Forsuringen kan være både naturlig og menneskeskapt. Utvasking En helt naturlig forsuring er utvasking av kalk gjennom nedbør og avrenning. Graden av utvasking vil avhenge av jordtype og nedbørs mengde. Grøvere jordtyper (sand) er sterkere utsatt for utvasking enn finere jordtyper (leire). Dette er avgjørende for at vi på sandjord bør kalke oftere og med mindre mengde enn på leirjord. Det skjer en sterkere utvasking ved ph 6,5 enn ved lavere ph og ved dårlig drenert jord. Fullgjødsel Bruk av fullgjødsel virker forsurende på jordsmonnet. Ett kilo nitrogen i form av fullgjødsel forsurer tilsvarende 0,7-1,0 kg CaO (2 kg kalksteinsmel). Kalksapleter er den eneste gjødseltypen med kalkvirkning. Ett kilo nitrogen i form av Kalksalpeter tilsvarer 0,7-1,0 kg CaO (2 kg kalksteinsmel). NH 4 + Virker forsurende NH O 2 NO H2 O + 2 H + (nitrifikasjon) NO 3 - Virker svakt basisk NO 3 - tas opp av planterøttene OH - skilles ut fra planterøttene Gjødselens virkning på ph avhenger av hvilken form Nitrogenet foreligger i Nedbrytning av organisk materiale Under nedbryting av plantemateriale i jorda blir det dannet organiske syrer. Det blir også dannet karbondioksyd som i vann gir karbonsyre (H 2 CO 3 ). CO 2 + H 2 O H 2 CO 3 HCO H + Plantevekst Plantevekst i form av næringsopptak av Ammonium (NH 4 +), Kalsium (Ca 2+ ), Kalium (K + ) og andre kationer virker forsurende i rotsonen. Ved opptak av disse ionene må røttene skille ut H + for å nøytralisere rotveska. Utskillelsen av H + vil derfor føre til en forsuring ved planterøttene. Denne forsuringsformen er størst for planter med stort kationopptak, for eksempel kløver. 9

10 Bortføring med avling Kalsium vil bli fjernet fra jorda ved at plantene tar opp stoffet og fjernes med avlingen. Hvor mye som fjernes vil avhenge av jordbruksvekst og avlingsstørrelsen. Atmosfærisk nedfall (sur nedbør) Sur nedbør tilfører jorda kjemiske forbindelser som resulterer i forsuring. Dette er SO x og NO x - oksyder som kommer fra industri og ved bruk av fossilt brensel. Dette tilsvarer 2-5 kg CaO-ekv. pr. dekar pr. år i Sør-Norge. - Svovelsyre (H 2 SO 4 ) - Saltsyre (HCl) - Salpetersyre (HNO 3 ) Oksidasjon I jorda skjer det en oksidasjon av mineraler fra de opprinnelige bergartene, sedimentene og organiske forbindelser. Mange av oksidasjonsprosessene danner syre. Mn H 2 O MnO 2 + 4H + Positive effekter av kalking Kjemiske virkninger * Den viktigste grunnen til at vi må kalke er at de fleste næringsstoffene er best tilgjengelig for plantene ved ph 6,0-6,5. Ved lav ph vil spesielt Aluminium og Jern binde seg til Fosfor og Molybden slik at disse viktige næringsstoffene ikke blir tilgjengelig for plantene. Tilført gjødsel (kunstgjødsel og husdyrgjødsel) vil ikke bli nyttiggjort optimalt dersom ph er for lav. * Ved meget lav ph (<5,0) kan vi få giftvirkning ved høye konsentrasjoner av Aluminiumioner (Al) og til dels Manganioner (Mn) og Jernioner (Fe). Faren for manganforgiftning øker dessuten ved jordpakking. * Opptaket av Kadmium og Bly i plantene blir redusert ved økt ph. Dette er viktig i områder hvor det er mye av disse tungmetallene i jorda. 10

11 Fysiske virkninger * Jordstrukturen (konsistensen) blir bedret ved kalking. Vi kan tenke oss at de toverdige ionene Kalsium og Magnesium har to fangarmer. De har evne til å trekke sammen leir- og humuspartikler slik at det dannes stabile og porøse aggregater i jorda. Dette fører til større vannledningsevne (dreneringsevne) i jorda. Viktigheten av å få drenert bort vannet kommer til syne ved at jorda blir mindre utsatt for tilslamming og deretter skorpedannelse. Bedret jordstruktur gir bedre spire- og rotutvikling samt at jorda blir lettere å bearbeide. En bedre rotutvikling fører til at planterøttene kan utnytte en større del av jorvolumet til opptak av vann og næring. Kalking på leirjord fører til at det blir mindre klumpdannelse, og jorda smuldrer bedre om våren. Biologiske virkninger * Kalking fører til økt bakteriologisk aktivitet i jorda på bekostning av soppfloraen. Dette fører til en raskere nedbrytning av det organiske materialet og frigjøring av næringsstoffer. Næringsstoffene kan derfor raskt settes inn i ny plantevekst. Meitemarken og andre jorddyr trives også best når jorda ikke er for sur. * Kalking hemmer enkelte skadelige organismer å utvikle seg i jorda. Dette gjelder spesielt klumprot. Uheldige virkninger av for sterk kalking Sterk binding av enkelte næringsstoffer Overdreven kalking kan gi negative utslag, spesielt på lette jordarter. Enkelte nærinsstoffer vil kunne bindes så sterkt at det blir vanskelig for plantene å nyttiggjøre seg dem. Dette gjelder spesielt nærinsstoffene sink og mangan, men kan også gjelde kobber, bor og tildels jern. På lengre sikt vil imidlertid kalking ha positiv virkning på bortilgangen ved at utvaskingen reduseres. Rask omdanning av organisk materiale Sterk kalking kan føre til at omdanningen av organisk materiale skjer i raskeste laget. Dette gjelder spesielt ved kalking av myr. Kjennetegn på sur jord Det vanligste kjennetegnet på sur jord er at det vokser dårlig på jordet og at veksten sturer og i enkelte tilfeller dør. Et annet moment er at det er visse surjordsplanter som trives på sur jord og vil utkonkurere kulturplantene. Et stort innslag av disse plantene vil derfor kunne indikere lav ph. Slike planter er Linbendel, Åkerstemorsblomst og Syre. Disse plantene kan imidlertid også greie seg på jordarter med høyere ph dersom jorda har et høyt næringsinnhold. 11

12 Det er spesielt lett å merke surjordssymtomer på Byggplanter. Bladspissene visner, de eldste først, og bladslirene får rødfiolett farge (fosformangel). Røttene blir brune, tykke, krokete og sterkt forkrøpla. Jordprøver Den sikreste måten å vurdere behovet for kalking er å ta jordprøver. En jordprøve består av ca ti stikk med et jordprøvebor i matjordlagets øverste 20 cm. Jordprøven blandes og sendes til et laboratorium for analyse. Klasseinndeling av jordanalyser P-Al, K-Al, KHNO 3, Mg-Al og Ca-Al angis i mg pr. 100 gram tørr mineraljord. Cu angis i mg pr. kg tørr mineraljord. Klasse Innhold Lite Middels Stort Meget stort P-Al (Lettløselig fosfor) > 15 K-Al (Lettløselig Kalium) > 30 K-HNO 3 (Syreløselig kalium) < > 120 Mg-Al (Lettløselig magnesium) > 10 Ca-Al (Lettløselig kalsium) < > 200 Cu (Kobber) 0-1,0 1,1-2,0 2,1-5,0 > 5,0 Kalk etter behov For å vite hvor mye og hvor ofte man skalk kalke må det jevnlig tas jordprøver. Dette bør gjøres hvert 4-6 år. På grunnlag av ph analysen kan vi vurdere hvor mye kalk som bør benyttes. Dette må settes i sammenheng med hvilke vekster som skal dyrkes. På myrjord bør vi i tillegg til ph også måle innhold av Ca-Al (lettløselig kalsium) og Mg-Al (lettløselig magnesium). Disse målingene gir et bedre grunnlag for å vurdere kalkbehovet på myr i tillegg til ph. Grunnkalking Første gang det kalkes etter at det er dyrket opp ny kulturjord kalles grunnkalking. Dette er en sterk kalking for å heve ph opp til ønsket nivå så raskt som mulig. ph kan i utgangspunktet ofte være under 5,0. Det bør i disse tilfellene kalkes på "begge sider" av en pløgsle. Dette innebærer at det bør kalkes både før og etter pløying. Dette vil gi en jevnere ph i hele matjordlaget enn bare èn gangs kalking. Kalkmengder tilsvarende på 2 * kg kalksteinsmel kan da være passende mengder. Vedlikeholdskalking 12

13 Dette er kalking som gjøres for å opprettholde en riktig ph ut ifra hvilke vekster som dyrkes og den årlige forsuringen. Hvor mye som skal kalkes må avgjøres med å ta jordanalyser. Det kan alikevel være interessant å se på hva som regnes som en gjenomsnittlig forsuring pr. år. På Østlandet og i Trøndelag vil det til korn med normal gjødslingsstyrke(10-12 kg N/daa) være et årlig kalkbehov tilsvarende kg CaO-ekv. pr. dekar (40-60 kg k-mel). Grasproduksjon vil ofte kreve kg CaO-elv. pr. dekar ( kg k-mel) i gjennomsnitt pr. år. Den årlige forsuringen/kalkbehovet er illustrert nedenfor i en tabell. Forsuringen øker i hovedsak på grunn av økt nedbørsmengde og Nitrogengjødsling. Årlig forsuring/kalkbehov ved leirblandet moldjord Østlandet Sørvestlandet og Trøndelag korn Gras Utvasking 8-10 kg CaO-ekv kg CaO-ekv. Bruk av fullgjødsel 9-13 kg CaO-ekv kg CaO-ekv. Sur nedbør 1-3 kg CaO-ekv. 1-3 kg CaO-ekv. Andre forsuringsfaktorer 2-4 kg CaO-ekv. 2-5 kg CaO-ekv. Årlig vedlikeholdsbehov kg CaO-ekv kg CaO-ekv. Kalking på myr Myr kan ha noe lavere ph enn mineraljord for at kulturplantene skal trives. Myrjord inneholder lite av de skadelige aluminium-, jern- og manganionene som kan gi direkte giftvirkning i plantene ved lav ph (ph < 5,0). En annen viktig årsak er at avspaltinga av skadelige aluminiumioner vil være mindre i myrjord enn på leirjord ved en gitt ph. Torvjord har ofte et lite innhold av jern. Dette vil resultere i at det er mindre fare for fosforbinding til jern. Myr har en stor bufferevne til å motvirke ph endringer i forhold til sandjord. På myrjord kan det ofte være mer riktig å vurdere kalkbehovet ut ifra mengde kalsium og magnesium i forhold til ph. Dette er ilustrert i tabellen under. Vi må ta utgangspunkt i jordanalysene for ph, Ca-Al og Mg-Al. Eksempel. Jordprøvene viser: Ca-Al = 300 Mg-Al = 8 Ca-Al-ekv. = Ca-Al + 1,66 * Mg Al Ca-Al-ekv. = ,66 * Kalkbehov på myr vurdert ut ifra ph og Ca-Al -ekvivalenter. Myrtype og ph Ca - Al - ekv. Lite omdanna myr < 180 < 280 > 280 Godt omdanna myr og < > 420 gammal dyrka myr ph < 5,5 Stor Stor Stor 13

14 ph > 5,5 Stor Middels Lite Av tabellen ser vi at et Ca-Al-ekv. tall på 313 ved ph < 5,5 gir stort kalkbehov både ved lite og godt omdanna myr. Hadde ph derimot vært > 5,5 ville det vært lite behov ved lite omdanna myr og middels ved godt omdanna myr. Valg av kalktype Valg av kalktype bør gjøres på grunnlag av kvaliteten på kalkingsmiddelet og prisen. Kvaliteten på kalken kan summeres opp i veiledende kalkverdi og innhold av magnesium. Veiledende kalkverdi I Norsk Standard 2885 "Kalkingsmidler for jordbruket" er begrepet veiledende kalkverdi over 1 år og 5 år innført. Kalkverdien er et ubenevnt måltall som forteller hvor mye kalk som oppløses i jorda over et visst tidsrom. Den er et samlende kvalitetsbegrep som bygger på kalkens totale kalkinnhold multiplisert med oppløseligheten. Kalkverdi = Totalt kalkinnhold * Løselighet Viktige faktorer som innbefattes i kalkverdibegrepet - Innhold av CaO (Kalsiumoksyd) - Innhold av MgO (Magnesiumoksyd) - Findelingsgrad - Hardhet/oppløselighet Totalt kalkinnhold Løselighet Totalt kalkinnhold er et samlebegrep som uttrykker hvor mye potensiell kalkvirkning kalken har av kalsiumoksyd (CaO) og magnesiumoksyd (MgO). Totalt kalkinnhold i CaO - ekvivalenter regnes ut etter følgende formel: Tot. CaO-ekv = Masse % CaO + masse % MgO * 1,4. Vi legger her merke til at magnesiumoksyd må multipliseres med 1,4. Dette må gjøres siden Magnesiumoksyd har en større syrenøytraliserende virkning enn kalsiumoksyd pr. vektenhet. Dette kommer av at magnesiumoksyd har en mer kompakt molekylstruktur. Kalkverdien har en viss usikkerhet ved at kalkinnholdet i steinen i seg selv kan variere noe, og at kalkens oppløselighet i jord varierer med hvilket ph område vi befinner oss i. For å fange opp noe av usikkerheten skal alle kalkverdier angis med en usikkerhet på 3. 14

15 Hva kan kalkverdien fortelle oss? Kalkvirkning over en viss periode. Dersom 1. års kalkverdi er 50, betyr dette at den har en 25 % større syrenøytraliserende evne enn en verdi på 40. Virkningshastighet i jorda. Kalkverdien oppgis over 1 år og 5 år. Dersom disse verdiene er like vil det si at all kalken løses opp (har full effekt) det første året. Dette gjelder for eksempel Halvbrent Dolomitt med kalkverdi på 80/80 og Brentkalk med kalkverdi på 95/95. Er kalkverdien derimot 43/53, betyr dette at kalken som helhet løser seg seinere opp i jorda. Av denne kalkverdien ser vi at det enda er igjen 10 enheter etter at det har gått ett år. Pris (kr) pr. enhet kalkverdi. Vi kan dividere kalkprisen på kalkverdien for å sammenligne prisen på ulike kalkingsalternativer. Pris pr. enhet kalkverdi Kalkverdi Pris pr. tonn Pris (kr) pr.enhet kalkverdi 1. år/5. år kalk 1. år 5. år AGRI Dol 38\ ,0 7,4 AGRI Halvbrent 56\ ,0 7,6 Av tabellen ser vi at AGRI Halvbrent er et billigere kalkingsmiddel selv om kalken er dyrere pr. tonn. Det er derfor meget viktig å se på kalkverdien i forold til prisen og ikke bare på tonnpris når kalkingsmiddel skal velges. 15

16 Vektleggingen av 1 og/eller 5 års kalkverdi Ved prissammenligninger av ulike kalktyper kommer vi fort til spørsmålet om vi skal bruke 1 års- og/eller 5 årsverdien. Vi forutsetter at det skal kalkes ut ifra jordanalyser. Dersom jordprøven viser at ph må opp, vil vi heve ph opp til ønsket verdi så snart som mulig. Det er de nærmeste 2-3 årene vi vet hva vi skal dyrke og et lenger tidsperspektiv er usikkert både med hensyn til forsuring og teoretisk kalkvirkning. Vi bør derfor legge mest vekt på 1. års verdien. I enkelte situasjoner kan vi bruke et gjenomsnitt. Dette er i situasjoner hvor det er stor fare for utvasking (skrinn jord og mye nedbør). Det vil imidlertid i dette tilfellet være bedre å kalke mindre og oftere for også da bruke 1. års verdien. Figuren nedenfor viser et forsøk som forklarer hvordan ph i jorda forrandres over 10 år ved tilføring av ulike finfordelingsgrader av kalksteinsmel.vi ser av figuren at grøvre kalkfraksjoner ikke har hatt noen bedre ph effekt enn finere fraksjoner på lang sikt. Dette tilsier at grove kalktyper som har et stort verdisprang i kalkverdien (43/53) ikke har noen bedre langtidseffekt enn finere kalktyper (45/45). Virkningen av ulike mengder og størrelsesfraksjoner av kalkstein på ph i ei sterk sur lettleire over en 10-års periode (Forsøk ved Institutt for jord- og vannfag, NLH). 16

17 Kvalitetssikring Alle knuste kalktyper som brytes fra fjell i Norge blir jevnlig kontrollert av Statens Landbrukstilsyn. Dette blir gjort som en kontroll av kalken som omsettes for å sikre en jevn og sikker kalkkvalitet som tilfredsstiller kravene til Norsk standard NS Statens Landbrukstilsyn ser seg imidlertid ikke i stand til å kunne føre en kvalitetskontroll av Skjellsand på samme måte som for knuste kalktyper. Dette kommer av at Skjellsand varierer så sterkt i kvalitet. Dette gjelder både innhold av CaO-ekvivalenter, forrurensninger (stein, sand), magnesiuminnhold, oppløselighet og vannprosent. Som kjøper av et kalkingsmiddel vil det derfor være det sikkreste å kjøpe knuste kalktyper som er underlagt kontroll av Statens Landbrukstilsyn. Jordtypen bestemmer hvor mye som må kalkes for å heve ph Hvor mye kalk som må tilføres for å heve ph avhenger av jordtypen. Økt mengde leire og organisk materiale fører til økt behov for kalk for å heve ph. Det vil si at moldholdig leirjord trenger mer kalk for å heve ph enn moldfattig sandjord. Det trengs minst kalk for å heve ph i området 5,5-6,5. Ved både lavere og høyere ph enn dette vil vi ha et større behov for kalk for å kunne heve ph. Dette skyldes at jorda har en sterkere motstand (bufferevne) mot ph endring i disse områdene. Nødvendig mengde CaO i kg for å heve ph med 0,1 enhet. % Organisk materiale Jordart Leirinnhold 0, Sand, siltig sand < 5 % leire Silt < 5 % leire Sand, siltig sand, silt 5-9 % leire Lettleire % leire Mellomleire, stiv leire > 25 % leire Kalk inneholder næringsstoffet Kalsium Kalsium (Ca) er et næringsstoff som har stor betydning for celleveggenes oppbygging og styrke, og dermed for plantenes motstandsevne mot sykdomspress. Det er viktig med en balansert mineralsammensetning i fôret for dyras helse og yteevne, og kalsium spiller en sentral rolle i grovfôret til melkekyr. Kalsiummangel kan føre til brune rotspisser, ødelagte rothår og redusert vekst. Kalktilstanden i plantene har stor sammenheng med hvor mye kalsium som er tilgjengelig for plantene i jorda. 17

18 Dolomittkalk inneholder Magnesium Magnesium er et av plantenes hovednæringsstoffer og har en sentral oppgave i fotosyntesen, fosfor- og energiomsetningen, oppbyggingen av proteinmolekylene og stabilisering av strukturen i cellekjernene. En god gras- og kornavling fører bort 1,5-2,5 kg magnesium pr. dekar. Magnesiummangel oppstår helst på lett jord med lav ph. Både tørke og sterkt fuktig jord hemmer magnesiumoptaket på grunn av dårlig rotutvikling. Høyt innhold av kalium i jorda hemmer også opptaket av magnesium. Det er viktig å huske på at torvjord ofte inneholder lite magnesium. Symptomer på magnesiummangel er ofte misfarging og klorose. Det vil si bleke, gulnede blad som ofte får sjatteringer mellom bladnervene. Etter en stund skifter fargen til rød, fiolett og brun. I korn viser symtomene seg på eldre blad som mørkegrønne, små flekker mot en bleikgrønn bunnfarge. Flekkene danner ofte et sikksakkforma mønster på tvers av bladet ("tigerstriper"). Vekster som lett får magnesiummangel er gulrot, kålrot, selleri, eple, potet og korn. Eng og beiter bør kalkes med dolomitt for å redusere faren for graskrampe og melkefeber hos husdyr. Jordanalysetallene for magnesium bør ligge i klasse 3 (Mg-AL på 6-9) dersom vi skal være sikre på at plantene får tilgang på nok magnesium. Det er ikke fare for at stor tilgang på magnesium i jorda kan gi skade på kulturplantene. Ved kalking trengs det 2,5-3,5 kg magnesium pr. dekar for å heve Mg-Al tallet med èn enhet. Kalking til ulike vekster Kalking til korn Korn trives best ved en ph på 6,0-6,5. Enkelte kornarter kan imidlertid greie seg ved lavere ph. Kornartenes krav til ph er i synkende rekkefølge: toradsbygg, seksradsbygg, hvete, havre og rug. Kalkingen kan foregå hele året så sant det er fremkommelig for sprederutstyret. Det ideelle vil være å kalke etter slådding/harving eller på stubb før pløying. Kalken får den raskeste effekten dersom den innarbeides i jorda. Ved grunnkalking hvor det skal tilføres store mengder ( kg pr. dekar) bør kalkmengden deles i to, før og etter pløying. Kalking til oljevekster Oljevekster må ha en ph på 6,0-6,5. Er det stor fare for klumprot bør ph være enda høyere. Det kan da være aktuelt å kalke opp mot ph 7,0. Kalking til erter Erter bør ha en ph på 6,0-6,5. Erter har nitrogenfikserende knoller på røttene. Disse trives best ved høy ph og god jordstruktur som blir et resultat av kalking. 18

19 Kalking til Potet Den beste avlingen og kvaliteten på poteter oppnås når ph er rundt 6,0. Poteter kan imidlertid vokse med lavere ph (5,5-5,6). En bør normalt unngå å kalke i potetåret ved at dette kan føre til angrep av flatskurv. Dette gjelder spesielt på lett mottakelige sorter som Brage, Snøgg og Kerrs Pink. Flatskurv kan reduseres ved vanning med korte intervaller fra tidspunktet rundt knollsetting. Kalking i potetåret kan også gi mer rustflekksjuke eller mopptopp virus. Dette gjelder spesielt i en mottagelig sort som Saturna. Saturna er imidlertid ganske sterk mot Skurv. Poteter har et stort behov for magnesium. Mg-Al verdiene bør ligge i klasse 3 for å være sikker på at potetene skal få nok tilgang på dette viktige næringsstoffet. Poteter bør derfor kalkes med en magnesiumholdig kalktype (dolomittkalk). Kalking til eng og beite Kalking av sur jord vil føre til en positiv forandring i den botaniske sammensetningen i enga. Dette skjer ved at kløver, Luserne, timotei, rapp og bladfaks trives bedre i ei jord med høyere ph, samt at matsyre, eng- og krypsoleie trives dårligere. Ei gammal eng med lav ph vil bli dominert av grasartene svingel, kvein, hundegras og sølvbunke. Kalking virker positivt inn på enga ved at den øker overvintringsevnen til kulturgraset. Husdyrgjødsel tilfører enga mange viktige næringsstoffer, men har liten innvirkning på ph. Det beste tidspunktet for kalking er i gjenleggsåret hvor kalken kan blandes godt inn i jorda. En annen måte å få blandet kalken godt inn i jorda er å kalke i de periodene det dyrkes grønnforvekster. Overflatekalking av eng er en nødvendighet ved langvarig eng og hvor det ikke ble mulighet for å kalke i gjenleggsåret. Ved kalking etter første- og andreslått vil det være riktig å tilføre kalkmengder opp til 150 kg CaO pr. dekar (300 kg kalksteinsmel). Sterkere kalking kan gi for høy ph i overflatesjiktet slik at mikrolivet mistrives. Ved overflatekalking vil det derfor være nødvendig å komme raskere igjen med en ny kalking (hvert 2-3 år). Kalkmengdene på høsten og vinteren kan imidlertid være høyere ( kg CaO pr. dekar). Det er ofte riktig å kalke med dolomitt siden det er viktig med mye magnesium i fôret. Ved dyrking av grovfôr er det en fordel om Mg-Al tallet i jorda er på mellom 20 og

20 Viktig med magnesium i fôret Det er viktig å ha god tilgang på magnesium i fôrrasjonen. Underdekning av magnesium kan gi redusert fôropptak, melkefeber og ikke minst graskrampe. Graskrampe oppstår når forholdet mellom kalium og kalsium/magnesium blir for stort. Dette vil si at graset tar opp for mye kalium i forhold til kalsium og magnesium. Under visse omstendigheter er det større fare for graskrampe. Dette er ved redusert energiopptak, høyt innhold av protein i fôret, dårlig ver ved beiting, brunst, stort opptak av nitrogen og lavt innhold av natrium i fôret. Det er generellt størst fare for graskrampe om våren ved beiteslepp. Mye kalium i jorda er med på å hemme opptaket av kalsium og magnesium (antagonisme). Sterk kaliumgjødsling kan derfor være uheldig dersom det er lite magnesium i jorda. Et høyt innhold av syreløselig kalium i jorda (leirjord) kan også hemme opptaket av magnesium og kalsium. Dette fører til at det bør være ekstra med magnesium i jorda der hvor det er høyt innhold av syreløselig kalium. Et høyt innhold av ammonium vil også hindre opptak av magnesium i plantene. Magnesium er viktig for at vombakteriene skal kunne gi en god omsetning av fiberstoffene i fôret. Et godt innhold av Kalsium og Magnesium er med på å gi et mineralrikt og smakelig fôr. Magnesiuminnholdet i beitegras bør være spesielt høyt ved at innholdet utnyttes dårlig av beitedyra. Unge dyr utnytter imidlertid magnesiuminnholdet i fôret bedre enn eldre dyr. Kobberforgiftning av sau Sau er utsatt for kobberforgiftning. Dette har sammenheng med at opptaket av kobber blir for stort i forhold til molybden. Kalking av sur jord vil øke opptaket av molybden samtidig som det senker noe av tilgjengeligheten av kobber. Kalking aleine kan derfor være tilstrekkelig for å hindre kobberforgiftning. Belgvekster Det er viktig å ha ei ph på over 6,0 for at de fleste belgvekstene skal trives. En av årsakene til at kløveren trives best ved høyere ph er at de nitrogenfikserende bakteriene er mer virksomme. Samtidig er det av stor betydning at kalken er med på å skape god jordstruktur. Dette er med å gi god luftveksling som er viktig for N-fikseringen. Kalking til grønnsaker I Grønnsaksproduksjon kalker vi for å hindre surjordsskader og for å redusere angrepene av klumprot på korsblomstrete vekster. De fleste grønnsaksvekstene er mer utsatt for surjordsskader enn andre planteslag som dyrkes. Grønnsaker som er spesielt utsatt for aluminiumsforgiftning er løk, salat, gulrot og persille. Symtomene er redusert rotnett med korte knudrete siderøtter. Skadebildet er særlig typisk på purre og kepaløk, som normalt har lite forgreinet rotsystem. Noen av de mest kalkkrevende vekstene er beter, spinat og asparges. Det er noe mindre kalkbehov for salat, bønne, selleri og løk. Mer nøysomme vekster er Gulrot, reddik og tomat. 20

21 Kalking mot klumprot Klumprot er en encella organisme, en mellomting mellom bakterie og sopp, som angriper røtter og underjordiske stengeldeler på korsblomstrete vekster. Det utvikles klumpvekst på røttene som trolig kommer av at soppen produserer et vekststoff som virker inn på celledeling og vekst. Kraftige klumprotangrep fører til sterk avlingsreduksjon eller i verste fall til totalskade. Avlingskvaliteten vil også synke ved klumprotangrep. For å motvirke skade av Klumprot blir det kalket for å heve ph til. De fleste kalkslag kan brukes, men det vanligste er å bruke kalk som gir en rask ph hevning (Brentkalk, Lettbrent Dolomitt eller Halvbrent Dolomitt). Kalking med Brentkalk fører til en heving av ph til over 7,5 i 4-8 uker ("brentkalkblaff"). Brentkalken har det raskeste "brentkalkblaffet", deretter følger Lettbrent Dolomitt og Halvbrent Dolomitt. Fordelen med Dolomitt-typene er at de inneholder mye magnesium. Både ph økninhgen og økt mengde Kalsiumioner (Ca 2+ ) og Magnesiumioner (Mg 2+ ) hemmer spiringen av klumprotsporer. En annen viktig effekt er bedring av jordstrukturen, spesielt på leirjord. Vanlig mengde med Brektkalk er 150 til 250 kg pr. dekar. Ved stripekalking kan mengden reduseres med 50 kg pr. dekar. Brentkalk som kommer i kontakt med jordvæska vil utvikle varme. Dette kan svi planterøttene og hindre frøspiring. Det sikkreste er derfor å vente med å plante til det er gått 2-4 dager etter kalking. Det er også en mulighet å vanne tørr jord for å unngå sviskade. En relativt sterk kalking med brentkalk hvert år kan skape zink- og manganmangel, særlig på lett og moldfattig jord. Hvor mye koster det å kalke? Enkelte hevder at de ikke har råd til å kalke. Vi skal nå sette opp et regnestykke som viser de faktiske utgiftene til vedlikeholdskalking pr. dekar pr. år. Vi tar utgangspunkt i at vi skal tilføre 200 kg CaO, og at dette skal vare i 5 år. Dette gir en ph økning fra 6,0 til 6,4 på leirjord med et forbruk på 40 kg CaO pr.dekar pr. år (200/5 = 40). Prisen på Agri Mel er 460 kr pr. tonn ferdig spredd og Agri Mel har en kalkverdi på 44/48. Vi har følgende opplysninger: Kalkbehov: 0,4 i ph økning (200 kg CaO pr. dekar, leirholdig moldjord) Kalktype: Agri Mel Kalkverdi 1. år / 5. år: 44 / 48 Pris pr. tonn: 560 kr 21

22 Følgende spørsmål skal besvares. a) Hvor mange kg Kalksteinsmel må tilføres for å oppnå 200 kg CaO pr. dekar (det vil si 0,4 i ph økning)? b) Hvor mye blir kostnaden pr. dekar? c) Hvor mye blir kostnaden pr. dekar pr. år? a) Det er behov for 200 * 100 = 455 kg pr. dekar 44 Det må tilføres 455 kg Kalksteinsmel pr. dekar for å oppnå 200 kg CaO b) Kostnad 560 * 455 = 255 kr pr. dekar 1000 Prisen pr. dekar for 455 kg Kalksteinsmel (200 kg CaO) blir 255 kr c) 255 = 51kr 5 Kostnaden for vedlikeholdskalkingen blir 51 kr pr. dekar pr. år ved 5 års virkningstid Sammenligninger av ulike kalktyper og priser For å sammenligne ulike kalktyper kan vi gjøre de samme beregningene som på de forrige sidene. Vi går da ut ifra at vi skal tilføre 200 kg CaO og sammenligner pris pr. dekar. Som en hovedregel bruker vi førsteårs kalkverdier ved prissammenligninger. I tilleg til pris må vi legge vekt på om vi har behov for magnesium. Ved valg av kalkleverandør er det også viktig å se på den service du blir tildelt og hvordan spredningen blir foretatt. Kunden har krav på å få beskjed om når kalken kommer slik at riktig skifte blir anvist og riktig spredning blir foretatt. 22

23 Kalking til hagebruk Kalk er viktig i hagebruket. De fleste hagebruksvekstene trives best ved en ph mellom 6,0 og 6,5. Dette fordi næringsstoffene tas lettest opp ved denne ph. Enkelte planter (surjordsplanter) trives imidlertid bedre ved lavere ph, slik som Rhododendron, Hortensia, Blåbær og Lyngarter (ph 4,0-5,0). Andre planter som for eksempel Klematis er kalkelskende og trives best ved ph over 6,5. Et sikkert tegn på at jorda bør kalkes er mose i plenen. Grov- eller granulert Dolomitt er ideelle kalkingsmidler å bruke til hagebruket. Kalk som betegnes med Dolomitt inneholder rikelig med magnesium som er et viktig næringsstoff for hageplantene. Granulert kalk (2,4 % magnesium) kan brukes der det ikke er så sterkt behov for magnesium. Hagekalk kan skaffes i enkle forpakninger som gjør kalken lett å handtere og spre for hånd. Anbefalte kalkmengder ved anlegging av gress (pr. 100 m 2 ) Ved ph lavere enn 5,6 er behovet større: Jordtype Lavt moldinnhold Høyt moldinnhold Sandjord kg kg Leirjord kg kg 23

24 Anbefalte ph-verdier for noen ulike hagebruksvekster: Gress 6,0-6,5 Kjøkkenvekster (ikke potet) 6,5-7,0 Potet 5,5-6,0 Frukttrær 6,0-6,5 Jordbær, Solbær, Rips og Stikkelsbær 6,0-6,5 Bringebær 5,5-6,5 Prydvekster 6,0-7,0 Agurk og Tomat 6,0-7,0 Rododendron, Lyng og Hortensia < 5,0 For å vedlikeholde kalktilstanden i jorda anbefales det å kalke med kg kalk pr m 2 hvert eller annenhvert år. Kalkforbruket til hageeiere har gått tilbake de siste årene. Fra et salg på tonn i 1993 er man nå (1997) nede på tonn på landsbasis. Åtekalk I enkelte år er det problemer med sein snøsmelting. Tilføring av mørk kalk vil gi en raskere smelting av snø og is. Kalking oppå snøen vil derfor framskynde våronna. Dette vil i enkelte områder være viktig på arealer til tidligproduksjon av grønnsaker. Det blir også kalket på høsthvete og gras om våren for å unngå isbrann. Materiell om kalk Ved henvendelse til Miljøkalk AS kan vi skaffe følgende informasjonsmateriell om kalk. - KALKING like viktig som gjødsling - Microkalk til husdyrgjødselkjellere - Grovdolomitt gir økt lønnsomhet Eller du besøker oss på 24