Kommunedelplan for E6 Ulsberg-Berkåk-Løklia og Rv3 Hedmark grense- Ulsberg - fastsetting av planprogram

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. 130 Saksnr. 2012/447-9 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 45/ Kommunestyret 57/ Saksbehandler: Øyvind Aundal Kommunedelplan for E6 Ulsberg-Berkåk-Løklia og Rv3 Hedmark grense- Ulsberg - fastsetting av planprogram Dokumenter i saken: 1 S Kommunedelplan for E6 Ulsberg-Berkåk-Løklia og Rv3 Hedmark grense-ulsberg - planprogram til høring og ofentlig ettersyn 2 I Forslag til planprogram E6 og Rv3 Plankontoret 3 I Høring av planprogram og varsel om oppstart av Plankontoret arbeid med kommunedelplaner 4 N Kommunedelplan for E6 Ulsberg-Berkåk-Løklia og Helge Grenne Rv3 Hedmark grense-ulsberg- Rådmann i arbeidsgruppen 5 I Vedr. planprogram og varsel om oppstart av arbeid Sør-Trøndelag fylkeskommune med kommunedelplaner for E6 Ulsberg - Berkåk - Løklia - Støren og Rv 3 Hedmark grense - Ulsberg 6 I Høring av planprogram og oppstart av arbeid med Statens vegvesen - Region midt kommunedelplaner - E6 Ulsberg - Berkåk - Løklia - Støren/Rv 3 Hedmark grense - Ulsberg 7 I Kommentarer til Kommunedelplan - E6 Ulsberg - Morten Samset Berkåk - Løklia - Støren. 8 I Trondheimsregionens uttalelse KVU Oppland grense Trondheimsregionen - Jaktøya 10 I Saksframstilling og uttalelser - Plankontoret Plankontoret Vedlegg 1 E6_Rv3_Planprogram_forslag_ traseskisse E6_260112_jak_SV 3 traseskisse Rv 3_260112_jak_SV

2 Saksopplysninger Kommunestyret i Rennebu vedtok på møte den , sak nr 2/12 å legge ut forslag til planprogram for kommunedelplan for E6 Ulsberg Berkåk Løklia og Rv3 - Hedmark grense Ulsberg til høring og offentlig ettersyn. Kommunestyret i Midtre Gauldal behandlet saken i møte den i sak 14/12, og vedtok å utvide planarbeidet slik at det også skal omfatte E6 fra Løklia Støren og å legge ut forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn. Høring og offentlig ettersyn av planprogram og oppstart av planarbeidet ble annonsert i Rennebunytt, Opdalingen, Trønderbladet og på kommunene sine nettsider. Sektormyndigheter, nabokommuner og relevante lag og organisasjoner ble tilskrevet. Frist for å uttale seg til planprogrammet og å komme med innspill til planarbeidet ble satt til 6 uker etter utsendelse og annonsering, den Det ble avholdt informasjonsmøte i Rennebu kommunehus den Det er kommet mange merknader til planprogrammet og innspill til planarbeidet, og det er skrevet sammendrag av alle under etter følgende inndeling: 1. Merknader og innspill fra sektormyndigheter 2. Innspill fra private om E6 Innspill fra private om rv3: disse er ikke tatt med her fordi de ikke berører Midtre Gauldal kommune. Innspillene fra sektormyndighetene er vurdert fortløpende i sammendraget. Innspillene fra private er vurdert under vurderinger. MERKNADER OG INNSPILL FRA SEKTORMYNDIGHETER Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), : Utredningstemaene i planprogrammet synes å være relevante for problemstillingene som tiltakene utløser. Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS: Positivt at det skal gjennomføres ROS-analyse. Savner mer konkret beskrivelse av hvilke tema som skal inngå i arbeidet. Ved evt. kryssing av vassdrag må bl.a. forholdet til flom, geoteknikk, is- og strømningsforhold vurderes nærmere og inngå i ROS-analysen. Rådmannens vurdering: Tas til etterretning. Generelt forventes økning i 200-årsflommen i de fleste vassdrag i landet. For indre deler av Trøndelag er det stipulert en økning på ca % i nedbøren. Nedbøren forventes i større grad å komme som ekstremnedbør med korte, kraftige regnskyll, noe som setter større krav til dimensjoneringen av VAR-anlegg og kulverter.

3 Skredfare og geoteknikk med evt. nødvendige avbøtende tiltak må inngå i ROS-analysen. Vassdragsmiljø/forholdet til vannressurslovens bestemmelser: Tiltak som berører vassdrag skal vurderes av NVE etter vannressursloven 8 om konsesjonsplikt. For vassdragstiltak som ikke medfører manipulering av vannføring og vannstand, kan NVE avgjøre at saken skal behandles som reguleringsplan etter plan- og bygningsloven istedenfor konsesjonsbehandling etter vannressursloven. NVE utdyper hva som kreves av planmaterialet til reguleringsplanen dersom dette skal skje. Overføringslinjer for kraft: Planen må ikke medføre hindringer for eventuelle eksisterende eller planlagte høyspentlinjer/ kabler etc. Anbefaler at det tas kontakt med lokal områdekonsesjonær og Statnett. Sametinget, : Minner om Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv. Utredning av reindrift: Sametinget har vært i kontakt med reindriftsforvaltningen og leder for Trollheimen reinbeitedistrikt som bekreftet at tiltaket ikke vil berøre reindrifta i området. Sametinget aksepterer derfor at det ikke er nødvendig å utrede tiltakets virkninger på reindrift. Innspillet gjelder reguleringsplanarbeid. Trønderenergi er tilskrevet om planprogram og oppstart av planarbeid, men har ikke kommet med innspill. Rådmannens vurdering: Tas til etterretning. Samiske kulturminner: Iht. kulturminneloven 9 Området har ikke tidligere vært systematisk undersøkt mht inntrer undersøkelsesplikten for kulturminner samiske kulturminner, som er automatisk fredet når de er eldre enn 100 år. Anser at det er potensiale for funn av samiske først når reguleringsplan kulturminner i områdene. Sametinget ønsker å befare de utarbeides og behandles. områdene som berøres av trasealternativene og ber om at Undersøkelser av samiske nødvendige befaringer blir tatt med som en del av kulturminner tas derfor utredningsbehovet. Gjør oppmerksom på at tiltakshaver bærer ikke inn i kostnadene. planprogrammet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, : Rådmannens vurdering: Landbruk og bygdeutvikling: Minner om overordnete mål for norsk landbruks- og matpolitikk som er nedfelt i St.meld nr 9 Velkommen til bords. Jordvernet må være en premiss i videre utredning og planlegging. Det må være et mål å få redusert forbruket av jordbruksarealer i så stor grad som mulig. Tas til etterretning. Planprogrammet sier at virkningen av tiltaket skal belyses for dyrka og dyrkbar jord.

4 Ber om det legges opp til trasevalg som i liten grad medfører nedbygging av dyrka og dyrkbar jord, samt beitearealer. I tillegg må det tas hensyn til at trasevalgene vil kunne gi driftsmessige utfordringer både med hensyn på arrondering og atkomst til produksjonsarealene. Det foreslås at pkt 4.5 endres slik at det også omfatter beite. Berkåk Løklia: Ny trase vest for dagens trase berører store dyrkbare områder og en god del dyrka jord. I tillegg berøres vesentlige områder med prioritert beitelandskap i Midtre Gauldal. Naturmangfold: Naturbase er ikke oppdatert i området. Midtre Gauldal har ny kartlegging fra 2007 og Rennebu fra 2011, men disse ligger ikke inne i naturbasen. Det må gjøres en vurdering av om skogområdene mellom Halland og Skaumsvingen, øst for Buvatnet er tilstrekkelig kartlagt. Fylkesmannen forventer at det gjennomføres feltundersøkelser og samtaler med regionale og lokale myndigheter og interesseorganisasjoner (deriblant NOF). Informasjon fra fagmiljøer vil gi indikasjoner på hvilke arter som bør prioriteres og kartlegges. Kartlegging må gjennomføres etter metodikken Viltkartlegging, DN håndbok 11-96, revidert i Den samlede kunnskapen må synliggjøres på kart og verdien på områdene må fastsettes og konsekvensene av tiltaket for vilt må vurderes. Friluftsliv: Områdene som vil kunne bli berørt av nye traseer i Rennebu er i stor grad viktige friluftslivsområder, og nye vegtraseer vil kunne få betydelige negative konsekvenser for friluftslivet. Det forventes at det innhentes kunnskap fra idrettslag og aktuelle friluftslivsorganisasjoner som bruker områdene, og at samtaler med berørte regionale friluftslivsorganisasjoner inngår som en del av kunnskapsinnhentingen. Støy: Rundskriv T1442, Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, skal legges til grunn. Det må gjennomføres støyberegninger for de delene av strekningen som medfører nærføring til institusjoner/ boliger/ fritidsboliger. Støyberegningene skal gjøre rede for støybildet før og etter støyskjerming og redegjørelse for hvilke boliger/ institusjoner/ som evt. må støyskjermes og om det er mulig å gjøre støytiltak som tilfredsstiller retningslinje T Støyberegninger med støysonekart skal følge når planen sendes til offentlig ettersyn. Rennebu kommune har oversikt over kartleggingen i Tas til etterretning. Planprogrammet pkt 4.10 suppleres med Det må gjøres en vurdering av om skogområdene mellom Halland og Skaumsvingen, øst for Buvatnet er tilstrekkelig kartlagt. Kartlegging gjennomføres ved behov. Tas til etterretning. Planprogrammet pkt 4.9 suppleres med at det kan være nødvendig å innhente kunnskap fra idrettslag og aktuelle friluftslivsorganisasjoner. Støyberegninger inngår som en del av planarbeidet, jf pkt 4.8 i planprogrammet.

5 Vann og vassdrag: Vurderer at det er tilstrekkelig å basere vurderingene på eksisterende kunnskap. FM forventer at vurderingen gjør rede for nærføring til vassdrag og fare for evt. avrenning og forringelse av kvaliteten på vassdraget. På strekningen fra Støren til Halland går vegen i dag svært nær Sokna/Ila. FM ber om at det søkes løsninger som forbedrer dagens forhold ved at ny veg trekkes så langt bort fra som mulig fra Sokna/Ila og øvrige vassdrag. Tas til etterretning. Barn og unge: Fm er tilfreds med at barn og unges oppvekstvilkår skal vurderes i planen. Universell utforming: Ingen merknad. Samfunnssikkerhet: Ber om at det gjøres en risikovurdering med hensyn til ulykker både i de alternativer vegen blir foreslått utenom tettsted og der den går gjennom tettsted. Dette inngår i planprogrammet pkt 4.1 og pkt Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK), : Rådmannens vurdering: Fylkestinget vil uttale seg til KVU og sannsynligvis slutte seg til anbefalt konsept for E6 og rv3. Det er ikke noe i veien for at KU kan påbebynnes før vegstandarden er fastlagt. Kulturminner og kulturmiljø: Undersøkelsesplikten kan avvente til trasèvalget er gjort, men må oppfylles i fbm reguleringsplan. Anbefaler at følgende tekst tas inn under pkt 4.12: Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (eldre enn 1537), nyer tids kulturminner og kulturmiljøer innen planområdet. Landbrukets kulturlandskap står sentralt. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Det anbefales at planprogrammet endres ved at forslag fra STFK til supplerende tekst til pkt 4.12 tas inn. Ingen andre merknader om tema under utredningsbehov. Planprogrammet opererer med svært knappe tidsfrister. For å lykkes med ambisjonene er det viktig at planprosessene er bredt involverende fra oppstart.

6 Statens vegvesen (Sv), Bakgrunn Konseptvalgutredning (KVU) er nå til høring. Regjeringen beslutter sannsynligvis valg av konsept høsten KVU er viktig innspill til arbeid med NTP og regjeringens vedtak vil være førende for videre utarbeidelse av planer for strekningene. Strekningene Rv3 Korsan - Gullikstad og E6 Ulsberg Berkåk Løklia - Støren ligger inne i gjeldende NTP og er nevnt som prosjekter i handlingsprogrammet for Sv kan ikke varsle oppstart av planarbeid på strekningene før regjeringen har valgt og besluttet konsept. Vegvesenet er positive til at kommunene har satt i gang utarbeidelse av kommunedelplaner for E6 og rv3. Arbeidet er et viktig forarbeid til videre arbeid som Statens vegvesen kan starte opp etter at regjeringen har tatt sin beslutning. Konsekvensanalyse (KU) Analysen er en del av beslutningsgrunnlaget for valg av løsning for det enkelte prosjektet og grunnlag for prioritering mellom ulike prosjekter. Sv sine KU skal bestå av en samfunnsøkonomisk analyse, og en utredning av lokal og regional utvikling. Den samfunnsøkonomiske analysen er en systematisk avveining av relevante fordeler mot ulemper. Målet er å velge løsninger der fordelene er større enn ulempene. For å kunne ta stilling til de ulike traseene og velge mellom dem, må prissatte konsekvenser og ikke prissatte konsekvenser for alle tema utredes iht. håndbok 140. Alle alternativ må være sammenlignbare, også 0- alternativet. Kommunene anbefales å legge Sv sin håndbok 140 Konsekvensutredninger til grunn for arbeidet. Kommunene oppfordres til å vurdere om alle traseer skal utredes fullt ut, eller om enkelte traseer bør/kan tas ut underveis. Det vil måtte innhentes ny informasjon da mange av traseene ligger i områder som ikke er bebygd i dag. Deler av registreringsarbeidet (geoteknikk, naturmiljø, kulturmiljø, osv) vil måtte gjøres på bar mark i sommerhalvåret. Gjennomførbarheten og investeringskostnadene knyttet til framtidig etablering av større konstruksjoner som broer og tunneler må vurderes spesielt. Nytten av tunnel må vurderes i forhold til investeringskostnadene. De vesentlig høyere fremtidige drifts- og vedlikeholdskostnadene i forhold til veg i dagen må vurderes og tas inn i KU. Rådmannens vurdering: Tas til orientering. Tas til etterretning. Pkt 4.13 endres til Samfunnsøkonomisk analyse. Teksten suppleres med et nytt, første avnitt: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal beregnes i form av forholdet mellom netto nytte og kostnad. Dette omfatter bl.a. trafikant- og transportbrukernytte, operatørnytte, ulykker, støy og lokal forurensning, restverdi og budsjettvirkninger. Fylkesmannen er sektormyndighet for naturmiljø og fylkeskommunen for kulturminner. Dette vil inngå i pkt budsjettvirkninger under samfunnsøkonomisk analyse.

7 Mål: Planprogrammet pkt 1.2 Prosjektet må ha et tydelig samfunnsmål og effektmål som støtter opp under samfunnsmålet. Dette er utdypet i KVUrapporten punkt 4.1 og 4.2. Målene i planprogrammets punkt 1.2 vurderes som ikke tilstrekkelig utdypet. Veglinjer og modeller: Vegvesenet kan ikke nå tegne ut veglinjer og modeller. De bidrar med maksimalt kr ,- eks mva for å dekke innkjøp av dette. Beregning av framtidig trafikkmønster: Medarbeidere i vegvesenet vil kunne bidra med beregning av framtidig trafikkmønster i planområdet. Arbeidsgruppe: Sv vil være til stede på de planlagte arbeidsmøtene. suppleres med samfunnsmål og effektmål iht. KVUrapporten punkt 4.1 og 4.2 (beskrevet under). Asplan Viak er engasjert til å tegne ut veglinjer og å utføre samfunnsøkonomiske beregninger. Planprogram endres slik at dette kommer frem. Utvidelse av planområdet til Støren: Sv er positiv til at Midtre Gauldal ønsker å avklare strekningen på E6 nord til Støren som følge av nye planforutsetninger. Spørsmålet er om det kunne vært mer hensiktsmessig å løse dette gjennom endring av eksisterende reguleringsplaner og/eller nye reguleringsplaner fremfor kommunedelplan. Avgrensningen vil måtte vurderes på nytt når Sv starter opp planarbeidet etter at regjeringen har tatt sin beslutning. Kommunene er planmyndighet og har myndighet til å vurdere avgrensning av planer innenfor sitt geografiske område. Mål: Planprogrammet pkt 1.2 angir følgende mål: På nasjonalt nivå er målet med utbedringen å redusere avstandskostnadene for næringstrafikken, redusere reisetiden og øke trafikksikkerheten. For kommunene Rennebu og Midtre Gauldal er det i tillegg viktig å få avklart arealsituasjonen for nærings- og samfunnsutvikling. Rådmannen foreslår at dette suppleres med følgende samfunnsmål og effektmål fra KVUrapporten: Samferdselsdepartementet har fastsatt følgende samfunnsmål: I 2040 har transportkorridoren E6/rv3 mellom Trondheim grense og Hedmark/Oppland grense et effektivt og trafikksikkert transportsystem for personer og gods. KVU-rapporten angir følgende effektmål: Reisetid for persontrafikk på veg reduseres med 20 % Avstandskostnaden for godstrafikk på veg reduseres med 20 % Ulykkesfrekvensen på veg reduseres med 50 % Gjennomsnittlig ulykkeskostnad reduseres med 20 %

8 INNSPILL FRA PRIVATE OM E6 Solfrid Toseth, : Ny E6 må legges utenom sentrum da det er en Europaveg som skal vare lenge. Vegen blir bred med midtdeler og vil rasere mye av sentrum. Trafikkmengden øker, det blir forurensning og støy. Det vil bli fint med mindre trafikk i og rundt sentrum. Bensinstasjoner kan flytte til ny E6. Rennebu næringsforening, : Støtter kommuneplanen E6 skal gå gjennom sentrum og ta hensyn til næringslivets interesser. Berkåk veikro AS, : Frykter for bedriften som sysselsetter 18 personer og er sikre på at den må legges ned helt eller delvis dersom E6 bli omlagt. Bedriften er i dag et komplett anlegg som ivaretar behovene til veifarende slik som bespisning, overnatting, drivstoff, kiosk, bredbånd og lekeområde ute og inne. Svært få av servicebedriftene på Berkåk kan leve av lokalbefolkningen. Grunnlaget for videre drift skjer når vegtrafikken er størst. En undersøkelse i regi av Oppdal og Rennebu næringshager dokumenterer at 60 % av all handel i Rennebu foregår på 3 bensinstasjoner. Spør om vi har råd til å gamble på at en omlegging av E6 ikke vil få konsekvenser for omsetning, arbeidsplasser og verdiskaping? Ønsker at E6 skal gå gjennom Berkåk sentrum, og at vi finner løsninger som er forenelig med trafikksikkerhet og et levende sentrum. Berkåk blir stedet hvor de veifarende kan stoppe for påfyll av ymse slag, hvile eller ta en strekk. Øystein Ommedal, : E6 igjennom eller utenfor Berkåk sentrum? Utfordrer kommunen til å gjennomføre undersøkelse om trasé gjennom eller utenfor sentrum på nytt. Erfaringer fra andre steder der vegen er lagt utenom sentrum, viser at frykt for nedgang i omsetning er overdrevet. På bygdene skal butikkene leve av lokalbefolkningen. Langveisfarende stopper i liten grad for å handle annet enn drivstoff. Bensinstasjonene kan relativt enkelt flytte etter omlegginga. Mye tyder også på at E6 gjennom sentrum vil kreve så mye areal at de fleste butikker og bensinstasjoner må flytte. Moment som bør vektlegges: E6 er hovedvegåre gjennom Norge og bør bygges deretter. Å legge E6 øst for jernbanen vil gi vesentlig kortere veg Masteroppgaven til Maren Bye konkluderer med at omlegging med tunnel øst for sentrum vil være det beste alternativet. E6 etter dagens krav vil rasere sentrum bl.a. pga støy og forurensning. Løsning med smal veg med redusert fart gjennom sentrum vil være en dårlig løsning når det etter en tid vil presse seg fram krav om oppgradering. Trafikkulykker. Gode veger må til får å hindre ulykker. Behov for flere underganger og /eller broer vil gi negative inngrep i sentrum. Det er ikke plass til kryss mellom E6 og rv700 på rimelig vis i sentrum. Føringer i KVU mht redusert reisetid, bedre trafikksikkerhet, parallelt vegnett, langsiktig nytte og fleksibilitet samt samfunnsøkonomi. Lokaldemokratiet må ta samfunnsansvar. E6-trasè bør velges i tråd med KVU og det er selvsagt at den absolutt bør ut av Berkåk sentrum.

9 Herbert Bjærum, : Foreslår at ny E6 legges på bru over og gjennom Berkåk sentrum med tilførselsveger på begge sider av sentrum. Eksisterende E6 graves ned i terrenget, ligger under brua, og brukes som tilførselsveg og for sentrumstrafikk. Statoil flyttes til området der den gamle brakka til Sande står. Berkåk stasjon blir fremtidig skysstasjon. Buvatnet er en perle for Berkåk/Rennebu og må beskyttes med alle midler. Kjetil Værnes, Det bør reguleres inn et skikkelig "by-the-way" anlegg ved ny E6. På strekningen Trondheim og sørover finnes det ikke et seriøst planlagt anlegg for veifarende som ønsker både drivstoff og mat. I fht. avstand til Trondheim og avstand sørover til neste slikt anlegg så ligger det til rette for at dette kan bli en suksess på samme vis som våre bensinstasjoner i sentrum er nå med tanke på sysselsetting. Arealet bør være så stort at det er plass til hvileplass for lastebiler, bensinstasjon og kafe/restaurant. Det bør også planlegges stier til utkikkspunkt e.l. hvor det finnes benker hvor medbragt mat kan nytes i stillhet, og unger kan løpe fritt omkring. Eldrerådet, Ber om at det blir tatt hensyn til universell utforming ved utbygging av ny E6 gjennom Berkåk sentrum, slik at det blir enkelt for eldre mennesker å ta seg fram. Ber om at Buvatnet som verdifullt kultur-, frilufts- og rekreasjonsområdet blir skjermet (jf samhandlingsreformen). Rennebu Bondelag, : Østalternativene for E6 vil gå ut over dyrka mark ved Rønningen, Skugglia og Bjørkåsen og gjøre det vanskelig å drive videre med sau og melkekyr. Traseen som går langs Træthaugvegen er best og kommer i liten konflikt med beiteområder. Den østligste traseen er jordbruksfiendtlig da store beiteressurser vil gå tapt ved å gå via Gravakselløkkja og videre over Røåsen. Dette er også et meget fint rekreasjonsområde. Positiv til ny E6 som dekker fremtidas behov, men vil ikke finne seg i at det i stor grad går ut over jordbruket. Viser til at jordvern er omtalt i landbruksmeldingen. Viser skisse av traseen de mener er best egnet for å ivareta jordbrukets interesser på østsiden. Rennebu øst beitelag, : Omfatter områdene øst for E6 og rv3 fra Nåverdalen Ulsberg Træthaugvegen. Det slippes ca 4300 sauer og lam og ca 45 storfe hvert år. Det må bli gjerder/sperregjerder med grinder og ferister og underganger for landbruksmaskiner og husdyr. Statens vegvesen og kommunen må ta ansvar og vedlikehold for dette i fremtiden. Gjerder må være på plass før byggearbeider starter. Evt. tap av beiterett må innløses. Traseer på østsiden sørover til Skaumsvingen berører gode beiteområder. Det må tas hensyn og utredes at forurensning fra E6 med salt og eksos vil påvirke beiteområdene.

10 Sverre Johansson, : Det mest fremtidsrettede alternativet for E6 er det som går lengst øst fra Halland til Skaumsvingen. Dette er mest miljøvennlig og samfunnsnyttig. Per Arne Lium, : Det er viktig å se på de positive sidene en ny veg med høy standard vil føre med seg. Trafikksikkerhet og kortere reisetid kan på sikt gjøre området attraktivt for bosetting. Utvikling og prognoser trafikktall viser at E6 i større grad enn tidigere er hovedferdselsåre og mindre lokalveg. KVU skisserer nødvendig standard. Trasèvalg E6: Trasé øst for jernbanen vil være det beste alternativet totalt sett for alle punkter som skal utredes bortsett fra skogbruket som taper areal. Eksisterende trasé er uaktuell pga krav om sideveger, større kostnader og behov for inngrep i Ila. Ny trasé på vestsida er enda mer uaktuelt pga hellende og svært kupert terreng. Ved å bygge ny E6 på østsiden vil en unngå trafikk i anleggsperioden og dagens E6 blir sideveg. Det er få konfliktområder med få boliger. Traseen berører dyrka mark ved Rønningen Tror at den beste løsningen er at E6 legges på østsiden til Bjørset for å unngå kryssing av jernbanen. Fra kommunegrensa og sørover er det best at E6 går nært jernbanelinja, og at den går noe opp fra Halland, nedenfor Bjerkåsen og følger i samme område som Træthaugvegen. Kryss ved Garliområdet og Halland camping. Tunnel forbi Trondskogen for å komme så nær sentrum som mulig. Ivaretar atkomst til friluftsområder og boligtomter. Utbedring av E6 gjennom sentrum vil på sikt bety oppgradering til 90 km/t. Dette vil bety et sentrum med veg uten utviklingsmuligheter. Krever at politikerne ser på hele strekningen som er 27 km og finner beste trasé gjennom kommunen, ikke bare sentrum. Viser til KVU som peker på betydelige fordeler med ny, kortere trasé på østsiden forbi Berkåk. Kommunen bør forhandle med vegvesenet om å få to kryss ved sentrum som gir mulighet for gjennomkjøring, ett nord for Trondskogen og ett i området Skamfer. Tore Halland, : Eier og driver Halland Camping. Utforming av E6 er viktig for campingen som er hovedinntekten. Det er viktig at E6 ikke kommer for langt unna campingen og at det blir gode av- og påkjøringsmuligheter. Ønsker at gammel E6 blir gående som en parallell veg øst for ny E6 gjennom Nordskogen. Grunnen er at flere har jordbruksareal ved vegen og at det blir gangog sykkelveg. Forslaget er tegnet inn på kart. Camilla Buskland og Knut Berntsen, : Eier og driver gnr/bnr 76/8 Skugglia med mjølkeproduksjon og har dyr på utmarksbeite. Har planer om å utvikle gården med hyttefelt, nye ku- og kalkunfjøs. Trasèvalget må vurderes opp imot fremtidig satsing i landbruket. Forslagene til trasé på østsida vil, slik det ser ut nå, ta dyrkajord fra gården. Beiteressursene ser også ut til å bli negativt påvirket. En trasé på østsiden bør ligge så langt vest som mulig, omtrent der Træthaugvegen går fra Holtvegkrysset.

11 Grete og Anders Rønning, : Eier og driver gnr/bnr 74/1 Rønningen. Det er viktig å ha fokus på effekten for gårdens dyrkamark-ressurser. Med investeringer og økt dyrehold på gården er de avhengige av å bevare dyrkamarka, både for forproduksjon og spredeareal. En trasé på vestsida av dalen vil være minst belastende, alternativt at vegen går i eksisterende trasé. Anne Marie og Morten Samset, : Eiendommen Granly, gnr. 92, bnr. 4 ved Garli, Midtre Gauldal. Det østligste av 3 alternative traseer for ny E6 forbi Garli, er tegnet rett over eiendommen og nyrestaurert bolig Vi bor i Oslo, men har i lang tid planlagt å flytte til Garli. Ny E6 i den østlige traseen vil ødelegge grunnlaget for arbeidet og investeringene. Konsekvenser for beboerne på Garli: I de senere årene er det bygd opp et godt bomiljø på Garli. Flere nye hus er satt opp, flere familier, hvorav et par yngre barnefamilier, har flyttet til Garli, og alle eksisterende hus er pusset opp og godt vedlikeholdt. Både de fastboende og eiere av flere hytter og fritidsboliger gjør aktivt bruk av den nære tilgangen til marka øst og sør for Garli, der det bl.a. kjøres opp skiløype om vinteren. Bebyggelsen på Garli utgjør det største samlede bomiljøet på strekningen Løklia - Berkåk, og mye av grunnen til at bosetningen øker og hus bygges og pusses opp er det skjermede miljøet og nær tilgang til marka. Den østlige av de tre alternative traseene vil skjære rett gjennom og rasere dette gode bomiljøet og avskjære tilgangen til marka. Det området der det ser ut til å være mulig å anlegge vei forbi Garli, er et smalt område mellom jernbanelinjen og den bratte åsen mot øst. I dette området er det flere hus, en sætervoll med hytter, et småbruk, og mye dyrket mark rett sør for bebyggelsen. Hele området vil bli svært negativt berørt av veianlegg av en slik dimensjon som er planlagt for ny E6. Ber om at det i den videre planleggingen tas hensyn til å bevare det gode bomiljøet på Garli. Hvis det anlegges ny E6 gjennom dette området, vil konsekvensen for de eksisterende beboerne og signaleffekten for de som planlegger å bosette seg utenom by- og bygdesentrene bli svært negativ. Vurdering De fleste innspillene fra private omhandler argumenter for og i mot ulike trasèer som inngår i planprogrammet. Innspillene tas med som bakgrunn i det videre planarbeidet. Planprogrammet omfatter også at det skal vurderes areal til vegtilknyttet virksomhet. Rådmannens innstilling Planprogram for Kommunedelplan E6 Ulsberg Berkåk Løklia Støren og Rv3 Hedmark grense Ulsberg vedtas iht. plan- og bygningslovens 4-1 med følgende endringer: Jf uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: 1. Pkt 4.5 Landbruk: endres slik at det også omfatter beite, jf innspill fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag.

12 2. Pkt 4.9 Nærmiljø og friluftsliv: suppleres med at det kan være nødvendig å innhente kunnskap fra idrettslag og aktuelle friluftslivsorganisasjoner, 3. Pkt 4.10 Naturmiljø: suppleres med at det må gjøres en vurdering av om skogområdene mellom Halland og Skaumsvingen, øst for Buvatnet er tilstrekkelig kartlagt. Kartlegging gjennomføres ved behov. Jf uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune: 4. Pkt 4.12 Kulturminne og kulturmiljø endres til: Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (eldre enn 1537), nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innen planområdet. Landbrukets kulturlandskap står sentralt. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Jf uttalelse fra Svanhild Næverdal og Trond Øversjøen: 5. Pkt 3.3 Kommunedelplan rv3 Hedmark grense - Ulsberg: Ny trasé vest for Orkla i Nåverdalen tas inn og utredes. Jf uttalelse fra Statens vegvesen: 6. Pkt 4.13 Virkning på offentlige budsjett: Overskrift endres til Samfunnsøkonomisk analyse. Teksten suppleres med et nytt, første avnitt: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal beregnes i form av forholdet mellom netto nytte og kostnad. Dette omfatter bl.a. trafikant- og transportbrukernytte, operatørnytte, ulykker, støy og lokal forurensning, restverdi og budsjettvirkninger. 7. Pkt 1.2 Mål: suppleres med følgende samfunnsmål og effektmål fra KVU-rapporten: Samferdselsdepartementet har fastsatt følgende samfunnsmål: I 2040 har transportkorridoren E6/rv3 mellom Trondheim grense og Hedmark/Oppland grense et effektivt og trafikksikkert transportsystem for personer og gods. KVU-rapporten angir følgende effektmål: Reisetid for persontrafikk på veg reduseres med 20 % Avstandskostnaden for godstrafikk på veg reduseres med 20 % Ulykkesfrekvens på veg skal reduseres med 50 % Gjennomsnittlig ulykkeskostnad reduseres med 20 % Effektmålene relateres til observert nivå i Pkt 5.1 og 5.2 Organisering: siste linje endres til: Asplan Viak tegner ut veglinjer- og modeller. Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Planprogram for Kommunedelplan E6 Ulsberg Berkåk Løklia Støren og Rv3 Hedmark grense Ulsberg vedtas iht. plan- og bygningslovens 4-1 med følgende endringer: Jf uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag:

13 9. Pkt 4.5 Landbruk: endres slik at det også omfatter beite, jf innspill fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. 10. Pkt 4.9 Nærmiljø og friluftsliv: suppleres med at det kan være nødvendig å innhente kunnskap fra idrettslag og aktuelle friluftslivsorganisasjoner, 11. Pkt 4.10 Naturmiljø: suppleres med at det må gjøres en vurdering av om skogområdene mellom Halland og Skaumsvingen, øst for Buvatnet er tilstrekkelig kartlagt. Kartlegging gjennomføres ved behov. Jf uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune: 12. Pkt 4.12 Kulturminne og kulturmiljø endres til: Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (eldre enn 1537), nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innen planområdet. Landbrukets kulturlandskap står sentralt. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Jf uttalelse fra Svanhild Næverdal og Trond Øversjøen: 13. Pkt 3.3 Kommunedelplan rv3 Hedmark grense - Ulsberg: Ny trasé vest for Orkla i Nåverdalen tas inn og utredes. Jf uttalelse fra Statens vegvesen: 14. Pkt 4.13 Virkning på offentlige budsjett: Overskrift endres til Samfunnsøkonomisk analyse. Teksten suppleres med et nytt, første avnitt: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal beregnes i form av forholdet mellom netto nytte og kostnad. Dette omfatter bl.a. trafikant- og transportbrukernytte, operatørnytte, ulykker, støy og lokal forurensning, restverdi og budsjettvirkninger. 15. Pkt 1.2 Mål: suppleres med følgende samfunnsmål og effektmål fra KVU-rapporten: Samferdselsdepartementet har fastsatt følgende samfunnsmål: I 2040 har transportkorridoren E6/rv3 mellom Trondheim grense og Hedmark/Oppland grense et effektivt og trafikksikkert transportsystem for personer og gods. KVU-rapporten angir følgende effektmål: Reisetid for persontrafikk på veg reduseres med 20 % Avstandskostnaden for godstrafikk på veg reduseres med 20 % Ulykkesfrekvens på veg skal reduseres med 50 % Gjennomsnittlig ulykkeskostnad reduseres med 20 % Effektmålene relateres til observert nivå i Pkt 5.1 og 5.2 Organisering: siste linje endres til: Asplan Viak tegner ut veglinjer- og modeller. Saksprotokoll i Kommunestyret Innstillingen fra utvalg for næring, - plan og miljø enstemmig vedtatt.

14 Vedtak Planprogram for Kommunedelplan E6 Ulsberg Berkåk Løklia Støren og Rv3 Hedmark grense Ulsberg vedtas iht. plan- og bygningslovens 4-1 med følgende endringer: Jf uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: 17. Pkt 4.5 Landbruk: endres slik at det også omfatter beite, jf innspill fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. 18. Pkt 4.9 Nærmiljø og friluftsliv: suppleres med at det kan være nødvendig å innhente kunnskap fra idrettslag og aktuelle friluftslivsorganisasjoner, 19. Pkt 4.10 Naturmiljø: suppleres med at det må gjøres en vurdering av om skogområdene mellom Halland og Skaumsvingen, øst for Buvatnet er tilstrekkelig kartlagt. Kartlegging gjennomføres ved behov. Jf uttalelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune: 20. Pkt 4.12 Kulturminne og kulturmiljø endres til: Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (eldre enn 1537), nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innen planområdet. Landbrukets kulturlandskap står sentralt. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Jf uttalelse fra Svanhild Næverdal og Trond Øversjøen: 21. Pkt 3.3 Kommunedelplan rv3 Hedmark grense - Ulsberg: Ny trasé vest for Orkla i Nåverdalen tas inn og utredes. Jf uttalelse fra Statens vegvesen: 22. Pkt 4.13 Virkning på offentlige budsjett: Overskrift endres til Samfunnsøkonomisk analyse. Teksten suppleres med et nytt, første avnitt: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal beregnes i form av forholdet mellom netto nytte og kostnad. Dette omfatter bl.a. trafikant- og transportbrukernytte, operatørnytte, ulykker, støy og lokal forurensning, restverdi og budsjettvirkninger. 23. Pkt 1.2 Mål: suppleres med følgende samfunnsmål og effektmål fra KVU-rapporten: Samferdselsdepartementet har fastsatt følgende samfunnsmål: I 2040 har transportkorridoren E6/rv3 mellom Trondheim grense og Hedmark/Oppland grense et effektivt og trafikksikkert transportsystem for personer og gods. KVU-rapporten angir følgende effektmål: Reisetid for persontrafikk på veg reduseres med 20 % Avstandskostnaden for godstrafikk på veg reduseres med 20 % Ulykkesfrekvens på veg skal reduseres med 50 % Gjennomsnittlig ulykkeskostnad reduseres med 20 % Effektmålene relateres til observert nivå i Pkt 5.1 og 5.2 Organisering: siste linje endres til: Asplan Viak tegner ut veglinjer- og modeller.