FAMILIEKONTORET I AUST-AGDER ÅRSMELDING 2014

Transkript

1 FAMILIEKONTORET I AUST-AGDER ÅRSMELDING 2014 Friholmsgaten 2-4, 4836 Arendal Tlf. nr Hjemmeside: E-post adresse: familiekontoret.aust-agder@bufetat.no

2 Innhold RAMMER, MÅL OG OPPDRAG Verdigrunnlag og formål s. 3 Organisering s. 3 Mål og oppdrag for 2014 s. 3 KLINISK VIRKSOMHET Kliniske saker og mekling statistikk med kommentarer s. 5 Saksmengde og ventetid de siste tre årene s. 5 Type foreldremekling s. 6 Tema i kliniske saker ved første samtale s. 6 Hovedtema i avsluttede saker s. 6 Primærklientens alder i nye saker 2014 s. 7 Barns deltakelse s. 7 Avlyste / omberammede / uteblitte avtaler s. 8 Fordeling av kliniske saker mellom kommuner s. 8 Foreldreveiledning PMTO s. 9 Samvær med offentlig tilsyn etter barneloven s. 9 UTADRETTEDE TILTAK Utadrettede tiltak for publikum s. 9 Informasjon og konsultasjon til øvrig hjelpeapparat s. s. 9 Media s. 9 Fagartikler s. 9 KOMPETANSEUTVIKLING Kurs og konferanser s. 10 Videreutdanning s. 10 Veiledning s. 11 Hospitanter s. 11 Studiepermisjon s. 11 Deltakelse i fagnettverk Bufetat s. 11 ØKONOMI s. 11 AVSLUTNING s. 11 Vedlegg Styret 2014 Ansatte

3 RAMMER, MÅL OG OPPDRAG Verdigrunnlag og formål Familiekontoret er en privat stiftelse opprettet av Agder og Telemark bispedømmeråd (1969) med familien og familierelaterte problemer som arbeidsfelt. Virksomheten er forankret i kristne grunnverdier, respekt for individets ukrenkelighet og egenart og tar utgangspunkt i personenes egne forutsetninger, uavhengig av sosial status, livsførsel, religiøs tro eller politisk overbevisning. Familiekontoret skal hjelpe familier, par, foreldre og enkeltpersoner med samlivs- og samhandlingsproblemer og motvirke at kriser, konflikter og vansker blir varige. Kontoret skal videre arbeide utadrettet med forebyggende tiltak og gi etisk veiledning. Arbeidet drives i tråd med lover og forskrifter fastsatt av offentlig myndighet. (Stiftelsens vedtekter 1) Organisering Familiekontoret i Aust-Agder er i dag organisert som en alminnelig stiftelse, jfr. Lov om stiftelser 4. Stiftelsens styre er ansvarlig for virksomheten. Kontoret er godkjent som offentlig familievernkontor, jfr. Lov om familievern. Oppdragsgiver for virksomheten er Barne-, ungdoms- og likestillingsdepartementet (BLD) ved Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), region sør. Kontorets drift er hjemlet i Lov om familievern, samt tilskuddsbrev fra Bufetat. Stiftelsens styre, v/daglig leder, rapporterer til Bufetat, region sør. Fylkesmannen i Aust-Agder fører tilsyn med familiekontorets virksomhet. Det ble ikke utført tilsyn i Mål og oppdrag for 2014 Arbeid med barnefamilier og tilbud til familier der det er risiko for barns omsorgssituasjon skal prioriteres. Hovedmål for prioriteringen er at barn skal få hjelp slik at omsorgssituasjonen trygges og barnets utvikling skal fremmes. I prioriteringen skal familievernkontorene legge særlig vekt på å avdekke og avhjelpe vold og overgrep mot barn. Familievernkontorene skal sørge for at terapeuter og meklere har kompetanse i å samtale med barn slik at barnets perspektiv kommer fram og at barnets perspektiv får en reell betydning for framdrift og utfall av saken. Kontorenes samlede ressurser skal i størst mulig grad brukes til brukerrettede tjenester. (Bufetats tilskuddsbrev til kirkelige familievernkontor 2014) Tilskuddsbrevene fra Bufetat har siden 2011 presisert at familievernet skal prioritere barn og barnefamilier, og særlig barn som er utsatt for vold og overgrep. For 2014 ble det stilt krav om at familievernets terapeuter og meklere har kompetanse til å samtale med barn, og at barn skal delta i 10 % av meklingene ved kontoret. Familiekontoret i Aust-Agder har også i 2014 forsøkt å balansere innsatsen mellom tilbud til familier som søker bistand til par- og familieliv før de har utviklet alvorlige problemer i form av fastlåste, vedvarende konflikter, vold og overgrep og tilbud til barn og familier som lever med slik problematikk. I kontorets virksomhetsplan for 2014 kalte vi disse to satsningsområdene for allmennpraksis og særlige tilbud til familier berørt av vold og overgrep. 3

4 «Allmennpraksis» Med allmennpraksis mener vi par- og familieterapi til par og familier, og noen ganger enkeltpersoner, med «vanlige problemer» som ønsker seg et bedre parforhold, bedre familieliv, bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd. Familievernets lavterskelprofil hvor folk kan henvende seg selv og bestille time, søkes ivaretatt med dette. Det er relasjoner og samspill som er i fokus, ikke individuelle problemer. De terapeutiske tilnærmingene bygger på samarbeid med paret eller familien og er ressurs- og løsningsorientert. Kurs og veiledning for par og foreldre I tillegg til ulike former for samtaleterapi og veiledning, tilbød kontoret i 2014 kommunikasjonskurs for par («Bufferkurs»), kurs for skilte foreldre («Fortsatt foreldrekurs») og foreldreveiledning etter PMTO-modellen (Parenting Management Training Oregon). Foreldremekling Foreldremekling ved samlivsbrudd (separasjoner og samboere som flytter fra hverandre) og som saksframlegg for foreldretvistsaker i tingretten sorterer også under rubrikken «allmenpraksis». I beste fall kan obligatorisk mekling forebygge foreldrekonflikter, og dermed også symptomutvikling hos barn som følge av vedvarende alvorlige foreldrekonflikter. Andre ganger kan mekling bidra til å oppdage barn som lever med foreldrekonflikter, vold eller overgrep, og sørge for at barn og foreldre får mer hjelp fra familievernet eller andre instanser. Særlige tilbud til familier berørt av vold og overgrep Under rubrikken særlige tilbud til familier berørt av vold og overgrep ble det ved hjelp av et fagutviklingsprosjekt i igangsatt to nye behandlingstilbud ved kontoret i 2013, som i 2014 er blitt faste tilbud ved kontoret: TVERS (tverretatlig behandlingstilbud for familier som har opplevd seksuelle overgrep eller vold i familien) og Flerfamiliegruppe for barn og foreldre eksponert for vold i familien (barna møter sammen med den forelderen som ikke har utøvd vold). TVERS drives i samarbeid med Sørlandet sykehus, v/avdeling for barn og unges psykiske helse og DPS (distriktspsykiatrisk senter) og RVTS sør. Behandlingsteamet med terapeuter fra familiekontoret, Abup og DPS tar i mot familier etter henvisning fra kommunale barneverntjenester en gang i uka. Flerfamiliegruppa ledes av to terapeuter fra familiekontoret, og settes sammen fortløpende etter behov. Sinnemestringsgruppe for mødre har vært i drift hele året, etter ½ års pause høsten Videre har par- og familieterapi til familier berørt av ulike former for sinne og vold vært en viktig del av familiekontorets tilbud også i Samarbeidet med ATV (alternativ til vold) i Arendal, med gjensidig henvisning av og samarbeid med og om klienter fra samme familier har vært en vesentlig del av dette tilbudet. Fagutviklingsprosjekt Nytt i 2014 var at vi, ved hjelp av prosjektstøtte fra Bufetat (kr ,-) inngikk samarbeid med Familiekontoret i Vest-Agder om fagutviklingsprosjektet Høykonflikt. Barn med skilte foreldre som kriger. Kontoret i Vest-Agder startet dette prosjektet i 2013, med etablering av gruppebehandling for barn og deres skilte krigende foreldre. Tilbudet drives etter en modell utviklet i Nederland, hvor barn og foreldre deltar i hver sin gruppe samtidig. Som en del av vårt fagutviklingsprosjekt for barn og familier eksponert om vold, deltok vi i en workshop med Justine van Lawick og Erik van der Ernst i august 2013, for å få introduksjon til modellen. Vi innså imidlertid at vi ikke hadde kapasitet til å sette i gang slike grupper samtidig som vi arbeidet med etablering av TVERS og flerfamiliegruppe, og bestemte oss derfor for å utsette videre arbeid med dette til Med på laget fikk vi nok en gang Abup Arendal, som stilte med to terapeuter til å drive barnegruppa. I tillegg er det inngått samarbeid med tingretten i Aust-Agder og barneverntjenestene i Arendal og Grimstad om rekruttering av deltakere til gruppene. Gruppeoppstart er planlagt til februar 2015, med håp om fortsatt prosjektstøtte fra Bufetat. 4

5 Mål, oppdrag og satsningsområder, nedfelt i både tilskuddsbrev og kontorets virksomhetsplan vil ellers bli kommentert i presentasjonen av statistikk under neste punkt. KLINISK VIRKSOMHET Kliniske saker og mekling statistikk med kommentarer Statistikken er hentet fra Bufetats journalsystem FADO Saksmengde og ventetid de siste tre årene Antall henvendelser kliniske saker Antall henvendelser mekling Sum antall henvendelser Pr Pr Pr Pr Kliniske saker med avtale om samtale Meklinger med avtale om samtale Sum antall saker med avtale om samtale* Antall konsultasjoner kliniske saker Antall konsultasjoner i kliniske grupper Antall konsultasjoner mekling Sum antall konsultasjoner Konsultasjonstimer saker 2182 Antall timer brukt i kliniske grupper i perioden 94 Konsultasjonstimer mekling 713 Sum antall konsultasjonstimer i perioden Gjennomsnittlig ventetid nye saker (dager) 28 Gjennomsnittlig ventetid nye meklinger (dager) Avslutta kliniske saker Avslutta meklinger Sum avslutta saker Prosentandel som har fått tilbud om samtale innenfor fristen (hhv. 4 og 3 uker) Kliniske saker: Mekling: 63,42 93,97 67,52 88,89 53,36 80,47 57,03 76,39 *Antall saker med avtale er større enn antall henvendelser, da dette tallet inkluderer pågående saker overført fra Tabellen viser at trenden fra i fjor, med økning i antall henvendelser har gått opp, både for kliniske saker og meklinger. Antall konsultasjoner og avsluttede saker har også økt. Bufetats måltall med 450 konsultasjoner pr. terapeutårsverk er nådd med god margin (485 konsultasjoner). Verdt å merke seg er at antall konsultasjoner i kliniske saker (par- og familiesamtaler og samtaler med enkeltpersoner) har gått noe ned, mens antall konsultasjoner i kliniske grupper og meklingssaker har gått opp. Dette gjenspeiler etablering av nye gruppetilbud, men også en forholdsvis større økning i antall behandlede meklingssaker enn kliniske saker. Ventetid på mekling har gått ytterligere ned, ved at 5

6 nesten 94 % får tilbud om første time innen fristen. Bufetats krav er imidlertid at alle (100 %) skal få tilbud om første meklingstime innen 3 uker. Dette er vanskelig å nå, blant annet på grunn av økte henvendelser og fordi vi erfarer at en del velger å vente lenger på time hos oss, framfor å få raskere time hos ekstern mekler. Ventetid på kliniske saker har gått litt opp siden i fjor, men prosentandelen som har fått time innen 4 uker er fremdeles betydelige høyere enn i Gjennomsnittstallet gir for øvrig et unyansert bilde, da prioriterte henvendelser får time innen 2 uker, de fleste innen 4 uker, og noen må vente betydelig lenger. Det er altså ikke nødvendigvis slik at man får fortere time til mekling enn til andre mer krisepregede familievansker. Samtidig representerer balansen mellom klinisk arbeid og mekling stadig både dilemmaer og utfordringer, med tanke på intensjonen om å være et lavterskeltilbud med forebyggende profil. Type foreldremekling Utførte meklinger ekteskapslov Utførte meklinger barneloven Utførte meklinger samboerbrudd Sum utførte (avslutta) meklinger Antall utførte meklinger har fortsatt å øke, selv om økningen ikke er like stor som fra 2012 til Dette har sammenheng både med økning i antall henvendelser, men også med at vi, blant annet etter krav fra Bufetat, har prioritert mekling høyere enn foregående år. Utførte meklinger etter barneloven, eller såkalt saksframlegg for retten, er det høyeste tallet. Disse sakene er som oftest konfliktfylte, evt. også preget av alvorlig problematikk i form av rus, vold og/eller alvorlig psykisk lidelse. Barnas situasjon er som regel risikofylt og mekling i disse sakene er både faglig utfordrende og ressurskrevende. Tema i kliniske saker ved første samtale (det kan være flere tema i hver samtale) Tema i % av antall saker Samliv 42,83 41,29 50,63 49,79 Foreldresamarbeid 28,88 28,57 24,48 21,31 Andre familietema 29,47 33,46 17,57 22,15 Saker med barn og ungdom 13,56 9,98 Risikosaker 18,07 17,61 17,99 14,98 Temaet samliv er fremdeles det viktigste temaet i den første samtalen, med noenlunde samme nivå som året før. Fra 2012 til 2013 så vi imidlertid en tydelig nedgang her. Denne trenden finner vi forøvrig igjen i statistikken for familievernet på landsbasis. Før 2013 var det ikke egen statistikk på saker med barn og ungdom. Vi ser en økning i disse sakene fra 2013 til 2014, i tråd med mål om å prioritere barn og ungdom, nedfelt i Bufetats tilskuddsbrev og kontorets virksomhetsplan. Hovedtema i avsluttede saker Tema Styrke parforholdet Samspillsvansker Samlivsbrudd i familien Avklare / avslutte parforholdet Sum samlivsrelaterte tema: Barnets situasjon i foreldrenes konflikt

7 Samarbeide om felles barn (foreldre bor ikke sammen) Bostedsavklaring / samvær Sum tema foreldresamarbeid: Foreldre / barn relasjon Foreldrerollen Barnets opplevelse av sin livssituasjon Flergenerasjonsproblematikk Kultur/ minoritetsspørsmål 6 3 Særkullsbarn og / eller ny familie 11 8 Sum familietema: Sykdom / nedsatt funksjonsevne 7 1 Annen alvorlig hendelse 6 8 Fysisk / psykisk vold / seksuelt misbruk Bruk av rusmidler 3 2 Sum risikotema: Temakategorier ble noe endret i journal- og statistikkprogrammet fra Denne tabellen har derfor tall kun fra de to foregående årene. Vi ser her at summen av samlivstemaer og summen av foreldresamarbeidstemaer har holdt seg forholdsvis stabile fra 2013 til Familietemaer har hatt en liten økning, mens risikotemaer har hatt en markant økning, særlig kategorien fysisk/psykisk vold og seksuelt misbruk hvor vi ser en fordobling. Grunnen til dette er antageligvis nye behandlingstilbud etablert i familievoldsprosjektet ved kontoret i Primærklientens alder i nye saker 2014 Alder 2014 % 2013 % 2012 % 2011 % ,2 1,5 2,7 1, ,0 20,5 20,8 21, ,1 41,4 41,2 41, ,3 22,6 27,2 26,2 Over 50 år 9,4 14,0 8,1 8,9 Aldersmessig fordeling på primærklient har endret seg noe fra i fjor. I aldersgruppen 0 19 år ser vi en fordobling, år en liten økning, en liten nedgang, en litt større økning og over 50 en litt større nedgang. Variasjonene kan være tilfeldige. Vi har imidlertid satset bevisst på flere tilbud til barn og ungdom og prioritert barnefamilier, noe som kanskje kan ha sammenheng med den store økningen i aldersgruppen 0 19 år. Denne endringen vil kanskje fortsette i årene framover, i takt med endringer i barn og unges posisjon i samfunnet. Vi erfarer nå at ungdom tar kontakt med oss på egen hånd, og at flere foreldre ber om samtaler for barna sine, gjerne i forbindelse med samlivsbrudd i familien. Barns deltakelse Antall kliniske saker hvor barn har deltatt hvorav barnet er primærklient Antall meklinger hvor barn har deltatt

8 Det er særlig i meklingssaker vi ser en markant økning av barns deltakelse. Dette skyldes trolig at vi høsten 2014 tok i bruk modellen BIM (Barn i mekling), utviklet ved Grenland familiekontor. I denne modellen inviteres både foreldre og barn til det første meklingsmøtet, slik at mekler får møtt barna før hun/han starter selve meklingsarbeidet med foreldrene. Alle foreldre med barn mellom 7 og 16 blir informert om dette tilbudet når de henvender seg til kontoret for å begjære mekling. De får da valget mellom denne modellen, og ordinær mekling hvor foreldrene kommer først og barna evt. kan være med senere. Modellen er for øvrig til utprøving ved flere familievernkontor, og det forskes på erfaringene ved Universitetet i Tromsø. Avlyste / omberammede / uteblitte avtaler Avlyste/omberammede avtaler (kliniske saker og meklinger) i % av oppsatte timeavtaler - av disse uteblitt uten beskjed ,09 % 28,83 % 28,31 % 26,81 % 3,78 % 12,7 % 13,28 % 9,93 % Antall avlyste og omberammede avtaler har holdt seg stabilt. Dette representerer stor trafikk på sentralbordet og en del ekstraarbeid i resepsjonen. Tallet på avtaler hvor klientene har uteblitt uten beskjed har imidlertid gått drastisk ned, noe som kan ha sammenheng med automatisk sms-varsling 2 dager før timeavtalen. Denne nedgangen gjør at flere av totalt antall konsultasjonstimer blir benyttet. Fordeling av kliniske saker mellom kommuner Kommune Arendal Grimstad Lillesand Tvedestrand Risør Vegårshei Åmli Gjerstad Froland Valle Evje og Hornnes Bykle Bygland Birkenes Iveland Kristiansand Andre kommuner Sum Antall saker er her noe høyere her enn i den første tabellen med saksmengde på s. 4, da det her er inkludert saker som har første avtale etter nyttår. Fordelingen har holdt seg forholdsvis stabil fra i fjor, med unntak av Tvedestrand som har hatt en økning på 10 saker. Iveland og kommunene i Setesdal bruker kontoret minimalt. Reiseavstanden er stor, og de har muligens større tilhørighet til Kristiansand enn Arendal. Henvendelser fra kommuner utenom Aust-Agder handler om folk som av ulike grunner ikke ønsker å bruke kontoret i sitt fylke. 8

9 Foreldreveiledning PMTO (Parent Management Training Oregon) PMTO saker behandlet av ansatt på familiekontoret PMTO saker behandlet av ansatte ved Bufetat, Agder barne- og familiesenter Sum antall saker Antall konsultasjoner (samtaler) Tidsbruk (antall timer) Antall PMTO-saker ved kontoret har minket dramatisk. I tillegg til vår egen PMTO-terapeut, har PMTO-terapeuter ved Agder barne- og familiesenter (Bufetat) brukt ledig kapasitet til å gi PMTOveiledning til familiekontorets klienter. Fra 2012 ble det en drastisk nedgang i dette, i 2014 har Bufetat kun behandlet 5 saker hos oss. Vår egen PMTO-terapeut gikk av med pensjon i 2014, og vi har ikke lykkes med å rekruttere ny medarbeider med både PMTO- og familieterapikompetanse. Tilbudet om foreldreveiledning er likevel ivaretatt ved mer generell familieterapeutisk tilnærming. Samvær med offentlig tilsyn etter barneloven Antall saker Siden 2010 har familievernet hatt ansvar for tilsyn under samvær i henhold til barneloven 43. Fra 2014 ble denne ordningen endret slik at den kommunale barneverntjenesten fikk ansvaret for beskyttet tilsyn med inntil 16 timer pr. år, mens familievernet fikk ansvar for støttende tilsyn med inntil 32 timer pr. år. Vi fikk ingen saker etter den nye ordningen i Vi har imidlertid hatt ansvar for 4 saker etter gammel ordning. UTADRETTEDE TILTAK Utadrettede tiltak for publikum Kontoret har i 2014 holdt 3 kurs for publikum: 2 Bufferkurs (parkurs for etablerte par) og 1 Fortsatt-foreldre-kurs (kurs for skilte foreldre), i samarbeid med Arendal kommune. Planlagt kurs for stefamilier høsten 2014, ble utsatt til våren 2015 på grunn av for få påmeldte. Informasjon og konsultasjon til øvrig hjelpeapparat Det er blitt gjennomført flere informasjonsmøter om høykonfliktprosjektet med representanter fra Aust-Agder tingrett, Abup og kommunale barneverntjenester og familiesentra. Vi har også fortsatt vår deltagelse i tverretatlig konsultasjonsteam ved mistanke om vold og overgrep mot barn. Teamet ledes av Bufetat med representanter fra Abup, Statens barnehus, Agder politi, Arendal barneverntjeneste og familiekontoret. I 2014 ble det gitt konsultasjon til ansatte i barnehager, skoler og barneverntjenester i til sammen 10 saker. Media Det var 4 presseoppslag/reportasjer i lokalpressen i 2014: 2 i Arendals tidende om parforhold og parkurs og moderne julefeiring, 1 i Grimstad adressetidende om barn, foreldre og sosiale media og 1 i Agderposten om parforhold i travelhetens tid. Fagartikler En medarbeider har vært medforfatter på to fagtekster i 2014, et bokkapittel og et fagessay. Begge tekstene er antatt og vil bli publisert i 2015: 9

10 - Bertelsen, B., Odden, E., Johnsen, H. & Lindemann, H. (in press). Mange ganger skal det ikke så mye til. Lett tilgjengelig kompetanse til rett tid. I Thorød, A.B., Ulland, D. & Ulland, E. (red.), Psykisk helse Nye arenaer, aktører og tilnærminger (s ). Oslo: Unversitetsforlaget. - Odden, E. og Bertelsen, B. (in press): Om å løfte barn. Tidsskrift for norsk psykologforening. KOMPETANSEUTVIKLING Kompetanse kan forstås som «..de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle oppgaver i tråd med definerte krav og mål» (Lai 2014). Kompetanseutvikling på familiekontoret innebærer å arbeide kontinuerlig med bevisstgjøring og refleksjon over hvordan vi møter våre klienter, med andre ord refleksjon over hvordan våre verdier og holdninger viser seg i vår praksis. Dette arbeidet foregår i ukentlige interne møter, på fag- og planleggingsdager og med ekstern veileder. En annen viktig del av arbeidet med kompetanseutvikling handler om tilføring av ny kunnskap i form av deltagelse på kurs, konferanser, i videreutdanninger og gjennom lesing og diskusjon av faglitteratur. Kurs og konferanser Kurs og konferanser som personalet har deltatt på i 2014 har konsentrert seg om følgende temaer: par- og familieterapi nå og i framtiden, traumebehandling, mekling og konflikthåndtering og hva trenger terapeuten for å kunne gjøre kvalitativt godt arbeid over tid. Vi har vært representert på følgende kurs og konferanser i 2014: - «Back to Basic». Par- og familieterapi v/grete Lilledalen og Familiebaserte praksisformer v/rolf Sundet m.fl. Arr.: Norsk forening for familieterapi. - «Family Therapy and the Future», nordisk kongress i familieterapi. Arr.: de nordiske familieterapiforeningene. - «Store endringer skjer i små øyeblikk» Affektbevissthetsterapi. Professor Jon T. Monsen, Universitetet i Oslo, Arrangør: Sørlandet sykehus, Abup og RVTS sør. - «Terapeuten på dagsorden» Hva trenger hjelperen? 31.årskonferanse. Arr.: Norsk forening for familieterapi. - Dagsseminar om sekundærtraumatisering, v/per Isdahl, ATV. Arr.: Norsk psykologforening. - «Traumer og krenkaren» om balansen mellom behovet for hjelp og ansvaret for eigne utfordrande og krenkande handlingar, og om korleis ulike tenester kan jobbe i dette spenningsfeltet. Arrangør RVTS vest. - Rvts i barnehøyde, «Hvorfor lever vi?» Selvmordsforebygging blant barn og unge. Arr.: RVTS sør. - «Litt sint» - del 2, sinnemestring for foreldre, v/steinar Sund, Familievernkontoret i Molde. Arr.: Bufdir/Grenland familiekontor. - Innføringskurs for nye meklere. Arr.: Bufdir. - Obligatorisk meklersamling med temaet «Barnets beste ved samlivsbrudd» v/psykolog, sakkyndig og lærebokforfatter Espen Walstad, samt informasjon om endringer i barneloven og NAVs stønadsordninger. Arr.: Bufetat, region sør. - «A-ordningen» - om endringer i lønnsordninger fra Arr.: Huldt og Lillevik. - «Solid lokal ledelse» Bufdirs høstkonferanse for enheltsledere. I tillegg har alle ansatte deltatt på 2 fagdager om «Traumesensitivt familievern». Dette er et samarbeidsprosjekt mellom RVTS sør og Bufetat region sør. Prosjektet vil fortsette med 3 fagdager i Videreutdanning - 4 medarbeidere har gjennomført videreutdanning i konflikthåndtering og mekling, i regi av 10

11 Bufetat region sør. - 1 medarbeider har deltatt i videreutdanning i sensomotorisk traumeterapi, i regi av RVTS sør. Denne videreutdanningen fullføres i Veiledning - Anne Kyong Sook Øfsti, parterapeut og førsteamanuensis ved Diakonhjemmet høgskole, har også i 2014 vært ekstern veileder for alle terapeutene. - Heine Steinkopf, psykolog ved RVTS sør, har vært veileder for TVERS-teamet. - To nyansatte har mottatt individuell veiledning fra kolleger på kontoret. - En medarbeider har vært veileder for masterstudenter i familieterapi fra Diakonhjemmet høgskole. Hospitanter Kontoret har hatt 3 hospitanter i 2014: 1 psykolog i spesialisering i familepsykologi og 2 sosionomer i videreutdanning i familieterapi. Studiepermisjon Leder ved kontoret har hatt 6 uker studiepermisjon for oppdatering i temaene: vitenskapsteori, «appreciative organisations» og dialogisk praksis. I tillegg til litteraturstudier har hun deltatt på konferansen Beyond the therapeutic State, Arr.: The Taos Institute. 2 uker av innvilget studiepermisjon vil bli gjennomført i Deltakelse i fagnettverk Bufetat En medarbeider har også i 2014 vært medlem av klinisk nettverk, Bufetat region sør. Dette nettverket har delansvar for kompetanseutvikling i familievernet i regionen, og arrangerer årlige fagseminar. ØKONOMI Kontoret har i 2014 hatt stabil økonomi. I tillegg til det ordinære driftstilskuddet fra Bufetat mottok vi kr ,- til høykonfliktprosjektet. Gjennom Level sør mottok vi også tilskudd til gjennomføring av Bufferkurs og Fortsatt Foreldre kurs. Årsregnskapet for 2014 ble avsluttet med et underskudd på kr ,-. Underskuddet dekkes opp via stiftelsens fondsmidler. AVSLUTNING Året 2014 har vært et godt faglig og økonomisk år for kontoret. En av kontorets mest erfarne terapeuter ble pensjonist etter sommerferien. Ny medarbeider er ansatt. Sykefraværet har vært på 7,18 %, noe om i hovedsak skyldes en langtidssykemeldt. Takket være ekstra innsats fra øvrige ansatte ble kontorets oppgaver til publikum likevel godt ivaretatt. Også i 2014 har vi hatt fagutviklingsprosjekter, og flere hospitanter innom. Erfaringsbasert praksis og nye perspektiver har gått hånd i hånd. Takk til medarbeidere, hospitanter, klienter og kursdeltagere som alle har bidratt med kunnskap og erfaring fra sine liv, og bidratt til å videreutvikle vår virksomhet. Takk også til kontorets styre for deres bidrag i form av ansvar, støtte og viktige spørsmål til driften av kontoret! Arendal, Gro Anita Trøan Styreleder Ella Kopperud Daglig leder 11

12 Vedlegg: Styrets medlemmer 2014 Gro Anita Trøen leder, Kari Stoveland Sjursen, nestleder, Kari Lilleaasen styremedlem, Bernt Due-Tønnesen, styremedlem, Hans Olav Schøien styremedlem, ansattes representant, Stine Skelton styremedlem, ansattes representant, Erling Theodor Jakobsen 1. varamedlem, Thor R. Gabrielsen 2. varamedlem, Lene Vaaje Hansen 3. varamedlem, Marie Strøm-Olsen personlig varamedlem for G.A.Trøan, Anne Marie Zachariassen varamedlem for personalets representant, Ansatte 2014 Ella Kopperud, daglig leder, klinisk sosionom/familieterapeut, 100 % stilling. Stine Hjelle Skelton, psykologspesialist, 100 % stilling. Anne Kathrine Løge, klinisk sosionom/familieterapeut, 100 % stilling. Hans Olav Schøien, klinisk sosionom/familieterapeut, 100 % stilling, fram til Elin Karlsen, psykolog, 50 % stilling + 20 % vikariat fra Ingunn Tørå, klinisk sosionom/familieterapeut, 100 % stilling. Bård Bertelsen, psykologspesialist, 50 % stilling Tor Edland, vernepleier/familieterapeut, 50 % stilling, fra % stilling (- 20 % ulønnet permisjon) Anne Marie Zachariassen, kontorsjef, 100 % stilling Linda Normann Venaas, konsulent, 66,67 %, stilling Revisor: Statsautorisert revisor Yngvar Bratlid. 12