NOTAT. 1. Foreliggende registreringer

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Kjellvika, Hvaler kommune Kunde Kjellvika båtforening Notat nr. 1 Dato 2014/16/06 Til Fra Kopi Eivind Lilletvedt Andreas Sporild Olsen Vurdering av registrerte biologisk mangfold-verdier Kjellvika båtforening planlegger opprusting av eksisterende bryggeanlegg med en utvidelse langs eksisterende molo. Hvaler kommune har stilt krav om detaljreguleringsplan for området før byggesøknad kan behandles. Rambøll har i den forbindelse blitt forespurt om å redegjøre for foreliggende registrerte data for biologisk mangfold i området. Det er videre gitt i oppdrag å vurdere tiltaket med hensyn på Naturmangfoldlovens Dette notatet er et resultat av slikt skrivebordsstudie og beskriver ikke forslag til tiltak for eventuell bevaring eller skjøtsel av artsforekomster og naturtyper. Dato 2014/06/19 Rambøll Ferjestedsveien 2 PB 383 N-1601 Fredrikstad T F Foreliggende registreringer 1.1 Naturtyper Planområdet berører så vidt søndre del av et registrert bløtbunnsområde i Skjelsbosundet. Bløtbunnsområdet er registrert av NIVA i 2011 og er i naturbasen gitt ID «BN ». Bløtbunnsområdets utstrekning er vist i figur 1. Figur 1 1/8 Rambøll Norge AS NO MVA

2 1.2 Verneområder Planområdet grenser til Ytre Hvaler nasjonalparks nordre avgrensing i Skjelbosundet. Nasjonalparken på sin side representerer et rikt biologisk mangfold og urørte naturområder. Avgrensingen av verneplanen for nasjonalparken er vist i figur 2. Figur Artsforekomster Det er registrert 2 rødlistearter innenfor planområdet (Fiskeørn og Stær) og 4 umiddelbart inntil planområdet (Jordbærkløver, Strandrødtopp, Kystfrøstjerne og Stjertand). Figur 3 Registrerte artsforekomster rødlistearter ( Reg. vist med gul markering. 2/8

3 Artsregistreringene slik de er angitt under er hentet fra miljødirektoratets naturbase. Artene er kategorisert i henhold til norsk rødliste. Rødlista er utarbeidet med utgangspunkt i den internasjonale naturvernorganisasjonen (iucn) sine retningslinjer. Dette inkluderer et sett av kategorier som er en gruppert rangering av arter i forhold til vurdert risiko for at de skal dø ut, og et sett av kriterier som brukes for å fastsette hvilken kategori en art tilhører. det har eksistert systemer for rødlisting av arter siden 1960-tallet, men det var først på 1990-tallet at det ble utviklet kvantitative kriteriesett. (Norsk rødliste 2010) Kategorier: EX utdødd EW Utdødd i vill tilstand RE Regionalt utdødd CR Kritisk truet EN sterkt truet VU sårbar NT nær truet DD datamangel LC livskraftig NE Ikke vurdert NA ikke egnet Registrerte arter på land innenfor planområdet som faller inn under kriteriene for oppføring i norsk rødliste: FLORA Det er i umiddelbar nærhet til planområdet gjort registreringer av planten Jordbærkløver (Trifolium fragiferum). Jordbærkløver er en art i slekten kløvere i erteblomstfamilien. Planten er cm høy, og vokser krypende omtrent på samme sett som hvitkløver. Jordbærkløver har mørk grønne, relativt runde «kløverblad» som rødkløver, men den skiller seg sterkt ut fra andre kløverarter ved at den både har en «tradisjonell», hvit eller hvit-rosa klaseblomst (likner på hvitkløver), men samtidig omdanner denne blomsten ved modning til en frukt med jevn overflate som kan likne på et blekrosa jordbær eller moltebær. (Kilde: wikipedia.no) Jordbærkløver er kategorisert som sterkt truet etter kriteriene i Norsk Rødliste. Figur 4 - Jordbærkløver 3/8

4 Det er i umiddelbar nærhet til planområdet gjort registreringer av planten Strandrødtopp L. Odontites vernus litoralis Rødtopp, slekt i snylterotfamilien. Artene snylter på røttene av andre planter. De har motsatte blad og røde blomster i klase. 30 arter, de fleste i middelhavslandene. I Norge representert ved tre raser som regnes til en og samme art, vanlig rødtopp, O. vernus. Åkerrødtopp, O. vernus ssp. vernus, og engrødtopp, O. vernus ssp. serotinus, begge med spisse blad og grenet stengel, finnes av og til som ugress eller på avfallsplasser. Strandrødtopp, O. vernus ssp. litoralis, med butte blad og en oftest ugrenet stengel, vokser på våt havstrand omkring Oslofjorden og sør til Flekkefjord. (Kilde: Store Norske Leksikon). Strandrødtopp er kategorisert som sårbar etter kriteriene i Norsk Rødliste. Figur 5 Strandrødtopp ( Det er umiddelbart inntil planområdet gjort registreringer av planten Kystfrøstjerne (Thalictrum minus), flerårig urt i soleiefamilien cm høy, bladene er store og delt 3 4 ganger. Vid topp med gule, hengende blomster. Kystfrøstjerne er en eurasiatisk art som vokser på tørr bakke rundt Oslofjorden og fra Lista til Hordaland. (Kilde: Store norske leksikon). Kystfrøstjerne er kategorisert som sårbar etter kriteriene i Norsk Rødliste. Figur 6 Kystfrøstjerne ( 4/8

5 FAUNA Det er innenfor planområdet gjort registrering av Fiskeørn (Pandion Haliaetus). Fiskeørnen er cm lang, og veier gram. Vingespennet er på cm. Vingene har mørke flekker under vingeknoklene. Den flyr med tydelig knekk på vingene. Gjennom de gule øynene går en svart stripe. (Kilde: Wikipedia.org). Fiskeørn er kategorisert som nær truet etter kriteriene i Norsk Rødliste. Figur 7 Fiskeørn ( Det er like syd for Kjellvikveien gjort registrering av arten Stær (Sturnus Vulgaris), spurvefugl. Stæren finner mat på bakken og er sterkt knyttet til jordbruksområder hvor beitende dyr holder graset kort. Den liker seg ikke i tett skog. Stær har en kraftig kropp og langt, gult nebb. Hannen har en spesielt lang fjær på halsen - de er spesielt tydelig når han synger. I juni-september bryter stær på metallskinnende farger ut med en vinterjakke, som ikke er på langt nær så metallblank og har mange hvite fjær tips. Samtidig endrer nebbet farge fra gul til sort. (Kilde: Stær er kategorisert som nær truet etter kriteriene i Norsk Rødliste. Figur 8 Stær ( 5/8

6 Det er like syd for Kjellvikveien gjort registrering av arten Stjertand (Anas acuta), fugleart i andefamilien. Midtre halefjær er hos hannen forlenget til en lang spiss, mindre utpreget hos hunnen. Vekt hunn g, hann g, litt mindre enn stokkand. Hannen i praktdrakt har mørkebrunt hode og lang hals med hvit forside som fortsetter til helt hvit underside. Oversiden er grå, svart- og hvitspraglet. Hunnen er jevnt brungrå spraglet med lys buk. Er hekkefugl i nordlige områder rundt hele Jorden, hos oss mest vanlig i Nord-Norge, men også spredt ved fjellvann i Sør-Norge. Reiret plasseres på bakken nær vann. De 7 9 eggene ruges av hunnen i dager. Ungene blir flygedyktige etter ca. 6 uker. Trekkfugl. Norske fugler overvintrer trolig mest fra Vest-Europa til Vest-Afrika. (Kilde: Store Norske leksikon) Stjertand er kategorisert som nær truet etter kriteriene i Norsk Rødliste. Figur 9 Stjertand ( 2. Vurdering av naturmangfoldlovens (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Kommentar til 8: Det er registrert rødlistearter innenfor planområdet som må hensyntas i det videre planarbeidet. Reguleringsplanen bør inneha krav om skjøtsel- og handlingsplan som sikrer artenes leveområde. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 6/8

7 Kommentar til 9: Virkningene av tiltaket anses ikke å være tilstrekkelig kjent, og det foreligger risiko for irreversibel skade på naturmangfoldet. Krav om tiltak som sikrer rødlistearter og deres leveområde må fremgå av reguleringsplanen. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Kommentar til 10: En skånsom opparbeidelse/opprusting av eksisterende stier og veier er en forutsetning for at artenes leveområder skal kunne bevares. Handlingsplan for gjennomføring av tiltak bør følge byggesøknad for opparbeidelse av gangadkomst til bryggeanlegget. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Kommentar til 11: Ved gjennomføring av tiltak som sikrer artenes leveområder som anbefalt over vil skade unngås. Eventuelle nødvendige tiltak for å sikre naturmangfoldet vil normalt måtte bekostes av utbygger. Alternativt avtales kostnadsfordeling i egen utbyggingsavtale etter vedtak av reguleringsplanen. 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Kommentarer til 12: Planlagte tiltaket er tilpasset omgivelsene og inngrep vil bli begrenset til det som er nødvendig for gjennomføring. En skjøtsel- og handlingsplan som viser hvordan artsforekomstene skal hensyntas i opparbeidelsesfasen og ved normal bruk av området bør følge byggesøknaden for opparbeidelse av gangadkomst T1. 3. Vurdering FLORA Foreliggende registrering av arter i området bygger på informasjon fra miljødirektoratets naturbase. De 3 artsregistreringene er tidsangitte i perioden Det er dermed ikke sikkert at floraforekomstene eksisterer i dag. Dette notatet legger til grunn at det er livskraftige forekomster i området og foreslår utarbeidelse av skjøtsels- og handlingsplan med dette som utgangspunkt. En slik tilnærming vil være i tråd med «føre-var-prinsippet» i naturmangfoldlovens 9. De aktuelle arealene som berører de registrerte artsforekomstene eller areal umiddelbart inntil disse foreslås regulert som turvei og kjørevei i reguleringsplanforslaget. Kjørevei er 7/8

8 eksisterende vei til Kjellvika og det planlegges ikke utvidelse av kjøreveien eller andre tiltak tilknyttet denne som kan forringe leveområde for truede og sårbare arter. De rødlistede planteartene har leveområde i strandenga som turvei/gangadkomsten til bryggeanlegget (T1) er ment å krysse. Turvei/gangadkomst til bryggeanlegget foreslås opparbeidet som gruset sti med 1,5 meters bredde. På grunn av terrengforskjeller i traséen vil det være nødvendig med enkelte mindre fyllinger for å oppnå ønsket standard og fremkommelighet på stien. Hvaler kommune har i møte med oppdragsgiver påpekt behovet for å komme frem til båt med rullestol og barnevogn. Det er imidlertid ikke stilt krav om universell utforming av gangadkomsten/stien. Fyllinger anbefales plassert utenom og i god avstand fra de registrerte artsforekomstene. Kartangivelsen av forekomstene er ikke angitt nøyaktig og en supplerende undersøkelse med innmåling anbefales som grunnlag for skjøtsels- og handlingsplan. Det anbefales at det gjennomføres en ny kartlegging av forekomstene som grunnlag for slik plan. Dersom registreringene viser at gangadkomst til bryggeanlegget ikke kommer i konflikt med rødlistearter kan skjøtsels- og handlingsplan utelates. FAUNA Planlagte tiltak (opparbeidelse av turvei/gangadkomst til brygge, ny parkeringsplass og utlegging av nye brygger vurderes å ha lite eller ingen påvirkning på fuglelivet i området. NATURTYPER Det er i følge båtforeningen lagt opp til en forsiktig utvidelse av eksisterende brygge innenfor reguleringsområde SA5 - den delen av planområde som berører bløtbunnsområdet. SA5 er avgrenset mot bløtbunnsområdet i nord og sikrer at utvidelse skjer i sydlig retning. En gjennomføring av planen forventes å påvirke ID «BN » i svært liten grad. VERNEOMRÅDET Økt bruk av båthavna slik planen legger opp vil i noen grad påvirke vannkvalitet i form av økte utslipp. Omfanget av dette anses imidlertid å være neglisjerbart sammenliknet med det samlede aktivitetsnivået oppstrøms Løperen og Glomma. Den planlagte bruk av området anses å påvirke det biologiske mangfoldet i nasjonalparken i svært liten grad. 8/8