Evaluering av forskningssatsingen i Helse Nord RHF perioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av forskningssatsingen i Helse Nord RHF perioden 2002-2013"

Transkript

1 Evaluering av forskningssatsingen i Helse Nord RHF perioden Sluttrapport 13. mars 2015 Denne rapporten er utviklet av Sirona AB (org. nr ). Materialet er ikke en komplett gjengivelse av Sironas perspektiv. For mer detaljert informasjon, vennligst kontakt Sirona via

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Har tildelingene av forskningsmidler vært i overensstemmelse med overordnede føringer? Tildelte forskningsmidler fra Helse Nord har økt betydelig i perioden Andelen midler til Somatisk forskningsprogram har økt i perioden Tildelingene har bidratt til å skape både bredde og topp i Helse Nords forskning Satsingen på infrastruktur har vært av stor betydning Hva har kommet ut av satsingene i form av forskningsproduksjon og forskningskompetanse? Forskningsproduksjonen i Helse Nord har økt i perioden Forskningskompetansen i Helse Nord er styrket Har resultatene hatt innflytelse på klinisk praksis og forskningskompetanse i klinikken? Forskningskompetansen har økt i Helse Nord, men resultatene synes å ha hatt begrenset innflytelse på klinisk praksis Satsingen har i liten utstrekning bidratt til å sette innovasjon på dagsorden Det er fortsatt noen forskningssvake spesialiteter som krever styrking Avsluttende diskusjon Helse Nords forskningssatsing har hatt positiv innvirkning på forskningen Forbedringsmuligheter Anbefaling om neste steg Metodikk og data Kvantitativ analyse Intervjuer Spørreundersøkelse Begrensninger Referanser Team for dette prosjektet Sirona Health Solutions NIFU

3 1 Innledning Helse Nord Regionalt Helseforetak (her omtalt også som Helse Nord eller RHF) fordeler årlig betydelige ressurser til medisinsk og helsefaglig forskning, i samarbeid med Universitetet i Tromsø og øvrige utdanningsinstitusjoner i landsdelen. Fra 2002 har budsjettene til forskning gradvis økt hvert år fra ca. 20 millioner kroner (MNOK) i 2002 til 112 MNOK (2013). Totalt i perioden har det vært brukt 847 MNOK til forskning over RHFs budsjett som har gått gjennom USAM. I perioden 2003 til 2014 bevilget Helse Nord midler til 699 prosjekter til en verdi av 689 MNOK. Dette er prosjekter tildelt i konkurranse gjennom de årlige utlysningene. Sirona Health Solutions (Sirona) ble etter en anbudskonkurranse tildelt oppdraget med å evaluere forskningssatsingen i Helse Nord RHF for årene Se kapittel 8 for en beskrivelse av selskapet. I oppdraget inngikk å beskrive effekten i form av resultater, blant annet antall publikasjoner og doktorgrader, samt å vurdere om innsats og resultater har hatt betydning for klinisk praksis og kompetanse i helseforetakene. Vår analyse er basert på data fra Helse Nord, annen ekstern data, samt intervjuer og dialoger med nøkkelpersoner. Perioden som er analysert er , men i noen tilfeller er også 2014 tatt med der det er relevante og gode data. For noen typer data er datagrunnlaget de første årene i perioden liten og i noen tilfeller usikkert, og er derfor ikke tatt med i enkelte av analysene. Totalt ble 22 personer intervjuet og ytterligere 139 forskere svarte på den første spørreundersøkelsen og 64 avdelingsleder/klinikksjefer svarte på den andre spørreundersøkelsen. Visse overlapp mellom personene som deltok i intervjuene og spørreundersøkelsene forekom. For en nærmere beskrivelse av datakilder og metoder, se kapittel 6. NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har som samarbeidspartner og underleverandør til Sirona gjennomført en bibliometrisk analyse av den vitenskapelige publiseringen i Helse Nord. NIFUs rapport finnes i sin helhet i vedlegg 2, og de viktigste konklusjonene fra analysen er inkludert i denne rapporten. Helse Nord RHF har definert forskningssatsingen som: De ressurser som er tildelt fra RHF-nivå av både øremerkete midler fra statsbudsjettet og midler avsatt av Helse Nord RHF, samt midler stilt til rådighet som et spleiselag mellom Helse Nord og Det Helsevitenskapelige fakultet (Helsefak), UiT I den perioden som evalueringen omfatter ( ), har to forskningsstrategier lagt føringer for RHFs arbeid. Forskningsstrategien er et førende dokument som legges til grunn både ved utlysning og tildeling av forskningsmidler, og ved utpeking av satsningsområder. 2

4 I den første forskningsstrategien (implementert 2004) ble midlene fordelt mellom syv ulike forskningsprogrammer 1, der både klinisk og laboratoriemedisinsk infrastrukturprogram var inkludert samt tematiske satsinger. I henhold til denne strategien skulle forskningen både ha topp og bredde. To til fire toppmiljøer skulle velges ut samtidig som forskningssvake fagområder skulle støttes. I denne perioden ble det også etablert dobbeltkompetanseløp som bidro til at personer innen forskningssvake områder kunne søke midler for å gjennomføre sin spesialistutdannelse og doktorgradsprogram samtidig. (1) (2) Den andre forskningsstrategien ( ) hadde til hensikt å styrke den kliniske forskningen innenfor helse. (3) I denne perioden ble det gjort noen endringer i de opprinnelige syv forskningsprogrammene. Senter for aldersforskning (SAT) ble fusjonert med Somatisk forskningsprogram (SFP) fra og med tildelingene fra Telemedisinsk forskningsprogram (TFP) forsvant i 2009 og ble erstattet med Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling og telemedisin (HST) fra Klinisk infrastrukturprogram (KIP) og Laboratoriemedisinsk infrastrukturprogram (LIP) ble stoppet i Dette medførte at det fra 2010 gjenstod tre forskningsprogram som tildelingene av midler fra Helse Nord er fordelt mellom: Psykiatrisk forskningsprogram (PFP), HST og SFP. Et annet viktig mål som finnes i begge strategiene er at forskningen skal understøtte og bedre pasientbehandlingen i Helse Nord på kort og lang sikt. Implisitt betyr dette at forskningen i Helse Nord skal bidra til å forbedre klinisk praksis, dvs. hvordan medarbeiderne tar til seg og implementerer ny kunnskap og nye metoder i sitt daglige arbeid, til det beste for pasientene. Med klinisk praksis i denne sammenhengen menes også større grad av kritisk tenkning og økt fokus på fagutvikling. Av den siste forskningsstrategien fremgår det at forskningen også skal øke samarbeidet mellom Universitetet i Tromsø (UiT) og høyskolene for å fremme innovasjon. Evalueringen har vært fokusert på tre hovedsakelige spørsmål: Har tildelingene av forskningsmidler vært i overensstemmelse med overordnede føringer? Hva har kommet ut av satsingene i form av forskningsproduksjon og forskningskompetanse? Har resultatene hatt innflytelse på klinisk praksis og forskningskompetanse i klinikken? Disse tre spørsmål diskuteres i respektive kapittel 2, 3, og 4. I kapittel 5 finnes en avsluttende diskusjon rundt styrker, forbedringsområder og mulige neste steg for Helse Nord RHF. Detaljer om arbeidet og resultatene finnes i vedlegg: Vedlegg 1: Kvantitativ analyse, spørreundersøkelser og intervjuer med nøkkelpersoner Vedlegg 2: Vitenskapelig publisering ved Helse Nord (NIFU) 1 De syv forskningsprogrammene var: Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Senter for aldersforskning (SAT), Klinisk infrastrukturprogram (KIP), Laboratoriemedisinsk infrastrukturprogram (LIP), Somatisk forskningsprogram (SFP), Psykiatrisk forskningsprogram (PFP) samt Telemedisinsk forskningsprogram (TFP). 3

5 2 Har tildelingene av forskningsmidler vært i overensstemmelse med overordnede føringer? I de to forskningsstrategiene fra 2004 og 2010 er flere overordnede føringer og mål beskrevet. De overordene målene kan oppsummeres som følger: Det er ønskelig med en opptrapping av midlene til forskning; ressursbruken til forskning i Helse Nord skal gradvis økes til 150 MNOK årlig God forskning skal foregå i alle Helseforetak. Den relative andelen forskningsbevilgninger fra programområdene til de fire helseforetakene utenom UNN skal øke over en treårsperiode Midlene skal fordeles med samme relative fordelingsnøkkel mellom programområdene Helse Nord må satse både på topp og bredde Infrastrukturtiltak skal etableres innen laboratoriefag og klinikk og i henhold til strategien 2010 skal infrastrukturtiltak prioriteres på tvers av miljøer/institusjoner Forskningssatsingen skal understøtte og bedre pasientbehandlingen i Helse Nord på kort og lang sikt Samarbeidet om innovasjon med UiT og høyskolene skal styrkes og videreutvikles Denne evaluering viser att Helse Nords tildelinger i stor grad har vært i overensstemmelse med de overordnede føringene. I perioden har det vært en årlig opptrapping av forskningsmidler, men målet på en årlig tildeling på 150 MNOK er ikke oppnådd. Alle helseforetakene er tildelt midler, men den relative andelen forskningsbevilgninger til de fire helseforetakene utenom UNN har ikke økt. Samtidig har midlene blitt fordelt relativt godt mellom forskningsprogrammene, og satsningen på å fordele midler på både topp og bredde har Helse Nord lyktes med. Satsingen på infrastrukturtiltak har vært verdsatt av intervjupersonene og to infrastrukturprogram ble etablert i perioden. De to siste målene med å understøtte og bedre pasientbehandlingen samt å styrke samarbeidet med innovasjon diskuteres dypere i kapittel 4. Videre står det i forskningsstrategien fra 2010 at Helse Nord skal tilstrebe å øke den eksterne finansieringen i forskningsprosjektene; dette diskuteres videre i kapittel Tildelte forskningsmidler fra Helse Nord har økt betydelig i perioden I henhold til forskningsstrategiene er det ønskelig med en opptrapping av midlene til forskning. Helse Nords tildeling av midler til forskning har økt hvert år (unntatt 2005), dette illustreres i Figur 1. Ressursbruken til forskning i Helse Nord har derimot ikke nådd helt opp til målet om 150 MNOK i årlig satsning, som var ett av målene fra forskningsstrategien i I gjennomsnitt har økningen vært på 18 prosent per år (CAGR). Fra 2013 til 2014 ses en betydelig prosentuell økning, men dette beror delvis på at ubrukte midler fra 2013 ble overført til

6 TILDELTE MIDLER FOR FORSKNING HAR ØKT HVERT ÅR (UNNTATT 2005), MEN HAR ENNÅ IKKE NÅDD MÅLET PÅ 150 MNOK PER ÅR Tildelte midler fra Helse Nord MNOK %* prosjekt har blitt tildelt sammenlagt 689 MNOK * CAGR dvs. gjennomsnittlig årlig økning Note: Ubrukte midler fra 2013 ble overført til 2014 Kilde: Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse Figur 1: Tildelte midler for forskning fra Helse Nord under perioden UNN er tildelt mest midler fra Helse Nord, og tildelingen til de øvrige fire helseforetakene har variert mellom 8 % og 20 % i perioden Helse Nord har som mål at det skal foregå god forskning i alle helseforetakene, og gjennom stimulering av samarbeid mellom helseforetakene skal planmessig forskning i alle helseforetak bygges opp. (3) Mesteparten av midlene er tildelt Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), som står for 69 % av den totale summen, etterfulgt av Universitet i Tromsø (UiT) med 18 %, se Figur 2. Et viktig poeng er imidlertid at alle helseforetak samt Universitetet i Nordland/Høyskolen i Bodø har blitt tildelt midler i perioden, om enn i betydelig mindre grad enn UNN og UiT. Dette er likevel et mønster som også gjenfinnes i de andre helseregionene i Norge, eksempelvis har OUS (Oslo Universitetssykehus) en liknende posisjon i Helse Sør-Øst RHF. (4) (5) 5

7 TOPP-TRE HF/UNIVERSITET STÅR FOR 95 % AV ALLE TILDELTE MIDLER OG 91 % AV ALLE PROSJEKT Universitetetssykehuset Nord-Norge HF Universitetet i Tromsø Nordlandssykehuset HF Øvrige Tildelte midler for topp-3: 95 % Antall prosjekter for topp-3: 91 % 8% 5% 8% 9% 18% 15% 69% 69% Totalt: 689 MNOK Totalt: 699 st Note: Kilde: Øvrige inkluderer Hålogalandssykehuset HF, Kvæfjord kommune, Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad, Senter for aldersforskning i Tromsø, SKDE/Helse Nord RHF, Sykehusapotek Nord HF og Universitetet i Nordland/Høgskolen i Bodø Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse Figur 2: Tildelte midler fordelt på helseforetak og universitet. I forskningsstrategien fra 2004 var det et mål at den relative andelen forskningsbevilgninger til de fire helseforetakene utenom UNN skulle øke over en treårs periode. Det fremkommer ikke av strategien hva målnivået var, utover at andelen skulle øke. Av Figur 3 fremkommer det at Helse Nord ikke har nådd dette målet fullt ut, men forskningsbevilgningene har økt i absolutte tall fra 3,7 MNOK til 15,3 MNOK under perioden 2003 til Fra 2009 til 2010 ble andelen redusert noe, men i perioden fra 2010 til 2013 som helhet økte andelen med 2-3 prosentpoeng per år, for så å reduseres noe fra 15 % til 14 % i

8 FORSKNINGSBEVILGNINGER TIL DE 4 HELSEFORETAKENE UTENOM UNN HAR ØKT I ABSOLUTTE TALL, MEN IKKE I PROSENTANDEL AV TOTALEN Andel forskningsbevilgninger til de 4 HF:ene utenom UNN Prosent av total 20% 18% 8% 11% 10% 11% 13% 8% 10% 12% 15% 14% MNOK 3,7 4,7 3,2 3,9 4,0 4,7 7,0 6,2 7,6 9,5 13,2 15,3 Forskningsstrategi 1: Forskningsstrategi 2: prosjekt tildeltes en sum av 83 MNOK Note 1: Note 2: Kilde: I henhold til forskningsstrategien 2004 skal den relative andel av forskningsbevilgningene fra programområdene til de 4 helseforetak utenom UNN øker i treårs perioden. Inkluderer data fra Helgelandsykehuset HF, Helse Finnmark HF, Nordlandssykehuset HF og Sykehusapotek Nord HF Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse Figur 3: Andel forskningsbevilgninger til de 4 helseforetakene utenom UNN av totalt tildelte midler fra Helse Nord. Det finnes flere mulige forklaringer på denne variasjonen. En mulig forklaring er at totalt tildelte midler fra Helse Nord økte sterkt i perioden, og at andelen støtteverdige søknader ikke var høy nok fra de små helseforetakene hvilket medførte at deres relative andel av forskningsbevilgninger ble redusert. En annen mulig forklaring er at flere små prosjekter fikk støtte de første to årene, mens det i de senere årene har blitt tildelt midler til noen store prosjekter, og at dette har gitt et vedvarende fortrinn for UNN. En tredje forklaring kan være at det er flere støtteverdige søknader også fra små helseforetak, men der ikke alle har nådd opp innen den økonomiske rammen. Noen år har det vært en mindre andel ledige midler til nye prosjekt enn foregående år, pga mange tidligere innvilgede flerårige prosjekt har bundet opp midler. En annen måte å si det på er at det kan ha vært støtteverdige søknader, men som likevel har ligget i nedre del av vurderingsskalaen. Uansett er det viktig å notere at økningen fra 8 % i 2010 for de fire mindre HF-ene, til 14 % i 2014 (6 prosentenheter) representerer en betydelig absolutt økning fra 6,2 MNOK til 15,3 MNOK. Andelen tildelninger til prosjekter utenfor Tromsø har økt noe i de siste årene Mesteparten av de tildelte prosjektene går til Tromsø (hit regnes Senter for aldersforskning i Tromsø, SKDE/Helse Nord RHF, Sykehusapotek Nord HF, Universitetet i Tromsø og Universitetetssykehuset Nord-Norge HF) som står for mellom % av alle tildelte midler. Andelen tildelinger til prosjekter utenfor Tromsø har imidlertid økt noe de siste årene. I perioden kan en økning ses i andelen tildelte prosjekt til Bodø (hit regnes Høgskolen 7

9 i Bodø/Universitetet i Nordland og Nordlandssykehuset HF) fra 7 % til 11 %, men andelen til andre HF er 5 % eller lavere i hele perioden fra 2010 og fremover. Dette illustreres i Figur 4. MEST MIDLER ER TILDELT TROMSØ, MEN FRA 2010 KAN EN VISS ØKNING SES I ANDEL TILDELTE MIDLER TIL BODØ Andel tildelte midler fra Helse Nord oppdelt på Bodø respektive Tromsø MNOK Øvrige Bodø Tromsø % 10% 10% 11% % 6% 5% % 2% % 10% 7% 5% 6% 5% 6% 5% 6% 7% 9% 7% 10% 11% 5% 78% 79% 89% 85% 88% 89% 87% 92% 90% 90% 86% 87% Note: Kilde: Til Tromsø regnes Senter for aldersforskning i Tromsø, SKDE/Helse Nord RHF, Sykehusapotek Nord HF, Universitetet i Tromsø og Universitetetssykehuset Nord-Norge HF. Til Bodø regnes Høgskolen i Bodø/Universitetet i Nordland og Nordlandssykehuset HF. Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse Figur 4: Andel tildelte midler fra Helse Nord delt inn i Bodø respektive Tromsø. Antall søknader har variert i perioden I perioden 2004 til 2014 har antallet søkende til samtlige fagområder variert fra 100 personer til 184 personer. Andelen innvilgede prosjekter av totalt antall nye søknader har også variert, og illustreres i Figur 5. Data fra er noe usikre, men av figuren fremgår det at andelen innvilgede har variert mellom 29 % og 57 % de siste fire årene. Variasjonen i antallet innvilgede kan muligvis forklares med at kvaliteten på søknadene har variert i perioden, men kan også være koplet til en variasjon av antallet små respektive store prosjekter, samt hvor stor andel ledige midler det har vært det enkelte år til helt nye prosjekter. Eksempelvis kan den høye innvilgelsesprosenten for 2014 skyldes på overførte midler mange flere fikk penger enn tidligere. 8

10 ANDELEN INNVILGEDE PROSJEKTER AV TOTAL SØKNADSMASSE VARIERER Antall nye søknader for samtlige fagområder 184 Ikke innvilgede Innvilgede % % % 4% 71% 80% 62% 47% 75% % % 96% 53% 20% 25% 38% 41% 38% 29% 29% 42% 57% Note: Kilde: Usikre data for angående søknadssted. Dette gjelder fremst UNN og UiT. Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse Figur 5: Andel innvilgede prosjekt av total søknadsmasse for samtlige fagområder. Samme mønster kan ses når vi bare analyserer Somatisk forskningsprogram. Der varierer antallet innvilgede mellom 27 % og 64 % i samme periode ( ). Det er ikke identifisert noen større forskjeller i andelen innvilgede mellom UNN, UiT og NLSH (Nordlandssykehuset HF). Eksempelvis ble 59 % av alle nye søknader fra UNN innvilget i 2014, 64 % ved UiT og 50 % ved NLSH. Lignende mønstre kan observeres for andre år. 2.2 Andelen midler til Somatisk forskningsprogram har økt i perioden I henhold til forskningsstrategien fra 2004 skulle forskningsmidlene fordeles med samme relative fordelingsnøkkel som tidligere mellom de to programområdene; somatisk- og psykiatrisk. I samme periode var det aktuelt med en avtagende andel tildelinger til klinisk- og laboratoriemedisinsk infrastrukturprogram fordi behovet for infrastruktur synes å være størst de første årene, for så å avta. Fra 2011/2012 ble de to infrastrukturprogrammene lagt ned, og helseforetakene skulle selv overta finansieringen av nødvendig fellesfunksjoner på infrastruktur til forskning i hvert HF. (1) Den andre forskningsstrategien (perioden ) medførte et økt fokus på Helsetjenesteforskning og samhandling, hvor forskningsprogrammet Helsetjeneste, samhandling og telemedisin ble introdusert og erstattet det gamle forskningsprogrammet for telemedisin. (3) Fordelingen mellom de tre programmene er illustrert i Figur 6. 9

11 Mesteparten av midlene i er tildelt Somatisk forskningsprogram (SFP) som står for 58 % av den totale summen (i gjennomsnitt gjennom hele perioden). Deretter kommer forskningsprogrammet for Helsetjeneste, samhandling og Telemedisin (HST) og til sist Psykiatrisk forskningsprogram (PFP) på 21 % respektive 15 %. Resterende 6 % har gått til øvrige områder som eksempelvis dobbeltkompetanseløp og forskerlinjestudenter. Dette betyr at tildelingene til de ulike forskningsprogrammene har vært i overensstemmelse med de føringer som er identifisert fra forskningsstrategiene. Fordelingen mellom de tre forskningsprogrammene er illustrert i Figur 6, der «øvrige områder» (dobbeltkompetanseløp, forskerlinjestudent, miljøstøtte, nedtrapping av toppforskningsmidler, startstipend og inkubatorstøtte) er ekskludert. SOMATISK FORSKNINGSPROGRAM ER KLART STØRST UNDER HELE PERIODEN Andel tildelte midler fra Helse Nord per forskningsprogram* MNOK PFP HST SFP 19% 18% 13% 14% 16% 18% 18% 19% 17% 16% 17% 11% 0% 0% 31% 30% 30% 26% 20% 21% 24% 23% 22% 21% 81% 82% 57% 56% 53% 56% 62% 61% 60% 61% 61% 67% Note: Kilde: * Eksklusive øvrige tildelinger til Dobbeltkompetanseløp, Forskerlinjestudent, Miljøstøtte, Nedtrapping av toppforskningsmidler, Startstipend og Inkubatorstøtte Senter for aldersforskning (SAT) ble fra 2010-tildelingen fusjonert med somatisk forskningsprogram (SFP). Telemedisinsk forskningsprogram TFP forsvant i 2009 og ble erstattet av Forskningsprogram for helsetjeneste, samhandling og telemedisin (HST) fra 2010 Scrooge data fra Helse Nord, Sirona analyse Figur 6: Andel tildelte midler fra Helse Nord per forskningsprogram eksklusive øvrige tildelinger. Av Figur 6 fremgår det at fordelingen mellom de ulike forskningsprogrammene har variert noe i perioden 2005 til Andelen til Telemedisinsk forskningsprogram/hst har variert mellom 20 og 31 prosent, men det mest interessante er kanskje å notere at psykiatriforskningen (PFP) i hele perioden er tildelt mindre enn 20 % av midlene. 2.3 Tildelingene har bidratt til å skape både bredde og topp i Helse Nords forskning I henhold til forskningsstrategien i skal Helse Nord satse på både topp og bredde i sin forskning. I forskningsstrategien fra 2010 står det også at det er ønskelig å finne en balanse 10

12 mellom topp og breddeforskning. (3) For å gjennomføre denne satsingen skulle to til fire toppmiljøer velges ut samtidig som støtte skulle bli utstedt til såkalt forskningssvake fagområder. (1) For å stimulere oppbygning av nye forskningsmiljøer skulle samarbeid med etablerte forskningsmiljøer i forskningsnettverk stimuleres. Frem til 2007 kunne forskere søke om midler til toppforskning. Denne satsning ble senere omgjort til tematiske satsinger og deretter kom satsingen til miljøstøtte. Vår samlede vurdering, basert på intervjuer og analyser, er at midler til toppforskning, tematiske satsinger og miljøstøtte har bidratt til å bygge sterke forskningsmiljøer. For å støtte de forskningssvake fagområdene ble det etablert et program, dobbeltkompetanseløp, for å muliggjøre for kandidatene å få både spesialistutdannelse og doktorgrad samtidig. I det første året (2004) ble fire kandidater inkludert, der minst en skulle komme fra et såkalt rekrutteringssvakt fag. (1) Satsingen på dobbeltkompetanseløp fortsatte å være et prioritert område etter at den nye forskningsstrategien ble implementert Antallet dobbeltkompetanseløp summerer til ni i , de fleste syv innen somatisk forskningsprogram. Samtidig som det, i henhold til forskningsstrategiene, er ønskelig å tildele midler både bredt og spesifikt, understreker flere intervjupersoner at dette bidrar til en utfordring. Intervjuene gir ikke noe enhetlig svar på hvordan midlene bør fordeles. Noen av de intervjuede uttrykker at flere områder bør tildeles midler, samtid som noen foretrekker økede tildelinger til spesifikke forskningssvake områder. Toppforskning, tematiske satsinger og miljøstøtte har bidratt til å bygge sterke forskningsmiljøer I forskningsstrategien fra 2004 foreslås det at Helse Nord går inn for to toppsatsinger for å bygge opp enda sterkere og mer slagkraftige forskningsmiljøer. Den første toppforskningen gikk til fagmiljøene som hadde funksjon som nasjonalt medisinsk kompetansesenter eller medisinsk landsfunksjon ved UNN. Den andre toppforskningssatsningen gikk til å bygge storedyr-modell-laboratoriet ved kirurgisk avdeling ved UNN. (1) Universitetssamarbeidet (USAM) foreslås i forskningsstrategien fra 2004 til å fremme forslag om 3-5 tematiske satsinger. Totalt tildeltes ca. 30 MNOK til tematiske satsinger ved UNN og UiT i perioden 2006 til Fem prosjekter fikk dele 16 MNOK for tematisk forskning ved UiT og ytterligere fem prosjekter fikk dele 14 MNOK ved UNN. Det overordnete målet med miljøstøtten var å bygge sterke forskningsmiljøer som kunne få stor ekstern forskningsstøtte på et senere tidspunkt. Fem forskningsgrupper ble tildelt midler for miljøstøtte i , til sammen noe over 27 MNOK. Midler for nedtrapping av toppforskning ble også tildelt i 2010 og 2011 til en verdi av 3,5 MNOK. Intervjuer med nøkkelpersoner indikerer at satsingene med toppforskning og miljøstøtte har vært et godt initiativ og at tildelingene har gitt effekt. Toppforskningssatsingen anses å ha økt forskningsaktiviteten og bygget opp en langsiktig investering. Det finnes likevel synspunkter på at satsingen ble fjernet for tidlig før prosjektene hadde mulighet til å etablere seg fullt ut og 11

13 klare seg selv. Det er også en oppfatning av at det mangledes en tydelig evaluering som lå til grunn for beslutning om hvilke prosjekter som skulle fortsette. Intervjupersonene indikerer også at midlene til miljøstøtte har vært av stor betydning og det har vært en viktig grunnlag for videre forskning, eksempelvis har det medført at store-dyrlaboratoriet har vært mulig å bygge. Bedømmingen fra noen av intervjupersonene er at miljøstøtten har bidratt til å muliggjøre langsiktig planlegging og unngå langtekkelige bevilgningsprosesser. Den bibliometriske analysen viser imidlertid at hverken miljøstøtte eller toppforskning synes ha hatt noen avgjørende effekt på antall publiserte artikler. Det finns gode eksempler på miljøer som har lyktes med å bli selvdrevne og generere forskningsmidler samt kommersialisere sine forskningsresultater. Selv om det ikke er mulig å vise at dette er et resultat av finansieringen fra Helse Nord, har midlene fra Helse Nord sannsynligvis vært av stor betydelse for å bygge sterke forskningsmiljøer. 2.4 Satsingen på infrastruktur har vært av stor betydning I forskningsstrategien for 2004 til 2009 står det at midler skal tildeles infrastruktursatsninger basert på tesen om at optimal infrastruktur gjør det enklere for forskere å komme i gang. Satsingen på infrastruktur beskrives i forskningsstrategien fra 2010 hvor det står at infrastrukturtiltak på tvers av miljøer/institusjoner ved tildeling av strategiske forskningsmidler skal prioriteres. Fra 2002 til 2010 økte tildelingene til infrastruktursatsinger hvert år unntatt i 2006 (CAGR 44%) - dette illustreres i Figur 7. Etter 2010 ses det en redusering i tildelte midler, dette overensstemmer med overordnede føringer. Universitetssamarbeidet etablerte et infrastrukturtiltak innen laboratoriefag og klinikk (LIP og KIP) i 2003, men denne satsning ble stanset i I 2011 fikk UNN og Nordlandssykehuset en halv bevilgning i et nedtrappingsår. Dette forklarer hvorfor tildelingene til infrastruktur har minsket fra 2010, men den sterkeste reduseringen ses fra 2011 til Innen infrastruktursatsningen for 2011 til 2013 er midler tildelt klinisk forskningssenter, somatisk forskningssenter og forskningsleder innen telemedisin respektive rus og helsefaglig forskning. 12

14 FRAM TIL 2010 HAR MIDLENE TIL INFRASTRUKTUR ØKT HVERT ÅR, DERETTER ER TILDELINGENE REDUSERT I HENHOLD TIL AKTUELLE FØRINGER Tildelte midler fra Helse Nord TNOK -16% % Totalt er infrastruktursatsninger tildelt 87 MNOK * CAGR dvs. gjennomsnittlig årlig økning Kilde: Tildelingsdokument og budsjettdata fra Helse Nord, Sirona analyse Figur 7: Tildelte midler til infrastruktursatsinger i I perioden har infrastruktursatsninger fått tilsammen 87 MNOK. Helse Nords totale forskningsbudsjett for samme periode var på 847 MNOK 2. Dette betyr at andelen midler til infrastruktursatsninger var i gjennomsnitt 10 % av totalbeløpet. Andelen tildelte midler til infrastruktursatsninger var relativt konstant i perioden , deretter ses en reduksjon til 6 % for 2012 og Både intervjuene og spørreundersøkelsene tydeliggjør at satsingen på infrastruktur har hatt stor betydning og at det er ønskelig å fortsette å investere i infrastruktur. Eksempelvis har midler fra infrastruktursatsingen gjort det mulig å gjennomføre Tromsøundersøkelsen, som har bidratt til viktige forskningsresultater. 3 Det er en observasjon fra flere av intervjupersonene, og en vurdering som også Sironas team deler, at forskning relatert til den type grunnleggende populasjonsdata som Tromsøundersøkelsen utgjør, er ett av de forskningsfeltene der Helse Nord RHF har en mulighet til å hevde seg fremover også internasjonalt. Respondentene fra 2 Dette er det totale budsjettet for forskning i Helse Nord som er gått gjennom Universitetssamarbeidet under I denne summen inkluderes også blant annet tematiske satsinger, hvilket medfør at denne summen er forskjellig fra summen fra Scrooge-data som ble presentert tidligere (689 MNOK for ). 3 Helse Nord RHF har også gitt forskningsmidler direkte fra budsjettet til administrerende direktør, særlig til Tromsøundersøkelsen, både til drift og investering. Disse midlene er ikke omtalt i denne rapportering og ikke med i evalueringen. 13

15 intervjuene og spørreundersøkelsene understreker også at infrastruktursatsningen er viktig for å bygge opp den tekniske infrastrukturen i helseforetakene. Midlene fra infrastruktursatsingen har bidratt til å skape en base som legger bedre til rette for forskerne og deres forskning. Eksempelvis har midler gjort det mulig å kjøpe inn maskiner som for eksempel ultralydapparat, og støtten har også gått til nettverksbyggende konferanser og til å ansette forskningsledere. Flere forskere i spørreundersøkelsen kommenterer at infrastruktur for forskning, eksempelvis tilgang til vitenskapelige databaser, laboratorier og kontorplasser er grunnleggende faktorer som bør forbedres. 14

16 3 Hva har kommet ut av satsingene i form av forskningsproduksjon og forskningskompetanse? Vår samlede vurdering er at Helse Nords forskningssatsing har gitt gode resultater - forskningsproduksjonen har økt, og forskningskompetansen er styrket. Det er spesielt UNN, og i en viss grad Nordlandssykehuset, som har bidratt til denne forskningsproduksjonen, men samtlige helseforetak har hatt en økning i antall publiserte artikler. En sammenligning på nasjonalt nivå viser at Helse Nords andel av den totale publikasjonen av forskningsartikler i norske helseforetak har vært stabil på rundt 10 %, hvilket betyr at Helse Nord RHF har beholdt sin relative posisjon i Norge, men ikke styrket posisjonen, ettersom andre helseregioners forskning har økt like mye i perioden. En annen indikator for vitenskapelig publisering er publiseringspoeng 4. Helse Nords andel av publiseringspoeng har variert mellom 5 og 8 % under Når publiseringen måles på denne måten ligger Helse Nords andel av totalen noe lavere enn når den måles i form av antall publikasjoner. Tildelingene av midler til PhD-stipender og postdoc-stillinger har økt hvert år, og dette har trolig bidratt til økt forskningskompetanse og vitenskapelig publisering fra helseregionen. Analysen indikerer videre at forskningen ved UNN holder et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå, målt i siteringsgrad og publiseringsnivå. Disse konklusjonene utdypes i det følgende. 3.1 Forskningsproduksjonen i Helse Nord har økt i perioden Totalt ble 2285 artikler publisert i perioden 2005 til 2013 med forfatteradresse ved et helseforetak i Helse Nord RHF. I perioden er det en generell tilvekst i antallet registrerte artikler for helseforetakene i Helse Nord. En liten tilbakegang i antall registrerte artikler kan ses for Analysen viser også at artikkelpubliseringen fra Det vitenskapelige fakultet ved Universitet i Tromsø (UiT) har vokset i likhet med Helse Nord. (6) Helse Nord står for ca. 10 % av det totale antallet publiserte norske artikler med minst én forfatteradresse ved et norsk helseforetak NIFU har gjennomført en analyse av Helse Nords andel av den nasjonale totalen av alle norske artikler med minst én registrert forfatteradresse ved et norsk helseforetak. Denne analyse viser at Helse Nords andel av totalen har vært stabil på rundt 10 prosent gjennom perioden etter 2007, i perioden varierer andelen mer. (6) UNN har flest samarbeidspublikasjoner med Universitet i Tromsø (UiT), disse utgjør 77 % av alle UNNs samarbeidsprosjekt, og deretter kommer samarbeid med Oslo Universitetssykehus (14 %). Nordlandssykehuset har samarbeidet mest med UiT og UNN, men også med blant andre Oslo Universitetssykehus HF og Universitetet i Oslo. (6) Samtlige helseforetak i Helse Nord har hatt en økning i antall publiserte artikler i Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) har desidert flest publiserte artikler med minst én artikkeladresse fra helseregionen. Hele 87 prosent av alle artikler fra helseregionen som ble 4 Beregningen av publiseringspoeng er basert på forfatterandeler og publiseringskanalnivå samt at det gis ekstra poeng for internasjonalt samarbeid (i form av medforfatterskap) og fra og med 2013 for samarbeid på tvers av helseregionene. (6) 15

17 publisert i perioden hadde hovedforfatter og/eller medforfatter(e) ved UNN. På andreplass kommer Nordlandssykehuset som hadde hovedforfatter og/eller medforfatter(e) til ca. 15 % av alle publiserte artikler fra helseregionen 5 (6) Av Figur 8 fremgår det at samtlige helseforetak har hatt en økning i antall publiserte artikler med forfatteradresse fra helseforetaket i Nordlandssykehuset står for den sterkeste økningen, der antall publiserte artikler har økt med 285 % i perioden (fra 13 artikler til 50). I 2013 ses en nedgang i antall publiserte artikler for UNN, fra 313 til 284. Antallet publikasjoner fra Helse Finnmark og Helgelandssykehuset er lavt i hele perioden. SAMTLIGE HELSEFORETAK I HELSE NORD HAR HATT EN ØKNING I ANTALL PUBLISERTE ARTIKLER UNDER ANTALL ARTIKLER MED FORFATTERADRESSE VED ET HELSEFORETAK I HELSE NORD RHF Universitetssykehuset Nord-Norge Nordlandssykehuset Helse Finnmark Helgelandssykehuset Note: Kilde: Sykehusapoteket Nord og Valnesfjord Helsesportssenter er ekskludert fra analyse NIFU analyse Figur 8: Antall artikler med minst én forfatteradresse ved et helseforetak i Helse Nord RHF i perioden Den bibliometriske analysen gir et bilde av kvaliteten på forskningen gjennom å analysere publiseringsnivå og siteringsgrad. Måling av publiseringsnivå baseres på at publiseringer i de mest prestisjetunge journalene vurderes høyere enn de mindre publikasjonene (se detaljer vedlegg 2). Publiseringene er delt inn i tre nivåer, hvor de to høyeste nivåene, nivå 2 og nivå 2A, representerer de mest prestisjefylte publiseringskanalene (nivå 2A benyttes imidlertid ikke 5 Procenttalen summer ikke til 100 % då artiklene som har hovedforfattere/medforfattere fra flere HF regnes dobbelt. 16

18 lenger i målesystemet), og helseforetakenes profil når det gjelder publiseringsnivå og utviklingen i løpet av perioden er analysert på bakgrunn av dette. 6 Det er viktig og gledende for Helse Nord RHF å notere at den bibliometriske analysen viser at UNN ligger over gjennomsnittet i Norge for andel artikler som publiseres i de mest prestisjefylte publiseringskanalene, der UNN har publisert 448 ganger under Øvrige helseforetak ligger i det nasjonale nivået på 22 prosent. De minste helseforetakene (Helse Finnmark og Helgelandssykehuset) har få artikler på nivå 2. (6) En analyse av siteringsindeksen for vitenskapelig publisering i helseregionen viser at denne også domineres av UNN (1,38). Siteringsanalysen av vitenskapelige artikler fra norske helseforetak indeksert i WoS (Web of Science) i perioden (7) (8) viser at de fire regionale helseforetakene i Norge har siteringsindekser godt over verdensgjennomsnittet (1,0). For perioden hadde Helse Nord en siteringsindeks på 1,33 mens Helse Vest lå høyest av de norske RHF-ene på 1,55 tett fullt av Helse Sør-Øst som også hadde det klart høyeste antallet publiserte artikler. Den samlede siteringsindeksen for alle norske helseforetak var 1,51 for perioden. Det internasjonale samarbeidet er begrenset Ca. 38 % av alle artikler fra Helse Nord RHF hadde en internasjonal medforfattere, hvilket er lavere enn det samlede tallet for alle fire norske helseregioner på vel 45 prosent. I perioden hadde UNN 717 registrerte artikler med internasjonalt medforfatterskap og tilsvarende tall for Nordlandssykehuset var 117 artikler. Øvrige helseforetak hadde kun 20 artikler med internasjonale medforfattere. Etter 2007 har andelen Helse Nord-artikler med internasjonale medforfattere økt noe og utgjør ca. 40 %, mesteparten har medforfattere fra Sverige, USA og Danmark. Helse Vest hadde den høyeste andelen internasjonal medforfatterskap med 49 % målet i 2013, hvilket viser på en forbedringspotensial for Helse Nord. (6) Forskningsutvalget for helsetjenesteforskning, samhandling og telemedisin (HST-utvalget) bemerker i den faglige rapporteringen for 2011 at flere av prosjektene mangler internasjonal forankring eller kunnskap om internasjonal forskning. (9) Både intervjuene og spørreundersøkelsene understreker viktigheten av en sterkere internasjonal kopling for forskningsmiljøene. I dag støtter Helse Nord forskere som deltar i internasjonale konferanser gjennom at de kan bruke forskningsmidler til internasjonale reiser. Til tross for denne satsingen er det ønskelig å øke samarbeidet, både for å bidra til forskning på områder hvor Helse Nord har unik kunnskap, og for å føre ny ekstern kunnskap inn i regionen. Flere respondenter fra intervjuene og spørreundersøkelsene understreker at det er viktig å bygge miljøer som ligger i kunnskapsfronten innenfor sitt forskningsfelt både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. For å øke det internasjonale samarbeidet finnes det flere forslag som inkluderer å øke involveringen av internasjonale eksperter gjennom hele prosessen fra tildeling til slutført 6 Nivået 2A består av seks generelle og spesielt betydningsfulle tidsskrifter; The Lancet, New England Journal of Medicine, JAMA, Nature, Nature Medicine og Science. Nivå 2 består av ledende tidsskrifter som utgir omtrent 20 % av publikasjonene. Alle andre tidsskrifter som inngår i målesystemet tilhør Nivå 1. (11) 17

19 prosjekt og at flere forskningsgrupper skal hente kompetanse i utlandet. Et annet forslag er å sette høyere krav til at postdoc-stipendiater skal forske minst ett år i utlandet for å bevilges midler fra Helse Nord. Kompletterende informasjon fra spørreundersøkelsen finnes i vedlegg Forskningskompetansen i Helse Nord er styrket Forskningen i Helse Nord har bidratt til at forskningskompetansen er styrket innen en rekke ulike fagområder. Flere nøkkelpersoner fra intervjuene fremhever at antallet PhDstudenter/uteksaminerte har økt, hvilket har resultert i at forskningskompetansen har økt både på individnivå og generelt i regionen. Forskning på postdoc-nivå har også bidratt til å bedre forskningskompetansen i regionen. Flere intervjupersoner mener det er ønskelig å ytterligere øke antallet postdoc-stipendiater for at unge forskertalenter kan sikres gode betingelser før et fremtidig generasjonsskifte. Dette fremkommer også av svarene fra spørreundersøkelsene. Tildelingene av midler for PhD-stipender har økt Tildelingene av midler til PhD-stipendiater og korttidsprosjekter for fullføring av PhD har økt fra 4 MNOK til 51 MNOK i , hvilket har resultert i totalt 250 gjennomførte prosjekter til en samlet verdi av 324 MNOK. Mesteparten av alle PhD-stipender går til forskning innen somatikk (66 % av de tildelte prosjektene), helsetjeneste (16 %) og deretter til psykiatri (18 %). Det er imidlertid viktig å påpeke at selv om antallet tildelinger og de samlede midlene har økt de seneste årene, så har andelen personer som har avlagt doktorgrad variert og har ikke økt proporsjonalt med midlene, se Figur 9. Figuren viser antall tildelinger per år til PhD-stipendium og antall stipendiater for respektive år som har avlagt doktorgrad (målet i desember 2014). 18

20 MANGE PHD-PROSJEKTER FULLFØRES IKKE, FLERE PERSONER TILDELES MIDLER ENN ANTALLET SOM DISPUTERER Antall tildelte prosjekt for PhD vs. antall disputerte doktorer Antall tildelingar Antall disputerte personer Note 1: Note 2: Kilde: Antall tildelinger angir antallet personer som har fått midler for PHD-stipend og for korttidsprosjekter for fullføring av PhD innen PFP (inkl. RUS), HST (inkl. TFP) og SFP (inkl. SAT) for respektive år. Antall disputerte doktorer angir antall personer med den samme start år for PhD og som deretter er registret som disputert senest desember Då personer som blitt tildelt midler for PhD-studier etter 2010 ikke har hatt tilstrekkelig tid til å disputere har data fra ekskluderts fra analysen. Scrooge data fra Helse Nord, Data fra UiT, Sirona analyse Figur 9: Antall personer som disputerer av totalt antall personer som tildelts midler for PhD per år. Mellom 2007 og 2013 disputerte 96 personer fra Universitet i Tromsø innen somatikk, psykologi og helsetjeneste med finansiering av midler fra Helse Nord. 72 % av Helse Nordfinansierte PhD-er disputerte innen somatikk, 21 % innen psykiatri og 7 % innen helsetjeneste. 61 % av alle PhD-stipendiater som har fått midler fra Helse Nord disputerer innen fem år, hvilket betyr at det tar mer tid enn planlagt for en stor del av stipendiatene å ferdigstille sin doktorgrad. Vi har ikke analysert om dette er høyere eller lavere enn landet for øvrig, men erfaringen er at mange ikke avslutter innen den forventede tidsrammen. Av tilgjengelig data har det ikke vært mulig å analysere årsaken til dette, en generell erfaring er personen ofte har en deltidsansettelse samtidig som hun/han arbeider klinisk i virksomheten. Andelen stipendiater som ikke har fullført sin PhD er høyere innen psykiatriområdet der tre av ni stipendiater i 2010 fullførte sin doktorgrad i tide. Her er imidlertid tallene små, og må tolkes med forsiktighet. For somatisk forskningsprogram er tilsvarende tall 55 % (6 av 11 fullførte i tide) og for helsetjeneste 20 % (1 av 5). Utfordringene med å få gjennomført doktorgrader innen psykiatri er ikke unik for Helse Nord, og forklaringen kan ligge i flere faktorer, eksempelvis mindre veletablerte metoder/evidens innen psykiatri sammenlignet med somatikk, samt at psykiatri krever mer tverrfaglig samarbeide, som også kan være krevende. 44 % av Helse Nord-stipendiatene er ansatte ved Universitet i Tromsø etter avlagt doktorgrad, målt per desember

21 Antallet tildelinger til postdoc-stipendier har økt I perioden 2009 til 2014 har tildelingen av midler til postdoc-stipend økt hvert år. Samlet har 92 MNOK blitt fordelt på 59 prosjekter i perioden. Mellom 2009 og 2013 ble det bevilget 7-10 postdoc-prosjekter per år, mens det fra 2013 til 2014 var en dobling av antallet. Under samme periode er fire prosjekter tildelt midler for forskerlinjestudent til et verdi av 3,5 MNOK. Flesteparten av prosjektene som mottok bevilgning i for postdoc-studier tilhørte det somatiske forskningsprogrammet, deretter kommer HST med ca. 22 % og PFP med ca. 12 %. Før 2009 var det noen postdoc-tildelinger, men disse dataene er usikker og inneholder små tall, derfor er tildelingene mellom 2004 og 2008 ekskludert fra analysen. Antallet postdoctildelinger i er estimert til 17 stykker, men også dette tallet er usikkert. For 28 av postdoc-stipendiatene er en bibliometrisk analyse gjennomført 7. Denne analysen viser at 116 unike artikler er registrert for perioden hvor postdoc-stipendiaten fra Helse Nord er ene-/medforfatter. Blant disse 116 artiklene er 6 artikler knyttet til PFP (Psykiatri og rus), 85 artikler til SFP (Somatisk), 16 til HST (Helsetjeneste) mens resten ikke kan kobles til et bestemt satsningsområde. Av de 116 artiklene ble 85 registret i perioden En ytterligere avgrensing av utvalget viser at det finnes 67 unike artikler hvor postdocstipendiatene er førsteforfattere, og 35 av disse artiklene er igjen registrert for fireårs perioden av disse 35 artiklene er knyttet til Helse Nord satsningen SFP, 5 til PFP og 5 til HST. 6 av postdoc-stipendiatene som har publisert i perioden , har hatt medforfatter fra et Topp 10 miljø. Disse hadde alle post.doc stipend med oppstart i perioden Denne analysen viser at tildelingene har økt og at postdoc-stipendiene har resultert i at forskerne har publisert artikler, men noen fordypede analyse om hva denne satsning har medført er det ikke mulig å si noe om med de begrensede dataene som er tilgjengelig. Intervjuer og spørreundersøkelsene viser at satsningen på postdoc har vært nyttig og at det er ønskelig å fortsette å tildele midler for postdoc for å bygge og ivareta forskningsmiljøer. 7 6 post.doc prosjekter med ukjent stipendiat er utelatt her: (SFP , SFP914 10, PFP , SFP887 09, HST961 10, SFP896 09) da vi ikke kan identifisere evt. artikler når vi ikke kjenner identiteten. Vi har ellers utlatt 31 post.doc. prosjekter med prosjektnummer fra 2013 og 2014 siden svært få om noen av disse prosjektene vil ha rukket å få registrert publiserte artikler ved utgangen av 2013 som kan være resultat av post.doc stipendiet. 20

22 4 Har resultatene hatt innflytelse på klinisk praksis og forskningskompetanse i klinikken? Intervjuer med nøkkelpersoner innen Helse Nord indikerer at forskningssatsingen har hatt stor betydning for forskningskompetansen i Helse Nord, men at forskningsresultatene ikke har påvirket klinisk praksis i vesentlig grad. Videre tyder både intervjuer og spørreundersøkelsen med klinikksjefer og avdelingsledere på at det er vanskelig å implementere innovasjonsprosjekter i den kliniske virksomheten. Sist, men ikke minst, peker analysen på noen forskningssvake områder hvor en styrking kan være ønskelig. Dette utdypes i det følgende. 4.1 Forskningskompetansen har økt i Helse Nord, men resultatene synes å ha hatt begrenset innflytelse på klinisk praksis Det foregående kapittelet viste at forskningskompetansen i Helse Nord er styrket med de økede tildelingene til PhD-prosjekter og at dette har medført en større grad av akademisk kompetanse både i forskningsmiljøene og i de kliniske miljøene. Det finnes flere måter som forskningskompetanse kan bidra til bedre klinisk praksis på eksempelvis gjennom at forskningskompetente medarbeidere og ledere stimulerer til at evidensbaserte metoder i større grad faktisk benyttes i klinisk praksis, at nye metoder innføres raskere, at foreldede metoder utfases raskere, at helt nye innovasjoner utvikles og implementeres, eller gjennom å stimulere til ny forskning. Flere intervjupersoner understreker at deres samlede vurdering er at den kliniske virksomheten ikke direkte er påvirket i vesentlig grad av den økte forskningen, men at forskningen bidrar til et mer kritisk og evidensbasert tankesett og at kompetansen hos klinisk aktive medarbeidere på denne måten har økt. Som eksempel nevnes et prosjekt innen telemedisin som har hatt direkte innvirkning på pasientbehandlingen. Den samlede vurderingen fra de intervjuede nøkkelpersonene er likevel at koplingen mellom forskning og klinisk praksis ikke er så omfattende og ikke så systematisk som man skulle ønske. Spørreundersøkelsen med avdelingsledere og klinikksjefer viser samme bilde: at forskningens innflytelse på klinisk praksis er begrenset. En svakhet som fremheves i flere intervjuer er at virksomhetens ledelse ofte mangler forskningskompetanse, hvilket antas å påvirke deres innstilling til forskningen og dermed også blir en bremsekloss i å videreutvikle klinisk praksis i linje med forskningsresultatene. Muligheter for å drøfte implementering av ny kunnskap med aktører utover egen organisasjon løftes frem av noen som en viktig faktor, andre fremhever betydningen av at klinikksjefene fokuserer på implementering av ny forskning og ny evidens som en del av de daglige rutinene i klinikken, og mener at dette ikke krever mer tid eller ressurser. Visse ønsker å arrangere flere møter mellom klinikker og forskere samt å øke ressursene til å omsette evidensbasert forskning til klinisk praksis. Om det er ressurser eller ledelsesfokus som er den viktigste komponenten i å få gjennomført denne forandringen kan det ikke konkluderes med på bakgrunn av denne analysen. 21

23 Målet «forskningssatsingen skal understøtte og bedre pasientbehandlingen i Helse Nord på kort og lang sikt» kan bare anses som delvis oppfylt, og dette er en utfordring som Helse Nord deler med både norske og internasjonale helseforetak. I sum er vår vurdering at det finnes noen men for få eksempler på at forskningssatsningen har ført til direkte forbedringer i pasientbehandlingen. Vår vurdering er at forskningssatsningen indirekte har bidratt til å styrke mulighetene til å bedrive en mer evidensbasert klinisk praksis, men at denne koplingen må systematiseres og videreutvikles. Hvordan dette skal oppnås bør være en del i en fortsatt strategi- og organisasjonsutviklingsprosess for Helse Nord RHF og alle helseforetakene i regionen. 4.2 Satsingen har i liten utstrekning bidratt til å sette innovasjon på dagsorden Helse Nord strever etter å få innovasjon inn i klinisk praksis og hver søkende må oppgi hvordan deres forskning skal bidra til innovasjon. Helse Nord RHF har definert innovasjon som «En ny eller forbedret vare, tjeneste, produksjonsprosess eller organisasjonsform som utgjør et gjenbrukbart konsept», og skiller på denne måten mellom «vanlige» forbedringer i klinisk praksis og innovasjoner. Styrket samarbeid rundt innovasjon mellom Universitet i Tromsø og høyskolene er også med som mål fra forskningssatsingen Til tross for dette synes mange av de intervjuede nøkkelpersonene at det ikke har vært noen vesentlig innovasjonsforbedring de siste årene. Det kan være flere grunner til hvorfor innovasjon ikke har blitt implementert i den grad som det er ønskelig. Intervjupersonene har fremhevet følgende årsaker til hvorfor det er vanskelig å implementere innovasjonsprosjekter: Innovasjon er fremmed i helsesektoren Forskerne har for lite kontakt med industrien, både legemiddelindustri og tjenesteleverandører som introduserer og bidrar til å implementere innovasjoner Forskerne må gå utenfor sin komfortsone for at innovasjon skal skje For å implementere innovasjoner i virksomheten fremhever en del intervjupersoner at nøkkelen til suksess er å vise ledelsen hvordan innovasjon bidrar til ressursbesparelser og kvalitetsforbedringer. Andre fremhever i tillegg viktigheten av kultur og rutiner i ledelsen for at innovasjoner skal lykkes. Av spørreundersøkelsen med avdelingsledere og klikksjefer fremkommer det at de ønsker økt fokus på å få inn flere innovasjonsprosjekter i den kliniske virksomheten, men bare 9 % (5 av 57) sier seg helt enig i påstanden «Forskningen i Helse Nord har bidratt til konkrete innovasjonsprosjekter i den kliniske virksomheten». Det er imidlertid viktig å påpeke at selv om forskningen ikke kan påvise mange direkte innovasjonsforbedringer, så har tilegnelsen av ny kunnskap definitivt hatt betydning. Telemedisin er et område der mange mener at Helse Nord kan lykkes godt med å implementere flere innovasjonsprosjekter i fremtiden, og det gode samarbeidet mellom tekniker og klinikker som en god forutsetning for å fremme innovasjon. 22

Møtereferat. Dagsorden SAK 01-2011. Godkjenning av innkalling og dagsorden SAK 02-2011

Møtereferat. Dagsorden SAK 01-2011. Godkjenning av innkalling og dagsorden SAK 02-2011 Møtereferat Vår ref. 2010/945 /506 13 Referent/dir.tlf.: Tove Klæboe Nilsen, 75 51 29 14 Sted/Dato: Bodø, 05.12.2011 Møtetype: Tildelingsutvalget for tildeling av forskningsmidler i Helse Nord Møtedato:

Detaljer

HELSE NORD EVALUERING AV FORSKNINGSSATSNINGEN

HELSE NORD EVALUERING AV FORSKNINGSSATSNINGEN HELSE NORD EVALUERING AV FORSKNINGSSATSNINGEN Vedlegg 1: Kvantitativ analyse, spørreundersøkelser og intervjuer med nøkkelpersoner Dette material er utviklet av Sirona AB (org. nr. 556804-5487). Materialet

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I UNIVERSITETSSAMARBEIDET 13.10.2003

REFERAT FRA MØTE I UNIVERSITETSSAMARBEIDET 13.10.2003 Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2003 200300016-53 016 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Universitetssamarbeidets

Detaljer

Styresak /4 Forskningsstrategi i Helse Nord , plan for arbeidet

Styresak /4 Forskningsstrategi i Helse Nord , plan for arbeidet Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Klæboe Nilsen, 75 51 29 00 Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/4 Forsknings i Helse Nord 2016-2020, plan for arbeidet Formål Gjeldende forsknings

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

VEILEDER til søknad om forskningsmidler i Helse Nord for 2008

VEILEDER til søknad om forskningsmidler i Helse Nord for 2008 Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 30.06.2008 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: VEILEDER til søknad om forskningsmidler

Detaljer

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet Kvantitativ forskningsproduksjon ved medisinske fakultet Publikasjonspoeng

Detaljer

Strategi for forskning i Helgelandssykehuset

Strategi for forskning i Helgelandssykehuset Strategi for forskning i Helgelandssykehuset 2017-2021 Innledning Forskning en av de fire lovpålagte hovedoppgavene for helseforetakene i Lov om Spesialisthelsetjenester 1. Det er en virksomhet som utføres

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2012 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet pga.

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2013 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland, OUS Forskning i helsesektoren Forskning en av

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

1. Finansiering av ph.d. -stillinger NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte

Detaljer

HODs arbeid med forskning og innovasjon

HODs arbeid med forskning og innovasjon HODs arbeid med forskning og innovasjon Marianne van der Wel Rådgiver Seksjon for forskning og utvikling Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2012 Forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret Fagevalueringen oppfølging ved DMF Fakultetsstyret 30.04.2014 Fagevalueringen - et verktøy for fakultetet i nå strategiske mål Heve kvaliteten på forskning og utdanning Rekruttering Karriereplaner Infrastruktur

Detaljer

Midlertidig tilsatte sykehusforskere

Midlertidig tilsatte sykehusforskere Forskningspolitisk seminar 2. november 2010 Midlertidig tilsatte sykehusforskere Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning Oslo universitetssykehus Disposisjon Forskning i helseforetakene

Detaljer

FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSTRATEGI 2011-2015

FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSTRATEGI 2011-2015 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSTRATEGI 2011-2015 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Overordnet visjon...3 Hovedmålsettinger...3 1.0 Innledning...3 1.1 Kritiske suksessfaktorer for forskning og utvikling

Detaljer

Vitenskapelig publisering ved Helse Nord. Underleveranse til evalueringen av forskningssatsingen i Helse Nord RHF

Vitenskapelig publisering ved Helse Nord. Underleveranse til evalueringen av forskningssatsingen i Helse Nord RHF Vitenskapelig publisering ved Helse Nord Underleveranse til evalueringen av forskningssatsingen i Helse Nord RHF 2002-2013 Inge Ramberg Arbeidsnotat 3/2015 Vitenskapelig publisering ved Helse Nord Underleveranse

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

Tema. Hvorfor forske? Hva er forskning? Skal skal ikke forske? Forskning i Helse Nord

Tema. Hvorfor forske? Hva er forskning? Skal skal ikke forske? Forskning i Helse Nord Hvordan nå opp i konkurransen om forskningsmidler i Helse Nordhvordan skrive gode protokoller og søknader Karasjok 8. april 2010 Sameline Grimsgaard Avdelingsleder KFS Leder sekretariatet for forskningsmidler

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Innovasjonskonferansen 2008, Sola Strand Hotell Maiken Engelstad PH.D, MPH underdirektør Innovasjon skal vi drive med det? Innovare (fornye):

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Jann-Georg Falch/Tove Skjelvik, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 41-2006 NY

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

KUNNGJØRING AV MIDLER TIL PSYKIATRISK FORSKNING

KUNNGJØRING AV MIDLER TIL PSYKIATRISK FORSKNING 1 KUNNGJØRING AV MIDLER TIL PSYKIATRISK FORSKNING Nordlandssykehuset HF har et eget forskningsfond for å stimulere og styrke forskningsaktiviteten ved de psykiatriske avdelingene i Bodø, Lofoten og Vesterålen.

Detaljer

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Innhold Innledning... 2 Forankring... 2 Mål og strategi... 2 Ambisjon... 2 Målsetninger... 2 Fokusområder... 3 Forskningssystem... 5 Samarbeidspartnere...

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 6.10.2004 200300509-43 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 6.10.2004 200300509-43 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 6.10.2004 200300509-43 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 71-2004

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Å bygge bro Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Konferansen Kvalitet i praksisstudiene kvalitet i profesjonsutdanningene Onsdag 20. april, Radisson

Detaljer

Nord , sammen med RHF-et. Tiltak og leveranser Strategi for forskning og innovasjon i Helse Nord :

Nord , sammen med RHF-et. Tiltak og leveranser Strategi for forskning og innovasjon i Helse Nord : Vedlegg 3 - Statusbeskrivelser pr foretak I dette vedlegget følger en beskrivelse av de fem helseforetakene, med litt ulikt innhold pga ulike størrelse og aktivitet. Status er hovedsakelig angitt etter:

Detaljer

Utlysning av forskningsmidler fra St. Olavs Hospital 2016 Søknadsfrist 15. januar 2016

Utlysning av forskningsmidler fra St. Olavs Hospital 2016 Søknadsfrist 15. januar 2016 Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 15/9116-1/NISLIN 511 09.11.2015 Oppgis ved henvendelse Utlysning av forskningsmidler fra St. Olavs Hospital 2016 Søknadsfrist 15. januar 2016 St. Olavs Hospital

Detaljer

Strategi for forskning og innovasjon i Helse Nord 2016-2020. Med god forskning og aktiv innovasjon former vi fremtidens helsevesen av beste kvalitet.

Strategi for forskning og innovasjon i Helse Nord 2016-2020. Med god forskning og aktiv innovasjon former vi fremtidens helsevesen av beste kvalitet. Strategi for forskning og innovasjon i Helse Nord 2016-2020 Med god forskning og aktiv innovasjon former vi fremtidens helsevesen av beste kvalitet. Høringsutkast Dato: 2.desember 2015 Forord Vi er stolte

Detaljer

Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene

Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene Berit Nygaard Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 9.2.2012 Panelene 7 i alt Panel 1 Botaniske, zoologiske

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Behandlet i Rådet for forskningssaker første gang 20.10.05, og revidert etter møtet i Rådets møte 12. mai 2010 med dekani tilslutning 23. juni 2010. Justert ytterligere etter møte med instituttlederne

Detaljer

KUNNGJØRING AV MIDLER TIL HELSEFAGLIG FORSKNING

KUNNGJØRING AV MIDLER TIL HELSEFAGLIG FORSKNING KUNNGJØRING AV MIDLER TIL HELSEFAGLIG FORSKNING Nordlandssykehuset HF har et eget forskningsfond for å stimulere og styrke forskningsaktiviteten for helsefaglig forskning i Bodø, Lofoten og Vesterålen.

Detaljer

Strategi for forskning og innovasjon 2015-2020

Strategi for forskning og innovasjon 2015-2020 Strategi for forskning og innovasjon 2015-2020 Øyvind Hope Seniorrådgiver Avdeling for helsefag, forskning, utdanning og innovasjon Helse Midt-Norge RHF Agenda Hvorfor forskning og innovasjon Premisser

Detaljer

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Detaljer

Målsetninger og handlingsplaner 2010-2013

Målsetninger og handlingsplaner 2010-2013 Forskning ved Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Målsetninger og handlingsplaner 2010-2013 Forskningsavdelingen 25 mai 2010 Side 1 av 9 Innholdsfortegnelse Del 1 Innledning og situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 20.09.12 Sak nr: 054/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad RAPPORTERING KVALITETSINDIKATORER/ØKONOMI AUGUST 2012 Trykte vedlegg: Ingen

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Veileder til søknad om forskningsmidler i Helse Nord for 2012 24.06.2011

Veileder til søknad om forskningsmidler i Helse Nord for 2012 24.06.2011 Veileder til søknad om forskningsmidler i Helse Nord for 2012 24.06.2011 Oppdatert 15.08.2011 INNHOLD 1 Søknad om forskningsmidler for 2012... 2 2 Hvem kan søke om midler?... 3 2.1 Søkers kvalifikasjoner

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016,

Handlingsplan for forskning 2014-2016, 1 Handlingsplan for forskning 2014-2016, Divisjon for diagnostikk og teknologi, Ahus. Innledning. Etter at Ahus ble universitetssykehus for vel ti år siden har den totale forskningsaktiviteten på Ahus/Campus

Detaljer

Fordeling av HFs tildeling 2016

Fordeling av HFs tildeling 2016 Fordeling av HFs tildeling 2016 HF har mottatt foreløpig disponeringsskriv for 2016 fra UiO. Dette viser en tildeling på 612,964 mill. kroner, noe som er en økning på 6,9 mill. fra 2015. Hvis man ser bort

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Forskningsstrategi Helse Nord 2010-2013

Forskningsstrategi Helse Nord 2010-2013 Forskningsstrategi Helse Nord 2010-2013 Innledning... 2 Ordliste/forkortelser... 4 Begrepsavklaring og avgrensning av strategien... 4 Forskningens organisering, kvalitetskrav og relevans... 6 Mål og strategi...

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

3. Informasjon om evaluering fellesmøte mellom HSAM og USAM 17.11.2011

3. Informasjon om evaluering fellesmøte mellom HSAM og USAM 17.11.2011 Vår ref. 2010/342-76 Referent/dir.tlf.:75512915 Silje Paulsen, Helse Nord RHF Sted/Dato: Bodø, 18.05.2012 Møtereferat Møtetype: Møte i Høgskolesamarbeidet (HSAM) Møtedato: 15.mars i Tromsø, fra kl 10.00-15.00

Detaljer

Sted: Sykehuset i Vestfold HF. Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF

Sted: Sykehuset i Vestfold HF. Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Referat Møte: Administrativt forskningsledernettverk (AFN) Tid: 1. september 2011 Kl. 11.00

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Næringsutvikling og norsk forskning hvor står vi og hvor går vi?

Næringsutvikling og norsk forskning hvor står vi og hvor går vi? Næringsutvikling og norsk forskning hvor står vi og hvor går vi? Tor Jakob Klette (Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo) Den nye indikatorrapporten bør være et sentralt dokument for den norske forskningspolitiske

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 90/15 Strategi for forskning og strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge for perioden 2016-2020 Saksbehandler Ansvarlig direktør Øyvind Hope Saksmappe 14/501 Kjell Åsmund

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

RHF enes erfaring med brukermedvirkning i tildeling av regionale midler. NSG Tove Klæboe Nilsen, forskningssjef Helse Nord RHF

RHF enes erfaring med brukermedvirkning i tildeling av regionale midler. NSG Tove Klæboe Nilsen, forskningssjef Helse Nord RHF RHF enes erfaring med brukermedvirkning i tildeling av regionale midler NSG 17.11.2016 Tove Klæboe Nilsen, forskningssjef Helse Nord RHF Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Det må legges bedre

Detaljer

Nærings-ph.d. Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering

Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering Administrerende direktør Bente Mikkelsen, Helse Sør-Øst RHF NSG seminar, 3.november 2010 Helse Sør-Øst og UiO har blitt en gigant

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Behandlet i styre i møtet.. 1. Formål Organiseringen av fakultære forskergrupper står sentralt som virkemiddel i fakultetets

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Regionalt forskningsutvalg for Helse Sør-Øst RHF

Regionalt forskningsutvalg for Helse Sør-Øst RHF Regionalt forskningsutvalg for Helse Sør-Øst RHF Referat møte nr. 8 i 2009 Tidspunkt: Onsdag 18. november 2009, kl. 10 14.15 Sted: Rica Holberg Hotell, Holbergs plass 1, Oslo Tilstede: Annetine Staff (leder),

Detaljer

Resultat av vurderingsarbeidet - innstilling om tildeling av regionale forskningsmidler for 2017

Resultat av vurderingsarbeidet - innstilling om tildeling av regionale forskningsmidler for 2017 Resultat av vurderingsarbeidet - innstilling om tildeling av regionale forskningsmidler for 2017 Tabell 1. Fordeling av antall søknader og antall innstilt til støtte etter søknadskategori 1 a. Alle søknader

Detaljer

Vedtekter for Vestre Viken HF

Vedtekter for Vestre Viken HF Vedtekter for Vestre Viken HF (Vedtatt i stiftelsesmøte 30. mars 2009, sist endret i foretaksmøte 17. juni 2015.) 1 Navn Helseforetakets navn er Vestre Viken HF. 2 Eier Vestre Viken HF eies fullt ut av

Detaljer

Innhold. Vedtatt versjon KVB

Innhold. Vedtatt versjon KVB Kvinne og barneklinikken Handlingsplan forskning 2014 2016 Oppfølging av Forskningsstrategi 2011 2015 Innhold Innledning 3 Rekruttering (a) 4 Økonomi/ Forskningsfinansiering (b) 5 Arealer (c) 5 Styrke

Detaljer

Forskningsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Forskningsstrategi Oslo universitetssykehus HF Forskningsstrategi 2011 2015 Oslo universitetssykehus HF Innledning Oslo universitetssykehus styrker norsk helsevesen. Oslo universitetssykehus er Norges største sykehus. Sykehuset leverer spesialisthelsetjenester

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020. Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020. Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens

Detaljer

Søknadsveileder. Forskningsmidler i Helse Nord for 2016

Søknadsveileder. Forskningsmidler i Helse Nord for 2016 Søknadsveileder Forskningsmidler i Helse Nord for 2016 Dato: 18.juni 2015 Innholdsfortegnelse 1. Søknad om forskningsmidler for 2016... 3 2. Hvem kan søke om midler?... 4 2.1 Søkers kvalifikasjoner og

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Innledning Forskere har en moralsk plikt og et ansvar overfor det vitenskapelige miljø, til å dele sine resultater med andre.

Detaljer

RAMMEAVTALE mellom Helse Midt-Norge RHF og universiteter/høgskoler om samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon

RAMMEAVTALE mellom Helse Midt-Norge RHF og universiteter/høgskoler om samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon RAMMEAVTALE mellom Helse Midt-Norge RHF og universiteter/høgskoler om samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon 1. PARTER I AVTALEN Partene i denne avtalen er Helse Midt-Norge RHF v/administrerende

Detaljer

Forskningsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Forskningsstrategi Oslo universitetssykehus HF Forskningsstrategi 2010 2015 Oslo universitetssykehus HF Innledning Oslo universitetssykehus styrker norsk helsevesen. Oslo universitetssykehus er Norges største sykehus. Sykehuset leverer spesialisthelsetjenester

Detaljer

Forskningsutlysningen for 2015 noen hovedpunkter

Forskningsutlysningen for 2015 noen hovedpunkter 1 Forskningsutlysningen for 2015 noen hovedpunkter Informasjonsmøter august 2015 UNN 19.august NLSH 21.august Tove Klæboe Nilsen Elin Evensen Vidar Anderssen For dere som har søkt før Mye er likt fra i

Detaljer

Søknadsveileder. Forskningsmidler i Helse Nord. for 2017

Søknadsveileder. Forskningsmidler i Helse Nord. for 2017 Søknadsveileder Forskningsmidler i Helse Nord for 2017 Dato: 20. juni 2016 Innholdsfortegnelse 1. Søknad om forskningsmidler for 2017... 2 2. Hvem kan søke om midler?... 3 2.1 Søkers kvalifikasjoner og

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Bodø, 19.10.2012

Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Bodø, 19.10.2012 Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 110 2012/50 Jann-Georg Falch, 75 51 29 21 Bodø, 19.10.2012 Styresak 117-2012 Investeringsplan 2013-2020, revidert Innledning/formål Styret i

Detaljer