Utprøving av utstyr for å registrere sykkeltrafikk. SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk. Terje Giæver

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utprøving av utstyr for å registrere sykkeltrafikk. SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk. Terje Giæver"

Transkript

1 SINTEF A7915 Åpen RAPPORT Utprøving av utstyr for å registrere sykkeltrafikk Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk September 2008

2

3

4 II

5

6 IV

7 V INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... III INNHOLDSFORTEGNELSE... V SAMMENDRAG...VII SUMMARY... VIII 1 Innledning Bakgrunn Formål Arbeidsopplegg Utstyrbeskrivelser Innledning MetroCount TIRTL Datarec7 / Datarec Loop Recorder IMAS - PubliCount Registreringsarbeid Forutsetninger Gjennomførte registreringer Resultater Innledning Heimdalsruta ved TEAB Osloveien ved Selsbakk Klæbuveien ved Snorres gate Oppsummering Oppsummering og konklusjoner Litteratur...24

8 VI

9 VII SAMMENDRAG Blant de utstyrsenhetene som er testet ut i dette prosjektet er det Loop Recorder, Datarec7 og Datarec410 som vi har fremskaffet mest dokumentasjon på. Dette er utstyr som benytter induktive sløyfer som deteksjonsmetode og derfor også er mest egnet til å fungere under vinterlige forhold med snø og is. TIRTL, som benytter infrarødt lys, og MetroCount, som benytter gummislanger som sensor, har sine begrensninger ved vinterforhold. Siden prosjektet kom såpass sent i gang høsten 2007 var det vanskelig å få gjennomført tester med disse utstyrsenhetene. Loop Recorder, Datarec7 og Datarec410 synes å fungere bra ved registrering av sykkeltrafikk på G/S-veg (TEAB). Forskjellen i registrert antall sykler mellom de ulike registreringsenhetene kan ligge opp mot 2-3%. De manuelle kontrolltellingene indikerer en viss undertelling som kan ligge opp mot 5-10%. De kontrollene som er gjennomført til nå er imidlertid for kortvarige til å si noe mer sikkert om graden av undertelling. De induktive sløyfene for både Loop Recorder og Datarec fungerer like godt på snø- og isføre som ved barmarksforhold. Erfaringene fra instrumenteringen ved TEAB-bygget (Trondheim kommunes eiendom i Holtermannsveien 1) viser også at begge detektorene for Datarecregistreringer fungerer likt. En fordel med Loop Recorder fremfor Datarec7 og Datarec410 er at Loop Recorder har mulighet til å registrere retningsbestemt sykkeltrafikk. Loop Recorder synes imidlertid ikke ut til å egne seg særlig for samtidig registrering av bil- og sykkeltrafikk over felles sløyfe (Klæbuveien). Problemene er at en god del sykler blir registrert som biler når de kjører langs kanten av detektoren. Dette er også nevnt som et problem i det som foreligger av dokumentasjon av utstyret. Ytterligere kontroller må imidlertid til for å konkludere mer sikkert om dette. Datarec7 har ingen problem med å foreta samtidige registreringer av sykler på G/S-veg og andre kjøretøyer på bilveg (Osloveien). Ut fra de testene som er gjennomført med TIRTL og MetroCount synes begge utstyrsenhetene å ha et potensial til å registrere sykkeltrafikk på G/S-veg på tilfredsstillende måte. Her er det imidlertid et behov for å samle mer dokumentasjon, samt å optimalisere installasjonen med tanke på nøyaktighet. På grunn av feil ved radarsensoren PubliCount hele høsten 2007 har det ikke vært mulig å gjennomføre tester av dette utstyret. Erfaringene fra dette prosjektet viser at det er behov for mer dokumentasjon på hvor godt de ulike utstyrsenhetene fungerer. Dette er viktig med tanke på å ha kontroll med nøyaktigheten på utstyret ved ulike trafikale og stedlige forhold. Det foreslås derfor at det gjennomføres et nytt prosjekt våren 2008 for en mer omfattende kontroll av de ulike utstyrenhetene. Økende sykkeltrafikk ved overgang fra vinter- til sommerføre gjør det også enklere å samle mer dokumentasjon på kortere tid. Ved et eventuelt nytt prosjekt bør det også vurderes om det er annet utstyr som det kan være hensiktsmessig å prøve ut. I denne sammenheng kan det være aktuelt å se nærmere på utstyr som presenteres på utstyrsmessen Intertraffic som arrangeres i Amsterdam i april 2008.

10 VIII SUMMARY Among the data collection equipment tested in this project we have used Loop Recorder, Datarec7 and Datarec410 more than TIRTL and MetroCount. Loop Recorder, Datarec7 and Datarec410 use inductive loops as sensors, and are more suitable in winter conditions with snow and ice. TIRTL and MetroCount use respectively infrared light and rubber tubes as sensors, and have limitations in winter conditions. Because of much snow and ice during the testing period it was difficult to collect data with TIRTL and MetroCount. Loop Recorder, Datarec7, and Datarec410 seem to be suitable for collecting bicycle data on bicycle paths. The difference in number of recorded bicycles by different equipment is 2-3%. Manual control counts indicate that the different units have an accuracy of 90-95% in the number of bicycles. The manual counts are too short to state a reliable accuracy. The inductive loops for Datarec and Loop Recorder work just as good in winter as in summer conditions. At one test site two identical loops are established for Datarec7/410, and both loops return equal number of bicycles. An advantage of Loop Recorder in preference to Datarec7/410 is that Loop Recorder can do directional counts. Loop Recorder seems not to be able to produce reliable counts of bicycles and cars when using one shared loop. More bicycles are recorded as cars when passing at the outer edge of the inductive loop. Further controls have to be carried out to make reliable conclusions about this. Datarec7 can record bicycles at bicycle path and cars on the road at the same time. Based on the few tests carried out both TIRTL and MetroCount seems to have a potential to record bicycle traffic on bicycle paths satisfactorily. However it is necessary to do further measurements, and to optimize the installation of the equipment regarding to accuracy. Because of malfunction of the radar sensor PubliCount, it was not possible to test this equipment. The experiences from this project show that there is a need for more tests to document the accuracy of the different registration units. We recommend a new project to do a more extensive control of the different units. In a new project it should be considered to include more data collection equipments in the tests.

11 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Statens vegvesen har i dag et system med faste tellepunkt for å registrere sykkeltrafikk. Det finnes i størrelsesorden 35 punkt basert på induktive sløyfer spredt rundt omkring i landet, hvor det har vært samlet inn data i løpet av Det har vært forutsatt at det skulle registreres kontinuerlig i de fleste tellepunktene, men i praksis har det skjedd mer eller mindre sporadisk for mange av dem. Det er registrert mer eller mindre kontinuerlig i ca. 15 punkt i deler av perioden, mens det i 13 andre punkt er mindre enn 100 registreringsdager for hele perioden samlet. Det har imidlertid vært problemer med å få telledata med tilfredsstillende kvalitet, og dette har blant annet hatt sammenheng med det registreringsutstyret som er benyttet. Statens vegvesen ønsker derfor å vurdere alternativt utstyr for registrering og telling av sykkeltrafikk. Statens vegvesen har bedt SINTEF foreta en vurdering av alternativt utstyr for registrering og telling av sykkeltrafikk, samt å foreta en kontroll av nøyaktigheten på det utstyret som benyttes i dag. Blant de forhold eller situasjoner man ønsker undersøkt nærmere er: Fast utstyr for å registrere og telle sykler på (gang- og) sykkelveg Fast utstyr for å registrere og telle sykler i blandet trafikk med motorkjøretøyer Mobilt utstyr for å registrere og telle sykkeltrafikk Prosjektet er forutsatt gjennomført i samarbeid med NTNU. En fordypningsprosjektoppgave for to studenter går direkte inn i prosjektet, og en viktig del av studentenes arbeid er manuelle registreringer for å kontrollere nøyaktigheten på ulike typer registreringsutstyr. 1.2 Formål Det skal foretas utprøving av ulikt utstyr for å registrere og telle sykkeltrafikk på utvalgte tellepunkt i Trondheim. På bakgrunn av utprøvingen skal det gis en oversikt over nøyaktighet, fordeler og ulemper ved ulike typer utstyr. 1.3 Arbeidsopplegg I tilbudsinnbydelsen til prosjektet ble det presisert at det skulle gjennomføres registreringer i henhold til Tabell 1.1. Kartskisser med lokalisering av stedene er vist i Figur 1.1 Tabell 1.1 Plan for gjennomføring av registreringer med ulikt utstyr Sted Registrering av Type utstyr sykler på GSveg sykler i biltrafikk blandet trafikk Selsbakk Datarec 7 x x Heimdalsruta Datarec 410 Datarec 7 Loop Recorder Metro Count TIRTL x x x x x Klæbuveien Loop Recorder Metro Count TIRTL Innherredsveien IMAS x x x x x x x

12 Figur 1.1 Registreringsstedene ved Innherredsveien, Selsbakk (Osloveien), Heimdalsruta ved TEAB og Klæbuveien. 2

13 3 Det var forutsatt at to studenter ved NTNU, Silje Aaberge og Jostein Fåland, skulle gjøre en stor del av registreringene som en del av en prosjektoppgave høsten På grunn av forsinkelser med hensyn til etablering av registreringspunktene kom studentene betydelig senere i gang med å gjennomføre sitt registreringsarbeid. Ut fra ovenstående forhold, samt at en sent på høsten gikk inn i en periode med betydelig reduksjon i antall syklister, ville det ikke være mulig å gjennomføre et fullt registreringsopplegg som skissert i tilbudsinnbydelsen. Dette ble også påpekt i tilbudsbesvarelsen fra SINTEF. Det ble forutsatt at manuelle kontroller av registreringene skulle gjennomføres direkte og/eller ved hjelp av videoopptak som kunne gjennomgås i ettertid. På denne måten ville vi ha en fasit som registreringsutstyret kunne vurderes opp i mot. Det ble antatt at et par timers kontroller pr registrering ville være tilstrekkelig, mens sammenligning av ulike utstyrenheter kunne foretas over lengre registreringsperioder. Med så beskjeden sykkeltrafikk det var i registreringsperiodene, viste det seg i ettertid at kortvarige manuelle kontroller var noe lite for å trekke konklusjoner vedrørende utstyrets nøyaktighet ved telling. Ved de manuelle kontrollene skulle en søke etter årsaker til at utstyr eventuelt ikke fungerte tilfredsstillende, for eksempel plassering av sykkel i forhold til detektor ved passering, om det var samtidig møtende syklister, flere syklister samtidig eller forstyrrelse fra andre trafikanter (biler, fotgjengere, barnevogner etc.). Utstyret fra IMAS var ute av funksjon høsten Det er derfor ikke foretatt noen kontroll av dette utstyret. I og med at det ikke var mulig å gjennomføre full evaluering av de ulike utstyrsenhetene i denne omgang, foreslår vi at det gjennomføres en ny evaluering våren/sommeren 2008.

14 4 2 Utstyrbeskrivelser 2.1 Innledning Som nevnt i avsnitt 1.3 var det 6 forskjellige utstyrstyper som skulle vurderes. Utstyrstypene benytter ulik teknologi for deteksjon av kjøretøy, og følgende sensortyper inngår: Induktive sløyfer Infrarød sensor Lufttrykk-sensor I det følgende er det gitt en kort beskrivelse av de ulike utstyrstypene. For nærmere beskrivelser henvises det til prosjektoppgave ved NTNU (Aaberge og Fåland, 2007) eller til brukerbeskrivelser angitt i kapittel MetroCount MetroCount benytter luftslanger som kjøretøydetektor. Når slangene er tilkoplet registreringsenheten dannes det lufttrykkspulser når kjøretøyets hjul presser sammen slangene. MetroCount er i utgangspunktet ikke utviklet for å registrere sykler, men en undersøkelse fra New Zealand (Macbeth, 2002) dokumenterer gode resultater ved bruk av MetroCount til sykkelregistrering. Figur 2.1 MetroCount og tilhørende utstyr (Aaberge og Fåland) Luftslangene kan kobles opp/monteres på flere ulike måter avhengig av hva slags resultater man ønsker fra registreringene.

15 5 Figur 2.2 Foretrukket oppsett for registrering i tovegstrafikkert veg Ved et oppsett som vist i Figur 2.2 kan man registrere trafikkvolum, fart og eventuell kjøretøyklasse fordelt på kjøreretning. 2.3 TIRTL TIRTL benytter infrarødt lys som detekteringsmetode. Utstyret består av to enheter; én som sender ut og én som mottar infrarødt lys. I Figur 2.3 er det vist en enhet med tilhørende utstyr slik det er benyttet. TIRTL-enheten henges opp i et stativ ved hjelp av en festeskrue (1). Kulehode i opphengingen gjør at TIRTL kan justeres og roteres etter montering (2). Etter montering og justering låses posisjonen med en festeskrue (3). For å sikte inn de to enhetene rett mot hverandre benyttes et optisk sikte (4). Figur 2.3 TIRTL med tilbehør (Aaberge og Fåland, 2007)

16 6 Prinsippet for registrering av kjøretøyer er vist i Figur 2.4 og Figur 2.5. Den ene enheten sender ut infrarødt lys via to linser. Mottakeren har også to linser som mottar lysstrålene fra senderenheten. Lyset sendes ut like over vegbanen (5-10 cm) slik at det brytes av hjulene til passerende kjøretøyer. Bruddene i de infrarøde lysstrålene blir registrert og gir blant annet grunnlag for beregne akselkonfigurasjonen på kjøretøyet som har passert, samt hvilken fart kjøretøyet har. TIRTL registrerer begge kjøreretninger samtidig og kan benyttes for registrering på flerfeltsveger. Figur 2.4 Infrarøde stråler fra sender til mottaker Ved hver hjulpassering registreres ett brudd og én gjenoppretting av strålen. Dette medfører to registreringer pr hjul pr stråle, i alt 8 registreringer pr hjul. Fartsmålinger gjøres ved å registrere tidsintervallet mellom hjulpassering av de to parallelle strålene A og B. Dette kan også brukes til å registrere kjøreretning. For å klassifisere kjøretøyene brukes både akselavstand, antall aksler, akselgrupper og størrelsen på hjulene. TIRTL kan også bestemme kjøretøyets sidevegs plassering i vegbanen. Dette gjøres med utgangspunkt i de lysstrålene som går på skrå som treffer venstre og høyre hjulpar i forskjellig tidspunkt. Som nevnt ovenfor har vi benyttet montering av registreringsenhetene på stativ, men det finnes også muligheter for fastmontering i stålkasser. Montering i stålkasser krever mer installasjonsarbeid, men man kan da til gjengjeld foreta målinger over en lengre periode uten å holde oppsyn med utstyret. Figur 2.5 Detektering av kjøretøy Produsenten har ikke benyttet TIRTL til sykkelregistreringer, men SINTEF har tidligere gjort noen tester som viser at enheten kan registrere sykler. I prinsippet er det ikke stor forskjell på å registrere sykler sammenlignet med biler, men på grunn av at sykler ikke har venstre og høyre hjulpar kan ikke syklenes sidevegs plassering i vegbanen registreres.

17 7 2.4 Datarec7 / Datarec410 Datarec7 benytter induktive sløyfer som detektor. Datarec410 kan i prinsippet både benytte induktive sløyfer og piezoelektriske kabler som detektor. For sykkelregistreringer forutsettes det bruk av induktive sløyfer som detektor ved begge typer registreringsenheter. Figur 2.6 Datarec7 Figur 2.7 viser prinsipp for etablering av sykkelsløyfe ved bruk av Datarec7 / Datarec410. Sløyfen legges i en bredde som sikrer detektering av alle sykler uavhengig av hvor de passerer i kjørebanen. For G/S-veg vil det si så nær asfaltkanten som mulig. Ved sykkelfelt bør sløyfen legges i kanten av kjørefeltoppmerkingen nærmest feltet for motoriserte kjøretøyer. Sløyfene legges ca. 2 cm under asfaltoverflaten. Slitasje gjør det derfor lite gunstig med sykkelsløyfer i veger med blandet trafikk og høy ÅDT.

18 8 Figur 2.7 Prinsippskisse for detektering av sykkel ved bruk av induktiv sløyfe Ved bruk av Datarec7 har en mulighet for å registrere både biler og sykler på samtidig ved å benytte både sykkelsløyfe og ordinær induktiv sløyfe for bilene. Datarec410 kan imidlertid ikke registrere sykler og biler samtidig. Ved sykkelregistrering vil en bare kunne telle antall sykler. Fartsmåling er ikke mulig. Det er heller ikke mulig å bestemme kjøreretning. 2.5 Loop Recorder Loop Recorder fra Counters & Accessoires benytter induktive sløyfer som detekteringsmetode. Figur 2.8 Loop Recorder fra Counters & Accessoires Ltd Prinsipp for utforming av induktiv sløyfe for Loop Recorder er vist i Figur 2.9. Sløyfen formes som et trapes med vinkler på 45, 90, 90 og 135. Denne utformingen muliggjør registrering av retningsbestemt trafikk.

19 9 Figur 2.9 Prinsipp for utforming av induktiv sløyfe for Loop Recorder I Tabell 2.1 er det vist anbefalte dimensjoner av de induktive sløyfene ved sykkelregistrering i ulike trafikale miljø. Bredden på sløyfene bør ligge mellom 1,25 og 2,50 meter. Best detektering får en når syklene kjører midt over sløyfene. Passering av sløyfene langs sidene kan i enkelte tilfeller føre til feilregistreringer. Ved kombinerte tellinger (både sykler og biler) kan sykler bli registrert som biler dersom de kjører langs sidene av sløyfene. Tabell 2.1 Anbefalt utforming av sløyfer i ulike trafikale situasjoner W (meter) L (meter) S (meter) Runder Vanlige bruksområder Smalt sykkelfelt Typisk sykkelfelt, smal sykkelveg Smal sykkelveg eller fortau Typisk sykkelveg, fortau eller veg Typisk sykkelveg, fortau eller veg Bred sykkelveg, veg eller bussfelt Inne i registreringsenheten er det noen brytere som må settes i bestemte posisjoner avhengig av hva slags registrering man skal foreta. For å endre posisjonene må man skru av dekslet på enheten. Ved registrering på ordinær veg, hvor man ønsker å skille mellom sykler og andre kjøretøy, må bryterne stå i følgende posisjoner (se Figur 2.11): Brun - opp Rød opp Oransje ned Gul ned Ved slik innstilling foretas det ikke retningsbestemt registrering over hver enkelt detektor, men alle kjøretøy som passerer detektoren blir registrert. Dette betyr at kjøretøy som passerer detektoren mot kjøreretningen også blir registrert. Prinsippet for plassering av sløyfe i ett kjørefelt er vist i Figur 2.10.

20 10 Figur 2.10 Induktiv sløyfe ved detektering av blandet trafikk (NB! Venstrekjøring) Figur 2.11 Bryterpanel i Loop Recorder for bestemte detektoroppsett Dersom en kun skal gjøre registrering av sykler, for eksempel på en sykkelveg må bryterne stå i følgende posisjoner: Brun - opp Rød opp Oransje opp Gul ned I Figur 2.12 er det vist plassering av sløyfe på sykkelveg. Sløyfen bør dekke mest mulig av sykkelvegens bredde. Ved et slikt oppsett vil en sløyfe registrere retningsbestemt sykkeltrafikk. Biler vil ikke bli registrert med dette oppsettet.

21 11 Figur 2.12 Induktiv sløyfe på sykkelveg 2.6 IMAS - PubliCount PubliCount radar-sensorer er i utgangspunktet ikke direkte beregnet på sykkelregistrering. Hovedbruksområdet er tellinger av mennesker som passerer en inngang / utgang, for eksempel ved kjøpesentre. PubliCount er et stasjonært radarsystem som registrerer all bevegelse innenfor et mindre passeringsområde. Flere sensorer kan kobles sammen for å dekke store områder, som fortau, gater, underganger og lignende. Sensorene kan monteres i taket, gulvet eller veggene. Sensorene registrerer trafikken samtidig i begge retninger. Hver retning telles separat og inndeles i ønskede intervaller; 5, 10, 15, 30 og 60 minutter med datoangivelse og klokkeslett. Figur 2.13: Prinsipp for IMAS PubliCount installasjon (PubliCount, 2007) Som av en del av et prøveprosjekt er det installert PubliCount i undergangen ved KBS-senteret i Innherredsveien i Trondheim. Denne skal i henhold til spesifikasjoner fra leverandøren registrere både fotgjengere og sykler, og i tillegg skille mellom disse trafikantgruppene. Kvalitet på disse dataene skulle sjekkes ved å kontrollere mot virkelig antall passerende. Det var imidlertid feil med registreringsenheten hele høsten 2007, og manuell kontroll ble derfor ikke gjennomført. I dette prøveprosjektet skjer nedlasting av data sentralt av leverandøren, og de må kontaktes for å få ut informasjon. Det foreligger til nå ingen dokumentasjon på at utstyret kan registrere gående og syklene og om det kan skille mellom disse to trafikantgruppene.

22 12 3 Registreringsarbeid 3.1 Forutsetninger Som nevnt innledningsvis er dette prosjektet gjennomført som en kombinasjon av en prosjektoppgave ved NTNU og et ordinært SINTEF-prosjekt. Prosjektoppgaven ved NTNU er gjennomført at to 5.-års studenter, og er dokumentert i en egen rapport (Aaberge og Fåland, 2007). På grunn av sen etablering av registreringspunktene kom studentene sent i gang med sitt registreringsarbeid (kfr. avsnitt 1.3). De gjennomførte derfor relativt få kontrollregistreringer, men brukte mye tid på å sette seg inn praktisk bruk av de ulike utstyrsenhetene. De gjennomgikk tilgjengelige manualer og brukerbeskrivelser nokså detaljert, og har en omfattende beskrivelse av dette i sin oppgavebesvarelse. Det fleste kontroller av utstyret er derfor gjort i SINTEF-regi, men omfanget er selvsagt mindre enn det som var forutsatt ved oppstart av prosjektet. 3.2 Gjennomførte registreringer Som nevnt ovenfor brukte NTNU-studentene mye tid på å sette seg inn i den praktiske bruken av utstyret. Dette medførte en del testregistreringer som ikke førte til konkrete resultater med hensyn til telling av sykler. Dette er omtalt i deres prosjektoppgave og er ikke tatt med her. Det ble også foretatt en del testregistreringer av SINTEF som ikke er omtalt her. Dette gjelder i første rekke tester av Loop Recorder i Klæbuveien. En oversikt over øvrige gjennomførte registreringer er vist i Tabell 3.1. Tabellen viser at det både er gjennomført korttidsregistreringer av ulikt utstyr med manuell kontroll, samt lengre registreringer uten manuell kontroll. Ved lengre registreringer får en dokumentert stabiliteten til utstyret, samt en mulighet for sjekk av ulikt utstyr opp mot hverandre. Det er også foretatt noen registreringer av sykkeltrafikken utover den perioden som er dokumentert i denne rapporten. Dette gjelder punktet på Heimdalsruta ved TEAB og i Osloveien ved Selsbakk.

23 13 Tabell 3.1 Gjennomførte sykkelregistreringer Sted Tidspunkt Varighet Utstyr Utført av 30.oktober 1 time MetroCount Aaberge og Fåland Manuell kontroll 9.november 1 time TIRTL Aaberge og Fåland Manuell kontroll 9.november- 11 døgn Datarec 7, SINTEF 20.november sløyfe 1 og 2 15.november 1 time Datarec7 Aaberge og Fåland Loop Recorder Manuell kontroll Heimdalsruta 20.november- 1 dag Datarec410, SINTEF ved TEAB 21.november sløyfe 1 og 2 21.november 1 time Datarec410 SINTEF Manuell kontroll 21.november- 1 døgn Datarec7 SINTEF 22.november Datarec410 Loop Recorder 22.november 1 time Datarec7 Datarec410 Loop Recorder Manuell kontroll SINTEF 21.november- 36 døgn Datarec410 SINTEF 26.desember 23.november- 30 døgn Datarec7 SINTEF Osloveien ved Selsbakk 23.desember 29.november 1 time Datarec410 Datarec7 Datarec410 SINTEF Klæbuveien ved Snorres gate Manuell kontroll 28. november 40 minutter Loop Recorder Manuell kontroll 30. november 30 minutter Loop Recorder Manuell kontroll SINTEF SINTEF

24 14 4 Resultater 4.1 Innledning I dette kapitlet er det gjengitt resultater både fra manuelle kontrolltellinger og dokumentasjon fra de automatiske registreringene. Hvert enkelt registreringssted er dokumentert i egne underkapitler. 4.2 Heimdalsruta ved TEAB MetroCount, 30. oktober Det ble gjennomført manuell kontroll av MetroCount kl 11:00-11:30. Det ble lagt ut to parallelle slanger og antall sykler på hver slange ble registrert. Tabell 4.1 Nøyaktighet på registreringer av MetroCount, 30. oktober 2007 (Aaberge og Fåland, 2007) Manuelle Slange A Slange B registreringer Antall sykler 11:00-11: Nøyaktighet 100% 82% 91% I gjennomsnitt gir MetroCount en nøyaktighet på 86%. Datagrunnlaget er imidlertid for tynt til å trekke konklusjoner. Andre konstruerte tester (Aaberge og Fåland, 2007) viser dårligere nøyaktighet, spesielt ved kjøring med lav fart. TIRTL, 9. november En konstruert test ble foretatt for å sjekke ut hvordan TIRTL tolket disse (Aaberge og Fåland, 2007). Ved parallell sykling ser det ut at TIRTL ikke greier å skille disse. Kun én sykkel ble registrert ved flere tilfeller. Ved møtende sykling ser det også ut til at kun én av to sykler blir registrert. Lav fart kan også være problematisk; laveste registrerte fart var 9 km/t. En manuell kontrolltelling over én time i normal trafikk viste en nøyaktighet på 84% (Aaberge og Fåland, 2007). Av 31 passerende sykler registrerte TIRTL 26, dvs. en underrapportering på 5 sykler. Det konkluderes med at datagrunnlaget er for lite til å si noe sikkert om nøyaktigheten på utstyret. Mulige forbedringer kan ligge i å stille inn utstyret mer nøyaktig og angi flere kriterier for klassifisering av sykkel i registreringsenheten. Datarec7, november I perioden 9. november kl 10:00 til 20. november kl 15:00 registrerte Datarec7 over begge detektorene. Detektor 1 og 2 registrerte henholdsvis og sykler. Dette er en forskjell på kun 17 sykler eller 0,4%. I Figur 4.1 er det vist antall sykler pr døgn ved G/S-veg ved TEAB i perioden 10. november til 19. november. Over hele uken november ble det registrert gjennomsnittlig 425 sykler pr døgn. Gjennomsnittlig hverdagsdøgntrafikk er 514 og helgedøgnstrafikk 202 sykler.

25 15 G/S-veg ved TEAB Antall syklister pr døgn, begge retninger 10. november november Syklister / døgn Dato Figur 4.1 G/S-veg ved TEAB. Antall sykler pr døgn, november Datarec7 Det ble foretatt manuell kontroll av Datarec7 15. november kl 15:00-16:00 (Aaberge og Fåland, 2007). 88 sykler passerte, mens Datarec7 viste 83 og 81 på henholdsvis detektor 1 og 2. Dette gir totalt sett en nøyaktighet på ca 93%. Loop Recorder, 15. november Samtidig med kontrollen av Datarec7 ble det også foretatt en kontroll av Loop Recorder. Loop Recorder var innstilt på 1 minutts oppløsning, men resultatene ble sammenfattet i 15 minutts intervaller (Aaberge og Fåland, 2007). Resultater er vist i Tabell 4.2 og Tabell 4.3. Tabell 4.2 Manuelle tellinger 15. november kl 15:00-16:00 (Aaberge og Fåland, 2007) Klokkeslett Retning fra Sum Sluppen Midtbyen 15:00-15: :15-15: :30-15: :45-16: Sum Tabell 4.3 Data fra Loop Recorder ved TEAB 15. november 2007 kl 15:00-16:00 Klokkeslett Retning fra Sum Sluppen Midtbyen 15:00-15: :15-15: :30-15: :45-16: Sum

26 16 Totalt registrerte Loop Recorder 75 sykler, mens det virkelige antallet var 88. Dette gir en nøyaktighet på 85%. Denne underrapporteringen kan skyldes: Loop Recorder registrerer kun sykler mellom 4,83 og 48,28 km/t (omregnet fra mph) Loop Recorder kan tro at rullestol og lignende er en sykkel Loop Recorder klarer ikke alltid å skille mellom sykler som passerer samtidig Syklister som sykler oppå (eller nært) de to sidene kan risikere å ikke bli registrert Datarec410, november Over døgnet 20. november kl 15:00 til 21. november kl 15:00 registrerte Datarec410 over begge detektorene. Detektor 1 registrerte 627 sykler og detektor sykler. Det var et avvik mellom detektorene på 11 sykler som utgjør 1,8%. Det var intet systematisk avvik mellom detektorene; detektor med høyeste antall kjøretøy varierte. Ser en på absoluttverdiene av avvikene time for time var det en forskjell på 33 sykler over døgnet. Sannsynligvis skyldes avviket mellom detektorene at ikke alle syklister kjørte på samme måte over begge detektorene, hvor både fart og sidevegs plassering kunne variere. Resultatene ovenfor tyder på at det sannsynligvis ikke er så stor feilmargin på sykkeltellingene. Manuell kontroll av Datarec410, 21. november Det ble gjennomført manuell kontrolltelling ved TEAB kl 14:00-15:00. Datarec410 ble tilkoplet begge Datarec-sløyfene for nærmere å sjekke ut om de kunne gi forskjellig resultater. Resultater er vist i Tabell 4.4. Tabell 4.4 Kontrolltelling ved TEAB 21. november kl 14:00-15:00 Registreringsmetode Registrert antall Sykler Biler Gående med sykkel Manuell Datarec410, sløyfe Daterec410, sløyfe Over sløyfe 1 er det registrert i alt 29 sykler, mens den manuelle kontrollen viser 25 sykler, 3 biler og en gående med sykkel. Totalt antall kjøretøy er med andre ord riktig. Over sløyfe 2 er det detektert 28 kjøretøy, og det er dermed god overensstemmelse mellom de 2 sløyfene. Det kan se ut som Datarec410 registrerer både sykler og biler som sykler. Dette er vi imidlertid ikke sikre på da hver enkelt sykkel-/bilpassering ikke ble kontrollert mot displayet på Datarec410. Statens vegvesen har erfaringer for at én sykkel i enkelte tilfeller kan bli registrert som to, og dette kan også være forklaringen på ulikt antall ved manuell og maskinell registrering. Loop Recorder, Datarec7 og Datarec410, november Fra 21. november kl 16:00 til 22. november kl 15:00 stod Loop Recorder, Datarec7 og Datarec410 samtidig ute og registrerte sykkeltrafikken. Resultatene time for time er vist i Tabell 4.5

27 17 Tabell 4.5 Samtidig registrering med Datarev410 og Loop Recorder november. Tidspunkt Loop Recorder Datarec7 Datarec410 Retning 1- Retning 2- Sum Sum Sum Fra sentrum Fra Sluppen Sum Det er noe avvik mellom de ulike enhetene, men forskjellene er ikke store. Totalt sett over hele perioden ligger det registrerte antallet henholdsvis 3,3 og 2,2% høyere for Datarec7 og Loop Recorder enn for Datarec410. Time for time er det ingen systematikk i at én registreringsenhet teller flere sykler enn de andre. Dette tyder på at en enhet sannsynlig mister noen registreringer i noen timer mens de andre da kan få med seg de fleste. I andre timer er det motsatt. Dette indikerer at det er enn viss undertelling hele perioden sett under ett.

28 18 Manuell kontrolltelling av Loop Recorder, Datarec7 og Datarec410, 22. november 22. november kl 14:00 til 15:00 ble det gjort en kontrolltelling ved TEAB. Det ble registrert 14 sykler fra sentrum og 6 fra Sluppen, samt 2 biler og en rullestol. Både Loop Recorder og Datarec410 registrerte 19 sykler, som er én mindre enn det virkelige antallet. Datarec7 registrerte 20 sykler, men vi har ikke oversikt over om den registrerte alle de 20 syklene eller om en av registreringene eventuelt var en bil. Den ene sykkelen som mangler ved Loop Recorderregistreringen er den som kjørte helt på kanten av G/S-vegen. Dette gjelder trolig også for Datarec410. Ved den manuelle kontrollen ble det som nevnt også registrert 2 biler og en rullestol, men disse ble sannsynlig ikke registrert av verken Loop Recorder eller Datarec410. Ved denne registreringen ble ikke biler registrert med Datarec410, i motsetning til registreringen 21. november hvor det kan se ut som biler ble registrert. Langtidsregistrering med Datarec410 I Figur 4.2 er det vist antall sykler pr døgn ved G/S-veg ved TEAB i perioden 21. november til 26. desember. Ser er en på de 4-ukersperioden 21. november til 18. desember er gjennomsnittlig sykkeltrafikk 331 sykler/døgn. Hverdagsdøgntrafikken er 420 sykler pr døgn og helgedøgnstrafikken 110 sykler/døgn. Disse registreringene er foretatt med Datarec410. G/S-veg ved TEAB Antall syklister pr døgn, begge retninger 21. november desember Syklister/døgn Dato Figur 4.2 G/S-veg ved TEAB. Antall sykler pr døgn, 21. november 26. desember 2007, Datarec410.

Utprøving av utstyr for å registrere sykkeltrafikk. SINTEF Teknologi og samfunn. Terje Giæver og Odd André Hjelkrem. www.sintef.no

Utprøving av utstyr for å registrere sykkeltrafikk. SINTEF Teknologi og samfunn. Terje Giæver og Odd André Hjelkrem. www.sintef.no SINTEF A8480 Åpen RAPPORT Utprøving av utstyr for å registrere sykkeltrafikk Terje Giæver og Odd André Hjelkrem www.sintef.no SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning November 2009 s IV V INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på trafikkdata

Vurdering av kvaliteten på trafikkdata Utstyrskonferansen 2012 Erlend Aakre Vurdering av kvaliteten på trafikkdata Fulltallighet (telling) Lengdemåling Klassifisering etter kjøretøykategori Vektdata (Weigh in motion, WIM) Køsituasjon / fri

Detaljer

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver NTNU/SINTEF Vegogsamferdsel arvid.aakre@ntnu.no terje.giaver@sintef.no Trafikkregistreringer Innhold: Hvorfor registrere?

Detaljer

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver NTNU/SINTEF Vegogsamferdsel arvid.aakre@ntnu.no terje.giaver@sintef.no Trafikkregistreringer Innhold: Hvorfor registrere?

Detaljer

Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker

Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker NEDRE EIKER KOMMUNE Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker I utgangspunktet skal alle sykkelanlegg i Nedre Eiker følge normen i Statens vegvesens Håndbok 233 'Sykkelhåndboka utforming av sykkelanlegg'.

Detaljer

NorSIKT - Tester. Trafikkdatakonferansen Torbjørn Haugen.

NorSIKT - Tester. Trafikkdatakonferansen Torbjørn Haugen. NorSIKT - Tester Trafikkdatakonferansen 2011 Torbjørn Haugen torbjorn.haugen@vegvesen.no Innhold Bakgrunn for testene Utstyr Teststrekninger Utfordringer ved testing Hva gjør andre land Hva gjør vi Planer

Detaljer

R A P P O R T Plan og prosjektering

R A P P O R T Plan og prosjektering Sykkeltellinger i Larvik kommune R A P P O R T Plan og prosjektering Region sør Tønsberg kontorsted Plan og prosjektering Dato: 09.12.2010 Innhold 1 BAKGRUNN 2 2 AUTOMATISKE TELLEPUNKT I LARVIK 2 2.1 Undersbo

Detaljer

Før- og etterundersøkelser. Siv Linette Grann, Sykkelprosjektet

Før- og etterundersøkelser. Siv Linette Grann, Sykkelprosjektet Før- og etterundersøkelser Siv Linette Grann, Sykkelprosjektet Hvorfor? Kunnskap er makt (iblant) Oslo: 25 % sykkelandel innen 2025 Hvordan får vil flere til å sykle? Lavt kunnskapsnivå om effekter

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

Gjennomgående kollektivfelt i

Gjennomgående kollektivfelt i Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim Inngår i s etatsprogram Miljøvennlig bytransport Elgeseter bru med sambruksfelt juni 2008 Hvorfor kollektivfelt? I Trondheim har hastigheten

Detaljer

Fagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug. 2008. Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden?

Fagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug. 2008. Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden? Sykkelhåndboka Er vi på linje med resten av verden? Fagmøte om miljøvennlig bytransport 28. aug. 2008 Erik Spilsberg, seniorrådgiver Oppdraget Sammenligne den norske sykkelhåndboka med 6 andre Litteratursøk

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

Tekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Tekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet GPS-styrt strøing Innhold Innledning Utstyrsbehov Forberedelse og programmering av rode

Detaljer

EVALUERING AV TRAFIKKOMLEGGING AV STORGATA

EVALUERING AV TRAFIKKOMLEGGING AV STORGATA NOVEMBER 2013 LILLEHAMMER KOMMUNE EVALUERING AV TRAFIKKOMLEGGING AV STORGATA RAPPORT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOVEMBER 2013 LILLEHAMMER KOMMUNE

Detaljer

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august

Detaljer

Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring

Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring Trondheim, 31. august 2015 Til sak 11/44417-111, Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring er våre innspill som følger:

Detaljer

Installasjon IDT 120. Art. nr: 320 454

Installasjon IDT 120. Art. nr: 320 454 Installasjon IDT 120 Art. nr: 320 454 1. Installasjon 1.1 Soner IDT 128 installeres på steder der personer må passere når de forlater et rom eller en sone. IDT 128 sender ut et magnetfelt i en viss størrelse

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide. Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no Micro Matic Norge AS tlf.:66775750 (www.micromatic.no)

Detaljer

Evaluering av midtfelt

Evaluering av midtfelt Evaluering av midtfelt Forsker Terje Giæver Avd Transportsikkerhet og -informatikk terje.giaver@sintef.no Nordisk vegoppmerkingskonferanse 2007 1 Evaluering av midtfelt Fire prosjekter Testing i simulator

Detaljer

Juni Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen

Juni Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen Juni 2005 Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen Statens vegvesen 2 Bergen kommune INNHOLD 1. BAKGRUNN...4 2. AVGRENSING OG METODE...6 3. TRAFIKKMENGDER...6 3.1. FORUTSETNINGER...

Detaljer

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning

Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for boligprosjekt Granveien er det utarbeidet en trafikkanalyse med henblikk på hvilke

Detaljer

PHD-studium. Vilhelm Børnes. Teknologi og samfunn 1

PHD-studium. Vilhelm Børnes. Teknologi og samfunn 1 PHD-studium Vilhelm Børnes Teknologi og samfunn 1 Tittel Predikering av fartsvalg på 2-feltsveger som funksjon av ulike påvirkningsfaktorer, med hovedvekt på fysisk utforming av vegsystemet. Teknologi

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til

Detaljer

Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående?

Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående? TØI-rapport 961/2008 Forfattere: Alena Erke, Michael Sørensen Oslo 2008, 69 sider Sammendrag: Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående? Det er i enkelte land

Detaljer

Forsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit

Forsinkelsesmåling. E134 Håvik Ørpetveit Forsinkelsesmåling E134 Håvik Ørpetveit (Foto h-avis.no) Første måling i før og etterundersøkelse i forbindelse med bygging av omkjøringsvegen Norheim Raglamyr og T forbindelsen. 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Veileder i trafikkdata

Veileder i trafikkdata Formålet med veilederen er: Dokumentasjon av vegtrafikkdatasystem Kunnskapsoverføring til nye medarbeidere Bedre kvaliteten på trafikkregistreringer og målestasjonene Bedre kvalitet på trafikkdata Bedre

Detaljer

ØstCom Mobil Skyveport Feilsøking og Funksjonskontroll Motor BX-246

ØstCom Mobil Skyveport Feilsøking og Funksjonskontroll Motor BX-246 ØstCom Mobil Skyveport Feilsøking og Funksjonskontroll Motor BX-246 Komplett funksjonssjekk Figur 1 Figur 2 Figur 3 Åpne luken for manuell utløsning nede på motoren. Låsehaken på denne går gjennom ett

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:

Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag: TØI rapport 462/1999 Forfattere: Arild Ragnøy og Lasse Fridstrøm Oslo 1999, 33 sider Sammendrag: Vinterfartsgrenser Problemstilling og metode Målet med foreliggende prosjekt er i første rekke å fastslå

Detaljer

Innhold. Instruks for melding av hærverk. ID1743-a- hærverk. IE76286-b- Trafikkdetektor Leggebeskrivelse E og E

Innhold. Instruks for melding av hærverk. ID1743-a- hærverk. IE76286-b- Trafikkdetektor Leggebeskrivelse E og E Statens vegvesen Region Midt Elektrokontrakt Nordmøre og Romsdal Innhold Mappe I - Omfatter aktuelle drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon

Detaljer

Trafikkregler for syklister

Trafikkregler for syklister Trafikkregler for syklister brosjyre_redigert.indd 1 13.09.10 13.46 Hvor kan du sykle? På sykkel kan du bevege deg på mange forskjellige trafikkarealer i tillegg til den vanlige vegen; på sykkelveg, på

Detaljer

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave

Detaljer

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo

Detaljer

Omgivelseskontroll. Dokumentasjon for Picomatic DA300 døråpner

Omgivelseskontroll. Dokumentasjon for Picomatic DA300 døråpner Omgivelseskontroll Dokumentasjon for Picomatic DA300 døråpner Brokelandsheia, 4993 Sundebru, Tlf +47 3711 9950 Fax +47 3711 9951 E-mail: firmapost@picomed.no Foretaksnr 962 211 631 MVA Revisjonsoversikt

Detaljer

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april

Detaljer

Eksempel på endring av funksjon Tast Display Forklaring. Det nåværende funksjonsnummer vises på displayet.

Eksempel på endring av funksjon Tast Display Forklaring. Det nåværende funksjonsnummer vises på displayet. 8.0 Flex Counter omdreiningsteller og balleteller 8.1 Innledning Flex Counter er et instrument med mange muligheter. Selve enheten består av en boks med et display og to betjeningstaster. Både display

Detaljer

Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon

Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon Kolsås Vel Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon Ref.: Referat fra styremøte 19. Mai 2016. Sak: Trafikksikkerheten rundt Kolsås Stasjon. Innhold Rapport fra befaring med Bærum kommune, Plan og Sikkerhet....

Detaljer

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges.

Prinsippene til Sykkelhåndboka skal følges. Syklistenes Landsforening er hverdagssyklistenes viktigste interesseorganisasjon. Organisasjonen har høy kompetanse innenfor planlegging og tilrettelegging for sikker og effektiv transportsykling. SLF

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK - NORSK

BRUKERHÅNDBOK - NORSK BRUKERHÅNDBOK - NORSK SKIKE V7 FIX Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE A. LEVERINGSOMFANG... 1 B. DE FØRSTE TRINNENE... 1 C. BREMSEJUSTERING... 1 D. X / O BENJUSTERING... 2 E. INNSTILLINGER, INN OG

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

Little England Design A/S Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo

Little England Design A/S Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo Vår egen toilettserie gir mange kombinasjonsmuligheter med 3 grunn-modeller som

Detaljer

Trafikkregler for syklister

Trafikkregler for syklister Trafikkregler for syklister Hvor kan du sykle? På sykkel kan du bevege deg på mange forskjellige trafikkarealer i tillegg til den vanlige vegen; på sykkelveg, på gang- og sykkelveg eller på fortauet. Men

Detaljer

Kjøres det fortere sent om kvelden enn på dagtid?

Kjøres det fortere sent om kvelden enn på dagtid? SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Kjøres det fortere sent om kvelden enn på dagtid? Forfatter: Jon Lofthus Aarsand, Vardafjell vgs Sammendrag I dette prosjektet

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.6080 Detektor, trafikk (ID=167) Datakatalog versjon: 2.09-775 Sist endret: 2017-03-03 Definisjon: En enhet som gir en impuls til styreapparatet

Detaljer

Falck 6901 EpiTon. Epilepsialarm med Mikrofonføler. Art.nr

Falck 6901 EpiTon. Epilepsialarm med Mikrofonføler. Art.nr Brukerveiledning Falck 6901 EpiTon Epilepsialarm med Mikrofonføler Art.nr 323001 Falck 6901 EpiTon er beregnet for å varsle anfall ved lyd. Falck 6901 EpiTon er følsom for svake lyder, noe som gjør den

Detaljer

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Suksesskriterier for høy sykkelandel Sammenhengende og godt utbygget nett Kvalitet på vedlikehold og drift Sykkelkultur og sosial

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt 2012 Side 1 av 7 Montasjeanvisning

Detaljer

Prinsipper for god planlegging

Prinsipper for god planlegging Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men

Detaljer

Syklister tar ansvar

Syklister tar ansvar Syklister tar ansvar 1 SLF_18x18.indd 1 22.08.12 15:49 Syklister tar ansvar Du som sykler tar ansvar! Når du sykler tar du ansvar for helse og miljø. Men vi som sykler er sårbare i trafikken. Og vi kan

Detaljer

Falck 6901 EpiTon Varenr: 323 001

Falck 6901 EpiTon Varenr: 323 001 Brukerveiledning Falck 6901 EpiTon Varenr: 323 001 Epilepsialarm med Mikrofonføler Falck 6901 EpiTon er beregnet for å varsle anfall ved lyd. Falck 6901 EpiTon er følsom for svake lyder, noe som gjør den

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark NVF Stipend Rapport Tittel: Sykkelstudietur til Danmark Danmark / 2.9. - 7.9.2006 Ingve Lygre Undheim Forord I forbindelse med prosjektoppgaven som inngår i 9. semester av mastergradstudiet på NTNU i Trondheim

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

Innhold. 4. Oppsummering 18

Innhold. 4. Oppsummering 18 1 Innhold 1. Innledning 1.1 Historie og bakgrunn for prosjektet Sambruksfelt 2+ 1.2 Fakta om sambruksfelt 1.3 Registreringer før og etter innføring av Sambruksfeltet 1.4 Effekter for andre trafikantgrupper

Detaljer

Brukerveiledning. Manuell trafikkregistrering i DataInn. Versjon Dato Endring Utført av. 1.0 26.05.2015 1. versjon Jorunn R Levy

Brukerveiledning. Manuell trafikkregistrering i DataInn. Versjon Dato Endring Utført av. 1.0 26.05.2015 1. versjon Jorunn R Levy Brukerveiledning Manuell trafikkregistrering i DataInn Versjon Dato Endring Utført av 1.0 26.05.2015 1. versjon Jorunn R Levy Innhold 1. INNLEDNING 2 1.1. HVA ER DATAINN? 2 1.2. MANUELL TRAFIKKREGISTRERING

Detaljer

Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker

Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker NILU: OR 60/2003 NILU: OR 60/2003 REFERANSE: O-2205 DATO: AUGUST 2003 ISBN: 82-425-1490-9 Konvertering fra døgn- til timemiddelbaserte varslingsklasser for svevestøv i Bedre byluft Sam-Erik Walker 1 Innhold

Detaljer

Hurtigmanual. Viltkamera Brecom C 2600

Hurtigmanual. Viltkamera Brecom C 2600 Hurtigmanual Viltkamera Brecom C 2600 NORSK Innledning Brecom C 2600 u/mms Pakken inneholder: - Kamera - Batteriboks - Festestropp - USB kabel - Phono kabel Med sin svært følsomme Passive lnfra-rød (PIR)

Detaljer

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater Statens vegvesen Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Kjersti Bakken / 22073499 15/204220-9 29.04.2016

Detaljer

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Trondheim, 6. desember 2010 Syklistenes Landsforening i Trondheim (SLF) er svært kritisk til konsekvensutredningen

Detaljer

TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard. EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning

TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard. EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning EN User guide You have bought a wireless keyboard to use with Windows XP,

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

FlexiBlink Bruksanvisning Audiodetektor B-LYDe

FlexiBlink Bruksanvisning Audiodetektor B-LYDe Bruksanvisning Audiodetektor B-LYDe Dok. nr.: 0195C 2012.04.30 Vestfold Audio Sandefjord 1 Innholdsfortegnelse Teknisk informasjon... 2 Innledning... 3 Hva Audiodetektor-pakken inneholder... 3 Brukerveiledning...

Detaljer

TRAFIKKANALYSE. Reguleringsplan for Gnr 40 bnr 411 m.fl., Dyrhaugen Bergen kommune. Opus Bergen AS

TRAFIKKANALYSE. Reguleringsplan for Gnr 40 bnr 411 m.fl., Dyrhaugen Bergen kommune. Opus Bergen AS TRAFIKKANALYSE Reguleringsplan for Gnr 40 bnr 411 m.fl., Dyrhaugen 12-14 Bergen kommune Opus Bergen AS 07.04.2015 Innhold Innledning... 2 Dagens trafikksituasjon... 2 Vegstandard... 3 Kollektivdekning...

Detaljer

Trafikkregler for sykling

Trafikkregler for sykling Trafikkregler for sykling Sykling er bra for miljøet, helsa og økonomien Sykling gir deg mosjon og transport på én gang. Du holder deg frisk og opplagt, kommer raskt fram og er fleksibel i trafikken. Sykling

Detaljer

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Bakgrunn og problemstillinger Ny barnehage ønskes lokalisert i enden av Johan Blytts vei, med opparbeidede grøntarealer og parkering i forbindelse med

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss

5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss 5 Kjøring i kryss Kjøring i kryss 5 Innhold - Kjøring mot kryss - Plassering foran kryss - Vikeplikt i kryss - Rundkjøring er også veikryss - Kjøremønstre i tre vanlige rundkjøringer - Oppgaver 59 Kjøring

Detaljer

Windlass Control Panel

Windlass Control Panel SIDE-POWER 86-08955 Windlass Control Panel v1.0.2 Windlass Systems Installasjon manual SLEIPNER MOTOR AS P.O. Box 519 N-1612 Fredrikstad Norway Tel: +47 69 30 00 60 Fax: +47 69 30 00 70 w w w. s i d e

Detaljer

Hva skjer i Stavanger?

Hva skjer i Stavanger? Sykkelbynettverket. Storbysamling 2017 Hva skjer i Stavanger? Thon hotel Opera. Oslo, 29/3 2017 Christin Berg, transportplan Hva skjer i Stavanger? Innhold: Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Planer for sykkel

Detaljer

OSID Linjedetektor. Prosjekterings- og installasjonsmanual

OSID Linjedetektor. Prosjekterings- og installasjonsmanual OSID Linjedetektor Prosjekterings- og installasjonsmanual Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Du trenger:... 3 Prinsipiell virkemåte... 3 Valg av sender og mottaker... 4 Montering, Justering og Tilkobling...

Detaljer

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kryss Barnebursdagstesten Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kvalitet dynamisk rangering -Sikkerhet - Trygghet - Sammenheng

Detaljer

Endring av diverse forskrifter små elektriske kjøretøy

Endring av diverse forskrifter små elektriske kjøretøy Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til endringsforskrifter Endring av diverse forskrifter små elektriske kjøretøy Høring om forslag til endring i: - forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring

Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring Beregning av trafikkvolum ved hjelp av basiskurvemetoden - En innføring SAMBA/5/ Magne Aldrin Ola Haug Januar 2 NR Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING NR-notat/NR-Note Tittel/Title: Beregning av trafikkvolum

Detaljer

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Grunnkurs i sykkelplanlegging 7 september 2016 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk

Detaljer

Håndbok for installasjon av parkeringsboksen ENO-BP2R

Håndbok for installasjon av parkeringsboksen ENO-BP2R Håndbok for installasjon av parkeringsboksen ENO-BP2R RW Parkeringsboksen ENO-BP2R muliggjør HFkontroll av to adkomster til parkering, kalt "INNGANG" og "UTGANG". Den fungerer med en aktiv antenne som

Detaljer

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen TØI-rapport 934/2007 Forfattere: Ross Phillips; Torkel Bjørnskau; Rolf Hagmann Oslo 2007, 19 sider Sammendrag: Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyrvakt ICSG-1 2012 Side 1 av 6 Montasjeanvisning EFP Integrert Komfyrvakt

Detaljer

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Storbysamling i Sykkelbynettverket 28. 29. mars 2017 Marit Synnes Lindseth 1 Formålet med utviklingsprosjektet

Detaljer

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til endringsforskrifter Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. mars 1986 nr. 747 om kjørende og

Detaljer

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Sykkelseminar i Vegdirektoratet 17. februar 2017 Marit Synnes Lindseth 1 Formålet med utviklingsprosjektet

Detaljer

(CuroCell S.A.M,, CuroCell S.A.M. CF10, CuroCell S.A.M. CF16) Service manual 2012/05. takes the pressure off

(CuroCell S.A.M,, CuroCell S.A.M. CF10, CuroCell S.A.M. CF16) Service manual 2012/05. takes the pressure off CuroCell S.A.M. (CuroCell S.A.M,, CuroCell S.A.M. CF10, CuroCell S.A.M. CF16) Service manual 2012/05 takes the pressure off Innhold 1 Illustrasjoner 3 1.1 Frontpanel 3 1.2 Frontdekse 3 1.3 Sidebilde 3

Detaljer

Produktspesifikasjon. Fartstavle (ID=624) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Produktspesifikasjon. Fartstavle (ID=624) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.09-775 Fartstavle (ID=624) Sist endret: 2017-03-03 Definisjon: Tavle som viser fart til kjøretøy som passerer. Kommentar:

Detaljer

Elektronisk innlevering/electronic solution for submission:

Elektronisk innlevering/electronic solution for submission: VIKINGTIDSMUSEET Plan- og designkonkurranse/design competition Elektronisk innlevering/electronic solution for submission: Det benyttes en egen elektronisk løsning for innlevering (Byggeweb Anbud). Dette

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

AADI - Aanderaa Data Instruments Vegvær

AADI - Aanderaa Data Instruments Vegvær AADI - Aanderaa Data Instruments Vegvær 1(25) AADI Aanderaa Data Instruments 2(25) AADI Hav / Vær Strømmer, sikt, oksygen,... Vind, temperatur, nedbør,... Anlegg Veiesystem for hjullastere Veg og trafikk

Detaljer

Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen

Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen REVISJON PÅGÅR (2012 2013) - 2014 1. Regelverk og administrasjon 2. Vegoppmerkingssystemet 3. U>orming og dimensjoner

Detaljer

Brudalsvegen. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat. Dato Fra Til

Brudalsvegen. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat. Dato Fra Til Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel Marit Stadheim Heimdal Eiendom AS Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 18.12.2015 1. utgave

Detaljer

Signalregulering styring og prioritering. Prioritet. Primær og. Sekundærkonflikter. Arvid Aakre. NTNU / SINTEF Veg og samferdsel. arvid.aakre@ntnu.

Signalregulering styring og prioritering. Prioritet. Primær og. Sekundærkonflikter. Arvid Aakre. NTNU / SINTEF Veg og samferdsel. arvid.aakre@ntnu. EVU kurs Trafikkteknikk Osl høsten 2007 Signalregulering styring g priritering Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg g samferdsel arvid.aakre@ntnu.n NTNU / SINTEF Veg g samferdsel Oktber 2007 / AAa Priritet I

Detaljer

MONTERINGSANVISNING TERMLIFT

MONTERINGSANVISNING TERMLIFT MONTERINGSANVISNING TERMLIFT MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne motoren pakken på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Bruker- og vedlikeholdsveiledning

Bruker- og vedlikeholdsveiledning Readable III bladvender Bruker- og vedlikeholdsveiledning Readable III bladvender: Bestillingsnr.: 1151100 - HMS art. nr. 149663 INNHOLDSFORTEGNELSE Readable III bladvender... 1 1. Deler til Readable...

Detaljer

Dato oppdatert: DISPENSER

Dato oppdatert: DISPENSER Dato oppdatert: 18.11.2014 DISPENSER Innholdsfortegnelse: 1. INTRODUKSJON..................2 2. FESTE AV DISPENSER............... 2 3. STRØMTILFØRSEL.................2 4. SETTE PÅ ETIKETT RULL..............2

Detaljer

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset I forbindelse med et innspill fra Selsbakk velforening ble det avholdt et folkemøte hos Selsbakk velforening med representanter fra bygningsrådet.

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

BRUKER MANUAL SWING GATE OPENER

BRUKER MANUAL SWING GATE OPENER BRUKER MANUAL SWING GATE OPENER Viktig med hensyn til sikkerhet: 1. Kjennskap til relevante elektro-tekniske bestemmelser er påkrevd. 2. Tilførsel av 220V skal utføres av godkjent elektriker. 3. Systemet

Detaljer

MÆBØVEIEN FLEKKERØY Parsell, Rundkjøring - Bergstøvn TRAFIKKANALYSE. Postadresse Besøksadresse E-postadresse Kristiansand kommune,

MÆBØVEIEN FLEKKERØY Parsell, Rundkjøring - Bergstøvn TRAFIKKANALYSE. Postadresse Besøksadresse E-postadresse Kristiansand kommune, MÆBØVEIEN FLEKKERØY Parsell, Rundkjøring - Bergstøvn TRAFIKKANALYSE Postadresse Besøksadresse E-postadresse Kristiansand kommune, Vår saksbehandler Webadresse http://www.kristiansand.kommune.no/ Telefon/Telefaks

Detaljer