FRELSENS FOLK OG FOLKETS FRELSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FRELSENS FOLK OG FOLKETS FRELSE"

Transkript

1 FRELSENS FOLK OG FOLKETS FRELSE AV PROFESSOR. DR. THEOL. CHR. IHLEN Et folk hvis land var ;pen hei, tre store folks erobringsvei, det lrerte tidlig gke en kraft som deres Den fant de og ble Herretcs folk, dets store menn bans strenge tolk: ene det som Herren vil, der er ei men amen til! Disse strofene i Bj@rnstjerne Bj@rnsons universitetskantate alysetu gir, selv om han ikke ph langt ner har n8dd eller utt@mt det bibelske syn, et malende bilde av Israels folk sorn Guds folk, frelsens folk - frelsen i dens forelpipige og forberedende skikkelse. Vi ser for oss Israel - de troende blant dem - slik vi lerer dem 8 kjenne gjennom de store skriftprofetene i det 8. Brhundre f@r Kristus og framover, og bildet griper oss ph en egen betagende mite. Israel var det folket sorn levet i troen pi den eneste sanne Gud sorn ved sitt allmektige ord hadde skapt himmel og jord. Men Israel var som en liten spurv kastet ut mellom de griske rovfuglene, de hedenske verdensmaktene sorn bare traktet etter makt og hxrfang. Folkets fromme fpilte seg likevel trygge og tillitsfulle i troen nettopp p8 denne ene sanne Gud sorn hadde inngitt sin pakt med dem. nspurven har jo funnet seg et hus og svalen et rede hvor den har lagt sine unger: Dine alter, Herre, herskarenes Gud, min konge og min Gud!w heter det i salme 84. Dette er det fgrste sorn mi sies om Israel som frelsens folk. De

2 levet i troen pi den ene sanne Gud sorn hadde sluttet sin pakt med dem fra fedrene av og gitt dem ablodet pi alteret~ ti1 i sone for synd og trukket opp sin hellige og nidige vilje for dem i sitt ord. Den fromme israelit visste at han var omsluttet av Guds miskunn og han var glad i Guds lov. Det var fgrst fra den nytestamentlige, fullkomne ipenbarings standpunkt, da Guds vilje i all sin hellige hgyhet og renhet var gitt ved Jesus Kristus og forsoningen gitt sorn det ene fullgyldige offer og fullgyldige oppgjgr mellom Gud og den syndige verden pi Golgata at en Paulus kan skildre den gamle pakt tross dens herlighet som en fordgmmelsens tjeneste, som en herlighet sorn var svinnende mot herligheten i Jesu Kristi isyn. Israel var altsi frelsens folk - riktig nok pi et forelgpig trinn - fgrst og fremst pi grunn av det sorn det war den gang i kraft av det som det hadde f2tt i og med Guds ipenbaring den gang, ikke i kraft av noe sorn skulle komme. Og en Israels profet er ikke fgrst og fremst en sannsiger sorn forkynner kommende ting, men en Guds mann som gir vegledning, formaning og trost i nutiden og for nutiden. Men dernest gjelder det for profetene nettopp som noe vesentlig om et stort framtidship sorn Israel var bxrer av for seg selv - og for verden. Og der er en sammenheng i disse tingene sorn gjgr profetien sorn framtidssyn nettopp ti1 noe mer og annet enn ytre sannsigeri. Den blir skuen av religigse sammenhenger, religigs tale: Fordi de trodde at de i nutiden kjente Gud og hans frelse ble det ogsi gitt profetene i kunne forkynne om den fullkomne frelse sorn skulle komme. Som en har uttrykt det: nden sorn kjenner Gud, han kjenner ogd Guds framtid.~ Slik var det iallfall med profetene - i kraft av Guds ipenbaring for dem. Israel var bzrer av et stort framtidship for seg selv og for verden, dette som vi med ett ord kaller det messiawske hip og som vi tror er oppfylt i Jesus Kristus. For i forsti dette riktig mi vi vzre oppmerksom pi at sorn Messiashipet peker mot noe sorn skal skje i historien, si er det ogsi en historisk bevegelse i den klarhet hvormed pi-ofetene blir fgrt inn i og fir ane og skue noe av det som skulle komme. Messiashipet tegner seg i Det.gamle testamente fgrst i store alminnelige konturer - for etterhinden i vinne 140

3 konkret klarhet og religigis dybde. Gud knytter seg ti1 jedenes forventninger og tanker om ytre politisk hjelp og stette, som Gud ogd mangen gang ga dem, og framtidssynene fikk sorn sidanne ofte sin iallfall forelgipige oppfyllelse i datiden under jedenes forviklede og stormfulle politiske historie. Messias blir en kongsskikkelse rned jordisk, makt~olitisk frelse - men si vinner ogsi kongstanken et religigist innhold, og den indelige kjerne sorn den ti1 sist er bzrer av, blir mer og mer tydelig. Jeg gir her en rask skisse av hovedtrekkene. Sidan sorn sammenhengen er i framstillingen av urhistorien i v8r Bibel begynner profetien sorn et religiest framtidssyn i store generelle trekk rned det hip sorn Gud ga den falne menneskeslekt - slekten, altsi ikke bare jgidefolket rned Guds ord ti1 slangen: ajeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din att og kvinnens ztt; den skal knuse ditt hode, men du skal ire dens hzb Kampen, den religies-moralske kampen skulle m. a. o. - det lover Gud - ikke vare avgjort rned nederlaget i den fgirste dyst, men den skulle fortsette og menneskeslekten skulle skaffes seier - etter kristen tro ved ham sorn i Getsemane og pi Golgata fikk fde slangens bitt, men sorn dog knuste dens hode. Det er videre etter sammenhengen i den bibelske urhistorie meningen at dette framtidshipet, tegnet i disse vake og omfattende men ogsi dype og religiest innholdsmettede konturer, over pakten rned Noa fgires over ti1 Abr~ham som ble kalt ut av de hedenske omgivelsene for i vandre rned Gud og forvalte dette hipet for menneskeslekten og for Israel sorn framtidshipets bsrer og siledes fikk det en mer konkret form og ble i forskjellige skikkelser viklet inn i Israels historie. <Abraham trodde Gud og det ble regnet ham ti1 rettferdighet,, heter det, og Gud lovet Abraham at hans avkom skulle bli tallrik sorn himmelens stjerner og sorn sanden pi havets bunn - og sb nettopp dette at ai din sad skal alle jordens slekter bli velsigneta. Vi vet hvilken stor rolle Messiashipet i denne form og kampen om den rette forstielse av det spiller i Det nye testamente. ade sorn er av troen, de er Abrahams barn, arviuger etter leftet,, heter det hos Paulus. Kommer vi ti1 Moses, sh er denne en si skarpt preget og markant skikkelse i Israels historie sorn den store lovgiver og paktes-

4 formidler for Israels liv i datiden at Messiashipet ikke fir noen egentlig plass i denne forbindelse. Det eneste er ordet ti1 Moses: aen profet som deg av din midte skal Herren oppreise, ham skal I hgreo - og det fra kristelig synspunkt dypt betydningsfulle i at dette 5 Mos. 18, 16 settes i forbindelse med hvordan folket ph lovgivningens dag ikke utholdt ilden av den hellige Guds %penbaring, men ba om at noen imellom dem og Gud. Den kommende profet skal g6 imellom soin Moses gjorde. Jeg nevner ellers at i denne tiden har vi den merkelige Bileam~rofetien, den hedenske sphmann som var kalt av Moabs konge for H forbanne Israel, men av Gud ble tvunget ti1 i velsigne. Er der her tale om en Messiasprofeti? I den avsluttende form som denne spidom har fitt 4 Mos. 24, 15 flg. heter det: ash sier Bileam, Beors sgnn, sh sier mannen er lukket, s% sier han som hgrer Guds ord og kjenner den Hgyestes kunnska~, han som skuer den allmektiges syn, nedsunken og med opplatt pye: Jeg ser ham, dog ikke nu; jeg skuer ham, dog ikke nzr; fram skrider en stjerne av Jakob og et spir av Israel hever seg, og det knuser begge Moabs sider og utrydder alle larmens barn.> Naturligvis kan denne poetisk skjgnne profeti ti1 sist ogsd tolkes indelig-messiansk. Men det vil dog i denne forbindelse avgjort fgles som en omtolkning som der ikke kan anfgres holdbare saklige grunner for. Det gjelder her Israels ~olitiske trygghet og ~olitiske seier - intet,videre. Og dette lgftet om stjernesgnnen er stadig blitt grepet av politiske oppviglere, falske politiske Messias'er som det ble av den politiske oppvigler noe etter Jesu tid som kalte seg nettopp %Bar Kockbao, dvs. stjernesennen, og likedan med falske politiske Messiaser ellers innenfor jgidedommen. Den neste betydningsfulle etappe i utviklingen har vi i lgftet ti1 David 2 Sam 7, 12 fig. om at der ikke skal savnes ham en ding pi hans trone - og hans trone skal vxre grunnfestet evindelig. Messias er her Davidssgnnen, Kongen ph Davids trone. Der er her selvfglgelig tale om en jordisk konge velsignet av Gud, men likesi sikkert er at kongsskikkelsen allerede i Der gamle testamente fbr en religigs farge: Som det var profetien som egentlig skulle lede Israel, si skal ogss Israels konge vzre en religigs autoritet. Og det understrekes ogsi sterkt i Det gamle testamente. Men der 142

5 blir forstielig nok noe visst spillende dobbeltydig over dette. Hipet om Davidssgnnen fir gjerne has jgdene en politisk betydning, og vi merker i Det nye testamente tydelig brytningen mellom jgdedommens politiske tydning av det og den indelige tydning som Jesus selv og menigheten ga den, likesom en indelig tydning av innholdet av Davidssgnnen og hans gjerning levet has de stille i landet blant jgdene og trer fram i englehilsenen ti1 Maria. Jeg nevner ogsi at i profetien pi dens hgydepunkt i Jes. 5, 3 har Davidssgnns-forventningen fitt en sterk Zndelig tydning nir det her i en avgjort og dyp indelig sammenheng tales om den evige pakt da Gud vil gi dem ndavids ndde den vissew. Men hermed kommer vi da ogsi nettopp over ti1 den avgjgrende epoke, hgydepunktet i den gammeltestamentlige profeti, den som vi har hos de klassiske skriftprofetene i vir Bibel, hvor bide de store og de smi profeter teller med ph forskjellig mite, uten at vi her kan gi i detalj, men mh gripe ut det mest karakteristiske. Denne klassiske profeti knytter seg ganske visst ogsi ti1 de overleverte fore~tillin~er, siledes ogsi ti1 kongstanken med dens jordiske og nasjonale attributer. Ja, undertiden spiller disse ganske sterkt inn med. Men det karakteristiske er bruddet, dette at de jordisk-nasjonale tanker blir bare tomme skall hvori et overnasjonalt-guddommelig og indelig innhold finner uttrykk, og det ofte ph en tilspisset, likefram parodoksal mite i kraftige og malende bilder. Og det gir langt ut over det Bj@rnsonske at man sgkte nen hgyere makt som deres kunne gkei?. Det var et hip som sto fast ogsi under nasjonal ydmykelse og undergang. Man tenke her f. eks. pi den praktfulle Immanuel-profet has profeten Jesaja. ujudas konges hjerte skalv og hans folks hjerte skalv som skogens trxr skjelver for vindena da Syriens konge og Samarias konge rykket opp og beleiret Jerusalem. Profeten oppsgker i guddommelig oppdrag kongen og tilbyr ham et tegn fra Herren, men den vantro konge vil, som han sier, nikke begjzre og ikke friste Herrenu. Si vil da Herren selv gi dem et tegn, framtidskongen Immanuel - Gud ded oss - som skal fgdes. Men nfordi dette folk forakter Siloahs vanne, de sakte rinnende,, skal det gjennotng.3 store trengsler, ikke under det som de nu frykter, men Gud vil fgre over dem aflodens vanne, de mektige og store, 143

6 Assurs konge og all hans herlighet, og den stiger over alle sine lgp og gir over alle sine bredder, og den gir over i Juda, skyller over og strgmmer over, den nir inntil halsen og dens utspente vinger fyller ditt land si vidt som det er - Immanuel*. Men ved Immanuels, framtidskongens navn stanser stormen pi en eller annen mite, men hgyst forunderlig, for denne konge skal leve med sitt folk i et gdelagt land. Og man skal kalle hans navn: Under, ridgiver, veldig Gud, evig Fader, fredsfyrste - i sannhet kategorier sorn ikke ligger pi den jordiske makts plan for et folk sorn var i nasjonal ngd. Hans styrke skal vxre Herrens ind som hviler over ham, visdoms og forstands ind, rids og styrkes ind, Herrens kunnskaps og frykts ind. Pi hvilket plan prdfeten beveger seg viser seg ogsi i den merkelige apokalypse i kap. 2f nir det her heter (v. 6): #Herren, hzrskarenes Gud, skal pi dette berg gjgre et gjestebud for alle folk osv., og (v. 7): eog han skal pi dette berg tilintetgjgre det slgr sorn omslgrer alle folkene og det dekke som er dekket over alle hedningefolkene. Han skal oppsluke dgden for evig~ osv. I den andre delen av Jesaja-boken f$r vi som kjent sangene om Herrens tjener - og dette er dog ti1 sist ogsi en messiansk framtidsskikkelse - men i absolutt motsetning ti1 all ytre makt sies det om ham at han ikke skal skrike eller rope, man skal ikke hgre hans rgst pi gatene. Den knekkede stav skal han ikke sgnderbryte og den rykende veke skal han ikke slukke. Ti1 sist. skildres denne Herrens tjener sorn et rotskudd av tgrr jord, sorn en som ikke hadde noen skikkelse eller noen herlighet. ~Foraktet var han og forlatt av menn Men han er siret for vire overtredelser, knust for vire misgjerningern osv. Ti1 en nasjonal Messiaskonge med jordisk makt er dette den skarpest tenkelige motsetning. Denne konge skal bringe soning gjennom lidelsens offer og religigs fornyelse gjennom dette samme kjxrlighetens offer, og han skal herske gjennom oppstandelsens seier; nir han blir bortrykket, skal han se sed og leve lenge osv. Dette er ikke noen nasjonal konge og det universale sikte blir ogs% uttrykkelig framhevet nir det i kap. 49, 6 heter: udet er for ringe at du er meg en tjener for i oppreise Jakobs stammer bg fgre de bevarede av Israel tilbake; si vil jeg da gjgre deg ti1 hedningenes lys for at min frelse kan vere inntil jordens ender.~

7 Videre tales der hos profetene om den framtidige religigse fornyelse som skal komme, dels med og dels uten nevnelse av Messiasskikkelsen, men slik at det er denne avgjgrende epoke i Guds rikes historie, de siste dager, Messias' dager der siktes til. Jeg nevner bare et par av de mest framtredende og kjente trekk. Vi har den merkelige profeti hos Jeremias, kap. 31, 31 om den nye pakt, da Gud vil skrive loven i deres hjerte, aog de skal ikke mer lere hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren, for de skal alk kjenne meg, smh og store, sier Herren; for jeg vil forlate deres misgjerning og ikke mer komme deres synd i hug. En he1 religigs nyskapelse og inderliggjgrelse skal der skje og pi ct helt nytt grunnlag - den nye pakt. Og vi legger merke ti1 date i religionshistorien sikkert enesthende faktum at en religion, og det en religion som si pi seg selv som den eneste sanne ipenbarte religion, erkjenner seg selv som noe ufullkomment pi det davzrende trinn og venter ph og henviser ti1 det fullkomne. Denne framtidige omveltuing beskrives hos Esekiel slik at Gud vil bortta stenhjertet av deres kjgtt og gi dem et kjgtthjerte, og umin And vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gi at I vandrer i mine bud og holder mine lover og gjgr dem>> (36, 26-27). Og i det storslagne 37. kap. om synet i dalen framstilles det som skal komme som en levendegjgrelse av Israels tgrre ben som fgrst fir sener og kjgtt og hud, umen der var ikke ind i demw. Men d i annen omgang ble der ogd ind i dem, og de ble i sannhet levende og skal kjenne Herren - hva man ikke uten grunn har fortolket ferst om en nasjonal og si om en virkelig indelig levendegjgrelse av Israels terre ben. Jeg nevner tilsist bare hvordan hos profeten Sakarias Messiaskongen igjen trer fram, men tyd;lig atter i motsetning ti1 en nasjonal krigerkonge med jordisk makt: ufryd deg sire Sions datter: Se, din konge kommer ti1 deg, rettferdig er han og full av frelse, fattig og,ridende ph et asen og aseninnens fole.~ Og si 12, 10: uog jeg vil utgyde over Davids hus og over Jerusalems innbyggere nidens Hnd og bgnnens ind, og de skal skue hen ti1 meg som de har gjennomstunget; og de skal holde kiagemil over ham som man holder klagemh1 over den enbirne.n I sannhet: Israel var frelsens folk fordi de hadde Guds ord * - Norrk Tid3skrift for Mi$;.,". In. 145

8 og kunne leve med Gud pi grunn av hans i~enbaring for fedrene og for Moses, pi grunn av utfrielsen av Egypt og pakten som offerordningen var et pant pi, og pi grunn av det levende Guds ord som ble talt ti1 dem ved profetene. De var frelsens folk pi dens forberedende trinn. Men de var ogsi frelsens folk fordi Messias skulle komme blant dem, og fgrst og fremst ti1 dem. Dets seere var det som fgrst fikk skue ham i mange slags bilder som sitt folks og ogs% verdens kommende frelser, og de bar hans bilde i sitt hjerte, og det bar dem gjennom ngd og trengsel og onde tider. Det lyste et hip for dern som gjorde at de aldri kunne gi opp, aldri gi ti1 grunne. Og slik forvaltet de et stort hip for seg selv og for menneskeslekten. Man har sagt at i Israel forberedes frelsen for menneskeheten og i hedningeverdenen forberedes menneskeheten for frelsen. Men Israel som folk var utro mot den religion som var gitt dem. Derfor vokste deres sanne religion dem over hodet, og de formidde ikke i heve dens skatter som de skulle. Profetene eide den, og de fgrte den videre gjennom Jesus og apostlene ti1 oss. Men hedningene vokste etterhinden intellektuelt fra sine forvanskede og overtroiske religioner, og hvor de fdte sin ngd ogsi personlig, ble de ipne for frelsen i Kristus, og da ble vankundighetens tider forbi for dem, mens det om Israel som folk gjelder at deres egen Messias sto midt iblant dem - og de kjente ham ikke. ~Han kom ti1 sine egne, og hans egne tok ikke imot ham.> Hvordan ser si Det nye testamente pi jgdefolket etter dette? Synspunktene er forskjellige og blir forskjellig betont hos de forskjellige menn i Det nye testamente. Men det er dog alt sammen nyanser i et sammenhengende syn som man kan si ti1 sist i Rom 11 lglper ut i en stor symfoni, en stor lovprisning av Guds vise historieledelse tvers gjennom menneskelig synd og motstand. (Rom. 11, 32-33). For Gud har overgitt dern alle ti1 synd for at han m8tte forbarme seg over dern alle. 0 dyp av rikdom og visdom og kunnskap has Gud! Hvor uransakelige er hans dommer og usporlige hans veger! Der betones visselig meget sterkt Israels ulydighet, dets frafall, og i og med dette at Guds rike tas fra dern og g8r over ti1 hedningene. Siledes hos den synoptiske Jesus hvor nettopp denne Is-

9 raels forkastelse og Guds rikes overgang ti1 hedningene er temaet for en he1 rekke av de lignelsestaler som han i den siste tiden holdt ti1 folket og dets ledere. Riket skal tas fra dem og gis ti1 et folk som baer dets frukter. Og ogsi i Johannes-evangeliet karakteriseres jpdene som evangeliets motstandere. De er ikke lenger Abrahams barn, men de har gjort seg selv ti1 Djevelens barn. Jpdene er blitt en Satans synagoge. Og Paulus kaller seg med betoning nhedningenes aposteln og har onde ord mot j@dene, f. eks. dette i 1 Tess. 2, 15 at de slo den Herre Jesus og profetene i hjel og ikke tekkes Gud og stir hvert menneske imot. Og der legges vinn pi i vise at hedningene nu er kommet inn som det sanne Israel og har arverett i Guds rike. Og dog kan Paulus i Efeserbrevet, hvor han taler om hemmeligheten som er ham betrodd, hans budskap ti1 hedningene som sanne Guds rikes borgere, ikke uttrykke dette annerledes enn at han sier at hedningene er medarvinger og barer med ti1 legemet og har del wzed i lpftet (3, 6). Israel er tross sitt frafall dog ikke utelukket. Apenbart var det vesentlig to grunner som gjorde at dette frelsens folk, da deres og verdens Messias kom, ikke tok imot ham: Dee ene var dette at de i fariseismen og den folkelige fromhet som stpttet seg ti1 denne, hadde gjort det som profetene stadig hadde advart mot: De hadde satt loven som ytre livsordning og offeret som ytre statutt opp mot den hjerte- og samvittighets-religion som var kjernen i den ipenbaring Gud hadde gitt dem. Derved inntridte den forstening i institusjonalisme som lot all trang ti1 indelig fornyelse, ti1 nide og miskunn d# ut hos dem. Og ti1 dette kom da den alminnelige verdsliggjprelse av deres Messiaship. Og i si henseende er motsetningen si stor at man med rette har sagt: Israels Messias d@e da Jesus erklerte seg for Messias. J@dene var pi Jesu tid trykket av en and arv fra fortiden som forblindet deres pyne, og dette medfgrer en eiendommelig dobbelthet: Ved siden av de strenge domsord som rettes mot dem, blir der ogsh sett pi deres stilling med mildhet og overbxrenhet. Man tenke pi Jesu ord pi korset: #Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gj@r>, eller pi Peters ord pi pinsedagen: nbrpdre, jeg vet at I gjorde dette av uvitenhet, likesom ogsh eders pverster.w Jesus grit over Jerusalem og ble stiende og se etter dem med vemodig

10 skuffet kjaerlighet. Men han gjorde mer. Visstnok felte han sine strenge dommer over dem, og misjonsbefalingen etter Matteus - befalingen om i gjgre alle folkeslagene ti1 disipler - sikter etter teksten pi hedningemisjonen. Men hos Markus tales der om callskapningenw og hos Lukas heter det at i Jesu navn skal omvendelse og syndsforlatelse forkynnes for alle folkeslagene afra Jer?bsalem avw. Eller som det heter i Apostlenes gjerninger: UI skal vxre mine vitner, bide i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like ti1 jordens ende.w Hedningeapostelen fulgte stadig den misjonspraksis at han fgrst vendte seg ti1 jgdene overalt hvor de hadde en synagoge, og det var fgrst nsr disse, som han sier, uikke aktet seg verdig ti1 det evige liv~ at han vendte seg ti1 hedningene. Og i Rom. 1, 19 fastslgr han som site prinsipielle syn: Evangeliet er en Guds kraft ti1 frelse, for jgde fgrst og ss for geker, og denne samme gradering bide i dom og i frelse gjennomfgrer han i Rom. 2 med sitt gjentatte: For jgde fgrst og si for greker. Hvordan ser man altsi egentlig pi forholdet i Det nye testamente? Alle de nytestamentlige forfattere er klar over den inngripende vending som er skjedd i gudsrikets historie derved at frelsens folk som folk har avvist frelsen, og de har, riktig nok ikke uten stor strid og uklarhet, men ledet ved sxrlige Guds fgrelser, kjempet seg fram ti1 det syn at hedningene ikke behgvde 3 gi vegen om en innlemmelse i jgdefolket og overholdelse av Moseloven, men at de hadde direkte adgang ti1 riket i kraft av troen pi evangeliet. Men ikke er dermed jgdene satt utenfor! For det fgrste gjelder det at evangeliets universale karakter som hadde vxrt hedningenes magna charta ti1 i komme inn i riket, dog ogd mitte gi den enkelte j@de som tok ved troen, adgang ti1 frelsen. Paulus som pi dette som pi andre punkter ser mest prinsipielt pi spgrsmilene, har jo formulert dette slik: Der er ingen forskjell pi jgde og greker: Alle har syndet og mangler Guds xre, men alle - enhver som tror - rettferdiggjgres uforskyldt av hans nide ved den forlgsning som er i Kristus Jesus. Men der gjelder ogsi et annet forhold som prinsipielt gir jgdene tross alt en sxrlig fortrinnsstilling. Paulus beveger seg som kjent i Romerbrevet i en stadig dialektikk mellom dette: Der er ingen forskjell mellom jgde og greker - og dog er der en forskjell.

11 Jgdene har et fortrinn, dette at Guds ord er blitt dem betrodd, med lfiftene og alt som henger sammen med det. Man kan under dette synspunkt ogsi studere uttr~kksmiten i Efes. 2, 11 f. Her understreker apostelen sterkt korsets evne ti1 i oppheve fiendskapet ikke bare mellom Gud og mennesker, men ogj mellom jgder og hedninger, si at de begge i en ind fir adgang ti1 Faderen. Men samtidig minner han om at hans hedenske lesere var utelukket fra Israels borgerrett, fremmede for paktene og at det sorn skjedde ved deres omvendelse, var at de ble de helliges medborgere og Guds husfolk. <I som er bygget opp pi apostlenes og profetenes grunnvoll~, altsi grunnen som var j@defolkets. Hele betraktningen minner om Luthers uttrykksmite i ham skrift: *At Jesus Kristus var en fgdes: *Om vi kan rose oss av store ting, i er vi dog fremmede og utlendinger, men de er slektninger og fettere av Herren.2 Dette vil m. a. o. si at hvor meget det historisk kan arte seg slik at den enkelte $de blir innlemmet i den kristne kirke som det indelige Israel, si er det dog dypere sett si at det er arven fra Israel som bxrer det hele. Det er den sorn er blitt levende sivel hos den troende kristen av hedningerot som hos den omvendte jgde. Der ville, som man har sagt, ikke vat noen kristendom uten at der fgrst hadde vzrt en jgdedom. Og nir prioritetsforholdet er dette, si mi vi, som Paulus uttrykker det i Rom. 11, ogsi innse at det ikke er grenene sorn bzrer roten, men roten som bmer grenene. At dette forhold stir klart, har ikke liten betydning for hele synet pi Israels frelse. Visselig er det med full indelig rett at kristne av hedningernt tilegner seg evangeliet og Guds lgfter fra den garnle pakt. Som det gjentatte ganger er sagt: Israel var bzerer og forvalter av et stort hip, ikke bare for seg selv, men for verdpn. Kristenheten kau med rette se pi seg selv som et Hndelig Israel. Men ikke mi vi sette oss ti1 rette i lgftene sorn om de engang for alle var gatt over fra Israel etter kjgdet ti1 et indelig Israel. Det ville vere et stort feilsyn. Israel i alminnelig forstand har etter Guds vilje sln ~elvstendige kallelse 03 utvelgelse. Det cr ikke bestemt ti1 som en uselvstendig brgkdel i gi en kontingent bare ti1 kirken, men Israel som folk skal bli frelst. Selvsagt kan denne bestemmelse bare realiseres i Kristus. Men Guds bestemmelse er der pi forhind og stir fast i kraft av hele j~denes historie fra fgrst av.

12 De er, som Paulus sier, nelsket for fedrenes skyldn. Og nir profeten bringer Guds Igfte om at han vil opprette en ny pakt med Israels bus etter de dager, si gjelder det fgrst og fremst Israels hus i likefram mening, d.v.s. at han vil utgyde over Davids hus og over Jcrusalems innbyggere &dens ind og bgnnens Snd og at de skal se hen ti1 ham som de har gjennomstunget. Vi mi ikke over gleden ved a tilegne oss dette for vir egen del glemme at ordene fgrst og fremst gjelder Israel i likefram mening. Og Gud vil sgrge for deres oppfyllelse ogsi i denne egentlige mening. Israel er aldri, heller ikke som det frafalne og adspredte Israel, et av Gud simpelthen forkastet folk. ngud har ikke forkastet sitt folk som han forut kjente.2 (Rom. 11, 2). Man har ofte reflektert over hva det egentlig er som binder jgdefolket sammen i deres adspredelse, og der er gitt forskjellige war. Man har talt om en felles livsstil. Dee kan vxre tvilsomt nok, uenige og forskjellig preget som de er. Man'har sagt at deres fellesskap ligger i at de holder sammen overfor det fremmede. Det er neppe heller noen tilfredsstillende forklaring, men matte iallfall suppleres tned noe positivt. Man har formet den sats at Israel i adspredelsen er nzindre et folk enn et minne om en religion. Dette tgr vel vere det dypeste som kan sies om den ting. Israel er ikke forkastet, men det har ogd i adspredelsen fitt noe med seg av en hellig arv. Der er meget skjpnt i deres gudstjeneste og man kan ikke drive misjon blant dem uten i ha kjxrlighetens blikk for det. Det preger dem ogsh nir de avoiser arven ved den uro og religigse sgken som lever blant den. De er pi en egen mite det folk hvor det gjelder at bide motsetningen mot og tilknytningen for kristendommer her trer skarpere fram enn i noe annet tilfelle. Man har innenfor israelsmisjonen fra ir tilbake ivrig diskutert spgrsmilet om en swskilt jgdekristendonz. Denne diskusjon vakte megen strid og forvirring fordi der var misjonzrer som den gang var inne pi den ranke at man skulle lette jgden overgangen ti1 Kristus ved at man laget en sxrskilt jgdekristeudom med overholdelse av en del av de ytre riter i Moseloven, som f. eks. omskjxrelsen. I den form kommer - fir vi hipe - spgrsmilet jgdekristendom ikke igjen, bide fordi den ortodokse jgdedom som der var tenkt pi med dette, mer og mer er skrumpet inn og vel vil vedbli 150

13 H gjgre det, og fordi det i prinsippet gjelder at Jesus ved sin d#d har nedrevet skillemuren mellom de to, idet han ved sitt kj#d avskaffet den lov son1 kom med bud og forskrifter. Men spglrsmilet vil sikkert melde seg og melder seg stadig pi nytt. Ikke at der er to vesensforskjellige arter av kristendom. Der er bare Cn kristendom. Og aller minst kan vi lage en szrskilt jgdekristendom. Men som vi med rette sier at kristendommen tar en forskjellig farge etter forskjellige folke- og konfesjonstyper, si vil sikkert noe liknende bli tilfelle ogsi med igdene. Vi kan ikke lage noe slikt, men vi bglr ha forstielse for det. Den avgjgrelse overfor Kristussp@rsmilet som i sin grunn er den samme for alle og som gk gjennom omvendelse og tro, vil dog for jgden ta en egen farge etter hans religigse og folkelige forutsetninger. Noen av dem finner seg nok vel ti1 rette med en tilslutning ti1 de gitte kristne kirker, men mange av dem har dog allerede nu fglt trang ti1 i slutte seg sammen ti1 en jgdekristen verdensallianse som har sitt szrpreg som sidan. I det hele: Kristendommen er Cn og veien ti1 den er ogsd tilsist Cn, mkn de ledende jgder har dog pi en egen mite trang ti1 i gjgre opp med sitt folks religigse fortid i Kristussp#rsmBler. Man har merket det bl. a. i denne underlige, men i virkeligheten symptomatisk betydningsfulle ting at man i formelig juridiske former vil ta Jesu prosess opp ti1 revisjon, og man merker det i den ganske omfattende Jesu-liv-litteratur som blomstret opp blant jgdiske forskere fgr krigen og hvor man hyllet Jesus som jgdedommens stglrste profet. Og nu skal man ikke vzre bligyet og mene at der hermed uten videre er oppnidd noe vesentlig i retning av H gjgre dem ti1 kristne. Det kan vzre at man mangen gang pi denne miten likefram vaksinerer seg mot evangeliets personlige frelsesbadskap. Det er riktig at denne litteratur etter sitt vesen er jgdedommens selvforsvar overfor den kristne apropagandao. Men man skal heller ikke overse at der er et stort framskritt fra den ortodokse jgdedoms diskusjonslgse: ntvi den hengteo og ti1 dette at man er gitt inn i et indelig oppgjplr. Og misjonen blant dem mi ved siden av den enkle evangelieforkynnelse heller ikke forsgmme indsoppgjgret med tankens midler. OgsH for oss er en vesentlig side ved Jesu betydning og gjerning at han er den sanne Guds profet. Der gis

14 ingen sann forstielse av frelsen uten i regne ogsi med det sorn noe vesentlig. Vi mi sgke 8 vise dem at om de begynner med profeten av Nasaret, si har Jesus som profet det ved seg som absolutt sprenger en menneskelig profets begrensninger slik som vi kjenner det fra Det gamle testamente. At Jesus er den sanne Guds profet er ikke menighetsaogmatikk, sekundxre bestanddeler i evangeliene, men det har i evangeliene sitt saregne preg og stir for en stor del fast ved gyeblikksord av Mesteren som bxrer opprinnelighetens stempel og som gir ham det guddommelige preg som Guds sgnn og hans person en betydning som peker pi ham som forsoneren mellorn Gud og verden, som den kostfestede og oppstandne. Og man mi fglge jgdene i deres oppgjgr med sitt eget Messiaship. Der mi pekes pi at Messiashipet p& profetiens hgydepunkt er et indeligreligigst frelseship. Ikke stemmer det med profetien 8 skyve dette med den lidende Herrens tjener ti1 side som en tale om en <Ben Josefw som sitter som en tigger ved Roms port uten & fi noen betydning, mens den egentlige Messias er den evig fram~idige Guds maktipenbaring ti1 slutt som ikke har noen betydning for det nuvarende liv og forhold ti1 Gud. En annen sak er at ogsi kristendommen kjenner en herlighetsipenbaring av den samme Messias som var her pi jorden under ringhet og fornedrelse, en sannhet som ennu ikke var klar for noen gammeltestamentlig profet, men hva disse har talt om Messias i makt og herlighet vil - iallfall for en del - kunne fi sin oppfyllelse ut fra dette. Men hvorom all ting er: Oppgjgret med hele dette syn som ligger i kristendommen selv, vil naturlig f en annen og sterkere betoning i en eventuell jgdekristendom, og enhver jgdemisjon som vil se sin oppgave innenfra, vil ogsi mitte ta hensyn ti1 denne side av saken, nemlig at det gjelder i gjflre jflden ti1 en som bringes ti1 forstielse av hva det vil si i vxre en virkelig jflde, idet han i og med dette blir en Messiastroende kristen. Og jfldemisjonen er da ogd for lengst klar over at det gjelder ikke bare i drive en vekkelsesforkynnelse for den enkelte jgde, men at det, hvis arbeidet skal vinne fasthet og varighet, ogd mi tas sikte pi i skape et kristelig miljg innenfor jgdedommen selv som naturlig vil fi sin selv-

15 , stendighet og sitt sxregne preg uten at vi skal innlate oss pi a luge noen sxrskilt jgdekristendom etter virt hode. Hele Israel, d.v.s. Israel som folk, skal bli frelst, sier Paulus (Rom. 11, 26). At dette betydningsfulle kapitel handler om Israel i likefram og ikke i overfpirt Qndelig betydning, anser jeg i virkeligheten for si klart at det ikke er gnmn ti1 i spandere noen vidleftig bevisfgirelse pi i godtgjere at si er tilfellet. Det har jo vxrt benektet og blir det ennu av noen, men fortolkerne er dog nu store sett enig om at si er tilfellet. Det synes meg da ogsh i framgi av sammenhengen kap hvor problemet er hvordan man skal se pi Israels vantro og hedningenes opptagelse i Messiasriket, og det framghr av uttrykkene og tankegangen i selve kap. 11. Ti1 overflod betegner da ogsi Paulus i v. 14 det Israel som han taler om, som sine kjedelige frender. Jeg tror som sagt ikke at det er nedvendig i spandere flere ord pi det. Men hva forstielsen av uhele Israel~ angir, si gj$r jeg oppmerksom pi hvordan Paulus' argumentasjon for at Israel ikke er forkastet, forleper i hovedsaken meget klart og utvetydig. Visse bitanker kommer jo nok inn med, men i hovedsaken forleper hans argumentasjon si at han pi den ene side gjer oppmerksom pi noe som alle Ran se, nemlig at der alltid, og ogd i denne tid (v. 5) er og har vxrt en rest etter nidens utvelgelse - noe hans egen person er et vitne om og hva misjonen ogsq har sannet ti1 denne dag. Der ;r en rest etter nidens utvelgelse, Natanaelsjeler uten svik som finner Kristus - de enkelte troende. Men si peker han for det annet (v. 25) sorn det avgjerende pi en hemmelighet som da logisk mi vzre nettopp det som han sier: Hele Israel, d.v.s. Israel som folk skal bli frelst. Ti1 sist noen ord om Palestinasp$rsma"let i bibelsk belysning. Det er grunn ti1 ferst i betone betydningen av at denne politisknasjonale side av saken i Det nye testamente trer ganske sterkt tilbake, meget sterkere enn i Det gamle testamente. Og dette er uten tvil karakteristisk for profetien pi nytestamentlig grunn. Og dog er der ogs5 etter Det nye testamente lovet jedefolket en nasjonal oppreisning og en tilbakevenden ti1 fedrenes land, Palestina. Frelseren har fdt med sitt folk ogsi nasjonalt. Han har forkynt stadens og templets edeleggelse og dermed jedenes nasjonale undergang for deres vantros skyld. Men heller ikke denne dom skal bli 153.

16 endelig. Jesus sier i Matt. 23, 38: aeders hus skal lates for jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se meg f@r I sier: Velsignet vere han som kommer i Herrens navn!w Man kan si at dette uttrykkelig bare lover at de indelig skal komme ti1 i hylle ham en gang, og at dette med det nasjonale bare er en antydning som kan vxre usikker nok. Men en slik fortolkniq synes dog i rive fra hverandre det som etter sammenhengen hgrer sammen. Den kjente bibeltolker Zahx gjgr oppmerksom pi at det er det nasjonale og med templets undergang som symbol som er utgangspunktet her som si mange andre steder. Det var denne undergang han hadde kunnet fri dem fra hvis han hadde fitt lov til, som han hadde villet, i samle dem som en h@ne samler kyllingene under sine vinger. Nu mi han atter si dem at denne nasjonale undergang vil mitte inntreffe. Nettopp dette er det han forkynner, idet han under forutsetning av templets gdeleggelse - for det er dette som er Jerusalembeboernes hus - sier: aeders hus skal lates eder 9de.n Hvor lenge denne tilstand skal vare, sier den forsikring som bekrefter denne trusel at de ikke skal se ham fgr de sier: Velsignet vxre han som kommer i Herrens navn, d.v.s. tilstanden skal, sier Zahn, vare inntil de ved hans gjenkomst glade hiker ham som sin Messias. Hele denne argumentasjon synes grei og uimotsigelig. Det eneste som man kan vzre i tvil om, er om denne skuen som der tales om, absolutt behgver H vxre en legemlig skuen ved hans gjenkomst, om der ikke kan vme tale om en troenr skuen, selv om ogsi Israels omvendelse etter det nytestamentlige syn er det siste av tegnene vi skimter pi lyslinjen av de tegnene som skal skje f@r hans gjenkomst: Evangeliets seiersgang ti1 hele skapningen, ti1 hedninger og j@der. Men nasjonalt og religiflst er her ett. En gang ti1 har Jesus talt om igdenes nasjonale framtid. Vi, sikter ti1 Luk. 21, 24 b hvor det umisforstielig heter: aog Jerusalem skal ligge nedtridt av hedninger, inntil hedningenes tid er forbi.~ Altsi hgrer Palestinahipet med ti1 framtidssynet etter den bibelske profeti. Israel skal vende tilbake ti1 sin Gud, sin Messias, sitt land og sin stad. Det stir for meg fast. Og Palestina~~grsmilet er allerede, selv om ikke alle j@der ser sionistisk pi tingene, blitt si brennende aktuelt at man har grunn ti1 i se dette tegn i anmarsj. Palestina og jgdenes nasjonale hip er vel ikke mer ti1 i skille. Men

17 man skal vxre klar over at det er den indelige siden av saken som etter all nyte~tamentli~ profeti er hovedsaken, og likes; sikkert som det nasjonale og det religigse sammen, mi de to ting ogs6 holdes ut fra hverandre. Det ville stride mot all bibelsk profeti bm man ville mene eller bevisst eller ubevisst gi det utseende av at med en nasjonal fornyelse skulk ogsi en religias og en omvendelse ti1 Kristus uten videre vxre gitt. Sionismen er jo i seg selv en politisk-nasjonal og ikke noen religias, enn si en kristelig bevegelse, og det ser nxrmest ut ti1 at en eventuell selvstendig j#destat, et dsraelw i Palestina vil komme til, i farste omgang iallfall, i stenge seg for all kristen misjon. Overhodet gjelder det at om man - som jeg mener med rette - opptar Palestinahipet i framtidssynet, mi man ikke pi grunnlag herav innbille seg 8 vite mer enn Guds ord gir en 6 vite. Men idet man opptar Palestina i synet, begynner man gjerne 8 regne etter hva der i den profetiske tale om en tilbakevenden ti1 Det hellige land etter en landflyktighet ennu ikke har funnet sin oppfyllelse, og si saker man. 6 danne seg et anskuelig bilde i alle enkeltheter av bva der nh i framtiden skal skje. Det kan gj@res pi en mer eller mindre forstandig mite, men alltid strir det med den bibelske profetis vesen. Profetien er der ikke for i gi oss beskjed om tider eller timer eller ytre ~mstendi~heter ved begivenhetene som Faderen har forbeholdt sin egen bestemmelse. Profetien er en religi@s profeti ti1 vegledning, tr@t og formaning for Herrens menighet, og den som er v8ken og arbeider med i Guds rike, ham blir der gitt et syn slik at han kan se eller ane religiese sammenhenger. Profetien er noe av et framtids- og arbeidsprogram for Kristi menighet i j@desp@mmilet som i alle andre spfirsrn81, men ikke er den gitt for 8 tilfredsstille vir myfikenhet med hensyn ti1 detaljer av framtiden. Dette gjelder sxrlig hvordan den politiske siden av profetien eventuelt vil bli oppfylt i forbindelse med en framtidig jadisk statsdannelse i Palestina. Man kan vanskelig si noe om det f@r oppfyllelsen foreligger. I & henseende mi vi si at sporene skremmer. Der pekes pi Palestina som uttrykk for jadenes nasjonale hhp, og vi vet at det nasjonale og det religi#se skal f@lge hverandre, men kanskje ikke umiddelbart. Man sammenligne levendegj$relsen i osynedalenw hos

18 Esek. kap. 37. Det ligger naturlig ti1 i tenke seg at deres omvendelse som folk stir i en indre forbindelse med hverandre. Nir der blir tale om en jgdisk stats- eller overhodet samfunnsdannelse i Palestina, vil ogsi spgrsmilet om pi hva grunnlag en slik samfunnsdannelse skal hvile, ngdvendigvis melde seg. Nir si man en stat som ikke pi en eller annen mite bygger pi eller knytter seg ti1 en religion? Man kan tenke seg blant Palestinas jgder en sterk gjxring og kamp i si mite, inntil de lxrer i innse at de mi ha et &delig grunnlag i bygge pi, noe som dypere tenkende jgder allerede i dag er klar over, og at de si fir se hen ti1 ham som de har gjennomstunget som det eneste grunnlag for gudssamfunn og fred og kraft, og at de gjgr en folkebot som forutsagt i Sakar. 12, 10 flg. Men detaljer vet vi ikke. Misjonen m9 vise forstielse for jgdenes nasjonale sak, likesom den mi sette inn med kraft, for at det ikke skal sies ti1 kristenhetens skam at det eneste kristenheten formidde i utrette for jgdene i adspredelsen i ytre henseende, var i gjgre Europa ti1 en kirkegird for dem. Og den mi sgke i ni dem i Palestina om forholdene utvikler seg slik. Men misjonens virkelige oppgave er a forkynne evangeliet, og dette mi gjgres med ipent visir. Intet vil der i denne forbindelse vxre nidd ved $ sgke allianse med en stort sett antikristelig og rent politisk bevegelse som sionismen. Det vil tvertimot ngdvendigvis fgre ti1 skuffelse, iallfall i det lange lgp. Profetien er gitt menigheten med pi dens historiske livsveg ti1 rettledning, trbst og formaning i religigs henseende. Menighetens veg kan sammenlignes med en steil vandring opp over en h@y kegleformet fjelltopp. Steilere og steilere blir oppmarsjen, videre og videre blir utsynet, raskere og raskere skifter de lyse og de mgrke tegnene som skal gi foran Herrens gjenkomst. Trengsler og motstand meter menigheten pi dens veg, mest mot slutten. Men evangeliets seiersgang ti1 all skapningen er ogsi medinnesluttet i synet. Stadig er der ogsi blant det gamle paktesfolk en rest etter nidens utvelgelse som finner Kristus som sin. frelser. Og Israels omvendelse som folk, med den velsignelse som det skal bringe, er det siste tegn som profetien varsler om pi lyslinjen av tegnene, de som samles i vissheten om evangeliets seiersgang inntil verdens ende. Det er kirkens og verdens lyseste hip.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014 Innledning Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Matt 5:17 Og

Detaljer

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

SØNDAG Morgenbønn (Laudes) SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

i Kristus "Frelst av Nåde" del 2

i Kristus Frelst av Nåde del 2 i Kristus "Frelst av Nåde" del 2 Fra død til liv 2 Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. 2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet,

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen Parasha 33 Brit Hadashah 2. Korinterne kapittel 6 Johannes kapittel 4, 5. Johannes kapittel, 2, 3, 4, 5 2. Korinterne Kapittel 6 4 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig

Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av.

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. 1 Tim 4,13 "Legg vinn på oplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer!"

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Menighetens oppdrag John. 20, 19-22 Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. Skien, 28. august 2016 Matt. 28, 18 20: Og Jesus trådte frem, talte

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

Jes 45:22 Vend deg til meg og bli frelst, hele du vide jord! For jeg er Gud, og ingen annen.

Jes 45:22 Vend deg til meg og bli frelst, hele du vide jord! For jeg er Gud, og ingen annen. ISRAEL HVOR GÅR DU? 2 GUDS OPPRINNELIGE PLAN OG HENSIKT MED ISRAEL DEL II. Israel skulle være Guds tjener. Deres tjeneste skulle bestå i å bringe den kunnskap Gud hadde gitt dem i Sitt Ord ut til alle

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Hvordan blir fremtiden?

Hvordan blir fremtiden? Hvordan blir fremtiden? Vi lever i en intens spennende tid. Millioner av mennesker lever i usikkerhet fordi det stadig dukker opp hendelser som gjør forteller oss av verden er på en eller annen måte, kommet

Detaljer

26: og så skal hele Israel bli frelst, slik det er skrevet: Utfrieren skal komme fra Sion, og han skal vende ugudelighet bort fra Jakob.

26: og så skal hele Israel bli frelst, slik det er skrevet: Utfrieren skal komme fra Sion, og han skal vende ugudelighet bort fra Jakob. Rom 11, 26-27 26: og så skal hele Israel bli frelst, slik det er skrevet: Utfrieren skal komme fra Sion, og han skal vende ugudelighet bort fra Jakob. 27: For dette er min pakt med dem, når jeg tar bort

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord.

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelen GUDS Ord. Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelens bøker og brever,- hvor flere forskjellige personer har skrevet de ned,- så var det Den Hellige Ånd som dirigerte

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III.

Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Det gamle Testamentet i lys af Det nye Del I af III. Av Hugo Odeberg. Oversættelse og afskrift ved Nils Dybdal-Holthe. Side 1. Det gamle Testamentet i lys av Det nye. Av Hugo Odeberg. Del I av III. (Heftet

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN

DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN Misjonssalen Oslo 21. 04. 2013. Arne Helge Teigen Apostlenes gjerninger 8. 26-39. Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi Forslag til ny dåpsliturgi MOTTAKELSE L Vi skal feire dåp i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Med takk og glede kommer vi med NN/disse barna til Gud, som har skapt oss i sitt bilde. Ved vann

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

Parasha 3 Brit hadashah

Parasha 3 Brit hadashah Parasha 3 Brit hadashah Apostlenes gjerninger Kapittel 7 Romerbrevet Kapittel 3 Romerbrevet Kapittel 4 Romerbrevet Kapittel 5 Galaterbrevet Kapittel 3 Galaterbrevet Kapittel 5 Kolosserbrevet Kapittel 2

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene»

«Moses ble støttet opp av Aron og Hur, med det vant Israel seier over amalekittene» STØ OPP HENDENE! 1. Mos. 17:8-16 8 Amalek kom og stred mot Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn og dra så ut og strid mot Amalek! I morgen skal jeg stille meg på toppen av høyden

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

VINNING OG TAP FILIPPERBREVET 3:1-11

VINNING OG TAP FILIPPERBREVET 3:1-11 VINNING OG TAP FILIPPERBREVET 3:1-11 3:1 GLED I HERREN Og så, mine søsken: Gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å skrive det på nytt, og det skal gjøre dere trygge. «Gled dere alltid i Herren! Igjen

Detaljer

Derfor er det viktig at man setter seg litt inn i stoffet og kommer til klarhet om hva Bibelen faktisk lærer om dette temaet.

Derfor er det viktig at man setter seg litt inn i stoffet og kommer til klarhet om hva Bibelen faktisk lærer om dette temaet. Erstatningsteologi Av Eva Olsvold Sundar For eller imot Erstatningsteologi er to kjente fronter når det gjelder det jødiske folks nåværende stilling mht. løftene som er gitt dem i Det Gamle Testamentet

Detaljer

HVOR ER ISRAEL I ENDETIDEN?

HVOR ER ISRAEL I ENDETIDEN? HVOR ER ISRAEL I ENDETIDEN? Det er forskjellige meninger om hvordan vi skal forstå de gammeltestamentlige profetier om Israel. De får sitt ja i Jesus, sier Paulus. Har han rett? Det fortolkningssystem

Detaljer

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Jeg ber for Lønnkammerbønnen Jeg ber for Lønnkammerbønnen Forord Jesus taler om lønnkammerbønnen: Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte,

Detaljer

Hvem var Peter? (1) Simon sønn av Johannes, levde år 1-64 fisker med base i Kapernaum gift og hadde familie. var ca. 30 år ble disippel av Jesus fikk nytt navn av Jesus: Peter - Klippen Hvem var Peter?

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Men man kommer ikke bort fra at teorien om at hebreerbrevet var Paulus forfatterskap når man leser avslutningen av brevet:

Men man kommer ikke bort fra at teorien om at hebreerbrevet var Paulus forfatterskap når man leser avslutningen av brevet: BREVET TIL HEBREERNE Brevet til Hebreerne er den 19. boken i NT. Den kaller til trofasthet mot Jesus som er den fullkomne oppfyllelsen av profetiene og håp i Det Gamle Testamente. Forfatteren av brevet

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. Fra Gudstjenesteboken 2011 Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet 2011. Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012. I. mottakelse til dåp En dåpssalme synges

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT

DU MÅ BLI FØDT PÅ NYTT 1 Jesus Kristi Lignelse # 9 Senneps Sæd. 30 november 2003. Pastor Brian Kocourek. Matt 13, 31-32 Også denne lignelsen la han fram: "Himmelriket kan lignes med et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren

Detaljer

I. MOTTAKELSE TIL DÅP

I. MOTTAKELSE TIL DÅP Forslag til dåpsliturgi i hovedgudstjenesten til KR sept 2010 etter BM-vedtak I. MOTTAKELSE TIL DÅP Dåpssalmen kan synges her, før skriftlesningen, før forsakelsen og troen som avslutning på dåpshandlingen.

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham.

*2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham. *JOHANNES 13: 1-17 *1 Det var før påskehøytiden. Jesus visste nå at timen Hans var kommet, da Han skulle gå bort fra denne verden til sin Far. Som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket

Detaljer

ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING!

ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING! 140 ÅPENBARINGSBOKENS AVSLUTNING! 22.06 Mens det i den nye bibeloversettelse brukes ordet Engel, på den som nå taler til Johannes, så er det i den gamle oversettelse brukt ordet Han. Dette har gjort at

Detaljer

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta Et bibelvers for hver dag i denne nissen her. Noen dager er det den ekstra lapp med en gave. Da kommer det en overraskelse Skriv ut side 2 og 3 med

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

La Kristi ord få rikelig rom hos dere!

La Kristi ord få rikelig rom hos dere! La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. Salme 119,105 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Bibelforskning om Jesus

Bibelforskning om Jesus På sporet av Jesus Bibelforskning Skriftene i bibelen blir grundig utforsket Spesielt fortellingene om Jesus Studerer tekster både i og utenfor bibelen for å forstå (historiske kilder) Bibelforskning om

Detaljer

FYLLINGSDALEN MENIGHET

FYLLINGSDALEN MENIGHET FYLLINGSDALEN MENIGHET ORDNING FOR DÅP Dåpsbarna med foreldre og søsken går inn i prosesjon når gudstjenesten starter, til sitteplasser på første rekke. Dåpen kommer etter GLORIA-leddet i gudstjenesten,

Detaljer