Nora Ruud Gulbrandsen. Mediegrafikerfaget

Transkript

1 Nora Ruud Gulbrandsen Mediegrafikerfaget

2

3 Innhold Kontraster 5 Hva er en kontrast? 8 Hvor finnes kontraster? 10 Viktig om kontraster 12 Mediegrafikerfaget 37 Mediegrafiker 38 Komposisjonsprinsippene 40 Kommunikasjonsmodellene 42 Øvelser 15 Ankerskogen svømmehall 16 Typografisk uttrykk 18 Skole OL 20 Kilder 44 Design 23 Tekniske forklaringer 24 Mitt design 26 Kompetansemål 31 Innholdsproduksjon 32 Medier i samfunnet 34

4

5 1 Kontraster 5

6 6

7 1 Til venstre er et print-screen av en presentasjon jeg hadde om kontraster. I dette kapittlet kommer det utdyping om hvert av punktene i presentasjonen. 7

8 Hva er en kontrast? Kontrast betyr motsetning eller forskjell. Forskjeller skaper spenning og gjør en komposisjon mer livlig og mindre monoton. På bildet til venstre er det en fargekontrast med det svarte mønsteret på den hvite bakgrunnen. På bildet til høyre er det en annen fargekontrast. Hvite prikker på svart terning og svarte prikker på hvit terning. Her blir det også en størrelseskontrast, med de små prikkene på de større, firkantede flatene. 8

9 9 1

10 Hvor finnes kontraster? Vi finner forskjellige typer kontraster i forskjellige typer design. I grafisk design finner vi kontraster i form av fonter og farger. De typene kontrast kaller vi skriftkontrast og fargekontrast. A A A Skriftkontrast kan skapes ved å bruke forskjellig skriftstørrelse. Fargekontrast kan skapes ved å ha kraftige farger mot svake farger, varme farger mot kalde farger og ved å bruke komplementærfargene. Komplementærfargene er de fargene som står ovenfor hverandre i Ittens fargesirkel. 10

11 1 I lyddesign kan vi finne kontraster i styrkeforskjell i lyder og forskjeller i tonehøyder. I bildedesign finner vi kontraster i form av lyskontraster og størrelseskontrast. Her brukes kontraster for å fremheve bestemte elementer og lyder i en produksjon. Lyskontrast er at mørke partier i et bilde fremhever de lyse partiene og omvendt. Bruk av lydkontraster er med på å pirre nyskjerrigheten til lytteren og er et godt virkemiddel for å holde på lytterens oppmerksomhet. Størrelseskontrast er at størrelsene fremhever hverandre. Størrelseskontraster skaper også spenning. I bilder brukes kontraster for å gi bildet liv og spenning. Spenninngen kan bli dramatisk med store kontraster, eller harmonisk med moderate kontraster. 11

12 Viktig om kontraster Kontraster i design må være tydelige. Nestenkontraster blir forstyrrende og ødelegger spenningen, hvis kontrasten er vanskelig å oppdage. Istedet oppstår det en konflikt mellom delene. Spenningen blir også borte hvis kontrasten er for stor. Da mister delene forholdet til hverandre. Her er farge så like, at det blir vanskelig å se forskjell på de. Det har da oppstått en konflikt istedet for en kontrast. På det nederste eksemplet, er størrelsen så forskjellig at de to firkantene mister forholdet til hverandre. Det øverste eksemplet har en moderat kontrast, som gjør at de fremhever hverandre. I det nederste blir den lille firkanten knust av den store. 12

13 1 Det er lett å overdrive bruken av effekter og det kan være vanskelig å vite om du har for mye eller for lite effekter i designet ditt. Kommer man i denne situasjonen kan man spørre seg selv om valgene man har tatt har styrket eller svekket formidlingen av budskapet. Kontraster finner man i alle typer design. Hvordan type kontrast det er i designet kommer ann på hva du jobber med. Jobber du med lyd, er det nødvendigvis andre kontraster enn hvis du jobber med grafisk design. Det finnes derfor flere typer kontraster. I dette kapittelet har jeg tatt for meg kontraster i grafisk design, men også nevnt noen kontraster i lyd og bilde. 13

14 W FLERE OG FLERE NORDMENN DRAR TIL SYDEN I SOMMERFERIEN Aximus di derio oditem ius ma ipsum ulpa aut reiunt eumenis tendipsae verio dolorunt auditas eos sinvenis experum nonsectia et ea vel ex est apienienimus num iunt labores sit volestibus volupit enda velest aut latiore mporemo loriatquam eostrum volupid elest, oditat ullant occae sum inciendem. Occatqu istescilla doluptius con prerit, sinctisw et que corem re volupta ssinistota nimoluptaquo etur, ute eaquo evel incius, ut el es enimolorem utem ut moluptae perio cus, sim si cones rem eost, culpa cum dis et laut ut elles reremporepro tentur sitas serum in esecto ex et volectur, eicae lique si inim il ipit fuga. Rovidunte pel ipis eum dolorero int. Mellomoverskrift Unt facim ea elesto dipsam fuga. Nam volorror sita cum qui dolorro enissinumqui cor sint as non pel eos eosa vendemqui od quibusd anihil es il ium sinullu taspelia quae. Nem facerei cidunt venit eos et et, quam velicte endaecatius et officiis volecerate voluptat et endame verunt volori dolendis et acea venducitatur autemperio et la voluptatur mos dolore enimi, ullibus. Ciet voloria qui sum, sitate doluptaepe sequidentur ad qui ad essi illante nos ullatur? 14 Omnime volorem doloreperia volesequi as illuptaquunt que ea consed ea natum hilla qui con ra voluptior aut venti num con ratum ipsa nos estrum qui omnia simporest, volorporit ut fugia nus molupta tiurepel ide eum aut voluptio. It lit, unt, teni optatendant exerovitae volorei ciumquam laccus simoluptae minte moditio incia doluptat. Side 2 Aria seribus molorest utati beaqui illutem estis perch-

15 2 Øvelser 15

16 Ankerskogen svømmehall Boblebad: Midt i mellom varmebassenget og plaskebassenget ligger et boblebad med plass til 6 personer. Badet holder en konstant vanntemperatur på 37 grader. Boblebadet har 10 kroners myntinnkast og hver bruker betaler for seg. Vennligst les bruksanvisning før bruk. Velkommen til oss! Sklie: På venstre side og ved enden av hovedbassenget finner du vår helårs vannsklie. Med et fall fra 7,5 meter og en total lengde på 65 meter gir den en hastighet opp mot 45 km/t. Velkommen til Ankerskogen! Den går også delvis på utsiden av svømmehallen og har eget bremsebasseng med en vanndybde på 40 cm. Vannsklia har tidtagning. ÅPNINGSTIDER: Mandag - fredag kl Lørdag og søndag kl Adresse: Ankerskogvegen 7, 2319 Hamar E-post: post@ankerskogen.no Telefonnummer:

17 2 Her var oppgaven å lage en trebretter for Ankerskogen Svømmehall. Designet var ganske fritt. Eneste kravet var grotesk skrift på brødteksten og skriveskrift/løs skrift på velkommen til oss! Jeg valgte og ha et bilde på forsiden for å vise hva Ankerskogen er. Jeg valgte å ha åpningstider og annen informasjon på forsiden for at folk skal få med seg den viktigste informasjonen med en gang. Jeg ville ha logoen på forsiden fordi det er kjennetegnet til Ankerskogen. Jeg valgte å ha blå og hvit på annenhver side for å få en gjenntakels- og gjennkjennelseseffekt. Grunnen til at jeg tok blå er fordi vann ofte ser blått ut. Blått er også en beroligende farge og vann er rolig. Jeg har tatt med bilder inni brosjyren for at det ikke skal virke som at det så mye tekst og for at det skal bli mer visuelt. Til denne oppgaven brukte jeg InDesign, fordi det er det rette programmet å bruke til brosjyre. 17

18 18 A A A A e e e e s T T T Q Q Q Q m m m v N N F F d C C U L L g g g i l l l s s o o J x x i b b b b DON T JUDGE A BOOK BY ITS COVER DON T JUDGE A BOOK BY ITS COVER Typografisk uttrykk

19 2 Her var oppgaven å lage et typografisk uttrykk av et ordtak. I denne oppgaven fikk vi noen kundekrav vi måtte følge. Kunden ville ha bilde av ei bok der det så ut som at noen bokstaver fløy ut av boka. Dette skulle ligge i bakgrunnen. Først hadde jeg ei stående bok og fylte den med placeholder tekst. Jeg viste forslaget til kunden, og da ønsket kunden at boka skulle være liggende. Etter jeg hadde funnet ei ny bok, viste jeg det nye forslaget til kunden. Da ønsket kunden at det skulle være en skygge på ordtaket. Til denne oppgaven brukte jeg Photoshop og InDesign. Photoshop brukte jeg for å fjerne bakgrunnen som var på boka. InDesign brukte jeg til å legge på teksten. Jeg valgte å bruke InDesign fordi jeg følte det var den beste løsningen til denne oppgaven. 19

20 Skole OL SkoleOL DE SKOLEOLYMPISKE VINTERLEKER SkoleOL DE SKOLEOLYMPISKE VINTERLEKER Logo for vinter OL. Jeg har tatt utgangspunkt i å stilisere en ski og en skistav. Fargene i logoen er de samme som i OL sirklene. Logoen kan også være i svart-hvitt ved å gjøre hele logoen svart. SkoleOL DE SKOLEOLYMPISKE LEKERN SkoleOL DE SKOLEOLYMPISKE LEKERN Logo for sommer OL. Jeg har tatt utgangspunkt i å bruke en friidrett som symbol. Fargene i logoen er de samme som i OL sirklene. Logoen kan også være i svart-hvitt ved å gjøre hele logoen svart. 20

21 2 Denne oppgaven var å lage en logo for skole OL. Logoen skulle passe sammen med fylkeskommunefargene til Hedmark og Oppland. Den skulle også kunne brukes i svart-hvitt. Jeg valgte å lage forskjellige logoer til sommer og vinter OL. Det gjorde jeg for at det skal vise hvilket OL det er. I logoen for sommer OL brukte jeg en friidrett som symbol. Jeg har plassert symbolet på samme sted i begge logoene. Fargene er også de samme i beggge logoene. I svart-hvitt logoen valgte jeg å gjøre hele logoen svart. Til denne oppgaven brukte jeg Illustrator, fordi det er det rette programmet å bruke når man skal lage en logo. I logoen til vinter OL tok jeg utgangspunkt i å stilisere en ski og en skistav. Fargene hentet jeg fra OL sirklene. Jeg valgte rød og blå fordi det er primærfarger og det blir da en kontrast i logoen. 21

22 Fonter Bakgrunn Geometri Linjer Tekst Idè Kontrast Motiv Utfall Farger Helhet Symmetri Objekt Lage Inspirasjon Bilde Harmoni Komposisjon Overflate Stil Utforming Stilisering System Proporsjon Balanse Ny Tema Gjentakelse Orginal 3-deling Striper Bevegelse Design Skisser Kreativitet Typografi Form Produkt Effekter Illustrasjon 22

23 3 Design 23

24 Tekniske forklaringer Utfall er det som fortsetter utenfor arket. Hvis et bilde ligger helt i kanten, uten ramme rundt, er bildet utfallende. Utfallet er det som er mellom den svarte og den røde linja. Et utfall skal alltid være på 3 mm. Linjeavstand er avstanden mellom linjene i en tekst. Den har stor betydning for leseflyten. Linjeavstanden er avgjørende for å få klar linjestruktur i en tekstflate. Linjeavstand måles fra grunnlinje til grunnlinje Målgruppe er den gruppen mennesker du ønsker å treffe med budskapet ditt. Målgruppen bestemmes ut fra blandt annet kjønn, alder, sivilstand og interesser. 24

25 3 CMYK er et fargesystem som skal brukes for trykk. Det er firfargetrykk og består av cyan (blå), magenta (rød), yellow (gul) og key (svart). RGB er et fargesystem som brukes på skjerm. RGB-systemet er lysets farger: rød, grønn og blå. PMS står for Pantone Matching System. Pantonefarger er det mest utbredt å velge ved trykking av trykksaker i to eller tre farger. De fleste PMS farger er blandet ved hjelp av åtte utgangsfarger, pluss svart og hvitt. Når du angir et PMS-nummer, skal ethvert trykkeri kunne blande akkurat den fargen du ønsker. Pantonefargene blandes på forhånd av trykkingen for å gi en ren trykkfarge. 25

26 Mitt design Typografi Fonten jeg har brukt på brødteksten er Times. Jeg valgte den fordi det er en antikva font. Antikva fonter blir ofte brukt i bøker, fordi de er lette å lese. Seriffene hjelper øyet å følge linjen. Times hører til gruppen gammelantikva. Gammelantikva fonter er en etterlikning av de håndskrevne, humanistiske minusklene. Utviklingen av gammelantikva kom i nær tilknytning til renessansen på slutten av 1400-tallet. Skriftene på denne tiden ble skrevet med bred pennesplitt, slik at strekene fikk varierende tykkelse etter hvilke veg pennen ble ført. Pennen ble stort sett holdt i samme vinkel hele tiden. Lett skråstilt. Hvis pennen ble ført på tvers, ble det en tynn strek og nedover ble det en tykk sterk. Det ble hårstreker og grunnstreker. Hårstrek A Grunnstrek Seriff Jeg har brukt skriftstørrelse 12 fordi i mengdetekst er det mest ideelt med skrift i 9-12 pt. I barnebøker brukes større skrift enn dette. Det gjøres for at barnet skal lære seg hva skrift er og hvordan skrift brukes. 26

27 3 På overskrifter og kapittelnavn har jeg brukt Trajan Pro. Jeg valgte denne fonten fordi jeg ville ha antikva fonter på teksten. Jeg ville ha forskjellig font på brødteksten og overskrifter. Trajan Pro var også veldig ren, noe jeg likte med denne fonten. ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Kapittelnummerene og sidetallene står i Apple Chancery. Det er en skriveskrift. Jeg valgte den fordi jeg ville ha en myk skrift på tallene i boka Trajan Pro er en antikva font på grunn av seriffene. Den ble designet i 1989 og er basert på bokstavformen til romerske, firkantede versaler. Firkantede versaler ble brukt til å skrive innskrifter og ble sjelden brukt som hverdagslig håndskrift. Trajan Pro består kun av versaler, så minusklene er bare mindre versaler. Apple Chancery er en av fontene som er laget for Apple Inc. Jeg valgte forskjellige fonter for å få skriftkontraster. 27

28 Farger Jeg valge å ha kapittelfarger fordi jeg syns det er oversiktlig og at det blir et system. Det blir også lettere å finne frem i boka. Hvis man skal lete etter noe i boka er det bare å åpne den og se i innholdfortegnelsen for å finne kapittelet det står i. Så er det bare å bla fort for å finne kapittelet man leter etter. Samme fargene er brukt på omslaget. Fargene jeg valgte er farger i bruntoner og jordfarger. Jeg valgte det fordi det er rolige farger og jeg ville ha et rolig design i boka. Fargene jeg har brukt er PMS-farger. Det gjorde jeg fordi boka i utgangspunktet 28

29 3 Utforming Jeg valgte å ha et fargefelt helt ytterst på det høyre arket, for å vise kapittelfargen. Jeg valgte også å ha et fargefelt øverst på arket for å få balanse i designet. Hadde jeg bare hatt fargefelt på høyresiden hadde designet tippet mot den ene siden og skapt ubalanse. Kapittelnummeret plasserte jeg i hjørnet for at det skal være lett å se hvilket kapittel man er på. Fargen på kapittelnummeret er samme som på kapittelfargen, men med 57% farge. Jeg har plassert sidetallene på midten fordi da blir det lett å se hvilken side du er på. Det er også med på at det ikke blir så mye luft nederst på siden. Sidetallene står i samme font som kapittelnummerene for å få en gjennkjennelseseffekt. Jeg har laget hele boka i InDesign fordi det er det rette programmet å bruke når man skal lage bok. 29

30 Venihil illupta turitae que pedigni molestionse verion conseque laboratur sa sanisit reperit iatiis as dent in pratioresti officipsum et qui sum estio ium andignimpe nihiti derum volupta suntiorrum eum duciassim sum ex et quo verum, ea conestio mo odia volupta quasiti occum raeperumqui consent, tesciis quassitatem rehendiorepe imaiore iusant, ut rem intios Bore sum unt maximo maxim quibus duci simil modis eris dellatur? Quias mo doles aut et de remquat issincim coresedi acessequo mo imusae vererun toritat emquibus secatia quae cusa volor aliaectoria quaspel et duci as delicillenis si odic tesequa turempo repratibus ut eicatur? Num dit aut ilia quam aut eaqui accus quati derersp ictotat id qui quam ea que licae nis dolor repudi coruptatur sum quam eum, sitatentor saecus aspelectus, optaepe ligeniation core nis ne periores ipsunti oratent. Sequi omnis doluptaerem aut oditatis et Bus, unt aliqui te magnatur autatur aciduci psantis doleste ipis atquo excerumquia simendi tatiatis dem vel intiatibus dollabo rerferia que dicipici ab im quat acea quibusam res nis aut doluptaturem estiam num que quosam rem quunt labori aut as nonsenti autem ra cuptatiasit quidus ratur as ut excerit atatquasperi delendae quam quam, quaesto tatempe moloria non preheniam rescita temquam ipsusan toreste mporpore, quam, velitem hic tem quiasin versperum solleni hillaborrum solupitat volectat quidit autempe nusdaecae pa sequam exces magnis aut esto quis apicaestrum quis aut eosaperum rereri te sed quam eum quaerer rorestibus dolut eum unt fugit fuga. Ihitionetur acculli ctaecti niminct empedit asperfe ribusdae maxim eos aliquis dolupitat. Nam, voluptas esti aspellu ptaerro ritatus assinveniate sa derupta verumqui dolent et lignimpor arcipsandi illacest et harum volorepel inus ut rerepudae sequis su 30

31 4 Kompetansemål 31

32 Innholdsproduksjon planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier utforske, utvikle og drøfte kommunikasjon, fortellerteknikk, dramaturgi og uttrykksformer i medieprodukter og presentasjoner bruke tidligere tiders uttrykk som inspirasjonskilde for egne uttrykk identifisere, vurdere og anvende retoriske virkemidler og argumentasjon i medieprodukter produsere og drøfte medieprodukter i tråd med etiske normer og gjeldende regelverk vurdere faktorer som påvirker arbeidsmiljøet og forholde seg til ergonomiske prinsipper og gjeldende regelverk 32

33 4 Både i skolen og arbeidslivet er det viktig å planlegge i forhold til målgruppen og kunne dokumentere det man har gjort og vite hvorfor man har gjort det. Innholdet i medieproduktet må aldri være krenkende. Man må også kunne vurdere passende sjanger for målgruppen. Tidligere tiders uttrykk kan brukes også i dag. For eksempel kan skrifttyper fra gamle bøker, brukes digitalt og blir dermed modernisert. Dette brukes både i jobb og på skolen. Det er viktig å være klar over hva åndsverkloven inneholder og å vite hva du har lov til å publisere og ikke. Dette er viktig å huske på både i skolesammenheng og i arbeidslivet. 33

34 Medier i samfunnet drøfte problemstillinger knyttet til journalistikk, informasjonsvirksomhet og markedskommunikasjon drøfte hvordan nye medier kan påvirke utviklingen av innhold, presentasjonsformer og publisering i tradisjonelle og nye medier, og vurdere hvordan dette påvirker samfunnet vurdere egne uttrykk inn i en uttrykkshistorisk sammenheng vurdere mediene som sosialiserende faktor og medienes evne til å påvirke individ og samfunn drøfte forholdet mellom demokrati og medier med vekt på moderne offentlighet drøfte forholdet mellom makt og medier, medietilbud og medienes rolle nasjonalt og internasjonalt vurdere hvordan og i hvilken grad ulike grupper, urfolk og nasjonale og etniske minoriteter blir satt på dagsordenen og framstilt i nasjonale og internasjonale medier 34

35 4 I skolen er det viktig å holde seg til oppgaveteksten fra lærer. I arbeidslivet må du holde deg til det kunden ønsker. Når man skal velge et medium å publisere noe i, er det viktig å tenke på hvem som er målgruppen. For eksempel, hvis du skal publisere noe der eldre mennesker er målgruppen. Da vil ikke budskapet ditt nå frem til alle dersom du velger internett som medium, fordi ikke alle eldre har internettilgang. Man må være varsom på at en sak som gjelder en enkeltperson fra en minoritetsgruppe ikke blir framstilt slik at det gjelder hele gruppen. Selv om vi ikke publiserer saker om dette på skolen, er det viktig å begynne og tenke på dette nå. Lærere eller medelever kan føle seg annerledes fordi den tilhører en annen gruppe enn flertallet. 35

36 36

37 5 Mediegrafikerfaget 37

38 mediegrafiker Hva gjør en mediegrafiker? En mediegrafiker jobber ved visuell kommuniksjon. Det er mediegrafikerens jobb å sørge for at budskapet er lett forståelig og at det treffer mottakeren. Som mediegrafiker må man ha god kunnskap om forksjellige medier som budskapet kan formidles gjennom. For eksempel film, tv, internett og avis. Arbeidsoppgaver for en mediegrafiker er variert, men kan blandt annet være å: -fotografere -lage layouts og innhold til tidsskrifter -jobbe med tv-produksjon -designe nettsider -utforme annonser, plakater, platecover og brosjyrer Mediegrafikere arbeider ofte tett med fotografer og illustratører. 38

39 5 Hvor jobber en mediegrafiker? Du finner mediegrafikere i mange ulike bedrifter. Mediegrafikere kan jobbe i aviser, trykkerier, reklame- og designbyråer, internettbedrifter, multimedieselskaper, TV- og produksjonsselskaper. Du kan også finne mediegrafikere i andre bedrifters medie- og informasjonsavdelinger. Utdanning Utdanningen i videregående er fireårig, der to år er opplæring i bedrift: -VG1 medier og kommunikasjon -VG2 medier og kommunikasjon -2 år opplæring i bedrift: mediegrafikerfaget Personlige egenskaper Som mediegrafieker er det en fordel å være kreativ, glad i utfordringer og nøyaktig. Det er også et pluss om du klarer å arbeide under tidspress. Mediegrafikere har sans for farger, lyd og form. Du bør også ha evnen til å tilpasse seg nye medier og holde deg oppdatert. Som mediegrafiker jobber du mye med datateknologi og teknisk utstyr, så du må være innstilt på å bruke dette i arbeidet ditt. 39

40 Komposisjonsprinsippene Kontrast Kontrast betyr forskjell eller motsetning. Kontraster gjør en komposisjon mer livlig. Proporsjon er forholdet mellom to forskjellige kontraster. Se kapittel 1. Bevegelse Uten bevegelser kan komposisjonen bli kjedelig og monoton. Bevegelse skaper oversikt, orden og system ved at elementene har et systematisk forhold til hverandre. For mange bevegelser skaper rot. Bevegelse gir en komposisjon liv og fremdrift. Hvis bevegelsesmønsteret er riktig bygd opp, får øynene en bevisst og planlagt veg å bevege seg gjennom komposisjonen på. 40

41 5 Balanse Balanse er et sentralt, menneskelig behov. I de fleste forhold vil hjernen vår lete etter balanse. Slik er det også i design. Balanse er at vi skal føle at bildet/designet ikke skal tippe mot den ene siden. Hvis vi får den følelsen er det ubalanse i bildet. Helhet/Enhet Helhet vil si at komposisjonen oppleves som et samlet hele. Avstander som er sammenliknbare er ensartet og regulert slik at elementene gir et inntrykk av at de hører sammen. Balanse, bevegelser, proporsjoner og kontraster harmonerer. 41

42 Kommunikasjonsmodellene Proessmodellen Prosessmodellen er en enkel modell for å kunne skille de ulike elementene i en kommunikasjonsprosess. Budskapet blir formidlet fra en sender til en mottaker. Her ble budskapet forstått, men det skjer ikke alltid. Blir budskapet misforstått kalles det støy. Støyet kan skyldes blandt annet tekninske problemer ved overføringen eller dårlige forklaringer. Senderen formidler budskapet Åja! Så det er sånn det er s M Sender Budskap Mottaker 42

43 5 Tekstmodellen Prosessmodellen fokuserer på senderen og budskapet, mens tekstmodellen fokuserer på mottakeren og mottakerens forståelse. Tekstmodellen kan illustreres med en trekant. Teksten I det ene hjørnet er Per. I det andre hjørnet har vi plassert virkeligheten til Per. Der inngår venner, familie, jobb, skole, kunnskap, evner og mye mer. I det tredje hørnet er teksten. Teksten kan være for eksempel en avisartikkel, ei bok, en film, musikk, et bilde eller er TV-program. Per Pers virkelighet I tekstmodellen har Per den sentrale rollen. Han gir mening til teksten ved å ta med sine erfaringer, holdninger, personlighet og humør inn i den. Hvordan Per oppfatter teksten avhenger av om han er glad, trist sulten og om han er interessert eller uinteressert. 43

44 Kilder 44

45 Kapittel 1-Kontraster Bildene her er hentet lovlig fra freeimages.com. Andre illustrasjoner har jeg laget selv. Informasjonen er hentet fra Mediedesign 3.5. Kapittel 2-Øvelser Bildene er hentet lovlig fra freeimages.com eller var med i oppgaveteksten. Kapittel 3-Design Informasjonen er hentet fra Mediedesign 3.5. Illustrasjoner er laget selv og bildene er screenshots jeg har tatt. Kapittel 4-Kompetansemål Kompetansemålene er hentet fra udir.no. Kapittel 5-Mediegrafikerfaget Bildene er hentet lovlig fra freeimages.com. Andre illustrasjoner er laget selv. Fakta om selve yrket er hentet fra utdanning.no. Informasjonen om kompisisjonsprinsippene er hentet fra Mediedesign 3.5. Informasjonen om kommunikasjonsmodellene er hentet fra Mediekommunikasjon. 45

46 y 46

47 47

48 Mediegrafikerfaget gir et innblikk i hva yrket mediegrafiker innebærer. Den inneholder eksempler på hva en mediegrafiker kan lage og ting en mediegrafiker må tenke på når den arbeider. Boka inneholder også noen tekniske forklaringer, som kan være nyttige i en mediregrafikers jobb. I denne boka får du vite om komposisjonsprinsippene kommunikasjonsmodellene mediegrafikerens jobb