Engasjert, lyttende og nyskapende Arbeid og prosjekter i 2005

Transkript

1 Engasjert, lyttende og nyskapende Arbeid og prosjekter i 2005 GRIP for bærekraftig produksjon og forbruk er stiftet av Miljøverndepartementet og styres i samarbeid med NHO, LO, HSH, KS, NFR og NNV.

2 2/34 Innhold: Hilsen fra styreleder...3 Om GRIP...3 GRIPs formål...4 GRIPs verdier og mål, visjon og virksomhet...4 GRIPs miljøarbeid...5 Direktøren har ordet...5 Styrets beretning Strategi og verdier...6 Virksomhetsstyring og styrets kompetanse...7 Sertifisering...7 Arbeidsmiljøet og likestilling...7 Fysisk arbeidsmiljø...8 Psykisk arbeidsmiljø...8 Kunnskap og ferdigheter...8 Forhold som kan påvirke det ytre miljø og tiltak for å begrense påvirkningen...8 Utslipp av helse og miljøfarlige kjemikalier...9 Økonomisk status og fremtidsperspektiver...9 Disponeringer og godtgjørelser...9 GRIPs årsregnskap Noter...12 Nøkkeltall...15 GRIPs arbeid i Innkjøpsprosjekter...16 Miljøbevisste innkjøp...17 Bilkjøp...18 IKT-innkjøp...18 Nettmøter...19 Næringsbygg...20 Papir, konvolutter, trykksaker og trykkerier...20 Tekstil...21 Grønn Stat...22 Reiseliv...23 Økt bevissthet hos næring, myndigheter og forbruker...24 Miljøledelsesprosesser på bedriftsnivå og på reisemålsnivå Forprosjekt nasjonal naturguideutdanning...24 Økoturisme...24 Grønn Festival...25 Andre prosjekter i Norge Noen eksempler...26 Mobilitet...26 Grønne Allianser...26 Forum for Miljøsertifisering og Miljømerking...27 Miljørapportering...27 Spørreundersøkelse om behov for informasjonstiltak vedr miljøteknologi...27 Internasjonale prosjekter...28 GRIPs miljøarbeid GRIPs miljøpåvirkning fra GRIPs arbeid med prosjekter (indirekte miljøpåvirkning)...28 GRIPs lokaler...28 Reisevirksomhet...29 Avfall...29 Innkjøp...30 Produksjon av trykt informasjonsmateriell...31

3 3/34 Energi...32 Utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier...32 Arbeidsmiljø...32 GRIP fremover...32 GRIPs organisasjon i Vedlegg...33 Nøkkeltall GRIPs direkte miljøpåvirkning...33 Rapporten er lagt ut på GRIPs Internettsider: Hilsen fra styreleder GRIP har utarbeidet en strategi for miljøbeviste innkjøp og en strategi for reiseliv, begge har en 5-års tidshorisont. Miljøverndepartementet har sluttet seg til denne tilnærmingen. Etter et års arbeid ser vi at det er et betydelig potensial for forbedringer innen miljøbevisste innkjøp på alle områder vi arbeider med, og at det således også er potensial for prosjekter og oppdrag på dette feltet. Det er imidlertid viktig å understreket at arbeidet med miljøbevisste offentlige innkjøp er langvarige prosesser, resultater og oppdrag kommer ikke som en umiddelbar konsekvens av aktiviteter som gjennomføres et år, men kommer kanskje året etter. Dette synes støttes også av resultatene fra EU-undersøkelsen, som viser at flere europeiske land har kommet lenger enn Norge i arbeidet med offentlige innkjøp. Studien viser at det er en gruppe på sju land som er i front i arbeidet med miljøbevisste offentlige innkjøp, disse landene er Østerrike, Danmark, Finland, Tyskland, Nederland, Sverige og Storbritannia. I studien kalles disse landene for Grønn-7. Norge er på linje med denne gruppen, kfr følgende sitat fra rapporten: The European study found a group of seven front runners in the field of GPP, which have been called the Green-7. Norway performs equally as the Green-7. Sammenlignet med andre europeiske land har norske innkjøpere mindre kunnskap om miljøbevisste innkjøp, og de opplever svak støtte fra ledelsen når de arbeider med dette. Norske innkjøpere sier klart fra om at de har behov for bedre opplæring og bedre verktøy før de kan gjøre et bedre arbeid med grønne innkjøp, og dette behovet deler de med innkjøpere i resten av Europa. GRIPs arbeid med reiseliv er i tråd med FNs konvensjon om biologisk mangfold vedtatt i 2004, med retningslinjer for turisme og turistutvikling. Retningslinjene vektlegger spesielt turisme i verneområder og sårbare økosystemer, og skal bistå alle relevante aktører for å kunne utøve en bærekraftig turisme samtidig som de positive sidene ved turisme skal utnyttes. Arbeidet med reiseliv blir for øvrig sett i sammenheng med Nærings- og handelsdepartementets handlingsplan for reiselivnæringene, der GRIPs økoturismeprosjekt er et av de nasjonale tiltakene. Om GRIP Innovasjon og nyskapning i næringslivet drives av to sentrale faktorer, fremtidig lønnsomhet og markeds- og myndighetskrav. GRIP arbeider for å styrke bedrifters konkurranseevne ved å bruke miljøhensyn og miljøkrav som innovasjonsfaktor ut fra en vinn-vinn tilnærming. Gjennom å utvikle og spre metoder for miljøeffektivisering bidrar GRIP til at bedrifter kommer fremtidige miljøkrav i forkjøpet, og miljøprofilen bedres samtidig som kostnader reduseres. På denne måten gjøres miljøhensyn til et strategisk virkemiddel for økt innovasjon og verdiskapning.

4 4/34 GRIP utfører sitt oppdrag ved å samarbeide nært med forskjellige bransjer og mot forskjellige ledd i verdikjeden. Dette gjøres i tråd med målene i norsk og europeisk miljøpolitikk. Arbeidsmetoder og innfallsvinkler varierer avhengig av målgruppene. Fordi GRIP forsøker å tilpasse budskap og metoder til næringslivets reelle behov mener vi at vårt arbeid bidrar til nytenking og innovasjon hos de bedrifter som er villige til å ta miljøutfordringen på alvor. GRIPs verdiskaping kan beskrives langs tre bunnlinjer: 1. Økonomi 2. Virkningene for miljøet 3. Virkningene på det sosiale, eksempelvis sysselsetting, helse og arbeidsmiljø Målet er en kontinuerlig forbedring av våre resultater langs de tre bunnlinjene slik at de gjensidig styrker hverandre. GRIP største satsing i årene fremover vil være arbeidet med miljøbevisste innkjøp. Det offentlige innkjøpsmarkedet i Norge utgjør ca 250 milliarder kroner, herav 70 milliarder i statlig sektor. Dette utgjør et betydelig potensial for reduserte miljøbelastninger. Innkjøpsvolum av en slik størrelsesorden gir makt i markedet, og dermed mulighet til å oppnå reelle miljøforbedringer. Å benytte denne markedsmakten vil påvirke næringslivet til å ta i bruk miljøvennlige løsninger, og stimulerer til at leverandørene dreier sin produktutvikling og sitt produktsortiment i en mer miljøvennlig retning. Å arbeide med offentlige innkjøp vil derfor ikke bare skape positive forandringer i statlig sektor, også privat sektor må redusere sin miljøpåvirkning om de skal møte statlige innkjøperes miljøkrav. Reiseliv er GRIPs andre store satsing i årene fremover. Et av de største prosjektene i denne satsingen er økoturismeprosjektet. Store miljø- og ressursforvaltningsutfordringer lokalt mange steder har de siste årene bidratt til å skape økt bevissthet om verdien av mest mulig uberørt natur, stillhet, ren mat, lokal mattradisjon, lokale råvarer og egenart og lokal tilhørighet som ressurser for reiselivet, noe som nettopp er de viktige verdiene i økoturisme. GRIP utfører en rekke oppdrag for ulike virksomheter. I 2005 hadde vi bl a oppdrag på områdene mobilitet og miljøledelse i tillegg til oppdrag innen innkjøp og reiseliv. Det er fastsatt mål om at alle statlige etater og virksomheter innen 2005 skal ha innført miljøledelse som en integrert del av sitt styringssystem. GRIP er et kompetansesenter for Grønn stat-arbeidet og skal bidra til at målsetningen nås. Gjennom blant annet drift og videreutvikling av nettsted, kursvirksomhet og annen rådgivning har GRIP gitt praktisk hjelp til statlige virksomheter. I arbeidet med Grønn stat har GRIP først og fremst hatt en pådriver- og veilederrolle. I denne rapporten vil vi behandle GRIPs prosjekter, økonomiske resultater og GRIPs miljøregnskap. Arbeidet og arbeidsformen belyses av eksempler og beskrivelser av virkemidler og resultater. GRIPs formål Ved å forene miljø- og markedsinnsikt og organisasjonstiltak skal stiftelsen bidra til en bærekraftig utvikling i norske private og offentlige virksomheter. Stiftelsen skal få utviklet og spre metoder som forener økt verdiskapning med redusert ressursbruk og miljøbelastning. GRIPs verdier og mål, visjon og virksomhet GRIP skal være engasjert, lyttende og nyskapende, og skal være en kreativ kraft i nærings- og samfunnsliv.

5 5/34 GRIP har kompetanse på naturbasert reiseliv, innkjøp, særlig innen offentlig sektor, effektiv bruk av ressurser og initiering av prosesser. Vår styrke ligger i evnen til å analysere og løse problemer på en flerfaglig og helhetlig måte. Denne styrken bruker vi til å bedre verdiskapingen for våre oppdragsgivere. GRIP er medlem i Initiativ for Etisk Handel for å bidra med miljøkunnskap til IEH og de øvrige medlemmene. Vi har utviklet og fått inn miljøkrav i retningslinjene for etisk handel. Initiativ for etisk handel har sterkt fokus på innkjøpere og leverandører, men arbeider mest med handel mellom Norge og andre land. Noen eksempler på hvordan GRIP arbeider med dette området: Etisk handel og CSR tas med i foredrag som gis av GRIPs personell. Sosialt arbeid er en del av kriteriene for Prisen for beste rapportering om miljø og samfunnsansvar. Sosiale kriterier er en del av kriteriene for tildeling av Glassbjørnen kategori innkjøp. Etisk handel er med som arbeidsområde under Tekstilpanelet. Etisk handel ivaretas for relevante produktgrupper ifm. GRIPs tilbud om gratis rådgivning for konkurransegrunnlag. GRIP har påpekt behovet for klargjøring av muligheten til å stille sosiale krav i offentlige anskaffelser i høringsuttalelse til nytt regelverk. I samarbeid med Coop Norge, Polnor AS, IEH og Tekna har vi gjennomført et partnerskapspilotprosjekt for forbedringsarbeid på miljø og etikk hos Coop Norges leverandør Inparco Ltd i Polen. GRIP som organisasjon har etiske retningslinjer for egne innkjøp. Dette er nedfelt i vår miljøhåndbok som et ledd i vår ISO-sertifisering. Vi handler bl.a. rettferdig handel-merkede forbruksprodukter som kaffe, te etc. Fremover ønsker vi å bistå IEH og norske private og offentlige virksomheter med å innarbeide etiske retningslinjer og å ta samfunnsansvar, og vi vil ta inn etisk handel og samfunnsansvar som temaområder i GRIPs kurstilbud og prosjekter der dette er naturlig. GRIPs miljøarbeid Produksjon: GRIP er en kunnskapsformidler. Prosesser: Produktet kunnskap medfører i seg selv ikke en belastning på miljøet, men enkelte av metodene for spredning av kunnskapen kan føre til miljøbelastning Miljøpåvirkning: Innsamling og formidling av kunnskap kan forårsake miljøbelastninger knyttet til persontransport og fremstilling av trykket informasjonsmateriell. Dette har vi til felles med mange av kundene våre Miljøutfordringer: GRIPs mål er å være et eksempel til etterfølgelse i miljøeffektiv kunnskapsformidling. GRIP har gjennomført 94 prosjektet i Antall prosjekter i 2004 og 2003 var 103 og 73 prosjekter. Vi har særlig arbeidet med prosjekter innen fagfeltene offentlige innkjøp, reiseliv og mobilitet. Direktøren har ordet GRIP skal drive lønnsomt, sikkert og etisk forsvarlig. Denne rapporten gir en samlet beskrivelse av arbeidet med prosjekter, økonomiske resultater, eget miljøarbeid og arbeidet med samfunnsansvar, og er altså en rapport som beskriver vår innsats for en bærekraftig utvikling.

6 6/ har vært et aktivt og innovativt år for GRIP, med mange gode resultater. Året har vært preget av omstillinger og nye utfordringer. Vi har implementert nye arbeidsformer som følge av en grundig strategiprosess. Internt har vi utfordret mange etablerte sannheter, noe som har vært både nyttig og spennende! Strategiprosessen konkluderte med at i årene som kommer skal GRIP særlig arbeide med offentlige innkjøp og reiseliv. En satsing som dreier profesjonelle innkjøp i en mer bærekraftig retning, vil være et viktig bidrag i arbeidet for å oppnå bærekraftig produksjon og forbruk. Dette fordi profesjonelle innkjøp både påvirker hva som skal produseres og hva som skal forbrukes. Verdens turistorganisasjon mener reiseliv som global distriktsnæring har unike muligheter i forhold til å sikre bærekraftige lokalsamfunn verden over. FN har to egne programmer for bærekraftig reiselivsutvikling: Sustainable tourism og The Touroperator Initiative. Økoturisme ble tatt inn under FNs vinger gjennom økoturismeåret FN sier selv at økoturisme er av spesiell interesse for FN på grunn av den nære sammenhengen mellom økoturisme og naturvern, bærekraft og biologisk mangfold. En satsing på økoturisme eller småskala reiseliv enten det er i Norge eller andre land - betyr ikke at arbeidet med bærekraftig reiselivsutvikling og miljøeffektivisering av den øvrige reiselivsnæringen blir mindre viktig tvert imot. I et internasjonalt perspektiv er det særdeles viktig å fortsette kampen for en mer etisk og mer bærekraftig turisme. Masseturismens påvirkning på lokale kulturer og belastningen på sårbare naturområder og økosystemer verden over, er -i tillegg til transport - internasjonalt reiselivs største og mest kritiske utfordringer. GRIP er medlem i Initiativ for Etisk Handel og Transparency International, og vi samarbeider nært med en rekke organisasjoner i flere av våre prosjekter GRIP skal være engasjert, lyttende og nyskapende. Vi er opptatt av å ha en åpen dialog med oppdragsgivere, samarbeidspartnere og andre interessenter for å oppnå læring og forbedring. GRIP er en organisasjon med stort mangfold og medarbeidere som har et sterkt engasjement i sitt arbeid. Arbeidsglede er viktig, å kjenne at man liker det man gjør og at man får brukt sine evner og kunnskaper i et arbeid som er viktig for samfunnet. Eva Britt Isager Direktør Styrets beretning 2005 Strategi og verdier GRIP har utarbeidet en strategi for miljøbeviste innkjøp som har en 5-års tidshorisont. Strategien vektlegger særlig offentlige innkjøp. I 2005 har GRIP implementert nye arbeidsformer for å iverksette strategien, og handlingsplaner for de nye satsingene er utarbeidet og iverksatt. Norge skal bli en ledende nasjon i forhold til å ta miljøhensyn ved offentlige innkjøp. Styret mener at en slik praksis vil direkte påvirke alle leverandører og indirekte også andre virksomheter. På sikt forventes dette å føre til at både offentlige og private virksomheter vil velge å kjøpe bærekraftige produkter og bidra til et mer bærekraftig forbruk.

7 7/34 Reiseliv er en sektor i sterk vekst, med store miljøutfordringer og sosiale utfordringer nasjonalt og internasjonalt. GRIPs arbeid med reiseliv, økoturisme og destinasjonsutvikling skal bidra til en helhetlig, synlig og troverdig miljøprofil slik at virksomhetene kan konkurrere internasjonalt og gi en sunn vekst i lokalsamfunnene. Virksomhetsstyring og styrets kompetanse GRIPs mål er å skape verdier gjennom lønnsom drift og forretningsutvikling som bidrar til bærekraftig utvikling. Styret for stiftelsen er stiftelsens øverste myndighet. Den daglige virksomhet ledes av stiftelsens leder. Stiftelsen har et styre på åtte personer. Styret oppnevnes av Miljøverndepartementet etter forslag fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Kommunenes Sentralforbund, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Forskningsråd, Norges Naturvernforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon og GRIPs ansatte. Miljøverndepartementet utnevner styreleder. Styret overvåker måten GRIP ledes på og prosessene knyttet til strategisk planlegging. Sertifisering GRIP ble sertifisert etter ISO standarden og som miljøfyrtårn i juni 2001, og ble EMASregistrert i juni I 2004 ble vi resertifisert både etter ISO standarden og som miljøfyrtårn. Miljøfyrtårnsertifiseringen inkluderer sertifisering av arbeidsmiljøforhold. GRIP har i 2005 videreført arbeidet både i forhold til miljøfyrtårn, ISO og EMAS. GRIPs miljøerklæring: Vi skal leve som vi lærer, og være en foregangsvirksomhet innen miljø, sikkerhet, samfunnsansvar og etikk. Miljøkontrollør: Teknologisk Institutt Sertifisering AS, akkred.nr. NO-V-0005, (ISO 14001) Arbeidsmiljøet og likestilling GRIP hadde ved utgangen av ansatte, 12 kvinner og 8 menn, dette er to personer mer enn i Av de 20 var fire personer ansatt på engasjementer. Virksomheten har i 2005 økt andelen mannlige ansatte, og vil i 2006 fortsette sitt målrettede arbeid med sikte på å bidra til likestilling mellom kjønnene, herunder faglig og lønnsmessig utvikling. Vår strategi for ansettelser er i utgangspunktet basert på kvalifikasjoner uavhengig av kjønn. I de siste årene har vi prøvd å rekruttere flere menn, og har vektlagt dette aspektet dersom to kandidater har hatt svært like kvalifikasjoner. GRIP har undertegnet og arbeider i tråd med Samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, avtalen beskriver hvordan virksomheter og myndigheter skal gå frem i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv. GRIP er medlem av bedriftshelsetjenesten ved Norsk Legesenter AS. GRIP betaler insentiver for at de ansatte skal gå eller sykle til jobben, og vi gir treningsstøtte. Sykefraværet i 2005 var på 6 % mot 2,9 % i 2004 og 7,8 % i Ingen skader eller ulykker inntraff i GRIP i løpet av 2005.

8 8/34 Fysisk arbeidsmiljø GRIP har i de seneste årene arbeidet med innetemperaturen i lokalene, det har vært for varmt om sommeren og for kaldt om vinteren. Tiltak er iverksatt i samarbeid med utleier, og forholdene er bedret i løpet av Bedriftshelsetjenesten har gjennomført gjennomgang av alle arbeidsplassene, og tiltakene som ble foreslått er iverksatt. Psykisk arbeidsmiljø De ansatte i GRIP har stor mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. De ansatte har en fast representant og en vararepresentant i styret. Det er gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte i Verneombudet samarbeider med administrasjonen når det gjelder arbeidsmiljøspørsmål. Alle ansatte møtes en gang i uken for å utveksle informasjon om aktuelle saker. Kunnskap og ferdigheter GRIP skal ansette og utvikle dyktige og motiverte medarbeidere. Ansatte oppmuntres til å utvikle sine fagkunnskaper og ferdigheter i samsvar med GRIPs behov og egne interesser og ferdigheter. Forhold som kan påvirke det ytre miljø og tiltak for å begrense påvirkningen GRIP er en prosjektorganisasjon. Mange av prosjektene gjennomføres i virksomheter ulike steder i Norge og internasjonalt. Dette påvirker miljøet via reiser som foretas, og i forbindelse med produksjon, trykking og utsending av informasjonsmateriell. I tillegg påvirkes miljøet av selve kontordriften. GRIP tenker helhetlig i alle miljøspørsmål. I 2005 har vi fokusert på følgende områder: GRIPs arbeid skal bidra til at private og offentlige virksomheter skal bli mer miljøeffektive: GRIPs virksomhet har totalt sett en positiv miljøpåvirkning, den indirekte miljøpåvirkning fra arbeid med prosjekter i private og offentlige virksomheter er høyere enn den direkte miljøpåvirkning. Følgende eksempler belyser hvordan GRIPs arbeid bidrar til at næringslivet reduserer sin miljøpåvirkning: Arbeidet med miljøbevisste offentlige innkjøp tar utgangspunkt i at ved å benytte markedsmakt vil offentlig sektor påvirke næringslivet til å ta i bruk miljøvennlige løsninger og stimulere til at leverandørene dreier sin produktutvikling og sitt produktsortiment i en mer miljøvennlig retning. Arbeidet med markedsføring og informasjon, herunder med den nasjonale miljøprisen Glassbjørnen, påvirker og endrer næringslivets syn på hvordan de skal løse sine miljøutfordringer. Eks.: Kriteriene for tildeling av Glassbjørnen belønner virksomheter som kan vise til resultater innen miljøpolitisk prioriterte resultatområder. Eksempel på slike tiltak er bærekraftig utnyttelse av naturressurser, redusert bruk av skadelige stoffer i produkter og materialer og utvikling/iverksetting av energieffektive løsninger. GRIP skal bidra til å bygge opp en tydelig og markedsrettet miljøprofil i norsk reiseliv, enten det handler om enkeltbedrifter, arrangementer, kommuner eller reisemål. En bærekraftig reiselivsutvikling tar både vare på - og styrker - natur, kultur og miljø, samtidig som man bedrer kvalitet, konkurranseevne og økonomi. GRIPs arbeid med bærekraftig reiselivsutvikling strekker seg fra driftsmessige miljøtiltak (energi, avfall, kjemikalier mm) til naturbruk, kultur og samfunnsansvar - men alltid med en sterk reiselivsfaglig forankring.

9 9/34 GRIPs daglige drift skal medføre minst mulig avfall. GRIP velger produkter og løsninger på bakgrunn av livsløpskostnader, kvalitet og miljøegenskaper: Vi har prosedyrer for avfallsminimering med tiltak som alle ansatte følger opp. Vi arbeider for å hindre at avfall oppstår ved å: - velge løsninger og produkter med lang levetid - etterspørre produkter som er produsert med resirkulert materiale - etterspørre produkter som er klargjort for demontering og gjenbruk/gjenvinning av komponentene - generere mindre papiravfall i den daglige driften - unngå bruk av engangsprodukter der det finnes gode alternativer Brukt datautstyr gis videre til gjenbruk og resirkulering. GRIP skal minimere miljøbelastningen knyttet til transport: Vi har prosedyrer for å oppnå reduksjon i miljøbelastningen ved reiser til og fra arbeidet og reiser i arbeidstiden, og har gjennomført tiltak som fremmer bruk av offentlig kommunikasjon for ansatte i GRIP og underleverandører til GRIP. GRIP minimerer miljøbelastningen knyttet til energibruk ved å benytte fjernvarme til oppvarming. Vi arbeider planmessig med egne leverandører ved å stille miljøkrav samtidig som leverandørene skal være konkurransedyktige på pris. De siste årene har vi som hovedregel kun brukt miljøsertifiserte leverandører. Utslipp av helse og miljøfarlige kjemikalier Det er liten risiko for utslipp forbundet med GRIPs virksomhet. Økonomisk status og fremtidsperspektiver 2005 har på mange måter vært et omstillingsår, bl a grunnet implementering av ny strategi. Prosjektmidler fra Miljøverndepartementet i år 2005 var på kr , i 1993 var støtten kr Dette er en betydelig reduksjon som medfører økt krav til egeninntjening for GRIP. Målet er å øke finansieringen fra andre kilder enn Miljøverndepartementet til samme nivå som prosjektmidlene fra Miljøverndepartementet utgjør. GRIP må fremover arbeide svært målbevisst for å øke inntjeningen fra andre oppdragsgivere enn Miljøverndepartementet. I denne prosessen skal GRIP arbeide aktivt og nært med oppdragsgiverne for å få til gode og praktiske løsninger, i nær kontakt med myndighetene. Dette vil gi et større og sterkere GRIP, med god kompetanse på miljøbevisste innkjøp og reiseliv/økoturisme. Disponeringer og godtgjørelser GRIPs årsregnskap 2005 har et underskudd på kr etter finansinntekter. Underskuddet reduserer GRIPs egenkapital til kr Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2005 er satt opp under denne forutsetningen. GRIP har ingen aksjer eller pensjonsforpliktelser. GRIP revideres av statsautorisert revisor Bjørn Toften, NORAUDIT.

10 10/34 Styret innestår for at alle opplysninger i rapporten er korrekte. Oslo 12.juni 2006 Leiv L. Nergaard Geir Høibye Anne Helene Lindseth Styreleder Live Ruud Trygve Riis Steinar Storelv Jan M. Vevatne Halvor Wøien Eva Britt Isager Direktør GRIPs årsregnskap 2005 Resultatregnskap Note Pr Pr Pr Salgsinntekter Leieinntekter Hovedtilsagn MD Andre tilsagn Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivninger Annen driftskostnad Prosjektkostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Annen rentekostnad Ordinært resultat Årsresultat

11 11/34 Til annen egenkapital Sum Balanse Note Pr Pr Pr Anleggsmidler 4 Driftsløsøre, inventar og lignende Sum anleggsmidler Omløpsmidler 6 Kundefordringer Andre fordringer Fordring MD/andre Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Balanse Note Pr Pr Pr Selskapskapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 7 Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Gjeld avtalepartnere

12 12/34 Annen kortsiktig gjeld Mottatte inntekter ikke inntektsført Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Leiv L. Nergaard Geir Høibye Anne Helene Lindseth Trygve Riis Styreleder Live Ruud Steinar Storelv Jan M. Vevatne Halvor Wøien Eva Britt Isager Direktør Noter Note 1: Prinsipper for regnskapsføring Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapskikk for små foretak. Kostnadene er ført opp når de er påløpt, og inntektene er ført når kostnadene de skal finansiere er oppstått. Note 2: Inntekter Totale inntekter fremkommer slik: Salgsinntekter Leieinntekter Hovedtilsagn MD Andre tilsagn Totalt Tilsagn MD Hovedtilsagn MD på kr består av kr som er MDs tilsagn i 2005, og overførte hovedtilsagn fra tidligere år. Hovedtilsagn MD: Hovedtilsagn MD

13 13/34 Hovedtilsagn MD Hovedtilsagn MD Hovedtilsagn MD Hovedtilsagn MD Totalt I tillegg har GRIP mottatt øremerkede tilsagn fra MD til Reiseliv på kr, og kr til mobilitet. Disse tilsagnene er inkludert i posten Andre tilsagn. Andre tilsagn fremkommer slik: 2005 MD Planavdeling - mobilitet MD Planavdeling - reiseliv Tilsagn KUP - VOX Tilsagn Husbanken Tilsagn Statens Vegvesen Tilsagn Nærings og Handelsdep Tilsagn MD - Polen Workshop Tilsagn SFT - Klimaverktøy Totalt GRIPs egne inntekter i 2005 GRIPs egne inntekter består av inntekter fra konsulentoppdrag, kurs, foredrag og konferanser. GRIP har også mottatt tilsagn fra offentlige virksomheter og departementer til oppdrag innenfor våre fokusområder. Vi leier også ut deler av våre lokaler, noe som gir oss årlige leieinntekter Oppdrag/kurs og honorarer Andre tilsagn fra offentlige virksomheter og departement Leieinntekter Totale andre inntekter GRIPs egen inntekter har økt med kr siden 2004 dette vil si en økning på 13 %. Note 3: Lønnskostnader GRIP hadde ved utgangen av året tjue ansatte, to i permisjon, to på engasjement, og to vikarer. Totalt var det tolv kvinner og åtte menn ansatt i GRIP i Godtgjørelser som er utbetalt i 2005: Styrehonorarer GRIP GRIPs direktør mottok et vederlag på kr i Spesifiserte lønnskostnader: Lønnskostnader Refusjon syke/fødselspenger Styrehonorarer Påløpte feriepenger, ordinære og avtalefestede Arbeidsgiveravgift

14 14/34 Refusjon arbeidsgiveravgift Refusjon arbeidsreiser Yrkesskadeforsikring Totalt Lønnskostnader drift Lønnskostnader prosjekter Totale lønnskostnader Lønnskostnader direkte knyttet til prosjekter er i årsregnskapet slått sammen med de generelle prosjektkostnadene i totalsummen Prosjektkostnader. Prosjektkostnader inkl. lønn Prosjektkostnader Lønnskostnader prosjekter Totale prosjektkostnader De økte prosjektkostnadene skyldes at flere medarbeidere er ansatt direkte på prosjekt, slik at lønnskostnadene her har økt. Alle kostnadene påløpt i de inntektsgivende prosjektene utenom MDprosjektene er ført som prosjektkostnader. Kostnadene har økt med kr i forhold til fjoråret dvs. 16 %, dette står imidlertid i forhold til de økte inntektene som følge av prosjektarbeidet. Note 4: Anleggsmidler Anskaffelseskost Tilgang gjennom året Avgang gjennom året 0 Av og nedskrivning Bokført verdi Note 5: Resultat og finansinntekter Finansinntekter fremkommer slik: Andre renteinntekter Andre rentekostnader Finansinntekter netto GRIPs resultat fremkommer slik: Egne inntekter Finansinntekter Totale egne inntekter: Brukt av egne innt. i Endring i egenkapitalen i Note 6: Omløpsmidler Kundefordringer salg veiledere Kundefordringer kunder/leietakere Kundefordringer seminardeltakere Reisefakturaer ansatte 2.081

15 15/34 Kundefordringer totalt Forskuddsbetalte fakturaer Andre fordringer Fordring andre Andre fordringer Husbanken PIL til substitusjonspro NHO arbeidsmiljøfondet til subst.pro Utestående tilsagn Fordringer andre består av inntekter som er anmodet utbetalt i henhold til kostnader eller timer som er påløpt i Den store økningen i kundefordringer i forhold til fjoråret er forårsaket av den økte prosjektfinansieringen. Fordi en stor mengde av prosjektene fikk midler sent på året i 2005, ble mye av timene arbeidet på prosjektene utført i løpet av høsten Dermed ble en stor del av faktureringen foretatt sent på året, og fordringene ved årets slutt økte i forhold til fjoråret. Note 7: Gjeld Ordinær leverandørgjeld utgjør kr pr Annen kortsiktig gjeld består av midler som vi har mottatt, men hvor prosjektene fortsetter i 2006, slik at midlene står som en gjeld i balansen ved årsavslutning. Disse midlene vil bli benyttet i Gjeld NHO miljørapporteringsprisen er midler vi har igjen etter å ha arrangert prisen i Total kortsiktig gjeld NHD Økoturisme Gjeld MD Polen workshop Gjeld SFT 2002 Klimaverktøy Gjeld NHO miljørapporteringsprisen Inntekter mottatt som gjelder Mottatte inntekter til overføring Skyldige feriepenger Annen kortsiktig gjeld totalt Skyldige offentlige avgifter Leverandørgjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Nøkkeltall GRIP er i alle sine prosjekter opptatt av følgende: Gi bedriftene bedre oversikt, synliggjøre miljøbelastninger, forbedringsmuligheter og effektiviseringsmuligheter. Påpeke mulighetene for kostnadsreduksjoner ved å gi virksomhetene økt kompetanse i forhold til effektive innkjøp av varer og tjenester. GRIPs resultat fremkommer slik (tall i hele tusen kroner): Sum driftsinntekter Sum driftskostnader

16 16/34 Renteinntekter Årsresultat Inntektene fremkommer slik: Finansieringskilder (millioner): Miljøverndepartementet 9 9,5 12,8 15,6 Andre departementer 0,4 0,4 1,1 7,1 Offentlige virksomheter 0,4 0,4 1,3 3,1 Kommuner 0,1 Næringsorganisasjoner 0,3 0,5 0,1 Privat sektor 4 3,5 2,2 7,1 Sum 13,8 14, GRIPs arbeid i 2005 Innkjøpsprosjekter Miljøverndepartementet arbeider for å redusere miljøbelastningen fra forbruk av varer og tjenester ved å fremme miljøhensyn ved offentlige anskaffelser. Tilsagnet til GRIP vedrørende effektive innkjøp skal gå til aktiviteter som bidrar til dette. GRIP skal bidra til at: offentlige virksomheter er kjent med miljøkravene i innkjøpsregelverket og har nødvendig kompetanse om hvordan dette skal brukes for å ta konkrete miljøhensyn. I denne forbindelsen skal GRIP ha en rådgivende og opplærende funksjon. Et grunnlag for dette arbeidet er bl.a. NHDs veileder om Miljø og anskaffelsesregelverket og EUs nye håndbok Buying green. offentlige virksomheter stimuleres og motiveres til å ta miljøhensyn. Et viktig tiltak er å synliggjøre at ulike produkter med samme funksjon gir ulik miljøbelastning og at det derfor spiller en viktig rolle at virksomhetene tar miljøhensyn ved innkjøp. Synliggjøring av gode erfaringer fra arbeid med miljøbevisste innkjøp i offentlige eller relevante private virksomheter er en viktig del av dette arbeidet. det blir enklere for offentlige virksomheter å ta miljøhensyn. Et viktig tiltak er å sørge for at innkjøperne har tilgang på relevante miljøkrav/miljøkriterier for viktige produktgrupper, og nødvendige metoder og verktøy for å gjennomføre miljøeffektive anskaffelser. miljøinformasjon og bedre utvalg av miljøvennlige produkter blir tilgjengelig for innkjøpere. For å nå dette målet skal GRIP arbeide parallelt med og være et bindeledd til næringslivet innenfor utvalgte produktgrupper. Innsats for å nå denne målsetningen skal avpasses i forhold til helheten i satsningen. Kunnskapen og verktøyene som GRIP utvikler overfor offentlige virksomheter kan også ha overføringsverdi til privat næringsliv, og i enkelte tilfeller kan det legges til rette for slik overføring. I hovedsak er det imidlertid offentlige virksomheter i statlig og kommunal sektor som er målgruppen for satsningen. GRIP har utarbeidet en strategi for miljøbeviste innkjøp som har en 5-års tidshorisont. Miljøverndepartementet har sluttet seg til denne tilnærmingen, og ser det som vesentlig at satsingen på miljøbeviste innkjøp legges opp som et helhetlig program med en 5-års tidshorisont. Miljøverndepartementet har sluttet seg til GRIPs kriterier for valg av produktområder og de konkrete produktområdene som GRIP har valgt å prioritere i første fase av satsningen. Relevante prosjekter og kunnskap vedrørende miljøvennlig reiseliv, som for eksempel nettsted om miljøvennlige reiselivsvirksomheter, blir også brukt i forhold til miljøeffektive innkjøp.

17 17/34 Miljøbevisste innkjøp Ifm revideringen av lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter har GRIP avgitt høringsuttalelser for loven, ny forskrift om offentlige anskaffelser og ny forskrift for forsyningssektoren. Miljøverndepartementet har i 2005 nedsatt et tidsavgrenset panel for miljøbevisste innkjøp i offentlige sektor. Panelet skal være rådgivende for Miljøverndepartementet. GRIP er sekretær for panelet. Panel for miljøbevisste innkjøp hadde sitt oppstartsmøte 2. september med miljøvernministeren til stede. Et viktig grunnlag for panelets arbeid vil være resultatet av EU-studien, som også skal dekke Norge. GRIP har bidratt til denne studien med innspill til både definisjon og spørsmål. Det siste gjør at en del svar kan sammenlignes med tidligere nasjonale statusundersøkelser. I arbeidet med kriterieutvikling samarbeider GRIP med Stiftelsen miljømerking. GRIP holder seg orientert om og utnytter aktivt erfaringene som allerede eksisterer i Norden og EU på dette området. Det vises bl.a. til den nordiske forstudien i regi av Nordisk ministerråd om hva som er gjort i de nordiske land vedrørende grønne innkjøpskriterier og hvilke muligheter det finnes for økt samarbeid, herunder muligheten for felles miljøkriterier. I det nordiske arbeidet ble forstudierapporten Felles nordiske innkjøpskriterier avsluttet våren 2005 med GRIP som sekretariat, og GRIP er nå i gang med oppfølgingsprosjektet som skal ta frem et felles format for slike kriterier i Norden. GRIP tilstreber et mest mulig standardisert format på miljøkriteriene som utvikles. Formatet som GRIP velger for miljøkriterier skal lett kunne konverteres til et eventuelt felles nordisk format. De nordiske brosjyrene Et godt kjøp ble også ferdigstilt våren GRIP har utarbeidet en norsk og en engelsk brosjyre som synliggjør hovedlinjene i satsingen på miljøbeviste innkjøp, disse vedlegges rapporten. GRIP forum ble arrangert 26.april med tema Miljøhensyn i offentlige virksomheter - en mulighet for leverandør, en utfordring for innkjøper. Noen rådgivningsoppdrag i 2005: Trondheim kommune Skattedirektoratet LeasePlan Statens forvaltningstjeneste Nordland Fylkeskommune Fredrikstad kommune Bergen kommune Oslo kommune Statens forvaltningstjeneste Asker kommune NRK Opplysningsvesenets fond Trondheim kommune Sandnes kommune UiO Vinmonopolet Ullevål sykehus kjøp av kaffe/kaffemaskiner Kjøp av trykkeritjenester/trykksaker Kjøp av biler kjøp av posttransport Kjøp av PCer Kjøp av inne- og uteleker Kjøp av helseartikler Kjøp av inne- og uteleker Kjøp av IKT periferiutstyr Kjøp av biladministrasjon Kjøp av biladministrasjon Kjøp av paternosterskap med tilhørende entreprenøraktivit. Kjøp av håndverkertjenester Kjøp av fyringsolje Kjøp av biler Kjøp av PCer Kjøp av inne og uteleker

18 18/34 NTNU Kjøp av termokopp Bilkjøp GRIP har inngått formaliserte allianser med viktige partnere i den hensikt å skape gode eksempler og aktivt øke antall lavutslippbiler som anskaffes. Et eksempel på dette er avtalen med LeasePlan, Norges største biladministrator med over enheter og mange offentlige virksomheter som brukere, om samarbeid på regelverket og utvikling av veiledningsmateriell. I samarbeid med LeasePlan lanseres et system for å gjøre bilbruk klimanøytralt. Det betyr at virksomheter kan kompensere for klimagassene som slippes ut ved bilbruken slik at netto belastning blir null. Klimakvoter kjøpes hos Nordpool, slik at det kompenseres for drivstoff som bilene bruker på et år. Vi har fulgt prosessen i Oslo Kommune vedr anskaffelse av ca 700 biler, og er i dialog med andre kommuner som ønsker å følge Oslo sitt eksempel ved å sette krav til utslipp i anbud. GRIP har også inngått allianse med Posten Norge, bl a vedr innkjøp og bruk av biodrivstoff. Vi har gjennomført studiebesøk i Tyskland, Nederland og Sverige for å få frem allianser og dokumentere eksempler. Vedr rapporteringen har vi sett på 2005 som et oppstartsår, og vi har valgt å registrere avrop på kontrakter som er inngått i løpet av året. Vi har i 2005 deltatt i prosessene med 5 offentlige virksomheter som har benyttet miljøkrav eller miljøkriterier ved innkjøp av biler. Dette har medført at 965 miljøtilpassede biler er kjøpt inn/leaset av offentlige virksomheter. GRIP har et nært samarbeid med Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund og kjøreskoler vedr erfaringer. Vi ser at stadig flere etterspør ecodrivekurs, og at det derfor er viktig med en fornyet satsning i samarbeid med brukere og bransje. 60 brukere av biler der vi har vært med i innkjøpsprosessene har gjennomført slik opplæring i EU-undersøkelsen viser følgende om valg av grønnere transport: Valg av grønne transportmidler Kjøp av klimanøytralitet Nesten alltid/ofte Noen ganger Sjelden eller aldri/vet ikke 33% 24% 43% 14% 10% 76% Ja Nei Vet ikke Ecodrivekurs 2% 71% 27% IKT-innkjøp Vi har brukt mye tid på å sette oss inn i markedet. Det er mange definisjoner på en miljøvennlig PC, og vi har arbeidet med å finne frem til hensiktsmessige måter å definere IKT-utstyr på i innkjøpssituasjoner. Vi arbeider i den forbindelse med flere organisasjoner som Svanen, IKT-Norge, TCO og noen PC-leverandører. Vi har gjort en større jobb for Nordland Fylkeskommune, der vi for første gang har fått med miljøkrav i kravspesifikasjonen. Resultatet ble at leverandørene av IKT utstyr måtte levere de mest

19 19/34 miljøvennlige PCene på markedet. Vi har også utarbeidet miljøkriterier for Departementenes Servicesenter. Utstyrsgruppene inkluderte stasjonære og bærbare PCer, skjermer, skrivere, kopimaskiner, multifunksjonsskrivere og mobiltelefoner. Inkludert i oppgaven utviklet vi et evalueringssystem for kriterier for å gjøre innkjøpsprosessen så enkel som mulig for innkjøper. Andre tiltak som er gjennomført i 2005: Oppbygging av egen kompetanse ved markedssøk om miljøpåvirkning av PCer i LCAperspektiv, merkeordninger og utbredelsen av disse. Samarbeid med leverandører av merkeordninger/deklarasjonssystemer for PCer. Gjennomføring av innkjøpsprosess for ekstern kunde. Involvering i fem innkjøpsprosesser innenfor 5-timers-rammen. Deltakelse på innkjøpsseminar. Foredrag på NIMA-konferanse. Tall fra EU-undersøkelsen og egne registreringer viser at andel offentlige virksomheter som benytter miljøkrav eller miljøkriterier ved innkjøp av datautstyr ved årsskiftet 2005 er 47%. Undersøkelsene viser videre at brukstiden på PCer i offentlig sektor var i 2005 var 4,1 år. Nettmøter I prosjektet om nettmøter har vi prioritert praktiske tiltak og arbeid for å fremme miljøvennlige løsninger som allerede eksisterer på markedet. Innovasjon Norge er pilotvirksomhet for utprøving og evaluering av emøter. Prosjektperioden varer frem til sommeren Det ventes ikke nevneverdig reduksjon i antall reiser før emøte-konseptet er mer etablert. Vi har etablert samarbeid med de to viktigste leverandørene av løsninger i Norge og noen utenlandske leverandører. Vi har laget en markedsoversikt med kartlegging av leverandører, produkter og priser/avtaler, resultatene er lagt ut på nettsidene. Andre tiltak som er gjennomført i 2005: Oppbygging av egen kompetanse i feltet, inkludert nettverksbygging og utprøving. Etablering av en markedsoversikt over tilgjengelige verktøy/funksjonalitet og utlegging på nettet. Skisser til veiledere for a) de som skal innføre nettmøter b) møteorganisatorer og c) møtedeltagere. Dette er lagt ut på nettet. Kartlegging av forskere i feltet miljøbelastning vs virtuelle reiser. Evaluering og strategitilpasning. Status for 2005: I EU-undersøkelsen oppgir innkjøperne at i 9% av innkjøpene har bruk av miljøkriterier ført til valg av mer miljøeffektive transportformer. Tallene fordeler seg som følger: Estimert Snitt % Antall svar Andel svar Vektet andel Nesten alltid 82 % 6 4 % 2,95 % Ofte 66 % 7 4 % 2,77 % Ganske ofte 37 % 4 2 % 0,89 % noen gang 15 % 9 5 % 0,81 % Veldig sjelden 5 % % 0,48 % Vet ikke 2 % 4 2 % 0,05 % Ubesvart 2 % % 1,45 % % 9,38 %

20 20/34 Vedr nøyaktighet av tallene ser vi at her er en høy andel "ikke svar". Vi vil arbeide videre i samarbeid med Miljøverndepartementet og Riksrevisjonen for å få bedre tall på dette feltet etter hvert. Vårt mål er å få tall fra offentlige virksomheters regnskap. Næringsbygg Vi har arbeidet med å få frem status for de viktigste miljøutfordringene i sektoren med oversikt over de ulike organisasjoner og virksomheters aktiviteter på området. I den forbindelse har vi etablert samarbeid med andre aktører som arbeider med miljøutfordringer i denne sektoren. Den norske del av EU-undersøkelsen sier at miljøkriterier benyttes nesten alltid/ofte i 31% av innkjøpene av konstruksjonsarbeid (vekt på energibruk og bruk av fornybare materialer), og i 29% av innkjøpene av tre og treprodukter (vekt på sertifiserte bærekraftige skoger). Det er også indikert at miljøkriterier ved bygg er benyttet i 31% av leieavtaler. Det er ikke benyttet miljøkriterier i noen av 6 undersøkte anbud på arkitekt-, ingeniør, kontruksjons-, installasjons- og relaterte tekniske tjenester. For konstruksjonsarbeid var det 5 anbud med ett til tre miljøkriterier, og ett med mer enn tre miljøkriterier. Stiftelsen Miljømerking har undersøkt bruk av miljømerkingskrav i offentlige anbud. Resultatet for byggevarer er at det stilles miljøkrav i % av anbudene, likt fordelt mellom krav om svanemerking, EU-blomst og andre miljøkrav. Produkter i bygg og anlegg står for 19% av totalt antall produkter deklarert til Produktregisteret (alle tall fra 2003, publisert i 2005). Tall- og volummessig utgjør irriterende og allergifremkallende produkter hovedtyngden. 5 % av stoffene som finnes i produktene er også oppført i OBS-listen. Vi har vektlagt å arbeide med miljøforhold knyttet til drift av bygg for å synliggjøre miljøpåvirkningen og gi fokus på mulige forbedringer og insentiver for endring. Her har vi startet opp prosjekt for å få bedre utformet kontraktsvilkår i leieavtaler. Kontraktene skal legge sterkere vekt på insitamenter for mer miljøeffektiv atferd hos utleier og leietager. Bedret tilgang til relevant informasjon skal bidra til at det velges mer miljøeffektive løsninger. Vi har med støtte fra Husbanken laget en ny database som gir enkel tilgang til resultatene fra ØkoBygg. Et veiledningshefte om miljøriktig drift av kjøpesenter er under utarbeidelse. Vi har arbeidet med å få virksomheter til å ta i bruk Produktinformasjonsbanken (PIB) som verktøy for informasjon om kjemiske produkter. Et viktig skritt i dette arbeidet har i 2005 vært å få toneangivende leverandører av kjemikalieinformasjonssystemer til å forplikte seg til å tilpasse sine systemer til å håndtere import og eksport av kjemikalieinformasjon på det standardiserte, XML-baserte fellesformatet. Dette åpner for at langt flere etter hvert vil kunne publisere HMS-datablader på PIB. Miljøverndepartementet har sett det som hensiktsmessig at den videre utviklingen av PIB i sin helhet ivaretas av Produktregisteret (PR). GRIP har derfor i 2005, i samarbeid med PR, forberedt at PR fra og med 2006 overtar det helhetlige ansvaret for videre utvikling og drift av PIB. Papir, konvolutter, trykksaker og trykkerier Vi har kartlagt sentrale og relevante aktører, både på innkjøps- og leverandørsiden. Vi har gjennomført møter og samtaler med aktørene, bl.a. sykehus, Forvaltningstjenesten, Depkjøp, Skattedirektoratet, Statens forurensingstilsyn, kommuner, grafiske virksomheter, papirleverandører, Hurum returpapirfabrikk, Hippo, bransjeorganisasjoner, reklamebyråer, trykkerier, statlige virksomheter, Stiftelsen Miljømerking og Miljøfyrtårn. På alle møter vi har hatt med relevante papiraktører har vi også diskutert spørsmålet om returpapir.

21 21/34 Vi har i tillegg etablert en ressursgruppe, og har utviklet verktøy og metoder. Vi har som mål å øke andelen innkjøpte miljømerkede trykksaker, kopi- og trykkpapir og konvolutter i det offentlige. Dessuten skal vi øke andelen innkjøpte konvolutter og kopi- og trykkpapir av resirkulert papir, og endelig øke andelen trykkerier som kan tilby miljømerkede trykksaker. Vi har valgt litt vanskelige indikatorer som skal si noe om hva som faktisk kjøpes inn, fremfor indikatorer det kanskje er lettere å måle, men som har mindre verdi for oss. Det er ikke mulig å få tak i samlet tallmateriale for hele offentlig sektor på dette området. Statistisk sentralbyrå har ingen samlet informasjon vi kan bruke, Forvaltningstjenesten har heller ingen tall. Vi har derfor kontaktet 16 utvalgte sentrale offentlige virksomheter, og bedt om navn på innkjøpere av konvolutter, kopipapir og trykksaker i virksomheten. Deretter har disse personene fått tilsendt en mail fra GRIP, hvor de bes om å fylle inn tall fra virksomheten i en tabell. Tallmaterialet vi får inn fra denne undersøkelsen vil være utgangspunktet for vårt videre arbeid, og vi vil gjenta denne forespørselen om ett år. I tillegg til denne undersøkelsen har vi gjennom møter og kontakter med bransjen fått følgende tilbakemeldinger og innspill: Det er liten interesse i bransjen for å miljømerke kopi- og trykkpapir. Det er liten kompetanse hos innkjøperne i det offentlige om hvilke miljøkrav man kan og bør stille når man kjøper inn nevnte produkter. Flere trykkerier som tilbyr miljømerkede trykksaker anslår andelen av totalen til å være ca 5 %. Trykkeribransjen mener å merke en svakt økende interesse for miljøkrav hos kundene. Tekstil På GRIP Forum var Tekstiler i kontraktsmarkedet samsvar mellom krav og tilbud? ett av parallellseminarene. Vi har gjennomført to fagseminar med ca 50 deltakere på hvert seminar. Innkjøpsveilederen Tekstilinnkjøp er trykket av Teknologibedriftenes Landsforening (nå Norsk Industri), og distribuert til relevante aktører. En liste over kjemiske stoffer som kan brukes i produksjon av klær og tekstiler, og som man skal være spesielt oppmerksom på ved produksjon eller import, er ferdigstilt og lagt ut på internett. I denne listen inngår stoffer som er forbudt eller regulert, samt stoffer som vurderes som uheldige. Listen bygger på tilsvarende lister som er utarbeidet av virksomheter og organisasjoner i andre land. Siktemålet er å etablere én liste som alle kan benytte, for på den måten å få best mulig gjennomslag overfor leverandører som vil ha problemer med å følge mange forskjellige kravlister med små avvik fra sine kunder. Det har vært stor interesse for listen, og det er vårt håp at listen skal bli et viktig og nyttig verktøy for dem som kjøper inn eller utvikler klær og tekstiler. Dette tilsier også at listen må være levende og oppdateres etter hvert som det kommer ny kunnskap. GRIP har deltatt og orientert om kjemikalielisten hos TBL - Tekos faggruppe for miljø. Vi har hatt møter i Tekstilpanelet med fokus på offentlig innkjøp. Sekretariatsdriften av Tekstilpanelet gir mange kontakter, samtidig som panelet gir gode møteplasser hvor man kan treffe et betydelig antall bransjefolk og bidra til bevisstgjøring i bransjen. GRIP har hatt møte med representant fra Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS). Disse samordner innkjøp for helseforetakene i Norge. Helseinstitusjonene er storforbrukere av tekstiler (sengetøy, pasienttøy, arbeidsklær, innredningstekstiler med mer). HINAS er i ferd med å utarbeide

22 22/34 et nasjonalt konkurransegrunnlag for tekstilinnkjøp i helseforetak. GRIP skal hjelpe til med å få miljø med i konkurransegrunnlaget.. GRIP har kontaktet en rekke offentlige innkjøpere av tekstilprodukter for å informere om viktigheten av å stille miljøkrav ved tekstilinnkjøp: Forsvaret, Brann- og redningsetaten i Oslo, Asker og Bærum, sykehjem, Oslo Sporveier, Trafikketaten, Vann- og avløpsetaten og Renovasjonsetaten i Oslo kommune, Statsbygg, Politiets materielltjeneste, Toll- og avgiftsdirektoratet, Vegdirektoratet, Statens vegvesen i Akershus, NSB, Posten Norge og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Resultatene fra EU-undersøkelsen viser at 17 % sier at de nesten alltid/ofte benytter miljøkriterier ved innkjøp av tekstiler, klær og fottøy. 23 % sier slike kriterier benyttes ganske ofte/enkelte ganger. Farlig innhold og miljømerking var mest benyttede kriterier. 27 % av innkjøperne sier at bruk av miljøkriterier nesten alltid/ofte fører til kjøp av grønnere tekstiler, klær og fottøy. 27 % sier dette skjer ganske ofte/enkelte ganger. Resterende 46 % sier at dette skjer veldig sjelden eller aldri/vet ikke. Stiftelsen Miljømerking har undersøkt bruk av miljømerkingskrav i offentlige anbud: Det stilles miljøkrav i 42 % av anbudene, likt fordelt mellom krav om svanemerking, EU-blomst og andre miljøkrav. GRIP har inngått et samarbeid med Tekstilkjeden som en del av prosjektet Spredning av miljøkompetanse i handelen (SMIH). Tekstilkjeden AS er Norges ledende kjede for frittstående tekstilbutikker over hele landet og fører både barne- dame- og herreklær, samt utstyrsvarer. Målet med samarbeidet er å gjennomføre et pilotprosjekt på miljøledelse i kjedekontoret og tre butikker (Acasie AS, Marimette AS, Nordeng AS). Disse er nå i gang med å arbeide seg fram til Miljøfyrtårnsertifisering. Prosjektet har fått kr fra kompetanseutviklingsfondet, VOX midler. Grønn Stat Det er fastsatt mål om at alle statlige etater og virksomheter innen 2005 skal ha innført miljøledelse som en integrert del av sitt styringssystem. GRIP er et kompetansesenter for Grønn stat-arbeidet og skal bidra til at målsetningen nås. Gjennom blant annet drift og videreutvikling av nettsted, kursvirksomhet og annen rådgivning, har GRIP gitt praktisk hjelp til statlige virksomheter. I arbeidet med Grønn stat har GRIP først og fremst hatt en pådriver- og veilederrolle (ikke en kontrollerende rolle). Vi har lagt vekt på å vise muligheter og stimulere til innsats gjennom blant annet å: Innhente og formidle informasjon om aktuelle miljøtiltak ha oversikt over og presentere svar på de mest stilte spørsmålene fra de som arbeider med miljøledelse i statlige virksomheter svare på konkrete henvendelser, enten