Oppvekst i Steinkjer kommune

Transkript

1 Arbeidsnotat 2014:6 Oppvekst i Steinkjer kommune Status, utfordringer og tiltak Håkon Sivertsen Roald Lysø Arbeidsnotat 2014:6 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: post@tfou.no ISSN: Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: E-post: post@tfou.no

2 Oppvekst i Steinkjer kommune Status, utfordringer og tiltak Håkon Sivertsen Roald Lysø Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2014

3 Tittel Forfatter Notat : 2014:6 Prosjektnummer : 2511 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering : Referat : Emneord : OPPVEKST I STEINKJER KOMMUNE : Håkon Sivertsen, Roald Lysø : Oppvekst i Steinkjer kommune : Steinkjer kommune : Håkon Sivertsen : Roald Lysø Dato : September 2014 Antall sider : 51 Utgiver : Oppvekst, tjenesteinnovasjon, tidlig innsats : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

4 i FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling vil takke oppdragsgiver Steinkjer kommune for et godt samarbeid. Prosjektet har hatt mange interessante og givende diskusjoner, og oppdragsgiveren har vært villig og interessert i å se hvordan vi kan utvikle oppvekstsektoren i Steinkjer videre. Noen nye begrep og nye ideer er blitt introdusert, og disse er blitt tatt imot med nysgjerrighet. Vi takker medlemmene i prosjektgruppen og i styringsgruppen for deres deltakelse i prosjektperioden, og spesielt Ingeborg Laugsand og Grete Waaseth i Steinkjer kommune for godt samarbeid og tilrettelegging. Steinkjer, september 2014 Håkon Sivertsen prosjektleder

5

6 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v v vii 1. Innledning Bakgrunn Målsettinger Forståelsen av oppdraget og avgrensninger Barnevernets omdømme Bakgrunnsdata 4 2. Metode Prosjektgruppe Styringsgruppe 8 3. Forskningsstatus Om å se Om å handle på individnivå Om å ta hensyn Tverrfaglige team Reaktiv eller proaktiv barnevernstjeneste? Forebyggende barnevern Avlastningsenheten i Steinkjer kommune Om å handle på systemnivå Formelt samarbeid Uformelt samarbeid Tiltaksforslag T1: Hverdagsbarnevern T2: Foreldreskolen: foreldreaktiv oppvekst T3: Forebyggende familieteam T4: Systematisk refleksjon over egen praksis T5: Organisering av barnevernet T6: Økte ressurser til avlastningsenheten T7: SamBa-modellen T8: Motiverende samtale (MI) T9: Helhetlig tilnærming gjennom bruk av familieplaner T10: Psykisk helse for barn og unge T11: Opplæringsprogram for innvandrere T12: Opplæringsprogram om innvandrere T13: Gjeninnføring av omsorgsutvalget/klientutvalg 35

7 iv 5. Etterord 36 Referanser 38 Vedlegg 1: Tabeller over tiltak/organisering Vedlegg 2: Fra bekymring til handling Vedlegg 3: Distriktsvise tverrfaglige team Vedlegg 4: Folkehelsebarometer for Steinkjer

8 v FIGURLISTE Figur side Figur 1: Modell for uthenting og videreføring av god praksis(lysø) 26 TABELLER Tabell side Tabell 1.1: Barn 0-22 år med barnevernstiltak, etter region, omsorgs- /hjelpetiltak, tid og statistikkvariabel(kilde: SSB) 4 Tabell 1.2: Meldere til barnevernet, totalt for Nord-Trøndelag i Sortert etter andel av vedtak etter barnevernsloven i prosent. (SSB) 5 Tabell 2.1: Prosjektgruppe 8 Tabell 2.2: Styringsgruppens representanter 8 Tabell 3.1: Antall meldinger til barnevern i N-T fordelt på melder. Kilde SSB 10 Tabell 3.2 Erfaringer med tverrfaglige team 16 Tabell 3.3: Ulike gruppeorganiseringer (Wenger, 2004) 22 Tabell 4.1: Tiltaksforslag 23 Tabell 4.2: Eksempel på aktører i hverdagsbarnevernet 25 Tabell 4.3: Eksempel på program for en foreldreskole i Steinkjer 27

9

10 vii SAMMENDRAG Rapporten tar for seg bakgrunn for hvorfor det er etablert et prosjekt om oppvekst i Steinkjer kommune. Hensikten er å utvikle kommunen til å bli bedre i tidlig innsats mot barn og unge i utsatte familier, slik at man på sikt kan se resultater i form færre omsorgsovertakelser. I arbeidet har 20 personer, fordelt på en prosjektgruppe og en styringsgruppe, arbeidet med problemstillingen. Arbeidet var organisert som et aksjonsforskningsprosjekt slik at disse personene har bidratt vesentlig i arbeidet. Oppdraget TFoU har løst sammen med Steinkjer kommune har vært å se på nyere forskning, se på status på Steinkjersamfunnet og å komme med tiltaksforslag for oppvekstsektoren. Det er arbeidet med å undersøke status på nyere forskning om hvordan kommuner tilrettelegger tjenestetilbudet for å ivareta lovpålagte oppgaver og hvordan de innretter seg for å driver forebyggende arbeid mot barn og unge i utsatte familier. Forskningsfunnene er drøftet med prosjekt- og styringsgruppe for å kunne sammenligne med forholdene i Steinkjer. Vi har gruppert funnene i seks områder, om å: se, handle på individnivå, ta hensyn til foreldre, organisere seg tverrfaglig, være et reaktivt og proaktivt barnevern handle på systemnivå. Gjennom prosessen er det blitt bekreftet at de samme punktene er utfordringsområder for hvordan man arbeider med tidlig innsats for barn og unge i Steinkjer. Ut i fra dette har gruppene kommet med forslag på hvordan man kan gjøre kommuneorganisasjonen, lokalsamfunnet og enkeltindividene bedre rustet til å skape et godt oppvekstmiljø. Det er utviklet 13 tiltaksforslag. Det mest omfattende forslaget handler om å skape forståelse for at alle organisasjoner, enheter, frivillige lag og enkeltindivider kan være med på å skape et bedre oppvekstmiljø. Vi har definert dem som er en del av hverdagsbarnevernet. Gjennom å tydeliggjøre og skape aksept for dette ser vi for oss at man skaper seg et handlingsrom for å nå ut til flere og engasjere flere for å drive forebyggende arbeid på ulike nivå.

11 viii Et annet stort tiltak er reetablering av foreldreskole i Steinkjer. Mange opplæringstilbud gis i dag til grupper og enkelte foreldre. Disse kan samles og synliggjøres gjennom å legge dem inn som moduler i en foreldreskole. Gjennom å etablere den med moduler kan det enkelt opprettes nye moduler for å nå foreldre med forskjellige opplæringsbehov. Prosjektet foreslår også å se på mulighetsområdet til avlastningsenheten for barn og unge, samt å utrede et tydeligere skille mellom de reaktive oppgavene, ordinære barnevernstiltak og den proaktive aktiviteten barnevernet kan gjøre. Andre tiltak foreslår forbedringer endringer på tiltak som allerede finnes, men som ikke fungerer optimalt.

12 1 1.INNLEDNING Steinkjer kommune vedtok i hovedutvalg for oppvekst og kultur å vurdere tiltak og arbeidsmetoder i arbeid med barn og unge, med tanke på å redusere antall omsorgsovertakelser. Dette har vært utgangspunktet for et prosjekt som ble kalt Oppvekst i Steinkjer. Denne rapporten beskriver arbeidet som er gjort i tidsperioden september 2013 til april Videre presenteres forskningsfunn fra nyere norsk forskning omkring oppvekst, barnevern og forebygging. Til slutt har vi laget 13 tiltaksforslag som skal være med på å forbedre kommuneorganisasjonen og oppvekstforholdene i Steinkjer kommune gjennom nye måter å organisere seg på og gjennomføring av ulike tiltak. 1.1 Bakgrunn Formannskapet i Steinkjer vedtok følgende mandat for styringsgruppen for prosjektet. Steinkjer kommune søker om statstilskudd på kroner til ekstern bistand til et samhandlings og kompetanseutviklingsprosjekt. Styringsgruppa bør legge opp arbeidet med sikte på at det kan utvikles tiltak som former Steinkjersamfunnet slik at antall barnevernssaker går ned samtidig som de som likevel avdekkes blir behandlet slik lovkravene til tjenesten forutsetter. En ber i den forbindelse vurdert om det kan gjøres organisasjonsendringer slik at det skapes en felles faglig, organisatorisk og politisk plattform for en samla innsats. Styringsgruppa bør nøye vurdere hvilken ekstern ekspertise som kan bidra til et så bredt anlagt arbeid. Det er ønskelig både med generell metodekunnskap og kunnskap om ulike fag. Styringsgruppa skal komme tilbake til politiske organer i Steinkjer kommune og drøfte problemstillinger undervegs. I styringsgruppa for samhandlings- og kompetanseutviklingsprosjektet oppnevnes to politikere, leder i hovedutvalget for helse og omsorg, og leder for hovedutvalget for oppvekst og kultur. Nestlederne i de to hovedutvalgene oppnevnes som varamedlemmer. Kommunestyrets vedtak under behandlingen av årsbudsjettet for 2013 har også vært førende for utredningsarbeidet: Oppfølging av utsatte barnefamilier skal styrkes. Forebygging og tidlig innsats skal være en hovedstrategi i Steinkjer kommunes arbeid med

13 2 velferdsutfordringer. Kommunestyret ønsker å sikre tilstrekkelig med ressurser til familiestøtte familier og nære relasjoner skal støttes til mestring. 1.2 Målsettinger På bakgrunn av formannskap- og kommunestyrevedtak ble det skrevet en prosjektplan som vi har arbeidet etter. I den har vi hatt tre målsettinger vi har arbeidet med. Disse har vært 1. Finne faktorer som påvirker forholdene for barn og unges oppvekstforhold 2. Status i Steinkjersamfunnet 3. Analyse av arbeidsmetoder og tiltak. Dette har vært inngangen for å arbeide med hovedmålsettingen for prosjektet: Det skal utvikles tiltak/arbeidsmetoder som skal bidra til et Steinkjersamfunn med færre barnevernssaker/omsorgsovertakelser samtidig som de som likevel avdekkes blir behandlet slik lovkravene til tjenestene forutsetter. 1.3 Forståelsen av oppdraget og avgrensninger Beskrivelsen av hva som har vært målsettingen med prosjektet har vært til debatt flere ganger. Kommunestyrets bestilling er svært bred og forståelsen av begrep som benyttes varierer. Steinkjersamfunn har prosjektet oppfattet i denne sammenhengen som de faktorer som kan innlemmes i et barns oppvekst i Steinkjer kommune. Dette kan eksempelvis være lokale faktorer som familie, bosted, barnehage, skole, fritidstilbud, kulturtilbud og næringsliv. Men også andre faktorer er med på å forme oppveksten, som nasjonale lover og retningslinjer for barnevern, politiske føringer, medier og nasjonale og globale trender. Noe har man handlingsrom til å gjøre noe med lokalt, mens lovpålagte oppgaver er tyngre å endre. Både begrepene barnevernssaker og omsorgsovertakelser brukes i kommunestyrets mandat til prosjektet. Det er et mål om at det skal bli færre av disse. Dersom man skal måle på lang sikt (10-15 år) vil det være andre typer tiltak som må iverksettes. I arbeidet i prosjektet har man tatt utgangspunkt i at man på lang sikt ønsker færre omsorgsovertakelser, noe som forutsetter bedre tidlig forebygging. Organisasjonsendringer nevnes som en mulig løsning for å få til en felles faglig, organisatorisk og politisk plattform for en samla innsats. Prosjektet har ikke hatt organisasjonsendring som en målsetting, men heller sett på om organisasjonsutvikling kan være med på å løse oppgaven. Samtidig er det planer om organisasjonsendringer i barnevernet uavhengig av prosjektets arbeid. Statlige føringer for hva barnevernets oppgaver skal være er per i dag et tema i Barne- og likestillingsdepartementet. BUFetat

14 3 er i stadig endring, og nedbygging av denne statlige etaten er ikke usannsynlig. Dette kan medføre økte oppgaver for kommunene Barnevernets omdømme Flere ganger i prosjektet har barnevernets omdømme blitt et tema. Omdømme kan defineres til å være summen av forventninger omgivelsene har til barnevernets tjenester og framgangsmåter i forhold til de resultater de leverer. Det er sentralt å se på hvordan resultatene til barnevernet kommer til uttrykk for allmenheten. En del av barnevernets resultater kommer i form av leverte barnevernstiltak til barn og familier. Disse er i størst grad synlige for de som er mottakere av tjenestene og deres nærmeste. Den andre delen av barnevernets resultater blir formidlet gjennom statistikk. Dette er gjerne tall over antall meldinger, tjenester levert, henlagte saker og omsorgsovertakelser. Det er en utfordring at det er ubalanse i hvem, hvor mange og hvordan beretninger fra barnevernet kommer til uttrykk for allmenheten. Gjennom fri presse, sosiale medier og ytringsfrihet har hvem som helst mulighet til å komme til orde og bli hørt lokalt og nasjonalt. Man har rett til å hevde at man er utsatt for feil behandling av en offentlig instans uten nødvendigvis ha noe annet enn sin egen skjønnsmessige vurdering. Taushetsplikt vil i mange tilfeller være hemmende for å korrigere slike ytringer offentlig. Selv om barnevernstjenesten i Steinkjer gjør en god jobb vil negativ omtale av barnevernet et annet sted i landet smitte over på barnevernet generelt. Barnevernet blir ofte omtalt negativt i saker hvor foreldre føler de er urettferdig behandlet, og barnevernet kan ikke ta til motmæle for å forsvare sin handlinger. Å forbedre barnevernets omdømme, vil med andre ord delvis være utenfor det lokale barnevernets handlingsrom. Det som er i det lokale barnevernets handlingsrom ligger i å tydeliggjøre hvilke forventninger man kan ha til barnevernet, samt å berette om hvilke kvalitative resultater de leverer. Dette har ligget til grunn i vår diskusjon om hvordan man skal innrette seg for at foreldre skal få et positivt syn på det å ta imot hjelp fra det offentlige, og spesielt de tjenester som barnevernet tilbyr. Mulighetene man har handler da om å skape trygghet og tillit hos de som omfattes av barnevernet og i stor grad om målrettet og god informasjon og kommunikasjon. 1

15 4 1.5 Bakgrunnsdata Tabell 1.1: Steinkjer Stjørdal Hele landet Barn 0-22 år med barnevernstiltak, etter region, omsorgs- /hjelpetiltak, tid og statistikkvariabel(kilde: SSB) Tiltak i alt 135 (16,7) 202 (26) 240 (27,5) Omsorgstiltak 39 (6,1) 59 (8,1) 65 (9,9) Hjelpetiltak 96 (10,6) 143 (17,9) 175 (17,6) Tiltak i alt 80 (10,5) 185 (21,7) 242 (26,2) Omsorgstiltak 10 (1,5) 31 (4,2) 41 (5,4) Hjelpetiltak 70 (9,1) 154 (17,5) 201 (20,8) Tiltak i alt (21,1) (24) (26,6) Omsorgstiltak (4,3) (4,5) (5,4) Hjelpetiltak (16,9) (19,5) (21,2) Tabell 1.1 viser antall barnevernstiltak i Steinkjer, Stjørdal og Norge totalt og per 1000 barn i parentes. Tallene er hentet fra SSBs statistikkbank som har bakgrunnsdata fra KOSTRA. Vi ser at begge kommuner har hatt markant økning fra 2004 frem til 2012 (siste oppdaterte data) og har omtrent det samme antall tiltak i alt. Stjørdal har en større andel hjelpetiltak, mens Steinkjer har en større andel omsorgstiltak. Stjørdal ligger svært nære landsgjennomsnittet både hjelpetiltak og omsorgstiltak, mens Steinkjer ligger noe over i omsorgsovertak. Tabell 1.2 viser antall innmeldte saker til barnevernstjenestene i Nord-Trøndelag. Vi har også regnet ut andelen av meldingene som ender med vedtak etter barnevernsloven og har sortert synkende etter den verdien. Vi ser at de enheten som jobber mest med barn i risikosonen er de som har høyest andel meldinger som ender med vedtak. Det er verdt å merke seg at det er veldig få meldinger fra enkelte enheter (naboer, krisesenter, frivillige organisasjoner og idrettslag). Det er også dobbelt så mange meldinger fra skoler som fra barnehager. Den siste kolonnen representerer andelen meldte saker som ender i vedtak for hele landet. Vi ser at Nord-Trøndelag skiller seg lite fra de fleste av landsgjennomsnittene, men generelt går flere meldinger til vedtak enn landsgjennomsnittet.

16 Tabell 1.2: Meldere til barnevernet, totalt for Nord-Trøndelag i Sortert etter andel av vedtak etter barnevernsloven i prosent. (SSB) Alle konklusjo nar Vedtak etter BVL Lagt bort/ råd/ rettleiing Andel vedtak etter BVL i % NT Andel vedtak etter BVL i % Norge Meldt i alt ,2 47,3 Pedagogisk/ psykologisk teneste ,8 65,9 (PPT) Barnevernsvakt ,0 53,4 Helsestasjon/ skulehelsetenesta Asylmottak/UDI/ Innvandrermyndighet ,0 55, ,4 71,4 Barnehage ,6 46,0 Barnevernstenesta ,0 53,4 Skule ,5 53,4 Andre offentlege instansar ,3 46,3 Lege/sjukehus ,2 45,5 Mor/far/foresatte ,8 60,8 Barnet sjølv ,6 57,1 Psykisk helsevern for barn og unge/psykisk ,1 52,5 helsevern for vaksne Meldt av andre ,8 34,1 Familie for øvrig ,8 46,1 Naboar ,7 32,1 Sosialkontortenesta ,7 42,9 Politi/lensmann ,4 31,7 Krisesenter ,0 46,2 Utekontakt/ fritidsklubb ,0 43,7 Frivillige organisasjonar/ idrettslag ,0 30,3 5

17

18 7 2. METODE Prosjektets har benyttet seg av en aksjonsforskningsmetodikk. Et viktig prinsipp her er at prosjektet skal bringe frem kunnskap som skal og vil bli benyttet i endrings- eller utviklingsprosesser. Kunnskapen kommer frem gjennom deltakelse fra de som er involvert i praksisfeltet til daglig. TFoU har i denne formen for prosjekt har fokus på: Aksjonsbasert Utforsking (AU) som ivaretar verdien av å tenke nytt, sprenge tankemessige grenser og reflektere på metanivå. Ivaretakelsen av dette lettes gjennom godt coacharbeid. Aksjonsbasert Kunnskap (AK) som relateres til verdien av å skape ny kunnskap og økt kompetanse for individer og organisasjoner. Aksjonsbasert Formidling (AF) som ivaretar verdien av å gjøre bruk av og utvikle ny generaliserbar kunnskap, samt å formidle resultatene av kunnskapsutviklingen i akademiske miljøer. Aksjonsbasert produksjon (AP) som henspiller på viktigheten av at aksjonsprogrammet bidrar til produksjon av høyt verdsatte dokumenterte resultater for de foretak eller organisasjoner som involveres. Rent praktisk har dette blitt gjennomført gjennom bruk av refleksjoner og diskusjoner i prosjekt og styringsgruppe. Prosjektlederne har stilt en rekke utfordrende og utforskende (AU) spørsmål om dagens organisering og arbeidsmetodikk. Ved å ikke ha barnevernsfaglig fagbakgrunn har prosjektlederne kunnet/måttet stille andre typer spørsmål enn om vi hadde hatt det. Dette har resultert i refleksjon rundt dagens praksis av deltakerne i prosjektgruppa. Vi har bragt ny kunnskap til deltakerne gjennom diskusjoner av ny forskningsfunn med hensikt på å drøfte funnen opp mot Steinkjersammfunnet (AK). Formidling av ny kunnskap opparbeidet gjennom arbeidet skjer gjennom denne rapporten (AF). Til slutt vil en eventuelle realisering av tiltaksforslagene representere den aksjonsbaserte produksjonen (AP). 2.1 Prosjektgruppe Prosjektet har hatt en prosjektgruppe med deltakere fra flere områder i kommunen. Denne har møttes jevnlig og bidratt til relevante diskusjoner, nytenking og framdrift i prosjektet. Medlemmene har vært:

19 8 Tabell 2.1: Prosjektgruppe Representant Navn rolle Representant fra barnehager Elin Brit Staahl Hanssen Medforsker Representant fra skole Randi Rodum Medforsker Representant fra NAV May Beate Haugan Medforsker Representant fra barnevern Gunlaug Rønsberg Medforsker Ekstern aktør Grete Bratberg (HuNT, Medforsker HF) 2 Representant fra Barn og Familie Marianne Vollen Medforsker Plan og Utredning Grete Waaseth Medforsker Representant for foreldre Anita Barlund Dambo 3 Medforsker Representant PPT Kenneth Arntzen 4 Medforsker Representant Avlastningsenheten Marte Haugland 5 Medforsker Fra TFoU har Håkon Sivertsen og Roald Lysø deltatt som prosjektledere. Oppstartsmøte ble holdt 2. oktober Siste ordinære møte var den 25. mars Gruppen har møttes fem ganger. I tillegg ha begge gruppene hatt ett felles gjennomgangsmøte i mai. 2.2 Styringsgruppe Styringsgruppen har hatt like mange møter som prosjektgruppen. Første møte var , og siste ordinære møte var Styringsgruppens representanter Representant Navn rolle TFoU Roald Lysø, Håkon Sivertsen Prosjektledere Leder HU Helse og omsorg Benthe Asp Medforsker Leder HU Oppvekst og kultur Leif Røkke Medforsker Ekstern aktør Morten Bjerkan Medforsker Avdelingsleder Helse Ingeborg Laugsand Leder av styringsgruppe Avdelingsleder Oppvekst Elisabeth Jonassen Medforsker Arbeidstakerorg. Monica Rakvåg Medforsker Arbeidstakerorg. Frøydis Landsem Myhr 6 Medforsker Avd for plan og utredning Grete Waaseth Sekretær 2 Deltatt kun første møte pga stor arbeidsbelastning. 3 Erstattet Sissel Andersson 4 Kom inn i siste del av prosjektet 5 Kom inn i siste del av prosjektet 6 Invitert til styringsgruppen etter nyttår

20 9 3. FORSKNINGSSTATUS Prosjektet har hatt en tredelt målsetting. Første del har vært å finne og oppdatere kommunen på forskning om oppvekstforhold og organisering av barnevernsarbeid og forebygging. Vi har konsentrert oss om nyere norsk forskning på området og har avgrenset det til å omhandle oppvekst, barn og unge i utsatte familier og barnevern. Dette er i seg selv store områder, og til sammen et veldig bredt felt. Vi har avgrenset søkene til å se etter litteratur som omhandler organisering, generelle utfordringer i Norge samt forsøk og utviklingsprosjekt for å finne nye ideer til organisering og innsatser/tiltak. Rapporten «En vanskelig start» (Olsen & Jentoft, 2013)var ferdigstilt samtidig som dette prosjektet startet og tar for seg mye av nyere norsk forskning i oppvekstfeltet. Den belyser godt de utfordringer som var belyst i saksfremlegget fra kommunestyret, både gjennom tidligere forskning og egen empiri. Denne rapporten ble vårt hoveddokument for å oppdatere prosjektgruppen og styringsgruppen på nyere forskning. Interessante funn ble tatt frem og drøftet med medlemmene. De ble også brukt i intervju med barnevernet. Vi har også gjennomført dokumentstudier som strategier, evalueringer og planer i Steinkjer kommune. Vi vil i dette kapitlet presentere de mest sentrale funnene i litteraturen. Vi drøfter også hvert funn med tanke på å se på hvordan Steinkjersamfunnet plasserer seg. Drøftingene er basert på intervju og samtaler i prosjekt- og styringsgruppe. 3.1 Om å se «Usorterte» utfordringer krever mer kompetansedeling (Olsen & Jentoft, 2013, s. 66). Informantene er samstemte i at de opplagte sakene, som for eksempel vold og grov omsorgssvikt, er enklest å håndtere. Da er man ikke i tvil om at man bør handle og hva man skal gjøre. Men mange barn kommer med diffuse og sammensatte problemer: Det er ofte snakk om litt atferdsvansker, litt omsorgssvikt, litt lærevansker, som hver for seg kanskje ikke utgjør et stort problem, mens som i sum skaper problemer i skolehverdagen for barnet. Barna kommer usortert og det blir ofte lærers oppgave å sortere først. Er det noe galt, i så fall hva er det? «Familiedefekt», «skoledefekt» eller «helsedefekt»? Lærers problemforståelse og handlinger kan få stor betydning for hvilken hjelp barnet får. (Olsen & Jentoft, 2013) Dette peker på at læreren (eller barnehagepersonalet) ofte er den som skal kategorisere et barns adferd inn i ulike retninger. Her ligger det en fare i at man kategoriserer feil i første omgang, for eksempel ved at man kaller barnets utfordring for en «skoledefekt» mens det i realiteten er en «familiedefekt». Dette vil gi innvirkning på hvilket hjelpeapparat man tar kontakt med og hvilke tiltak som eventuelt blir satt i verk. Forskningen sier videre at mange synes det er lettere å kontakte det apparatet som

21 10 oppfattes som minst kontroversielt/stigmatiserende overfor foreldrene, og minst arbeidsbelastende med tanke på dokumentasjonskrav. Det vil si at det er lettere å kontakte PPT enn barnevernet. Det er ikke undersøkt om det faktisk er tilfellet i Steinkjer kommune, men PPT melder selv at de henviser veldig få saker videre til barnevernet. Barnevernet har tatt initiativ til at barnehagene i Steinkjer, gjennom prosjektet «Du ser det ikke før du tror det» 7, startet på en kompetanseheving som skal gi barnehageansatte bedre kompetanse til å oppdage barnas problemer. Prosjektet varer til 2017 og har flere kompetansehevingspakker. Kunnskap om hvilke tiltak man kan sette inn er med på å gjøre barnehageansatte til bedre observatører. Helsesøstre og leger i helsestasjon og skolehelsetjenesten har spesialkompetanse på barns utvikling og til å se barns og deres familiers behov og utfordringer. Både skole, barnehager og helsestasjoner har hatt en betydelig økning i henvisninger til barnevernet i løpet av de siste ti år. Tabellen viser antallet meldinger til barnevernet i Nord-Trøndelag fordelt på melder i 2003, 2007 og Merk at grunnlagsdataene er endret i løpet av perioden. Tabell 3.1: Antall meldinger til barnevern i N-T fordelt på melder. Kilde SSB Melder Meldt i alt Barnet sjølv Mor/far/foresatte Familie for øvrig Naboar Barnevernstenesta Sosialkontortenesta Barnevernsvakt Politi/lensmann Barnehage Helsestasjon/skulehelsetenesta Skule Pedagogisk/psykologisk teneste (PPT) Psykisk helsevern for barn og unge/psykisk helsevern for vaksne Lege/sjukehus Asylmottak/UDI/Innvandrermyndighet Krisesenter Utekontakt/fritidsklubb Frivillige organisasjonar/idrettslag Andre offentlege instansar Meldt av andre Uoppgitt Barnevernet gjennomfører prosjektet sammen med RBUP Midt ved NTNU.

22 11 Ved å ha god nok kompetanse om å se og kategorisere atferdsproblemer nært barnet (på skolene og barnehagene), vil trolig behovet for ressurser til PPT og spesialpedagoger avta. Man vil da øke sjansene for at barnet blir ledet på rett spor fra første stund. Kartleggingen viser at det er lite systematisk kompetansedeling på dette nivået. Når man hele tiden definerer sakene som «enkeltsaker», hvor beslutninger treffes på bakgrunn av erfaringsbasert skjønn, gir det lite organisatorisk læring. Dette gir et svært personavhengig system som sårbare barn rammes av. Hvordan kompetanseoverføring og utvikling på dette feltet i større grad kan settes i system, bør være et tema for skoleeiere og utdanningsinstitusjonene (Olsen & Jentoft, 2013). Prosjektgruppen synes å være enige i at dette også er gjeldende for Steinkjer. Vold og grov omsorgssvikt er tydelige saker med tydeligere årsaker, og dermed lettere å klassifisere og gjøre noe med. «Gråsonesakene» hvor barnet har problemer som gir små utslag flere steder er vanskeligere å oppdage, klassifisere og dermed gjøre noe med. Problemstillingene er komplekse, men løsningen behøver nødvendigvis ikke være like kompleks. Stortingsmelding 16 (Kunnskapsdepartementet, ) sier det er for lite kompetansedeling mellom fagpersonene i kommunen. Dette gjelder både kunnskap og kompetanse i enkeltsaker og generelle systemkompetanse og organisasjonskompetanse. Videre viser funnet til at man snakker om saker som «enkeltsaker» og problematiserer at erfaringer og kunnskap fra dette ikke benyttes videre i organisasjonen. Manglende tverretatlig samarbeid vil kunne føre til at læreren og skolen bruker uforholdsmessig mye tid på å forsøke å løse problemene innenfor rammen av en skoledag, uten å besitte verken den nødvendige kompetansen eller de nødvendige verktøyene. Dette vil kunne medføre at læreren får mindre tid til læringsarbeidet med elevene. (Kunnskapsdepartementet, ) Dette gjelder også i stor grad i skolene og barnehagene i Steinkjer. En organisatorisk utfordring er å generalisere og tilgjengeliggjøre erfaringer (kunnskap) om enkeltsaker som kan brukes av andre i organisasjonen på et senere tidspunkt. Vedlegg 1 viser kompleksiteten og omfanget av de aktører som arbeider med forebygging og behandling av barn og unge i Steinkjer. 3.2 Om å handle på individnivå Lærere og NAV-ansatte savner mer kunnskap om å «se» og melde. De fleste skoleinformantene savner mer kunnskap om hvordan de skal gå fram i de vanskelige sakene, ikke minst gjelder det i sakene som ikke er helt klare. Erfarne lærere kjenner til melderutinene til barnevernet, PPT og BUP, men «nye» i skoleverket mangler ofte denne kompetansen. Flertallet av NAVinformantene har en bevissthet om at de skal melde til barnevernet, men ikke alle er sikre på hva de skal se etter, når de skal melde, og hvordan de skal melde.

23 12 Helsesøstrene viser til at denne problematikken er del av deres grunnutdanning, men at erfaringsbasert kompetanse tilegnet over flere år, er helt avgjørende. Helsesøstrene virker imidlertid fornøyd med opplæringen de har fått. (Olsen & Jentoft, 2013, s. 308) Kunnskap om systemene for melding til barnevern er ujevn i de undersøkte fylkene i agder-prosjektet. Vi kan ikke utelukke at dette også er tilfelle i Steinkjer. Det vises her til kunnskap om hva når og hvordan en melding til barnevernet skal foregå. Dette handler om forventningsavklaring. Hva kan barnevernet forvente av «hverdagsbarnevernet» (skole, barnehage, helsestasjon mm)? Hvilke avveininger har skolen gjort seg? Vil melderens erfaring med melding virke inn? I så fall hvordan skal man lære opp nye lærere, assistenter, barnehagelærere i hva barnevernet forventer at de gjør med tanke på forebyggende arbeid på egen arbeidsplass og hvordan melderutiner i kommunen fungerer. I Steinkjer er det i dag 36 barnehager 8, hvorav ni er kommunale barnehager. Det er mange av disse som er små enheter hvor det kan være lenge mellom hver gang man er nødt til å enten melde til barnevern eller andre instanser. Det betyr at det er vanskeligere å bli flink til å ta vanskelige samtaler, og hvor trening på dette blir enda viktigere. Målet er at de ansatte som er nødt til å melde har en trygghet om at det de gjør er riktig og at de gjør det på en riktig måte. Gjennom prosjektet «Du ser det ikke før du tror det», som er en del av Modellkommuneforsøket i Steinkjer 9, er det gjort en innsats for å systematisere rutinene for hvordan meldinger håndteres. En plakat 10 («Fra bekymring til tidlig handling oppfølging av barn/ungdom i Steinkjer kommune») er utviklet gjennom Modellkommuneforøket, og viser trinnene fra en ansatt i kommunene melder inn en bekymring (se vedlegg 2). Forebyggende Barnevern har bidratt til å implementere den i barnehagene, og den henger i alle barnehager (og skoler) i kommunen. På den måten er det tydeliggjort hva som forventes av barnehagen og hva som barnehagen kan forvente av barnevernet. Plakaten tar utgangspunkt i at det foreligger grunnlag for Modellkommuneforsøket : BUFETAT er ansvarlig og har mange forsøkskommuner i landet, bla Steinkjer. Målgruppen er foreldre (til barn 0-6 år) med rusproblem og/eller psykiatriske vansker 10

24 13 bekymring for barnet, og viser til enkle grep enheten kan gjøre selv før det blir en bekymringsmelding til barnevern eller PPT. Modellen er et steg i riktig retning med hensyn på å synliggjøre forventninger mellom enhetene, og trinn i hvordan man skal følge opp barn/unge man er bekymret for. En stadig evaluering av modellen vil være nødvendig. Det vil også bli en bedre modell jo mer spesifikk den blir for de forskjellige barnehagen og skolen, men dette må veies opp mot fordelen av å ha en lik struktur på alle enheter i kommunen. For å gjøre det til en levende modell må man systematisk knytte erfaringer fra egen praksis til de ulike trinnene i modellen. Noe som kan være interessant å undersøke videre er hvordan kultur for meldinger er ved de ulike enhetene i kommunen. Det kan se ut som å melde saker inn til barnevernet oppfattes som et stort tillitsbrudd til foreldrene, og at ved å melde risikerer man samarbeidsrelasjonen man må ha med foreldrene, især i barnehagene hvor det er mye mer kontakt med foreldrene. Vi kan se for oss hvordan dette kan slå ut: a) Man melder og får satt i gang tiltak som hjelper. Foreldrene samarbeider, og alt blir til det bedre. b) Man melder og tilliten hos foreldrene svekkes og tiltak blir vanskelig. c) Man unnlater å melde for å bevare tillit og samarbeidet med foreldrene. Diskusjoner rundt dette i prosjekt- og styringsgruppa dreide seg om kultur for meldinger, om man ønsker flere eller færre meldinger til barnevernet, og barnevernets renomme og taushetspliktens rammer. Dette ledet oss videre igjen til begrepet «Hverdagsbarnevernet». Dette beskrives nærmere i tiltaksforslagene. 3.3 Om å ta hensyn Foreldrehensynet veier tungt i meldevurdering. Barneverninformantene er samstemte i at melder skal informere foreldrene om bekymringen før de melder, med henvisning til behovet for åpenhet og for å sikre tillitsforholdet til foreldrene. Informantene fra skolen, skolehelsetjenesten og NAV forteller imidlertid at en del vegrer seg for å melde sin bekymring, dels fordi det er vanskelig å snakke med foreldrene om sin bekymring og dels fordi de ikke vil risikere samarbeidsrelasjonen til foreldrene. Denne oppfatningen deles i barnevernet. I skolen er det ulike syn på om det er lett å melde sin bekymring til barnevernet. Erfaring i skolen og erfaring med å melde, gjør det lettere. Det anses som spesielt vanskelig å melde hvor foreldrene er negative til å samarbeide. (Olsen & Jentoft, 2013) Gjennom arbeidet i prosjektgruppen har temaet «vanskelige samtaler» dukket opp flere ganger. I barnehagene i Steinkjer er det gjennom prosjektet «Du ser det ikke før du tror

25 14 det» 11 etablert rutiner som inkluderer å stille spørsmål om vold, rus og psykisk helse i familien i forbindelse med faste foreldresamtaler. Barnehagene skal ikke drive etterforskning, men heller åpne opp far å være en samtalepartner om tema som kan påvirke barnets helse og sosiale kapasitet. Erfaringene fra dette er på mange måter positiv, men samtidig sies det at det er noe som krever trening. Slike "skjemaspørsmål" brukt over tid er bevisstgjørende. Det er behov for slik bevisstgjøring både blant kommunens medarbeidere og foreldre/samfunnet. Det er viktig at slike spørsmål stilles på rett måte (jf. motiverende intervju, nysgjerrighet på livet til det barnet det gjelder), og at man er i stand til å håndtere de svarene som kommer. Psykisk helse er også et tema som kan åpne opp for samtaler hvor barnehagepersonellet kan ha manglende kompetanse. Prosjektet har flere kompetansehevingspakker som gjennomføres i 2014 i barnehager i kommunen. Prosjektet har en varighet til Og Det er grunn til å spørre om vegring mot å ta ubehagelige samtaler med foreldrene fører til flere feilplasserte henvendelser til PPT. Ifølge flere skoleinformanter er bruk av PPT mindre stigmatiserende enn å foreslå hjelpetiltak i barnevernet. Ved å definere problemet til å være en «skoledefekt» kan PPT brukes som «døråpner» inn til hjelpeapparatet. (Olsen & Jentoft, 2013) Det er vanskelig å påvise eller avkrefte at dette er tilfellet i Steinkjer. Et moment som er viktig å ta med seg er om barn/unge med sammensatte problemer blir plassert i feil «kategori» av de som melder dersom de melder til den instansen det er minst kontroversielt å melde til. Det snakkes om «helsedefekter», «skoledefekter» og «familiedefekt». De som melder har allerede en oppfatning om hva utfordringen for barnet er, men kan velge å kategorisere det som en «skoledefekt» og melde til PPT fremfor en «familiedefekt» og melde til barnevernet. Dette fordi det oppleves enklere, mindre stigmatiserende og beholder et enklere/bedre forhold til foreldrene. Hvordan kulturen for å melde og henvise er i de ulike enhetene i kommunen er ikke undersøkt. Leder for PPT har ingen mistanke om at de får mange henvendelser som åpenbart og egentlig burde vært sendt til barnevernet. Realiteten er heller at i flere saker er utfordringene og symptomene sammensatte. Hvilke spørsmål som stilles barnet og foreldrene henger sammen med hvem som spør, noe som betyr at en bredt sammensatt gruppe vil få den beste oversikten ovre barnets/familiens utfordringer. Hvordan meldekulturen skal være er et stort tema som bør være til drøfting fortløpende, både på ledernivå og blant ansatte i enhetene. Hvordan man kan arbeider med bekymringer i gråsonesaker er et tema med mange aspekter det kan hentes og deles erfaringer fra de ulike tjenestene i kommunen. 11

26 3.4 Tverrfaglige team I Steinkjer er det tre former for tverrfaglige team som står tilgjengelig for være møteplasser for å ta opp problematikk som utfordrer foreldre eller ulike instanser i kommunen. Disse teamene kan ta opp og drøfte barn/ familier hvor det er utfordringer og hvor det er uklart hva behovene er i saken og evt hvem som bør inn å jobbe mer. 15 Forebyggende familieteam 12 gir råd og veiledning til foreldre som har barn i alderen 0-6 år. Dette er et kommunalt tilbud i avdeling for Helse i forlengelse av det tilbudet som finnes i helsestasjonene og i barnehagene. I teamet jobber det helsesøster, ergoterapeut, fysioterapeut, barnevernspedagog, pedagogisk psykologisk rådgiver og spesialpedagoger. Foreldrene kan selv rette en forespørsel om bistand via skjema på kommunens hjemmesider, eller via andre tjenester i kommunen. Distriktsvise tverrfaglige team 13 (DTT) er et tiltak i Steinkjer kommune som ble satt i verk i Dette er organisert under avdeling for Helse. Sju team for DTT 0-6, og 14 team for DTT skole. Se også vedlegg 3. Teamene er satt sammen ved hver av barneskolene med representanter fra skole, kontaktpersoner fra barnevern og PPT og helsesøster ved skolen. For ungdomsskolen benyttes sos.ped/spes.ped.-team. Personene i teamene er helsesøstre, personer i PPT, forebyggende barnevern og barnevernstjenesten. Flere av personene er med i flere team slik at det er en overlappingseffekt. De fleste skolene har i mange år hatt ordninger med møter i sosialpedagogisk team eller lignende fora. Skolehelsetjenesten har helsesøster ved alle skolene og PPT og barnevern har hatt kontaktpersoner. Men det har til tider vært utfordrende å ha stabilitet spesielt fra barneverntjenesten. Det har i de senere år ikke vært noe systemisk fora hvor barnehagene kunne tatt opp ulik probematikk og utfordringer. Men de har hatt stående invitasjoner for drøftinger med helsestasjonen, Forebyggende familieteam (tidligere Familiesentralen) og PPT. Men dette har krevd et initiativ fra barnehagen relatert de den spesielle utfordring. En sentral deltaker av DTT forteller i epost til TFoU at: «Tanken med DTT var at alle enheter; barnehager og skoler skulle ha kontaktpersoner fra helsesøster, PPT og barnevern. Dette for å drøfte tema og problemstillinger på systemnivå, eller helst saker der foreldre selv var med i en tverrfaglig dialog i forhold til sitt barn for å se på løsninger og tiltak. Dette for å bidra til å sikre bedre ivaretagelse

27 16 av barn/ unge, deres familier og i forhold til å bedre det tverrfaglige samarbeidet i kommunen.» Hun forteller videre at det er blitt informert om ordningen på flere måter; foreldremøter i mange barnehager, på styrermøte for barnehage styrere, på rektormøter, sendt ut på info til skolene, og det er blitt laget en egen brosjyre (se vedlegg 3). Erfaringen rundt dette er at det tar tid før kunnskap om muligheten setter seg og tas i bruk. Har også vært en del kommentarer på at distriktsvise tverrfaglige team ikke var noe nytt for skolene, kun presisering av at barnevern også hadde ansvar for å ha kontaktpersoner ved alle skolene. Tabell 3.2 Erfaringer med tverrfaglige team Utfordringer for å få tverrfaglige team til å fungere: - Mer informasjon til enhetene. Implementering må prioriteres for å sikre at enhetene forstår hva man kan bruke DDT til. - Endre holdninger i forhold til at foreldre/ungdom selv bør/kan være med på drøftinger. - Større bevissthet rundt, og bedre praksis på dette med å innhente samtykke fra foreldre vs. drøfte saker anonymt. - Enkelte enheter har ikke praksis for å bruke DDT. Altså man må ta det i bruk før man erfarer hva det er. - Få frigjort tid til å arbeide på systemnivå. - Innarbeide kultur for å bruke DTT. At alle enheter dermed får erfaring i å bruke DTT. Prioritere DTT. - Holdninger til tverrfaglig samarbeid. - Noen tenker at det er mindre "skummelt" å henvise en sak til Forebyggende familieteam (DDT 0-6 år) dersom de er bekymret for omsorgen til barnet, enn å melde bekymring til barneverntjenesten. - Mange enheter har gitt uttrykk for at de ikke føler de får nødvendig hjelp til elever/ familier. Mangel på forebyggende tiltak i kommunen. Mangler tiltak som kan arbeide i heimen over tid før et evt. barneverntiltak. Positive erfaringer: - Enheter som bruker DDT jevnlig, rapporterer om god nytte av drøftingene med foreldre tilstede. Eller møter på systemnivå. - Økt bevissthet hos foreldre. Deltar selv i drøftinger og får innspill fra ulike fagpersoner. - Flere skoler rapporterer om at de synes det er en støtte å bruke DTT i en del saker. Dette pga. at det kan komme noen "utenfra" og ta opp tema, stille spørsmål, reflektere, komme med innspill, holde fokus på barnet, osv. - Ulike faggrupper trenger å snakke sammen jevnlig for å bli kjent og få til en god praksis på tverrfaglig arbeid. - Nyttig å høre hvordan andre faggrupper tenker og reflekterer. - Får mer erfaring på å være tydelig ovenfor foreldre, og mer trening i snakke om det som kan være vanskelig. - Får mer hjelp til å se hva som er risikoog beskyttelsesfaktorer for at barn/ ungdom skal utvikle vansker. - Hjelp til å prioritere hva man bør arbeide med. Hva som blir viktigst å ta tak i. Tabellen viser noen av erfaringene fra tverrfaglige team ifølge en deltaker fra barnevernet. Noen er uthevet, og disse kommenterer vi:

28 17 Utfordringene: At ikke alle har tatt i bruk DTT kan ha mange årsaker. Noe av årsaken kan være at det er utfordrende å kommunisere konkret hva det er som er forskjellig fra det man har fra før, man har ordninger fra før som fungerer bra og på nesten samme måte osv. I arbeidet med prosjektgruppen har det vært diskutert om hva dette egentlig er, noe som er med på å bekrefte at det er ikke godt nok innarbeidet i de forskjellige enhetene. Dette utelukker ikke at de arbeider tverrfaglig og tett opp mot intensjonene med DTT. I søken etter lignende tiltak i Norge har vi kommet over en ordning i Kristiansund kommune som de kaller SAMBA 14 (Sammen for barn). Dette ligner mye på ordning i Steinkjer, men den er i tillegg konseptualisert i større grad med tanke på; et enkelt navn, samme navn uavhengig av aldergruppe, skjema til bruk i prosessene, beskrivelser av rutiner. Vi kommer nærmere tilbake til dette under tiltaksforslagene. Tid til å arbeide på systemnivå kan være utfordrende å avse i en hektisk hverdag hvor konkret arbeid i enhetene prioriteres. Dersom man ikke har en organisert ordning for å forbedre systemene vil systemene gjerne bli et resultat av praksisutøvelsen. Utvikling vil da kun skje tilfeldig og ikke som et resultat av planlagt endring på bakgrunn av helhetlig refleksjon rundt systemene for å ivareta utsatte barn og unge. Barnevernet kan oppleves veldig stigmatiserende, noe som kan føre til vegring mot å involvere den tjenesten. Barnehagene jobber tett med foreldrene og er opptatt av å ha gode samarbeidsrelasjoner til dem. Barnevernets omdømme kan bidra til at man venter i det lengste med å melde til barnevernet. Tverrfaglige team har en sammensetning som unngår den samme stigmatiseringen, men likevel får en veldig bred faglig analyse av utfordringen til barnet. De tverrfaglige teamene kan være en viktig måte å arbeide på for å «ufarliggjøre» barnevernet, og på den måte bevare gode relasjoner til foreldrene som er meget viktig for å unngå omsorgsovertakelser. De positive erfaringene: De positive erfaringene speiler på mange måter utfordringene. At man får eksterne personer til å bidra i å arbeide med barna og deres familier er med på å få en mer helhetlig inngang på barnets utfordring. De som kommer «utenfra» tjenesteenheten kan også tillate seg å stille andre typer spørsmål, da de ikke er like avhengig av å ha daglig relasjon til foreldrene. Andre faggruppes refleksjon og analyse av et barn er svært nyttig. I en setting som DTT kommer dette tydelig fram. Tverrfaglig samarbeid er en nødvendighet for å få til god forebygging og tidlig innsats i kommunen. 14

29 Reaktiv eller proaktiv barnevernstjeneste? I styringsgruppen er det blitt diskutert hvordan barnevernet bedre kan organisere seg for å få til bedre forebygging og mindre omsorgsovertakelser på lang sikt. Sitatene under sier noe om hvordan de undersøkte kommunene i forskningsprosjektet til Agderuniversitetet oppleves. Den største forskjellen mellom kommunene knytter an til om kommunen med barneverntjenesten er «framoverlent» eller ikke. Med dette menes at man er opptatt av å utvikle tjenestetilbudet, prøve nye løsninger, utvikle nye samarbeidsrelasjoner, og trolig bevege seg utenfor «comfort»-sonen til barneverntjenesten. De «fremoverlente» kommunene har i større grad en proaktiv barneverntjeneste. Det vil si at barnevernet også er opptatt av det forebyggende arbeidet på systemnivå, i tillegg til saksbehandling. Her kan det være snakk om formidlingsaktiviteter og kunnskapsutveksling som igjen bidra til kunnskapsbygging hos samarbeidsaktører. En grunntanke bak utviklingen av den tverretatlige samarbeidet og utvikling av nye tjenestetilbud på tvers av faggrenser, er å se barnet i sin helhet. I kommunene som ikke er like «fremoverlente», kan barneverntjenesten sies å være mer reaktiv. Det vil si at barneverntjenesten primært handler på forespørsel og meldinger, og i mindre grad jobber forebyggende ved å formidle. Når det formidles, formidles det på forespørsel. En reaktiv barneverntjeneste preges også ved at den stort sett jobber med enkeltsaker, og i større grad sliter med å holde saksmengden unna. Dette innebærer også at det settes av mindre tid til systemog utviklingsoppgaver. I det reaktive barnevernet har barnevernet nok med sine egne oppgaver og barnet deles inn i tidssoner: Barnevernets oppgave er å tilrettelegge for barn i hjemmet. Skolens oppgave er å tilrettelegge for barn i skoletiden. (Olsen & Jentoft, 2013, s. 302) I prosjekt- og styringsgruppen er dette blitt diskutert. De har fått forespeilet teorier/hypoteser som sier at barnevernet er en «blålysetat» som i størst grad driver reaktivt arbeid (dvs en etat rykker ut ved kriser og driver forebyggende aktivitet mellom krisene dersom det er anledning til det). Når en blålysetat også skal drive forebygging vil dette blir nedprioritert i forhold til forebyggende arbeid dersom det foreligger mange hastesaker. Gruppene har diskutert hvordan det er mulig å organisere seg slik at man unngår at forebyggende arbeid blir nedprioritert og ressurser overført til arbeid med mer forvaltning av omsorgsovertakelser og hastesaker. Det vanlige tiltaksarbeidet til barnevernet passer imidlertid dårlig inn i denne oppdelingen. Begrepene reaktivt og proaktivt barnevern er ikke blitt introdusert før mot slutten av prosjektperioden, men understøtter mye om tanken bak et «hverdagsbarnevern» og økt bruk av ressurser på et forebyggende barnevern Forebyggende barnevern Barnevernstjenesten i Steinkjer kommune har en organisering som tilsier at noen har et ekstra ansvar for proaktivitet. «Forebyggende barnevern» en organisasjonsdel som i utgangspunktet hadde to 100 %-stillinger til å bidra til kommunens forebyggende arbeid. Dette ble gjort gjennom strategidokumentet» Forebyggende tiltak for utsatte

30 19 barn og unge» i mars I 2011 ble det vedtatt å redusere til 1,5 stilling, og per i dag er dette midlertidig redusert til en 100 %-stilling. Arbeidet har bestått mye i systemisk arbeid ( Steinkjer kommune, 2014). Eksempler på arbeid som er gjort i dette organisasjonsleddet er samarbeidsmøter med flyktningetjenesten, hjemmebesøk til flyktninger, tverrfaglig arbeid i hjemmet, deltakelse i minoritetsnettverk for fremmedspråklige, samarbeid med Steinkjer statlige mottak HERO, månedlige tverrfaglige møter på skoler, drøfting og vurdering av saker i samarbeid med skoler, informering om modellen «fra bekymring til handling» (vedlegg 2), barnevernets kontaktpersoner for barnehagene, samt arbeid med «Steinkjerprosjektet» i regi av NTNU. Dette er mye systemisk arbeid, men ikke så mye arbeid på individnivå. «Forebyggende barnevern» melder i sin statusrapport at de ønsker: - Utvidelse av tverrfaglige sammensatte team som kan arbeide direkte med barn og unge, deres familier og samarbeidspartnere. Dette for å styrke den forebyggende innsatsen i kommunen, samt for å bedre ivareta de familier barnevernstjenesten ikke har kapasitet til å arbeide med. Dette gjelder spesielt barn i skolealder. - Benytte psykologkompetanse for de minste barna (0-6) - Øke innsatsen for flyktningfamilier (opplæring i det å bo og følge opp barn i Norge) - Behovet for foreldreveiledning for flyktninger er stort. Programmet ICDP foreslås brukt (International Child Development Program). ( Steinkjer kommune, 2014) Avlastningsenheten i Steinkjer kommune Leder for avlastningsenheten i Steinkjer kommune er intervjuet i prosjektet. I tillegg har hun deltatt i ett prosjektgruppemøte. Formålet med enheten er å tilby «avlastningstilbud til familier med funksjonshemmede barn og unge og familier og personer med særlig tyngende omsorgsoppgaver.» 15 Dette er primært for familier med barn med psykisk utviklingshemming eller fysisk funksjonshemming. Lederen for avlastningsenheten i Steinkjer sier at det er en tendens over år at flere familier søker avlastningshjelp uten at barna har tydelige diagnoser som feks Downs syndrom og cerebral parese. I enkelte saker der det ikke er tydelige diagnoser, men med kompleksitet i hjelpebehovet, vil det være et behov for at avlastningsenheten har et tett 15

31 20 foreldresamarbeid der det bla gis foreldreveiledning for å gi barna en bedre hverdag. Lederen savner et bedre opplæringstilbud til foreldrene i kommunen, uansett om barnet er funksjonsfriskt eller ikke. Et stort fortrinn med avlastningsenheten er at de opplever å ha svært god tillit hos foreldrene. De opplever også at foreldrene «klager» på andre kommunale tjenester til dem (skole, barnehage, PPT), noe de selv oppfatter som et tegn på tillit. Avlastningsenheten oppleves som omsorgspersoner som vil barna noe godt. Det må vurderes om dette kan utnyttes i større grad enn det gjøres i dag. En interessant forskjell mellom to ganske like kommuner er at Steinkjer har ca 30 brukere på avlastningsenheten. Stjørdal som er en like stor kommune har ca 100. Det er ikke undersøkt hvorfor det er slik, men det er aktuelt å diskutere om tilbudet kan brukes annerledes i Steinkjer. Det vil i for eksempel si at det kan brukes i større grad som et tiltak for familier som har udefinerte utfordringer som har konsekvenser for barna. Det vil være et lignende tilbud som barnevernets besøkshjem, men som kan ha andre kvaliteter. Folkehelseprofilen til Steinkjer 16 viser for øvrig at kommunen har dårligere generelle score på folkehelsebarometeret enn Stjørdal 17. Se vedlegg 4 for folkehelsebarometeret for Steinkjer. 3.6 Om å handle på systemnivå I NOU 2012:5, kap sier de at: Barnevernet kan ikke drives av barneverntjenesten alene, men er avhengig av at «hverdagsbarnevernet» i form av barnehage, helsestasjon og andre som kommer i kontakt med de aller minste barna er aktivt med for å se og hjelpe utsatte barn. Disse instansene må styrkes, få bedre metoder og kunnskap om utsatte barn og unge og barnevernets rolle. Samtidig har politikere et ansvar for å gi barnevernet en større legitimitet. (Raundalen, 2012) Hverdagsbarnevernet dukker her opp som et udefinert begrep, men er tydelig på at det handler om at det fore går vern av barnet i mange andre instanser enn i det ordinære barnevernet. Noen av dem er offentlige og kommunale, mens andre ikke er det. I prosjekt- og styringsgruppen er begrepet godt debattert og prøvd definert. I tiltakskapitlet kommer vi nærmere inn på hva tankene rundt dette er Steinkjer 17 Stjørdal

32 3.6.1 Formelt samarbeid Steinkjer kommune har mye formalisert samarbeid på ledernivå, mellomledernivå og på saksbehandler-/tjenesteprodusent-nivå. Avdelingsforum er øverste myndighet i Koordinerende. Forumet består av avdelingssjefer fra avdeling for Omsorg, Helse, Oppvekst, Samfunnsutvikling og NAV. Koordinerende enhet skal ha oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen og skal bidra til å styrke tverrfaglig samarbeid og skape helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Koordinatorforum er opprettet som møteplass for å ivareta koordinering og samhandling. Koordinatorforum består av systemkoordinator, koordinatorer for ulike tjenesteområder, (habilitering barn og unge, barnevern og voksne, medisinsk rehabilitering, psykisk rehabilitering, sosial rehabilitering, voksenopplæring, dagtilbud/sysselsetting og kultur/fritid), brukerrepresentant og sekretær. Familiens hus er en arena som gir god mulighet til samhandling rundt barn og familier som har utfordringer, og hvor de kommunale tjenestetilbudene i enhetene PPT, Barnevern, Avlastningsboligen for barn og unge, Barn og familie samt BUPP og Habilitering er delaktige Uformelt samarbeid Det uformelle samarbeidet er et viktig supplement Det uformelle samarbeidet beskrives som et viktig supplement til det formelle, spesielt i forkant av, eller ved inngangen til, en melding. Det uformelle samarbeidet bidrar til å sortere saker til riktig instans og avklarer en del spørsmål raskere. Samlokalisering fremmer det uformelle samarbeidet. Det er svært få av barneverninformantene som snakker om samarbeidet med NAV, men de som gjør det viser til tidligere samlokalisering. Igjen beskrives samlokalisering som viktig for kontaktflater og kjennskap til hverandres arbeidsfelt. Dette kommer også til uttrykk der kommunene har samlet flere av «barne- og familietjenestene» under samme tak. (Olsen & Jentoft, 2013, s. 313) Dette funnet støttes for Steinkjers del gjennom blant annet «Statusrapport forebyggende barnevern, høst 2013 t.o.m, januar 2014» som også er beskrevet i forrige kapittel, samt beskrivelsen av distriktsvise tverrfaglige team (DTT). Uformelle nettverk er også debattert i prosjekt- og styringsgruppen, og da som «praksisfellesskap». Praksisfellesskap er en betegnelse på nettverk av personer som har felles interesse og engasjement for å løse utfordringer (Wenger, 2004). I prosjektet har vi diskutert hvordan vi kan bygge opp praksisfellesskap. Gevinsten med praksisfellesskap er i hovedsak en kontinuerlig oppbygging og spredning av kompetanse blant medlemmene. Tabellen viser forskjellen mellom de ulike formene for gruppeorganisering. Det er lidenskap,

33 22 forpliktelse og identitet til gruppens ekspertise som er med på å holde praksisfellesskapet sammen. Tabell 3.3: Ulike gruppeorganiseringer (Wenger, 2004) Hva er hensikten Hvem er med? Hva holder det sammen? Hvor lenge varer det? Uformelt nettverk samle og vidrebringe forretningsinformasjon venner og forretningsforbin delser felles behov så lenge personene har en grunn til å være med Prosjektteam å utføre en bestemt oppgave ansatte plukket ut av en ledelse prosjektets milepæler og mål Til prosjektet er fullført Formell arbeidsgruppe å levere en tjeneste eller produkt alle som rapporterer til gruppens leder arbeidsbeskrivel ser og felles mål til neste omorganisering Praksisfellesskap å utvikle medlemmenes kompetanse, bygge og dele kunnskap medlemmer som velger det selv lidenskap, forpliktelse og identitet til gruppens ekspertise så lenge det er interesse for å opprettholde gruppen Mange praksisfellesskap finnes også i Steinkjer kommune per i dag, uten at det nødvendigvis er lagt til rette for det. Dersom man legger til rette for at det skal oppstå flere er det en forutsetning at ledernivået vet at denne formen for gruppering eksisterer og at det går an å gjøre grep for at de skal oppstå og holdes i live. Gevinsten er mer effektivt arbeid på grunn av tettere bånd mellom mennesker med like faglige interesser, samt kunnskapsspredning i organisasjonen (Wenger, 2004).

34 23 4. TILTAKSFORSLAG I følgende kapittel presenteres tiltaksforslagene som er kommet frem gjennom arbeid i prosjektgruppa og styringsgruppa. Tiltakene er på ulike nivå, noen er systemiske andre er på enhetsnivå. For å gjennomføre tiltakene må man for noen gjøre større prosjekter, mens andre kan gjennomføres med enklere midler. Alle forslagene er grunnet i forskningsfunn som deretter er speilet opp mot Steinkjer kommune, og bearbeidet i både prosjekt- og styringsgruppa for å få realiserbare tiltak. Det er antydet hva som kan være effekten av tiltakene i et 10-årsperspektiv. Vi gir første en tabellarisk oversikt over tiltakene for så å gi en grundigere beskrivelse av hvert enkelt tiltaksforslag. Tabellen har en prioriteringskolonne. Tre kategorier er valgt: H= høy prioritering, M= middels prioritering og L= lav prioritering. Tabell 4.1: Tiltaksforslag Navn Kort beskrivelse Tiltaksforslag Prioritering T1 Hverdagsbarnevernet for dem Hverdagsbarnevern H som har det litt vanskelig. T2 Foreldreskole/familieskole/boligskole Foreldreaktiv oppvekst! H T3 T4 T5 T6 T7 T8 T9 T10 Forebyggende familieteam Systematisk refleksjon over egen praksis Organisering av barnevernet Økt bruk av avlastningsenheten SamBa-modellen Motiverende samtale (MI) Helhetlig tilnærming gjennom bruk av familieplaner Psykisk helse for barn og unge Styrking av den proaktive delen av barnevernet. Utvikle kommunen til å bli mer lærings- og utviklingsorientert Hvilke oppgaver bør/kan barnevernet sette ut til andre? Oppdeling i reaktivt og proaktivt barnevern Utrede muligheten for å bruke avlastningsenheten i gråsonesaker Adapsjon av modell som har systematisert mye av det Steinkjer gjør allerede i dag Øke bruken av metodikk som er egnet for livsendring og motivasjon Etablering av familieplaner for familier med flere IP og sammensatte behov Styrke kompetanse på unges psykiske helse. Spre kunnskap i organisasjonen og til hverdagsbarnevernet T11 Opplæringsprogram for innvandrere Inkludering, Verdier, M T12 Opplæringsprogram om innvandrere For ansatte og innbyggere. L T13 Gjeninnføring av omsorgsutvalget/klientutvalg Kontrollorgan for omsorgsovertakelsessaker for folkevalgte H H H H M M M M L Videre gis en forklaring av tiltakene.

35 T1: Hverdagsbarnevern Hverdagsbarnevernet for dem som har det litt vanskelig. Hverdagsbarnevernet er et overbyggende grep som skal gi Steinkjer kommune handlingsrom for å utvikle og forbedre samarbeid med aktører som ikke har forebygging som hovedgeskjeft, men som i sitt virke kan spille en vesentlig rolle i barns oppvekst. Samtidig skal det gi handlingsrom internt for å iverksette kompetanseheving og deling i en mye større skala enn i dag. Eksempel: Idrettslag/kultur har en vesentlig mulighet i å se barn, men har liten trening i å se etter faresignal og utenforskap. Blir også lite trigget til å drive strategisk rekruttering fra utsatte familier og har lite kompetanse på hvordan disse kan integreres bedre i idrett/kultur. Effekt innen 2024: Kultur for tverrfaglig læring og kunnskapsdeling. Bred involvering av alle relevante samfunnsaktører i forebyggende arbeid. En tydeliggjøring av hva «Steinkjersamfunnet» gjør for å forebygge barnevernssaker som på lang sikt ender med omsorgsovertakelser. Tiltaksforslaget «Hverdagsbarnevern» handler om å innføre et nytt begrep som skal gi handlingsrom for flere av tiltakene videre i kapitlet. Begrepet hverdagsbarnevernet handler om at det er mange deler av kommuneorganisasjonen, andre offentlige aktører, private aktører, frivillige og enkeltpersoner som til daglig omgås, ser, og er deltakere i barn og unges liv på forskjellige måter. Disse aktørene, som ikke tilbyr tiltak etter lov om barnevernstjenester, tas for sjelden med i betraktningen når det kommer til det å se hvilket handlingsrom en kommune har når det kommer til forebygging. Ved å innføre begrepet hverdagsbarnevernet i Steinkjer innfører man en bevissthet om at disse aktørene kan i sine daglige roller spille en rolle i oppvekstsamfunnet. På samme måte som folkehelseloven har innlemmet helse i mange deler av den kommunale planleggingen, kan hverdagsbarnevernet være med på å sette fokus på hvilke elementer i samfunnet som påvirker oppvekstvilkårene, hvordan vi kan forbedre det, og hvem som kan være med å gjøre noe konkret. I prosjekt- og styringsgruppen har aktørene i hverdagsbarnevernet blitt diskutert. Noen kjennetegn på disse er at de har: Interesse av å skape gode oppvekstmiljø i Steinkjer Organisatoriske krav eller mål om å drive forebygging Direkte eller indirekte kontakt med barn og unge Innehar kompetanse om barn og unge Ønske om å lære mer

36 25 En liste over disse aktørene er blitt laget og presentert i prosjektet: Tabell 4.2: Eksempel på aktører i hverdagsbarnevernet Offentlige aktører Frivillige Næringsliv Barnevernet NAV Idrettslag Kulturaktører Næringslivsaktører -kjøpesenter ol Andre aktører som har direkte kontakt med barn/unge Barneskoler Politiske organisasjoner Høgskole/universitet Ungdomsskoler Målrettede ideelle organisasjoner Sosiale entreprenører Videregående skoler Barnehager Politi Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Politikere Bygdesentral Velforeninger Enkeltmennesker Flyktningetjenesten Listen er ikke uttømmende, men kun eksempler på aktører som passer til de nevnte kriteriene. Mange av disse er ikke blitt utfordret på hva som er deres rolle i forebygging av omsorgsovertakelser. Mange er heller ikke skolerte i hvordan de kan drive forebygging. Man mange av disse aktørene er i nær kontakt med barn og unge og deres familier langt oftere enn det forebyggende barnevern. Hverdagsbarnevernet kan skoleres opp til å bli bedre til å observere og bedre til å agere. Barnevernet har mye kompetanse som kan spres til hverdagsbarnevernet, og på den måten sette forebygging på dagsorden. I idrettslagene har lagledere og trenere mye nærkontakt med både barn og deres familier. Frivilligheten har også vært representert i styringsgruppen i prosjektet og bekrefter at man i den rollen kommer tett innpå noen barn/familiers utfordringer. Gjennom hverdagsbarnevernet kan kommunen lage seg handlingsrom for å gi et kompetansetilbud til frivillige i for eksempel idrettslag. Disse kan ha nytte av hvordan man kan se tegn på dopingmisbruk, hvordan håndtere barn med ulike diagnoser, hvordan forholde seg til barn fra utsatte familier. Politi, NAV, barnevern er eksempler på aktører som kan dele av sin erfaring og kompetanse til de øvrige aktørene i hverdagsbarnevernet. Hverdagsbarnevernet kan også sette på dagsorden at det kan skje erfaringsoverføring mellom ulike frivillige foreninger på hvordan utfordringer løses og bringe videre gode eksempler til andre områder i kommunen. Fra gode eksempler kan man hente erfaringer og kunnskap og se hvilke kontekstuelle betingelser som må være til stede for å sette dem ut i live andre steder. Figuren illustrerer dette:

37 26 Figur 1: Modell for uthenting og videreføring av god praksis(lysø) Hverdagsbarnevernet kan bli et verktøy for å fremme både relasjonskompetanse og handlingskompetanse til aktører som kan definere seg i begrepet. For at dette skal kunne skje er man avhengige av noen mellomromsaktører som sørger for at det foregår noe som kan plasseres under paraplybegrepet hverdagsbarnevernet. Barnevernet bør ha en sentral rolle i dette, det er de som har best kompetanse på og oversikt over forebygging i kommunen. Ansvaret vil likevel være tverrfaglig. Det må også tas høyede for at barnevernstjenesten løpende påvirkes av nasjonale føringer. For at hverdagsbarnevernet skal bli en realitet må det arbeides med å etablere begrepet og ideen bak det blant aktørene. Mellomromsaktører må sette i gang prosesser som tydeliggjør at man vil involvere flere aktører i det forebyggende arbeidet i Steinkjer. 4.2 T2: Foreldreskolen: Foreldreaktiv oppvekst «Man trenger ingen sertifikat for å bli foreldre» Foreldreskole handler om å ta grep for å ha et strategisk opplæringsprogram for foreldre i kommunen. Foreldreskolen foreslås oppbygd i moduler. Utfordringen er forskjellig gjennom foreldreløpet, og likseå interessen for å lære noe nytt. Effekt innen 2024: Foreldre med mer kunnskap og kompetanse om å oppdra barn og følge opp barn på en god og sikker måte. Ingen barnevernssaker på grunn av mangel på opplæring.

38 27 Flere av representantene i prosjekt- og styringsgruppa, intervjuobjekter fra barnevern, helsesøster og skole er samstemte i at mange foreldre mangler grunnleggende kunnskaper om det å være foreldre. Denne mangelen kan komme til uttrykk på mange forskjellig måter og til ulike tider. Helsesøstre påpeker at mange er lite bevisste på å gi spedbarn nok blikkontakt og hva det betyr for utviklingen av hjernen til barnet. I dag kan mobiltelefoner få mye av skylden for at oppmerksomheten kan være andre steder enn på barnet. For foreldre med barn i barnehagene er det gjerne egnet med kunnskapsheving om grensesetting, samspill, fritidsaktiviteter for småbarn som kan være nyttig. For foreldre med barn i skolealder kan det være kursing i riktig påkledning, kursing i leksestøtte, eller hvordan man kan få barnet i fritidsaktiviteter i kommunen. For foreldre med større barn er det nettvett, grensesetting, alkohol og rus, doping mm som kan være fornuftige opplæringstilbud. På det generelle planet er det stort behov for foreldreveiledning, parveiledning og veiledning for skilte par. En foreldreskole i Steinkjer bør etableres med ulike moduler. Det vil si at man kan ha for eksempel 20 moduler. Tabellen under viser eksempel på innholdet i en foreldreskole. Tiltaket organiseres med en bredt sammensatt programkomite som løpende tilrettelegger og utvikler kursmoduler. Tabell 4.3: Eksempel på program for en foreldreskole i Steinkjer Modul Navn Tilbyder Modul 1 Kjærlighet og grenser Helsestasjonen Modul 2 Barseltiden Helsestasjon Modul 3 økonomi i familien NAV Modul 4 aktiviteter for 4-åringer Barnehagelærere Modul 5 språkutvikling i hjemmet Barnehagelærere Modul 6 grensesetting Modul 7 informasjon om aktivitetstilbud for Frivillige lag og kulturorganisasjoner barn i småskoletrinnet Modul 8 mediebruk for barn eksternt Modul 9 tilpasset opplæring for invandrerfamilie- grunnleggende boopplæring Forebyggende familieteam og NAV, flyktningetjenesten Modul 10 tilpasset opplæring for invandrerfamilie aktiv i Steinkjersamfunnet Frivillige lag, kulturorganisasjoner, flyktningetjenesten Modul 11 Foreldre i gode og onde dager Ekstern foredragsholder styrk parforholdet Modul 12 Foreldre for med barn med Ekstern foredragsholder lese/skrivevansker Modul 13 Bruk av rusmidler i KoRus barnefamilier/oppdage rusmisbruk Modul 14 Mål og verdier i barneidretten Nord-Trøndelag Idrettskrets Eksemplene skal illustrere at det er mange ulike behov for opplæring av foreldre. Opplæringen vil på sikt bidra til at flere blir dyktigere foreldre. Vi ser for oss en tredeling av hvordan modulene tilbys; noen av modulene kan presenteres til den generelle familie, andre til selekterte grupper, mens noen kurs kan gis til enkeltfamilier.

39 28 Under paraplyen «Foreldreaktiv oppvekst i Steinkjer» kan mange opplæringstilbud gjøres attraktive for forskjellige målgrupper innenfor foreldregruppen. Kompetanse for å gi innhold i kursene er i stor grad til stede i kommuneorganisasjonen allerede i dag. I dag finnes ordningen «Foreldreaktiv skole» som gir en innføring i skoleverket for foreldre med barn i 1. og 8. trinn. Formålet er å styrke relasjonene i foreldregruppen og mellom skole og hjem. Dette gjøres blant annet ved at forventninger til skolen og til foreldrene diskuteres og avklares. Steinkjer hadde form for foreldreskole frem til midten på 90-tallet. Foreldreskolen kan tenkes på som et tiltak som ligger inn under Hverdagsbarnevernet. For å realisere foreldreskolen må kommunen sette ned programkomiteen som har ansvar for å sette sammen modulene i foreldreskolen. Mange moduler finnes allerede, men noen må utvikles. 4.3 T3: Forebyggende familieteam Steinkjer har i dag tiltaket Forebyggende FamilieTeam. Dette er et kommunalt tilbud i forlengelse av det tilbudet som finnes i helsestasjonene og i barnehagene. I teamet jobber det helsesøster, ergoterapeut, fysioterapeut, barnevernspedagog og spesialpedagog/førskolelærer. Målgruppen er sped- og småbarn og deres familier. De gir råd og veiledning om; foreldrerollen og oppdragelse, motorisk utvikling, samspill, kommunikasjon og språk, søvnvansker, ernæring, spiseproblematikk, mm. Målet er å gi støtte og veiledning der barnet er. Tiltaket må styrkes for å nå ut til flere familier. Effekt innen 2024: Færre barnevernstiltak på grunn av tidlig og nok veiledning fra fagpersoner. Forebyggende FamilieTeam driver råd og veiledning om foreldrerollen, motorisk utvikling, samspill, kommunikasjon og språk, søvnvansker osv. Dette er veiledning som gis til foreldre med barn i 0-6 årsalderen. Teamet bør styrkes for å kunne nå ut til flere familier. Tiltaket kan også ses i sammenheng med tiltaksforslag T2 «Foreldreskolen: foreldreaktiv oppvekst». Sammensettingen av fagpersoner gir et bredt perspektiv på en families utfordringer. Det er et sterkt behov for å ha tiltak i barnehage og skole som jobber raskt. Barn har ikke tid til å vente, men trenger støtte når problemene oppstår. En styrking av forebyggende familieteam vil være å bygge videre på en god modell som når raskt ut til barna og foreldrene.

40 4.4 T4: Systematisk refleksjon over egen praksis Refleksjon over egen praksis og systemene egen praksis fungerer i er en metodikk for å ha fokus på stadig og fortløpende utvikling av egen virksomhet. Styringsgruppa og prosjektgruppa i prosjektet er eksempler på dette. For å få det til å fungere må det planlegges og settes av ressurser ellers blir det en reaktiv tilnærming til utvikling av forebygging og oppvekstvilkår. Effekt innen 2024: Utviklingsorientert organisasjon på alle nivå. Utfordringer blir systematisk tatt opp og diskutert. Kjennskap til egen organisasjons utfordringer og styrker. 29 Det er for lite systematisk refleksjon over egen praksis i kommunen. Det betyr ikke at det er mangel på refleksjon rundt egen praksis, men at det er ikke er satt nok i system. Noen enheter har gode rutiner på dette, for eksempel har Barn og Familie refleksjonsgrupper satt i system. Det er for lite refleksjon på tvers av enhetene og med instanser utenfor kommuneorganisasjonen. Arbeidet i prosjektet har for eksempel vist at det er forskjellige forståelser av tiltakene kommunen har i dag. Dette kan kanskje unngås dersom enhetene i større grad diskuterer praksis seg imellom og utveksler erfaringer. Diskusjoner på tvers av enhetene bringer frem erfaringer med intern organisering og forbedringstanker om enhetenes tjenesteyting. For å realisere dette er vår tanke at det kan gjøres under paraplyen Hverdagsbarnevernet. I praksis kan dette både gjøres i mindre grupper, men også på større tverrfaglige samlinger. En viktig del av dette er oppbygging av sosiale relasjoner mellom ansatte i kommunen. Dersom man har gode sosiale relasjoner vil det lettere oppstå utviklingsorienterte diskusjoner og forbedringstanker. Et slikt tiltak krever ressurser da det må settes av tid. De sosiale relasjonene er en kompetanse i seg selv og det vil også være kompetansebyggende med tanke på å få overblikk over egen organisasjon og muligheter som finnes i denne. 4.5 T5: Organisering av barnevernet Ny ledelse i barnevernet gir rom for endring. Barnevernet kan selv utfordres på hvilke oppgaver de ser at andre kan gjøre like billig, og uten barnevernskompetanse. -Merkantile tjenester -Tydeligere skille mellom proaktivt og reaktivt barnevern -Forebygging (hverdagsbarnevernet)

41 30 -Effekt innen 2024: Økonomiske gevinster. Lettere å regulere ressurser mellom tidlig forebygging, barnevernstiltak og omsorgsovertakelser. Økt kompetanse på alle felter gjennom spesialisering av arbeidsoppgaver. Barnevernet kan med en intern gjennomgang klassifisere oppgaver som ikke må gjøres av barnevernet, men kan ytes av andre. Dette vil spesielt være merkantile tjenester som andre avdelinger i kommunen kan håndtere. En strukturert gjennomgang av arbeidsoppgaver med tanke på effektivisering kan gi mer tidsressurs til barnevernsfaglige arbeidsoppgaver. Tydeligere deling av arbeidsoppgaver i barnevernet i en proaktiv og en reaktiv del. Ved å organisere annerledes kan man unngå at forebyggende arbeid blir nedprioritert og ressurser overført til arbeid med mer forvaltning av omsorgsovertakelser og hastesaker. I praksis vil det si at man styrker det forebyggende barnevernet betraktelig og skiller det ut med eget budsjett og egne ansatte. En utydelig struktur på dette vil med stor sannsynlighet medføre at ressurser vil overføres fra den proaktive delen til den reaktive dersom arbeidsoppgavene blir mange. Et tydelig skille vil lette styringen av forebyggende arbeid i Steinkjer kommune, både politisk og administrativt. Effektene av forebyggende arbeid lar seg vanskelig telle og stadfeste, men man kan kanskje se effektene på lang sikt. En større aktivitet knyttet til å bruke aktører i hverdagsbarnevernet vil være naturlige arbeidsoppgaver for det proaktive barnevernet. Et overordnet ansvar for foreldreskole vil også være naturlig å legge til det proaktive barnevernet. En realisering av forslaget vil være nødvendig å samkjøre med barnevernsledelsen og nye nasjonale føringer for barnevernet. 4.6 T6: Økte ressurser til avlastningsenheten Endring i behovene i avlastningsarbeidet. Færre diagnoser med tunge diagnoser, flere med sammensatte problemer. Steinkjer har ca 30 brukere, Stjørdal har ca 100. Kan tilbudet ytes til fler og med en lavere terskel? Effekt 2024: Mulig endring av tilbud og målgruppe. Tilpasningsdyktig enhet som kan levere et bredere spekter av tjenester. Avlastningsenheten kan være en organisatorisk enhet som kan utføre andre oppgaver i tillegg til de de gjør per i dag. Komplekse utfordringer for barn i utsatte familier kan gjennom denne enheten oppdages og behandles i større grad enn det gjøres i dag Barn fra noen av disse familiene står i perioder i fare for omsorgssvikt, psykiske vansker og dermed også lærevansker og sosiale utfordringer. Dette er utfordringer helsesøster observerer, men hvor det finnes lite tiltak når det er konflikten som er i sentrum og ikke barna.

42 31 Vi foreslår at det utredes hvilket mulighetsområde enheten har per i dag, hva den kan utvikles (sammen med andre tiltak) til å bli og hvordan dette kan passe inn i kommunens arbeid med forebygging i utsatte familier. 4.7 T7: SamBa-modellen Sammen om Barn. Modellen kommer fra Kristiansund/ Aurskog Høland og er en variant av tverrfaglige team. Har gjennomarbeidete modeller, skjema og metoder. En videreutvikling til denne modellen kan by på muligheter for erfaringsutveksling. Tverrfaglige team lider av at det er noe vanskelig å forstå. Kan Samba gjøre dette lettere? Effekt innen 2024: Samarbeidsmodellene i kommunene blir tydeligere. Gjennom dette er de også lettere å samtale om og dermed videreutvikle og forbedre. SamBa er en modell for tverrfaglig samarbeid om barn fra 0-12 år. Det er delt inn i to grupper; småbarnssamba og skolesamba. SmåbarnsSamBa 18 er et tverrfaglig team for drøfting av småbarn og deres familier. Foreldre er alltid selv med på drøftingen. Det kan for eksempel være at en barnehage er bekymret for et barns atferd eller sosiale utvikling, eller det er en vanskelig familiesituasjon som påvirker barnets situasjon, slik som samlivsbrudd, sykdom, dårlig økonomi o.a. Dette er veldig likt hva som gjøres i distriktsvise tverrfaglige team i Steinkjer, men modellen har gått videre og utviklet en metodikkhåndbok for ansatte. Dette gjør at bruken av tiltaket blir praktisert likt uavhengig av hvilke personer som er med i teamet. Det følger også med en del skjema som kan benyttes i arbeidet med barnet/familien (samtykkeskjema, handlingsplan, logg). Det samme gjelder for SamBa for skoletrinnet. Dette kan være med å løse utfordringene tverrfaglige team har med kommunikasjon, lik forståelse og lik praktisering i de forskjellige teamene og tydeligere forventningsavklaring på hva tiltaket kan brukes til. En adapsjon av dette systemet er ingen revolusjon for Steinkjer, men det vil være med å systematisere arbeidet som gjøres i tverrfaglige team. Realisering av tiltaket vil handle om å se på organisering av tiltaket i lys av gode erfaringer fra SamBa-modellen, og tilpasse metodikk og skjema til Steinkjer kommune. 18

43 T8: Motiverende samtale (MI) Motiverende samtale er en metodikk som enkelte benytter seg av i dag i Steinkjer kommune. NAV har skolert alle sine ansatte på dette verktøyet. Det anbefales at dette brukes i større grad. Det er et verktøy som «myndiggjør» den enkelte. Brukes for eksempel i foreldresamtaler i barnehager og skoler. Effekt innen 2024: Styrking av enkeltindivider. Felles verktøy for ansatte gir grobunn for faglig utvikling og læring på tvers av enheter og fagområder. Mange i Steinkjer kommune har tatt kurs i bruken av Motiverende Samtale. Motiverende samtale defineres som «en samarbeidsrettet samtalestil som har til formål å styrke en persons egen motivasjon og engasjement i forhold til å gjøre endringer» 19. Teknikken oppfattes som effektfull og kan benyttes mange steder i kommuneorganisasjonen og i hverdagsbarnevernet. Vi ønsker at dette skal bli et enda tydeligere satsingsområde slik at verktøyet i stor grad blir et «allemannseie» for de som jobber i kommunen og ellers er en del av hverdagsbarnevernet. Realisering av tiltaket kan innebære kursing av flere personer som er i stillinger hvor det er sannsynlig at man har bruk for dette verktøyet. Dette følges opp med refleksjonsgrupper etter modellen som NAV Steinkjer bruker. NAV Steinkjer har hatt alle sine medarbeidere på MI-kurs. 4.9 T9: Helhetlig tilnærming gjennom bruk av familieplaner Familieplaner er et nytt begrep. Hensikten er å ta fatt i utfordringen med at mange individer inngår i familier hvor flere har individuelle planer. Disse henger ikke automatisk i hop. En mer helhetlig tilnærming til individet kan gjøres gjennom en familieplan som tar hensyn til at man lever i en familie og også i en kontekst som inkluderer institusjoner som ikke er offentlige; for eksempel frivillighet, naboer. I første omgang er det søkt prosjekt sammen med Agderforskning på totalt 5 mill som ser på hvordan samarbeidet mellom frivillig og offentlig sektor kan modelleres. Bruk av kommunens innkjøpte og uinnvidde dataverktøy SAMPRO 19

44 33 Effekt 2024: En helhetlig plan som involverer og tar hensyn til utfordringer og ressurser rundt en bruker og dens familie. Bedre opplevelse av tiltaksapparatet. Raskere og riktigere tiltak. Styrkede familier. Dette tiltaksforslaget kan la seg realiseres gjennom et prosjekt som er omsøkt til regionalt forskningsfond. Prosjektets mål er å få til fungerende samarbeidsmodeller mellom frivillige organisasjoner og individer og det offentlige. I Steinkjer velger man å prøve ut familieplaner. I en prosjektbeskrivelse fra Steinkjer kommune beskrives det at erfaringer fra arbeid med barn og ungdom og deres familier viser at når foreldrene sliter, så sliter også barna. I noen familier er hjelpe - og støtteapparatet massivt inne fordi familien samlet trenger og får ulike hjelp - og støttetiltak. Kanskje har både voksne (en eller begge) og barn egne ansvarsgrupper og/eller individuelle planer som skal være med på å koordinere tiltak i rundt seg. Det man går seg på er at disse ikke er koordinert med hverandre. Er det muligheter for at hvert individ skal nå de mål de setter med "sine" tiltak, dersom disse ikke sees i sammenheng med hverandre? I hvilken grad er de ulikes tiltak forenelige med hverandre innad i familien? I hvilken grad samarbeider de som jobber med de voksne med de som jobber med barnet og vice versa? Disse utfordringene ønsker man løst gjennom å få på plass avtaler som muliggjør en familieplan (samtykke, dispensasjoner), utvikle samarbeidsmodell, utprøve i tre familier. Dette skal dokumenteres slik at det er mulig å utvikle en modell for slikt arbeid i fremtiden. Dersom søknad til regionalt forskningsfond kommer inn vil arbeidet starte høsten Hvis ikke må det arbeides for å finansiere forsøket på andre måter T10: Psykisk helse for barn og unge Store utfordringer med barns psykiske helse. Bedre kunnskap om årsaker og effekter på barns psykiske helse må spres i organisasjonen. Effekt 2024: God kompetanse i organisasjonen om psykisk helse for barn og unge. Kommunen kjøper i dag ulike etterutdanningstilbud om psykisk helsearbeid innen flere fagretninger. Det vil være store fordeler dersom denne kunnskapen kommer flere til gode. Dette er kunnskap som hverdagsbarnevernet vil ha nytte av. Det handler ikke om å oppnå noen form for behandlingskompetanse, men større kunnskap og forståelse på hva som er med å påvirker barns psykiske helse og hvordan man kan se og tolke faresignaler. For å realisere dette bør en tverrfaglig gruppe etableres for å utvikle et internt opplæringstilbud til ansatte og andre interesserte i hverdagsbarnevernet. Dette kan

45 34 forankres i kommunens kompetanseplan. Styringsgruppen foreslår at denne gruppen også lager et opplæringstilbud som en egen modul i foreldreskolen rettet mot lærere, barnehageansatte og frivillig sektor T11: Opplæringsprogram for innvandrere Opplæringsbehovet er stort for en del innvandrerfamilier. Spesielt for innvandrere fra krigsherjede områder og utviklingsland. Det er i hovedsak kompetanse om å bo i norsk bolig samt oppfølging av barn som er det største behovet. Effekt 2024: Innvandrerfamilier opplever å komme raskere inn i det norske samfunnet. Redusert antall innvandrere med behov for barnevernstiltak. Forebyggende familieteam tar imot flyktninger sammen med helsesøster og barnevern. De ser det er et meget stort behov for å lære å bo i norsk bolig og lære å følge opp barn i Norge. Foreldreveiledningsprogrammet ICDP foreslås benyttet. 20 Utfordringer med innvandrere er veldig tydelige i skolen. Skolene med mange innvandrerbarn (i størst grad Steinkjer skole) bruker mye tid på ting som ikke direkte handler om skole ved mottak av nye innvandrere. De ser ulike utfordringer når de kommer til landet (noen har bodd i skogen eller i telt), og når de har vært her i noen måneder (utfordringer med for eksempel grensesetting). Oppfølging av disse barna og deres familier over tid er viktig. Traumer hindrer læring, noe som skolene ofte erfarer. Steinkjer har prosentvis flere elever i 5. klasse som er på laveste mestringsnivå i lesing enn Stjørdal (hhv 33 og 25 prosent). Kommunene har prosentvis like mange innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (6 prosent). Skolen jobber mye reaktivt ikke proaktivt med innvandrerfamilier. De opplever at det er et stort behov for foreldreveiledning for disse familiene. Skolene savner også et godt planverk/rutiner på mottak av flyktninger. Tiltaksforslaget innebærer en økt ressurs til langvarig veiledning til innvandrerfamilier. Noe av veiledningen kan løses gjennom moduler i foreldreskolen, mens andre trenger en-til-en-opplæring i hjemmet av for eksempel Forebyggende familieteam T12: Opplæringsprogram om innvandrere Lokalsamfunnet kan ikke nok om innvandrernes utfordringer til å kunne ta tak selv. Hvem sitt ansvar er dette? Kan hverdagsbarnevernet ha nytte av bedre kunnskap om disse familiene? 20

46 35 Effekt i 2024: ET åpent samfunn som aktivt etterspør innvandreres kompetanse og delaktighet, og reduksjon av gruppens utenforskap i samfunnet. Kunnskap gir mulighet til mobilisering av hverdagsbarnevernet for å være en støtte til innvandrerfamilier. Det finnes noen tiltak per i dag gjennom voksenopplæringen og flyktningetjenesten som aktivt tar grep om integrering i det norske samfunnet, men det foregår lite generell spredning av kunnskap om innvandrerne som bor i kommunen. Gjennom Hverdagsbarnevernet kan det gjennomføres tiltak som informerer om bakgrunnen, behov og kompetanse til innvandrerne i Steinkjer. Hensikten er å legge til rette for at andre aktører enn de offentlige skal bidra til integrering i samfunnet. Frivillige aktører (for eksempel idrettslag) har utfordringer med å få med denne gruppen i sine aktiviteter. Ofte handler det om enkel tilrettelegging eller oppklaring av misforståelser. Næringslivet generelt og offentlig ansatte som ikke jobber med innvandrere er også i målgruppen for å kunne mer om innvandrere og deres hverdag og utfordringer. Tiltaket kan realiseres gjennom en modul i foreldreskolen eller som innhold i samlinger for hverdagsbarnevernet. Flere ulike ressurser har kompetanse og erfaring til å gjennomføre slike foredrag T13: Gjeninnføring av omsorgsutvalget/klientutvalg Omsorgsutvalget (klientutvalg) gir mulighet til innsyn i saker som skal oversendes fylkesnemnda for barnevernssaker. Effekt 2024: Stor dybdekunnskap om enkeltsaker i kommunen. Økt tillit blant politikere til barnevernets håndtering av enkeltsaker. Tettere bånd mellom politikere og administrasjon. Steinkjer kommune hadde omsorgsutvalg frem til Hensikten med utvalget var å lese gjennom saksbehandlingen i omsorgsovertakelsessaker får de ble sendt fylkesnemnd for barnevern og sosiale saker, dvs en skjønnsmessig kontroll av den reaktive delen av barnevernet. I omsorgsutvalget satt representanter fra de folkevalgte. Gevinsten med utvalget var et stor dybdekunnskap i enkeltsaker og barnevernets arbeidsmetoder i disse sakene. Medlemmene fikk et meget godt innblikk i kompleksiteten i sakene. Gjennom dette fikk de også en tillitt til barnevernets håndtering av omsorgsovertakelsessaker. Utvalget vil også være de folkevalgtes legitimering av de økonomiske utgiftene som hører til barnevernssakene, noe som i dag kun gjøres av administrasjonen.

47 36 Lesing av saksdokumenter må foregå i barnevernets lokaler pga taushetsbelagte opplysninger. Dette er ressurskrevende for barnevernet som må administrere ordningen samt for politikerne som skal lese og vurdere sakene. Prosjektet er delt i synet på om det er riktig å prioritere dette da det ikke fører til færre omsorgsovertakelser på kort eller lang sikt, men vil gi et økt press på barnevernsansatte og med det føre til lengre saksbehandlingstid på andre saker. 5. ETTERORD Arbeidet i prosjektet har vist at det er mye bra kompetanse og organisering i Steinkjer. Utfordringer som kommunen har er ikke unike for Steinkjer, men det betyr heller ikke at man har mulighet til å gjøre noe med dem. I tiden fremover kan man vente seg endringer i barnevernstjenestens oppgaver, og sannsynlig et tydeligere skille mellom konkrete tiltak og forebyggende aktiviteter. Dette er igjen noe man som kommune ikke har muligheter til å påvirke. Diskusjonen i både prosjektgruppe og styringsgruppe har vært mange og brede i tematikk. Noen har hatt klare ideer om hva som er bra, hva som bør rettes på og hvordan man skal komme til løsninger, mens andre har hatt mer utfordringer med å forstå hva oppgaven som politikerne har gitt oss egentlig har vært og hva som er forventet resultat fra prosjektet. Prosjektet har på den måten sett på oppvekst med et helhetlig blikk, og de forskjellige medlemmene i gruppene har hatt med seg sine erfaringer og sine faglige meninger. Tiltaksforslagene bærer preg av dette. Noen er konkrete og omhandler et avgrenset del av organisasjonen, mens andre griper inn i flere deler av organisasjonen og samfunnet for øvrig. For å komme i mål må enkelte forslag utredes med tanke på kostnader i tid, personell og investeringer, mens andre ligger mer eller mindre klare uten videre utredninger. 5.1 Nye tiltak og organisasjonsendring etter prosjektperioden I løpet av prosjektperioden (september 2013-mai 2014) har det skjedd endringer i organisasjonen som vil ha innvirkning. Ny barnevernsleder er tilsatt og barnevernstjenesten er i en evalueringsprosess angående organisering og metodebruk. Dette kan få innvirkning på hvordan barnevernet vil prioritere saker. Ressursteam oppvekst er etablert. Dette består av PPT, psykolog og to til. Barnevern er og så tenkt inn i teamet. Formålet er å redusere spesialundervisning. Barn og familie har fått familieterapeut. Denne kan gi hjelp til hele familien.

48 TFoU er i samarbeid med Steinkjer kommune og Steinkjer Røde Kors tildelt midler i forskningsprosjektet OFFRI (Modeller for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor) i Regionale Forskingsfond. Prosjektet skal følge Steinkjers kommunes forsøk med familieplaner (T9) hvor frivillig sektor er en samarbeidspart. Prosjektet har oppstart i 2015, og har to års varighet. Prosjektet ledes av Agderforskning. 37

49 38 REFERANSER Steinkjer kommune. (2014). Statusrapport fra forebyggende barnevern. Steinkjer: Steinkjer kommune. Kunnskapsdepartementet. ( ). Stortingsmelding 16. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Olsen, T., & Jentoft, N. (2013). En vanskelig start. Kristiansand: Universitetst i Agder og Agderforsking. Raundalen, M. (2012). NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling. Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet. oslo: Barne-, like- og inkluderingsdepartementet. Wenger, E. (2004). Praksisfællesskaber. København: Hans Reitzel forlag Steinkjer Stjørdal

50 39 Vedlegg 1 Tabeller over tiltak og organiseringer som arbeider med og for barn og unge i Steinkjer. P= primærforebygging S= sekundærforebygging T= tertiærforebygging

51 40 Aktør MÅLGRUPPE/ANSVAR/OPPGAVE/ORGANISERING P S T SAMARBEID per 2010 Avdeling for helse og rehabilitering Barnevernstjenesten Systematisk utadrettet arbeid i barnehager og skoler. Hjelpetiltak i hjemmet: Består f. eks. av samtaler med barn, råd og veiledning vedr. renhold, påkledning, økonomi, døgnstruktur, motivasjon for å gå på skolen, fritidsaktiviteter, trening i foreldrefunksjoner, bla. kommunikasjon og samspill mellom barn og foreldre, grensesetting og atferd, kontroll av, og samtaler vedr. bruk av rusmidler, samtaler vedrørende psykisk helse, motivering for behandling, konflikthåndtering og unn- gåelse av voldsbruk. X X Barnehage og skole, fastleger, jordmortjenesten, helsestasjonen og skolehelsetjenesten, PPT, Fysio- og ergoterapitjenesten for barn, Avlastningsboligen for barn, NAV, Sykehuset Levanger (BUP) Fastleger Fysio- og ergoterapitjenesten for barn Helsestasjon Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom, psykolog Formålet med fastlegeordningen er å bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten ved å sikre at mennesker som er bosatt i Norge skal kunne få en fast allmennlege å forholde seg til. Fastlegeordningen skal gi befolkningen større trygghet gjennom bedre tilgjengelighet til allmennlege- tjenesten. Barn og unge 0-18 år. Gir råd og veileding om god motorisk utvikling. Vurderer funksjonsnivå i forhold til daglige aktiviteter. Iverksetter ulike tiltak i forhold til behov. Barn i førskolealder, 0-6 år, og deres foreldre. Helsestasjonens oppgave er å forebygge sykdom og skade blant barn, og å fremme barns helse og trivsel. Helsestasjonene driver i det vesentlige opplysnings- virksomhet og gir råd og veiledning til foreldre og gravide. Alle skolebarn i alderen 6-20 år. Skolehelsetjenestens oppgave er å forebygge sykdom og skade blant barn, samt fremme barns helse og trivsel. Skolehelsetjenesten sine personellressurser er lege og helsesøster. X X Barnehage og skole, jordmortjenesten, helsestasjonen og skolehelsetjenesten, PPT, Fysio- og ergoterapitjenesten for barn, Avlastningsboligen for barn, barnevern, NAV, ulike sykehus og avdelinger i spesialisthelsetjenesten. X X X Barnehage og skole, jordmortjenesten, helsestasjonen og skolehelsetjenesten, PPT, Fysio- og ergoterapitjenesten for barn, Avlastningsboligen for barn, barnevern, NAV, ulike sykehus og avdelinger i spesialisthelsetjenesten. hjelpemiddelsentralen. X X X Barnehage og skole, jordmortjenesten, skolehelsetjenesten, PPT, Fysio- og ergoterapitjenesten for barn, Avlastningsboligen for barn, barnevern, NAV, ulike sykehus og avdelinger i spesialisthelsetjenesten, ulike kompetansesenter. X X X Barnehage og skole, jordmortjenesten, helsestasjonen, PPT, Fysio- og ergoterapitjenesten for barn, Avlastningsboligen for barn, barnevern, NAV, ulike sykehus og avdelinger i spesialist- helsetjenesten, ulike kompetansesenter. Ungdom år. Helsesøster, lege, psykolog. X X Skolehelsetjenesten, fastleger, BUP Jordmortjeneste Alle gravide i kommunen. X X Helsestasjonen, fastleger, barnevern, NAV, Sykehuset Levanger og Namsos, Barn i krisegruppa Saker der det er mistanke om overgrep, eller der det er avdekket seksuelle overgrep eller annen mishandling av barn meldes til Barn i krise- gruppa slik at de sikres tidlig, riktig og helhetlig hjelp. X Barnehage og skole, jordmortjenesten, helsestasjonen, PPT, barnevern, NAV, ulike sykehus og avdelinger i spesialisthelse- tjenesten. BAPP BAPP er et gratis, forebyggende og styrkende helsetilbud for barn 8-12 år som har foreldre med rusproblemer og/eller psykiske vansker. Målet for gruppesamlingene er å styrke barns forståelse og mestring, for å forebygge psykiske problemer og rusproblemer. X BUP Familieenhet Sykehuset Levanger, skolehelsetjenesten, NAV, barnevern.

52 41 Aktør MÅLGRUPPE/ANSVAR/OPPGAVE/ORGANISERING P S T SAMARBEID per 2010 Avlastningsboligen Tjenesten omfatter avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. X Barnehage og skole, jordmortjenesten, helsestasjonen, skolehelsetjenesten, PPT, Fysioog ergoterapitjenesten for barn, Avlastningsboligen for barn, barnevern, NAV, ulike sykehus og avdelinger i spesialisthelsetjenesten, ulike kompetansesenter. Åpen barnehage Familiesenteret PMTO Home-Start familie- kontakten Organisert barnehageform for barn mellom 0-6 år hvor foreldre eller andre omsorgspersoner kommer sammen med barna og tar del i arbeidet sammen med den faste bemanningen, og får dele erfaringer med andre foreldre. Steinkjer familiesenter er et forsterka tilbud i forlengelse av helsestasjonene og kan gi råd og veiledning til foreldre som har barn i alderen 0-6 år. Familiesenteret gir også ulike gruppetilbud. Både foreldre og samar- beidspartnere kan melde inn behov. Helhetlig program for å styrke barns sosiale kompetanse og for å fore- bygge, og å mestre problematferd både i skolen og hjemme. Målet med behandlingen er at barnet og foreldre kan gjenopprette en positiv relasjon slik at foreldrene mestrer foreldrerollen på en god måte. Målgruppe er familier med minst ett barn under skolealder og som selv ønsker en familiekontakt, mangler familie eller andre støttespillere og/eller trenger råd i oppdragelsen av barn. Familier med kronisk syke barn eller barn med nedsatt funksjonsevne. Hjelp og støtte til småbarns- familier for å mestre omsorgsoppgaven bedre. Den pedagogiske-psykologiske tjenesten skal bl.a. hjelpe foreldre, skoler og barnehager i forhold som har med barns trivsel, tilpasning og opplæring å gjøre. PPT er samarbeidspartner og bidragsyter i system- rettet kompetanseutvikling i barnehage og skole. Sakkyndige i forhold til rett til spesialopplæring. X Foresatte, helsestasjonen, Home-Start, barneverntjenesten. X X Barnehage, jordmortjenesten, helsestasjonen, PPT, Fysio- og ergoterapitjenesten for barn, barnevern. X Barnehager, skoler, PPT, barnevernstjenesten, helsestasjon og skolehelsetjenesten. X Helsestasjonen, barnevern PPT X X X Barnehage og skole, helsestasjonen og skolehelsetjenesten, Fysio- og ergoterapitjenesten for barn, Avlastningsboligen for barn, barnevern, NAV, ulike sykehus og avdelinger i spesialist- helsetjenesten, ulike kompetansesenter. Helsetjeneste i asyl- mottak Helserelatert oppfølging av barn, unge og voksne i asylmottaket. X X Barnehage og skole, helsestasjonen og Dagrehabilitering Døgnrehabilitering Arbeidssentralen Rehabilitering og kvalifisering, Lia Målet er at personer med funksjonsproblemer, herunder foreldre, i Steinkjer kommune skal oppnå best mulig funksjonsevne, selvstendig- het og samfunnsdeltakelse. Enheten skal bidra til å fremme helse og livskvalitet innenfor tilgjengelige økonomiske rammer i henhold til lover og forskrifter. Skal bidra til at brukeren skal oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet. Tilbudet blir gitt til personer, herunder foreldre, som bor i Steinkjer kommune og som på grunn av funksjonsproblemer har behov for intensiv, tverrfaglig, målrettet og tidsavgrenset rehabilitering. Oppfølging etter sykdom, skade eller som et løft for å kunne fungere bedre fysisk, psykisk og sosialt. Et rehabiliteringsopplegg for personer som står i fare for å bli, eller som er langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp, herunder foreldre. Deltakeren skal kunne kvalifisere seg i forhold til arbeidsmarkedet, eventuelt starte skolegang eller få utredet eller avklart sider ved sin livssituasjon som kan utløse trygderettigheter som attføring eller uføre- trygd. Avdeling for skole og barnehage skolehelsetjenesten, PPT, barnevern, fastlege. X X Barneverntjeneste, fastleger, NAV, helsestasjon og skolehelse- tjeneste X X Barneverntjeneste, fastleger, NAV, helsestasjon og skolehelse- tjeneste X X Barneverntjeneste, fastleger, NAV, helsestasjon og skolehelse- tjeneste

53 42 Aktør MÅLGRUPPE/ANSVAR/OPPGAVE/ORGANISERING P S T SAMARBEID per 2010 Barnehager, skoler (ordinær opplæring) Barn som tas opp i barnehage. Skolebarn 6-16 år. Tilpasset opplæring. Avdekking av utsatte barn, unge og familier. X Helsestasjonen og skolehelsetjenesten, PPT, Fysio- og ergoterapitjenesten for barn, Avlastningsboligen for barn, barnevern, NAV, ulike sykehus og avdelinger i spesialisthelsetjenesten, ulike kompetansesenter. Barnehager, skoler(spesialopplæring) Individrettet opplæring ihht sakkyndig vurdering. Enkeltvedtak. X Helsestasjonen og skolehelsetjenesten, PPT, Fysio- og ergoterapitjenesten for barn, Avlastningsboligen for barn, barnevern, NAV, ulike sykehus og avdelinger i spesialisthelsetjenesten, ulike kompetansesenter. Miljøterapeuter i skolene Individ- og systemrettet psykososialt arbeid i skolene. X X Skolehelsetjenesten, PPT, barnevern, NAV, ulike sykehus og avdelinger i spesialisthelsetjenesten, ulike kompetansesenter. NAV Steinkjer NAV Steinkjer Sosiale tjenester skal bidra til økonomisk og sosial trygghet og bedre levekårene til vanskeligstilte. Tjenestene skal bidra til økt likeverd og forebygge sosiale problemer. Råd og veiledning for å løse eksisterende problemer og forebygge at problemer oppstår. En del av psykiatritjenesten i kommunen er organisert under NAV Steinkjer. X X Fastleger, Informasjon, psykiatri Avdeling for kultur Støttekontakt og fritidskontakt Støttekontakt er lovpålagt sosialtjeneste. Kan innvilges personer eller familier pga funksjonshemming, alder, sosiale problemer. Fritidskontakttilbudet er knyttet til faste grupper som ledes av en kommunalt Flyktningtjenesten Praktisk tilrettelegging, råd, veiledning og oppfølging til flyktningfamilier. X X Helsestasjonen og skolehelsetjenesten, fastleger, PPT, Fysio- og ergoterapitjenesten for barn, Avlastningsboligen for barn, barnevern, NAV, ulike sykehus og avdelinger i spesialisthelsetjenesten, ulike kompetansesentra, Voksenopplæringen, Røde kors. SLT Koordinering av kriminalforebyggende tiltak. X X X Helsestasjonen og skolehelsetjenesten, PPT, barnevern, ungdomsskolene og de videregående skolene, Huze, politiet, NAV. Biblioteket Gratis utlån av litteratur på mange språk, film, musikk, Internett. Leksehjelp i regi av Røde kors. Er du innvandrer i Steinkjer kan du bruke folkebiblioteket for å ta vare på morsmålet, lære norsk språk og kultur, få svar på spørsmål og møte andre. X Flyktningtjenesten, asylmottak, Røde kors. Ungdomstjenesten/ HUZE Ungdomstjenesten skal støtte og oppmuntre til ungdoms kulturaktivitet og -deltakelse på mange områder. Det drives i tillegg utstrakt forebyggende arbeid i form av daglig, og brei kontakt med kommunens ungdomsmiljøer, særlig konsentrert om sentrumsområdet og skolene. Eksterne aktører X X Ungdomsskolene, Helsestasjon for ungdom. Lag og organisasjoner.

54 43 Aktør MÅLGRUPPE/ANSVAR/OPPGAVE/ORGANISERING P S T SAMARBEID per 2010 HAB-tjeneste for barn og Barneavdelingen. X Fastleger, Barnehage og skole, Helsestasjonen og skolehelsetjenesten, PPT, Fysio- og ergoterapitjenesten for barn, Avlastningsboligen for barn, barnevern, NAV, ulike kompetansesenter. BUP Undersøkelse, utredning og behandling av barn og unge X Fastleger, Barnehage og skole, Helsestasjonen og skolehelsetjenesten, PPT, Fysio- og ergoterapitjenesten for barn, Avlastningsboligen for barn, barnevern, NAV, ulike kompetansesenter. Tverrfaglig inntaksteam til barne- og ungdomspsykiatrien, BUP Alle saker som anses som aktuelle for henvisning til BUP med unntak av de akutte, tas opp i inntaksteamet. Teamet består av kommunens kontaktperson i BUP, enhetslederne for barn og familie, enhetsleder barnevern og psykiatrisk sykepleier fra NAV er faste medlemmer i teamet. Andre aktuelle fagpersoner deltar etter behov. X nesten, PPT, Fysio- og ergoterapitjenesten for barn, Avlastningsboligen for barn, barnevern, NAV, ulike kompetansesentra Voksenpsykiatri X Fastleger, Barnevern, NAV. St. Olavs Hospital Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging skal X X RVTS-Midt arbeider ved å bistå det offentlige tjenesteapparat: RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) øke kompetansen i tjenesteapparatet slik at klienter i målgruppen blir fanget opp raskere, på riktig nivå og gitt riktig kvalitet i behandlingstilbudet. Senteret er en egen avdeling. Dette er et akuttilbud til barn, ungdom, kvinner og menn. Senteret har faggrupper knyttet til vold og seksuelle overgrep, selvmordsforebygging og flyktninger. kommune- og spesialisthelsetjenesten, barne- og familievernet, politietaten, UDI-systemet (Utlendingsdirektoratet), rådgivningskontorene for kriminalitetsofre m.fl., samt frivillige, helsestasjon, skolehelsetjenesten, barnevern, PPT, fastleger, skoler. Krisesenteret i Verdal Kriseopphold for kvinner som er utsatt for familievold og deres barn. X Barnevern, Fastleger, NAV, Helsetjenester. Familievernkontoret Barnehuset i Trondheim Politiet Kurs Godt samliv gratis for førstegangsforeldre, en dag eller to kvelder. Hva med oss? er et forebyggende kurs for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne. Hva med meg da? er et tiltak for alene- foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne. Parterapi. Familieterapi ved konflikter mellom foreldre og barn. Bistand ved samlivsbrudd, bl.a. lovpålagt mekling. Barnehuset skal bli et senter for å styrke kompetansen til de som arbeider med barn og bedre samarbeidet mellom etater i forbindelse med overgrepssaker. De ansatte skal også gi råd og veiledning til foreldre, andre pårørende og lokale tjenester. Elever i grunnskolen er målgruppe for primær forebygging. Alle sko- lene har en kontaktperson i politiet. Skolene initierer kontakt etter ønske/behov. Melder bekymring til barnevernet vedrørende barn og unge. X X Helsestasjonen, fastleger, PPT, Fysio- og ergoterapitjenesten for barn, Avlastningsboligen for barn, barnevern, NAV X Helsestasjonen og skolehelsetjenesten, fastleger, PPT, barne- vern, NAV X X Skoler, barnevern

55 44 Prosjekter i kommunen Modellkommune- forsøket Barn av rusmisbrukere og psykisk syke foreldre. Utvikle gode modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging av barn av psykisk syke og/eller barn med foreldre som misbruker rusmidler med hovedfokus fra graviditet til skolealder. X X X Barnehage og skole, jordmortjenesten, helsestasjonen, PPT, barnevern, NAV, BUP og psykiatrisk avd Levanger, VORT, Bufetat, Rbup, individuell oppfølging Elever år som sliter med ordinært skoleløp og som står i fare foreller allerede har droppet ut av skolen. Bistå elever med å få avlagt eksamen og kvalifisere de til videre skolegang og/eller arbeidsmarked. Rekrutteringen til prosjektet skjer via miljøterapeuter, kontaktlærer, spes.ped, foreldre og barnevernet. 20 plasser X X Ungdomsskolene, barnevernet, familie og nettverksteamet, PPT, skolehelsetjenesten, BUP og lokalt næringsliv. Forebyggingsprosjekt i barnehage (TIB) og skole Kartlegge/avdekke språk-, lese og skrivevansker, og atferdsvansker. Organisering og innhold i opplæring for minoritetsspråklige. X X Helsestasjonen og skolehelsetjenesten, PPT, BVT

56 Vedlegg 2 45

57

58 Vedlegg 3 47

59 Vedlegg 4