Hva betyr det for barn og unge å bo?

Transkript

1 Hva betyr det for barn og unge å bo? Publisert: Oktober 2015 Cecilie Høj Anvik, Hege Gjertsen, i samarbeid med Carina Fjelldal Arbeidsnotat nr.: 1015/2015 ISSN-NR: Prosjektnr: 1426/1494

2 ARBEIDSNOTAT ARBEIDSNOTAT NR: ISSN-NR: PROSJEKTNUMMER: ANTALL SIDER: 1015/ / FORFATTER(E): Cecilie Høj Anvik og Hege Gjertsen, i samarbeid med Carina Fjelldal SALGSPRIS NOK: 50,- Hva betyr det for barn og unge å bo? Nordlandsforskning AS Tlf: Postboks 1490 nf@nforsk.no N-8049 Bodø Norge Bankkonto Besøk: Universitetsalleen 11 Foretaksregisteret NO/VAT nr MVA

3 FORORD I dette arbeidsnotatet presenteres en studie Nordlandsforskning i har gjennomført, som omhandler hva boligen og boområdet betyr for barn og unge i deres hverdag. Resultater fra studien presenteres i dette arbeidsnotatet. Oppdragsgiver har vært Husbanken. Takk til Husbanken, og spesielt til vår kontakt, seniorrådgiver Maja Flåto, for faglig støtte og tålmodighet. Takk til barnevernstjenestene som har hjulpet til med å rekruttere familier, barn og foresatte, til studien. En stor takk til de som sagt ja til å bli intervjuet, barna og deres foreldre. En stor takk også til førsteamanuensis Carina Fjelldal ved Universitetet i Nordland, som har gjennomført fem av intervjuene med barna. Seniorforsker og postdoktor Trond Bliksvær ved Universitetet i Nordland/Nordlandsforskning har, på bakgrunn av sin forankring innenfor det boligsosiale forskningsfeltet, lest og kommentert flere utkast av notatet. Bliksvær har også vært en viktig diskusjonspartner underveis i arbeidet. Vi takker han for all hjelp. Bodø, oktober

4 INNHOLD FORORD... 1 TABELL- OG FIGURLISTE INNLEDNING BAKGRUNN FOR STUDIEN KUNNSKAPSBEHOV OG AVGRENSNING VÅRT BOLIGSOSIALE PERSPEKTIV: SETT NEDENFRA, FRA BARN OG UNGES HVERDAGSLIV FORMÅLET MED STUDIEN OG PROBLEMSTILLINGER UTVALG OG METODISK TILNÆRMING UTVALG: REKRUTTERINGSSTRATEGIER OG -UTFORDRINGER PRESENTASJON AV DELTAKERNE INTERVJUENES METODISKE INNRETNING FORSKNINGSETISKE HENSYN OG ANONYMISERING OPPLEVELSER AV EGEN BOSITUASJON INNLEDNING HVERDAGSLIVET OG BOLIGEN Om morgenen Hva skjer etter skoletid? Å være sammen med venner SÅ FÓR VI DIT, OGSÅ KOM VI HIT - OM Å MÅTTE FLYTTE BARNAS VURDERING AV BOLIGEN DE BOR I Hva er bra med boligen du bor i? Er det noe barna skulle ønske var annerledes med bosituasjonen? Å ikke ha tilgang på det samme utstyret som «alle andre» FRAMTIDEN DRØMMEBOLIG OPPSUMMERING BOLIGENS OG BOSTEDETS BETYDNING FOR BARNA SETT UT FRA FORELDRENES PERSPEKTIV NÅR BOFORHOLDENE ER DÅRLIGE TANKER RUNDT FLYTTING OG DET Å BLI BOENDE PÅ SAMME STED DET BESTE VED FAMILIENS BOLIG OPPSUMMERING AVSLUTTENDE REFLEKSJONER OG ANBEFALINGER HVA ER BETYDNINGSFULLT VED DET Å BO FOR BARN OG UNGE? BOLIGEN SOM EKSISTENSIELL REFERANSERAMME ANBEFALINGER TIL BOLIGSOSIALT ARBEID PÅ BAKGRUNN AV BARNAS FORTELLINGER AVRUNDING LITTERATUR VEDLEGG 1 INFORMASJONSSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING

5 TABELL- OG FIGURLISTE Tabell 1 Oversikt over barn som ble intervjuet. N= Figur 1 Samtalekart barn 6-12 år Figur 2 Samtalekart Ungdom år Figur 3 2. etasje Terje 11 år 18 Figur 4 1. etasje Terje 11 år 18 3

6 1 INNLEDNING Nordlandsforskning har i 2014 og 2015 gjennomført en studie av hva boligen og boområdet betyr for barn og unge i deres hverdag. Resultater fra studien presenteres i dette arbeidsnotatet. I utgangspunktet ønsket vi å intervjue 10 barn og 10 foreldre rekruttert via barnevernstjenesten i noen utvalgte kommuner. Dette viste seg å bli svært utfordrende og å ta mye tid. Vi ble derfor underveis nødt til å gjøre endringer for å få tilstrekkelig med deltakere. Utvalget ble supplert via en større undersøkelse finansiert av NFR, knyttet til familier som er i kontakt med barnevernet. I alt intervjuet vi ni barn og tre foresatte. To av de ni barna vi intervjuet kommer fra middelklassefamilier, og er tatt med for å gi supplerende erfaringer og noe å speile barnevernsbarna sine fortellinger mot. Vi vil understreke verdien av samtalene med de ni barna. De har fortalt om sin hverdag og hva de synes om boligen og bosituasjonen de har i dag. Ved å anvende et hverdagslivsperspektiv på barnas erfaringer frambringer vi ny kunnskap rundt dette temaet, som ikke minst kan være viktig for det boligsosiale arbeidet framover. Studien vil ikke kunne si noe om omfang av hvor mange barn som opplever ulike bosituasjoner, men gir derimot en erfaringsbasert forståelse av hva som er viktig i barnas liv når det gjelder bosituasjon. Vi har også intervjuet to foreldre til to av barna som ble intervjuet, i tillegg til at en av foreldrene var til stedet under intervjuene med to av de øvrige deltakerne som vi intervjuet. Vi har valgt ikke å ta med en spørreundersøkelse rettet til foreldrene fordi vi anser den å være for tynt. En hovedutfordring i studien har nettopp vært rekruttering av deltakere til intervju og spørreundersøkelsen. Dette diskuterer vi nærmere i kapittel to som omhandler studiens metodiske tilnærming og datagrunnlag. I innledningskapitlet vil vi helt kort si noe om bakgrunnen for studien, kunnskapsbehovet og hvilke perspektiv vi har valgt å anlegge når vi diskuterer dette temaet, nemlig et hverdagslivsperspektiv og barneperspektiv. Viktigheten av å la barna og de unge bli hørt har vært sentralt, og vi har derfor valgt å vektlegge deres fortellinger i notatet. Mye av tidligere forskning og offentlige dokumenter og utredninger er langt på vei basert på et voksenperspektiv på boligens betydning for barn. I vår studie har vi møtt barna i deres hjem og latt dem forteller om sin hverdag og sosiale liv, hvor boligen og bostedet har spilt en viktig rolle. Vi vil også presentere formålet med studien nærmere og hvilke problemstillinger som har stått sentralt. 1.1 BAKGRUNN FOR STUDIEN Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra Husbanken og omhandler boligens sosiale betydning for barn. Med sosial mener vi her som livsomstendighet og -område. Bolig som fenomen studeres derved som ulike måter den inngår i barn og unges livssituasjon og hverdagsliv og i relasjon til omgivelsene på. På et overordnet nivå har vi vært interessert i hvordan barns forståelse av bolig kommer til uttrykk, hvordan barn og ungdom formulerer seg og snakker om boligen og dens betydning når det gjelder ulike områder av deres liv. Hvilken mening tilskrives boligen og hva legger de selv vekt på? I utgangspunktet har fokus vært rettet mot utsatte barn, hvor vi har ønsket kunnskap om barn i familier som er i kontakt med barnevernet og deres opplevelser av «det å bo». I tillegg har vi etter hvert også utvidet studien til å omfatte en såkalt referansegruppe av barn fra 4

7 «vanlige» familier, det vil i denne sammenheng si barn fra familier med middelklassebakgrunn som ikke har kontakt med barnevernet. Dette mener vi har gitt et fruktbart utgangspunkt for komparasjoner som går på tvers av sosial og økonomisk bakgrunn (Anvik 2011). Vi ser også på boligens sosiale betydning for barn ut fra foreldrenes perspektiv. Studien er opptatt av å belyse boligsosiale problemstillinger ut fra et barneperspektiv, da dette har vært lite synlig i norsk boligsosial forskning (Turner og Stefansen 2012). Et barneperspektiv vil i denne sammenheng aktualisere hvordan barn opplever boligforhold, og vil kunne peke på forhold som oppleves som spesielt utfordrende for barn som vokser opp under vanskelige materielle og økonomiske forhold. Denne publikasjonen rommer funn og analyser fra flere delstudier som Nordlandsforskning har gjennomført om boligens sosiale betydning for barnevernsbarn. Det er altså familier som er i kontakt med barnevernet som har inngått i de to siste delstudiene, og som inngår i dette notatet - delstudie 2 er knyttet til barn og delstudie 3 omhandler foreldrene. Den første delstudien er publisert i et eget arbeidsnotat (Lichtwarck og Clifford 2013). Dette omhandler analyser av surveydata fra forskningsprosjektet Det nye barnevernet, som har satt søkelys på kunnskap om tilgang på ressurser og omfang av belastninger for familier som er i kontakt med barnevernet. I den sammenhengen var det ønskelig å innhente data om hvilke tiltak barne- og familietjenestene setter inn ut fra barnevernfaglige argumenter, blant annet relatert til barn og foreldres ulike livsområder. Funn fra Det nye barnevernet peker på at en betydelig del av familiene som får hjelp fra barnevernet har sammensatte velferdsbehov. De er ofte uten arbeid, har liten grad av utdanning, dårlig helse og boforhold. Man ser også at det er en sammenheng mellom boforhold og psykososiale belastninger, både hos barn og foreldre; de med størst belastning har også de dårligste boforholdene (Fauske m.fl. 2009). Flertallet av barna har flyttet innen egen og over i andre kommuner, og andelen som leier bolig er betydelig høyere enn i befolkningen for øvrig (ibid.). Vi vet at boform, familiestruktur, utdanning, inntekt og flytting fører til opphopning av dårlige levekår blant utsatte familier. Lavinntektsfamilier har større risiko for dårlige boforhold (Turner og Stefansen 2012), og de som leier bolig har lavere utdanning og inntekt enn de som eier bolig (Martens 2012). Ulfrstad avgrenser det å være vanskeligstilt i boligsituasjonen slik: «En person er vanskeligstilt når det er et misforhold mellom individets ressurser, og krav eller forventninger i boligsituasjonen» (2011: 60). Å stå i en marginal posisjon på boligmarkedet er også å være utsatt for ekskludering fra samfunnet (Ulfrstad Velferd og bolig). Det er ulike faktorer som regnes som sentrale for utløsing av utsatte posisjoner på boligmarkedet. Edgar (i Ulfrstad 2011:63) skiller mellom strukturelle, institusjonelle, relasjonelle og personlige forhold, og disse synliggjør forklaringer som kan adresseres til ulike forhold, på ulike nivå; fra samfunnsmessige til individuelle. Barn benytter en rekke mestringsstrategier for å håndtere knapphet på økonomiske ressurser, samtidig som undersøkelser viser at dette fordrer stor innsats av barna, både hva gjelder tid, krefter og andre forsakelser (Sandbæk m.fl. 2008). Barn og unge har samtidig sine egne arenaer utenfor familien, slik som skole, fritid og sosiale relasjoner. Boligen og boforhold spiller også en rolle i denne sammenheng. 5

8 Man har i dag mangelfull oversikt over hvor mange barn som lever i familier som opplever vanskelige boligsituasjoner. Det finnes heller ikke særlig kunnskap eller forskning om hvordan disse barnas liv arter seg (Ulfrstad 2011:85). Det eksisterer derfor et stort kunnskapsbehov om barns egne situasjoner, opplevelser og refleksjoner rundt det å bo og leve i sårbare livssituasjoner, hvor bolig inngår som en viktig komponent. Barns perspektiv på velferdsordninger og boligsituasjon er det i denne sammenheng viktig å få mer kunnskap om (Sandbæk m.fl. 2008). Generelt sett er det gjort få nedenfra-studier om vanskeligstilte i boligmarkedet sin «livsverden», slik verden og livet ser ut for dem ut fra deres livssituasjon. Her er Vassenden, Lie og Skoland (2012) sin sosiologiske studie blant vanskeligstilte i boligmarkedet et viktig og kjærkomment bidrag. 1.2 KUNNSKAPSBEHOV OG AVGRENSNING Norsk boligpolitikk har i løpet av årene endret seg fra å se på forhold ved boligen til også å omfatte det å bo (Ulfrstad: 87 i (Brodtkorb and Rugkåsa 2007). Dagens norske boligpolitikk har som overordnet mål at alle skal kunne bo trygt og godt, i gode boliger med rimelige bokostnader. En av strategiene i Bolig for velferd (Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, ) handler om å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. På s. 13 står det at «Strategien skal styrke kommunenes muligheter til å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, både faglig og økonomisk.» Dette er en videreføring av St. meld. nr. 23 ( ), Om boligpolitikken. I Bolig for velferd understrekes som ett av tre nasjonale resultatmål at bostedsløshet blant barnefamilier og unge skal forebygges og reduseres. NOU 2011: 15 Rom for alle, understreker også behovet for å styrke den sosiale boligpolitikken, blant annet gjennom å fokusere på forebygging av boligsosiale problemer og å øke personers mulighet til å delta og forbli på boligmarkedet (NOU 2011: 15). Ifølge Ulfrstad handler boligsosialt arbeid om: «å bistå individene i å erverve nødvendige ressurser og redusere hindringene i boligsituasjonen, slik at flest mulig kan skaffe og opprettholde en bolig og en god boligsituasjon» (2011: 61). Sentrale sosial- og velferdspolitiske problem ses i dag som en del av det boligsosiale politiske felt (Ulfrstad 2007, i Brodtkorb and Rugkåsa 2007). Det innebærer samarbeid mellom ulike politikkområder; bolig, helse-, sosial- og omsorgspolitikken (Ibid.). Boligsosialt arbeid handler derved om de mest sentrale velferdsområder i sammenheng med boligsituasjon. Samtidig påpekes det (se Vassenden, Lie og Skoland 2012) at bolig har hatt en litt uavklar status i velferdsstatens tenkning rundt de fire hovedområdene trygd/pensjon, skole/utdanning, helse og bolig. Parallelt som boligdimensjonen forstås som et fundamentalt velferdsgode- som en viktig basis for menneskers velferd- er bolig også en vare i det private markedet. Det påpekes her at det ikke finnes en lovfestet rett til bolig i Norge, og at det meste av boligmarkedet består av et eiermarked som i liten grad er regulert (Ibid.). Det har i løpet av 1990 og tallet blitt rettet større fokus mot utsatte grupper i boligpolitikken, heriblant det som kategoriseres som «vanskeligstilte» (Sørvoll 2011: ). Norsk boligpolitikk bygger fortsatt på et prinsipp om at hushold i størst mulig grad skaffer og finansierer sin egen bolig (Sørvoll 2011). Vanskeligstilte på boligmarkedet tilhører en kategori som Vassenden (m.fl. 2012: 5) betegner som «selveierideologiens tapere»; nemlig de som er ekskludert fra boligeierskapet og som har vansker med å komme inn på boligmarkedet. 6

9 Mens boligsosiale ordninger primært kan sies å være rettet mot voksne, så omfatter virkningene også barna. Vår studies perspektiv på boligsituasjonen til utsatte barn er barnets perspektiv. Vi undersøker hvilken mening(er) boligen og boligsituasjonen tilskrives av barn. Prosjektet fokuserer på, og søker kunnskap om, boligens rolle, slik den inngår i barns livssituasjon og dagligliv. Gjennom å ta barn og unges perspektiv kan vi fange opp kunnskap om hvilken hjelp og støtte som må til for å få situasjoner som oppleves vanskelige mestringsbare (Ulfrstad 2011: 38, Anvik 2011). Slik innsikt gir kunnskap om hvordan man bedre kan utnytte bolig og boforhold som intervensjon for utsatte barn og barnefamilier. Utvikling av ny kunnskap på boligområdet med dette perspektivet kan ha betydning for utvikling av en rekke offentlige tjenesteytelser, for eksempel tiltak fra barnevernstjenesten, utvikling av fritidstilbud og skole-hjem samarbeidet. Barns opplevelse av bolig vil ha nytte for boligpolitikken, og kan da i forlengelsen ha betydning for fremtidig utvikling av lover og forskrifter. Også sett i et forebyggingsperspektiv er kunnskap om vanskeligstilte grupper i boligmarkedet viktig. Det handler her om å se sammenheng i og forstå marginaliseringsprosesser hvor individer eller gruppers sårbarhet i forhold til bolig inngår som en sentral dimensjon (Bakke et al. 2012). 1.3 VÅRT BOLIGSOSIALE PERSPEKTIV: SETT NEDENFRA, FRA BARN OG UNGES HVERDAGSLIV Det finnes flere ulike konseptuelle (eller begrepsmessige) rammeverk som kan brukes for å beskrive og forstå det vi med en fellesbetegnelse kan omtale som boligfeltet (Clapham 2005). Bolig kan ses som å representere ulike virksomhetsområder. Boligpolitikken ses, som vi har vist ovenfor, som regulerende og betingende for sentrale velferdsområder, og også som et velferdsgode (Ulfrstad 2007 i Brodtkorb). For enkeltmennesket utgjør boligen en eksistensiell ramme, en forutsetning for å dekke sine grunnleggende behov, både materielle, sosiale og personlige. Den kan derved sies å utgjøre en materiell romlig ramme for sosiale, økonomiske og kulturelle aktiviteter (Perkins og Thorns 2000). Hjemmet og boligen er helt grunnleggende for enkeltmenneskets integritet og trygghet, samtidig som den muliggjør deltakelse på sentrale samfunnsområder. Boligen er derved grunnleggende for individets velferd (Ulfrstad 2007). Det er, som vist, vanlig å skille mellom ulike årsaker og forhold som forklarer marginaliseringsprosesser i forhold til bosituasjon og boligmarked; fra de mer overordnede strukturelle samfunnsforhold (makronivå) til individuelle, personlige aspekter (mikronivå). Innen forskningen ser man også ulike tilnærminger, der et hovedskille går mellom mer «objektivistiske» tilnærminger på den ene siden (politikk, marked, økonomi), til mer «subjektivistiske» på den andre (Bengtsson 2002). I vår tilnærming, som samfunnsvitere, er vi opptatt av å se på sammenhengen mellom disse forholdene, ved å studere dem nedenfra, fra enkeltmenneskers liv. Å studere sosiale fenomen, hvor både vanskeligstilt boligsituasjon og boligsosialpolitikk inngår som dimensjoner, nedenfra, betyr ikke at man kun fokuserer på enkeltindivider og deres problemer og erfaringer. Å rette blikket nedenfra, betyr i denne sammenheng å studere og se i sammenheng hvordan de ulike politikkområdene regulerer og samtidig virker inn på og håndteres av enkeltmennesker. Gjennom å studere hvordan boligen inngår som sentral del av barn og unges hverdagsliv kan vi derved si noe om hvordan boligpolitikken virker, treffer eller ikke treffer, overfor utsatte grupper på boligmarkedet. 7

10 Dette gjør oss også i stand til å se boligspørsmål i sammenheng med de andre livsområdene som berører sentrale velferdspolitiske områder. Boligen er en fysisk struktur som regulerer og definerer forholdet mellom enkeltmenneske og samfunn; skolegang, sosial omgang, arbeidsmarked, men ikke bare som en ramme. Den utgjør en viktig del av enkeltmenneskers eksistensielle erfaring og utgangspunkt (Ulfrstad 2007:74). Boligen binder sammen tid og rom, aktiviteter, materialitet, og enkeltmenneskers erfaring og meningsdannelse: «Houses are encoded with practical meanings denoting proper spaces for preparing food and eating, sleeping, storing possessions, and the like, but tensions often develop between meaning and praxice. (Birdwell-Pheasant og Lawrence-Zúñiga 1999: 9). Det er vanlig å skille mellom hjem, hus/bolig og hushold. Hus avgrenses som en materiell, romlig enhet, hushold som menneskene som bor sammen og utgjør en sosial og økonomisk enhet og hjem som et sosioromlig begrep som ofte representerer en fusjon av den fysiske enheten som huset utgjør og den sosiale enheten som husholdet utgjør (Saunders og Williams 1988). Hjem og bolig er altså både å forstå som en realitet og et ideal, både materielt, eksistensielt og symbolsk. Innenfor den norske boligpolitikken har man, som nevnt, gått fra å fokusere på den fysiske boligen til å vektlegge det å bo (Ulfrstad i Brodtkorb 2007: 72). Innenfor det samfunnsvitenskapelige perspektivet som vi anlegger, ser vi ikke bort fra det fysiske og materielle rommet som boligen også utgjør. Tvert i mot, boligens faktiske materialitet er viktig slik den regulerer og inngår i sosiale og kulturelle sammenhenger: «The house defines a place that belongs to a particular set of people and also defines, through co-residence and shared usage, the set of people that belong to a particular place. (Birdwell-Pheasant og Lawrence-Zúñiga 1999: 3-4). Samfunnsvitenskapen har, i sin postmoderne opptatthet av å dekonstruere sosiale fenomen, hatt mindre fokus på de fysiske, materielle omgivelsene som omgir sosialt liv. Materialitet og fysiske strukturer har tidligere blitt behandlet som konteinere, eller bokser, som det sosiale, politiske og kulturelle liv ses å kunne puttes oppi: as container of culture slik Coleman og Collins (2006: 2) uttrykker det. Materialitet har derved også, som teoretisk gjenstand, blitt overlatt i fred til naturvitenskapen, og innenfor samfunnsvitenskapen mer blitt behandlet som rammer for sosialt og kulturelt liv. Vi stiller oss bak perspektiver som løfter fram betydningen av å dreie blikket, fra å se romlige dimensjoner som statiske baktepper eller kulisser, til å se dem som sentrale sosiale og kulturelle dimensjoner: so that the notion that all behaviour is located in and constructed of space has taken on new meaning (Low og Lawrence-Zúñiga 2003: 1). Med vårt faglige blikk ses rommet, de fysiske strukturene, som å betinge og regulere, og samtidig erfares av og integreres i, enkeltmenneskers liv. Rommene er meningsfulle i seg selv. Rom og steder skjer oss gjennom måten vi engasjerer oss i omgivelsene på. For å følge Casey (1996: 27): Places not only are, they happen. Vårt perspektiv binder sammen den menneskelige erfaringen med materielle og romlige størrelser. Rom og sted inngår som sentrale elementer i den analytiske forståelsesrammen og ses som en fruktbar tilnærming for de fleste studier som omhandler fysiske, naturlige og materielle betingelser for sosialt og kulturelt liv (Anvik 2011). I dette arbeidsnotatet beskriver og analyserer vi ulike måter barn og unge inngår i meningsfulle relasjoner med 8

11 omgivelsene på. I denne sammenheng ses boligen, hjemmet og hverdagslivet å utgjøre enkeltmenneskets eksistensielle utgangspunkt. I denne studien, som knytter sammen boligen og hverdagslivet til barn og ungdom, vil vi løfte fram hverdagslivsperspektivet som en fruktbar tilnærming for å fange erfaringer knyttet til boligen, rommets materielle, sosiale og kulturelle betydning. Ingenting finner sted i stor skala uten at enkeltmennesker gjør «små ting» på lokale steder. Vi er opptatt av at åstedet hvor folk praktiserer sosialt liv, fra dag til dag, det ordinære, familiære og upåfallende (Bennet og Watson 2002). Konstitueringen og bruken av boligen rommer mennesker som i sine daglige aktiviteter formes av de fysiske rammene og innholdet som boligen, eller huset, utgjør. Som mennesker og sosiale vesener gjør vi de samme tingene, på de samme stedene, på samme tid, dag etter dag. Hverdagsrutiner reproduserer sosialt liv. Hverdagslivet er samtidig også privat og personlig, og i større eller mindre grad resultat av våre individuelle valg. Hverdagslivet er det som holder alt sammen, den mest eksistensielle rammen for vår integritet. I vår faglige og teoretiske tilnærming tar vi utgangspunkt i erfaringen, gjennom nedenfrablikket - og belyser det boligsosiale feltet gjennom det. Hverdagslivsperspektivet slik vi bruker det, er ikke løsrevet fra politikkområder eller velferdsreguleringer. Tvert i mot, perspektivet gir oss mulighet til å belyse disse områdene gjennom å studere konkrete praksiser og levde liv, for derved å kunne si noe om hvordan reguleringer virker inn på, er tilpasset og har effekt for målgruppene i velferds- og boligpolitikken som de er ment å treffe og hjelpe (Anvik 2011: 4). Hverdagslivet utspiller seg og leves i sammenheng med en eller annen form for bo- og boligsituasjon, og hverdagslivet regulerer aktiviteter og relasjoner i folks liv. Hverdagsliv som perspektiv rommer to dimensjoner. Det er først og fremst en faktisk størrelse, et studérbart fenomen, samtidig som det gir oss tilgang til konkrete beskrivelser (data) av forskjellige måter folk organiserer og lever livene sine på. Det utgjør derved også en fruktbar analytisk forståelsesramme for oss som forskere. Det gir oss tilgang til innsikt i hvordan sentrale samfunns- og policyområder virker inn på og har betydning for folk i deres konkrete og samtidig sammenvevde hverdagsliv og livssituasjoner (Gullestad 1989). Hverdagsliv har vist seg som et svært nyttig metodisk grep for oss for å få tilgang til mennesker og grupper som befinner seg i sårbare livssituasjoner sine erfaringer og opplevelser. Særlig nyttig har perspektivet vært i studier med intervju av unge som sliter i vanskelige overganger mellom: skole og frafall, arbeidsliv og utenforskap, foreldrehjem til egen etablering på boligmarkedet (Anvik 2006, Anvik 2011, 2013, Anvik og Gustavsen 2012, Thrana m.fl. 2009). Hverdagslivet er jo det vi alle lever i og gjennom. Det er nært og trivielt, og samtidig mulig å artikulere. I vårt metodiske design, legger vi opp intervjuet med barn og unge med utgangspunkt i såkalte hverdagslivskartlegginger. Dette kommer vi nærmere inn på i 2.3, som omhandler intervjuenes design og innretning. 1.4 FORMÅLET MED STUDIEN OG PROBLEMSTILLINGER Det overordnede formålet med studien har vært å innhente kunnskap om hva det å bo betyr for barn og unge, og deres familiers hverdagsliv og livssituasjon, og med et særlig fokus på barn fra familier med vanskelige boligsosiale og økonomiske vilkår. Vi har vært opptatt av hvordan barn som kommer fra familier med en boligmessig og økonomisk vanskelig situasjon 9

12 opplever boligsituasjonen i deres hverdagsliv. Vi har også innhentet informasjon om hvordan foreldre opplever boligens betydning for barna deres. På bakgrunn av at vi har begrenset kunnskap om barns opplevelse av det å bo, og da særlig hvordan barnevernsbarn opplever det å bo, har vi utarbeidet følgende forskningsspørsmål om temaet, rettet mot barn og unge: Hvordan opplever barn og unge de fysiske omgivelsene som hjemmet utgjør? Hvordan beskriver de boligen og omgivelsene rundt? Hva gjør de, konkret, i løpet av en typisk dag, fra de står opp til de legger seg, hvordan bruker de rommene, hvem er der, hva gjør de de ulike stedene? Er det noe de skulle ønske var annerledes ved boligen eller bosituasjonen? I så fall hva skulle det vært? Som en del av studien har vi også sett på barna boligsituasjon ut fra foreldrenes perspektiv. Følgende overordnede spørsmål har vært sentrale i den sammenheng: Hvordan er familiens boligsituasjon (eieforhold, størrelse, antall soverom)? Vurdering av bolig/bosituasjon Tidligere flytting og eventuelle årsaker? Tanker om flytting i fremtiden og eventuelle årsaker? Forhold til naboer/nabolag? Sosioøkonomiske forhold 10

13 2 UTVALG OG METODISK TILNÆRMING I studien har vi benyttet en kvalitativ tilnærming for å besvare forskningsspørsmålene. Det var også planlagt å presentere analyser av en kvantitativ undersøkelse blant foreldre, men denne har vi valgt ikke å ta med da datamaterialet ble vurdert å være for tynt. 1 Studien har omfattet intervju med både barn og foreldre. Selv om empirien for dette notatet derfor er noe svak, mener vi at det metodiske designet vi har utformet for gjennomføringen av studien er fruktbart og godt, og kan ha nytte for andre, både forskere og fagprofesjoner som arbeider med målgruppen på ulike vis. Vi vil derfor også presentere det metodiske opplegget nærmere. 2.1 UTVALG: REKRUTTERINGSSTRATEGIER OG -UTFORDRINGER I utgangspunktet skulle vi intervjue 10 barn i alderen 6-18 år og en av deres foresatte, men endte opp ni barn og unge og to foreldre. Utvelgelseskriteriene for rekrutteringen av familier har vært at familien har opplevd utfordringer knyttet til bosituasjon og har dårlig økonomi. Familiene ble rekruttert via barnevernet i fire kommuner. Til tross for gjentatte forsøk på å rekruttere deltakere, over lengre perioder og med ulike innganger til feltet, fikk vi ikke kontakt med tilstrekkelig mange familier. Vi har også forsøkt å rekruttere deltakere via helsestasjonene uten å lykkes. At det er vanskelig å rekruttere deltakere fra sårbare grupper til forskning (se bl.a. Vindegg 2001), og spesielt til barnevernsforskning, er vel kjent (Redalen m.fl. 2013). Dette skyldes ofte flere forhold, men først og fremst handler det om at dette er en gruppe som i ulike sammenhenger kan oppleve seg stigmatisert og mistenkeliggjort. For å få tilgang til barn og unge var vi helt avhengig av å komme gjennom flere dører, gjennom såkalte portvakter. Den første porten var at henvendelsen vår ble sendt til familier som er i kontakt med barnevernet, via barnevernstjenesten i den enkelte kommune. Disse tjenestene har direkte kontakt med familier som utgjorde målgrupper for vår studie. Selv om vi opplevde barnevernstjenestene som svært velvillige og hjelpsomme, vil de også nødvendigvis ha et behov for å beskytte grupper av tjenestemottakere (Ibid.). I tillegg delegeres dette arbeidet, henvendelsen kommer inn gjennom en leder eller koordinator, som delegerer rekrutteringsarbeidet nedover og utover i organisasjonen, til de som har den direkte kontakten ut mot tjenestemottaker. Jo flere ledd og nivåer henvendelsen skal gjennom, jo større sannsynlighet er det for at henvendelsen mister tilslutning og engasjement. I tillegg fikk vi tydelig inntrykk av at barnevernstjenestene som skulle fungere som døråpnere for oss hadde en svært hektisk arbeidshverdag. Ikke bare gjennom sin rolle som saksbehandler, men også fordi kontaktpersonene i de ulike barnevernstjenestene i tillegg fungerte som døråpnere for et annet, større forskningsprosjekt. Tilleggsbelastningen ved vår henvendelse må derfor nødvendigvis ha blitt ytterligere. Det er heller ikke urimelig å tro at det kan være konfliktfylte relasjoner mellom barnevernstjenesten og brukere, og at det derved inntrer en silingsmekanisme (Redalen m.fl. 2013: 23), hvor saksbehandler velger å se bort fra familier 1 Kun 14 foreldre hadde besvart spørreundersøkelsen, slik at vi vurderte den som lite egnet til å si noe om omfanget av ulike erfaringer når det gjaldt bosituasjon og sosial kontakt. Datamaterialet var heller ikke av en slik karakter at det lot seg bruke kvalitativt. Undersøkelsen var ment å utfylle de kvalitative intervjuene med foreldrene. 11

14 de selv opplever det som krevende å ta kontakt med. Tjenesten har også behov for å beskytte brukere ut fra forløpet i saksbehandlingsprosessen eller den enkelte families livssituasjon (Ibid.) De aller viktigste momentene og forbeholdene ligger hos brukerne, eller familiene. Samtidig som det er viktig og riktig å få fram stemmene til sårbare grupper innen velferdsstatens ansvarsområder, og at det kan oppleves som en «nøytral mulighet til å formidle sine egne erfaringer og synspunkt» (Redalen m.fl. 2013: 24), så skal man ha respekt for at den enkelte kan oppleve å stå i situasjoner som er krevende nok i seg selv. I tillegg er også foreldrene til de barna og ungdommene vi ønsker å komme i kontakt med, de viktigste portåpnere. Det er svært forståelig at en del foreldre ikke ønsker å eksponere barna sine i slike sammenhenger. Hensynet til enkeltmenneskers situasjon går langt foran behovet til forskeren. Det viste seg som nevnt å være utfordringer i arbeidet med å rekruttere deltakere til studien. Studien er derfor blitt supplert med intervju med barn og foreldre i forbindelse med en annen studie som gjennomføres ved Nordlandsforskning. Denne studien er knyttet til et pågående forskningsrådsprosjekt, «Familien i fokus», som har som formål å utvikle innovative arbeidsformer rettet mot høyrisikofamilier i kontakt med barnevernet, basert på samspill mellom tjenesteytere, brukere, ledere, forskere og utdanningsinstitusjoner. Her er spørsmålene vi ønsket å belyse knyttet til boligens betydning, lagt til intervjuguiden i «Familien i fokus», slik at vi har fått svar på det vi ønsket fra intervju med barn og foreldre. I påvente av deltakere fra familier med vanskelige boligsosiale vilkår, bestemte vi oss etter hvert for å utvide studien til også å omfatte en såkalt referansegruppe av barn fra såkalte «vanlige» familier. I denne sammenheng menes det barn fra familier med middelklassebakgrunn, og som ikke har kontakt med barnevernet. Som nevnt innledningsvis mener vi dette gir rom for sammenlikninger på tvers av sosial og økonomisk bakgrunn. Disse ble rekruttert via snøballmetodikk, gjennom noen som kjente noen som var representativ for den bakgrunnen vi ønsket deltakere fra. Til sammen har det vært gjennomført intervju med ni barn og tre foresatte. Intervjuene varte i underkant av en time. Intervjuene ble tatt opp på lyd og skrevet ut i notatsform i etterkant. Intervjuene ble gjennomført av tre forskere fra Nordlandsforskning og Universitetet i Nordland. 2.2 PRESENTASJON AV DELTAKERNE Nedenfor gis en kortere beskrivelse av hver av barna/ungdommene som inngår i studien. Ingrid 13 år (familie i økonomisk og boligmessig vanskelig situasjon) Ingrid bor i en gammel enebolig sammen med sin mor og to søsken, en eldre bror og en yngre søster. De eier huset selv, med hjelp fra lån fra kommunen. De bor i et spredtbygd område noen mil fra kommunesentrum og hvor det er et stykke fra nærmeste nabo. Ingrid tar buss til skolen. Alle søsknene har egne soverom på loftet, men Ingrid sover likevel på samme rom som lillesøsteren. De bruker det andre rommet til lekerom. Ingrid har særlig én venninne som hun er mye sammen med på fritiden. De pleier å være hjemme hos hverandre. De bruker da å holde på med mobiltelefonen eller lage mat. Ofte er de på rommet hennes. Ingrid leser mye på fritiden og er veldig glad i kattene som familien har. Hun er også med på flere fritidsaktiviteter sammen med en støttekontakt, blant annet drar 12

15 de å svømmer. Familien har ikke råd til å ha internett. De har tidligere flyttet mye, både innad i samme kommune og til nabokommuner. Ingrid er glad for å ha flyttet hit og vil gjerne at de blir boende i huset. De har også annen familie på bostedet. Mor er uføretrygdet og hjemme på dagtid. Noen kvelder er hun borte i forbindelse med en hobby hun har. Barna er da alene hjemme. Sara 15 år (familie i økonomisk og boligmessig vanskelig situasjon) Sara har nettopp flyttet til en nesten ny enebolig som ligger i et boligstrøk i en mindre by, som familien leier. Hun har endelig fått eget soverom og er glad for det. Hun synes også det er fint at huset er nytt og stort, og vil gjerne bo her. Hun har to yngre søsken og får snart en til. Familien disponerer hele huset med unntak av en mindre leilighet i første etasje. Soverommene, stuen, badet og kjøkken er i andre etasje. De har ikke hatt råd til å kjøpe så mye inventar, så boligen fremstår noe umøblert. På ettermiddagene gjør Sara lekser, er med på fritidsaktiviteter eller er sammen med venner. Når hun er sammen med venninner lager de ofte mat sammen. Hun liker også å lese, se filmer og holde på med mobiltelefonen. Sara har ikke etnisk norsk bakgrunn, men snakker godt norsk. Familien har bodd i Norge i fem år. Familien har kun bodd i boligen i en kort periode. De fikk hjelp fra kommunen til å leie huset, men foreldrene er usikker på om de vil klare utgiftene fremover. Mor er hjemmeværende, mens far deltar på et arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV. Begge snakker norsk middels godt. Rune 10 år og Henrik 6 år (familie i økonomisk og boligmessig vanskelig situasjon) Rune og Henrik er brødre. De bor sammen med mor, stefar og en yngre søster i et leid hus. Begge har egne soverom i huset. Familien har dårlig råd, og har blant annet ikke råd til å ha datamaskin eller TV-abonnement. De bor sentralt i en mindre by. Mor jobber ikke. Henrik er 10 år. Han har mange venner, både på skolen og på fritiden. Han har nettopp flyttet hit fra et mindre sted, der han bodde sammen med sin far. På fritiden er han mye ute. Da sykler han og spiller fotball. Han liker også å spille på nettbrett, særlig skytespill som han spiller sammen med venner. Henrik skulle ønske de hadde en datamaskin med stor skjerm hjemme som han kunne brukt å spille på. Hvis han har venner på besøk er de mest i stuen hvor de hører på musikk. Rune er 6 år. Han er mye sammen med to bestevenner på fritiden, hovedsakelig ute. Han bruker å sykle mye, eller gå tur med hunden. Han leker også med lillesøsteren. Annen hver helg er han hos sin far som bor noen mil unna. Rune har sjelden venner med hjem. Han ønsker seg årskort i slalåmbakken, men familien har ikke råd til det. Rune har støttekontakt som han gjør ulike aktiviteter i lag med. Han trives i huset. Det er nært skolen og vennene. Han ønsker han kunne se på TV, men familien har ikke hatt råd til å betale abonnementsavgiften. Nora 7 år Nora er en jente på 7 år. Hun bor i en leid leilighet sammen med sin far. Hun har ikke søsken. Mor bor ikke sammen med dem fordi hun er innlagt på sykehus. Hun er innimellom på besøk. Nora savner henne veldig. Familien bor sentralt i en middels stor by, og huset ligger i et boligfelt med mange andre hus. Det er god plass i leiligheten og Nora forteller at hun har flere rom som hun kan være i. Hun har tidligere hatt venner på besøk, men for tiden har hun 13

16 ikke så mye besøk. Nora er en svært aktiv jente som liker best å være ute. Hun sier at de kanskje skal flytte sørover. De har bodd i denne leiligheten i omtrent fem år. Helle 14 år og Øystein 17 år (familie i vanskelig økonomisk og boligmessig situasjon) Helle og Øystein er søsken. De bor midt i sentrum av en middels stor norsk by. De bor i en liten enebolig sammen med foreldrene. Foreldrene leier huset. Mor er hjemmeværende, mens far jobber. Soverommene til Helle og Øystein er veldig små, noe som medfører at de oppholder seg mest i stua. Helle har eget soverom nå, men delte tidligere soverom med broren. Hennes rom ligger vegg i vegg med kjøkkenet og stua. Hun bor i et område med mange hunder i gata. Hun beskriver få venner i nærområdet. Helle liker aller mest å se på tv-serier og å holde på med mobiltelefonen og Ipaden. Alle i familien har hver sin PC. Hun er ikke særlig begeistret for skole og skolearbeid. Helle har ingen faste fritidsaktiviteter, men er fra tid til annen sammen med en annen jente. Da er de mest hos venninna, fordi der er det bedre plass å være. Øystein har også eget soverom nå, men måtte tidligere dele soverom med søstera, helt til de tok en del av stua og bygde om til soverom til Øystein. Øystein er opptatt av lekser, dataspill, venner og driver med idrett. Han trives godt på skolen og er interessert i fag. Han trives også godt foran skjermen, det blir mest på PCen. Han klager over at moren og søsteren alltid okkuperer TVen. Han mener likevel selv at han ikke bare sitter inne foran PCen. I tillegg til å trene jevnlig, pleier han og kompisene å være mye ute, spiller ballspill i parker eller på idrettsanlegg. Hvis han skal ha kompiser hjemme pleier foreldrene å dra bort, siden de har så liten plass å være på. Iselin, 15 år (Familie med god økonomi og høy boligmessig standard) Iselin bor, sammen med sine foreldre, i sentrum av en middels stor norsk by. Hun har en storebror som har flyttet hjemmefra, og familien har en hund. De eier huset de bor i, som har gått i arv i familien. Det var hennes bestefars barndomshjem. Det er siden blitt påbygd og ombygd etter behov og økt krav til standard og komfort. Huset har tre etasjer med boligareal. I tillegg til boder, rommer kjelleren ei kjellerstue som storebroren benytter når han er hjemme. 1. etasje er det entré, stue og kjøkken. Iselin og foreldrene har hvert sitt soverom i 2.etasje, hvor det også er bad. Begge foreldrene er i fast jobb. De har veranda på huset, og en liten hage. Iselin pleide å være sammen med unger som bodde i nærheten da hun var yngre, men nå bor de fleste av vennene hennes lenger unna. Iselin er opptatt av lekser, idrett og venner på fritiden. Terje, 11 år (Familie med god økonomi og høy boligmessig standard) Terje bor også i en middels stor norsk by. Han bor i en enebolig i et pent boligstrøk i en bydel utenfor sentrum. Han har en storesøster på 19 år som bor hjemme, og en eldre bror på 21 år som har flyttet ut, men som fortsatt har beholdt sitt rom hjemme. Terje pleier å låne hans soverom når han har kompiser på overnatting. Han gir uttrykk for at han liker brorens rom godt. Foreldrene bor sammen og begge foreldrene er i fast jobb. Familien har bodd i huset i mange år. Terje har bodd her hele livet. Huset har tre etasjer. Inngangspartiet er i første etasje, og Terjes rom til venstre rett ved inngangen. På andre siden av gangen har søstera rom, mens brorens rom ligger til venstre for hans rom. I andre etasje er det stue, kjøkken og bad. I tredje etasje er det en loftstue og et soverom. Terje beskriver hagen som stor og med 14

17 blant annet grønnsakhage og trampoline. Terje har en kompis litt lenger opp i gata, men har ellers lite med naboene å gjøre. På fritiden er Terje mest interessert i det som har med data å gjøre, spill, være på Internett, se tv, men gjør lekser regelmessig og har også faste fritidsaktiviteter. Terje syns han får lite tid sammen med kompisene, fordi de går på forskjellige fritidsaktiviteter og derved er opptatt på ulike tidspunkt. Hvis han har en kompis på besøk, hender det ofte at de sitter i tv-stua og spiller tv-spill. Tabell 1 Oversikt over barn som ble intervjuet. N=9 Alder Kjønn Søsken Bolig Eieform Eget soverom 1 13 Jente 2 Enebolig Eier selv Ja 2 15 Jente 3 Enebolig Leier Ja 3 6 Gutt 2 Enebolig Leier Ja 4 10 Gutt 2 Enebolig Leier Ja 5 7 Jente 0 Leilighet Leier Ja 6 14 Jente 1 Enebolig Leier Ja 7 17 Gutt 1 Enebolig Leier Ja 8 11 Gutt 2 Enebolig Eier selv Ja 9 15 Jente 1 Enebolig Eier selv Ja Deltakerne 1-7 representerer familier som har vanskelige økonomiske og boligmessige situasjoner. Av disse bor alle, med ett unntak, i leid bolig, enten leilighet eller eneboliger. Der det er snakk om enebolig er disse gamle og i dårlig stand og/eller veldig små. De to siste deltakerne (barna nr. 8 og 9) representerer middelklassefamilier uten økonomiske vansker, som eier boligene selv. I begge tilfeller er det snakk om eneboliger. Ingen av mødrene til barna som ble rekruttert fra barnevernet, er i arbeid. Mødrene til de to barna fra «vanlige» familier er yrkesaktive. Når det gjelder foreldrene, skulle vi i utgangspunktet intervjue ti foreldre, men som beskrevet tidligere i kapitlet opplevde vi store utfordringer knyttet til rekruttering av et tilstrekkelig antall deltakere, slik at vi til slutt totalt fikk intervjuet to foreldre, i tillegg til to foreldre som deltok under samtalene med barna. Av de to foreldrene vi intervjuet alene var den ene en mor som bor sammen med tre barn (11, 13 og 14 år) i en selveid, gammel enebolig i distriktet noen mil fra kommunesentrum. Hun er uføretrygdet og hjemme på dagtid. Den andre var også en mor til tre barn. Hun er gift og gravid med et fjerde barn. Familien bor i leid enebolig i en mindre by. Hun er hjemmeværende. Begge deltakerne har flyttet flere ganger de siste årene. Den ene har bodd i den siste boligen to år, den andre en måned. Årsak til siste flytting var for den ene familien at de ble oppsagt og ikke fikk fornyet leien, og for den andre at det skjedde noe med boligen som gjorde den ubeboelig. Begge familiene har fått hjelp fra kommunen, den ene til å kjøpe, den andre til å leie den nye boligen. I tillegg var en av foreldrene til stede under intervjuene med fire av deltakerne (to søskenpar). De deltok til en viss grad i samtalen, og kom også uoppfordret med en del kommentarer. Begge disse var mødrene til barna som ble intervjuet. 15

18 2.3 INTERVJUENES METODISKE INNRETNING På bakgrunn av formålet med studien - et ønske om å belyse hvordan barn selv vurderer boligens betydning for ulike sider ved deres livssituasjon - har det vært viktig å velge en tilnærming som nettopp lar barna få fortelle med egne ord hvordan de opplever boligen de bor i. Vi hadde på forhånd sendt ut et informasjonsskriv med en vedlagt skisse over temaene for intervjuet, slik at det enkelte barn kunne forberede seg. Forskningsspørsmålene ble oversatt til og formulert i et hverdagslig språk, og ved hjelp av figurer og illustrasjoner over hverdagslivsbilder, se nedenfor. Under intervjuene ble det benyttet en intervjuguide med spørsmål som vi ønsket å belyse. Intervjuet var samtidig lagt opp slik at det var deltakeren som selv kunne få bestemme og fortelle hva de syntes var viktig. Venner og andre jeg kjenner Familien min Der jeg bor Skolen min Fritiden min Figur 1 Samtalekart barn 6-12 år 16

19 Mine venner og bekjente Familien min Der jeg bor på skolen min Fritiden min Figur 2 Samtalekart Ungdom år Det er særlige forskningsmessige utfordringer knyttet til å intervjue barn, spesielt barn og ungdom som opplever sårbare livssituasjoner, slik flere av barna vi intervjuet kan sies å stå i. Samtidig er det viktig å la barnas stemme bli hørt. Vi har bred erfaring med å intervjue unge i særlige vanskelige livssituasjoner, og har inntrykk av at måten intervjuet legges opp og gjennomfører på, bidrar til å skape en trygg og erfaringsnær ramme for den enkelte; det er deltakernes egne vurderinger og betraktninger av hverdagen sin vi tar utgangspunkt i. Helt konkret ber vi dem om å fortelle om hva de gjør, fra de står opp om morgenen til de går i seng om kvelden. Slik sett kan vi fange opp hvem de er sammen med (relasjoner), hva de gjør (aktiviteter), hvor de er (romlig) og hva som er viktig for dem (verdier). Vi spør dem også om det er forhold i hverdagen og livssituasjonen de skulle ønske var annerledes. Da kan de, konkret, reflektere over slike forhold ut fra sin gitte situasjon. Samtidig kan det være krevende å snakke om hverdagen, fordi den er så triviell. Man beveger seg stort sett rutinepreget og ureflektert gjennom den. Hvor mye vi fikk ut av hvert enkelte intervju, i form av «tykke beskrivelser» (Geertz 1973), varierte derfor en del. Svakheten ved denne undersøkelsen er derfor det empiriske grunnlaget. Hadde vi hatt flere intervju i datagrunnlaget, ville også mulighetene til å gi mer utfyllende analyser vært til stede. Noen av deltakerne ga korte svar og syntes det var vanskelig å svare utdypende, mens andre ga mer utfyllende beskrivelser. En gutt ga så detaljerte beskrivelser av huset, rommene og hvordan de så ut, at han selv foreslo å tegne det opp for oss. Han skisserte opp 17

20 de ulike rommene, hva som fantes på dem, og også uteområde, inngangsparti, hage og nabogrenser på et blankt ark. Tegningene er gjengitt nedenfor: Figur 3 2.etasje, kjøkken, stue, bad. Terje 11 år Figur 4 1.etasje, yttergang, entré/hall, bod, bad, tre soverom, samt veranda, gate og nabogrense hage, trampoline, tre. Terje 11 år 18

21 Formålet med foreldreintervjuene var å se sammenhengen mellom bosituasjon og husholdningens økonomisk situasjon og enkelte sider ved familienes sosiale livssituasjon. Spørsmålene var knyttet til sosio-økonomiske forhold, som ses i forhold til barnas situasjon. Vi har med dette ønsket å få kunnskap om hvilken rolle bolig og boforhold har i barnas hverdagsliv og livssituasjon, sett gjennom foreldrenes øyne. Både barna og foreldrene ble intervjuet i hjemmet sitt. Dette ga et fint utgangspunkt for intervjuene. Barna, og foreldrene, kunne bokstavelig talt føle seg på «hjemmebane», samtidig som vi fikk sett boligen og kunne knytte spørsmål og oppfølgingsspørsmål til boligen. De fleste barna ble intervjuet alene sammen med forskeren. I enkelte tilfeller var en av foreldrene også til stede. Et av barna vi intervjuet, Ingrid, var også til stede under deler av intervjuet med moren. Da vi spurte moren om hun arbeidet, svarte hun at hun hadde dårlig helse og var uføretrygdet. Hun understreket at hun ikke hadde jobb. Da brøt datteren inn og sa: men du (til moren) har jo en jobb! Du laget skjerf, votter og sjal. Moren svarte da: men det er ikke en ordentlig det er bare.. Datteren var tydelig ikke enig og fortsatte: Men det er en slags jobb for deg. Og du selger det faktisk. Så henvendte hun seg til meg og sa: Hun er faktisk veldig aktiv på det hobbyrommet der, og pekte på et rom ved siden av stuen. Moren virket noe brydd over datterens innspill, men la til at det betyr svært mye for henne å ha et rom hvor hun kan holde på med hobbyen sin, og hvor hun lager produkter som hun selger. Dette viser at det var viktig for datteren, både overfor moren, men også overfor forskeren som var på besøk, å få understreket at moren faktisk også hadde en jobb. I en setting var både mor og begge søsknene som ble intervjuet til stede. Mor og søsken supplerte med utdypende informasjon og kommentarer, og det kom i stand flere interessante diskusjoner mellom dem som ga datamaterialet større rikdom. Å intervjue barn med foreldre, og også søsken, tilstede kan også gi en spennende dynamikk i samtalen. At foreldre er til stede under intervju med deres barn vil ofte utgjøre en trygghet for barnet. Foreldrene har også sin fulle rett til å ha innsyn i hva det spørres om og snakkes om gjennom selv å være til stede. Samtidig vet vi ikke hvilken effekt dette har på de svarene vi får på de temaområdene vi er interessert i. Barn er lojale mot sine foreldre, og den lojaliteten skal man verken sette på prøve eller stille spørsmål ved i denne sammenheng. 2.4 FORSKNINGSETISKE HENSYN OG ANONYMISERING Alle som deltok i studien mottok et informasjons- og samtykkeskjema når de ble forespurt om å delta i studien (se vedlegg 1). Der ble de informert om innholdet og formålet med studien og deres rettigheter som deltakere. Det ble understreket at deltakelse var frivillig, og at de kunne trekke seg fra deltakelse uten at de behøvde å begrunne det, på et hvilket som helst tidspunkt, uten at det ville få noen form for konsekvenser for dem. Lydopptakene og annet datamateriale ble behandlet etter etiske og forskriftsmessige retningslinjer som ethvert forskningsprosjekt skal være underlagt. Forskningsprosjektet ble rutinemessig innmeldt til Personvernombudet for forskning ved Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD), som for øvrig ga prosjektet svært gode skussmål med hensyn til det metodiske designet overfor målgruppen. Vi innhentet også samtykke til bruk av lydopptaker hos deltakerne i hvert enkelt tilfelle. I arbeidsnotatet er alt av datamateriale og beskrivelser hentet fra intervjuene anonymisert. 19

22 3 OPPLEVELSER AV EGEN BOSITUASJON 3.1 INNLEDNING I intervjuene med barna har vi vært opptatt av hvilken betydning boligen har for dem, i hverdagen og som et hjem. Vi har spurt dem om hva de gjør når de er hjemme, hvordan en vanlig hverdag ser ut for dem, hvem de er sammen med og hvor de oppholder seg, hva de synes om boligen og om det eventuelt er noe de savner eller skulle ønske var annerledes. Barna vi intervjuet var mellom 6 og 17 år. Det var fem jenter og fire gutter. Alle ble intervjuet hjemme hos seg selv. Nesten alle kommer fra familier med søsken. Mens syv av barna hadde foreldre som var gift og bodde sammen, eller der mor bodde sammen med stefar, bodde to av barna sammen med den ene av foreldrene. I dette kapitlet vil vi begynne med å beskrive hverdagslivet til barna, slik de selv forteller om det. Vi har tatt utgangspunkt i hvordan en vanlig morgen ser ut for barna og hva de gjør på ettermiddagen. Videre ser vi nærmere på hva barna forteller om deres sosiale liv. Flertallet av barna som tilhører familier med vanskelige økonomiske og boligsosiale vilkår har flyttet mye. Vi diskuterer hvordan barna har opplevd å flytte mye og hva de tenker om fremtiden. Vi går også nærmere inn på hva barna synes om boligen de nå bår i og sin bosituasjon. Hva er bra, og hva skulle de ønske var annerledes? 3.2 HVERDAGSLIVET OG BOLIGEN I studien har vi vært opptatt av hvordan er vanlig hverdag ser ut for barna og ungdommene vi intervjuet, og hvilken betydning boligen har i hverdagen. Generelt ser vi at de tilbringer mye tid i hjemmet, både på ettermiddagene og kveldene, og mye tid tilbringes foran skjermen, enten det er TV, PC, mobil eller Pad. Flere har i tillegg faste fritidsaktiviteter og er også sammen med venner, enten hjemme hos seg selv, eller hos dem OM MORGENEN Vi ba barna forteller om hvordan deres morgen er. Vi ser at det er, ikke uventet, mye som er likt i historiene vi har fått høre. Før de står opp og går på badet, sjekker flere av barna mobiltelefonen. De fleste spiser frokost hjemme, eller som en ung gutt la til, hvis han ikke rakk å spise, tok han brødskiva i hånda og spiste den på vei til skolen. De fleste går til skolen, mens noen blir kjørt eller tar bussen. Nedenfor forteller vi hvordan morgenen ser ut for noen av deltakerne. Terje (11 år) startet hverdagslivsbeskrivelsen med å fortelle at han står opp klokken 7:30. Han blir først vekket klokken syv, og gjentatte ganger etter det. Han beskrev hvordan foreldrene skifter på å komme innom for å vekke han, og at faren til slutt sier han må komme seg opp. Terje står opp, går på badet og på do, som begge befinner seg i samme etasje som hans rom, skifter truse og kler på seg. Han forteller detaljert om hvordan de ulike rommene i huset er innredet, om hvem de ulike knaggene på badet er sine og hva som henger på dem. Dette tegner han også opp på et ark (se fig.nr. 3 og 4). Familien bor i en stor 20