Et KOMPASS for inkludering

Transkript

1 Et KOMPASS for inkludering Rapport fra kompassprosjektet Anne Furu og Marit Granholt Avdeling for lærerutdanning - februar 2006

2 Hovedinnhold i rapporten Rapporten Et KOMPASS for inkludering beskriver erfaringer fra et kompetanseutviklingsprogram for barnehageassistenter med minoritetsspråklig bakgrunn, og drøfter erfaringene i lys av mål for læringsprogrammet. Videre beskrives erfaringer fra prosjektet Flere stemmer i barnehagen. Prosjektet er del av det statlige Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP), og er gitt økonomisk støtte gjennom Vox, Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet. Rapporten er ført i pennen av høgskolelektorene Anne Furu og Marit Granholt, Høgskolen i Oslo, som har vært faglige ledere for KOMPASS. Viktige prinsipper til grunn for KOMPASS, har vært prinsippet om livslang læring og prinsippet om arbeidsplassen som læringsarena. Studiet er bygget opp med en sammenheng mellom det som foregår på høgskolen og oppgaver som skal utføres på arbeidsstedet, noe som betinger et tett samarbeid mellom disse arenaene, og som stiller krav om en rød tråd gjennom hele prosjektet. KOMPASS må, på bakgrunn av erfaringene og evalueringen, kunne betegnes som et vellykket læringsprogram som har fått en entydig positiv evaluering. Deltakerne hevder at de har utviklet stolthet over egne ressurser, større selvtillit i yrkesrollen, at de har utviklet sine faglige kunnskaper slik at de i større grad tør å stå fram med sin kompetanse. Deltakerne opplever at de har vært med på å påvirke barnehagens faglige utvikling. Noen av deltakerne sier at deltakelsen i KOMPASS har gitt lyst og motivasjon til videre studier. KOMPASS er på mange måter et krevende, men et viktig prosjekt. Det setter fokus på minoritetsspråklige barnehageassistenter og deres betydning i barnehagen. Det knytter tette bånd mellom høgskole og praksisfelt, og det bidrar til å utvikle den flerkulturelle kompetansen både i barnehagen og i førskolelærerutdanningen. Prosjektet Flere stemmer i barnehagen har som overordnet målsetting videreutvikling, spredning og institusjonalisering av KOMPASS som godt dokumentert arbeidsmåte for kompetanseheving for minoritetsspråklige assistenter. Prosjektet har blitt møtt med stor interesse og har bidratt til å spre informasjon og erfaringer med læringsprogrammet KOMPASS til praksisfeltet og til andre høgskoler. En særlig utfordring er spørsmålet om institusjonalisering av innhold, organisering og arbeidsformer som læringsprogrammet har benyttet. Det vil være nødvendig å arbeide videre med disse problemstillingene for å kunne bidra til en økt institusjonalisering i praksisfeltet og i utdanningsinstitusjonene. Arbeidet med KOMPASS har vist at det sitter mye kompetanse hos barnehageassistenter med minoritetsbakgrunn. Det er kompetanse som må synliggjøres og brukes i barnehagen. Følgende uttalelse fra en av deltakerne viser at KOMPASS har bidratt til det: På KOMPASS har jeg lært ganske mye, og det er jeg stolt av. Jeg har mer kunnskaper nå enn før jeg begynte på kurs. Jeg ser annerledes nå på alt som skjer i barnehagen. Hvis det er snakk om et tema, så kan jeg si: Det hadde jeg på KOMPASS! Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 2

3 Innhold Innledning KOMPASS og erfaringer fra læringsprogrammet Bakgrunn, forankring og målsetting for KOMPASS Grunnleggende prinsipper i KOMPASS Presentasjon av læringsprogrammet KOMPASS Samarbeidsparter Erfaringer med læringsprogrammet Planlegging og informasjon Innhold og arbeidsformer Samlinger på høgskolen Bruk av livshistorier Bruk av praksisfortellinger En rød tråd Skriftlige arbeidskrav Veiledning Styrers rolle Litteraturstudier Nettverkssamlinger Eksamen Oppsummering av KOMPASS Presentasjon av prosjektet Flere stemmer i barnehagen Organisering Finansering Målsetting Arbeidsformer i forhold til mål og delmål Møte i utvidet referansegruppe Informasjon om KOMPASS på ulike nettsteder Brosjyre Artikler Konferanseinnslag KOMPASS - konferanse Avsluttende konferanse Gjennomføring av KOMPASS Erfaringer med prosjektet Flere stemmer i barnehagen Planlegging Ledelse og samarbeid i prosjektet Gjennomføring Beskrivelse og evaluering av konferansen 3. november Innhenting av data om læringsprogrammet KOMPASS Avsluttende kommentar Litteraturliste Sentrale dokumenter Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 3

4 Innledning Hensikten med denne rapporten er å beskrive erfaringer fra KOMPASS; Kompetanseutvikling for barnehageassistenter med minoritetsspråklig bakgrunn, et program med vekt på erfaringsbasert læring og arbeidsplassen som læringsarena. Hensikten er videre å beskrive erfaringer fra prosjektet Flere stemmer i barnehagen ( ). Prosjektet er del av det statlige Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP), og er gitt økonomisk støtte gjennom Vox, Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet. Rapporten er tredelt: o Først presenteres KOMPASS og erfaringer fra læringsprogrammet. o Deretter foretas en oppsummering og drøfting av erfaringene i lys av mål og delmål i prosjektet o Til sist presenteres kort prosjektet Flere stemmer i barnehagen. 1 - KOMPASS og erfaringer fra læringsprogrammet Bakgrunn, forankring og målsetting for KOMPASS Ideen til KOMPASS kom opprinnelig i 2001 fra bydelene Helsfyr-Sinsen, Manglerud og Søndre Nordstrand. Bakgrunnen for prosjektet var fra bydelenes side de store utfordringene knyttet til rekruttering av førskolelærere og assistenter i barnehagene, og den mangelen på stabilitet som preget disse yrkesgruppene. For assistentene ønsket arbeidsgiver å utvikle et kompetanseutviklingsprogram tilpasset assistentenes arbeidssituasjon og arbeidsgivers behov for kompetanseheving. Sentrale ledere i barnehagevirksomheten i de tre bydelene kontaktet derfor Høgskolen i Oslo ved førskolelærerutdanningen, og et mangeårig samarbeid ble igangsatt. Man ønsket å gi barnehageassistenter, ofte med lang erfaring, en mulighet til mer formalisert kompetanseutvikling gjennom en kombinasjon av teoretisk innføring i sentrale emner knyttet til arbeid i barnehager, og praktisk hverdagserfaring. Et viktig prinsipp var å utvikle et praksisrelatert og erfaringsbasert studium, spesifikt rettet mot lokale satsningsområder i de enkelte bydeler og barnehager. I utviklingen av KOMPASS som læringsprogram har de opprinnelige ønskene om nærhet til deltakernes arbeidssituasjon og arbeidsgivers behov for kompetanseutvikling blitt vektlagt som grunnleggende prinsipper. Etter hvert har KOMPASS blitt et samarbeidsprosjekt mellom førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og flere av Oslos bydeler og nabokommuner. Studiet har et barnehagefaglig fokus og et flerkulturelt perspektiv. Deltakerne tas opp på grunnlag av realkompetanse eller studiekompetanse, og deltakere med studiekompetanse oppnår 15 studiepoeng ved avlagt eksamen. Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 4

5 KOMPASS er i tråd med føringer innenfor St. meld. 42 ( ) - Kompetansereformen; o å utvikle opplæringstilbud som utnytter mulighetene som ligger i arbeidsplassen som læringsarena, o å videreutvikle nye fleksible og brukertilpassede undervisningstilbud, o å utvikle etter- og videreutdanningstilbud som i større grad er tilpasset behov i arbeidslivet, o å videreutvikle arenaer for samarbeid mellom aktører på arbeidslivssiden og utdanningssiden. KOMPASS ble første gang gjennomført i 2002, og ble fra starten støttet med midler fra Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) og fra Opplærings- og utviklingsfondet i Oslo Kommune. De to første KOMPASS-kursene rettet seg mot erfarne barnehageassistenter generelt, men fra høsten 2003 startet kurs spesielt for assistenter med minoritetsspråklig bakgrunn. Ved utgangen av 2005 er det gjennomført 6 KOMPASS-kurs, hvorav 4 har vært øremerket minoritetsspråklige assistenter. Prosjektet KOMPASS for minoritetsspråklige barnehageassistenter er i tråd med intensjonene i Kompetanseutviklingsprogrammet(KUP), og ble høsten-2004 på ny innvilget økonomisk støtte fra Vox til dokumentasjon og spredning av resultater. Prosjektet er videre forankret i flere statlige styringsdokumenter som Statlig strategiplan for likeverdig utdanning i praksis ( ), Oslo kommunes handlingsplan for likebehandling og rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn (2001), og Strategiplan for Høgskolen i Oslo, Avdeling for lærerutdanning ( ). St.meld. nr. 49 ( ) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse, er i tillegg blitt et relevant forankringspunkt. Likeledes er St.meld. nr. 16 ( ) Kvalitetsreformen om ny lærerutdanning - Mangfoldig krevende relevant - aktuell for prosjektet. Norge er et flerkulturelt samfunn. Barnehagene i Oslo og Akershus gjenspeiler mangfoldet i befolkningen, og er felleskulturelle arenaer der barn og voksne representerer et mangfold i nasjonal tilhørighet, kultur, religion, språk, tradisjoner og verdier. St.meld. 16 ( ) er opptatt av at alle barn, uavhengig av familiens økonomiske, sosiale og kulturelle bakgrunn, må ha mulighet til å få del i det pedagogiske tilbudet barnehagen gir. Det stiller krav til mangfoldighet i sammensetningen av personalgruppene i barnehagene når alle barn skal gis mulighet til å oppleve bekreftelse på egen identitet, tilhørighet og forståelse for hverandre. Ifølge St.meld. 16 ( ) er barnehagens personale den viktigste faktoren for å sikre barnehagens kvalitet. Gjenkjennelse er et viktig pedagogisk prinsipp. Det er derfor viktig at mangfoldet i livsstiler, religiøs og kulturell bakgrunn blant barna gjenspeiles i læreplaner og lærebøker, og at alle barn opplever at barnehagen viser til noen av deres egne erfaringer (St.meld. nr 49, ). Det er viktig at barn møter kvalifiserte voksne med ulik bakgrunn, og med kompetanse på å arbeide med barn med ulik religiøs, kulturell og språklig bakgrunn (op.cit.) Etter hvert som andelen minoritetsspråklige barn har økt i barnehagene, har det blitt stadig mer aktuelt å ansette personale med minoritetsbakgrunn. Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 5

6 Giæver (2003) viser til Pierre Bourdieu s begrep kulturell kapital, forstått som summen av erfaringer gjennom livet som preger oss, samtidig som de fortoner seg som naturgitt (s.12). Hun sier at de barna i barnehagen som ikke har vokst opp i hjem der de såkalte norske verdiene er sentrale, lettere kommer til kort når de skal tilpasse seg barnehagens normer og regler. Minoritetsspråklig personale kan inneha kulturell kapital som er av høy verdi og som kan gjøre minoritetsbarnas hverdag i barnehagen enklere. Barnehageassistenter med minoritetsbakgrunn er en gruppe arbeidstakere som har fått lite tilbud om formell kompetanseutvikling. Det er bakgrunnen for utviklingen av KOMPASS for minoritetsspråklige assistenter, er blitt en del av det statlige Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP). Målsettingen er at KOMPASS skal bidra til å utvikle en inkluderende barnehage for alle. Det skal skje en synliggjøring av ansatte med minoritetsbakgrunn; deres ressurser og bidrag til mangfoldet i barnehagen. Den enkelte deltaker skal øke sin faglige kompetanse, og prosjektet skal føre til økt flerkulturell kompetanse i barnehagen Grunnleggende prinsipper i KOMPASS St. meld. 42 ( )- Kompetansereformen, slår fast to viktige prinsipper; prinsippet om livslang læring og prinsippet om læring på arbeidsplassen. Livslang læring innebærer et livslangt læringsperspektiv der kompetanseutvikling foregår nærmest kontinuerlig. Prinsippet om læring på arbeidsplassen har hovedfokus på kompetanseutvikling som forplikter både samfunn, arbeidsgiver og arbeidstaker. Fafo-rapport 333 (Skule og Reichborn 2000) slår fast at den viktigste læringen skjer på arbeidsplassen, og at de fleste arbeidstakere ønsker å lære mer og å utvikle seg gjennom arbeidet. Disse prinsippene er lagt til grunn ved utformingen av KOMPASS. Studiet er bygget opp med en sammenheng mellom det som foregår inne på Høgskolen, og oppgaver som skal utføres på arbeidsstedet. Det betinger et tett samarbeid mellom høgskole og arbeidssted, noe som understrekes i St.meld. 16 ( ) som forutsetninger for livslang læring. På denne måten skal teori og praksis ikke oppleves som to atskilte fenomener, men som deler av en helhet. Teorien skal gi forståelse for praksis, og omvendt. Teoretisk forståelse skal gi utvidete perspektiver på praksis og videreutvikle praksis. Det er vår ide at å koble konkrete arbeidsoppgaver i praksis, til innhold og arbeidsformer i samlingene på høgskolen, gir deltakerne mulighet for en utvidet forståelse av sin egen praksis og tro på sin egen betydning. Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 6

7 1.3 - Presentasjon av læringsprogrammet KOMPASS KOMPASS går over et studieår, er bygget opp med varierte arbeidsformer og foregår på ulike arenaer. - 5 samlinger à 2 dager på Høgskolen i Oslo. Arbeidsformer på samlingene kan være forelesninger, gruppediskusjoner, framlegg, video, rollespill og bruk av narrativer. - Jevnlig veiledning på arbeidsplassen, individuelt og i gruppe - Nettverkssamlinger for deltakerne i bydelen/kommunen mellom samlingene på høgskolen - 5 skriftlige oppgaver/arbeidskrav; 3 individuelle og 2 i gruppe - Muntlig eksamen/arbeidskrav basert på skriftlig gruppeoppgave - Pensum 1000 sider - 5 samlinger på høgskolen for veilederne Det skal være en klar sammenheng mellom det som foregår på de ulike arenaene. Styrere og pedagogiske ledere fra de ulike barnehagene er knyttet til prosjektet som veiledere. Deltakerne kan gå opp til en avsluttende eksamen, og vil da få en uttelling på 15 studiepoeng. Deltakere som ikke søker om å gå opp til eksamen, avslutter med et arbeidskrav, og får diplom for gjennomført kurs. Det er et viktig prinsipp at studiet skal være erfaringsbasert, og at innholdet skal være knyttet til barnehageassistentenes daglige praksis og til lokale utfordringer. Kurset ledes av en høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo, som står for undervisningen, men til en viss grad trekkes det i tillegg inn andre interne lærere og eksterne forelesere fra praksisfeltet Samarbeidsparter KOMPASS er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og barnehagefeltet, representert ved - pedagogiske ledere og styrere som veiledere - styrere i de involverte barnehagene - språkkoordinatorer i bydelene/kommunene - barnehageadministrasjonen i bydeler og kommuner Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 7

8 1.5 - Erfaringer med læringsprogrammet Følgende framstilling av erfaringer er basert på skriftlig evaluering fra deltakere, veiledere, kontaktpersoner og styrere i KOMPASS 5 og 6, i tillegg til våre egne vurderinger som ledere og lærere Planlegging og informasjon På grunnlag av invitasjon fra Høgskolen i Oslo, har bydeler og kommuner vist sin interesse for læringsprogrammet KOMPASS ved å melde på aktuelle deltakere. Deretter har deltakere, veiledere, styrere og kontaktpersoner blitt invitert til et informasjons - og samarbeidsmøte der kursledelsen ved Høgskolen i Oslo har presentert utkast til innhold og organisering av læringsprogrammet. Alle involverte blir oppfordret til å komme med kommentarer, spørsmål og innspill. Da noe av målsettingen er at innholdet i KOMPASS skal ha nær sammenheng med aktuelle utfordringer i deltakernes barnehager og i deres arbeidssituasjon, ser vi dette samarbeidsmøtet som svært viktig. Gjennom deltakernes, veiledernes og kontaktpersonenes skriftlige evaluering er tilbakemeldingene entydig positive til den informasjonen som er blitt gitt. I tillegg uttaler de seg positivt om forslag til innhold, arbeidsformer og litteratur i læringsprogrammet, som svarer til deres forventninger og har klar relevans til aktuelle utfordringer i de aktuelle barnehagene og bydelene/kommunene. Forslag til justeringer i planer og litteratur, blir vurdert og eventuelt tatt inn i læreplanene. På denne måten ivaretas prinsippene om praksisnærhet og erfaringsbasert læring Innhold og arbeidsformer Samlinger på høgskolen I løpet av året samles deltakerne på høgskolen 5 ganger à 2 dager, jevnt spredt ut over året. Selv om det i utgangspunktet har foreligget en plan for samlingenes innhold og arbeidsformer, har det vært åpent for endringer og alternative arbeidsmåter underveis. Særlig fordi vi fra tidligere manglet erfaring med grupper bestående av utelukkende deltakere med minoritetsbakgrunn, har det vært viktig å være nytenkende i forhold til målgruppen. Forskning viser(tefre og Hauge 1997) at tospråklige assistenter ikke i tilstrekkelig grad får brukt seg selv som ressurspersoner i barnehagene. Vi har derfor vært opptatt av å synliggjøre de ulike deltakerne og skape bevissthet om deres ressurser. Vi ser på læring som et relasjonelt fenomen, og er opptatt av alle parters aktive deltakelse gjennom dialog og samspill. Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 8

9 Den største utfordringen for de minoritetsspråklige deltakerne har vært språket. Som lærere har vi vært opptatt av å tilpasse oss og vi har brukt mye tid på gjennomgang, tydeliggjøring, presisering og gjentagelser i undervisningen. Vi har vært opptatt av å få til en veksling mellom ulike arbeidsformer som forelesning, diskusjon, gruppearbeid, individuelt arbeid, framlegg, rollespill etc. Dette er i tråd med vårt syn på læring som et relasjonelt fenomen med vekt på prosesser og kommunikasjon gjennom aktiv deltakelse og varierte arbeidsformer som utfordrer ulike former for inntrykk og uttrykk hos deltakerne (Bae 1999). Da et av de viktigste prinsippene i KOMPASS er praksisnærhet og sammenheng med deltakernes aktuelle arbeidssituasjon, har vi lagt vekt på deltakernes mulighet for gjenkjennelse av tematikken på samlingene. Temaene er nøye utvalgt for å svare til aktuelle utfordringer som deltakerne står overfor på arbeidsplassen, og for at teori og praksis skal kunne gå hånd i hånd. Det har derfor vært viktig å gi rom for at deltakernes egne erfaringer og eksempler skal komme til uttrykk gjennom innspill og diskusjoner, og at vi som lærere aktivt lytter og bygger videre på disse innspillene i vår undervisning. Særlig er det viktig fordi vi vektlegger at den enkelte deltaker skal komme til orde, tre tydelig fram og utvikle tro på egen kompetanse og betydningen av egen rolle. Vi ser betydningen av at både lærer og studenter skaper gjensidige forutsetninger for hverandres læringsprosesser. Bae (op.cit.) understreker betydningen av medlæringsbegrepet forstått som læring om læring eller holdninger til læring. Ut fra et slikt perspektiv må pedagogen være seg bevisst at en overfører verdier gjennom den måten man er og kommuniserer på og ikke bare gjennom artikulerte intensjoner, mål og undervisningsopplegg. Det er en holdningslæring som ofte er vanskelig å få øye på og som styres først og fremst gjennom metakommunikasjon og opplevelsesmessige aspekter i situasjonen (op.cit. s. 35). I KOMPASS blir det metakommunikative aspektet betydelig vektlagt. På samlingene har vi som lærere brukt tid til å gjennomgå aktuelt fagstoff gjennom begrepsavklaring, presentasjon av fagstoff ved bruk av nyere teori, og ved å trekke linjer til barnehagen og til deltakernes erfaringer. I sin skriftlige evaluering, uttaler deltakerne seg svært positivt om samlingene på Høgskolen, som de karakteriserer som lærerike, spennende og koselige. Deltakerne sier at de har lært svært mye på samlingene. De sier at det blant annet har lært om pedagogisk arbeid med barn, om kommunikasjon, om relasjoner i barnehagen, om observasjon, om barnehagens historie, om vennskap, basiskompetanse og lek, om anerkjennelse, om samarbeid med personale og foreldre og ikke minst om den flerkulturelle barnehagen og den minoritetsspråklige assistenten. En av deltakerne sier: På KOMPASS har jeg lært ganske mye, og det er jeg stolt for. Jeg har mer kunnskaper nå enn før jeg begynte på kurs. Jeg ser annerledes nå på alt som skjer i barnehagen. Hvis det er snakk om et tema, så kan jeg si det hadde jeg på KOMPASS! Det har tydelig vært positivt for deltakerne å kunne utveksle erfaringer, kunnskaper og ideer med de andre deltakerne, og det har vært morsomt å lære sanger og leker fra andre land. Deltakerne uttaler seg svært positivt om den gode stemningen på samlingene. Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 9

10 Bruk av livshistorier Vi har latt oss fascinere av og tatt i bruk narrativ pedagogikk, forstått som anvendelse av livshistorier og fortellinger i profesjonell sammenheng (Clausen og Lauritzen 2004). Livshistorie er fortelling om et liv. Et liv med fortid, nåtid og framtid, der fortelleren er hovedpersonen. Å arbeide med livshistorier gir mulighet for viten og innsikt i andres og egne livsfortolkninger, selvoppfatning, identitet og verdier (op.cit.) En av styrkene ved å arbeide med livshistorier, er ifølge Clausen og Lauitzen (2004) anerkjennelse av den andre samtidig som den gir oss kunnskap om hva som betyr noe for den andre og hva han/hun finner vesentlig og betydningsfullt, godt og vondt, riktig og galt. Å arbeide med fortelling gir mulighet til å arbeide med identitet og meningsdannelse på et personlig, psykologisk, pedagogisk og sosialt plan, og dra fordel av de ressurser som allerede er hos personen (op.cit.) Gjennom å sette ord på sin livshistorie, har vi erfart at deltakerne har blitt mer klar over sine egne ressurser og betydningen av sin kulturelle bagasje i arbeidet i barnehagen.. Vi har arbeidet med livshistorier gjennom individuelle framlegg og gruppepresentasjoner der deltakerne har synliggjort sine erfaringer og opplevelser i barndom og oppvekst. Deltakerne har blant annet skrevet ned og vist fram for de andre hva slags leker de likte å leke da de var barn, gode minner fra barndommen og sanger, dans, rim og regler fra sin kultur. Videre har deltakerne har synliggjort barndomsminner gjennom å tegne og male. Vår hensikt med bruk av narrativer har vært at deltakerne skal komme tettere på sin kulturelle bagasje, og ta den mer aktivt i bruk i sitt daglige arbeid i barnehagen. Deltakerne gir gjennom skriftlig evaluering positive tilbakemeldinger på bruken av narrativer, og sier at de har likt veldig godt å arbeide med livshistorier. En av deltakerne sier: Det å huske og skrive om de gode barndomsminnene, ga meg en fantastisk opplevelse. Som lærere har vi sett hvilken betydning arbeid med livshistorier har hatt for bekreftelse av egen identitet og stolthet over egne kulturbakgrunn, og den betydningen den har i barnehagens dagligliv. Veiledere og styrere i de aktuelle barnehagene uttaler seg svært positivt om hvilken betydning arbeidet med livshistorier har hatt både for den enkelte deltaker og barnehagen, noe også Giæver (2005) sterkt vektlegger Bruk av praksisfortellinger I tillegg til narrativer, har vi brukt praksisfortellinger som arbeidsform i KOMPASS. Praksisfortellinger er selvlagde fortellinger av voksne og barn om barnehagen. Praksisfortellingene handler om avgrensede situasjoner der samspillet mellom deltakerne er framstilt detaljert og personlig slik det arter seg for fortelleren. Fortellingen vokser ut av erfaringen (Birkeland, 2001 s. 15). Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 10

11 Gjennom praksisfortellingen kommer vi tett på våre erfaringer. Vi har sett det som viktig at deltakerne kan sette ord på sine erfaringer gjennom fortellingen, og at deres fortellinger kan danne grunnlag for refleksjon. Å fortelle er en måte å få grep om erfaringer i praksis på, og kan åpne for refleksjon og utvikling (op. cit. s.44). Den enkelte deltaker trer tydeligere fram gjennom sin fortelling. Samtidig får vi som lærere et større innblikk i og bedre forståelse for den enkeltes opplevelser og erfaringer. Nettopp i denne gruppen, som representerer så ulike kulturer og livserfaringer, blir fortellingene verdifulle både som informasjon og som grunnlag for refleksjon og utvikling. Praksisfortellingen er en svært viktig metode i dette prosjektet fordi den ivaretar prinsippet om erfaringsbasert læring og arbeidsplassen som læringsarena. Når den enkelte forteller, gir det liv til teoretiske innfallsvinkler. Fortellingene blir bidrag inn i diskusjonen og bidrar til økt forståelse av praksis og av forholdet mellom teori og praksis. Dette er i tråd med Birkeland (op.cit.) når hun sier at fortellingen gir mulighet til å få tak i nyanser ved praksis som teoretiske begreper ikke evner (s.48). Fortelleren vil alltid være en del av historien som fortelles. Dermed vil fortellingen alltid være et godt utgangspunkt for refleksjon omkring sin egen væremåte overfor barn, foreldre og personale i barnehagen. Det kan gi grunnlag for økt bevissthet om egne valg, vurderinger, framtreden og betydning i barnehagen. På samlingene har vi delt våre fortellinger, lyttet og kommentert, både i plenum og i grupper. Vi har stilt spørsmål til det som fortelles og forsøkt å få fram ulike perspektiver og synspunkter, i den hensikt å skape forståelse for at det finnes ulike måter å håndtere en situasjon på, og å belyse den gjennom teori. Deltakerne uttaler seg svært positivt om å arbeide med praksisfortellinger. En deltaker sier: Det man gjør i hverdagen i barnehagen er det å observere barna, men når man skal skrive praksisfortellinger, trenger man å observere systematisk, og det likte jeg veldig godt med denne oppgaven. Deltakerne sier at de opplevde det som spennende å skrive fortellingene og å dele dem med sine kolleger i barnehagene. De syntes de lærte mye om de ulike barna og om sin egen rolle. Flere av deltakerne sier i sin evaluering at de vil fortsette å arbeide med praksisfortellinger i sin daglige praksis. Veksling mellom plenum og grupper Å få til en veksling mellom plenum og grupper, har vært viktig på samlingene på Høgskolen. I tråd med vårt læringssyn, har vi tro på at en slik variasjon gir flere erfaringer, større læringsutbytte og at det skapes prosesser preget av gjensidig deltakelse og utvidet forståelse. Da gruppen består av ulike personer med lite kjennskap til hverandre fra tidligere, har det vært viktig å organisere dagen slik at deltakerne blir kjent med hverandre og får utvekslet erfaringer, kunnskaper, synspunkter og ideer. Deltakerne gir selv uttrykk for det store utbyttet de har av samtalene i grupper. Som lærere ser vi at det skapes engasjement, gjenkjennelse og refleksjon som følge av gruppediskusjonene. Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 11

12 I sin skriftlige evaluering sier deltakerne at det har vært av stor betydning for dem å komme sammen med andre minoritetsspråklige assistenter, og at de har blitt godt kjent med hverandre, ikke minst gjennom gruppearbeid. Vi jobber mye med gruppearbeid. Vi har muligheten til å bli kjent med hverandre og vi utveksler erfaringer, kunnskaper og ideer. Det var veldig hyggelig. Deltakerne gir klart uttrykk for at det å arbeide i grupper, er krevende. En deltaker sier: Men mest av alt, har jeg lært meg å jobbe tett i grupper, som er veldig krevende og stor utfordring. Nettopp det å måtte forholde seg så tett til hverandre gjennom gruppearbeid, har ifølge deltakerne gitt viktig læring i forhold til deres daglige yrke. Det understrekes gjennom følgende uttalelse fra en av veilederne: Noen av arbeidsformene i KOMPASS er krevende for deltakere som ikke har vært vant til å jobbe i gruppe. Men det er slik barnehagen er, så det varen god arbeidsform. Vi har alltid bedt deltakerne om å referere fra gruppene i plenum. En ekstra utfordring har vi gitt dem ved å be dem komme fram og presentere synspunkter fra diskusjonene for resten av klassen. På denne måten har de fått trening i å stå foran en forsamling, noe som gir overføringsverdi til yrkessituasjoner som krever mot og evne til å presentere fagstoff og egne synspunkter, som å holde innlegg på personalmøte, foreldremøte osv. I tillegg kan slike erfaringer bidra til å utvikle selvtillit, tro på seg selv og utvikle evnen til å uttrykke seg faglig. Flere av deltakerne og veilederne har gjennom evaluering fremhevet det store læringsutbyttet de har hatt av å måtte presentere fagstoff for en forsamling. Med utgangspunkt i narrativer og praksisfortellinger, har vi erfart rollespill som en godt egnet metode til å synliggjøre erfaringer, holdninger, væremåter, og å kunne reflektere over dem. Deltakerne uttaler seg positivt om å arbeide med rollespill, og sier at det er en morsom måte å lære på. En av deltakerne sier Jeg likte rollespill veldig godt fordi når man spiller rollespill da har man en mulighet til å bruke kroppen og ikke bare språket til å si sin mening. Denne uttalelsen understreker etter vår mening betydningen av å ta i bruk ulike uttrykksformer i undervisningen, ikke minst i en gruppe som denne, der det å uttrykke seg på norsk er en utfordring. Deltakerne har blitt oppfordret til å ta med sanger, regler, danser, eventyr og musikk fra sin egen kultur. Det de har brakt med seg, har de vist fram for oss andre, og dermed bidratt til å skape et stemningsfylt, entusiastisk og positivt miljø på samlingene. Mange av deltakerne gir i sin skriftlige evaluering uttrykk for begeistring over å ha fått mulighet til å lære sanger, leker og danser fra ulike kulturer. De er glade for å ha kunnet dele eksempler fra egen barnekultur med de andre. Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 12

13 En rød tråd Siden KOMPASS er et læringsprogram som utspiller seg på mange arenaer, har det vært viktig å trekke en rød tråd mellom det som foregår på de ulike arenaene. Det som har foregått på samlingene på høgskolen, har blitt fulgt opp gjennom tema, innhold og arbeidsformer i de skriftlige oppgavene, noe som har gitt føringer for innholdet i veiledningssamtalene i barnehagene og på nettverkssamlingene. Når veiledere og lærere har møttes på Høgskolen noen dager etter deltakernes samling, har det vært viktig å referere fra deltakersamlingene og å utveksle erfaringer om den videre læringsprosessen i barnehagen og de utfordringer som deltakere, veiledere og barnehagen som helhet står overfor. Vi ser samarbeidet mellom Høgskolen og veilederne som en svært viktig del av prosjektet. I sin evaluering understreker flere av veilederne at de har opplevd at det går en rød tråd gjennom hele læringsprogrammet, og det som har foregått på de ulike arenaene. De understreker betydningen av en leder som har trukket i trådene og ivaretatt helheten Skriftlige arbeidskrav Mellom samlingene på Høgskolen har deltakerne arbeidet med skriftlige oppgaver knyttet til tematikk fra samlingene og knyttet til relevante arbeidsoppgaver i barnehagen. Gjennom disse oppgavene får deltakerne verdifull trening i å uttrykke seg skriftlig innenfor sitt fagområde. Vi har erfart at de skriftlige oppgavene representerer en stor utfordring, da deltakerne i større og mindre grad strever med å skrive norsk og at mange har liten erfaring med dette. Vi legger vekt på skriftlige oppgaver fordi vi nettopp vil gi deltakerne trening i å uttrykke fagstoff på norsk. Krav til skriftlighet og dokumentasjon blir stadig større i dagens barnehager, noe som kommer tydelig fram i revidert barnehagelov av Vi har dessuten tro på at en slik skriftlighet vil kunne øke deltakernes kompetanse i å delta i barnehagens faglige diskusjoner, vurderinger og dokumentasjon på en likeverdig måte, og at det vil kunne styrke deres selvtillit på dette området. Gjennomføring av fire KOMPASS-kurs for barnehageassistenter med minoritetsbakgrunn, har vist oss at deltakerne har utviklet sine ferdigheter i å uttrykke seg skriftlig og fått større selvtillit i forhold til å stå fram med sine faglige vurderinger. I sin evaluering av arbeidet med de skriftlige oppgavene i KOMPASS, sier deltakerne at det å skrive var vanskelig i begynnelsen, men at det ble lettere etter hvert. Et typisk svar er: Oppgavene var litt vanskelige i begynnelsen, men når jeg leste mer og begynte å skrive oppgavene, gikk det ganske greit. Deltakerne sier at oppgavene var krevende og interessante, og at de har lært mye av å uttrykke seg skriftlig. Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 13

14 En ekstra utfordring har vært knyttet til de to skriftlige gruppeoppgavene. Å arbeide med en felles skriftlig oppgave i gruppe, var tydelig en helt ny erfaring for deltakerne. I sin evaluering sier deltakerne at prosessen med å finne tid til å møtes, fordele arbeidsoppgaver og skrive en oppgave sammen, har vært krevende. Underveis oppsto det noen uenigheter om hvordan arbeidet skulle foregå, men problemene ble løst med god hjelp av veilederne. De skriftlige oppgavene har vært av en slik art, både når det gjelder tema, innhold og krav til handling, at de tar sikte på å sette i gang nye læringsprosesser hos den enkelte deltakere og i barnehagen som helhet. En oppgave kan for eksempel være å skrive en praksisfortelling om samspill mellom voksne og barn, eller å planlegge et foreldremøte med tema samarbeid mellom barnehage og foreldre i et flerkulturelt perspektiv, se vedlagte eksempler på oppgavetekst, dette er i tråd med prosjektets prinsipp om nær sammenheng mellom det som foregår inne på Høgskolen og deltakernes daglige praksis. Videre ser vi verdien av at det gjennom skriftlighet gis mulighet for distanse til erfaringen, og refleksjon gjennom flere arbeidsprosesser (Tiller 1999). Grunnsteinen i all kompetanseutvikling, sier Gotvassli (2001) er at vi klarer å skape et miljø for kontinuerlig læring og utvikling i jobbsituasjonen. Hiim og Hippe (2001) argumenterer for å utnytte deltakernes yrkespraksis som læringsgrunnlag. Dette stemmer godt overens med et grunnleggende prinsipp i KOMPASS om å utnytte arbeidsplassen som læringsarena og vår tidligere argumentasjon for at den viktigste læringen skjer på arbeidsplassen. Utdanning hvor deltakerne er i virksomhet i det aktuelle yrket, gir helt spesielle muligheter for relevant kunnskapsutvikling, sier Hiim og Hippe (op.cit.). Hensikten med oppgaver i egen yrkespraksis kan gi grunnlag for begreps- og teoriutvikling og refleksjon over praksis. Forholdene kan legges til rette for at studenter lærer å vurdere sine egne og andres oppgaver og yrkespraksis på en systematisk, kritisk og reflektert måte. Slik kan man lære å lære av sin egen og kollegers yrkesvirksomhet og lære å være åpen for tilbakemelding og utvikling (op. cit.). Dette stemmer godt overens med et syn på kunnskapsutvikling som blant annet drøftes av Ingela Josefson (1991). Hun argumenterer for at erfaringer gjennom egen praksis gir grunnlag for refleksjon og bidrar til utvikling av yrkeskunnskap. Når vi har gitt deltakerne oppgaver, innebærer det at de må sette i gang prosesser på eget arbeidssted. De må gjøre noe aktivt, de må stille seg undrende og spørrende til det som skjer, og de må skriftliggjøre sine erfaringer. På spørsmål om de opplever at de har vært med på å påvirke barnehagens faglige utvikling, svarer deltakerne ja. Som eksempler på områder der de hevder at de har bidratt til utvikling i barnehagene, nevnes sosial kompetanse, leker fra ulike land og ledelse av personalmøter. Deltakerne gir klart uttrykk for at de er blitt mer aktive i forhold til det som skjer i barnehagen. De har flere kunnskaper, de kan uttale seg mer om ulike temaer, de er blitt tryggere på seg selv og mer bevisst sin egen rolle og de tør å stå fram på en annen måte enn tidligere. På den måten formidler deltakerne gjennom sin evaluering at de har utviklet sin faglige kompetanse og at de i større grad enn tidligere bruker den aktivt i forhold til sine kolleger. Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 14

15 Veiledning Deltakerne har sin egen veileder, som er pedagogisk leder eller styrer i den barnehagen der de arbeider. Veilederen har som sin oppgave å følge den enkelte deltaker i læringsprosessen, gi veiledning i forhold til temaer fra samlingene og i forhold til de skriftlige oppgavene. Noe av det unike ved KOMPASS, er at veiledning er satt i system gjennom at hver deltaker har sin egen veileder som følger dem gjennom hele prosessen. Veilederne er nøkkelpersoner og brobyggere i dette prosjektet. Ved å ha sin egen veileder, er det vår erfaring at deltakerne blir sett, at de opplever seg som betydningsfulle, og at de gis mulighet til å drøfte og reflektere over sin egen og andres praksis. Vi opplever at veilederne viser et engasjement og en omtanke for sine deltakere som imponerer oss og som vi ser som helt avgjørende for den enkelte deltakers læring og utvikling. Hvor viktig veiledningen er, ser vi i de tilfellene hvor veiledningen av ulike årsaker svikter. Vi har gjort erfaringer med at veiledningen fungerer best når den er godt planlagt og satt i system, noe som er helt nødvendig i barnehagens travle hverdag. En forutsetning for en vellykket veiledning, er at det foreligger et veiledningsdokument som grunnlag. På den måten må deltakeren reflektere over og ta ansvar for innholdet i veiledningen. I sin skriftlige evaluering gir deltakerne uttrykk for at de er svært fornøyde med veiledningen og med sine veiledere. En typisk uttalelse er: Det er bra å ha veilederen å henvende seg til når vi trenger hjelp. Min veileder er veldig flink til å veilede. Hun er både tålmodig og forståelsesfull Gjennom beskrivelsen av veilederne som flinke, hjelpsomme, støttende, tålmodige og tilgjengelige, viser deltakerne at de setter pris på sine veiledere, og at de har hatt svært stor nytte av veiledningen. Deltakerne bekrefter gjennom sine beskrivelser hvilken betydning veiledning har i et læringsprogram som KOMPASS. De har kunnet gå til sine veiledere med spørsmål knyttet til de ulike utfordringene de har møtt, og de har fått den støtte og oppfølging de har trengt. Veilederne må tillegges en stor del av æren for deltakernes opplevelse av trygghet og mestring. Veilederne selv uttaler seg i sin evaluering svært positivt om det å være veileder i KOMPASS. De beskriver det som interessant, lærerikt, utfordrende og inspirerende. De ser på sin veilederrolle som rådgiver og støttespiller, og å hjelpe deltakerne til å finne fram i litteraturen. Det meste av veiledningen har vært knyttet til deltakernes skriftlige arbeidskrav. Flere av veilederne fremhever spesielt at de gjennom veiledningen har blitt bedre kjent med sine minoritetsspråklige assistenter: Mitt største utbytte er å bli kjent med en ansatt på en annerledes måte. Det har vært fantastisk flott. Skulle gjerne fulgt flere ansatte på nært hold. Se utfordringene, oppleve frustrasjon, mestring, glede og stolthet. En spesiell utfordring for veilederne, har vært knyttet til skriftlige gruppeoppgaver og muntlig eksamen i gruppe. Her må veilederne samarbeide og fordele ansvar seg imellom. Noen ganger har gruppeveiledningen vært ivaretatt av kontaktpersonen i bydelen/kommunen. Når veilederne uttaler seg om hvilke spesielle utfordringer de har møtt, knytter de det til å være veileder for en gruppe, spesielt i tilknytning til eksamen. Det har vært krevende å koordinere arbeidet med de Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 15

16 andre deltakerne og veilederne i bydelen/kommunen, å avklare ansvarsforhold i veiledningen, og å veilede mange ulike personer med veldig ulik bakgrunn, språkforståelse og motivasjon. Det har vært en utfordring å få med alle Styrers rolle Barnehagenes styrere er betydningsfulle i gjennomføringen av KOMPASS. Skal læringsprosessen nå lenger enn til den enkelte deltaker og skape utviklingsprosesser i barnehagen som organisasjon, er det en forutsetning at styreren er aktiv i forhold til å vise interesse, følge opp det som skjer og involvere hele personalgruppa i arbeidet. Rammeplan for barnehagen gir klare signaler om at barnehagene skal drive organisasjonsutvikling og kompetanseoppbygging. Kompetanseoppbygging, definert som "Å sikre kvaliteten i barnehagen og utvikle den gjennom å utnytte, styrke og fornye personalets kunnskaper (Rammeplan for barnehagen 1996 s. 137), må ses som en kontinuerlig prosess i organisasjonen. Det er vanlig i dag å betrakte organisasjoner som læringsmiljøer, fordi mange arbeidsoppgaver stiller store krav til læring og kunnskapsutvikling. Det vil derfor være en viktig lederkvalifikasjon å ha innsikt i læring og kunnskapsutvikling og evne til å tilrettelegge kollektive og individuelle læringsprosesser, hevder Morgan (i Hiim og Hippe 2001). Barnehagens leder er helt sentral i arbeidet med å utnytte KOMPASS-deltakernes kunnskapsutvikling slik at den smitter i hele organisasjonen. For å skape utvikling og endring i en organisasjon, er det ikke nok at en enkelt person går på kurs og utvikler sin kompetanse. Skal det skje en læring i organisasjonen, må det skapes et miljø for læring. Et godt læringsmiljø innebærer iflg. Gotvassli (2001) å skape en barnehage der mulighetene for læring og utvikling er gode og utnyttes maksimalt (s.88). Ut fra vår erfaring er det ideelle at barnehagen har en holdning til at ikke bare KOMPASSdeltakeren utvikler sin kompetanse, men at læringsprosessen ses som del av hele barnehagens kompetanseutvikling. En styrer i prosjektet understreker at det er et lederansvar å sende en medarbeider på kurs, og å ta imot og gi rom for kursdeltakerens innspill. Hun ser at å tilføre denne personen kompetanse, fører barnehagen videre, men det forutsetter en klar oppfølging av barnehagens leder. Vi ser at der styreren har vist interesse, støttet og utfordret den enkelte deltaker til å dele kunnskap og erfaringer fra KOMPASS med det øvrige personalet, har det gitt deltakeren et løft og samtidig gitt muligheter for utvikling av hele barnehagen. Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 16

17 Litteraturstudier Til KOMPASS-studiet hører et pensum på 1000 sider faglitteratur. Litteraturen er valgt ut fra et barnehagefaglig og et flerkulturelt perspektiv, og skal speile nyere forskning og teori på området. De 1000 sidene er hentet fra bøker og artikler. Artiklene er samlet i et kompendium. Vi har erfaringer med at det å forholde seg til faglitteratur på norsk er uvant og vanskelig for de fleste deltakerne. Det virker som om det er et stort behov for hjelp fra veilederne til å diskutere begreper og teorier. Som lærere har vi tatt konsekvensen av dette ved å gi oppgaver som går ut på å lese en artikkel og drøfte innholdet i den. Vi har delt ut en artikkel på samlingen, gjennomgått sentrale begreper og utfordret deltakerne på å drøfte artikkelen med sin veileder. Vi er usikre på om alle deltakere får lest hele pensum i løpet av studieåret. Det vi imidlertid ser som viktig, er at deltakerne får kjennskap til faglitteratur, får trening i å lese og se sammenheng mellom teori og praksis, og at de forhåpentligvis utvikler interesse for å fortsette lese faglitteratur. I sin skriftlige evaluering sier flere av deltakerne at det var vanskelig å lese faglitteratur. Mange sier at det har vært spennende, interessant og motiverende å lese, og at de har lært mye av litteraturen. Flere sier at de vil fortsette å lese faglitteratur Nettverkssamlinger Et viktig forum i KOMPASS, er nettverkene. Nettverkene består av deltakerne som hører til i samme bydel eller kommune. Nettverkene møtes jevnlig, som regel en gang mellom hver samling på høgskolen, og ledes av språkkonsulentene eller en annen kontaktperson i bydelen/kommunen. Vi ser betydningen av at det dannes nettverk på tvers av barnehagene i bydeler og kommuner. Det virker som om assistentene i de ulike barnhagene kjenner lite til hverandre og derfor har stor glede av å møtes gjennom nettverkene. Deltakerne uttaler seg i evalueringen positivt om nettverkssamlingene. Særlig virker det som om disse samlingene har vært meningsfylte i forbindelse med arbeidet med de skriftlige gruppeoppgavene. Noen av deltakerne gir uttrykk for at arbeidet i nettverkene har vært krevende: Man må gi og ta. Vi blir ikke enig om mange ting, men vi diskuterer oss fram til løsningen Ut fra deltakernes uttalelser, kan man slutte at det har bydd på utfordringer både å være deltaker og veileder i nettverkssamlingene. Det har vært krevende å arbeide i gruppe, å finne tider til å møtes, og å bli enige om hvordan arbeidet skulle gjøres. Hovedinntrykket er likevel at nettverkene har vært viktige og positive møtepunkter, både faglig og sosialt: Jeg har lært mye av nettverkssamlingene, for eksempel dele erfaringer, flink til å jobbe i gruppe og ikke minst ble jeg kjent med mange Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 17

18 Eksamen KOMPASS avsluttes med en eksamen, som har hatt form som muntlig eksamen i gruppe med utgangspunkt i en skriftlig gruppeoppgave. Framleggene har vært holdt for resten av klassen og for ekstern og intern sensor. Vår erfaring er at deltakerne er spente på eksamen og opptatt av hvordan de vil klare den. Vi har imidlertid sett at gjentatt trening med muntlige framlegg på samlingene, har gitt trygghet i forhold til å stå fram foran klassen, og dermed lagt et viktig grunnlag før eksamen. Deltakerne har utvist stor kreativitet i sine framlegg på eksamensdagen, og de har vært variasjon i bruk av presentasjonsformer. Etter hvert framlegg, har det vært anledning for de andre deltakerne til å stille spørsmål og gi kommentarer til presentasjonen. På denne måten får deltakerne trening i å presentere fagstoff og å evaluere og kommentere andres framlegg. I sine skriftlige evalueringer, gir deltakerne uttrykk for at de var svært spente foran eksamen, men at det ikke var så vanskelig som de hadde trodd. En typisk uttalelse er: Jeg var veldig nervøs, men det gikk veldig fint. Det er tydelig at det å bestå eksamen, betyr svært mye for deltakerne. Flere sier at det var en opplevelse å gå opp til eksamen, at det var morsomt, gøy og spennende, og at de er svært glade for at de har bestått. Å grue seg til eksamen, er naturlig, og eksamen er sannsynligvis noe deltakerne selv må erfare for å kunne oppleve det som overkommelig. Det går imidlertid tydelig fram at den eksamensformen som KOMPASS har benyttet, muntlig eksamen i gruppe basert på skriftlig gruppeoppgave, gir deltakerne mulighet til å lykkes. Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 18

19 2 - Oppsummering av KOMPASS KOMPASS må kunne beskrives som et svært vellykket prosjekt. Deltakerne gir en entydig positiv evaluering, og beskriver kurset som veldig bra og lærerikt. De uttaler seg meget positivt om innholdet i KOMPASS, som de vurderer som viktig, variert og nært knyttet til deres daglige praksis. De hevder at det har hatt stor betydning for dem å møte andre minoritetsspråklige assistenter. Det går fram av deltakernes evalueringer, at deltakelsen i KOMPASS har hatt meget positiv innvirkning på deres syn på seg selv som minoritetsspråklige barnehageassistenter. Flere uttaler at de nå ser klarere hvilken rolle og betydning de har i barnehagen. De har utviklet stolthet og større selvtillit i yrkesrollen, og de tør i større grad stå fram med sin kompetanse. Noen av deltakerne sier at deltakelsen i KOMPASS har gitt lyst og motivasjon til videre studier, og en av deltakerne sier at hun vil utdanne seg til førskolelærer. På spørsmål om det er noe ved KOMPASS som de ikke er fornøyde med, svarer deltakerne et entydig nei. Den eneste kommentaren utover dette, er et ønske om at KOMPASS kunne vare lenger. Deltakerne opplever at de har vært med på å påvirke barnehagens faglige utvikling, og de nevner temaer fra KOMPASS som de vil fortsette å arbeide med framover. Eksempler på dette er praksisfortellinger, observasjoner, musikk, å lede møter og ikke minst å fortsette å lese faglitteratur. I den skriftlige evalueringen ble deltakerne bedt om å svare på følgende spørsmål: Hvis du skulle fortelle andre om KOMPASS, hva ville du da ha sagt? Deltakerne er samstemte på at de vil anbefale andre å gå på KOMPASS. De begrunner en slik anbefaling med at KOMPASS gir barnehageassistenter et faglig løft og anerkjennelse, at det gir pedagogiske kunnskaper og en bevissthet i forhold til disse kunnskapene, og at det å gå på KOMPASS er morsomt, motiverende og gir mulighet til å bli kjent med andre i samme situasjon. Følgende uttalelser fra deltakere synes vi sier mye om hva KOMPASS har betydd for dem: KOMPASS er en reise fra usikkerhet til det konkrete. Ingenting kan bli bedre enn den, og Jeg syns KOMPASS er som et lys som viser riktig vei til flerkulturelle assistenter! Veilederne på sin side uttaler seg entydig positivt om KOMPASS. De beskriver innholdet som veldig bra og godt relatert til praksis. Arbeidsformene beskrives som gode, og med en fin veksling mellom individuelt arbeid og arbeid i gruppe. Veilederne sier om gjennomføringen at den har vært meget bra, og at både deltakere og veiledere er blitt godt ivaretatt. Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 19

20 Veilederne uttaler seg positivt om hvilket utbytte de vurderer at deltakerne har hatt av KOMPASS. En veileder sier: Fantastisk og helt uvurderlig. Hun har fått en fantastisk bekreftelse på sitt syn på barn og det hun mener er viktig å arbeide med i barnehagen. Hun har løftet seg mange hakk, selv om hun i utgangspunktet var en svært dyktig medarbeider. Veilederne sier at det har vært positivt å være veileder i KOMPASS. Det har vært meningsfylt å følge deltakernes læringsprosesser, og det har gitt faglig påfyll og inspirasjon til veilederne selv. Det har vært tidkrevende å være veileder i KOMPASS, og veilederne peker på de spesielle utfordringene som har vært knyttet til veiledning av grupper. Veilederne har opplevd veiledersamlingene som nyttige og lærerike. Ikke minst har det vært godt å møte andre veiledere og å utveksle erfaringer. Veilederne nevner i sin evaluering flere områder der KOMPASS har hatt effekt på barnehagens faglige utvikling. Flere sier at barnehagene har blitt bevisst på flerkulturelle perspektiver og på arbeidsformer i forhold til utvikling av barnehagens pedagogiske arbeid. Veilederne gir eksempler på temaer de vil arbeide videre med, og på ulike arbeidsformer de vil benytte og utvikle videre. Veilederne ser at KOMPASS-deltakerne har fått høyere status og blitt mer tydelige og synlige i barnehagene. Totalt sett gir veilederne en svært positiv tilbakemelding på KOMPASS. En av dem uttaler at hun syns det er fantastisk at Høgskolen i Oslo prioriterer et slikt type opplegg, når hun ser hva det gjør med de som er involvert på ulike plan. Som prosjektledere og faglig ansvarlige må vi si oss svært fornøyde med den tilbakemeldingen som deltakere og veiledere har gitt. Tilbakemeldingene har bidratt til å konkretisere prosjektets positive sider, og å understreke mer kritiske faktorer i læringsprogrammet. Skal KOMPASS bli vellykket, kreves et engasjement og en aktiv oppfølging av alle involverte parter på de ulike arenaene. Et læringsprogram som berører så mange parter og så mange arenaer, krever et funksjonelt system og en tydelig ledelse som ivaretar samarbeid, informasjon og oversikt. Det stilles store krav til lærerne i KOMPASS. Ikke bare må man ha faglig oversikt og kunnskaper om barnehagen som læringsarena, men det kreves evne til å gi hver enkelt deltaker tro på seg selv, på egne ressurser og opplevelsen av å mestre. Når det er sagt, vil vi som lærere fremheve at å arbeide med KOMPASS for minoritetsspråklige assistenter oppleves som et svært inspirerende og lærerikt arbeid. Vi ser at læringsutbyttet av KOMPASS blir best når deltakerne er motiverte og selv har ønsket å følge opplæringsprogrammet. Vi ser at veilederne har en svært viktig oppgave i forhold til å følge opp og støtte den enkelte deltaker, og at styrerne har en sentral rolle i å ta i bruk den kunnskapen som utvikles gjennom KOMPASS. Et spørsmål vi har vært svært opptatt av, er hvor nivået skal ligge i forhold til skriftlige arbeidskrav for deltakerne. På den ene siden må det stilles krav til faglig nivå i et 15 studiepoengs høgskolestudium. På den annen side ser vi hvor krevende gjennomføringen av dette studiet er for de minoritetsspråklige assistentene, som har liten erfaring med å uttrykke seg skriftlig og å lese faglitteratur på norsk. Marit Granholt og Anne Furu: Et KOMPASS for inkludering - rapport 20