Invandrarutbildning inom utbildningssystemen i Norden och aktuella utmaningar - bakgrundsinformation

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Invandrarutbildning inom utbildningssystemen i Norden och aktuella utmaningar - bakgrundsinformation"

Transkript

1 Invandrarutbildning inom utbildningssystemen i Norden och aktuella utmaningar - bakgrundsinformation Som bakgrundsinformation till arbetsseminariet Delaktighet i ett mångkulturellt Norden, har det finska ordförandeskapet bett representanter från de nordiska utbildningsministerierna/styrelserna att sammanställa en kort översikt gällande åtgärder och utbildningar inom utbildningssystemen riktade till elever/studerande med invandrarbakgrund. I sammanfattningen ingår även upplysningar om aktuella undervisningspolitiska frågor. De danska, finska, isländska, norska och svenska utbildningssystem i respektive land beskrivs med hjälp av ett diagram, som utarbetats av Eurydice. Se information om hur diagrammen ska läsas i bilaga 1. Danmark Dagtilbud (f.eks. vuggestuer og børnehaver) Alle børn i 3-årsalderen (både tosprogede og andre børn), der vurderes at have behov for det, eller som ikke går i dagtilbud, skal tilbydes en sprogvurdering. Hvis sprogvurderingen viser, at barnet har behov for støtte til den sproglige udviklingen, skal barnet tilbydes sprogstimulering, det vil sige målrettede sprogudviklingsaktiviteter, der har til formål at hjælpe barnet til at udvikle et alderssvarende dansk. For tosprogede børn skal aktiviteterne tilrettelægges med udgangspunkt i barnets tosprogethed og viden om andetsprogstilegnelse. Det er obligatorisk at tage imod et tilbud om sprogstimulering for børn med behov herfor. Sprogstimuleringen skal udføres af personale, der har de nødvendige kvalifikationer, herunder viden om tosprogede børns sproglige udvikling, og omfanget (antal timer pr. uge) af tilbuddet skal svare til barnets behov. Tosprogede børn, der ikke går i dagtilbud, skal tilbydes 15 timers sprogstimulering pr. uge. Folkeskole Elever, der ikke har tilstrækkeligt kendskab til dansk til at kunne få udbytte af at deltage i den almindelige undervisning, henvises til særskilt basisundervisning i dansk som andetsprog uden for den almindelige undervisning. Kommunen har mulighed for at organisere denne undervisning enten i modtagelsesklasser, på hold med basisundervisning eller som enkeltmandsundervisning. Timetallet skal svare til det timetal, som skolens øvrige elever får på det pågældende klassetrin, bortset fra de første 3 måneder, hvor timetallet kan være lavere, dog mindst 20 timer. Elever, som modtager

2 basisundervisning bør gradvis integreres i en almindelig klasse og overgangen til undervisning i en almindelig klasse skal være tilendebragt efter to år. Elever, der er i stand til at få udbytte af at deltage i den almindelige undervisning, men har behov for støtte for fuldt ud at drage nytte af undervisningen, har ret til at modtage supplerende undervisning i dansk som andetsprog, i det omfang, det på baggrund af en vurdering af barnets sprogstøttebehov findes at være nødvendigt for imødekomme barnets behov. Forpligtelsen til at tilbyde supplerende undervisning i dansk som andetsprog vedvarer så længe barnet har behov herfor. Børn af forældre fra EU- og EØS-lande samt færøske grønlandske børn har krav på modersmålsundervisning. Undervisningen gives 3-5 timer om ugen og kommunerne er forpligtet til at oprette hold, hvis mindst 12 elever er interesseret i det, og der kan skaffes kvalificerede lærere. Hvis kommunen ikke har oprettet hold, og der er oprettet hold i det pågældende sprog i en kommune inden for rimelig afstand, er kommunen forpligtet til at henvise eleven dertil. Gymnasium Hf-uddannelsen: På gymnasialt niveau findes faget dansk som andetsprog på A-niveau kun som forsøg. Faget kan tages i stedet for faget dansk og indgå i en hf-eksamen. Forsøget løber til juni Forsøget finder sted på i den toårige hf-uddannelse og i hf som enkeltfagsuddannelse. Fem institutioner deltager i forsøget. Det drejer sig om fire VUCer (voksenuddannelsescentre) og et hf-center i Aalborg, Aarhus, København og Odense. Inden 2013 skal der bl.a. gennem en ekstern evaluering tages stilling til, om forsøget skal gøres permanent. Almen voksenuddannelse: (AVU, hvis formål bl.a. er at styrke voksnes muligheder for videre uddannelse): I avu findes faget dansk som andetsprog på 5 niveauer: Basis-G-F-E- D. Niveau G svarer til folkeskolens 9. klasse og niveau E til folkeskolens 10. klasse. Faget erstatter faget dansk, og det kan indgå i en almen forberedelseseksamen, der giver retskrav på optagelse på toårigt hf. På de øvrige gymnasiale uddannelser er der ikke aktuelt tiltag med særligt tilrettelagt undervisning i dansk som andetsprog eller lignende. Mange skoler har dog forskellige tiltag for at støtte elever, der har behov for hjælp til det faglige, f.eks. lektiehjælp. Erhvervsuddannelser Ministeriet for Børn og Undervisning oprettede i 2008 Fastholdelseskaravanen med det formål at sætte fokus på unge med etnisk minoritetsbaggrund, der har svært ved at komme i gang med eller at gennemføre en erhvervsrettet uddannelse. Fastholdelseskaravanen har arbejdet med at udvikle strategiske indsatser i samarbejde med produktionsskoler, erhvervsskoler og Ungdommens Uddannelsesvejledning for at sikre, at især etniske minoritetsunge gennemfører en erhvervsfaglig uddannelse. Fastholdelseskaravanen har blandt andet arbejdet med kompetenceudvikling af medarbejdere på erhvervsskoler samt udvikling af redskaber og pædagogiske metoder til undervisning på erhvervsuddannelserne.

3 Fastholdelseskaravanen har udviklet og udbudt et kursus i gråzonesprog, hvor lærerne i erhvervsuddannelserne får en række praktiske værktøjer, der hjælper dem med at undgå sproglige faldgruber i undervisningen. Kurset giver blandt andet lærerne viden om sproglige gråzoner mellem hverdagssproget og fagsproget, viden om hvordan fagstof bedst formidles og metoder til at stimulere elevernes ordforråd og begrebsverden, så de kan udtrykke sig sikkert. I forlængelse af kurset er der ved at blive udarbejdet hæfter til gråzonesprog til alle 12 indgange i erhvervsuddannelserne. Når hæfterne er færdige vil de være gratis tilgængelige for alle erhvervsskoler og andre skoler, som måtte kunne anvende dem. Derudover er der udviklet et sprogscreeningsværktøj i dansk for etniske minoritetsunge. Værktøjet bruges til at vurdere elevernes sproglige kompetencer, såvel skriftligt som mundtligt, relateret til erhvervsuddannelserne. Værktøjet er finansieret af det tidligere Integrationsministerium sammen med Ministeriet for Børn og Undervisning og er udviklet i samarbejde med Danmarks Pædagogiske Universitet og Uddannelsesforbundet. Sprogværktøjet blev introduceret til skolerne i løbet af 2010 og anvendes i dag af omkring en fjerdedel af skolerne. Videregående uddannelser Særligt på de lange videregående uddannelser findes en del kurser på engelsk (og i enkelte tilfælde andre sprog), hvilket giver studerende med et andet modersmål, som behersker engelsk på et godt niveau bedre muligheder for fagligt udbytte. Særligt i forhold til læreruddannelsen er der etableret et det såkaldte Forberedelseskursus for Indvandrere og Flygtninge (FIF), der skal hjælpe fremtidige lærerstuderende med indvandrerbaggrund til at blive sprogligt og fagligt bedre rustet til at gennemføre en læreruddannelse. Kurset varer 10 måneder og er SU-berettiget. Særligt i forhold til nyankomne: Lov om danskuddannelse til voksne udlændinge m.fl. (danskuddannelsesloven) regulerer grundtilbuddene til nyankomne udlændinge. Der er som udgangspunkt uddannelsesret i tre år for alle nyankomne udlændinge i Danmark. Undervisningen er gratis. Tilbuddet om danskundervisning består af de tre ordinære danskuddannelser, der alle kan afsluttes med centralt stillede prøver, som afholdes to gange om året. Endvidere omfatter danskuddannelsesloven et nyt tilbud "intro-dansk", som er målrettet nyankomne arbejdstagere. Intro-dansk kan ikke afsluttes med en prøve, men kursisten kan vælge at overgå til en af de ordinære danskuddannelser undervejs. Danskuddannelseslovens målgruppe er alle udlændinge, der er fyldt 18 år, og enten har opholdstilladelse eller i øvrigt har fast, lovligt ophold i Danmark og er folkeregistreret i kommunen eller har fast ophold i medfør af EU-reglerne om fri bevægelighed og har bopæl i en kommune. EU-grænsependlere, som kan godtgøre at have status i landet som arbejdstager eller har etableret selvstændig virksomhed i landet, er ligeledes omfattet af loven. Kommunerne har ansvaret for at tilbyde udlændinge danskuddannelse. Kommunen kan selv oprette og drive sprogcentre, lave skole sammen med andre kommuner eller indgå aftale med private udbydere.

4 Aktuelle uddannelsespolitiske spørgsmål Indvandrere og efterkommere (1. og 2. generation) klarer sig betydeligt dårligere i det danske uddannelsessystem end andre elever. I PISA 2009 scorede elever med indvandrerbaggrund i gennemsnit 70 point lavere end gennemsnittet for alle elever, svarende til ca. 1½ års skolegang. Indvandrere og efterkommere særligt drenge falder meget oftere fra erhvervsuddannelserne end andre elever og går ikke helt så ofte i gymnasiet. Flere undersøgelser peger på, at Sprogkompetencer er en af de afgørende barrierer og skolernes fokus på sproglig udvikling er ofte utilstrækkeligt. Mange lærere mangler viden om dansk som andetsprog og ikke føler sig tilstrækkeligt forberedt på opgaven med at undervise tosprogede elever. Der er betydelige regionale forskelle på undervisningstilbud til tosprogede. Der er behov for en mere positiv diskurs i forhold til tosprogede elever og andre modersmål end dansk i det danske undervisningssystem. Finland Dagvård Social- och hälsovårdsministeriet ansvarar för dagvård i Finland, inte undervisnings- och kulturministeriet. Förskoleundervisning och grundläggande utbildning Undervisningen för elever med invandrarbakgrund följer de riksomfattande läroplansgrunderna men beaktar samtidigt elevernas bakgrund och utgångsläge, såsom modersmål och kultur, orsaken till att de flyttat och hur länge de bott i Finland. I allmänhet placeras invandrarbarn i den årskurs som motsvarar deras ålder samt kunskaper och färdigheter. Om det är nödvändigt har eleverna rätt att få undervisning i finska eller svenska enligt en särskild lärokurs avsedd för invandrare (finska/svenska som andraspråk). Invandrareleverna studerar oftast finska i samband med moresmål och litteratur, men kan också bli undervisade i egna grupper och med skilda resurser. Undervisning i finska och svenska som andra språk kan ges med hjälp av extra statsbidrag. Invandrarelever kan också få undervisning i sitt eget modersmål. Sådan undervisning ordnas i cirka 50 olika språk. Undervisning i modersmål för invandrarelever är kompletterande undervisning och ges med hjälp av särskilt statsuderstöd. Statsinderstsöd ges ut så att en kommun alltsomallt kan få finansiering understöd för 2,5 veckotimmar per grupp. I gruppen måste vid terminens början vara minst 4 elever. Grupperna kan bestå av elever från förskoleutbildningen, den grundläggande utbildningen eller gymnasieutbildningen, från olika kommunder och även från offentliga och privata skolor.

5 Det finns också möjlighet för eleverna att få stödundervisning i olika ämen på det egna modersmålet. Undervisning i finska/svenska och undervisning i det egna modersmålet skapar förutsättningar för att utveckla tvåspråkighet. För elever som är läropliktiga och även förskoleelever kan kommunen ordna förberedande undervisning inför den grundläggande utbildningen. Målet för den förberedande undervisningen inför den grundläggande utbildningen är att ge de nödvändiga kunskaperna som behövs för att kunna flytta över till den grundläggande utbildningen samt att befrämja elevens integrering och utveckling. Den eventuella förberedande utbildningen räcker mellan ett halvt och ett år eller till och med längre, beroende på elevens behov. Förutom undervisning i finska eller svenska och i elevens eget modersmål erbjuder skolorna i mån av möjlighet invandrareleverna stödundervisning i olika läroämnen. Eleverna kan dessutom få stödundervisning på sitt eget modersmål. Eleverna har rätt till undervisning enligt sin trosuppfattning om det finns minst tre elever som hör till samma trossamfund och om föräldrarna anhåller om undervisningen. Gymnasium Studerande med invandrarbakgrund kan studera finska/svenska som andraspråk och eget modersmål endera enligt skolans normala undervisning eller på basis av statsunderstöd som skolan erhåller. I stället för att i studentexamen skriva enligt lärokursen finska eller svenska som modersmål, kan invnadrareleven skriva enligt lärokursen finska/svenska som andraspråk, om examinandens modersmål är något annat än finska, svenska eller samiska. Studenexamensnämnden kan i bedömningen ta i beaktande att examinandens modersmål är ett annat, än det hon/han avlägger provet på. Yrkesutbildning Förberedande utbildning för grundläggande yrkesutbildning för invandrare är en utbildning som ordnas i samband med den grundläggande yrkesutbildningen, men utan att leda till examen. Utbildningen avsedd för invandrare som behöver språkliga färdigheter och andra färdigheter för att kunna övergå till yrkesinriktade studier. Utbildningen omfattar studieveckor. Utbildningen är en allmän förberedelse för all grundläggande yrkesutbildning, men kan ges en branschvis inriktning. Utbildningen är avsedd för invandrare eller personer med invandrarbakgrund som redan har sådana basfärdigheter i finska eller svenska som motsvarar den genomsnittliga färdighetsnivån A2.2 på Europarådets nivåskala för språkkunskaper. Grunderna för läroplanen för den förberedande utbildningen är främst avsedda för dem som tänker fortsätta med en grundläggande yrkesutbildning som leder till en examen. Grunderna kan användas vid förberedande utbildning för grundläggande yrkesutbildning för såväl vuxna som ungdomar och vid utbildning som förbereder för läroavtalsutbildning.

6 Högskolorna I nästan alla yrkeshögskolor ordnas examensinriktad utbildning på engelska, vilket underlättar studierna för invandrare. I yrkeshögskolorna finns också förberedande utbildning för yrkeshögskolestudierna. Dess syfte är att ge invandrare tillräckliga färdigheter att söka sig till yrkeshögskolestudier och ha framgång i studierna. I studierna läggs särskild vikt vid att stärka de språkkunskaper som behövs i högskolestudierna samt att få de studerande ett tillägna sig ett självständigt och undersökande arbetssätt i studierna. I universiteten finns särskilda utbildningsgrupper för studerande med invandrarbakgrund, bl.a. i lärarutbildningen. Högskolornas omfattande utbud av undervisning på främmande språk och i finska/svenska medför bättre studiemöjligheter också för dem som inte har kunskaper i finska eller svenska. Aktuella utbildningspolitska frågor Integrationsutbildningen ger inte tillräckliga språkkunskaperna för vidare utbildning, t.ex. förberedande utbildning för grundläggande yrkesutbildning, grundläggande yrkesutbildning. Inom förskoleundervisning och den grundläggande utbildning finns det regionala skillnader i utbudet av och i undervisning i finska/svenska som andraspråk. Samma gäller undervisning i det egna modersmålet. Färre elever med ett annat första språk än finska eller svenska söker sig till gymnasieutbildningen. Det förekommer bla. brister i språkkunskaper och studieteknik. Målsättningen är att man år 2014 ska kunna erbjuda förberedande undervisning för gymnasieutbildningen. Språkundervisningen inom den fria bildningen bör utvecklas och göras mera effektiv. Elever och studerande med invandrarbakgrunds avbryter oftare sina studier, har sämre framgång eller söker sig inte tillräckligt till högskoleutbildning. Island Nyt nationalt pensum og nye lov og regler om folkeskole og gymnasium Kommunerne er ansvarlige for daginstitutioner, skoler, fritidsordninger og biblioteker, mens gymnasiale uddannelser, højskoler, universiteter og voksenuddannelse er regeringens ansvar i Island. I løpet af de sidste fem år har Island fåed et nyt lov- og rammeværk for hele uddannelsessystemet. I 2006 kom der nye love for universitetuddannelserne, i 2008 nye love for børnehaver (leikskóli), grundskoler (grunnskóli), de gymnasiale uddannelser (framhaldsskóli), samt læreruddannelsen. I 2010 blev det så vedtaget love om voksenuddannelserne. Samlet skal dette lovværk sætte rammen for en helhedlig policy for

7 livslang læring. Denne policy uddybes så i bekendtgørelser og den nye hovedlæseplan for børnehave, grundskole og gymnasieskole som udkom tidligere dette år. Loven antager at elever og studenter med andet modersmål end islandsk har ret til undervisning i islandsk som andetsprog. Formålet er at rette fokus på aktiv tosprogethed af elever samt aktiv deltagelse i skolen såvel som i det islandske samfund. I den nye folkeskolelov er der krav om at alle skoler udarbejder et specielt modtagelsesprogram (móttökuáætlun) for nye børn og forældre. Programmet skal blandt andet indeholde oplysninger til de nye forældre om barnets skolegang og uddannelsessystemet generelt, samt oplysninger om retten til en tolk. Programmet skal tage hensyn til børnenes baggrund, sprogkundskaber og færdigheder inden for andre fagområder. Skolen skal også sikre at eleverne og deres forældre får rådgivning og adgang til oplysninger om skolens aktiviteter. På linje med regeringen og FN' s Konvention om Barnets Rettigheder rettes der opmærksomhed på de studerendes mulighed for at bevare deres modersmål, i henhold til afgørelsen fra den lokale myndighed. Særlig modersmålsundervisning er dog ikke lovpligtig for alle elever, men det er hensigten, at eleverne har mulighed for at praktisere deres modersmål, f.eks. som et valgfrit kursus eller gennem fjernundervisning, om eleverne eller deres forældre ønsker det. Med lovændringerne i 2008 har skoler fået lov til at acceptere færdigheder i et andet sprog (kredits) end islandsk som et anerkendt del af den obligatorisk uddannelse. Selv om disse bestemmelser først og fremmest handler om studerende som begynder deres studier i Island, kan de også henvise til de studerende som flytter tilbage efter at have boet væk fra Island i et stykke tid. Med hensyn til gymnasiale uddannelser, godkendte regeringen en ny redegørelse om elevens ret til undervisning i islandsk som andetsprog. Det henviser til dem som har et andet modersmål end islandsk eller har haft et langt ophold i udlandet og som derfor kun har et lille kendskab til islandsk. Redegørelsen handler også om organisering og evaluering af undervisningen. Undervisningen går i henhold til disse bestemmelser ud på, at eleverne skal være i stand til at forstå og bruge det islandske sprog, deltage i undervisningen og blive aktive deltagere i det islandske samfund. Videregående udddannelse: Støtte til islandsk for udlændinge Undervisnings- forsknings og kulturministerietet annoncerer hvert år støtte til afholdelse af kurser i islandsk, som ikke er en del af grund- eller gymnasieniveau. Formålet med støtten er at de der er bosat i Island får muligheden for at opnå gode færdigheder i islandsk og blive aktive deltagerer i samfundet. Uddannelsesinstitutioner eller sprogcentre som organiserer undervisning i islandsk for voksne udlændinge kan benytte sig af støtten. Virksomheder kan også anvende støtten med henblik på undervisning på vegne af sine udenlandske medarbejdere. Undervisning i islandsk for voksne er ikke gratis, men er subsidieret af regeringen med mulighed for støtte til de ansatte. Fagforeninger tilbyder ekstra støtter til ansatte. Arbejdsformidlingen giver arbejdsløse gratis islandskundervisning.

8 På universitetsniveau tilbydes islandsk for udlændinge (Islands Universitet) på bachelorniveau. Desuden er det muligt at tage kurser på engelsk på forskellige fagområder. Aktuelle spørgsmål I de sidste år har der været stor stigning i antallet af studerende med andet modersmål end islandsk i de islandske skoler. Flere forskellige udviklingsprojekter har været indledt til at forsøge at forbedre undervisningen. Men en nylig Pisa undersøgelse viser at frafald af studerende med andet modersmål end islandsk på gymnasieniveau er højt. Der er færre der søger om optalgelse på gymnaserne og ens stigning blandt dem, der dropper ud af uddannelsen efter grundskole. Pisaundersøgelsen bekræfter at børn og unge der bor i hjem, hvor der tales et andet sprog ends islandsk, viser dårligere resultater end børn som har islandsk som modersmål. Uddannelsessystemet fungerer tilsyneladende ikke ligeså effektivt for børn og unge som flytter mellem lande og uddanner sig på et andet sprog end modersmålet som for indfødte. Det er vigtigt at forberede overgangen mellem skoler på en anden eller ny måde. Modersmålsundervisning er af stor vigtighed på alle uddannelsesniveauer. Norge Her omtales det Kunnskapsdepartementet (KD) har ansvar for. Introduksjonsloven, der opplæring i norsk med samfunnsfag for voksne innvandrere er lovfestet ligger under Barn, likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD) Opplæring og utdanning innvandrere og barna deres Utdanning er det viktigste virkemidlet for å oppnå inkludering og integrering i det norske samfunnet. Innvandrere og barna deres skal kunne lykkes i opplæringssystemet på lik linje med den øvrige befolkningen. Det er et mål å styrke utdanningssystemets evne til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Forskning underbygger at utdanning har stor betydning for sosial mobilitet, arbeid og levekår. Det er en kraftig økning i etterspørselen etter kompetent arbeidskraft. Det er færre arbeidsplasser i ufaglærte yrker enn tidligere. Dette tilsier at det er vanskelig å lykkes uten en god utdanningssektor NOU 2010:7 Mangfold og mestring og OECD studien Migrant Education legger et viktig kunnskapsgrunnlag for dette kapitlet og mange av tiltaksforslagene har sitt utspring i disse rapportene. Status

9 Målet for fellesskolen er en mangfoldig skole der alle barn og unge lykkes. Mange flerspråklige elever lykkes svært bra i opplæringssystemet i Norge. Bildet er i hovedsak optimistisk. Deltakelsen i barnehage hos minoritetsspråklige barn har økt i takt med barnehageutbyggingen og blant 5 åringer er den nå på 95 %. Forskning viser at elever med innvandrerbakgrunn er ofte mer motiverte for skolegang og jobber mer med lekser enn sine medelever med norsk bakgrunn. SSB-tall viser at en høyere andel av norskfødte jenter og gutter med innvandrerforeldre, som har fullført videregående opplæring, tar høyere utdanning sammenlignet med ungdom med norsk bakgrunn. Men fortsatt er det utfordringer når det gjelder å øke deltakelse i barnehage hos de yngste barna, bedre læringsutbytte i grunnopplæringen og redusere frafallet i videregående opplæring. Noen elever kommer til Norge mot slutten av grunnskolen og noen av elevene har liten skolebakgrunn. Dette er naturligvis en vanskelig situasjon for elevene, noe som også viser seg i svakere skoleresultater og høyere frafall i vgo. Selv om en stor andel av voksne i grunnopplæring har innvandrerbakgrunn, er det grunn til å tro at mange voksne innvandrere som burde fått opplæring, ikke blir tilbudt dette eller ikke er klar over sine muligheter og rettigheter. Familiebakgrunn har stor betydning for hvordan det går med barn og unge i utdanningssystemet. Også i Norge, hvor befolkningens levekår er jevnere enn i mange andre land, er familiebakgrunn avgjørende for både skoleprestasjoner og utdanningsvalg. Studier viser at å vokse opp i en innvandrerfamilie i seg selv ikke er spesielt utslagsgivende for hvordan det går i det norske utdanningssystemet. Mesteparten av forskjellen man ser forsvinner når elever med tilsvarende sosial bakgrunn sammenliknes. Det er en utfordring å klare å hindre at sosiale forskjeller reproduseres gjennom skolesystemet, og videre å legge til rette for at skolegang/utdanning bidrar til sosial utjevning. Prinsipper for opplæring og utdanning Hver 10. elev i Norge har innvandrerbakgrunn. Mange av disse elevene er født i Norge og har norsk som morsmål. Mange er tospråklige og behersker et annet språk i tillegg til norsk. Andre elever har svakere norskferdigheter. Dette gjelder særlig elever med kortere botid i Norge. Flerkulturelle klasserom hvor elever har ulike morsmål eller familiebakgrunn fra flere land, er normaltilstanden i norsk skole. Dette språklige og kulturelle mangfoldet ønsker regjeringen at vi skal ta vare på. Prinsippene har sitt utspring i ulike regjeringsdokument, NOU 2010:7, OECD-studien Migrant Education og NOU 2011: Mangfold og flerspråklighet som ressurs Flerspråklighet har en verdi for den enkelte og en verdi i et samfunnsperspektiv. Å anerkjenne flerspråklighet er å anerkjenne kompetansen mange mennesker besitter. Det er også å utnytte ressursene i samfunnet og behovet Norge som et lite land har for mennesker som behersker ulike språk både hjemme og ute. 2. Demokrati og toleranse Barnehagen og skolen skal bidra til at alle elever har kunnskaper og ferdigheter til å leve sammen i framtidens norske, flerkulturelt samfunn. De skal formidle verdier som demokrati og toleranse. Alle, uavhengig av bakgrunn, skal føle seg sett, inkludert og verdsatt. Ingen skal oppleve diskriminering. Terroranslagene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli har

10 aktualisert barnehagen og skolens rolle som verdibygger. I formålsparagrafen for opplæringa og for barnehagen heter det: Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Formål for barnehage Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 3. Universelle tiltak som ivaretar minoritetsperspektivet Nye universelle tiltak på opplæring og utdanningsområdet skal også ivareta hensynet til minoritetsspråklige barn og unge. Dette gjelder for eksempel ved revidering av lærerutdanningene, nye kompetansehevingstiltak, satsninger på lesing og regning og i arbeidet mot frafall. Hensynet til at mange elever har norsk som andrespråk og at skolen er flerkulturell skal ivaretas i ulike tiltak. Det vil alltid være behov for enkelte særskilte tiltak rettet inn mot enkelte behov /grupper, som for eksempel nyankomne elever. Men det vil være mindre behov for særskilte tiltak hvis man ivaretar hensynet til minoritetsspråklige elever i universelle grep. Siden skolen i dag er flerkulturell, må også det flerkulturelle perspektivet gjenspeiles i universelle tiltak og handlinger. 4. Tidlig innsats Prinsippet om tidlig innsats er et rådende prinsipp i opplæringssektoren. Det skal selvfølgelig også gjelde for minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Dette betyr for eksempel at minoritetsspråklige barn i barnehagen skal få god språkstimulering, at en ny elev får god språkopplæring fra dag en, at det gis gode innføringstilbud til nyankomne elever eller god språkopplæring for voksne som kommer til Norge.

11 5. Langvarig andrespråksopplæring Forskning viser at det tar 5-7 år å lære seg et språk så godt at det fungerer som et fullverdig opplæringsspråk. Også erfaringer og resultater fra blant annet nasjonale prøver antyder at mange minoritetsspråklige elever sakker akterut underveis i skoleløpet. Dette synliggjør behovet for systematisk arbeid med språk og begrepsutvikling på norsk - også etter den første språkinnlæringen. Som en konsekvens av dette, må alle lærere bidra til elevenes norskutvikling i ulike fag - også etter den første tiden eleven er ny på skolen. Prinsippet om grunnleggende ferdigheter i alle fag og tilpasset opplæring, stemmer godt over ens med denne tenkningen. Dette betyr at alle lærere er språklærere og må ha kjennskap til hvordan elever med norsk som andrespråk kan videreutvikle språket sitt. 6. Sosial bakgrunn/ kompenserende tiltak. Alle elever skal ha like muligheter og få utnytte sitt potensial. De skal møtes med høye forventninger og få hjelp til å utvikle sine ferdigheter. Sosial bakgrunn forklarer i dag mye av hvordan elevene gjør det på skolen i Norge, i følge OECD sine studier. For å kompensere for sosial bakgrunn, vil det være nødvendig med både universelle tiltak og målrettede tiltak. Universelle tiltak innebærer blant annet lik tilgang til barnehage, opplæring, SFO, leksehjelp, fritidsaktiviteter og utdanning. 7. Kompetanse For å kunne gjennomføre de ovennevnte prinsippene, er god kompetanse en forutsetning. I NOU 2010:7 understrekes det at det er et behov for et kompetanseløft på alle nivåer i opplæringssystemet. Hvilken type kompetanse det er behov for varierer ut fra hvilken aktør og hvilket nivå det er snakk om. Det er behov knyttet til andrespråkskompetanse, flerkulturell pedagogikk og voksenpedagogikk. God kompetanse er en forutsetning for å lykkes i å gi barn, unge og voksne den opplæringen de trenger. Tilbud til barn i førskolealder Det er et mål at barn med innvandrerbakgrunn skal beherske norsk og ha de samme læreforutsetningene som øvrige elever ved skolestart. Gode norskkunnskaper er en forutsetning for å kunne få utbytte av undervisningen på skolen. Forskning tyder på at barns deltagelse i gode barnehagetilbud blant annet har svært positive effekter på barns språkutvikling og sosiale ferdigheter. Tidlig innsats er avgjørende for å kunne gi barn og unge like muligheter, og deltakelse i barnehage har stor betydning for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Andelen barn med innvandrerbakgrunn i barnehage har steget kraftig de siste fem-ti årene. Likevel er deltagelsen betydelig lavere enn for andre barn, særlig i de laveste alderskullene. Deltagelsen i barnehage blant minoritetsspråklige barn har i perioden økt i takt med barnehagedekningen generelt. Samtidig ser det ut til å være et betydelig potensial for fortsatt økt deltagelse, særlig for de yngste aldersgruppene. Kvaliteten på barnehagetilbudet som gis er avgjørende for å få de ønskede positive effektene på barns språkutvikling og sosialisering. Grunnopplæringen Det er ingen signifikant forskjell i elevenes oppnådde resultater når man kontrollerer for sosial bakgrunn og språkferdigheter. Minoritetsspråklige elever har gjennomgående høy motivasjon og innsats. Allikevel oppnår elever med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt

12 svakere faglige resultater enn sine medelever. Avviket øker utover i grunnopplæringen og karakterforskjeller mellom majoritets- og minoritetselever er gjennomgående større på videregående skole enn på ungdomstrinnet. 1 Både i grunnskolen og i videregående opplæring er en tre-deling synlig, hvor majoritetselever oppnår de beste resultatene, elever som selv har innvandret har de laveste gjennomsnittskarakterene og norskfødte med innvandrerforeldre plasserer seg midt mellom. Forskning viser da også at botid er av stor betydning for oppnådde resultater i skolen. Det kan se ut til at effekten av sosial bakgrunn tiltar i styrke utover i opplæringsløpet. Rett til særskilt språkopplæring Opplæringslovens 2-8 og 3-12 gir rett til særskilt språkopplæring for språklige minoriteter i henholdsvis grunnskolen og i videregående opplæring til de har tilstrekkelig ferdigheter til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har disse elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Læremidler En forskningsgjennomgang viser at minoritetsspråklige elever i stor grad benytter de samme læremidlene som andre elever, men at språket i læremidlene kan by på utfordringer. 2 I NOU 2010: 7 fremheves det at det er et stort behov for videreutvikling, nyutvikling og tilpasning av læremidler for minoritetsspråklige elever. Spesielt læremidler for nyankomne elever. Gjennomføring av videregående opplæring Å øke gjennomføringen av videregående opplæring er viktig for å sikre deltakelse i arbeidslivet, unngå marginalisering og for at samfunnet skal kunne fylle ledige jobber i viktige sektorer. Av de elevene som fullførte grunnskolen våren 2008, var 97 prosent av dem i gang med videregående opplæring samme høst. Blant norskfødte elever med innvandrerforeldre gjaldt dette 96 prosent, mens for innvandrerelever var tallet 84 prosent. SSBs statistikk viser at det er en statistisk sammenheng mellom innvandrerbakgrunn og andelen som fullfører og består. 50 prosent av innvandrere og 67 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre i 2005-kullet fullfører og består i løpet av fem år mot 70 prosent av hele befolkningen. Universitet og høyskole 31 % av landets åringer deltok i høyere utdanning høsten Det er størst andel norskfødte med innvandrerforeldre i denne aldersgruppen som studerer (38 %). Blant innvandrerne i samme aldersgruppe var bare 16 % i gang med studier. Også i aldersgruppen år er andelen norskfødte studenter med innvandrerforeldre større enn den totale andelen for hele landet, med andeler på henholdsvis 18 og 15 %. Blant innvandrere i denne aldersgruppen var 9 % i høyere utdanning. At få innvandrere tar høyere utdanning, skyldes først og fremst at færre tar videregående utdanning og flere avbryter utdanningen, slik at rekrutteringen til høyere utdanning blir mindre. 1 NOU 2010:7 2 Juhhl m.fl (2010). Læremiddelforskning etter LK06. Et kunnskapsoversyn.

13 Andelen kvinner som studerer i aldersgruppen år er høyere enn andelen menn, både blant innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og i befolkningen totalt. Tall for hele befolkningen viser at 22 % kvinner og 15 % menn var i høyere utdanning høsten Blant norskfødte kvinner med innvandrerforeldre var 31 % i høyere utdanning, mens tilsvarende andel menn var 25 %. Blant innvandrerne var 10 % kvinner og 8 % menn som var i gang med studier. 3 Når det gjelder frafall, er det flere menn (både med norsk bakgrunn og innvandrere) enn kvinner som slutter, men det er flest ikke-vestlige innvandrere. Norskfødte med to ikkevestlige foreldre er ikke overrepresentert i denne gruppen. Opplæring for minoritetsspråklige i Norge I 2012 fremmer Kunnskapsdepartementet en Melding for Stortinget om inkludering og integrering av innvandrerbefolkningen i det norske samfunnet. Opplæring for minoritetsspråklige barn, unge og voksne beskrives i denne meldingen. Godkjenning av medbragt kompetanse behandles også i meldingen. Meldingen baseres blant annet på en omfattende offentlig utredning fra 2010: Mangfold og mestring og de anbefalinger OECD oppsummerte etter studien Reviews of Migrant Education (2009). OECDs sammendrag og anbefalinger fra denne studien gir et bilde av situasjon og utfordringer i Norge: Mellom 8 og 10 % av norske skoleelever har innvandrerbakgrunn fra mange land, kulturer og språk I de senere årene har Norges sterke økonomi tiltrukket innvandrere. De fleste innvandrerne kommer til Norge av humanitære grunner eller på grunn av familiegjenforening; nå kommer de oftere og oftere for å søke arbeid, og mange har en svakere sosioøkonomisk bakgrunn enn deres norske jevnaldrende. Integreringen av barna deres har ført til at norske skoler har fått en større andel elever med mangeartet bakgrunn. I 2006 hadde 8 10 % av elever i norske barnehager, grunnskoler og videregående skoler innvandrerbakgrunn, til tross for at mange var født i Norge. Det snakkes mer enn 120 språk i skolene i Oslo. Minoritetsspråklige elever som ikke er født i Norge og særlig de som er litt eldre og kommer til landet seint i utdanningsløpet møter tøffere utfordringer enn andre elever når det gjelder å oppnå godt læringsutbytte. Sammenlignet med sine norske jevnaldrende, har elever med innvandrerbakgrunn relativt sett svakere læringsutbytte på alle utdanningsnivåer. Ved 3-årsalderen er deltakelsesprosenten i barnehager mye lavere for elever med innvandrerbakgrunn, selv om tallene er ganske like ved 5-årsalderen. Men de største utfordringene synes å møte innvandrere (som ikke er født i Norge og har foreldre som ikke er født i Norge). Mot slutten av grunnskolen har de signifikant dårligere prestasjoner enn sine norske jevnaldringer. Det er færre innvandrere1 som velger å ta videregående opplæring, og de som gjør det, har betydelig større risiko for å avbryte skolegangen eller avslutte den uten kompetanse. Når det gjelder yrkesfaglig opplæring, var det i 2006 bare 47 % av elevene som selv har innvandret til Norge, som enten hadde oppnådd kompetanse eller fortsatt deltok i et utdanningsløp etter fem år, sammenlignet med 66 % av elevene med norsk bakgrunn. 3 SSB

14 Norge har allerede utviklet tiltak for å møte noen av hovedutfordringene når det gjelder opplæring av minoritetsspråklige, men trenger å øke sin kompetanse i å gjennomføre disse tiltakene. Norge har innført utallige tiltak for å forbedre opplæringen for minoritetsspråklige elever. Generelle tiltak omfatter økning av kvaliteten i grunnopplæringen, tidlig innsats for å forbedre grunnleggende leseferdigheter, heving av skolelederkompetanse og innføring av nye vurderingsverktøy og nytt læreplanverk. Målrettede tiltak inkluderer rådgivning, språklige støttetiltak, læreplanutvikling og diagnostiske prøver på forskjellige språk. Men dersom elever med innvandrerbakgrunn skal oppnå reelle forbedringer i sitt læringsutbytte, er det kanskje nødvendig å se på implementeringen og virkningen av den valgte politikken, spesielt i forhold til forsinkelse i prosessene. Det burde spesielt prioriteres å forbedre læreres og skolelederes evne til å være lydhøre for språklig og kulturelt mangfold. Tilgang til god opplæring og omsorg i førskolealder bør prioriteres for alle, men er spesielt viktig for minoritetsspråklige barn under 3 år. Generell tilgang til god opplæring og omsorg for alle små barn er politisk prioritert i Norge og følges opp med økonomiske forpliktelser. Det er også et mål at det skal være økonomisk overkommelig for den enkelte familien. Men tilgang og deltakelse er begrenset for barn med innvandrerbakgrunn, særlig for de under tre år. Mangel på barnehageplasser, kontantstøtten og urimelig høye egenandeler synes å være de største hindringer for disse barnas deltakelse. Fra og med 2009 har det vært lovfestet tilgang til barnehageplass. Denne retten bør følges opp og økonomiske hindringer fjernes. Med hensyn til kvalitet, så legger Norge stor vekt på språkutvikling i de tidligste årene, men denne må forsterkes i hjemmet. Det er avgjørende at man samarbeider nært med foreldrene i denne tidlige fasen. Skoler må være mer lydhøre for språklig og kulturelt mangfold forbedring av læreres og skolelederes kompetanse har høyest prioritet. Skoler utfordres av at elevmassen blir mer og mer uensartet og av økte krav om å dekke behovene til elever som har et språklig og kulturelt mangfold. Regjeringen har innsett at det er behov for å forsterke det multikulturelle perspektivet i klasserommet og hos skoleledelsen. Lærerstanden er imidlertid fortsatt ikke godt nok forberedt på å tilpasse sin undervisning til de minoritetsspråklige elevenes spesielle behov eller til å implementere de nye læreplanene i språk. Skoleledere har ennå ikke fått opplæring i å organisere effektive innføringsprogram for nye minoritetsspråklige elever ved skolene sine eller til å få til en vellykket implementering av de nye læreplanene for språk. Å forbedre kompetansen til alle lærerne og skolelederne gjennom en helhetlig tilnærming til hele skolen må få høy prioritet. Alle lærere ikke bare språklærere må kunne foreta språklig underveisevaluering i klassen, undervise andrespråkselever og ha et nærere samarbeid med familier og lokalsamfunn. Skoleledere bør få flere muligheter til faglig utvikling for å fremme et inkluderende og multikulturelt skolemiljø. Språklige støttetiltak må gjøres til en naturlig del av læreplanen, lærerutdanningen og forskningen. Norge har innført flere språklige støttetiltak inkludert: retten til særskilt språkopplæring, ekstra økonomiske ressurser for skoler med mange elever med innvandrerbakgrunn med behov for særskilt språkstøtte, læreplaner i norsk og morsmål, gratis språkkurs for voksne innvandrere med oppholdstillatelse osv. I og med at ferdigheter i undervisningsspråket gir betydelig bedre læringsutbytte for minoritetsspråklige, kan det gjøres større innsats på dette området. Man

15 kunne blant annet implementere læreplanene for grunnleggende norsk og morsmål, kurse alle lærere slik at de kan undervise andrespråkselever, integrere språkundervisning i andre fag og fremme forskning på effektiv språklig støtte. Godkjenning av elevenes realkompetanse som del av læreplanen blir nå ansett å være en praktisk måte å verdsette ressursene de minoritetsspråklige elevene bringer med seg. Å verdsette elevers språkferdigheter i morsmålet kan være en effektiv vei å gå, særlig når det gjelder minoritetsspråklige elever som kommer til Norge senere i utdanningsløpet sitt. OECD-rapport om opplæring for minoritetsspråklige 2009 Det bør ytes mer yrkesrettet støtte som for eksempel mer yrkesrettet språkopplæring og yrkesog karriereveiledning Norges modell for yrkesfaglig opplæring (VET) anses å være en effektiv måte å unngå frafall blant elevene og bidra til en vellykket overgang fra skole til arbeidslivet. Til tross for at tilbudet om læreplasser i næringslivet har økt de senere årene, antyder forskningsresultater at diskriminering kan være en hindring for inngåelse av lærekontrakter. Elever med innvandrerbakgrunn, særlig menn med ikke-vestlig bakgrunn, har problemer med å finne læreplass og må gjøre det bedre enn andre med norsk og vestlig bakgrunn. Hele regjeringen bør kunne samarbeide om en politikk som oppmuntrer mangfold i læreplasser og på arbeidsplasser. Bedre karakterer og lite fravær gir elevene økte muligheter for å inngå lærekontrakter. Minoritetsspråklige elever i yrkesfaglig opplæring ville dra nytte av skreddersydd språklig støtte som yrkesrettet språkopplæring og yrkes- og karriereveiledning. Det vil også være nyttig med mentorordninger som hjelper dem gjøre hensiktsmessige valg av læreplass gjennom mentornettverk. En annen hovedutfordring i opplæringen av minoritetsspråklige er hvordan håndtere regionale variasjoner Norge har et utpreget desentralisert system som gjør at forskjellene mellom kommuner, fylker og skoler er en hovedutfordring for de sentrale myndighetene. Utfordringen gjelder forskjellige målrettede tiltak som for eksempel språklige støttetiltak, innføringsprogram, Ny sjanseprogrammer og aktiviteter utenom skoletid. Det er tatt noen første steg mot en robust ansvarssystem, med blant annet nasjonale utdanningsstandarder, tilsynsordninger og egenrapporteringssystemer for kommuner og fylkeskommuner i tillegg til en årlig policy analyse fra Utdanningsdirektoratet. Det er nødvendig med flere tiltak for å styrkeansvarsmodellen gjennom klare mål, særlig med tanke på å oppnå forbedring i læringsutbytte for elever med innvandrerbakgrunn. Den nyeste utdanningsreformen, Kunnskapsløftet, har delegert mer ansvar til lokalt nivå. I realiteten har ikke lærere, skoler og kommuner fått nok hjelp til å gjennomføre reformen. Dersom det ikke er nok tilgang på faglig utvikling eller den ikke er fleksibel nok, er det avgjørende at lærere får opptrening gjennom kollegabasert læring og nettverk. Kommunale og fylkeskommunale ledere bør oppmuntres til å dele gode erfaringer fra tilrettelegging for elever med innvandrerbakgrunn. Tilsyns- og vurderingspraksis bør bli bedre Norge deltar i internasjonale prøver (OECDs PISA og IEAs TIMSS og PIRLS) og innførte nasjonale prøver i Det er en økende bevissthet om at det finnes forskjellige mål og metoder for både vurdering og tilsyn med skolenes praksis og elevenes læringsutbytte. Viktigheten av underveisevaluering er blitt vektlagt på alle nivåer, dvs. at elever trenger tilbakemelding fra sine lærere, og skoler trenger tilbakemelding fra kommuner og fylkeskommuner. Lærere og skoleledere bør opplæres i bruk av den tilgjengelige informasjonen og redskaper for å få etablert bedre tilsyn med skolens praksis og elevenes

16 læringsutbytte. Enkelte bydeler i Oslo har en høy andel innvandrere, og pedagoger frykter at elever med norsk bakgrunn og velstående familier med innvandrerbakgrunn vil flytte, - særlig gjelder dette bydelene med mange ikke-vestlige innvandrere. For å oppveie en negativ virkning på læringsutbyttet, bør det føres tilsyn med skolenes evne til å tilrettelegge for nyankomne minoritetsspråklige elever og å informere om andre temaer som boliger og spredning av innvandrerbefolkningen. En vurdering av forskjellig praksis ved skoler med blandede elevgrupper kan bidra til å finne fram til effektive skoletiltak. OECD-rapport om opplæring for minoritetsspråklige, NORGE, OECD juni 2009 Sverige Utbildning för personer med utländsk utbildning Samma bestämmelser Med några få undantag gäller samma bestämmelser för nyanlända elever som för alla andra barn elever i förskola och skola. Speciellt betydelsefulla är de bestämmelser som gäller skolans likvärdighet, elevens tillgång till utbildning och särskilt stöd samt utbildningens anpassning till elevens individuella behov och förutsättningar. Förskolan och grundskolan Modersmålsundervisning Alla barn och elever som talar ett annat språk än svenska hemma har rätt till modersmålsundervisning i förskolan och i skolan om det inom kommunen eller den fristående verksamheten finns minst fem elever som önskar undervisningen (för nationella minoritetsspråk minst en elev) och man kan finna en lämplig lärare. I grundskolan är modersmålsundervisning ett eget ämne. Målet är att barnen på ett bra sätt ska tillgodogöra sig arbetet i skolan och samtidigt utveckla sin tvåspråkiga identitet och kompetens. Arbetet ska ske i sådana former att elevernas personliga utveckling främjas och deras självkänsla stärks. Huvudmannen har stor frihet att avgöra hur verksamheten ska organiseras för att nå de riktlinjer staten satt upp. Modersmålundervisning kan samordnas mellan flera skolor för att skapa tillräckligt stora grupper. Studiehandledning på modersmål Barn och ungdomar som nyligen kommit till Sverige och inte kan tillräckligt för att följa undervisningen på svenska kan få undervisningen förklarad på sitt modersmål. Studiehandledning på modersmålet syftar till att stödja ämnesutvecklingen via elevens

17 starkaste språk och är ett effektivt redskap för elevens fortsatta kunskapsutveckling i det nya landet. Om det befaras att en elev inte kommer nå de kunskapskrav som minst ska uppnås, så ska detta anmälas till rektorn. Rektorn ska se till att behovet utreds. Väljer rektor att sätt in studiehandledning på elevens modersmål ska den ges på det sätt och i den omfattning som behövs för att eleven ska ha möjlighet att nå de kunskapskrav som minst ska uppnås. Föräldrar och skola bör samtala om elevens behov av studiehandledning. Studiehandledning på modersmål är resurskrävande och antalet kompetenta lärare inom detta område är litet. Svenska som andraspråk De elever som har ett annat modersmål än svenska kan få läsa svenska som andraspråk. Ämnet regleras i egen kursplan med mål och kunskapskrav. Undervisning i svenska som andraspråk ersätter undervisning i svenska. Kartläggning av kunskaper Skolan ska göra en pedagogisk kartläggning av elevens tidigare skolgång och kunskapsnivå som ska ligga till grund för den individuella utvecklingsplanen. Den individuella utvecklingsplanen bör utgå från elevens kunskaper och styrkor, och inte planeras efter elevens eventuellt bristande förmåga. Gymnasieskolan Den svenska gymnasieskolan har nyligen genomgått en omfattande reformering. Fr.o.m. höstterminen 2011 finns i gymnasieskolan nationella program och introduktionsprogram. De nationella programmen kan antingen vara yrkesprogram eller högskoleförberedande program. För samtliga nationella program finns vissa behörighetskrav. För elever som inte uppfyller behörighetskraven till de nationella programmen finns fem olika introduktionsprogram. Ett av dessa är språkintroduktion. Språkintroduktion syftar till att ge invandrarungdomar som nyligen anlänt till Sverige en utbildning med tyngdpunkt i det svenska språket, vilken möjliggör för dem att gå vidare i gymnasieskolan eller till annan utbildning. En elev som har ett annat språk än svenska som modersmål får läsa svenska som andraspråk ämne i stället för svenska. För att få en gymnasieexamen krävs bl.a. att eleven har godkänt betyg på kurser i svenska eller svenska som andraspråk av en viss omfattning. Elever i gymnasieskolan har motsvarande rätt till modersmålsundervisning och studiehandledning på modersmålet som elever i grundskolan. Yrkesutbildning Yrkesutbildning i Sverige finns både som grundläggande yrkesutbildning på något av gymnasieskolans yrkesprogram eller som eftergymnasial yrkesutbildning. Myndigheten för yrkeshögskolan ansvarar för eftergymnasial yrkesutbildning utanför högskolan. Var femte studerande på yrkeshögskolan har utländsk bakgrund. Det är högre andel än inom någon annan eftergymnasial utbildningsform.

18 Myndigheten för yrkeshögskolan ansvarar också för att samordna och stödja en nationell struktur för validering, och att vara nationell samlingspunkt för den europeiska referensramen för kvalifikationer, EQF. Vuxenutbildning Svenska för invandrare (sfi) Sfi syftar till att ge invandrare grundläggande kunskaper i svenska språket och till att ge dem som saknar grundläggande läs- och skrivfärdigheter möjlighet att förvärva sådana färdigheter. En person får börja sfi från 16 års ålder (efter grundskolan). Sfi är en skyldighet för kommunen att erbjuda och en rättighet för individen. Kommunal vuxenutbildning I den kommunala vuxenutbildningen på grundläggande nivå har 9 av 10 av de studerande utländsk bakgrund. Många läser svenska som andraspråk och kompletterar bristande kunskaper i andra ämnen på grundläggande nivå. Högskoleutbildning Högskolorna ska enligt lag aktivt främja och bredda rekryteringen till högskolan. Sedan hösten 2003 har sökande kunnat uppfylla kraven på grundläggande och särskild behörighet genom bedömning av s.k. reell kompetens. Med reell kompetens avses de samlade kunskaper och färdigheter som den sökande tillägnat sig genom svensk eller utländsk utbildning, praktisk erfarenhet eller genom någon annan omständighet. Högskolan ska pröva om tidigare utbildning eller verksamhet kan godtas för tillgodoräknande. Bara den som är student komma i fråga för tillgodoräknande. Kompletterande utbildningar Kompletterande utbildningar ska ge studenter som har en avslutad utländsk högskoleutbildning möjlighet att avlägga en motsvarande svensk examen eller få kunskaper för att kunna få behörighet att i Sverige utöva det yrke som den utländska utbildningen har förberett dem för. Den sammanlagda omfattningen av utbildningen får vara högst 120 högskolepoäng (motsvarande två års heltidsstudier) för varje student och ska planeras med hänsyn till studentens tidigare utbildning och arbetslivserfarenhet. Under 2000-talet har möjligheterna till kompletterande utbildningar för personer med utländsk examen ökat och gått från att vara allmänna till att bli specifika för olika yrkesgrupper och är vanligast inom reglerade yrkesområden som lärare, läkare, sjuksköterskor och tandläkare. På vissa lärosäten finns även kompletterande utbildningar för bl.a. ekonomer, jurister, veterinärer och andra yrkesgrupper, även om utbudet av utbildningsplatser på dessa utbildningar är litet. Inom flera av de aktuella yrkena där kompletterande utbildningar finns råder det arbetskraftsbrist. Utbildningarna riktar sig vanligtvis till personer med avslutade högskoleutbildningar från länder utanför EU/EES/Schweiz (tredjeland).

19 Aktuella frågor Utredning om nyanlända elever Regeringen anser att det finns behov av förändring av introduktionen av nyanlända elever i den svenska skolan. Regeringen har i budgetpropositionen för 2012 aviserat att den avser att tillsätta en utredning som bl.a. behandlar utbildningen för nyanlända elever Satsning på skolor i utanförskapsområden Regeringen planerar en särskild satsning på ett antal grundskolor i stadsdelar med omfattande utanförskap. Syftet med satsningen är att utveckla metoder för att stödja eleverna i deras kunskapsutveckling och därmed att höja kunskapsresultaten. Satsningen omfattar 20 miljoner kr/år under Svenska för invandrare (sfi) Regeringen anser att det måste vara möjligt att i högre utsträckning än idag att kombinera sfi med yrkesutbildning och praktik. En utredning har tillsatts för att föreslå åtgärder för att stimulera utbudet av sådan sfi. Regeringen vill fortsätta att satsa på sfi-lärarnas kompetens i den stora satsningen på lärare (behörighetsgivande kurser) som planeras för Utredning om kommunal vuxenutbildning på grundläggande nivå Hösten 2011 har en utredning tillsats som ska se över den kommunala vuxenutbildningen på grundläggande nivå genom att kartlägga i vilken grad utbildningen lever upp till nationellt fastställda mål och syften när det gäller anpassning efter individers behov och förutsättningar samt föreslå åtgärder för att förbättra utbildningen så att målen och syftena uppfylls. Uppdrag till Myndigheten för yrkeshögskolan Regeringen har uppdragit åt myndigheten att uppdrag att sprida information om yrkeshögskolans utbildningar för att öka andel elever med utländsk bakgrund. Uppdraget ska redovisas senast den 30 december Færøerne Generelt Udlændingepolitik er et område, som ikke er overtaget af det færøske hjemmestyre, så store dele af udlændingepolitikken på Færøerne er under opbygning og færøske myndigheder har en høringsret med hensyn til opholdstilladelse, arbejdtilladelse og permanent opholdstilladelse/statsborgerskab gennem den sagsbehandlende instition Útlendingastovan. Alle med andet modersmål end færøsk har ret til 20 timers undervisning i færøsk. En af udfordringerne for indvandrere på Færøerne er, at dansk er offentligt sprog på lige fod med færøsk i henhold til Hjemmetyreloven og anvendes delvist på mange områder i undervisningssystemet ligesom på andre områder i samfundet (f.eks. sygehuse, kommunelæge, politi, som er dansk anliggende, m.m.)

20 Under skolealder Området reguleres af undervisningsministeriet når det gælder daginstitioner. Dette område administreres af kommunerne. Der er ingen særlig lovgivning for børn med indvandrerbaggrund, men gennem den kommunale sosialpolitik, kan børn med sprogvanskeligheder få tilbud om støtte (talepædagog, støtteperson) daginstitionen på lige fod med andre børn med vanskeligheder i forhold til sprog og tilpasning. Folkeskole Der er kun 2 forskoler, fordi dette tilbud ikke er landsdækkende, men frivilligt for kommuner at sætte i gang, så her gælder samme tilbud som til børn under skolealder. Børn med indvandrerbaggrund går i den klasse, som svarer til deres årstrin og følger det landsdækkende skoletilbud. Folkeskolen er centralt styret af undervisningsministeriet, men det diskuteres at styringen af folkeskolen eller dele af administrationen skal lægges ud i kommunalt regi. Børn med indvandrerbaggrund får undervisning i færøsk i form af særundervisning/støtteundervisning i et begrænset antal timer, som hver skole har fået tildelt til alle slags støttetimer. men følger ellers samme undervisning i færøsk sprog/litteratur. Der er ingen særlig modersmålsundervisning for børn med indvandrerbaggrund. Gymnasium og erhvervsskoler Tilbudet til unge med indvandrerbaggrund er præget af manglende politik på området, hvilket dels skyldes at indvandrere på Færøerne udgør en mindre gruppe og dels på grund af at dette område ikke er overtaget til hjemmestyret. Hver af gymnasierne eller erhversskolerne kan byde eleverne 20 timers undervisning i færøsk og dette gøres mere eller mindre systematisk og efter behov og finansieres indenfor skolens budget. Eleverne med indvandrerbaggrund følger de samme lærepæanersom de færøske elever og skal tage gymnasium/erhversskole på færøsk sprog. Højere uddannelse Der er ikke særlige tilbud til folk med indvandrerbaggrund på de højere uddannelser. Sproglige og problemer i forhold til anden kulturel baggrund kommer til udtryk i de enkelte fag og i den studerendes resultater og veljederne inddrages i problematikken for at forbedre en enkeltes muligheder i samråd med ledelse og faglærerne. Generelle udfordringer: Færøsk som andet sprog er endnu ikke en disiplin, som man kan tage uddannelse i, og det er tydeligt i hele undervisningssustemet, at man på Færøerne ikke har et

21 samlet tilbud til udlændinge/indvandrere, som på mere eller mindre tilfældig vis får hjælp som beskrevet ovenfor indenfor undervisningssystemet. Studievejledere spiller en stor rolle i prosessen at finde holdbare løsninger f.eks sproglige barrierer i forhold til indlæringen. Åland På Åland har över 10 % eller personer ett annat modersmål än svenska. Av dem utgör knappt 1400 finskspråkiga, vilket är 4,9 % av invånarna. Under år 2010 ökade de personer som talade andra språk än svenska och finska med 140 personer och hela gruppen var totalt 1460 personer eller 5,2 % av alla ålänningar. Statistikkälla: ÅSUB Förundervisningen Förundervisningen ingår i sociallagstiftningen i landskapet. Förundervisningen skall uppmärksamma de barn som har annat modersmål än svenska så att de får pedagogiskt stöd att utveckla sina kunskaper i det svenska språket. Barnen integreras i de vanliga daghemsgrupperna och uppmuntras att frimodigt använda språket vid samtal och i lek. Målsättningen är att verksamheten skall stöda barn med annat modersmål än svenska och ge alla barn en god grund för deras kulturella och språkliga identitet. Kommunerna kan ansöka om ersättning för de kostnader man haft för att stöda barn med annat hemspråk. Grundskolan Av eleverna i de åländska grundskolorna har 149 elever något annat modersmål än svenska, vilket utgör 5 % av alla elever (2 840 elever). Statistikkälla: ÅSUB 2011:3. Undervisningsspråket är svenska i den kommunala grundskolan på Åland. Undervisningen för elever med invandrarbakgrund följer den åländska läroplanen men beaktar samtidigt elevernas bakgrund och utgångsläge, såsom modersmål och kultur och hur länge de bott i Finland eller på Åland. I allmänhet placeras invandrarbarn i den årskurs som motsvarar deras ålder samt kunskaper och färdigheter. Undervisningen kan även ske i särskilda undervisningsgrupper. Grundskolan ska sörja för att elever som flyttat till Åland anpassar sig till de lokala förhållandena. Inflyttade elever erbjuds stödundervisning i skolspråket svenska under fem års tid för att överbrygga svårigheter som uppstår i skolgången på grund av brister i undervisningsspråket. Omfattningen i stödundervisningen är högst fem (5) timmar i veckan för varje elev eller elevgrupp. Kommunerna lyfter ett ekonomiskt stöd från landskapsregeringen för att bedriva undervisningen i svenska för inflyttade. Utbildning efter grundskolan På gymnasienivå har 2,8 % av studerande annat modersmål än svenska. Det innebär att 9 studerande på Ålands lyceum (457 studerande) har annat modersmål än svenska och motsvarande siffror för Ålands yrkegymnasium är 27 studerande (820). Statistikkälla: ÅSUB.

22 Undervisningsspråket är svenska i allmäönbildande utbildning och yrkesutbildning. Antagningen till utbildning efter grundskolan sker på ansökan. Kravet för att antas till en studieplats är tillräckliga kunskaper i svenska. Sökandes språkkunskaper prövas innan studieplats erhålls. I utbildningen efter grundskolan följer studerande med annat modersmål än svenska fastställda läroplansgrunder och läroplanen för specifik utbildning. Särskilda läroplaner eller förberedande utbildningar för studerande med annat modersmål saknas på utbildningsnivån. I den allmänbildande undervisningen har studerande med annat modersmål än svenska rätt att då det finns skäl ersätta obligatoriska studier i ett annat språk än svenska med läroplansenliga studier i svenska som andraspråk. Högskola I Högskolan på Åland har 36 studerande (508) eller 7,5 % annat modersmål än svenska. Statistikkälla: ÅSUB. Undervisningsspråket är svenska. Studerande språkkunskaper testas innan studerande antas.

23 Bilaga 1 How to read to Eurodyce diagrams The diagrams show the programmes of study considered to be the most representative in each country. Doctoral studies are not taken into account and separate special education needs provision is not included either. The educational structures of all the countries are presented according to the national organisation and the International Standard Classification of Education (ISCED). See definitions of the ISCED levels on page 8. The diagrams provide the terms corresponding to either institutions or education levels or programmes of study in the national language of each country. The ages shown in the diagram are theoretical. They give an indication of at which age schooling officially starts and how long studies last. Situations such as early or late entry, year repetition or other interruption to schooling are not taken into account. In countries where the theoretical ages in higher education does not concern most of the students when finishing their studies, the end of the reference bar of the diagram has been left open. Participation rates by age as well as the distribution by age of students in higher education are given in the Eurydice publication Key Data on Education in Europe 2009 (figures C15 and C17) What is Eurydice The Eurydice Network provides information on and analyses of European education systems and policies. As of 2011, it consists of 37 national units based in all 33 countries participating in the EU's Lifelong Learning programme (EU Member States, EFTA countries, Croatia and Turkey) and is coordinated and managed by the EU Education, Audiovisual and Culture Executive Agency in Brussels, which drafts its publications and databases.

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk og rammebetingelser 3- Barnehagen og skolen

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 Revidert Pedagogisk lederteam november 2014 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk

Detaljer

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole Berit Bae, professor emerita, Fylkesmannen i Oppland Holmenkollen Park Hotell 27.3.2014 7.5.2012 Oversikt Innledning: press mot barnehage

Detaljer

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30 Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://www.regjeringen.no/kunnskapsdepartementet/bostadutvalget

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 14.09.2009 Hvem er jeg? 20 år i skoleverket, 8 år som rektor Pilotskole for PALS fra 2002 PALSer på både sfo, b-trinn og u-trinn

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida Postadresse: Postboks 5144 Majorstuen 0302 Oslo Besøksadresse: Gydasvei 4, Oslo Telefon: 22 59 05 00 Telefaks: 22 59 05 05 E-post: post@mf.no http://www.mf.no Bankgiro: 3000 17 41841 Org.nr.: NO 970011994

Detaljer

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene OECD Reviews of Migrant Education: OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy for å møte disse utfordringene Hovedutfordringer

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2014-2015: Liv Fossen

Detaljer

Dei nye barnehagelærarstudentane

Dei nye barnehagelærarstudentane Dei nye barnehagelærarstudentane Faglege delseksjon Tom Skauge (HiB) 19.09.2014 Side 1 Disposisjon Samfunnsoppdraget Profesjonen og dens kompetanse Behov, inntak, frafall Studenttilfredshet Tidlig fase

Detaljer

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS OECD Reviews of Migrant Education: Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

Detaljer

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse og brukerstyring Landskonferansen om Down syndrom,

Detaljer

Morsmålet er hjertets språk

Morsmålet er hjertets språk Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

BYGGER BROER HØRING ST.MELD Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

KVALITETSPROSJEKT. Sammenlikning av svar på intervjuer i Norge og Island

KVALITETSPROSJEKT. Sammenlikning av svar på intervjuer i Norge og Island 2009-09-10 KVALITETSPROSJEKT Sammenlikning av svar på intervjuer i Norge og Island Del 1. Elver/deltakere I Norge ble det intervjuet 6 elever fra to VO-sentre i Oslo, 3 med lese/skrivevansker (på grunnleggende

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Framtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar

Framtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar Framtidas barnehage og skule - sett gjennom HAFS sine augo Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar Visjonen? 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Barnehagelærarutdanninga

Barnehagelærarutdanninga Barnehagelærarutdanninga Meir samanheng, betre heilskap, klarare profesjonsretting? Følgjegruppa for barnehagelærarutdanning Rapport II Studentundersøkinga Tom Skauge Olav Kvitastein Kor viktig er røynslene

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk og religiøs

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Velkommen til foreldremøte

Velkommen til foreldremøte Velkommen til foreldremøte Barnehageloven om formålet med barnehagen: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

Formål Verdigrunnlag og kvalitetsforståelse Lokal kvalitetsutvikling Hvordan skal vi få det til? Mer om delprosjektene Diskusjon

Formål Verdigrunnlag og kvalitetsforståelse Lokal kvalitetsutvikling Hvordan skal vi få det til? Mer om delprosjektene Diskusjon Formål Verdigrunnlag og kvalitetsforståelse Lokal kvalitetsutvikling Hvordan skal vi få det til? Mer om delprosjektene Diskusjon Formål Formålet med systemet er å følge med på kvaliteten i barnehagesektoren

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn BRUNDALEN SKOLE Årsplan 2010/11 1. trinn 1 Presentasjon av de voksne på trinnet: Hege Andresen: Kontaktlærer Kari Øverås: Kontaktlærer Kenneth Fossland: Kontaktlærer Håvard Sterten: Musikklærer Silje Løftamo:

Detaljer

Språk sprenger grenser

Språk sprenger grenser Språk sprenger grenser Av Øystein Djupedal God norskopplæring er avgjørende for at minoritetsspråklige barn skal lykkes i det norske samfunnet og finne en trygg plass i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig

Detaljer

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE Oslo kommune Bydel Nordstrand LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE liv.johansen@bns.oslo.kommune.no Telefon: 22283578 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune Avtaleerklæring Barnehage foreldre Sørreisa kommune Kommunens visjon, verdier og hovedmål ble vedtatt av Kommunestyret 26. oktober 2006 Barnehagene Vi er kjent for å være: Serviceinnstilt Kvalitetsbevisst

Detaljer

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Opplæringslovens formålsparagraf 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal,

Detaljer

2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor

2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 31. oktober 2007 Deres ref.: 200703160 Vår ref.: 07/7475 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks:

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Trøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD

Trøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD 1 EIERFORHOLD Barnehagene eies av Trøgstad kommune, og drives i samsvar med Lov om barnehager og de til enhver

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 KROPPANMARKA BARNEHAGER Okstad og Okstadvegen barnehager VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 1 VÅR VIRKSOMHET BYGGER PÅ Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Enhetsavtalens mål, kjennetegn

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Larvik kommune. Drømmen om et studiesenter

Larvik kommune. Drømmen om et studiesenter Larvik kommune Drømmen om et studiesenter SkanKomp Ny læring, utveksling av erfaring GEVINST! Ulike tanker om voksnes læring NORGE Voksenopplæring Lovverk som avgrenser Arbeidsretting «Voksenskolen kommer»

Detaljer

FAGERBORG MENIGHETSBARNEHAGE VEDTEKTER.

FAGERBORG MENIGHETSBARNEHAGE VEDTEKTER. 11. FORELDREMØTER, DUGNADER M.M. Barnehagen arrangerer minst to foreldremøter i løpet av et barnehageår. FAU kan også arrangere foreldremøter. Alle foreldrene innkalles til foreldresamtaler to ganger i

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Avdeling Malangseidet 2015-16

Avdeling Malangseidet 2015-16 Årsplan for Malangen barnehage Avdeling Malangseidet 2015-16 Litt om barnehagen Presentasjon av personalet Barnegruppa Dagsrytme Satsingsområde Prosjekt arbeid Års oversikt Hvis barnehagen er ubemannet

Detaljer

Krødsherad kommune. Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager

Krødsherad kommune. Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager Krødsherad kommune Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager Gjeldende fra 01.08.2016 1. EIERFORHOLD Krøderen barnehage eies og drives av Krødsherad kommune i henhold til kommunestyrevedtak 07.11.1978

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 Mikaelgården Steinerbarnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 INNHOLD Innledning Om barnehagen Kommunens mål o satsinger for Oslobarnehagene Barnehagens mål og satsinger Danning gjennom omsorg,

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Nord for Oslo 22.09.2010. Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Nord for Oslo 22.09.2010. Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 22.09.2010 Nord for Oslo Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Rektor på Harestua skole Oppland PALS på b-trinnet siden 2002

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt.

75191 Språkleken. Rekommenderas från 4 år och uppåt. 75191 Språkleken Syftet med detta spel är att skapa kommunikations situationer där barnen måste lära sig att använda beskrivande ord och på detta sätt utveckla sitt språk och språkförståelse. Inlärningsdelar:

Detaljer

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE Gjelder fra 01.08.2011 Enhet for skole og barnehage 11/1306-20761/11 01.08.2011 Arkiv A10 Side 1 av 6 1 EIERFORHOLD 1.1. Kommunale barnehager

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer