Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf Internett: VF rapport 14/2003 BIT REISELIV FORPROSJEKT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF rapport 14/2003 BIT REISELIV FORPROSJEKT"

Transkript

1 Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf Internett: VF rapport 14/2003 BIT REISELIV FORPROSJEKT HOTELLGRUPPA I SOGN PÅ INTERNETT KARTLEGGING AV STATUS OG BEHOV Øyvind Heimset Larsen, Ingjerd Skogseid og Terje Aaberge Vestlandsforsking

2 Hotellgruppa i Sogn Kontaktpersoner Prosjektansvarlig: Knut Lindstrøm, Lindstrøm Hotell, 6887 Lærdal Tlf E-post: Prosjektleder: Terje Aaberge, Vestlandsforsking Tlf E-post: Prosjektmedarbeidarar: Øyvind Heimset Larsen, Vestlandsforsking Tlf E-post: Forprosjekt BIT Reiseliv Hotellgruppa i Sogn Delprosjekt Kartlegging av Status og Behov FORMÅL Denne rapporten presenterer resultat frå to undersøkingar som ble gjennomført blant medlemmene i Hotellgruppa i Sogn våren Rapporten er utarbeidet av: Øyvind Heimset Larsen, Ingjerd Skogseid og Terje Aaberge GRADERING Rapporten skal før den blir offentlig tilgjengelig gjennomgåast og godkjennast av Vestlandsforsking og Hotellgruppa i Sogn. Ingjerd Skogseid Vestlandsforsking Tlf E-post: RAPPORTTYPE DATO DISTRIBUSJON Rapport Til Hotellgruppa i Sogn. Sentral prosjektleiing BIT-reiseliv 2

3 Tittel VF Prosjektrapport BIT Reiseliv Forprosjektrapport Hotellgruppa i Sogn på Internett: Kartlegging av status og behov Prosjekttittel Forprosjekt BIT Reiseliv Hotellgruppa i Sogn Rapportnummer 14/2003 Dato Gradering Open Tall sider 101 Prosjektnr 5238/40 Prosjektansvarlig Terje Aaberge Emneord e-handel, status, spørjeundersøking, Forskarar Terje Aaberge, Øyvind Heimset Larsen, Oluf Haugen, Ingjerd Skogseid Oppdragsgivar RBL Reiselivsbedriftenes Landsforening, Servicekontoret og Hotellgruppa i Sogn. Prosjektet er finansiert av SND Sogn og Fjordane og Hotellgruppa. Norges Forskningsråd Samandrag Denne rapporten er eit av tiltaka i BIT Reiseliv Forprosjektet. BIT, (Bransjeorienterte ITprosjekter), som omfattar utvikling av IT-løysingar tilpasset behova i den enkelte bransje. Programmet er initiert av SND, og vert finansiert av SND og dei deltakande bedriftene. RBL er prosjekteiger for BIT Reiseliv. Hotellgruppa i Sogn er eit av delprosjekta i BIT Reiseliv, og har engasjert Vestlandsforsking til å stå for gjennomføring. Rapporten omfattar resultatet av to spørjeundersøkingar og omtalar resultatet av kartlegginga av status og behov hjå medlemmene og ser utfordringane som er avdekka i lys av litteratur rundt bruk av IKT, verdiskaping og endringsprosessar. Andre publikasjonar frå prosjektet ISBN: Pris: 300,- (for trykt versjon) 3

4 Forord Denne rapporten er eit av tiltaka i BIT Reiseliv-Forprosjektet. BIT (Bransjeorienterte ITprosjekter), som omfattar utvikling av IT-løysingar tilpasset behova i den enkelte bransje. Programmet er initiert av SND, og vert finansiert av SND og dei deltakande bedriftene. Reiselivsbedriftenes Landsforening, Servicekontoret (RBL) er prosjekteiger for BIT Reiseliv. Eit av delprosjekta vert gjennomført i samarbeid med Hotellgruppa i Sogn som har engasjert Vestlandsforsking til å stå for gjennomføring. Arbeidet i BIT Reiseliv Forprosjekt starta hausten 2002, og vert avslutta i løpet av sommaren Arbeidet i forprosjektet har vore gjennomført i tre delprosjekt: 1. Reisemål Hardanger Fjord AS. Destinasjonssystem og booking for små og mellomstore bedrifter 2. Gudbrandsdalen Reiseliv AL/Peer Gynt Arrangement AS. Salg- og markedssystem for arrangement produkter 3. Hotellgruppa i Sogn. Felles nettportal og bookingsystem for ei gruppe individuelle hotell. I tillegg har det blitt gjennomført fellestiltak som alle delprosjekta drar nytte av. Det viktigaste tiltaket her har vore det Nasjonale Standardiseringsprosjektet for utvikling av standardar for utvekslingsformat over Internett. Prosjektet omfattar følgjande aktivitetar. 1. Kartlegging av behov og status hos medlemmene i Hotellgruppa i Sogn og deira gjester 2. Medvirke til koordinering av ulike initiativ/satsingar for marknadsføring av Sognefjorden på Internett. (TheFjords, Visitsognefjord) 3. Portal for betre marknadsføring av Sognefjorden. Målet er å lage ei teneste som er synleg på nett og som har ein betre struktur for navigering. Hotella vil ha eigne vevtenester ein lenkar vidare til i portalen Portal skal medvirke til betre informasjon om Sognefjorden Denne rapporten omtalar resultatet av kartlegginga av status og behov hjå medlemmene og dei utfordringane som er avdekka i lys av litteratur rundt bruk av IKT, verdiskaping og endringsprosessar. Takk til verksemdene som deltok i undersøkinga for godt samarbeid og til oppdragsgjevar som alle har medverka til resultata av undersøkinga. Me vil også takke BIT reiseliv sentralt for nyttige innspel, kritikk og kommentarar undervegs i arbeidet. Terje Aaberge Øyvind Heimset Larsen Ingjerd Skogseid Prosjektleiar Forskar Forskar 4

5 Innhaldsliste FORORD... 4 INNHALDSLISTE... 5 FIGURLISTE... 5 TABELLAR... 6 SAMANDRAG... 7 SAMANDRAG BAKGRUNN HOTELLGRUPPA I SOGN BIT PROGRAMMET KARTLEGGING AV STATUS OG BEHOV - METODE INITIALKARTLEGGING UTDJUPANDE KARTLEGGING RESULTAT INITIALKARTLEGGING EIGNE NETTSIDER BRUK AV INTERNETT OG ONLINE BOOKING LØYSING PORTAL SOGNEFJORD.NO RESULTAT UTDJUPANDE KARTLEGGING BEDRIFTSINFORMASJON KUNDEPROFIL OG MARKNADSFØRING FORRETNINGSPROSESSAR VERKTØY, IT-TEKNOLOGI OG OPPLÆRING GENERELT OM STATUS OG FRAMTIDSUTSIKTER E-HANDEL, VERDISKAPING OG ENDRINGSPROSESSAR VERDISKAPINGSMODELLAR FASAR I UTVIKLING AV ELEKTRONISK HANDEL RAMMEVILKÅR OM ORGANISASJONSENDRINGAR GENERELT DRØFTING SAMANLIKNING AV SOGNEFJORDEN MED BIT REISELIV STARTPROSJEKT VERDISKAPING E-MODNING RAMMEVILKÅR ORGANISASJONSTVIKLING KONKLUSJON OPPSUMMERING OG TILRÅDING REFERANSAR VEDLEGG 1 ORD OG OMGREP VEDLEGG 2 SKJEMA INITIALKARTLEGGING VEDLEGG 3 SKJEMA OG INTERVJUGUIDE UTDJUPANDE KARTLEGGING VEDLEGG 4 PORTALEN SOGNEFJORD.NO Figurliste FIGUR 1. STADER LANGS SOGNEFJORDEN DER DEI 21 MEDLEMSBEDRIFTENE ER LOKALISERT FIGUR 2. FASAR OG FRAMDRIFT I BIT MODELLEN

6 FIGUR 3. HOVEDPERSPEKTIV VIRKSOMHETS- OG SYSTEMPERSPEKTIVET (CHRISENSEN, 2003) FIGUR 4. VEVTENESTE FIGUR 5. BRUK AV INTERNETT OG ONLINE BOOKING FIGUR 6. BRUK AV E-POST FIGUR 7. TALET PÅ ÅRSVERK I VERKSEMDENE (GJENNOMSNITT = 12,3) FIGUR 8. SYSSELSETTING I VERKSEMDENE SAMLA FIGUR 9. OMSETNAD I FIGUR 10. OMSETNAD SAMANLIKNA MED TAL GJESTEDØGN FIGUR 11. OMSETNADEN I ÅR 2000 OG 2001 RELATIVT TIL ÅR FIGUR 12. AVBESTILLINGAR OG REDUKSJON I BESTILLINGAR PÅ GRUNN AV KONFLIKTAR FIGUR 13. NASJONALITET % I SNITT PÅ HOTELLA FIGUR 14. NASJONALITETEN TIL TURISTAR I NORGE FOR 2001 OG 2002 (SSB 2003) FIGUR 15. GJESTESAMANSETNING I TO ULIKE KLASSIFISERINGAR FIGUR 16. SAMANSETTING AV GJESTER I SOGN OG FJORDANE (SSB 2003) FIGUR 17. KVEN LEDER GJESTEN TIL HOTELLET? FIGUR 18. TAL GJESTER SOM BESØKER FLEIRE HOTELL I REGIONEN FIGUR 19. TYPISK LENGDE PÅ OPPHALD FIGUR 20. TYPISK FORDELING AV PRODUKT OG TENESTER KUNDEN KJØPER FIGUR 21. UTBREIING AV AVTALAR MED TUROPERATØRAR, REISEBYRÅ OG TURISTINFORMASJON FIGUR 22. AKTØRAR DET ER INTERESSE FOR MEIR KONTAKT MED FIGUR 23. RANGERING AV INFORMASJONSKJELDER OM SOGNEFJORDEN FIGUR 24. RANGERING AV INFORMASJONSKJELDER OM DEI ENKELTE HOTELLA FIGUR 25. RANGERING AV ÅRSAKER TIL AT GJESTENE KJEM TIL NETTOPP DET ENKELTE HOTELLET FIGUR 26. UTBREIING AV INFORMASJON SOM ER SYSTEMATISERT OG TILGJENGELEG FOR GJENBRUK FIGUR 27. RUTINAR FOR OPPDATERING AV INFORMASJON FIGUR 28. ER DET BEHOV FOR Å INTEGRERE INFORMASJONEN MEIR? FIGUR 29. RUTINAR VED BESTILLING FIGUR 30. BETALINGSFORMER NYTTA FIGUR 31. PERSONLEG KONTAKT MED GJESTER FIGUR 32. STRATEGIPLANAR I VERKSEMDENE FIGUR 33. TAL PC-AR I KVAR BEDRIFT FIGUR 34. ER PC-ANE KNYTT SAMAN I NETTVERK? FIGUR 35. VEDLIKEHALDSAVTALE FIGUR 36. FOR LITE KOMPETANSE I NÆROMRÅDE? FIGUR 37. TILGANG TIL OG BRUK AV INTERNETT FIGUR 38. TYPE OPPKOPLING NYTTA MOT INTERNETT FIGUR 39. INTERNETT TILGANG FOR GJESTER FIGUR 40. TYPE TILKOPLING TILGJENGELEG FIGUR 41. KVEN UTVIKLAR OG OPPDATERING AV EIGNE NETTSTADER FIGUR 42. FREKVENS FOR OPPDATERING AV NETTSIDENE FIGUR 43. TAL VERKSEMDER SOM HAR LØYSING FOR BESTILLING PÅ INTERNETT FIGUR 44. BRUK AV NETTBANK FIGUR 45. INNKJØPSAVTALAR OG BRUK AV INTERNETT TIL INNKJØP FIGUR 46. PÅTRYKK FRÅ KUNDAR OG LEVERANDØRAR FOR AUKA NETTBRUK FIGUR 47. INTERNE SYSTEM FIGUR 48. BOOKING SYSTEM FIGUR 49. KORLEIS VERT DET GITT OPPLÆRING I BEDRIFTA? FIGUR 50. KVAR VERT OPPLÆRINGA GITT? FIGUR 51. PORTER S VERDIKJEDEMODELL (PORTER 1985) FIGUR 52. FASAR I UTVIKLING AV ELEKTRONISK HANDEL (NACHIRA 2002) FIGUR 53. LEVITT DIAMANT OG HEILHEITLEG TILNÆRMING (CHRISTENSEN, GRØNLAND OG METHLIE 1999) FIGUR 54. DISTRIBUSJONSKANALAR I REISELIVET (BIT 2001) Tabellar TABELL 1. STYRINGSGRUPPA SI PRIORITERING AV HOVEDUTFORDRINGANE (BIT 2001) TABELL 2. TYPAR ENDRING OG KONSEKVENSAR (CHRISTIANSEN 2003)

7 Samandrag Denne kartlegginga av status og behov er eit av tiltaka i prosjektet BIT Reiseliv sitt forprosjektet. Kartlegging av status og behov er gjennomført i to deler: Ei initialkartlegging med fokus på it-bruk vart gjennomført i samband med tre opne informasjons- og diskusjonsmøte i januar 2003 Ei utdjupande kartlegging med medlemmene i Hotellgruppa i april-mai I initialkartlegginga deltok 19 aktørar frå Hotellgruppa samt andre interessentar. I den utdjupande kartlegginga deltok 19 av dei 21 medlemsbedriftene i Hotellgruppa i Sogn. Portalen 1 Initialkartlegginga stadfestar behovet for ein portal 14 sa at dei ser øyeblikkeleg nytte av portal, fire svara at dei i noko grad ser nytte av portalen. 18 respondentar ønskte å vera lenka opp mot portalen. Portalen bør ha o Fokus på marknadsføring, ein offisiell inngangsport til Sognefjorden som reisemål o Informasjon om attraksjonar, stader, aktivitetar og turforslag, vektlegging av dei ulike må vurderast o Lenke til bookingfunksjonalitet, men at denne bør velgast og integrerast i den enkelte si vevside Bedriftsprofil Gjennomsnittleg storleik på hotella i hotellgruppa er 12,3 årsverk Talet på tilsette er langt større på grunn av den sesongbaserte drifta, med mange tilsette i sommarsesongen og få i vintersesongen Storleiken på verksemdene varierer mykje, talet på gjestedøgn varierer frå til , med totalt omlag gjestedøgn i regionen Dei ulike hotella rettar seg delvis mot ulike kundegrupper og marknader. Svingingar i marknaden på grunn av eksterne tilhøve påverkar dei ulike hotella ulikt. Eit samarbeid er difor viktig for at regionen som ei eining skal kunne dra best muleg nytte av dei ulike marknadane i vanskelege tider. Kundeprofil og marknadsføring Ferie og yrkesreiser er viktigaste gruppene, hotella har berre ein liten del kurs og konferansar. Familiar er også ei lita kundegruppe medan individuelt reisande og gruppereiser er viktige. Turoperatøren er den viktigaste formidlaren for hotella Dei fleste hotella har flest reisande som overnattar berre eit døgn ei viktig utfordring for å betre resultatet utan at ein treng handtere fleire gjester kan vere å sjå på tiltak som gjer at kunden oppheld seg lenger på hotellet. Det inneber eit tett samarbeid med ulike tilbydarar av aktivitetar og attraksjonar i regionen. Turoperatørane er viktige informasjonskjelder både når det gjeld det enkelte hotellet og når det gjeld regionen rundt. I tillegg til turoperatørane er attraksjonane i regionen viktige for å få gjester til regionen. Dette er viktig å ta med i vidare marknadsføring 1 Prototyp på portalen er å finne på for nærmare omtale av portalen sjå vedlegg 4 under 7

8 tildømes i portalen. Forretningsprosessar Berre nokre av bedriftene har i stor grad systematisert informasjon om kundar og leverandørar Handteringa av bestilling og betaling er nokså lik hjå bedriftene. Fleire ser forbetringspotensial på område som o Informasjonsformidling og kvalitet på turistinformasjon o Direkte marknadsføring o Handtering av booking o Samarbeid Booking og kundekontakt tar typisk mellom 60 70% av tida til hotelleigar Få verksemder har eit aktivt strategiplan arbeid, berre 6 av verksemdene har ein nedskriven strategi, og i berre tre av desse omhandlar bruk av IT Verktøy, IT-teknologi og opplæring Alle verksemdene har datamaskiner som er i dagleg bruk, og alle har tilgang til internett, e-post og eigne nettsider ISDN er mest vanlege oppkoplingsmetoden, alternativa ADSL og breiband er ikkje tilgjengeleg for alle verksemdene. 12 av hotella tilbyr gjester tilgang til internett, på halvparten av hotella er dette ei betalingsteneste Det er mest vanleg å bruke eksterne bedrifter/ressursar til å utvikle internett presentasjonen til hotellet Oppdatering skjer hjå dei fleste i samband med oppstarten av ein ny sesong Fem av hotella har løysing for bestilling på internett, berre ein har implemantert dette som ein heilautomatisk løysing Generelt om status og framtidsutsikte Pressa økonomi på grunn av små marginar, og kronekurs Offentlege krav som skjema, statistikk, ansvar og avgifter er tyngjande. Er opptatt av meir samarbeid i mellom verksemder t.d. i hotellgruppa. Fokus er på marknadsføring, sesongutviding, produktutvikling og god turistinformasjon. Det er også ønske om samarbeid og erfaringsutveksling om praktisk oppgåver. Verdiskaping Hotella har mange aktørar å ha kontakt med og som krev særskilt behandling. Denne situasjonen stiller store krav til det enkelte hotell. Samarbeid i nettverk kan gjere verksemdene sterkare i forhandlingssituasjonar. Det vil og vere viktig i forhold til innkjøp og marknadsføring. Samanlikna med den nasjonale undersøking er turoperatøren samt individuelt reisande langt viktigare kundegrupper for hotellgruppa i Sogn enn det, det er for landet sett under eit. Verktøy og satsingar må difor settast inn for å støtte opp rundt desse gruppene. Turistinformasjonen er i følgje hotella, lite viktige for å kundetilgangen. Kan det inngåast eit betre samarbeid for blant anna å nå individuelt reisande? 8

9 E-modning Alle verksemdene i vår undersøking har datamaskiner med tilgang til Internett og hadde i ulik grad kome i gang med å bruke elektronisk handel, hovudsakleg ved bruk av elektronisk post og dei fleste nyttar nettbank til betaling av rekningar. Likevel har undersøkinga avdekka at graden av e-modning i hotellgruppa samla er relativt lav i høve til andre bransjar. I enkelte verksemder har dei kome lenger, men andre heng etter. Samanliknar ein med andre verksemder i Sogn og Fjordane så er det stort samanfall i forhold til graden av e-modning Motivasjon Det er no ei utbredt oppfatning i organisasjonen (hotellgruppa) at det er behov for endring med meir og betre samarbeid og bruk av IT. Endringsviljen for mange er avgrensa til effektiv profilering og kommunikasjon på nett, i form av eigne nettstader og fellesportal. Avanserte bookingløysingar har det vist seg å ikkje vere stemning for å ta i bruk Tilråing Mange av dei vi intervjua har peika på at samarbeid er viktig for dei og at ein godt kan samarbeide meir i regionen. Det er naturleg nok ikkje alle rammevilkår hotellgruppa har makt til å påverke t.d. kronekurs, reglar og avgifter. Men ved å arbeide nærare saman i nettverk både i regionen og utanfor vil ein kunne gjere reiselivsnæringa i regionen og dei enkelte verksemdene meir robuste. Det er viktig å nytte endringsviljen til å utvikle samarbeidet i hotellgruppa og der igjennom dei enkelte verksemdene vidare, spesielt med fokus på dei type løysingar og system som er ønskt. Gjennom samarbeid og utprøving vil kvar enkelt bedrift få meir kunnskap og informasjon som grunnlag for å gjere sine eigne strategiske val, og kanskje og utforme strategiplanar der IT vert behandla spesielt. Dei fleste hotella er på nivå 2 heimesider på verdensveven med e-post og enkle Internettsider. Det er då viktig å ta eit steg vidare i gongen slik at ein kan tilpasse forretningsdrifta si til det nye nivået med dei ressursane som er tilgjengeleg. Nivå 3 med enkel elektronisk handel, som kan vere bestillingskjema, og nivå 4 med meir avanserte og integrert system er truleg oppnåeleg for dei fleste utan for stor innsats. Det blir viktig å legge ein del arbeid i eigne nettsider for å sikre at dei gjer best muleg nytte for seg i forhold til å nå dei strategiske måla til verksemda. Viktige tema blir her Type informasjon og brukarvenleg og tiltalande design, Kvaliteten på innhaldet og evaluering av tilbakemeldingar frå brukarane Synleggjering på nettet, for å bli funnen. Bruk av kart og andre hjelpemiddel for å gje informasjon og oversikt Like så korleis verksemda vel å nytte e-post strategiske til kontakt med gjester, kundar og leverandørar til dømes ved utsending av tilbod og nyheitsbrev og enkle verktøy for kunderelasjonshandtering (CRM) Dei same elementa må sjølvsagt med når det gjeld samarbeid om ein felles portal for regionen, slik ein no er samde om å kople til visitsogenfjorden. I tillegg bør ein då ha fokus på: Meir avanserte kartløysingar 9

10 Enkel bruk av mobile løysingar (som SMS), Aktiv bruk av standardar utvikla i reiselivssbransjen for å definere produkta og produktkategoriane når ein objektiv skal presentere seg. Aller viktigast er det å få ein stabil driftsorganisasjon på plass for å kunne halde portalen levande som ei god informasjonsteneste om og eit godt bilete utad for regionen. Det er viktig at portalen saman med hotella sine eigne heimesider gjev svar på dei viktigaste tinga det typisk vert spurt om før og under reisa. Dersom dette er handtert på ein fornuftig måte på internett kan kunden visast til desse sidene for informasjon, eller informasjonen kan vere til hjelp i informasjonsarbeidet, som underlags informasjon. Dersom kunden ikkje har tilgang til internett kan bedriftene lett hente ut informasjonen og sende til dømes pr faks. Før reisa er det klart vanlegast å spørje etter pris, lokalisering, rutetider/korleis finne fram til hotellet, og kva attraksjonar og eller aktivitetar som finnes i området. I stor grad vert det nytta e-post og telefon for å formidle svar på denne typen spørsmål. Under opphaldet spør dei etter informasjon om rutetider, om mat kultur, og kultur generelt samt naturen og attraksjonane i området. Det er også mange som lurer på kva innbyggjarane lever av og kva dei gjer om vinteren. Dette er stort sett spørsmål som vert svara på munnleg. Det er no ei utbreidd oppfatning i hotellgruppa at det er behov for endring med meir og betre samarbeid om effektiv profilering og kommunikasjon på nett. Det er viktig å nytte denne endringsviljen til å utvikle samarbeidet i hotellgruppa, for på den måten å hjelpe dei enkelte verksemdene til å bli meir lønsame. Gjennom samarbeid og utprøving vil kvar enkelt bedrift få meir kunnskap og informasjon til å gjere sine eigne strategiske val. 10

11 1. Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet er at medlemmene i hotellgruppa i Sogn ønskjer å sjå på korleis dei kan effektivisera sin bruk av Internett og kopling av dette mot interne system i verksemdene. Det er og behov for ein felles portal for marknadsføring av hotella og felles ressursar, attraksjonar og aktivitetar. Dei er ikkje nøgde med systema dei har for dette i dag og er interessert i å medvirke til å utvikle system for å presentere bestillbare produkt av høg kvalitet. Forprosjektet skal finne ut kva krav som må tilfredsstillast for at eit slikt system skal virke godt i forhold til bedrift og kundar. I den samanhengen kom dei i dialog med programmet for Bransjeretta IT (BIT) Reiseliv som fant at dette er ein relevant problemstilling for deira program. Prosjektet Hotellgruppa i Sogn på Internett er eit av delprosjekta i BIT Reiseliv forprosjekt, og vart starta opp i januar Under vil vi gå nærare inn på problemstillingane Hotellgruppa opplevde å stå overfor, og på innhaldet i BIT Reiseliv-programmet. 1.1 Hotellgruppa i Sogn Hotellgruppa i Sogn er eit samarbeid mellom dei 21 hotella som er knytt til Sognefjorden, frå Turtagrø i aust til Brekke i vest. Hotellgruppa i Sogn er ein interesseorganisasjon for hotella som tek opp saker av felles interesse. Til dømes innkjøp, kontraktutformingar m.m. I tillegg deltek Hotellgruppa i marknadsføringa av regionen. Samarbeidet i hotellgruppa har vart i omlag15 år. Figur 1. Stader langs Sognefjorden der dei 21 medlemsbedriftene er lokalisert Sognefjorden er eitt av Noregs mest attraktive og etablerte reisemål med årlig tal gjestedøgn i hotell, pensjonat, leilegheiter, hytter, camping, gardsbruk og i privat innkvartering på (i 2001). Totalt er den reiselivsrelatert omsetnaden i Sogn og Fjordane estimert til 2,8 mrd. kroner, og ringverknadane store for samfunnet rundt. For å sikre kundegrunnlaget er det viktig å nå store kundegrupper. Bruk av tradisjonelle og nye marknadsføringskanalar er viktig i dette arbeidet. Bruk av Internett gir potensielt tilgang til store kundegrupper. Men for å realisere potensialet må desse kundegruppene finna vevtenesta. Presentasjon av reiselivsverksemder på Internett er ein del av handelsprosessen knytt til det å selja reiselivsproduktet. Medlemmene i hotellgruppa vert i dag invitert med i mange ulike typar nettportalar knytt til ei rekke forskjellige databasar. For hotella er det eit problem at det blir mange ulike stader å oppdatere informasjon samtidig som hotella ikkje har styring med kor deira data blir brukt. Det er avertert som lett og billigare å oppdatere katalogar og omtaler som er lagt ut på vevtenester, men det som ikkje er tatt med er at det etterkvart vert vanskeleg å halde greie på kvar det er behov for å oppdatere dersom informasjonen er spreidd på mange stader. 11

12 Ein handelsprosess er eit rituelt spel. Den består av ei rekke veldefinerte handlingar som strukturerer dialogen mellom kjøpar og seljar. Etablerte tillitsforhold bind kjøpar og seljar saman og lettar framtidig handel. Det som skil e-handel frå tradisjonell handel er at kommunikasjonen føregår på Internett. Seljaren kommuniserer med kunden ved bilete, tekst og bruk av metaforar, og kunden svarar med tekst og museklikk i skjermbileta. E-handel er ei form for sjølvbetjening der seljaren kommuniserer via eit grensesnitt på ein dataskjerm. Den munnlege tillitsskapande dialogen vert simulert av ein abstrakt prosess som gjer det vanskelegare å etablere eit tillitsforhold enn ved direkte personleg kontakt. Ei e-handelsteneste er brukarvennleg viss den er konstruert slik at dialogen fungerer. Det føreset at den set kunden i sentrum, dvs. set fokus på kunden sine problem med å finne fram til ei vare og å gjennomføra handelen. Den interne handteringa av forretningsprosessen kan gjerast meir effektiv slik at kunden får ei best muleg oppleving av handelsprosessen. Det er altså to typar utfordringar for ei bedrift som vil etablere e-handel, handtering av kommunikasjon mot kundane tilpassing av interne forretningsprosessar Målet med forprosjektet er å avdekke behov og krav til system for nettbasert informasjon og booking for hotella omkring Sognefjorden. I dette prosjektet foreslår vi å utvikle ei fleksibel løysing der bedriftene sine heimesider er lenka til ein portal som også har eit bookingsystem. Informasjon om bedriftene adresser, priskatalog osv vert lagt inn på standardisert xml-format i dei individuelle vevtenestene og henta inn i bookingsystemet med jamne mellomrom. Prosjektet har fleire delmål. 1. Kartlegging av behov og status hos medlemmene i Hotellgruppa i Sogn og deira gjester 2. Medvirke til koordinering av ulike initiativ/satsingar når det gjeld marknadsføring av Sognefjorden på Internett. (TheFjords 2, Visitsognefjord 3,) 3. Portal for betre marknadsføring av Sognefjorden i forprosjektet. Målet er å lage ei teneste som er synleg på nett og som har ein betre struktur for navigering. Hotella vil ha eigne vevtenester ein lenkar vidare til i portalen Portal skal medvirke til betre informasjon om Sognefjorden Denne rapporten omtalar resultatet av kartlegging av status og behov hjå medlemmene og ser dei utfordringane som er avdekka i lys av litteratur rundt bruk av IKT, verdiskaping og endringsprosessar. 1.2 BIT programmet Programmet Bransjeretta IT (BIT) er eit program der det vert utvikla IT-løysingar tilpassa den 2 The Fjords"-prosjektet har som hovedmål å marknadsføre reisemåla langs Sognefjorden i skuldersesongane. Prosjektet har eit totalbudsjett på ca kr 2,7 mill i 2003 og skal gå over 3 år. Marknadsføringa er retta inn mot det internasjonale marknaden. Prosjekt har fått laga eigen grafisk profil, brosjyre med innlagd CD, ulike visittkort, og eiga Internettpresentasjon Tilbakemeldingane på opplegget frå samarbeidspartnarane i marknaden er særs god. 3 "VisitSognefjorden" er eit aksjeselskap som er eigd av dei fem destinasjonsselskapa langs Sognefjorden. VisitSognefjorden har for tida sekretariat i Aurland. Selskapet har omlag kr i total marknadsføringsbudsjett i Selskapet har vald å ha ein beskjeden aktivitet i starten, med auke etterkvart. Aktiviteten skal auke i 2004 og målet er å gjere organisasjonen til hovedkanal for marknadsføring av Sognefjorden. Organisasjonen er eigar av Internettenesta 12

13 enkelte bransje. Vidare vert det fokusert på effektiv bruk av nye IT-løysingar gjennom kompetanse og organisasjonsutvikling. Utvikling av nye løysingar skjer i et samarbeid mellom bransjeorganisasjon, pilotbedrifter og programvareleverandørar. De første BIT prosjekta blei gjennomført i 1989 i regi av DU (Distriktenes Utbyggingsfond). Sidan 1994 har 22 bransjar gjennomført eigne BIT prosjekt. BIT blei etablert som program i SND i (Meir informasjon om BIT-programmet finns på nettstaden BIT-programmet er finansiert av SND, bransjeorganisasjonane og pilotbedriftene. Formålet med programmet er utvikling av IT-løysingar tilpassa behov i den enkelte bransje. Hovudfokus har vore å medvirke til effektiv intern og elektronisk forretningsdrift i verdikjeder for å betra konkurranseevna til verksemdene. Den bedriftsstyrte samarbeidsmodellen har utvikla seg til å omfatte: e-handelsløysingar på verdikjedenivå verktøy for effektiv bruk av IKT på bedriftsnivå BIT Reiseliv er ei av satsingane i BIT programmet og RBL står for gjennomføringa av satsinga. Programmet bygger på ein femfasars modell og går over til saman 2-4 år. Etter kvar fase skal det avgjerast om det vert vidareføring til ein ny fase. RBL og medlemsbedriftene gjennomførte Startprosjektet i 2000/2001, og arbeidet med Forprosjektfasen starta hausten Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 /Fase / / / /06 START prosjekt FOR prosjekt HOVED prosjekt SPRED - NINGS FORBED- RINGS - RINGS Figur 2. Fasar og framdrift i BIT modellen Den første fasen, Startprosjektet, var primært ein kartleggingsfase. I Startprosjektet vart RBL medlemmene sin bruk av IT-system og deira behov og ønskjer for framtidige IT-system kartlagt. Systemleverandørar som dekkjer desse behova vart også kartlagt. Som resultat av kartlegginga har ein no eit bilete av kva ulike interne system bedriftene nyttar for å oppnå effektiv intern og ekstern kommunikasjon. Talet på funksjonar varierer for ulike bedriftene, men for dei fleste som svara på undersøkinga er dette eit komplekst system med stort behov for overføring av data (kommunikasjon) mellom system, men dette gjeld ikkje for alle bedrifter. I tillegg til interne funksjonar er også kommunikasjon mot dei opne, globale distribusjons- og kommunikasjonskanalane viktige. Det overordna målet for BIT programmet er å medvirke til å styrke bedrifter sin 13

14 konkurranseevne og lønsemd ved å effektivisera drifta i ei bedrift med hjelp av IT. Måla for BIT Reiseliv Startprosjekt var et samarbeid mellom RBL, medlemsbedriftene og SND som blant anna skulle: Kartlegge status for bruk og framtidig behov for IT blant medlemsbedriftene Utarbeide momentliste for kravspesifikasjon Kartlegge leverandørar og system som finns Kartlegge om det er grunnlag for å gå vidare til neste fase i BIT-programmet, Forprosjektfasen, for å løyse dei utfordringane som er avdekka Dersom grunnlaget er til stades, utarbeide mål for Forprosjektfasen. I Startprosjektet vart følgjande forhold om RBLs medlemsbedrifter kartlagt Bedriftene er i hovedsak små, 70% har mindre enn 10 millionar i omsetnad Bedriftene får eit stadig aukande tal kundar som er individuelle reisande, og som også ønskjer tilbod om informasjon og kontakt også når dei er undervegs. Internett som ny distribusjonskanal gjev mulegheiter for direkte kontakt med kundar, men Internett har også gitt auka kundemakt. Kundane ønskjer raskt svar, så nær opp til sann tid som muleg og pålitelig informasjon når dei handlar direkte på nettet. Forbrukaråtferda har endra seg dramatisk dei siste åra; frå å finne informasjon og bestille reisa i god tid før avreise, til no å forvente oppdatert informasjon før, under og etter reisa. Bestillingar vert framleis ofte gjort før reisa, men nærare avreisa og i aukande grad også undervegs. Bedriftenes hovedutfordring er nettopp dette utfordringar dei skal møta med små ressursar, manglande system for ei rekke sentrale funksjoner og med liten integrasjon mellom dei systema dei allereie har. Startprosjektet avdekka også at det vert satsa for lite på IT-opplæring og strategisk planlegging, noko som gjer utfordringane større. Tabell 1. Styringsgruppa si prioritering av hovedutfordringane (BIT 2001) 1. Mangel på integrasjon mellom bedriftenes interne IT-systemer og mellom de interne og eksterne systemene. 2. Ikke systemer for å håndtere kundenes økende krav om oppdatert og korrekt informasjon i sann tid eller til å foreta bestillinger i løpet hele kjøpsprosessen, inklusive underveis. 3. Økende antall individuelle kunder. Behov for bedre systemer for å bygge tettere relasjoner med kundene for å kunne skreddersy tilbud og øke gjenkjøp. Gjøre det enklere å kommunisere mellom interne og eksterne systemer, uavhengig av antall kanaler og databaser opplysningene skal legges i. Ta i bruk ny teknologi for standardisering av utvekslingsformater mot Internett, som XML-teknologien. Ta i bruk de muligheter som ligger i mobilt Internett og lokaliseringstjenester med kart og posisjoneringsmoduler. Bedre utnyttelse av de muligheter som Internett gir med en-til-en dialog med kundene. Økt satsing på systemer for CRM kunderelasjonsledelse, integrert i de øvrige systemene i bedriftene. BIT Reiseliv Forprosjekt er bygget opp rundt hovedproduktet som er utvikling av bransjeløysningar gjennom delprosjekt. Å utvikle bransjeløysningar for reiselivet gjennom BIT programmet krev at prosjektet føl ein struktur som erfaringsmessig har gitt gode resultat i andre bransjar. SNDs BIT sekretariat har utvikla ei rekke modellverktøy til hjelp i gjennomføringa. Figuren nedanfor viser at det er fem dimensjoner som verksemdene må ha kontroll over dersom de skal lykkes med sin bransjeløysning, nemlig organisasjon, prosesser, 14

15 data, applikasjonar og teknisk utstyr (Christensen 2003) A: Organisasjon Medarbeidere Organisasjonsstruktur Kompetanse Kultur Verksemdsperspektivet D: Systemer Bransjeløysning Før- og ettersystem Kontorstøtte Systemstruktur B: Prosessar Verdiskapande prosessar Støtteprosessar Prosess-struktur Kvalitet E: Teknisk utstyr PC-ar Tenarar/servere Operativsystem Nettverk/Skrivarar Teknisk infrastruktur Systemperspektivet C: Data Grunndata Datastruktur Figur 3. Hovedperspektiv Virksomhets- og systemperspektivet (Chrisensen, 2003) Det som kjenneteiknar eit velfungerande informasjonssystem er at verksemdsperspektivet og systemperspektivet kan sjåast i samanheng. Verksemdsperspektivet handlar om mennesker, prosessar og data. Systemperspektivet handlar om system (programvare) og teknisk utstyr. BIT Reiseliv Forprosjekt er bygd opp med ei nasjonal styringsgruppe og med lokale arbeidsgrupper for delprosjekta. Prosjektleiarane for delprosjekta sit i den nasjonale styringsgruppa for å sikre koordinering og erfaringsutveksling. De lokale arbeidsgruppene skal også fungere som styringsgrupper. Arbeidet i BIT Reiseliv Forprosjekt start hausten 2002, og vert avslutta i løpet av sommaren Arbeidet i Forprosjektet har vert gjennomført i tre delprosjekt: 1. Reisemål Hardanger Fjord AS. Destinasjonssystem og booking for små og mellomstore bedrifter 2. Gudbrandsdalen Reiseliv AL/Peer Gynt Arrangement AS. Salg- og markedssystem for arrangementprodukter 3. Hotellgruppa i Sogn. Felles nettportal og bookingsystem for ei gruppe individuelle hotell. I tillegg har det blitt gjennomført fellestiltak som alle delprosjekta drar nytte av. 15

16 2. Kartlegging av status og behov - metode Kartlegging av status og behov er gjennomført i to deler: Ei initialkartlegging med fokus på it-bruk vart gjennomført i samband med tre opne informasjons- og diskusjonsmøte 22., 28. og 29. januar 2003 Ei utdjupande kartlegging med medlemmene i Hotellgruppa i april-mai Kapittel 3 rapporterer resultata frå initialkartlegginga og kapittel 4 resultata frå den utdjupande. I kapittel 6 vert resultata diskutert i forhold til referansemateriale om e-handel verdiskaping og endringsprosessar som vert presentert i kapittel 5. Kartlegginga av status og behov har nytta ein kombinasjon av metodar. I den første undersøkinga vart det i hovedsak nytta eit spørjeskjema ( enquete ), men ein av delane i skjemaet vart også diskutert i plenum på informasjonsmøta. I den andre undersøkinga vart det brukt formelt intervju som metode etter at spørsmåla var sendt ut til respondentane på førehand. Sjølv om store delar av hotellgruppa er dekka av kartlegginga er det grunn til å vere varsam i tolking av svara. Talet på svar er såpass lavt at ein må vere kritisk til prosent-tal, vi har difor valt å nytte absolutte tal i denne framstillinga. Alle grafar nytta i resultatdelen har tal svar presentert langs den vertikale aksen, der ikkje anna er oppgjeve. Nokre av spørsmåla i intervjuguiden trefte ikkje målgruppa tilstrekkeleg, og svara vi fekk gav lite ny informasjon. Difor er ein del spørsmål uteletne. Eit anna problem som vart oppdaga undervegs var uklar definisjon av omgrep som t.d. kunde og gjest. Omgrepet kunde assosierer hotella ofte med turoperatørar, særleg i høve til marknadsføring, sjølv om dei i dialogen er samde i at også besøkande gjester er kundar. I våre spørsmål har vi tenkt kunde i vidare tyding, dvs. inklusive gjester, men det er altså uklart kva tyding respondenten har lagt i sitt svar. 2.1 Initialkartlegging I den første undersøkinga vart det brukt eit spørjeskjema ( enquete ) som 19 av deltakarane på opplæringsmøta fylte ut (eit skjema for kvar verksemd). Hotellgruppa ønskte at alle relevante aktørar skulle inviterast til informasjonsmøta som vart arrangert ved oppstart av prosjektet. På den måten ville dei sikre at interesserte skulle få informasjon om og ha høve til å komme med innspel til prosessen. Møta hadde delvis form av informasjons-og opplæringsmøte for å auke kompetansen til verksemdene og som debattmøte der det var høve til å kome med innspel til prosessen. I informasjons- og opplæringsdelen vart det teke opp tema som: marknadsføring på Internett kvalitet på vevtenester Sognefjord.no som portal for reiselivsaktørane i Sogn Også i informasjonsdelen vart det i stor grad lagt opp til debatt og innspel spesielt i forhold til bruken av sognefjord.no som portal for regionen generelt og spesielt for hotellgruppa. Det er rimeleg å tru at ein del av dei som tok seg tid til å delta på desse tre møta er blant dei mest entusiastiske til å bruke it i hotelldrifta. 16

17 Mot slutten av dagen fekk deltakarane ca minutt til å fylle ut skjemaet som er grunnlaget for første kartlegginga. Spørsmål og uklarheitar vart tekne opp i plenum. Alle deltakarane på møta fekk utdelt skjema, men ikkje alle har svara og nokre skjema er ikkje fullstendig utfylt. Totalt har 14 hotell, 1 campingplass, 3 reiselivslag og eitt informasjons- og opplevingssenter svara på initialkartlegginga. 2.2 Utdjupande kartlegging I den andre undersøkinga brukte vi formelt intervju som metode etter at spørsmåla var sendt ut til respondentane i på førehand, med andre ord ein kombinasjon av eit spørjeskjema ( enquete ) og eit intervju ( utspørjing ) (Hellevik 2000 s 104). Nokre respondentar valde å svare på spørjeskjema men ville ikkje intervjuast, det har difor ikkje vore høve til å utdjupe svara frå desse verksemdene på same viset som dei andre verksemdene. Utvalet av verksemder er basert på medlemskap i Hotellgruppa i Sogn. 21 verksemder er med i Hotellgruppa i Sogn, og 19 av desse har svara. Ei bedrift ønskte ikkje å gje frå seg informasjon då dei såg på den som for sensitiv. Av dei som har svara, har 14 bedrifter delteke i dybdeintervju. Intervjua vart utført av ein forskar ved Vestlandsforsking. Respondentane vart kontakta per telefon på førehand og hadde alle sagt seg villege til å delta i undersøkinga. Dei fekk intervjuguiden/skjema (sjå vedlegg) tilsendt per post i god tid før intervju fann stad. Intervjuaren stilte oppfølgingsspørsmål tilpassa den enkelte. Intervjua vart utført i lokala til verksemdene. 17

18 3 Resultat Initialkartlegging Ved starten av prosjektet vart det halde tre opne informasjons- opplærings- og diskusjonsmøte med brei deltaking, dvs at alle medlemmene i Hotellgruppa vart invitert og at det vart opna for at andre lokale aktørar deltok etter invitasjon frå hotellgruppa. I samband med desse informasjonsmøta vart det gjort ei initialkartlegging (sjå vedlegg 2) om IT-bruk. Alle deltakarane på møta fekk utdelt spørjeskjemaet men ikkje alle sende inn svara og nokre skjema er ikkje fullstendig utfylt. Totalt har 14 hotell, 1 campingplass, 3 reiselivslag og eitt informasjons- og opplevingssenter svara på kartlegginga av IT-bruken. Presentasjonen av resultata av denne undersøkinga er delt i tre deler, som føl strukturen på spørjeskjemaet, bruken av eigne vevsider, bruk av Internett i verksemda og spørsmål knytt opp mot portalen. 3.1 Eigne nettsider Har eiga vevteneste no Redigerer vevtenesta sjølv Evaluerer besøket på sidene Ja Nei Ikkje svara Figur 4. Vevteneste Av respondentane har 18 av 19 eigne heimesider, og ser det som viktig å satse meir på bruken av desse framover. 14 meiner det i stor grad er viktig å ha eigne sider, fire svarar at det på nokre områder er viktig. Halvparten av respondentane får ut logg og besøksstatistikken til vevtenesta. På denne måten får dei kunnskap om kva sider brukaren besøker og kva type informasjon dei er interessert i for på denne måten å følgje med på trafikken og å vurdere nytteverdien av vevsida. Vevsidene er i 14 av tilfella utvikla av spesialistar, berre to av respondentane gjer mykje av arbeidet sjølv, medan ytterlegare to gjer noko av arbeidet sjølv. Når ein ser på drift og oppdatering av vevtenesta kjøper åtte av respondentane dette, medan fem gjer mykje sjølv og seks gjer noko sjølv, men fleire skulle gjerne gjere meir for å vedlikehalde sine eigne sider. Fire har planar på å bruke mykje tid og ressursar på vevsidene og 13 noko tid og ressursar. Over halvparten (14) var usikre på kva verktøy som vart nytta til å vedlikehalde sidene, det er difor vanskeleg å vurdere kva som skal til for at dei skal kunne ta over dette ansvaret. 18

19 3.2 Bruk av Internett og online booking løysing Ja Nei Ikkje svart Marknadsføring Booking Innkjøp E-post Figur 5. Bruk av Internett og online booking I undersøkinga kjem det fram at Internett vert brukt til å marknadsføre (18 av 19) det tilbodet til hotellet. I dialogen på informasjonsmøte vart det sett ein del fokus på viktigheiten av marknadsføring via Internett. E-post vert nytta av alle respondentane for raskare kommunikasjon. Tretten av respondentane seier dei bruker Internett til ulike booking/ehandels løysingar på sin nettstad. Berre seks av respondentane nyttar Internett til innkjøp/ehandel. På spørsmål om kundar bestille tenester hos bedrifta på Internet svarar 17 av respondentane at dei har denne funksjonen i vevsida si, men berre to av verksemdene har heilautomatisk booking system for Internett. Desse to hadde begge kjøpt systemet Visbook, berre den eine respondenten har sett dette systemet i drift førebels. Tolv har denne funksjonen implementert med e-post/skjemavariantar. Fleire av verksemdene i regionen har avtale med Fjordpass.no 4 som har alotment for å selje overnatting via Internett der det er automatisk bestilling. Av dei som ikkje har automatisk booking ønskjer fire av respondentar å ha denne type løysing, ein ønskjer å kombinere manuelle og automatiske løysingar, medan sju føretrekk ei løysing der ein nytter skjemavariantar og e-post /telefaks løysingar, tre vel andre manuelle løysingar som telefon. Seks av respondentane har eller har planar om å skaffe eit elektronisk booking system (der internettfunksjonar ikkje treng vere med), ni har ikkje slike planer, og ein ønskjer felles løysing. Fire av dei som vurderer bookingssystem ønskjer ei løysing der eventuelle endringar til ein bestilling skjer via telefon, fire ønskjer å gje kunden høve til å endre i eit Internett grensesnittet. Ei bedrift har allereie denne funksjonen installert. To av respondentane har booking løysing som resultat av kjedetilknyting. Ni av respondentane vil helst ha booking funksjonen som ein del av eigen nettstad, berre ein ønskjer fellesløysing, seks er usikre 4 Ca 18 overnattingsverksemder i Sognefjord regionen (ikkje alle er medlemmer i hotellgruppa) har avtale med Fjordpass for 15 av desse kan ein booke via Internett. 19

20 Ja Nei Ikkje svart Kontakt bransjeorg Kontakt kjede/konsern Interne meldingar Kontakt turoperatør Figur 6. Bruk av e-post Internett og e-post vert av seksten respondentar nytta til å halde kontakt med bransjeorganisasjonen, og atten nyttar Internett til kontakt med turoperatørar. Også internt i kjede/konsern og i dei enkelte verksemdene vert Internett nytta til kommunikasjon og beskjedar/meldingar. Fem av respondentane nyttar Internett til kommunikasjon med kjede/konsern og fem nyttar det til intern koordinering. 3.3 Portal Sognefjord.no Mykje tid på møta vart nytta til å diskutere behovet for ein portal for hotellgruppa og regionen, og kva innhald denne eventuelt burde ha. Resultatet av diskusjonen viser at det ein har no ikkje er godt nok, sidan regionen ikkje har ein sjølvstendig portal. Ein treng ein portal der ein ikkje berre omtalar hotella og tettstader, men må ta med informasjon om dei omliggande aktivitetar og attraksjonar også. I undersøkinga vart det også sett fokus på portalen og innhaldet i denne. På spørsmål om dei såg nytten av ein portal for Sognefjorden svara 14 at dei ser øyeblikkeleg nytte av den, fire svara at dei i noko grad ser nytte av portalen. 18 respondentar ønskte å vera lenka opp mot portalen. Når det gjeld spørsmål om felles booking funksjon på ein slik portal, så er ein for dette, medan ni seier at ville helst ha eventuell internettbooking på eiga bedrift sin nettstad. Åtte ser likevel ein viss nytte av å bruke booking system internt for å ha oversikt over ledig kapasitet. På spørsmål om kva detaljeringsgrad som er behov for anna innhald enn informasjon om hotella svara 14 at alle overnattingsstadane bør presenterast, medan tre berre vil ha hotella. Elleve respondentar meiner at alle tettstader bør presenterast, tre meiner dei med ein viss storleik, ein meiner at berre hotell bør presenterast, medan tre vil ha få og kjende tettstadar med i oversikten. Vidare seier ti at dei vil få, men kjende attraksjonar presentert, medan åtte vil ha alle attraksjonane med i portalen. Fordelinga er nokolunde lik for aktivitetar og reise/turforslag. Åtte vil ha alle aktivitetane med, åtte andre vil ha få og kjende aktivitetar medan ein vil ha dei som er i nærleiken av overnattingsstadane. For turforslag vil åtte presentere alle, medan ni vil presentere få og kjende turforslag. 20

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015 EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 215 Evaluering av spørjeundersøkinga blant gjestar på Framtidsfylket Karrieremesser 215 i, og Framtidsfylket AS Postboks 6 684 Førde Tlf. 91321392 post@framtidsfylket.no

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Bakgrunn Styret i Destinasjon Voss, i fellesmøte med Voss Reiselivsråd 28.09.2011, gjorde slik vedtak om å gjennomføre

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Reiselivsorganisering i Sogn. Folkevalddag, Quality Hotel Sogndal, 23.4.2012

Reiselivsorganisering i Sogn. Folkevalddag, Quality Hotel Sogndal, 23.4.2012 Reiselivsorganisering i Sogn Folkevalddag, Quality Hotel Sogndal, 23.4.2012 STATUSBILETE GJESTEDØGN Heile året: GJESTEDØGN Total ca. 650.000 gjestedøgn (628.603) vekst på 31.5 % (150.000) i perioden 2000-11

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.02.2016 9256/2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77)

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Søknadssum: 411 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nye formidlingsmetoder Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Flora kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom lege og omsorgsteneste

Flora kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom lege og omsorgsteneste Flora kommune Sluttrapport Elektronisk meldingsutveksling mellom lege og omsorgsteneste 03.06.2008 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4.

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Årsrapport 2003/2004

Årsrapport 2003/2004 Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-notat 18/2004 Årsrapport 2003/2004 BIT Reiseliv Sogn - IKT-innovasjon Reiseliv Sogn VF Notat Tittel Årsrapport 2003/2004

Detaljer

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Emnekart og tenestemodellering. Svein Ølnes Vestlandsforsking

Emnekart og tenestemodellering. Svein Ølnes Vestlandsforsking Emnekart og tenestemodellering Svein Ølnes Vestlandsforsking Emnekart og tenestemodellering Prosjektet Emnekartteknologi og fullført elektronisk saksbehandling på eservicetorget i Numedal Integrering av

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Bruk av reiserekning i Agresso

Bruk av reiserekning i Agresso Bruk av reiserekning i Agresso Generell saksgang: 1. Reiserekning på web skal fyllast ut av den tilsette. 2. Når reiseregning er ferdig utfylt, skal den tilsette skrive ut reisebilag og stifte kvitteringar

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Øving Fårikål 2014 Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014 Oppsummering Side 1 1 Innleiing... 3 2 Øvingsmål... 4 3 Måloppnåing

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014 Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12a - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

STUDENTARBEID. Front-end webklient for Enoro AS. Prosjektbeskriving. Kim René Merkesvik Anders Aalen Andrii Petrychak

STUDENTARBEID. Front-end webklient for Enoro AS. Prosjektbeskriving. Kim René Merkesvik Anders Aalen Andrii Petrychak STUDENTARBEID Front-end webklient for Enoro AS Prosjektbeskriving Kim René Merkesvik Anders Aalen Andrii Petrychak Lenkje til nettstad: http://studprosjekt.hisf.no/~15enoro Avdeling for Ingeniør og Naturfag

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4. Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/1629-4 Arkiv: Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus * Tilråding: Sogndal Kulturhus AS vert vidareførd som eit heileigd kommunalt aksjeselskap.

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 The function of special education Speed Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 1 Det som det heile handlar om Målsettinga: Vi ønskjer å gjennomføre prosjektet

Detaljer