IKEA VESTBY LANDSKAPSANALYSE VED DETALJREGULERING IKEA

Transkript

1 Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: IKEA regulering Vestby Dato: Skrevet av: Jannicken Throndsen Kvalitetskontroll: Gunnlaug M. Bucher IKEA VESTBY LANDSKAPSANALYSE VED DETALJREGULERING IKEA Fig. 1 Aksonometri fra 3d modell av området mellom Deli og Vestby sentrum. Overgangen fra mindre bygg i det eksisterende tettstedet til større bygningsvolum i utkanten av tettstedet viser et jordbrukssamfunn i transformasjon og vekst. Utenfor det opprinnelige tettstedet finner vi Vestby storsenter helt til venstre i bilde og lagerbyggene til Asko på Deli skog helt til høyre. Arealet mellom Vestby sentrum og det nye varehuset er avsatt til utbygging av sentrumsformål. INNHOLD 1 INNLEDNING Overordnede landskapsanalyser BYGGEOMRÅDE FOR VAREHUS I VESTBY SENTRUM Landskapskarakter Virkninger av planen, nytt varehus Konklusjon OMRÅDE FOR NY KORNPRODUKSJON PÅ KJENN Landskapskarakter Virkninger av planen, etablering av nytt jorde Konklusjon Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 1

2 1 INNLEDNING NOTAT Denne analysen er den del av detaljregulering av byggeområde for varehus, S9 på kommunedelplanen for Vestby nord (teig 1), og et område for fremtidig nydyrking av tilflyttet jordsmonn på Kjenn (teig 2). Området S9 på kommunedelplan for Vestby nord er tidligere konsekvensutredet med hensyn på landskap i kommunedelplanarbeidet. Konklusjonen var at varehuset burde ligge lengst syd, på arealet som nå er utenfor byggeområdet. Varehuset som var illustrert i konsekvensutredningen til kommunedelplanen hadde parkering på bakken, slik at varehuset ble lavest mulig. I planprosessen før endelig vedtak av kommunedelplanen ble planområdet redusert, dette medfører at varehuset må bli høyere og mer arealeffektivt. På denne bakgrunn utredes forholdet til kulturlandskap og estetikk på nytt selv om det er utført i en overordnet plan. Analysen tar for seg bygging av et IKEA varehus og hvordan dette visuelt kan påvirke de nærmeste omgivelsene, samt en vurdering av endringen av kulturlandskap ved nydyrking på Kjenn. 1.1 Overordnede landskapsanalyser Fylkesplan for kulturmiljøer og kulturminner i Follo Akershus fylkeskommunes regionale plan for kulturmiljøer og kulturminner, «Spor for fremtiden» fra 2007, legger vekt på den kulturhistoriske delen av landskapet. I denne er Vestby kirke med omgivelser definert som nasjonalt viktige, og kulturlandskapet har fått en skravur som indikerer at det har nasjonal verdi. Teig 1, byggeområdet S9. Teig 2, nytt jordbruksareal på Kjenn Fig. 2 og 3. Utsnitt av kart over kulturminner og kulturmiljø basert på fylkesplanen. Den tverrstripede skravuren indikerer kulturlandskap av nasjonal verdi. De stiplede linjene er historiske veifar. Lilla (Osloveien-Vestbyveien) er den Fredrikshaldske Kongevei og de røde (Hvitstenveien- Erikstadveien -Kirkeveien - Støttumveien Garderveien mfl.) er veier fra før Kilde: Follokart Kommunedelplan Vestby nord Kommunens vurdering av kulturlandskapet, beskrevet i konsekvensanalyse i kommunedelplan for Vestby nord , er at de lavereliggende arealene på østsiden av E6, mellom tunene på Deli/Sundby og Vestby, sentrum ikke har samme verdi som de øvrige. Dette underbygges av at Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 2

3 byggeområdet S9 er omkranset av utviklede områder og tilliggende kommunikasjonsårer og fremstår i dag ikke som ledd i større og sammenhengende kulturlandskap. Konsekvensanalysen beskriver avbøtende tiltak i forhold til at det er av betydning at Vestby Sentrum beholder utsikt vestover, samt at en videre utvikling av sentrumsområdet ikke lukkes av ny, tyngre bebyggelse. Det konkluderes med at det viktigste avbøtende tiltaket er å legge bygget lavt i terrenget, på Delijordet (som ligger syd for det området som nå er avsatt til byggeområde S9 på kommunedelplanen). Det foreligger ingen landskapsanalyse for Kjenn på overordnet plannivå. Områderegulering for Vestby sentrum Vestby kommune har parallelt med denne private detaljreguleringen av arealet til varehus, igangsatt et arbeid med konsept for utvikling av Vestby sentrum (parallelloppdrag) for senere områderegulering. Vurdering av hvordan utbyggingen av Vestby sentrum inkludert IKEA kan virke inn på omgivelsene bør utredes på dette mer overordnede nivået, hvor man også kan ta hensyn til planlagt høyde og tetthet i hele sentrumsområdet. Kommunedelplan for Vestby nord har fastsatt grensen for det bymessige tettstedet mot landbruksarealet, denne grensen er lagt til grunn for områdereguleringen av Vestby sentrum. Terrenget og eksisterende infrastruktur gjør det naturlig å legge fremtidig fortetting og utvikling rundt jernbanestasjonen og det historiske sentrum krysset mellom Vestbyveien og Kirkeveien, i dag kalt «Brua» (jernbanebrua). Nordby Sundby Deli Fig. 4. Utsnitt av kommunedelplan Vestby nord, byggeområdet S9 vist med lilla farge. De mørke brune områdene er avsatt til fremtidig sentrumsformål, noe som indikerer at omgivelsene nord og øst for område S9 vil endres radikalt i fremtiden. Gårdsnavnene på jordene er påført til orientering. Kilde: Follokart. 2 BYGGEOMRÅDE FOR VAREHUS I VESTBY SENTRUM Landskapets verdi er tidligere vurdert av Vestby kommune i kommunedelplanen, vi vil derfor begrense utredningen til å vurdere hvilke virkninger planen vil ha for kulturlandskap og estetikk. Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 3

4 2.1 Landskapskarakter Fig. 5. Landskapsanalyse. Landskapet oppleves annerledes av de som til daglig ferdes i Vestby enn for de som kun reiser forbi tettstedet. Det som er en kommunikasjonsåre for andre, fremstår lokalt som en stor barriere. I løpet av de siste årene har det kommet flere større bygg som fremstår som landemerker, både lagerbyggene på Deli skog og Vestby storsenter synes langt bedre enn de gamle landemerkene i tettstedet. Vestby ligger i det åpne landskapet i dalen hvor E6 og jernbanen krysser. Selve hovedtransportknutepunktet er krysset mellom Vestbyveien, jernbanen og Kirkeveien (det største røde punktet på kartet over). Hit kommer man fra alle deler av kommunen i tillegg til fra Østfold og Oslo. Infrastrukturen i området, motorvei med påkjøringsramper fylkesveier, dobbeltsporet jernbane og planskilte kryss gjør at det er et tydelig brudd og mangel på sammenheng i landskapet i Vestby sentrum. Landskapsrommet er allerede så berørt av kryssende gjennomgående infrastruktur at disse kun oppfattes som barrierer - i motsetning til lokalveiene som binder sammen. Tettstedet har en tydelig avgrensing mot vest med E6 mellom trafikkmaskinen Vestby syd og terrengets innsnevring langs E6 ved Deli gård. Rommet mellom disse to avgrensningene er lavere enn alle andre steder i tettstedet og fremstår som en del av det urbaniserte stedet og ikke som en del av et sammenhengende kulturlandskap. Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 4

5 Terreng Byggeområdet S9 ligger på det laveste punktet i Vestby tettsted, i en hvelvet skålform som åpner seg ut mot nordvest, avskåret av en 3,5m høy jernbanefylling og E6. Mot syd stiger terrenget opp mot Deli gård og i øst stiger det mellom 7 og 12m opp mot Osloveien og Vestby sentrum. Vestby sentrum ligger på et platå med koller i nord, øst og syd. Fig. 6. Snitt gjennom landskapet med eksisterende bygg, sett mot nordøst. Kirken til venstre og Vestby skole og arena til høyre. Fig. 7. Snitt gjennom landskapet langs E6 med eksisterende bygg, sett mot øst. Vestby sentrum til venstre og Deli skog til høyre. Fig. 8. Snitt gjennom planområdet sett mot nord. Planområdet ligger mellom jernbanen og Osloveien. Kulturhistorien i landskapet Vestby er preget av jordbruk og landbasert transport. Dette har preget stedet fra før jernbanen etablerte grunnlaget for en stasjonsby rundt det gamle krysset mellom hovedveien Oslo-Moss-Halden og veien vestover til Hvitsten og Son. I dag ligger det dobbeltsporet jernbane og to (delvis tre) hovedveier nord-syd fra ulike tidsepoker, mens veien vestover har omtrent samme trase som tidligere. Fig. 9. Amtskart fra før jernbanen ble anlagt. Kilde: Follokart Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 5

6 Gårdene Sundby, Deli, Revhaug og Vestby (prestegården) ligger omkranset av jorder på hver sin høyde rundt hoved trafikkårene. Gården nærmest krysset - Nordby er i ferd med å innlemmes i Vestby sentrum. Bebyggelsen lå på tradisjonell måte langs ferdselsårene. Hovedveien mellom Oslo og Østfoldbyene (E6) har blitt flyttet ut av tettstedet, og ny storhandel har etablert seg mellom ny og gammel E6. Grensen for tettstedet ble i praksis flyttet vestover sammen med E6. Foto 1. Gårdene Sundby (på høyden til venstre) og Deli, sett fra Revhaug. Planområdet ligger utenfor bildet, til venstre. Foto 2. Vestby prestegård, fasade mot sentrum. Eksisterende bebyggelse rundt planområdet S9 preges av de store lagerbyggene på Deli skog, småhusene og eneboligene rundt Vestby sentrum, de nye boligblokkene og store offentlige byggene på Sole, Vestby storsenter og forretningsbyggene i Vestby sentrum. Foto 3. Deli gård og det nærmeste lagerbygget på Deli skog. Planområdet ligger til venstre utenfor bildet. Foto 4. Coop, Vestby mølle og Vestby storsenter sett fra gangveien over Sundby. Planområdet ligger til venstre utenfor bildet. Vegetasjon Byggeområdet benyttes til dyrking av korn i dag. Vegetasjonen er derfor preget av monokultur, og det er ikke funnet noen spesielle arter ved biologisk mangfold registrering i området. Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 6

7 Viktige siktlinjer 1 E6 nordfra -> Vestby 2 Kirkeveien, Brua og Teten -> Kirken 3 Sentrum -> Kirken 4 Sentrum -> Kirken og Kirken -> Sentrum/Nordby 5 Kirken -> Sundby og 6 Kirken -> Deli 7 Brua -> Landskap øst for E6 Fig. 10. Siktelinjer Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 7

8 2.2 Virkninger av planen, nytt varehus NOTAT Byggeområdets visuelle influensområde strekker seg fra sydsiden av Vestby prestegård og kirkested, broen over E6 (Kirkeveien) til Vestby sentrum og gårdene Deli/Sundby. Oppgraderingen og flyttingen av krysset i Osloveien får stor praktisk betydning og danner en port inn til Vestby sentrum fra syd, men får ingen påvirkning på opplevelsen av landskapet fra E6 eller Vestby prestegård og kirkested. Lokalt vil denne endringen gjøre overgangen mellom landbruksarealet rundt og tettstedet mer definert, og fjerne inntrykket av at tettstedet «oppløses og renner ned i en grop». Etablering av et varehus vil få betydning for opplevelsen av landskapet, det er derfor utredet to alternative bygningsvolum og plasseringer. Grunnet tomtens begrensede størrelse og krav fra overordnede myndigheter har begge alternativene bilparkering under varehuset. Høyde Høyden på bygget er den samme i de to alternativene. Bygget er høyere enn det som tidligere er illustrert i konsekvensanalysen for kommunedelplan Vestby nord. Bakgrunnen for økt høyde er først og fremst at tomtearealet er redusert fra 130 da til 70 da, i tillegg bidrar den endrede plasseringen av byggetomten, at parkeringen er lagt under bygget for å spare jordbruksareal, økt standard pallehøyde og adkomst logistikk. Illustrasjonene viser varehusets gulv i parkeringskjelleren på kote 55, hovedtaket på kote 74 og taket på inngangspartiet på kote 76. Trafikkanlegg Adkomsten fra offentlig kjørevei er nesten lik på begge alternativene, med en rundkjøring som er trukket litt nærmere Vestby sentrum enn dagens veikryss. Grunnet tungtransporten til Deli Skog og kommunens ønske om å legge til rette for en fremtidig 4 felts vei på Osloveien vil rundkjøringen få en større diameter enn de øvrige i Vestby sentrum. Dette medfører at den kan gis et urbant preg og når sentrum bygges ut kan den oppleves som en plass der hvor sentrum starter i syd. Rundkjøringen ligger på eksiterende terrengnivå vest for varehuset slik at den vil ikke bli synlig fra Vestby prestegård og kirkested. Plasseringen vil både bidra til å binde varehuset sammen med sentrum og forenkle kjøring fra sentrum til Garderveien. Alternativ 1 har i tillegg en avkjøring fra Osloveien litt lenger nord. Alternativer Alternativ 1. Standard varehus med parkering under. Fig. 11. Plan av standard varehus parallelt med jernbanen, inngangspartiet vist med gult. Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 8

9 Dette alternativet har inngangspartiet lengst fra Vestby sentrum og har den lengste fasaden mot Vestby prestegård og kirkested. Gangadkomsten til bygget kommer lenger fra sentrum enn kjøreadkomsten. Fig. 12. Snitt gjennom standard varehus sett mot kirkestedet i nordvest. Alternativ 2. Varehus med redusert bufferlager og parkering under. Fig. 13. Plan av varehus med redusert bufferlager, kortsiden mot E6, inngangspartiet vist med gult. Dette alternativet har inngangspartiet nærmest Vestby sentrum og har den korteste fasaden mot Vestby prestegård og kirkested. Gangadkomsten til bygget kommer nærmere sentrum enn kjøreadkomsten og vil derfor gi noe kortere avstand og kan virke mer logisk for de som kommer på sykkel eller til fots fra Vestby stasjon. Ved at avkjøringsfilen i nord droppes får adkomsten og uteområdet foran varehuset et mer urbant preg. Fig. 14. Snitt gjennom varehus med redusert bufferlager sett mot kirkestedet i nordvest. Et varehus med mindre fotavtrykk trenger av hensyn til logistikken knyttet til varelevering en terrengheving på sydsiden av bygget. For å unngå en høy mur mot Delijordet gjøres terrenghevingen utenfor kjøreveien slik at arealet kan dyrkes med korn eller andre ønskede åkervekster etter at varehuset er bygget. Gjenoppbygging av jordsmonn forutsettes gjort på tilsvarende måte som det er utredet for arealet på Kjenn. Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 9

10 Virkninger av bebyggelse og anlegg Det er laget en 3D modell for å vise alternative virkninger av bebyggelse og anlegg sett fra strategiske punkter i landskapet og sentrum. Standpunktene er valgt på bakgrunn av hvor det er offentlig tilgjengelig å ferdes og hvor varehuset vil bli synlig fra. Varehuset er vist med farger mens andre bygg er vist med grått slik at det er tydelig hvilket bygg som er varehuset, i virkeligheten vil kontrasten bli langt mindre. Fig. 15. Kart som viser standpunkt for perspektiv skisser. Illustrert bygg på kartet er alt. 2. Varehuset er vist med mørk blå, inngangspartiet med gult og et eventuelt glassbygg er vist med lysere blåtone. Stand punkt 1. E6 nordfra Alternativ 1, standard varehus. Nytt bygg vist med blått/gult, eksisterende bygg med grått Alternativ 2 varehus med redusert bulklager. Nytt bygg vist med blått/gult, eksisterende bygg med grått Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 10

11 Stand punkt 2. Krysset Oslovn. x Kirkevn Alternativ 1, standard varehus. Nytt bygg vist med blått/gult, eksisterende bygg med grått Alternativ 2 varehus med redusert bulklager. Nytt bygg vist med blått/gult, eksisterende bygg med grått 3. Oslovn. på broen over jernbanen 4. Vestby Sentru m, Coop til venstre 5. Oslovn ved krysset med Vestby vn 6. Garderveien Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 11

12 Stand punkt 7. Oslovn ved Deli gård. Varehuset er knapt synlig over terreng 8. Vestby prestegård Alternativ 1, standard varehus. Nytt bygg vist med blått/gult, eksisterende bygg med grått Alternativ 2 varehus med redusert bulklager. Nytt bygg vist med blått/gult, eksisterende bygg med grått 9. Nordby -lunden 10. Vestby arena Fig. 16. Perspektivskisser av to alternative varehus og plasseringer. Illustrasjonene viser at alternativ 2 som har et redusert bulklager og ligger med kortfasaden mot E6 og Vestby prestegård og kirkested er minst synlig i landskapet og gir best kontakt med Vestby sentrum. Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 12

13 Siktelinjer Tomtens plassering og høyde medfører at ingen av de to alternativene kommer i konflikt med viktige siktlinjer fra Vestby sentrum i dag. Når skoleområdet på Sole blir ferdigstilt og befolkningen utvikler et forhold til stedet kan det etter hvert bli en ny viktig siktelinje mellom Vestby arena og Vestby prestegård og kirkested. Denne siktelinjen går over et nytt varehus. Foto 5. Utsyn fra gangveien over Sundby, nedenfor Vestby arena og Fig. 17. Illustrasjon sett fra omtrent samme standpunkt, nytt varehus (alt 2) vist med blått/gult. Den historiske siktelinjen fra Vestby prestegård og kirkested til Sundby går over det planlagte varehuset. Det vil fremdeles være mulig å se gårdene Sundby og Deli, men det er ikke tvil om at nybygget vil medføre at Vestby sentrum visuelt vil komme mye nærmere kirkestedet. Foto 6. Utsikt fra Vestby prestegård og kirkested mot Nordby (sentrum) og Sundby. Deli til høyre utenfor bildet. Fig. 18. Illustrasjon og foto er også sett fra kirkegården, nytt varehus (alt 2) vist med blått/gult (det svarte foran er toget). Beplanting Kommunen har i vedtatt planprogram bedt om at det vises hvordan vegetasjon innenfor planområdet kan benyttes som et avbøtende tiltak. Vegetasjon innenfor planområdet vil ikke berøre de forhold som landskapsanalysen tar opp, den vil ikke endre verken volum eller siktlinjer. Beplantning kan derimot være et positivt bidrag til området rundt varehuset. Forslag til beplanting er vist på illustrasjonsplanen som følger planforslaget. Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 13

14 Synlighet fra E6 Statens vegvesen har bedt om at varehusets synlighet fra E6 utredes av hensyn til trafikksikkerheten. Tomtens plassering på det laveste punktet i Vestby sentrum sammen med kurvaturen på E6 gjør at varehuset blir mindre synlig fra E6 enn en slik plassering nær veien skulle tilsi. Kun alternativ 2 er illustrert da det er dette som foreslås regulert og alternativ 1 er på grunn av størrelse og plassering mer synlig fra E6. Fig. 19. Alternativ 2. Synlighet fra E6 nordfra. Tomten mellom varehuset og broen er avsatt til sentrumsformål og planlegges utbygget med et hotell, det vil ytterligere redusere synligheten nordfra. Eksisterende bygg er vist med grå farge, nytt varehus er vist med blått/gult. Fig. 20. Alternativ 2. Synlighet fra E6 sydfra. Veien svinger ved Deli, slik at IKEA bygget forsvinner ut av synsfeltet når man nærmer seg fra syd. Eksisterende bygg er vist med grå farge, nytt varehus er vist med blått/gult. Fig. 21. Alternativ 2. Synlighet fra E6 nordfra, rett etter krysset med Kirkeveien (broen på øverste illustrasjon). Eksisterende bygg er vist med grå farge, nytt varehus er vist med blått/gult. Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 14

15 For reisende på E6 og med toget vil varehuset henge visuelt og funksjonelt sammen med de store lagerbyggene på Deli skog. Ettersom varehuset er et «forretningsbygg i form av et lager» danner dette en naturlig overgang mellom logistikk og lagervirksomheten til detaljhandel og urban bebyggelse rundt knutepunktet Vestby sentrum. 2.3 Konklusjon Forholdet til Vestby sentrum og synlighet fra Vestby prestegård og Kirkested gjør at alternativ 2 med et mindre varehus som har kortfasaden vendt mot E6 fremstår som det mest aktuelle. Med denne plasseringen kommer adkomsten til varehuset nær sentrum, samtidig som bygget er mindre dominerende i landskapet. Høyden og plasseringen av rundkjøringen og bygget er et kompromiss mellom praktiske krav som helningsforhold for biler og universelt utformet uteområde, og de estetiske kravene om minst mulig synlighet fra vest. Ettersom det nye varehuset ikke påvirker noen av siktlinjene mot Vestby prestegård og kirkested fra Vestby sentrum kan det være en fordel om bygget får en høyde som bidrar til å definere uterom i Vestby sentrum og på den måten trekke varehuset og aktiviteten der inn i sentrumslivet. Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 15

16 3 OMRÅDE FOR NY KORNPRODUKSJON PÅ KJENN NOTAT Det utredes mulighet for å flytte jordsmonnet på byggeområdet S9 til et ikke dyrket eller dyrkbart område på Kjenn. Dette er teig 2 i planforslaget. 3.1 Landskapskarakter Landskapet på Kjenn karakteriseres av et stort slakt landskapsrom som trappes ned mot Kjennstjernet og Kjennsmyr i tydelige terrasser. Kjennstjernet er senter i dette landskapsrommet. I terrassene opp fra tjernet er det flate partier med skog og jorder, mellom nivåene er det bratte kanter. I området nordvest for tjernet har disse bratte kantene en markant nordøst-sydvest retning og grunnen består av tynt jordsmonn med fjell i dagen. Vest for planområdet ligger jernbanen og E6 som en visuell og kommunikasjonsmessig barriere mot landskapet i vest. I øst ligger Osloveien og tettstedet Kjenn, i dalbunnen langs Kjennsbekken ligger det en nedlagt jernbanetrase som er omgjort til landbruksarealer nordover fra Kenn og til gang/sykkelvei sydover. Skogen på Kjenn Nordre ble skadd i en vinterstorm og deretter hugget vinteren 2013, slik at dette området nå fremstår som åpent landskap inn mot Skåka og Kjenn Øvre. Arealet ligger høyere i terrenget enn de eksisterende jordene på gården Kjenn Nordre og henger kanskje landskapsmessig mer sammen med disse naboene i nord og vest. Arealet består i dag av en stor hogstflate, noe skog med mye vindfall, og på Skåka og Øvre Kjenn av oppfylt innmark (masser fra E6). I tillegg vil deler av stubbene på hogstfeltet komposteres og sammen med skogsjorden fra nydyrkingsområdet legges på toppen av tidligere fyllinger bestående av lite dyrkbare masser fra E6. Hogstflaten som planlegges tilført jordlag fra S9 og gjenoppbygging av jordsmonn for dyrking av korn. 3.2 Virkninger av planen, etablering av nytt jorde Hovedområdet for jordtilflytting blir på Nordre Kjenn. De permanente virkingene av planen vil bli endring i kulturlandskapet på det øvre nivået av eiendommen. Endringen etter tilflyttingen av jordsmonn i forhold til at området igjen blir benyttet til skog består i at landskapet vil fortsette å være åpent slik det er i dag, forutsatt at etableringen av ny matproduksjon lykkes. Terrenget vil bli planert noe ut og hevet mellom 0,5 og 1,5 m. Tiltakene er så marginale i dette store landskapet at hverken planering eller heving av terrenget vil ha betydning for landskapsrommet. Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 16

17 Fra øvre del av Kjennsmyrvegen som benyttes til turveg og fra jernbanen, vil tiltaksområdet i fremtiden fremstå som et kulturlandskap med korndyrking istedenfor granskog. Dette er jo en betydelig forandring, men anses ikke for å være negativ. De markante dragene med berg i nord-syd retning beholdes, slik at det nye åkerlandskapet vil få noe eksisterende fjell i dagen stikkende opp som åkerholmer, tilsvarende de som finnes på jordene rundt. Snitt gjennom eksisterende terreng nord-syd. På Øvre Kjenn tilføres det et topplag på eksisterende fylling mens på det nye jordet gjenoppbygges det nytt jordsmonn med jord fra byggeområdet S9 i Vestby sentrum. Snitt gjennom eksisterende terreng øst-vest. På Øvre Kjenn og Skåka tilføres det et topplag på eksisterende fylling mens på det nye jordet gjenoppbygges det nytt jordsmonn med jord fra byggeområdet S9 i Vestby sentrum. Gårdstun og gårdsveier Det vil bli anlagt en midlertidig anleggsvei over Ødegården. Denne legges på samme sted som det tidligere har gått en anleggsvei, og fyllinger utover det eksisterende vil fjernes etter bruk. Gårdsveien frem til anleggsveien fra Osloveien har god nok standard og vil ikke bli endret. Tømtveien og Kjennsmyrveien til Kjenn Nordre vil bli forsterket og utvidet med 1,5 m. Den vil beholde dagens dekke av grus og vil ikke påvirke opplevelsen av kulturlandskapet etter at anleggsarbeidet er ferdigstilt. Anleggsveien over Ødegården vil gå i tidligere trase, markert med stiplet strek på økonomisk kartverk. Kilde: Follokart. Tidligere jernbanetrase mellom Tømtveien og Ødegården. Gårdstunet på Kjenn Nordre ligger langt lavere enn det nye jordet og vil ikke bli påvirket visuelt av at det etableres dyrket mark der det tidligere har vært skog. Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 17

18 Kjenn Nordre. Kjennstjernet til venstre (utenfor bildet), nytt jorde blir etablert bak trerekken på høyden til høyre i bildet. De nærliggende gårdstunene på Skåka og Kjenn Øvre er skjermet mot det nye jordet av skog på egen eiendom. Tiltakene på deres eiendommer vil i hovedsak bestå av å legge et topplag av skogsjord på eksisterende fyllmasser for å få dette jordsmonnet til å bli mer produktivt. Dette vil ikke endre opplevelsen av jordene eller gårdstunene slik de fremstår i dag. 3.3 Konklusjon Etablering av nytt jorde på Kjenn og tilførsel av topplag på eksisterende oppfylt mark vil ikke medføre negative konsekvenser for landskapet eller tilliggende gårdsveier og gårdstun. Notat: IKEA Vestby Landskapsanalyse ved detaljregulering Side 18