Utkast til Forskrift om rammer for vannforvaltningen gjennomføring av

Transkript

1 MORSA tillili PROSJEKTET Utkast til Forskrift om rammer for vannforvaltningen gjennomføring av rammedirektivet for vann i Norge. Horingssvar fra Morsa - Vannområdeutvalgfor Vansje-Hobolvassdraget i Innledning og generelle kommentarer SFT har sendt på høring en forskrift som er en del av en lenge etterlengtet reform av den til nå fragmenterte vannforvaltningen i Norge. Bakgrunnen er innføring av EUs rammedirektiv for vann, heretter Vanndirektivet. Morsa Vannområdeutvalget for Vansjø-Hobølvassdraget er av Miljøvemdepartementet utpekt som pilotvannområde for praktisk gjennomføring av Vanndirektivet. Utvalget har i møte den vedtatt å avgi en egen høringsuttalelse. De meste sentrale punktene i forskriften er referert og diskutert i Vannområdeutvalget som har representanter fra følgende myndigheter og organisasjoner: Enebakk, Ski, Spydeberg, Hobøl, Våler, Rygge, Råde og Moss kommuner, fylkesmennene i Oslo/Akershus og Østfold, Akershus og Østfold fylkeskommuner, Akershus og Østfold bondelag, NVEs regionkontor på Hamar, Mattilsynets Regionkontor på As, Vansjø grunneierlag, Forum for natur og friluftsliv (FNF) i Østfold, MOVAR og Moss Brukseierforening. På grunn av utvalgets sammensetning fant en det ikke naturlig å avgi uttalelses om antall vamiregioner og hvem som skulle utpekes som vannregionmyndighet i de forskjellige vannregionene. For øvrig sluttet utvalget seg til de punktene som ble kommentert, og delegerte den detaljerte utforming av høringssvaret til daglig leder. Flere av utvalgets medlemsorganisasjoner sender også egne høringsuttalelser. I samsvar med utvalgets ønsker, vil vi i høringssvaret legge stor vekt på å ta fram erfaringer rundt lokal forvaltning i et nedbørfelt med store utfordringer innen eutrofiering. Videre vil vi IA fram viktigheten av aktiv medvirkning for å oppnå vannmiljømålene i våre vassdrag. Morsa-samarbeidet har 7 års erfaring med å ta i bruk mange av de viktige prinsippene i Vanndirektivet; heihetlig og nedbørsfeltorientert forvaltning, samordnet virkemiddelbruk, regional forankring og aktiv lokal medvirkning. Det vi har etterlyst, er at den samme tankegangen gjør seg gjeldene hos sentrale myndigheter. Vanndirektivet er derfor et viktig framskritt og svært nyttig redskap for å IA disse viktige prinsippene nedfelt i så vel nasjonal som regional og lokal forvaltning av våre vannforekomster. En sentral innvending mot en ellers nødvendig og god reform er at den i for stor grad preges av statlig styring uten at kommunenes viktige rolle og ansvar blir synliggjort og formalisert i forskriften. Nedbørfeltene og kommunene, som burde være de mest sentrale byggesteinene i en ellers fornuftig organisering, er nærmest fraværende i forskriften. Denne mangelen vil vi komme tilbake til. Vi vil allikevel gi den positive tilbakemelding at Høringsnotatet inneholder en del av det vi etterlyser og at vi har forståelse for at veiledere og eventuell RPR vil utdype dette. 1

2 2 Morsa-samarbeidet organisering og erfaringer Morsa-prosjektet startet opp i 1999 som et resultat av kommunenes ønske om å ta ansvar for og iverksette tiltak for og varig forbedring av vannkvaliteten i Vansjø. Prosjektet, som var et områdetiltak og inngikk i Lokal Agenda 21, omfatter hele nedbørfeltet til Vansjø- Hobølvassdraget (fra gammelt av Morsa). De første 5 årene var Morsa et samarbeidet mellom de åtte kommunene i vassdraget, samt fylkesmenn, fylkeskommuner og bondelag i Akershus og Østfold. På bakgrunn av egne erfaringer og anbefalinger fra utredning om Vanndirektivet (Hovik og Stokke 2003), ble også NVE, Mattilsynet og representanter for de som er berørt av forurensningen invitert til samarbeidet sammen med Brukseierforeningen og Vansjø grunneierlag. Fra 2005 er arbeidet organisert i et vannområdeutvalg med undergrupper. Som det framgår av organisasjonskartet sitter kommunene i førersetet i vannområdeutvalget og har både leder og nestleder i utvalget og arbeidsutvalget. I temagruppene deltar fagfolk fra kommunene og fylkesmennene og/eller Husbanken. Vår organisering er lagt opp med tanke på tiltaksplanlegging og gjennomføring. Organisasjonskart for Morsa Morsa Vannområdeutvalg for Vansjø-Hobølvassdraget med tilgrensende kystområder Vannområdeutvalg 8 ordførere, 2 fylkesmenn, 2 fyikeskommunene, NyE, Matfilsynet Akershus og Østfold bondelag FNF, MOVAR, Vansjø grunneledag, PetersonlMoss Brukseierforening Arbeidsutvalg 2 ordførere, 3 fylkesmannsrepresentanter I rep. for bondelagene Daglig leder i i I i Temagruppe Skog Temagruppe Jordbruk Temagruppe Avløp Temagruppe Husbank En uavhengig tiltaksanalyse (Lyche-Solheim m fl 2001) har vært det faglige grunnlaget for miljømål, kommunale planer og vedtak, samt miljøarbeid og planer i jordbruket. Disse er sammenstilt i Handlingsplan for Morsa som ble enstemmig vedtatt i samtlige kommunestyrer i Siden 1999 er det gjennomført avløpstiltak for ca 200 millioner og jordbrukstiltak for over 50 millioner. Til sannnen har disse tiltakene redusert tilførslene av fosfor med i størrelsesorden 6 tonn. Det endelige målet er å fjerne ca 9,5 tonn fosfor. Kommunene har vedtatt likelydende retningslinjer/forskrifter for separate avløpsanlegg og felles sanksjoner for de 2

3 som ikke følger opp pålegg. Fylkesmennene har også samordnet juridiske og økonomiske virkemidler innen jordbruket. Da Morsa hadde en intern evaluering av arbeidet høsten 2003, hvor også SFT deltok, ble det av flere framhevet at Morsa-samarbeidet hadde fått til mer på 4-5 år enn tidligere tiders fragmenterte forvaltning på 20 år. En mente at de viktige årsakene og resultatene var: Heihetlig forvaltning på tvers av sektorerog kommune- og fylkesgrenser Lokalpolitisk forankring med ordførerne i styrende organer og fagfolk i temagrupper Opparbeidelse av gjensidig tillit og forståelse Partsnøytral tiltaksanalyse Samordning og bruk av juridiske og økonomiskevirkemidler Disse erfaringene er også bekreftet i uavhengige studier foretatt av NIBR (Stokke, 2004 og 2005). I følge ovennevnte studier har NTBR påpekt at lokalpolitisk forankring har vært et viktig suksesskriterium for gjennomføring av tiltak i Morsa-vassdraget. Etters deres mening ville det vært vanskelig å få gjennomført tiltakene uten å ha etablert grunnleggende og gjensidig tillit mellom ulike aktører i nedbørfeltet. Etableringen av Morsa-samarbeidet har etter deres mening vært avgjørende i så måte. Felles kunnskapsgrunnlag gjennom tiltaksanalysen har også vært svært viktig for å IA konsensus knyttet til tiltak. De understreker videre at sosial kapital og institusjonell kapasitet er viktige elementer som må ligge i bunn for å oppnå resultater. NIBRs undersøkelse og konidusjoner bygger delvis på en spørreundersøkelse. Det bør være av interesse for de som har ansvaret for innføring av Vanndirektivet i Norge, at for eksempel hele 87% av de spurte mente at Morsa-samarbeidet i svært stor (54%) eller stor grad (33%) hadde ført til mer samordnet og helhetlig forvaltning. På spørsmål om grad av tillit i forbindelse med forvaltningen av vassdraget oppga 82% at de hadde svært stor eller stor tillit til Morsas administrasjon mens styret og temagruppene oppnådde hele 77%. Til sammenligning skåret Fylkesmannens miljø- og landbruksavdelinger henholdsvis 69 og 64%, kommuneadministrasjonen 57%, FM i nabofylket 55% og bondelagene 49%. På den motsatte siden av skalaen finner vi kommunepolitikerne med 36% og fylkeskommunene med 33%. Det disse resultatene viser er at det er det tette og forpliktende samarbeidet i Morsa som fører til resultater. Her deltar både fagfolk via temagruppene og politikerne via ordføreme, samt fylkesmenn, fylkeskommuner og bondelag og andre NGO-ere. For øvrig viser vi til vedlagt notat fra NIBR (Stokke 2005). Det er etter vår mening vanskelig å tenke seg at et vannregionutvalg for hele Glommaregionen vil oppnå tilsvarende tillit og resultater lokalt i nedbørfeltene. 3 Viktigheten av aktiv medvirking I løpet av det siste tiåret har det, også innen miljøforvaltningen, vokst fram en forståelse av nødvendigheten av en ny måte å utøve forvaltning. Den kjennetegnes blant annet av aktiv medvirkning fra de som er årsaken til problemene og de som kjenner problemene på kroppen. Flere av teoriene innen samfunnsvitenskap legger vekt på betydningen av samarbeid, tillit og nettverk for å fremme kollektiv handling for å løse miljøproblemene. For relevans knyttet til Vanndirektivet se blant annet Hovik og Stokke 2003, Stokke 2004, 2005, samt Sandberg og Bennett

4 Vanndirektivet (selve direktivteksten og CIS veilederen om brukermedvirkningen) legger stor vekt på offentlighet, aktiv deltakelse og medvirkning og at disse faktorene vil være avgjørende for forankring og gjennomføring. En av de viktigste grunnene til at myndighetene bør bestrebe og få til aktiv medvirkning er at involvering som regel gir bedre forankrede resultater, lokal interesse og forståelse for å gjennomføre tiltakene. Lokal forankring vil også kunne resultere i færre omkamper da de lokale myndigheter og berørte også har et eierskap til prosessen. Samtidig vil en ofte IA til større resultater med mindre bruk av ressurser slik at medvirkningsprosesser faktisk er lønnsomme på sikt. Organisering regionalt og lokalt Vår erfaring tilsier at en god og forpliktende organisering på vannområdenivå er helt avgjørende for å IA til forståelse og oppslutning om tiltak som ofte er kostbare og krevende å gjennomføre. Størrelsen på Glommas vannregion tilsier også at store avstander og mindre eierskap til for eksempel forurensningsproblemene vil bli en meget stor utfordring for vannregiomnyndigheten. I eutrofe vassdrag har kommunene dessuten mye av ansvaret for virkemidlene innenfor avløp og jordbruk. Morsa-samarbeidet blir ofte brukt av myndighetene som et godt eksempel på et frivillig interkommunalt samarbeid som har fungert. Det er imidlertid viktig å understreke at vår erfaring er at dette også har sammenheng med at det er meget store og sammensatte utfordringer i vassdraget og betydelige brukerkonflikter. Dessuten er det samtidig et stort press fra deler av lokalbefolkningen og politikere i nedstrømskommune. Dette bekreftes også i NIBRs studie av arbeidet. På tross av de store utfordringene, og selv om arbeidet er godt forankret i både administrasjon og kommunestyrer, har det vært utfordrende å få fortsatt forståelse for viktigheten av et tett og forpliktende samarbeid inntil tiltaksarbeidet er i havn. Som eksempel på det kan nevnes at noen av kommunene i Morsa-samarbeidet vurderte helt eller delvis å trekke segut av samarbeidet for et drøyt år siden. Med bakgrunn i våre erfaringer mener vi at det er svært viktig å tydeliggjøre ansvar og oppgaver for så vel regionalt som lokalt nivå. Det vil være naturlig at det regionale nivå arbeider mer overordnet og er sentrale i forhold til miljømål, forvaltningsplan, visjonerog retningslinjer for arbeidet. Det lokale nivå i nedbørfelt eller vannområder vil, i hvert fall der hvor forurensing er hovedutfordringen, bli meget sentralt i tiltaksarbeidet. Som tidligere nevnt sitter kommunene med mye av det juridiske (avløp) og økonomiske (jordbruk) virkemiddelapparatet. Det er også kommunens egne innbyggere som vil nyte godt av bedre vamikvalitet men også ofte de som må betale for tiltakene. I tillegg til Morsa finnes det flere eksempler på nedbørfeltorganiseringer hvor kommunene er med og tar et særlig ansvar. Aksjon Jærvassdrag, Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver, Grønn dal samarbeidet i Lågen, Haldenvassdraget og plansamarbeid i Leira og Nitelva og flere former for samarbeid i Vestfold f eks rundt Borrevannet er eksempler på dette. Av hensyn til allerede eksisterende samarbeid og for å få igangsatt nye samarbeidsorganer er det svært viktig at disse far en synelig plass, oppgaver, status og ansvar i arbeidet med Vanndirektivet. 4

5 4 Kommentarer til utvalgte deler av forskriften Vannregioner og vannregionmyndigheter jfr 21 På grunn av utvalgets sammensetning fant en det ikke naturlig å avgi uttalelses om antall vannregioner og hvem som skulle utpekes som vannregionmyndighet. Vannregionmyndighetens ansvar jfr 22 Som tidligere nevnt mener vi det er naturlig at det regionale nivå vil arbeide mer overordnet og være sentrale i forhold til visjoner, miljømål, forvaltningsplan og retningslinjer for arbeidet. Selv om vanndirektivet legger vekt på at alle planer skal ta utgangspunkt i et nedbørfelt er disse ikke synelige i forskriften og kommunene som sitter med mange av virkemidlene blir i liten grad ansvarliggjort. Vår erfaring tilsier at det ikke er hensiktsmessig at vannregionmyndigheten eller vannregionutvalget for Glomma får ansvaret for planlegging av tiltak på nedbørfeltnivå. En løsning kan være å dele Glomma-regionen inn i 6-10 vannområder/tiltaksområder hvor kommunene i samarbeid med fylkesmann/menn i det aktuelle området rar et særlig ansvar for tiltaksplanlegging og gjennomføring, se vårt forslag under 25. Det nye forslaget til Plan og bygningslov inneholder et eget kapittel om interkommunalt plansamarbeid som helt eller delvis kan anvendes i denne sammenhengen. Fylkesmennene i de aktuelle vannområdene kan ha et særlig ansvar for å arbeide fram gode planer sammen med kommunene og spille disse inn til tiltaksprogrammet og forvaltningsplanen på vannregionnivå. Vannregionmyndigheten bør også i forskriften eller i RPR IA myndighet til å IA til et forpliktende samarbeid i nedbørfelt som ikke oppfyller miljømålet. Det Vannregionutvalget jfr 23 skal opprettes et vannregionutvalg under ledelse av vannregionmyndigheten. Det skal være sammensatt at representanter for berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. Rettighetshavere og brukerinteresser ailmenne og private skal knyttes til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe. Vannområdeutvalget Morsa har uttrykte en viss bekymring i forhold til størrelsen på Glommas vannregionutvalg (f eks har Vassdragsforbundet for Mjøsa ikke mindre enn 22 konmiuner, Morsa 8 kommuner etc). Vi etterlyser derfor en form for indirekte representasjon fra kommunene som er knyttet til tiltaksarbeidet i de enkelte nedbørfelt. Dette kan enkelt løses ved å inndele vannregionene i vannområder (nedbørfelt med tilhørende kystområder). Da kan for eksempel hvert vannområde være representert av sin leder og eventuelt nestleder som da representererkommunene og øvrige samarbeidsparter. Det vil ansvarliggiøre og bidra til enidere og mer rasjonell samordning og samarbeid på henholdsvis vannområde- og vannregionnivå. Vi har ingen motforestillinger mot en referansegruppe på vannregionnivå, men vil understreke at vi har positiv erfaring med å trekke både bondelag og andre NGO-ere direkte inn i styrende organer. Etter vårt syn er det derfor viktig at denne formen for organisering på vannregionnivå ikke er til hinder for en mer inkluderende organisering på nedbørfeltnivå. Dette synes støttes også av Høringsnotatet og av Hovik og Stokke 2003 og Sandberg og Bennett

6 Miljomål 24 Vi vil advare mot at vannregionmyndigheten ~ sette miljømålene ned til den enkelte vannforekomst slik en kan IA inntrykk av i forskriften. Miljømålene vil bli objektive og like for sanm~ietype vannforekomster. Med erfaringer fra tiltaksanalysen for Morsa anbefales at miljømålene og avlastningsbehovene blir beregnet av uavhengige forskere og at en får til enighet lokalt om disse, som et innspill til vannregionmyndigheten. Hvis representanter for fylkesmennene deltar i samarbeid på nedbørfeltnivå vil en dermed IA koordinert og sørget for at disse er i tråd med overordna mål. I motsatt fall vil kommuner og øvrige brukerinteresser kunne IA følelsen av at de ikke har fått anledning til å delta i miljømålfastsettelsen. Det vil igjen kunne være til hinder for enighet om tiltaksplaner og tiltaksarbeidet. Tiltaksprogram 25 Som tidligere formidlet mener vi at tiltaksprogrammet må bygges opp nedenifra dvs fra nedbørfeltene/vannområdene og aggregeres oppover til vannregionnivå. Dette både av hensyn til lokal medvirkning og eierskap, og ikke minst fordi det både er mer rasjonelt og hensiktsmessig å organisere planlegging og gjennomføring av tiltak på vannområdenivå. Vi har forståelse for at det i vannområder med kun en type belastning (for eksempel vannkraft) ikke er hensiktsmessig med lignende organisering som i Morsa eller Mjøsonirådet. Men der hvor belastningene er sammensatte, bør det være en lokal organisering på vannområdenivå. Ved å vektiegge vannområder og vannområdeutvalg i forskriften mener vi at kommunen vil IA et tydeligere ansvar, eierskap og status til å følge opp Vanndirektivet. Som tidligere argumentert for vil dette være avgjørende for motivasjonen i kommunene og vil også bidra til å styrke NGO-ernes engasjement for oppfølgingen av direktivet. Disse er og vil bli viktige støttespillere i arbeidet. Vi vil derfor foreslå at det enten innføres en egen paragraf i forskriften Vannområdeutvalg eller at en tar organisering på vannområdenivå inn som et eget ledd under 25 Tiltaksprogram. Vi tillater oss å foreslå følgende to alternativ: AltA I vannområder hvor det er et avvik mellom tilstand og mål bor vannregionmyndigheten gi oppgaver til et underliggende utvalg som har sitt utspring i kommunene i vannområdet. AItB I vannområder hvor det er et avvik mellom tilstand og mål bør det opprettes egne vannområdeutvalg som har sitt utspring i kommunene. Andre myndighetsorganer og NGO-ere bør også delta. Utvalget bor ha kommunal ledelse og koordinere utarbeidelse og gjennomføring av tiltaksprogram for vannområdet. Deltakelse offentlig informasjon og horing 27 Vamiregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis adgang til å delta aktivt i gjennomføring av denne forskrift og særlig ved utarbeidelse, revisjonog oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. I høringsnotatet til forskriften gis det oppskrift på prosessen for utarbeidelse av vannregionplan etter Plan og bygningsloven. Forskriften nevner ikke lokal organisering på nedbørfeltnivå, men høringsnotatet henviser til at vannregionmyndigheten skal finne ut av hvordan medvirkning i planprosessen best skal organiseres og legge til rette for aktiv medvirkning lokalt. Her nevnes at NGO-ere normalt bør kunne delta i eventuelle lokale vannområdeutvalg og Morsa nevnes som et vellykket eksempel på dette. 6

7 Høringsdokumentene Vannområdeutvalget Morsa er enig i dette og henviser til egne erfaringer med organisering og tiltaksarbeid hvor involvering av lokale bønder og bondelag samt øvrige NGO-ere har vært avgjørende for et lokalt engasjement og oppslutning om tiltak. Dette synes støttes også av Hovik og Stokke 2003, Stokke 2004, 2005 og Sandberg og Bennett Sistnevnte rapport er utkast til medvirkningsstrategi for arbeidet med EUs rammedirektiv for vann. Rapporten bør etter vår mening fullføres og legges til grunn for det videre arbeidet med forskriften, veiledere og medvirkningsstrategi så vel nasjonalt, regionalt som lokalt. Første planperioden 29 Forskriften legger opp til at vannregionmyndigheten i samarbeid med vamiregionutvalget kan beslutte at den første planperioden kun skal omfatte et utvalg av vannområder innen for vannregionen. Først planperiode skal minst omfatte ett vannområde i hver vannregion og alle grensevassdrag. Grunnen til dette er at innføringen i EØS land er 6 år forsinket. antyder at 20% av vannområdene i hver vannregion kan plukkes ut og at vannområder med betydelig brukerkonflikter bør prioriteres. En bør også velge ut vannområder hvor det foreligger et lokalt engasjement og positiv vilje. Vannområdeutvalget Morsa støtter en differensiert framdrift, hvor en begynner arbeidet der hvor det er store utfordringer og lokalt engasjement. Vi mener det vil være klokt å bruke de økonomiske ressursene først der hvor utfordringene er store. Da vil en også vinne erfaringer i utvalgtenedbørfelt før resten av landet går i gang med arbeidet. 5 økonomiske og administrative konsekvenser - Vedlegg til horingsdokumentene. Kostnader til karakterisering og overvåkning Vi har ingen kommentarer til kostnadsoverslaget rundt karakterisering og anser at notatets anslag virker fornuftige. Når det gjelder overvåkning har vi lyst å understreke at det er svært positivt og helt nødvendig med en betydelig styrking av overvåkningen i Norge. Dette gjelder både tilførsler av næringsstoffer og partikler samt miljøgifter i elver og tilstand og utvikling i mnnsjøer. Våre erfaringer viser at selv om Vansjø er en av IA eutrofe innsjøeri Norge som har sammenhengende 20 års overvåkning av tilstand og tilførsler såtyder ferske undersøkelser på at overvåkningen ikke er god nok for å måle effekter av tiltak og behov for avlastning. Vi har det bestemte inntrykk at sammenlignet med våre naboland så har norske miljøforvaltning for liten kunnskap og data om tilførsler og tilstand i så vel elver som mnnsjøer. Som eksempel på det kan nevnes at en i danske innsjøer har grundig helårsovervåkning av kjemiske, fysiske og biologiske forhold år bakover i tid, noe som gjør at virkning av tiltak ikke drukner i støy fra mangelfull prøvetaking og analyse. Vi vil derfor anbefale at en øker overvåkningsambisjonene til et vesentlig høyere nivå enn det som franikommer i notatet og at en samtidig synliggjør at alle parter må bidra for å IA til god overvåkning. For dårlig overvåkning kan i verste fall føre til at en ikke treffer med beregning av tiltak og effekter og en kan risikere store feilinvesteringer. 7

8 Administrative kostnader til planer og tiltak Notatet fokuserer på kostnader forbundet med planer og framhever at de i all hovedsak vil være regionalt og sentralt. Vi vil advare mot å underkommunisere kostnader i kommunene ved utarbeidelse av planer. Tvert i mot tror vi at tidlig forankring og ansvarliggjøring av kommunene i planarbeidet på nedbørfeltnivå er helt nødvendig for å IA en vellykket tiltaksfase. Notatet synliggjør heller ikke administrative kostnader forbundet med tiltaksgjennomføring innen avløp og jordbruk. Vår erfaring tilsier at det er en stor flaskehals i arbeidet, hvis en ikke har tilstrekkelig med administrative personalressurser til å følge opp tiltaksarbeidet ute i kommunene. Morsa har tidligere framhevet de store administrative kostnadene som er forbundet med tiltaksgjennomføringen innen spredte avløp ogjordbruk. For å forsøke å belyse det så er det ca 1800 husstander som må renovere sine private avløpsanlegg og ca 400 gårdsbruk som hver i sær må gjennomføre en rekke tiltak (fangdanimer, hydrotekniske tiltak, vegetasjonssoner, redusert jordarbeiding etc). I tillegg til dette må det gjennomføres ytterligere tiltak kommunale avløpsanlegg. Alt dette arbeidet, som krever en utstrakt grad av dialog, veiledning, oppfølging, pålegg og kontroll, utføres av kommunenes ansatte. Et forsiktig anslag tilsier at det administrative arbeidet i Morsa tilsvarer ca 10 ekstra stillinger per år i en periode på 5-8 år. Disse ekstraordinære oppgavene burde vært tatt hensyn til når statlige myndigheter utarbeider nye kostnadsnøkler for blant annet miljø- og landbrukssektoren i kommunene. Det haster å gi disse tilbakemeldingene til Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) slik at de vannområdene som blir plukket ut i første omgang kan komme i betraktning ved utarbeidelse av nye nølder. Dette synet får også støtte i utkast til medvirkningsstrategi for arbeidet med EUs rammedirektiv for vann (Sandberg og Bennett 2004). En annen måte å gjøre dette på er at KRD øremerker midler til dette arbeidet lokalt. Kostnader ved tiltaksgjennomføring Når det gjelder eutroflering er det i all hovedsak to sektorer som er viktige, jordbruket og avløp. Jordbruket Det er i et vassdrag som vårt at jordbruket vil IA den største utfordringen og behov for omfattende tiltak. Mange av disse må gjentas hvert år. Vi har i flere samnienhenger påpekt at de midler som stilles til rådighet over jordbrukoppgjøret ikke er tilstrekkelig og at midlene også må styres og målrettes enda mer. I enkelte områder kan det også være behov for bedre juridiske virkemidler og at jordbruket ikke får frihet til å velge fritt hva slags produksjon som kan foregå på arealene. Aviop Innen avløpssektoren er både kommunale og separate avløp en utfordringen. Vår erfaringen tilsier at kostnader til mindre avløpsanlegg blir redusert når tiltaksarbeidet kommer i gang fordi aktørene i markedet konkurrerer om prisene på anleggene. Det er svært viktige med systematisk og heihetlig opprydding og lik opptredene i alle kommuner i nedbørfeltet. I tiltaksarbeidet innen separate avløp har vi hatt stor nytte av et pilotprosjekt sammen med Husbanken som gir lån og tilskudd til familier som ikke har økonomisk evne til å bekoste pålagte avløpstiltak. Husbankmidlene letter kommunenes administrative arbeid. Dette gjelder i første rekke de av innbyggere som har et reelt behov, men også innbyggere som prøver seg med å nekte å etterkomme pålegg under påskudd av at de ikke har råd. Disse blir da 8

9 henvist til Husbankens ordninger og de aller fleste velger ikke å søke da de har mulighet for lån i bank eller å benytte egne midler. På den politiske area har nytten av midlene for eksempel vært tydeliggjort under debatter i kommunestyrer om sanksjoner i forhold til innbyggere som ikke følger pålegg. Det ser ut som om det er en ekstra trygghet for politikerne når de vet at familier med vanskelig økonomi får hjelp til å etterkomme påleggene. Disse erfaringer kan benyttes videre i tiltaksarbeidet og det vil også lette det lokalpolitiske arbeidet. KRD bør ogsåpga Husbankens viktighet involveres i arbeidet. Vi er i prinsippet enige i at kostnader forbundet med kommunale avløpstiltak skal dekkes igjennom avgifter. Vår erfaring og samtaler med andre kommuner og fylkesmenn tilsier at det finnes lokalpolitiske smertegrenser for avgifter på kommunalt avløp og at det kan bli en flaskehals i tiltaksarbeidet. Noen IA kommuner kan, delvis på grunn av naturgitte forhold, få avløpsavgifter som ligger 2-4 ganger over landsgjennomsnittet. Kompleksiteten i tiltaksarbeidet i byene kan også føre til store og avskrekkende kostnader. Det er en utfordring for sentrale myndigheter å ta dette på alvor. 6 Behov for rikspolitiske retningslinjer til utfylling av forskriften Vi ser at det kan være behov for RPR for å sikre lik forvaltningspraksis i hele landet. Arbeidet med RPR for verna vassdrag er et godt eksempel på det. RPR vil også kunne være viktige for å sikre at alle deltar. Hvis det ikke er hensiktsmessig at vannregionmyndigheten i forskriften får myndighet til å sikre framdrift og plikt til deltakelse, kan det høre hjemme i RPR. Et eksempel på det kan være at hvis det anses som nødvendig for å ivareta nasjonale og regionale hensyn så kan vannregionmyndigheten pålegge partene på vannområdenivå å inngå et plansamarbeid, herunder treffe vedtak om organisering, oppgaver og geografisk område. Behovet for å beskytte vannforekomstene og sørge for at det ikke skjer en forverring kan tydeliggjøres i RPR, det samme gjelder risikovurderinger og føre var prinsippet. Et nærliggende eksempel fra eutrofe vassdrag er muligheter til å styre omlegging av industri eller jordbruk vekk fra vannforekomster som ikke tåler dagens eller økt belastning. I den sammenhengen kan vi nevne en økende tendens til strukturelle endringer i jordbruket som fører til intensivering av jordbruket i sentrale strøk, mens jordbruksaktivitet blir nedlagt i vassdrag som tåler eksisterende eller til og med økt belastning. Vedlegg: Stokke, K B Samarbeid og kollektiv handling i Vansjø-Hobølvassdraget. NIBR Notat:122, 48 s. øvrige referanser: Hovik, S og Stokke, K. B Forvaltningsprosesser og systemer. I Hovik, S. m fl. Demonstrasjonsprosjekt for implementering av EUs Vanndirektiv i Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa). Fase I rapport. N1VA-rapport 4621, 88 s. Lyche Soiheim, A., Vagstad, N., Kraft, P., Løvstad, 0., Skoglund, S., Turtumøygard, S. & Selvik, J.R Tiltaksanalyse for Morsa (Vansjø-Hobøl-vassdraget). Sluttrapport. NIVA-rapport 43 77,104 s. Sandberg, J. H. og Bennett, R Medvirkningsstrategi for arbeidet med EUs rammedirektiv for vann. Utkast desember N1VA rapport 4933, 34 s. Stokke, K.B Nettverkog kollektiv handling i Vansjø-Hobølvassdraget. Kart og Plan, Vol 64 nr 3 s