Kollektivløsninger Fornebu

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kollektivløsninger Fornebu"

Transkript

1 Kollektivløsninger Fornebu Statusrapport pr. juni 2010 Ullernåsen Lysaker Skøyen Fornebu

2 Kollektivløsninger Fornebu Statusrapport juni

3 Kollektivløsninger Fornebu Statusrapport juni 2010 Forord Denne rapporten har til hensikt å orientere plansamarbeidsgruppen i prosjektet om status i utredningsarbeidet av kollektivløsning til Fornebu pr. juni 2010, og bør derfor ikke benyttes som grunnlag for bindende beslutninger i dette stadiet av prosjektet. Rapporten bygger på Akershus fylkeskommune sin innstilling til hovedutvalg for samferdsel og miljø, datert Saksframlegget henviser til Ruter sitt styrevedtak av 26. mars Saksframlegget med vedtak er vedlagt. Hellen Jansen Ruter As Prosjektleder Oslo, juni

4 Kollektivløsninger Fornebu Statusrapport juni 2010 Innholdsfortegnelse: Forord Innledning Planarbeidet våren Presentasjon Metro Metro med tilknytning til Kolsåsbanen Som utredet i Metro med justert trasé Fornebu - Kolsåsbanen Metro 2 via Skøyen og med ny tunnel gjennom Oslo Bakgrunn Fornebu - Lysaker Lysaker - Skøyen Skøyen - Majorstuen Majorstuen - Ensjø Etappevis utbygging av metro Semimetro Trasé og stasjoner Superbuss med ny kapasitet i Oslo Trasé og stasjoner Etappevis utbygging Bybane Nye løsninger på Fornebu Lysaker - Skøyen - Majorstuen Buss (referansealternativ) Anleggskostnader Anleggskostnader for utredningsalternativer fra Anleggskostnader for utredningsalternativer Metro med tilknytning til Kolsåsbanen Metro 2 til Majorstuen via Skøyen Semimetro Bybane Kjøretider Beregning av kjøre- og reisetider fra rapport desember Beregning av nye kjøretider for metro/metro Sammendrag av geotekniske/geologiske vurderinger Vedlegg

5 1. Innledning 1.1 Planarbeidet våren 2010 Siden vedtak i Ruters sitt styre i mars 2010 er det arbeidet med traséutredning i hovedsak av ulike løsninger fra Fornebu til Skøyen, samt vurderinger av løsninger inn mot Oslo. Det har vært et sentralt premiss at løsning på Fornebu og Lysaker kan være uavhengig av fremtidig valg av løsning og som sikrer videreføring mot Oslo. Med henblikk på fylkesutvalgets vedtak om å starte reguleringsarbeid med konsekvensutredning av tunnel- og dagløsning på Fornebu fram til og med Lysaker, err traséutredningene konsentrert om denne strekningen. Ruter har p.t. utarbeidet forslag til planprogram med avtale om oppstartsmøte med Bærum kommune den 23. Juni Hensikten med planprogrammet er å skape forutsigbarhet og synliggjøre hva det planlegges for. Planprogrammet skal beskrive hva som skal konsekvensutredes, og vise hvordan ulike interesser kan delta i planarbeidet. Arbeidet med planprogrammet innebærer forslag til planavgrensing, fremdrift, medvirkning og utredningsbehov. Planområdet og alternativene som skal utredes er beskrevet. Konsekvensene av tiltaket foreslås avdekket innen 16 utredningstema. I tillegg er risiko- og sårbarhet viktig å kartlegge. 1.2 Presentasjon De ulike baneløsningene vil bli presentert i det følgende. Metro Semimetro Bybane Superbuss Buss Alternativene fremstilles med følgende symboler i figurene: 5

6 2. Metro Definisjon av metro: Metro = 120 meter lange tog og stasjoner Metro 2 = 120 meter lange tog og stasjoner. Kan eventuelt være kortere toglengder og/eller automatisk drift. Semimetro = 70 meter lange trikker og holdeplasser/stasjoner. Helt separat trasé. Mulighet for delautomatisk drift. 2.1 Metro med tilknytning til Kolsåsbanen Som utredet i 2009 Kort presentasjon av løsningen som var i forrige rapport. Markedsvurdering som førte til ønske om ekstra stasjon. Løsning på Lysaker som medfører ønske om endret stasjonsplassering. Figur 1: Metroløsing utredet i

7 2.1.2 Metro med justert trasé Fornebu - Kolsåsbanen I forhold til metrotraseen som ble utredet i 2009 er det gjort justeringer på banen mellom Fornebu og Ullernåsen. Figur 2 viser hvordan traseen og stasjonene kan tenkes anlagt mellom Koksa på Fornebu og Lysaker. I tidligere planer har linjen hatt siste stoppested øst for det planlagte Fornebu senter. Her vises den forlenget forbi rundkjøringen i Koksaknekken. Dette åpner for en ekstra stasjon på Fornebu-landet. Alle planlegges med en mellomliggende distanse på rundt tusen meter. Dette vil bedre flatedekningen og redusere gangavstanden for de reisende. Det medfører også at det ikke vil være behov for ekstra rømningsveier i tillegg til stasjonsadkomstene. Disse vil oppfylle avstandskravet om at det på et hvert sted langs banen ikke må være lenger enn 500 meter til nærmeste rømningsvei. Hovedsakelig vil traseen ligge i fjell med unntak fra første del frem til profil 600 og et lite område forbi Telenor Arena. Der den ikke ligger i fjell må den bygges i åpen anleggsgrop. For å unngå konflikter med eksisterende eller planlagte bygg vil traseen så langt det er mulig legges under veier eller i åpent lende. I forhold til tidligere alternativer vil dette forslaget ikke gå under Telenor og K2-tomta. På denne måten er man helt uavhengig av eventuelle begrensninger andre byggeprosjekter vil sette på selve Fornebu-landet. Denne løsningen vil også gi en bedre flatedekning. På Lysaker er det foreslått en ny stasjonsløsning i forhold til forrige runde. Dette er også mer inngående beskrevet under Lysaker i kapittel Da den nye foreslåtte stasjonsløsningen på Lysaker ligger rett under elva med plattform på kote minus 7, vil det bli en større utfordring å få tilstrekkelig fjelloverdekning i videreføringen mot Ullernåsen. I motsetning lå det forrige alternativet på kote minus 20. Høydeforskjellen mellom Lysaker og Ullernåsen er stor, slik at for å unngå å overgå kravet til maksstigning, er det heller ikke mulig å senke banen mye etter kryssingen med Lysakerelva. Figur 2 viser en mulig fremføring av banealternativet. Linjen legges ikke direkte opp men i en kurve av to årsaker: Oppnå nok lengde mellom de to fastpunktene slik at man kommer innenfor krav om maksimal stigning på 5,5 prosent. Ligge i områder der det er tilstrekkelig fjelloverdekning og unngå betydelige søkk i terrenget. Traseen må legges i kulvert under Lysakerelva, samt ligge under eksisterende tunnel på Ring 3, Granfosslinjen. Stedvis viser terreng- og fjellprofilet at overdekningen kan være kritisk. Særlig gjelder dette rett før kryssingen av Granfosslinjen i området under vegarealet til Ullernchausseen. I tillegg ser det ut til å være større mengder løsmasser rett etter kryssingen av Kolsåsbanen. Det tas forbehold om at fjellprofilet bygger på sporadiske målinger og kan derfor stedvis være unøyaktig. Supplerende grunnundersøkelser må gjennomføres. Denne baneløsningen kan på sikt bli et alternativ til første fase i en videreføring av ny metrotrasé gjennom Oslo. 7

8 Figur 2: Metro Fornebu 8

9 Figur 3: Justert trasé; Lysaker - Ullernåsen 9

10 2.2 Metro 2 via Skøyen og med ny tunnel gjennom Oslo Bakgrunn Etter ferdigstillelse av rapport om kollektivbetjening av Fornebu fra november 2009, er det kommet opp en rekke nye forhold som har gjort det nødvendig å se nærmere på både traseen og stasjonsplasseringer for metroalternativet til Fornebu. Det er særlig tre forhold som har hatt betydning for denne revisjonen: Ruter sitt styrevedtak om å videreføre metrotraseen fra Lysaker over Vækerø og Skøyen til Majorstuen, ikke via Kolsåsbanen. Ønsket om en bedre flatedekning på Fornebu med tre stasjoner i stedet for to. Det er startet bygging av kontorbygget K2 som umuliggjorde etablering av stasjon under dette bygget som tidligere forutsatt Fornebu - Lysaker Trasé Løsningen fra Fornebu til Lysaker er i dette alternativet det samme som beskrevet under kapittel Metro med justert trasé Fornebu - Kolsåsbanen Ved Lysaker viser dette alternativet at stasjonen legges under Thon-tomta. Dersom dette skal gjennomføres må byggingen samordnes med den planlagte utbyggingen av kontorlokaler her. Eventuell plassering er å legge stasjonen dypere og la den gå rett fram under Lysakerelva. (som tidligere vist) Ulempene med denne løsningen er at den går dypere og vil ligge lenger unna jernbanestasjonen. Dette medfører lenger gangavstand for overgang til tog og buss. Fordelen er at man slipper samordning med øvrig utbygging samt at man slipper å krysse elva i plan. Før Lysaker låses traseen til det eneste mulige stedet å krysse under Lysakerlokket uten å måtte gå i løsmasser. Det ligger en fjellterskel akkurat der linjen er vist. Traseen legges under planlagt fremtidig E18. 10

11 Stasjoner Fornebu senter Figur 4: Fornebu senter Fornebu senter er første stasjon på banen mellom Koksa og Lysaker. Den ligger plassert vest for Koksaknekken i forlengelsen av Snarøyveien. Stasjonen vil delvis ligge under terreng, dypt nok til at sikten fra rundkjøringen mot fjorden opprettholdes. Den ligger samtidig tilstrekkelig grunt slik at byggekostnadene senkes. Det legges et kunstig lokk over hele stasjonen. Bakre del av dette lokket må være avtakbart slik at metrovognene kan løftes inn og ut av traseen dersom banen ikke knyttes til det øvrige nettet og da får tilgang til verksted og vedlikehold via eksisterende spor. Da denne stasjonen delvis ligger i dagen vil det derfor være gunstig å ha åpne/lukke-løsningen her, da det også vil være enkelt å lage adkomst for nødvendig heisemateriell. Det vil være gunstig å lage det avtakbare taket minst mulig, kun stort nok til at en enkelt vogn kan heises inn. Lokket legges lengst mot vest der det også er plassert kollisjonsbuffere for togene. Disse bør kunne fjernes når togene løftes inn. Alle vognene løftes inn på den ene siden og føres herfra på motgående spor via sporvekslere. Den ferdige stasjonen vil få adkomst fra begge ender. Mot vest vil trapper føre de reisende inn på gangveinettet som videre fører mot Snarøya, nye boligområder, samt gi god tilgang til fritidsområdene med bademuligheter på Storøya. Mot øst vil trapper og heis lede opp til rundkjøringen og gi kort gangvei til Fornebu senter. Avstanden til neste stasjon, Telenor, vil bli ca 1000 meter. 11

12 Telenor Figur 5: Telenor Telenor stasjon legges under Snarøyveien utenfor kontorbyggene til Telenor. Hele stasjonen legges i fjell på kote -7,5. Dette vil gi tilstrekkelig overdekning med ca 14 meter opp til løsmasser. Stasjonen vil ligge meget sentralt i forhold til flere store kontorlokaler som Telenor, Statoil, Aker, IT Fornebu m.fl. Også betydelige boligkonsentrasjoner på vestsiden vil være innenfor det naturlige nedslagsfeltet til metroen. Det planlegges oppganger i begge ender av stasjonen. Mot vest vil rulletrapper lede opp til et nivå over sporet der validerings- og billettautomater plasseres. Videre vil en rampe lede til to utganger, en på hver side av Snarøyveien. Man kommer opp i dagen langs fortauet og ledes dermed inn på eksisterende gangveinett. Utgangene mot øst vil oppfylle kravet om universell utforming. Et batteri av tre heiser vil på en effektiv måte kunne føre store folkemengder opp til en av gangbruene over Snarøyveien. Tvers over denne anlegges det et lehus som omfatter både heiser og validatorer. Herfra vil man kunne gå direkte inn på gårdsplassen til Telenor eller til resten av gangveinettet. 12

13 Telenor Arena Figur 6: Telenor Arena Ca 1000 meter nærmere Lysaker kan det anlegges en stasjon som hovedsakelig skal betjene Telenor Arena, K2-tomta samt boliger og kontorbygninger på nordøstre del av Fornebu. Stasjonen vil måtte bygges delvis i fjell og delvis i løsmasser. Dette fordi den ligger grunt og det vil være vanskelig å unngå åpen byggegrop i den vestre delen. En 140 meter lang rampe vil lede opp i retning av Telenor Arena. Rampen bør ha god bredde da den ved store arrangementer raskt må ta unna store folkemengder. Validatorene legges ytterst ved inngangen for å sikre at det kun er reisende som benytter seg av rommet. Det vil ikke være nødvendig med en egen oppgang i den østre delen av plattformen. Derimot anlegges det trapper og rulletrapper fra midten og opp til gangveinettet slik som vist på tegningen over. 13

14 Lysaker Figur 7: Ny stasjonsløsning, Lysaker Lysaker stasjon ønskes primært anlagt under de planlagte bygningene som vist på tegningen over. Oppganger legges i hver ende med i tillegg til heis. Mot øst vil det føre trapper og rulletrapper opp til nivå over sporet. Etter det vil en rampe følge elvebredden før man kommer opp i dagen og treffer gangveien som fortsetter under motorveibrua. Denne utgangen vil gi god tilgang til bussholdeplassen inn mot Oslo. Skal man til Lysaker jernbanestasjon vil det lønne seg å gå den vestlige utgangen som ledes opp av trapper og kommer opp til overflaten på et planlagt torg mellom byggene. Herfra følger man gangtrasé mot jernbanestasjonen evt. til bussholdeplassene. Denne løsningen vil ikke la seg gjennomføre dersom Thon får byggetillatelse før stasjonen er byggeklar. Figuren til venstre viser stasjonsløsningen som ligger under elva. Denne ligger mye dypere og kan hele veien bygges i fjell. Den vil være uavhengig av øvrige bebyggelsesplaner. Ulempen med løsningen vil hovedsakelig være avstanden mellom metro og tog. Det vil være lenger å gå mellom plattformene her enn i det første alternativet. Heiser fra midten og i nordenden samt ramper og rulletrapper sikrer krav om universell utforming. Plattformen planlegges anlagt på kote -19 og det vil derfor være ca 30 m høydeforskjell i overgangen mellom metro og tog. Heisene vil derfor bli en viktig del av de logistiske løsningene. Den søndre oppgangen er avhengig av samordning med utbygger på tomta. Dersom bebyggelsesplanene gjennomføres slik de foreligger i dag vil trappene komme i konflikt med kjelleretasjene på byggene. Dette er uavklart. Figur 8: Tidligere utredet løsning Lysaker Lysaker vil med dette bli et naturlig og kraftig knutepunkt med en konsentrert overgangssone mellom buss, tog og metro, avhengig av trasévalg. Dersom metroen i første omgang kun bygges mellom Fornebu og Lysaker vil man enkelt kunne komme seg videre med tog både mot Oslo og Bærum. 14

15 2.2.3 Lysaker - Skøyen Figur 9: Metro, Lysaker - Skøyen 15

16 Trasé Oversiktstegningen viser en mulig trasé mellom Lysaker og Skøyen. Her ligger Lysaker stasjon under Thon-tomta. Traseen må videre bygges i kulvert under Lysakerelva og går inn i fjell i profil 250. For å sikre god fjelloverdekning frem til neste stasjon på Vækerø, legges det inn maksimalt fall umiddelbart etter at tunnelen treffer fjell, før den stiger igjen slik at stasjonen ikke må legges altfor dypt. Stasjonen på Vækerø plasseres slik at det blir kortest mulig gangavstand til store målpunkter som Hydro og Statoil. Mellom Vækerø og Skøyen viser denne løsningen en trasé som ligger i dagen og følger nordsiden av eksisterende jernbanespor. For å muliggjøre en slik fremføring av banen er det noen bygninger som må innløses. Til sammen vil tolv ulike tomter stå i fare for å måtte innløses, inkludert stasjonsbygningen på Bestum. På figuren under vises disse byggene merket med gult. Stasjonsbygningen har vernestatus og det må da kontrolleres hvilke tiltak som evt må gjøres og om det i det hele tatt er mulig å rive den. En del veistrekninger må stenges/ombygges for å gi plass til banen. Flere av husstandene som har adresse Sigurd Iversens vei eller Vennersborgveien (merket blått) vil måtte få anlagt alternative adkomster. Det er ikke sett i detalj på dette men en foreløpig vurdering indikerer at dette er mulig. Figur 10: Hus som må fjernes som følge av ny metrotrasé er merket i gult Det foreligger planer om å legge jernbanen i tunnel på deler av strekningen mellom Skøyen og Lysaker. Det er viktig at banealternativene ikke kommer i konflikt med disse planene. Derfor er metrotunnelen planlagt å gå under jernbanetunnelen der de krysser hverandre på Lysakersiden. På Skøyensiden vil metroen ligge i dagen og krysse over kulverten rett etter at den har gått under terrengnivået. Før Skøyen vil banen senkes ned slik at Skøyen stasjon kan bygges i åpen byggegrop, men samtidig ligge tilstrekkelig dypt slik at sporene kan fortsette videre under Hoffsveien og Hoffselva som ligger i kulvert under veien. 16

17 Stasjoner Vækerø Figur 11: Vækerø Stasjonen på Vækerø legges i 1 prosent fall. Dette for raskere å kunne komme ut i dagen langs jernbanesporet. Plattformen vil med det ligge på kote 2-3. På begge sider anlegges det rulletrapper som leder opp til et platå over tunnelen. Mot vest vil man videre kunne følge en 130 meter lang gangkulvert som til slutt ender i eksisterende undergang under E18. Denne adkomsten leder direkte til kontorene til Statoil. Mot øst vil heis og trapper lede opp mot et mellomnivå på kote 10 som videre rampes bort under Vækerøveien. Her vil ny heis og trapp lede fra kote 14 og opp til overflaten på kote 23. Reguleringsplanen for området viser at det planlegges et større bygg på tomten ved profil Oppgangen fra metroen vil etter plantegningene ikke komme i konflikt med dette bygget. 17

18 Skøyen Figur 12: Skøyen Skøyen stasjon bygges i åpen byggegrop. For å unngå for små radier i de omkringliggende kurvene må stasjonen legges så nært jernbanen som mulig. Hele plattformen vil derfor kunne legges i arealet mellom Hoffsveien og Drammenbanen. Den vestre oppgangen vil bestå av trapper og rulletrapper som leder opp på det området som i dag er en parkeringsplass. Dette kan tenkes utviklet som en park/grøntområde der trappehuset blir en sentral del. Mot øst anlegges det en tilsvarende oppgang, i tillegg til heis som sikrer den universelle utformingen. Avstanden mellom denne utgangen og inngangen til jernbanestasjonen vil være ca 40 meter. Dette vil gi et konsentrert knutepunkt mellom metro og jernbane. Traseen fortsetter under Hoffsveien og må samtidig krysse Hoffselva som også ligger i kulvert under veien. For å unngå konflikt med denne må sporet senkes umiddelbart etter plattformen på stasjonen. 18

19 2.2.4 Skøyen - Majorstuen Figur 13: Metro, Skøyen - Majorstuen Som lengdeprofilet viser, vil banen gå inn i fjelltunnel i åsen rett etter kryssingen av Lilleakerbanen. Det er forutsatt at det ikke vil være nødvendig å rive eksisterende bygg. Videre 19

20 legges tunnelen der det er best mulig fjelloverdekning. Innføringen til Majorstuen legges via Røabanen/Kolsåsbanen i en planskilt løsning inne i Volvattunnelen. Inngående spor vil føres inn på eksisterende inngående linje. Utgående spor legges under eksisterende tunnel og føres sammen som vist på figur 14 Denne løsningen vil ikke være avhengig av at nye Majorstuen stasjon bygges Majorstuen - Ensjø I forbindelse med en mulig etablering av ny metro fra Fornebu via Lysaker, Skøyen og Majorstuen vil kapasiteten, med det driftsopplegget som er lagt til grunn i K2010, i dagens fellestunnel gjennom Oslo sentrum være for liten til å dekke både Fornebu i tillegg til øvrig økning av metrotrafikk. Det er derfor antydet å se på muligheter for en ny tunnel gjennom sentrum som kan opereres i tillegg til den eksisterende. Figur 14: Metro, Majorstuen - Ensjø, oversikt I 2008 ble det framlagt en utredning om ny underjordisk t-banestasjon på Majorstuen med en kostnadsramme på 1,8 milliarder kroner. (prisnivå 2008) Stasjonen hadde en total lengde på 240 meter, med mulighet for betjening av to doble togsett samtidig. Med ny metrotunnel gjennom sentrum kan det tenkes at nye Majorstuen stasjon bygges i to etasjer, med 120 meter midtplattform i begge etasjer rett ovenfor hverandre. Stasjonene bør utformes slik at alle linjer fra vest kan velge hvilken etasje som skal benyttes. 20

21 2.2.6 Etappevis utbygging av metro 2 Løsningen som er beskrevet ovenfor kan tenkes utbygd etappevis. Etappe 1: Fornebu - Lysaker. Etappe 2: Lysaker Majorstuen. Etappe 3: Majorstuen Ensjø i ny tunnel. Muligheter for etappe 0 som er Fornebu Kolsåsbanen som ordinær metro. Etappe 3 kan bygges før etappe 2. Dette avhenger av at kapasiteten på eksisterende Majorstuen stasjon er tilstrekkelig 21

22 2.3 Semimetro Trasé og stasjoner Innledning Semimetro vil i denne sammenhengen defineres som en bane med metrostandard men som samtidig kan benytte infrastrukturen til bybane/trikk. På denne måten kan ulike baneløsninger kombineres for å fremføre semimetroen. Lengden vil være dobbelte av en byban, dvs 70 m. Fornebu - Lysaker I utgangspunktet virker det mest gunstig å benytte den opprinnelige bybanens trasé (utredet i 2009) som utgangspunkt også for semimetroen. Den stiller de samme kravene til kurvatur men holdeplassene må forlenges til 70 meter. En annen mulighet vil være å bruke automatbanens trasé med bruløsning. På grunn av lange tog vil stasjonene måtte forlenges og konstruksjonene blir mer omfattende. Det er i denne omgangen ikke utredet dette som et alternativ Lysaker - Skøyen Fra Lysaker til Skøyen vil man ha to alternativer Tunnel direkte med stasjon på Vækerø. Dagtrasé fra Vækerø til Skøyen. Det første alternativet er tilsvarende som metroalternativet. Tunnelen er gjennomførbar og stasjonen på Vækerø vil ligge gunstig til i forhold til konsentrasjonen av menneskelig aktivitet. Dagsonen mellom Vækerø og Skøyen vil fortsatt føre til at bygninger må rives. På Skøyen kan banen legges i dagen der som den for metroen var planlagt i tunnel. Vi vil dermed få en stasjon som ligger i Hoffsveien ved siden av Skøyen jernbanestasjon. Dette vil gi et konsentrert knutepunkt og gi kort overgangsavstand til buss og tog. For å gi et mest mulig oversiktlig trafikkbilde vil det være mest aktuelt å midtstille stasjonen i veien. I tillegg til semimetroen kan også Lilleakerbanen flyttes ned til Hoffsveien. Dette vil styrke knutepunktet ytterligere (se figur). Banene vil gå sammen og krysse midt gjennom rundkjøringen før de går opp Nedre Skøyenvei til der dagens Skøyen trikkeholdeplass ligger i dag. Traseen rampes ned slik at påhugget i fjell kommer under bebyggelsen. Det andre alternativet beskriver en traséløsning som fra Lysaker til Vækerø går i samme fjelltunnel som det første alternativet, men som herfra krysser over E18 og går i dagen videre mot Skøyen. (se fig 17) Tilsvarende løsning ble beskrevet som bybane i forrige runde. Skøyen - Majorstuen Fra Skøyen kan semimetroen sendes i tunnel videre mot Oslo. Første stasjon kan tenkes anlagt under Frogner plass. Her vil det bli et naturlig knutepunkt mellom trikk og semimetro. Videre føres traseen opp til Valkyrien plass, hele veien i tunnel. Også her vil oppgangene ligge sentralt og det er kort vei til både trikk, t-bane og buss på Majorstuen. Banen krysser under Bogstadveien og fortsetter i tunnel mot Bislett i tilsvarende trasé som den tidligere beskrevne metroløsningen. 22

23 3. Superbuss med ny kapasitet i Oslo Trasé og stasjoner En superbuss kan tenkes å følge samme trasé som bybanen mellom Fornebu og Skøyen. Det vil si at den går i dagen på Fornebu helt frem til Oksenøykrysset. Herfra går den i tunnel via Lysaker og kommer opp igjen i dagen med holdeplass på Vækerø. Mot Skøyen vil den gå i egen trasé ved siden av dagens E18 og krysse under på samme måte som bybanen. Fra Skøyen kan den fortsette opp Drammensveien for så å ta av i Fjordtrikkens trasé og dermed komme seg gjennom Oslo. Dette er ikke utredet i detalj. Også stasjonene kan lokaliseres på samme sted som beskrevet for bybanen. Det bør være en opsjon at superbusstraseen i fremtiden kan oppgraderes til å kunne brukes av bybane eller semimetro. Det vil derfor være viktig å legge til grunn en geometri som oppfyller bybanens krav når traseen for superbussen planlegges Etappevis utbygging Anlegget for superbuss kan eksempelvis utbygges på følgende måte: Etappe 1: Fornebu - Lysaker Etappe 2: Lysaker Skøyen - Fjordtrikken Dersom man først bygger ut etappe 1 vil det være nødvendig med vendemulighet på Lysaker. En mulighet vil være å forlenge tunnelen forbi stasjonen der bussene kan kjøre frem og tilbake. Dette avhenger at bussene har førerhus i begge ender og av- og påstingningsmulighet på begge sider, tilsvarende som flyplassbusser. På denne måten vil man slippe å måte bygge vendesløyfer i begge ender. 23

24 4. Bybane Nye løsninger på Fornebu Bybanealternativet på Fornebu, blir med ett unntak, likt det alternativet som ble beskrevet i rapporten fra november Forskjellen er at banene, istedenfor å kjøre til Norske Skog eller snur på vestsiden av Fornebu senter, føres i en enveiskjørt sløyfe rundt senteret. På denne måten kan de regulere langs hele sløyfen Figur 15: Vendeløsning ved Fornebu senter Når banen kommer fra Oslo vil den stoppe på holdeplassen, merket 1. Dette er endeholdeplassen og alle passasjerer stiger av. Sporet legges i midtrabatten mellom kjørebanene. Dette medfører at vegbanen må flyttes mot sør og rabatten som skiller mot fortauet gjøres smalere. Utenom dette er det ingen andre endringer. Videre vil bybanen kjøre til området merket 2 for å regulere. Her legges sporet noen få meter inn på grøntområdet. Det kan også være aktuelt å legge et ekstra overkjøringsspor ved siden av dette slik at vognene kan kjøre forbi hverandre. 24

25 Herfra svinger banen inn på ringveien som går rundt de sentrale boligområdene på Fornebu. Den vil her gå sammen med bilene, før den igjen svinger av og ned mot startholdeplassen for banen, merket 3. Også før denne vil det være mulig for vognene å regulere. Fra Lysaker, forbi Vækerø, kan banen gå i trasé som beskrevet under semimetro. Når den kommer til Skøyen vil den kunne koble seg inn på Lilleakerbanen og/eller til Fjordbanen. Det kan også være aktuelt å legge den i tunnel mot Majorstuen. 25

26 4.1.2 Lysaker - Skøyen - Majorstuen Figur 16: Bybane, Lysaker - Skøyen 26

27 Vækerø Bybanen følger samme trasé som metro 2 frem mot Vækerø før den skjærer av under E18. Her vil den krysse i fjell og komme opp igjen i dagen under påkjøringsrampa fra Vækerøveien. Holdeplassen på Vækerø legges utenfor Maxbo. Videre følger banen traseen langs motorveien og vil ta beslag på dagens infrastruktur. Dette medfører at gang- og sykkelveien må legges om og føres på utsiden. Løsningen gir en fin kurvatur. Alternativt kan banen mellom Lysaker og Skøyen legges i den tidligere viste metro-traseen langs jernbanen. Stasjonsplasseringen på Vækerø vil i dette alternativet ikke være like sentralt. 27

28 Figur 17: Bybane, Skøyen - Majorstuen 28

29 Skøyen Banen krysser under E18 i det veien ramper seg opp ved Sjølyst. Her går den et lite stykke i fjelltunnel før den igjen kommer ut i dagen og krysser under jernbanestasjonen. Holdeplassen anlegges her, noe som vil gi et konsentrert knutepunkt. Videre foreslås det å legge traseen midt i rundkjøringa i Hoffsveien og føre den opp til Lilleakerbanen på siden av Nedre Skøyenvei. Her vil den gå inn på eksisterende bane og føres videre østover til krysset ved Halvdan Svartes gt. Det kan tenkes at også Fornebubanen kan benytte vendesløyfa på Skøyen til å snu/regulere. Det må da også legges et spor hit. Det må rives et hus i Nedre Skøyenvei for å gi plass til banen. Den tenkes å legges til høyre for vegen og kommer da i konflikt med N. Skøyenvei nr 7 (hvitt hus på bildet under). Banen må også krysse Askekroken før den sammenføres med Lilleakerbanen. Nedre Skøyenvei Halvdan Svartes gate Fra Lilleakerbanen vil Fornebubanen i videre ta av mot Majorstuen gjennom Halvdan Svartes gt. Gaten er smal (10 m bredde) og dersom sykkelfeltene skal opprettholdes må banen gå i blandet trafikk. Dette er ugunstig med tanke på framkommelighet. Alternativt må vegen breddeutvides noe som synes uaktuelt da flere tomter må erverves. Øverst i Halvdan Svartes gate, mot Frogner Plass, kommer Frognerparken på venstre side. I utgangspunktet vil det være uaktuelt å ta areal fra denne. Gaten kan derfor synes å bli en flaskehals i systemet. Halvdan Svartes gate, nedre del 29

30 Halvdan Svartes gate, øvre del, sett mot Frogner Plass. Kirkeveien I Kirkeveien vil Forbebubanen møte Frognertrikken ved Frogner plass. Det kan tenkes at det anlegges en ny holdeplass i rundkjøringa. Herfra følger banen eksisterende trasé opp mot Majorstuen og møter således ikke på nye konflikter her. 30

31 5. Buss (referansealternativ) Kapasitetsbehov. Nødvendige tiltak på Fornebu. Kapasitet i Oslo. Lysaker bussterminal. Løsninger på Skøyen. 31

32 6. Anleggskostnader I dette kapittlet vises kostnadsoverslag for alternativer som utredes videre i Som bakgrunn for dette vises også kostnader anslått høsten 2009 for de utredningsalternativer som gjaldt på det tidspunktet. Kostnader anslått høsten 2009 ble gjort på relativt detaljert nivå med anslagsmetodikken til Vegvesenet. Enhetskostnader på aggregert nivå fra disse anslagene, legges foreløpig til grunn for alternativene som utredes nå i Oppsummert er kostnadene for utredningsalternativene som gjelder nå i 2010, som følger: Tabell 1: Totalkostnad infrastruktur og anlegg (kostnadsnivå 2009) Banealternativ Kostnad Trasélengde nytt dobbeltspor 1 Metro Tilknytning til Kolsåsbanen, alt ,7 mrd. kr. Ca m Tilknytning til Kolsåsbanen, alt ,1 mrd. kr. Ca m Kr. pr. meter dobbeltspor kr kr Metro 2 Fornebu Majorstuen via Skøyen (ekskl. ny Majorstuen stasjon) Semimetro I tidligere bybanetrasé Fornebu Skøyen. Tilkopling til eksist. trikkenett på Skøyen, eller Fjordtrikken. Fornebu Majorstuen (men i metro 2 traseen mellom Lysaker og Majorstuen). Bybane (Fornebu Skøyen/Majorstuen) Dagtrasé Vækerø Skøyen, tilkopling eksist. trikkenett i Oslo (eller Fjordtrikken) Dagtrasé Vækerø Skøyen, forbindelse til Majorstuen i ny trasé i Halvdan Svartes gate Tunnel Lysaker Skøyen, forbindelse til Majorstuen i ny trasé i Halvdan Svartes gate 3,9 mrd. kr. Ca m kr 2,7 mrd. kr. Ca m kr 4,0 mrd. kr. Ca m kr 2,7 mrd. kr. Ca m kr 2,9 mrd. kr. Ca m kr 3,1 mrd. kr. Ca m kr Kostnaden er ekskludert ny stasjon på Majorstuen. Det forutsettes at løsningene spor- og kapasitetsmessig kan tilknyttes eksisterende stasjon på Majorstuen. Ny stasjon på Majorstuen anslås å koste ca. 1,9 mrd. kroner. Fjordtrikkens anleggskostnader er ikke medtatt i oppsettet over. Fjordtrikken er kostnadsestimert (øvre anslag) til kroner 0,7 mrd. i Andre kombinasjoner av alternativene kan tenkes, og det er derfor i avsnitt 6.2 vist kostnadsanslag for alternativene over delt opp på delstrekninger. 1 For metro med tilknytning til Kolsåsbanen inkluderer trasélengden ny planskilt kryssing ved Makrellbekken. 32

33 Usikkerhet for kostnadsoverslagene er ikke beregnet. De må antas å være større enn for anslag fra 2009 da det kun er lagt generelle løpemeterpriser til grunn. 6.1 Anleggskostnader for utredningsalternativer fra 2009 Totalkostnader for banealternativene er vist i etterfølgende tabell. Totalkostnaden inneholder alle relevante kostnader inkludert byggherrens prosjektkostnader. Investering i rullende materiell (vogner) er ikke inkludert, men medtas som en kostnad i driftsøkonomien. For bybane og metro er det vist kostnader for et hovedalternativ og en variant. For metro er hovedalternativet at begge spor går i felles tunnel likt som for bybane og automatbane. Varianten for metro innebærer at hvert spor legges i separat tunnelløp. Dette for å oppnå forbedret sikkerhet. Kostnadsøkningen for denne varianten blir imidlertid stor, og anbefales ikke da tilstrekkelig sikkerhet oppnås i hovedalternativet. For bybane er hovedalternativet at banen får endestopp ved Fornebu Senter. Automatbanetraseen er imidlertid regulert videre til Norske Skog, og det er derfor beregnet kostnader for et bybanealternativ som også går til Norske Skog. For automatbane er det beregnet kostnader for sløyfealternativet på Fornebu. Det er ikke beregnet kostnader for et alternativ som går ut til Norske Skog (regulert løsning). Tidligere (2007) er det vurdert at automatbane til Norske Skog vil koste ca. 25% mer enn en løsning med sløyfedrift. Dette er lagt til grunn i etterfølgende tabell. Tabell 2: Totalkostnad infrastruktur og anlegg (kostnadsnivå 2009) Banealternativ Kostnad Pr. meter dobbeltspor 2 Bybane: Hovedalternativ 2,1 mrd. kr kr. Variant 2,3 mrd. kr kr. Metro: Hovedalternativ 2,7 mrd. kr kr. Variant 3,0 mrd. kr kr. Automatbane: Hovedalternativ 1,4 mrd. kr kr. Variant 1,7 mrd. kr kr. Alle kostnadsanslag fra 2009 i tabellen like over, har ca. 90% sannsynlighet for at ligger innenfor +/- 25%.. Alle kostnadsanslag er ekskl. mva. Kostnader for bybane er inkludert anslag for tiltak på Lilleakerbanen som følge av økt frekvens på denne banen. Kostnadene er vurdert til omlag 23 mill. kroner. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til dette kostnadsnivået som følge av beregningsforutsetninger rundt støy fra banen, samt forhold knyttet til sikkerhet og fremkommelighet. For metro inkluderer kostnadsanslaget kostnader knyttet til etablering av planskilt kryssing mellom Røabanen og Kolsåsbanen ved Makrellbekken. Denne kostnaden er anslått til ca For metro og automatbane hovedalternativ er enkeltsporseksjoner (metrotiltak ved Makrellbekken og automatbanens sløyfe på Fornebu) omregnet til dobbeltspor. 33

34 mill. kroner, og er vurdert som en forutsetning for å kunne trafikkere banen med det økte antall metrotog som følger av banen til Fornebu. 6.2 Anleggskostnader for utredningsalternativer Metro med tilknytning til Kolsåsbanen Tilsvarer i prinsippet løsningen fra høsten 2009, men med ekstra stasjon og lengre trasé på Fornebu, samt med annen trasé- og stasjonsløsning på Lysaker. I sammenheng med herværende rapport velger vi å bruke samme enhetskostnad på aggregert nivå som hovedalternativet for metro fra Det vi si kroner pr. løpemeter trasé inkludert stasjoner. Traseen er meter lang inkludert nye spor og konstruksjoner ved Makrellbekken. Anleggskostnaden blir ca. 3,1 mrd. kroner Metro 2 til Majorstuen via Skøyen Benytter samme enhetskostnad som metro med tilknytning til Kolsåsbanen. Kostnaden er ekskludert ny stasjon på Majorstuen. Det forutsettes at løsningen spor- og kapasitetsmessig kan tilknyttes eksisterende stasjon på Majorstuen. Ny stasjon på Majorstuen anslås å koste ca. 1,9 mrd. kroner. Traseen er meter lang. Anleggskostnaden blir ca. 3,9 mrd. kroner. Mulig redusert enhetskostnad som følge av eventuell dagtrasé ved siden av jernbanen fra Vækerø til Skøyen, er ikke hensyntatt Semimetro Kostnadsoverslag for semimetro settes sammen som følger: 34 Bybane hovedalternativ fra 2009 mellom Fornebu og Lysaker: Enhetspris pr. meter trasé. Justert trasé på Fornebu. Trasélengde meter. Anleggskostnaden blir ca. 1,6 mrd. kroner. Lysaker - Skøyen: Alternativ 1: Dagtrasé fra Vækerø til Skøyen: o Enhetspris pr. meter trasé. o Trasélengde meter. Anleggskostnaden blir ca. 1,1 mrd. kroner. Alternativ 2: Tunneltrasé fra Lysaker til Skøyen som for metro 2. o Enhetspris pr. meter trasé. o Trasélengde meter. Anleggskostnaden blir ca. 1,3 mrd. kroner. Videre fra Skøyen: Alternativ 1: Tunneltrasé fra Skøyen til Majorstuen som metro 2: o Enhetspris pr. meter trasé. o Trasélengde meter. Anleggskostnaden blir ca. 1,1 mrd. kroner.

35 Alternativ 2: Videreføring i Fjordtrikkens trasé: o Anleggskostnaden blir ca. 0,7 mrd. kroner Bybane Kostnadsoverslag for bybane settes sammen som følger: Bybane hovedalternativ fra 2009 mellom Fornebu og Lysaker: Enhetspris pr. meter trasé. Justert trasé på Fornebu. Trasélengde meter. Anleggskostnaden blir ca. 1,6 mrd. kroner. Lysaker - Skøyen: Alternativ 1: Dagtrasé fra Vækerø til Skøyen: o Enhetspris pr. meter trasé. o Trasélengde meter. Anleggskostnaden blir ca. 1,1 mrd. kroner. Alternativ 2: Tunneltrasé fra Lysaker til Skøyen som for metro 2. o Enhetspris pr. meter trasé. o Trasélengde meter. Anleggskostnaden blir ca. 1,3 mrd. kroner. Videre fra Skøyen: Alternativ 1: Ny forbindelse fra Skøyen til Kirkeveien mot Majorstuen: o Enhetspris pr. meter trasé. o Trasélengde 900 meter. Anleggskostnaden blir ca. 0,2 mrd. kroner. Alternativ 2: Videreføring i Fjordtrikkens trasé: o Anleggskostnaden blir ca. 0,7 mrd. kroner. 35

36 7. Kjøretider 7.1 Beregning av kjøre- og reisetider fra rapport desember 2009 Som grunnlag for beregning av passasjertrafikk på banealternativene som ble utredet høsten 2009, ble det gjort beregninger av kjøretid på anbefalte traséer. Dette er gjengitt i etterfølgende tabell sammen med dagens kjøretider med buss. Tabell 3: Kjøre-/reisetider Fornebu Oslo, fra rapport desember 2009 Bybane Bybane med Metro (via Automatbane Buss 31 Buss 31 E omst. på Lysaker Kolsåsbanen) Fornebu Senter 0 min 0 min 0 min 3 0 min 0 min 0 min Telenor Arena 6 min 6 min 1 min 6 min 4 5 min 5 min Lysaker 9 min 9 min 4 min 8 min 9 min 9 min Omstigning tog 5-14 min - 13 min - - Furulund 11 min Ullernåsen min Skøyen 17 min 17 min - 16 min 13 min - Majorstuen 6 (32 min) (32 min) 15 min (31 min) (28 min) - Nationaltheatret 28 min 21 min 17 min 20 min 25 min 19 min Oslo S / Jernbanet. 34 min 24 min 20 min 23 min 31 min 25 min I tabellen like over er det forutsatt at reisende med bybane og metro ikke trenger omstigning til tog på Lysaker da de har et direktetilbud til sentrum. Automatbanen ender på Lysaker, og de reisende må da ta omstigning til tog videre mot sentrum. Omstigningstid er satt til 5 minutter. Da trafikkberegningene gjennomført høsten 2009 antydet at også mange bybanereisende ville foreta omstigning til tog på Lysaker, er også denne muligheten vist i foregående tabell. 7.2 Beregning av nye kjøretider for metro/metro 2 Ny trasé for metro på Fornebu med én stasjon ekstra samt noe lenger trasé forbi Fornebu Senter, medfører ca. ett minutt lengre reisetid fra endestasjonen på Fornebu til Lysaker. I herværende statusrapport foreslås metroløsningen fra Fornebu ikke lenger bare om Ullernåsen på Kolsåsbanen, men alternativt også via Skøyen til Majorstuen. Fra Majorstuen kan metroen senere eventuelt føres videre i ny tunneltrasé gjennom sentrum til Ensjø (løsningen benevnes metro2). 3 Mellom Fornebu Senter og Propellen rundkjøring 4 Fornebu nord ved Oksenøyveikrysset 5 Regner 5 minutter for omstigning til tog 6 Regner 5 minutter for omstigning til buss 20 mot Majorstuen 36

37 Kjøre-/reisetider i en utbygging av en slik løsning frem til Majorstuen er vist i etterfølgende tabell, og sammenlignet med hva en tilsvarende løsning via Kolsåsbanen ville gitt av reisetid. Fra Majorstuen videre gjennom sentrum er det forutsatt bruk av eksisterende T-banetunnel gjennom Oslo. Tabell 4: Kjøre-/reisetider Fornebu Oslo, nye metroløsninger Metro (via Kolsåsbanen og Fellestunnelen, ekstra stasjon på Fornebu) Metro 2 (via Skøyen og Fellestunnelen, ekstra stasjon på Fornebu) Fornebu Senter 0 min 0 min Telenor 1 min 1 min Oksenøyveien 3 min 3 min Lysaker 5 min 5 min Vækerø - 7 min Skøyen - 9 min Majorstuen 16 min 13 min Bislett - - St. Hanshaugen - - Nationaltheatret 18 min 15 min Oslo S / Jernbanet. 21 min 18 min Det fremkommer av kjøretidsberegningene at metro 2 via Skøyen har ca. 3 minutter kortere kjøretid mellom Fornebu og Majorstuen enn løsningen som ble utredet i 2009 som knytter seg på Kolsåsbanen på Ullernåsen. 37

38 8. Sammendrag av geotekniske/geologiske vurderinger 38

39 9. Vedlegg 39

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Kollektivtrafikkløsning til Fornebu Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Oppgave og rammer Fra Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune i mai 2008: Ruter skal frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning

Detaljer

Kollektivløsning til Fornebu

Kollektivløsning til Fornebu Kollektivløsning til Fornebu Orienteringsmøte 5. oktober 2010 Prosjektleder: Hellen E. Jansen Agenda 1. Formål 2. Fremdrift 3. Bakgrunn 4. Spørsmål Formål Regulere en trasé for fremtidig kollektivløsning,

Detaljer

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker.

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker. 2. Sammendrag Denne utredningen er en videreføring av arbeidet med Bane til Fornebu. Hovedmålet har vært å finne frem til en regional løsning som er innenfor rammene av fylkestingets vedtak av 19.06.2002,

Detaljer

Nå kommer Fornebubanen

Nå kommer Fornebubanen Nå kommer Fornebubanen Planforslaget for Fornebubanen er nå på offentlig ettersyn, og du kan si din mening om planen. Høringsfristen er 10. april 2017. Hvorfor Fornebubanen? Da flyplassen på Fornebu ble

Detaljer

Fornebubanen. Fra Fornebu til Majorstuen. Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen

Fornebubanen. Fra Fornebu til Majorstuen. Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Fornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Fornebubanen Bakgrunn 1919: Første kjente forslag om bane til Fornebu

Detaljer

Fornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Presentasjon for vellene i Ullern bydel 15.3.2016

Fornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Presentasjon for vellene i Ullern bydel 15.3.2016 Fornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Presentasjon for vellene i Ullern bydel 15.3.2016 Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Fornebubanen Bakgrunn

Detaljer

Fornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen. Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010

Fornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen. Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010 Fornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010 Kollektivtrafikken øker og tar markedsandeler 45 40 36 37 41 42 Andel (%) av motorisert trafikk 35

Detaljer

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Informasjonsmøte om Fornebubanen Agenda Fornebubanen:

Detaljer

Figur 9: Optimalisert trasé for bybane, delstrekning Teleplan til Telenor Arena

Figur 9: Optimalisert trasé for bybane, delstrekning Teleplan til Telenor Arena Oksenøyveien Arenaen Figur 9: Optimalisert trasé for bybane, delstrekning Teleplan til Telenor Arena Følgende oppnås med traséforslaget: Redusert konflikt med utbyggingsplaner for kontor/næring og bolig

Detaljer

Tunneler gjennom Oslo

Tunneler gjennom Oslo Tunneler gjennom Oslo Traséutredning Oslo S - Lysaker med avgrening til Bislett Lysaker kollektivknutepunkt Fagmøte NVFT Østlandet 14. november 2017 Nina Tveiten, prosjektleder Innhold KVU Oslo-Navet Traséutredning

Detaljer

3.2 T-bane. Alternativene er: 3A. T-bane fra Fornebu med tilknytning til Kolsåsbanen på Åsjordet (2 MX-sett).

3.2 T-bane. Alternativene er: 3A. T-bane fra Fornebu med tilknytning til Kolsåsbanen på Åsjordet (2 MX-sett). 3.2 T-bane Alternativene er: 3A. T-bane fra Fornebu med tilknytning til Kolsåsbanen på Åsjordet (2 MX-sett). 3B. T-bane fra Fornebu via Skøyen til Majorstuen (ett MX-sett). Automatisert drift kan vurderes.

Detaljer

Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu

Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu Ruterrapport 2011:5 Versjon 1.0 13.4.2011 Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu Sluttrapport trasé- og konsekvensutredning Forord Akershus fylkeskommune og Oslo kommune ga i mai 2008 Ruter As i oppdrag

Detaljer

Bybane Fornebu Skøyen. Statusrapport pr. april 2009

Bybane Fornebu Skøyen. Statusrapport pr. april 2009 Bybane Fornebu Skøyen Statusrapport pr. april 2009 1 Forord Akershus fylkeskommune vedtok i mai 2007 at banetilknytningen til Fornebu skal løses ved etablering av en bybane. Akershus fylkeskommune og Oslo

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane.

Detaljer

Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu

Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu Ruterrapport 2011:11 Versjon 2.0 22.6.2011 Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu Sammendragsrapport med Ruters anbefaling Ruterrapport 2011:11. Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu. 1 Innledning 3 2 Marked

Detaljer

Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu

Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu Ruterrapport 2011:5 Versjon 1.0 13.4.2011 Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu Sluttrapport trasé- og konsekvensutredning Forord Akershus fylkeskommune og Oslo kommune ga i mai 2008 Ruter As i oppdrag

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

Fornebubanen. - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner

Fornebubanen. - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner 29/04 20/6 2013 Fornebubanen - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner Byutvikling på Majorstuen Knutepunkt og byutvikling Bystruktur og sammenhenger Koordinering av planer

Detaljer

Bybane Fornebu Skøyen. Statusrapport pr. april 2009

Bybane Fornebu Skøyen. Statusrapport pr. april 2009 Bybane Fornebu Skøyen Statusrapport pr. april 2009 1 Forord Akershus fylkeskommune vedtok i mai 2007 at banetilknytningen til Fornebu skal løses ved etablering av en bybane. Akershus fylkeskommune og Oslo

Detaljer

Sakskart til møte i Fylkesutvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato:

Sakskart til møte i Fylkesutvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesutvalg 27.03.2017 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 27.03.2017 Tid: 13:00 1 Saksliste Saksnr Tittel PS 66/17 Oslo kommune

Detaljer

FORNEBUBANEN UTLEGGING AV REGULERINGSPLAN FOR FORNEBUBANEN TIL OFFENTLIG ETTERSYN BLINDERN MAJORSTUEN SKØYEN VÆKERØ LYSAKER BYGDØY

FORNEBUBANEN UTLEGGING AV REGULERINGSPLAN FOR FORNEBUBANEN TIL OFFENTLIG ETTERSYN BLINDERN MAJORSTUEN SKØYEN VÆKERØ LYSAKER BYGDØY FOREBUBAE UTLEGGIG AV REGULERIGSPLA FOR FOREBUBAE TIL OFFETLIG ETTERSY 27.02-10.04.2017 BLIDER ØSTERÅS BORGE MAJORSTUE JAR SKØYE Parsell 2 VÆKERØ FROGER LYSAKER BYGDØY Parsell 1 # AREA FLYTÅRET BA SE FOREBU

Detaljer

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3 Alternativ 2.1, E18 i dagen mellom Slependen og Høn Vei i dagen gir lavere samlet kostnadsnivå for investering og drift enn tunneler, og er mer robust i forhold til uforutsette hendelser. God trafikal

Detaljer

Nye baneløsninger i Oslo

Nye baneløsninger i Oslo Nye baneløsninger i Oslo Traséutredning Nytt dobbeltspor Oslo S Lysaker med avgrening til Bislett NVTF Østlandet, fagmøte 15. mars 2018 Nina Tveiten, prosjektleder traséutredning 2 Den nye strukturen i

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane. Saksnr. 201125114

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

E18 Vestkorridoren. Hans H Ruud Bekkestua

E18 Vestkorridoren. Hans H Ruud Bekkestua E18 Vestkorridoren Hans H Ruud Bekkestua 19.05.2015 27.05.2015 Status - ny E18 Lysaker Ramstadsletta (+ Oslo) Optimalisering Planlegging og gjennomføring av anleggsfasen Utbyggingsfaser - Tiltak mot støy

Detaljer

Utvidelse av Lysaker stasjon

Utvidelse av Lysaker stasjon Utvidelse av Lysaker stasjon Ferdigstilt: 4. februar 2015 Prosjekt: Forfattere: Prosjektkontakt: Vedlegg til: KVU Oslo-Navet Sven Narum, ViaNova/Aas-Jakobsen Terje Grytbakk, KVU-staben Vedlegg 8, teknisk-økonomisk

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Prosjektkontakter: Terje Grytbakk og Nina Tveiten, KVU-staben

Prosjektkontakter: Terje Grytbakk og Nina Tveiten, KVU-staben Kollektivknutepunkt Ferdigstilt: 26.08.2015 Prosjekt: Forfattere: KVU Oslo-Navet Sven Narum, Aas-Jakobsen Prosjektkontakter: Terje Grytbakk og Nina Tveiten, KVU-staben Vedlegg til: Teknisk-økonomisk plan

Detaljer

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler DELRAPPORT TIL PLAN- OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NY BYDEL I HAMAR STRANDSONE 24.11.2010, siste revisjon mars 2011. Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende

Detaljer

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider 24.01.2014 Etat for plan og geodata Innhold 1. Innledning... 3 Alternative traséer med holdeplasser... 4 Sentrum... 4 Sandviken... 4 Åsane...

Detaljer

10 KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN

10 KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN Statens vegvesen Akershus / Jernbaneverket Kollekti vbetj ening av Fornebu 225 10 KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN 10.1 Referansealternativet Alternativet er basert på bussbetjening. Det regnes ikke med anleggsmessig

Detaljer

BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland Teknisk forprosjekt Kostnader

BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland Teknisk forprosjekt Kostnader Bergen kommune BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland Teknisk forprosjekt 10.12.2010 Side 1 av 6 Prosjektnr: 5013439 Prosjektnavn: BYBANE I BERGEN: Vedlegg til reguleringsplan nr. xxxxxxx Tittel:

Detaljer

VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker

VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER KORE GANGLINJER FOR OMSIGNING NÆRHE IL HOVEDVEINE BYLIV PÅ BAKKEPLAN NORD FOR LYSAKERELVA Akseptert avstand

Detaljer

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Agenda Hvorfor trikk til Tonsenhagen? Bakgrunn Hva er et planprogram? Markedsgrunnlag, ( Truls

Detaljer

RANDABERG SENTRUM, KULVERLØSNING FOR VEI, SKISSEPROSJEKT

RANDABERG SENTRUM, KULVERLØSNING FOR VEI, SKISSEPROSJEKT Oppdragsgiver: Randaberg Kommune Oppdrag: 517172 Reguleringsplan Randaberg Del: Dato: 2012-02-16 Skrevet av: Gorm Carlsen Kvalitetskontroll: Arild Byrkjedal RANDABERG SENTRUM, KULVERLØSNING FOR VEI, SKISSEPROSJEKT

Detaljer

NOTAT. Behovsvurdering av regulert gangforbindelse under Oksenøyveien. 1. Bakgrunn

NOTAT. Behovsvurdering av regulert gangforbindelse under Oksenøyveien. 1. Bakgrunn NOTAT Oppdrag 1131314 Kunde Fornebuporten 1 Notat nr. Til Fornebuporten næring BTI Kopi Fra Jon Gullbrekken og Magne Fjeld Behovsvurdering av regulert gangforbindelse under Dato 2014-01-08 1. Bakgrunn

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As. Planlegging av ny infrastruktur

Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As. Planlegging av ny infrastruktur 22.11.2018 Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As Planlegging av ny infrastruktur Kraftig vekst i kollektivtrafikken krever planlegging av nye løsninger Indeksutvikling Oslo og Akershus.

Detaljer

Kollektivtrafikkløsning på Fornebu

Kollektivtrafikkløsning på Fornebu Ruterrapport 2010:7 Versjon 1.0 26.3.2010 Kollektivtrafikkløsning på Fornebu Sammendragsrapport Innhold Forord 3 1 Marked 2 Økonomi 3 Trafikk 4 Trasé- og konsekvensvurdering 4.1 Bybane 4.2 Metro 4.3 Automatbane

Detaljer

1. Forord. Fylkestinget i Akershus vedtok utbygging av automatbane 19. juni 2002 som banebetjening av Fornebu. I punkt 9 i vedtaket heter det:

1. Forord. Fylkestinget i Akershus vedtok utbygging av automatbane 19. juni 2002 som banebetjening av Fornebu. I punkt 9 i vedtaket heter det: Definisjoner: Automatbane: Banesystem med automatisk drift uten fører, og som opererer på en reservert trasé opphøyd i luften eller i tunnel. Automatbanen må ha reservert trasé som er avsperret for annen

Detaljer

Fv 109 Alvim - Torsbekkdalen. Vurdering av GS-løsninger initiert av Sarpsborg kommune INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1.

Fv 109 Alvim - Torsbekkdalen. Vurdering av GS-løsninger initiert av Sarpsborg kommune INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. STATENS VEGVESEN REGION ØST Fv 109 Alvim - Torsbekkdalen. Vurdering av GS-løsninger initiert av Sarpsborg kommune ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

NOTAT Hamar Stadion adkomst

NOTAT Hamar Stadion adkomst NOTAT Hamar Stadion adkomst Dato 28.04.2011 Til: Jan Bøye Leirhol Ole Holsæter Ole Uno Iversen Veidekke AS Veidekke AS NSW Arkitekter og Planleggere AS Kopi til: Thomas McQuillan NSW Arkitekter og Planleggere

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

Statens vegvesen Akershus / Jernbaneverket Kollekti vbetj ening av Fornebu 233 Tilleggsutredning

Statens vegvesen Akershus / Jernbaneverket Kollekti vbetj ening av Fornebu 233 Tilleggsutredning Statens vegvesen Akershus / Jernbaneverket Kollekti vbetj ening av Fornebu 233 11 SAMLET VURDERING Kriterier Samlet vurdering er bygget opp omkring ti hovedkriterier, som er vurdert som særlig beslutningsrelevante

Detaljer

Møtereferat. saksordfører, Unni Skaar, Laila Vestby, Kenny Tran, Maren Lunde, Sarpsborg kommune, Robert Moan, Bane NOR, Hege Saxebøl Moum, Rambøll

Møtereferat. saksordfører, Unni Skaar, Laila Vestby, Kenny Tran, Maren Lunde, Sarpsborg kommune, Robert Moan, Bane NOR, Hege Saxebøl Moum, Rambøll Møtereferat Møte: IC HFS Møte Sarpsborg kommune Møte nr.: Sted: Sarpsborg rådhus Saksref.: Click here to enter text. Referent: Hege Saxebøl Moum Møtedato: 20.03.2019 Deltakere: Sindre Martinsen-Evje, ordfører,

Detaljer

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix Orientering for formannskapet i Fredrikstad 16.05.2019 Varslet utredningsområde, delt opp i to strekninger Seut Rolvsøy Rolvsøy Klavestad Fremdrift

Detaljer

Bylab Hamar, Lars Eide

Bylab Hamar, Lars Eide Bylab Hamar, 25.06.2019 Lars Eide Agenda Hovedalternativ vest Hovedalternativ øst 2 InterCity-satsningen «Veksten i transportarbeidet tas kollektivt og med sykkel og gange» toget ryggraden i transporttilbudet

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Jernbaneverkets prioriteringer v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet. Jernbanen nær nullvisjon for antall drepte Trafikkutvikling: Gods:

Detaljer

Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum

Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum Dato: 27. juni 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum NIHO SARK-5120-200819794-33 I byrådssak 141/11 om rullering av kommuneplanens arealdel,

Detaljer

RAPPORT GANGKRYSSINGER FV 710 BOTNGÅRD

RAPPORT GANGKRYSSINGER FV 710 BOTNGÅRD Beregnet til Åpen Dokument type Rapport Dato September 2017 RAPPORT GANGKRYSSINGER FV 710 BOTNGÅRD RAPPORT FV 710 BOTNGÅRD Revisjon 1 Dato 2017/09/12 TLETRH Utført av Kontrollert av PNDTRH Godkjent av

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 315 Ruters på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele trafikkområde i 2013 2 av side 114 Det skal

Detaljer

kollektivbetjening av fornebu

kollektivbetjening av fornebu høringsutgave kollektivbetjening av fornebu tilleggsutredning til konsekvensutredning av januar 2000 MED SUPPLERENDE UTREDNING TIL KONSEKVENSUTREDNING FOR NYTT DOBBELTSPOR MELLOM SKØYEN OG SANDVIKA ETTER

Detaljer

Notat. Forutsetninger og dimensjoneringskriterier Følgende hovedforutsetninger er lagt til grunn:

Notat. Forutsetninger og dimensjoneringskriterier Følgende hovedforutsetninger er lagt til grunn: Notat Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektnr: 1082 Prosjektnavn: E39 Åsane. Forprosjekt for reguleringsplan med KU Sak: Kollektivløsninger i tilknyting til lokk over E39 ved C tomten Dato: 10.02.12 Innledning

Detaljer

Metrobusstrasé - Haakon VII s gate Trasévalg

Metrobusstrasé - Haakon VII s gate Trasévalg Metrobusstrasé - Haakon VII s gate Trasévalg Saken handler om: Trase over Lade gjennom Haakon VII s gate er vedtatt i rutestrukturprosjektet, behandlet i bystyret og fylkestinget april 2016. Saken ønsker

Detaljer

Utredning Rånåsfoss - Auli. Jernbaneverket Prosjektleder Kristin Aflekt Thomessen Prosjekteiers representant Henrik Dahlstrøm

Utredning Rånåsfoss - Auli. Jernbaneverket Prosjektleder Kristin Aflekt Thomessen Prosjekteiers representant Henrik Dahlstrøm Utredning Rånåsfoss - Auli Jernbaneverket 18.10.2013 Prosjektleder Kristin Aflekt Thomessen Prosjekteiers representant Henrik Dahlstrøm Hensikten med utredningsarbeidet Utredningen skal ha en anbefaling

Detaljer

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2.

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2. Statens vegvesen Faktaark Telefon: 24 05 82 99 Mobil: 95 14 71 31 Vår dato: 16.02.11 Vår referanse: Benedicte Petersen Silingsrapport for E18 korridoren i Bærum Den 16. februar overleverer Statens vegvesen

Detaljer

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/13038-1 Arkiv: Dato: 24.05.13 Q80 ENDRING AV BUSSTRASÉ PÅ GULSKOGEN â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens forslag til

Detaljer

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune Tiltaksbeskrivelse Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan 2016102 Sandnes kommune Rogaland Fylkeskommune Statens vegvesen - Region vest 21.03.2019 Innhold Tiltaksbeskrivelse...

Detaljer

TIL HØNEFOSS VEI OG JERNBANE

TIL HØNEFOSS VEI OG JERNBANE Slik kan det se ut ved Sundvollen. E16 møter jernbanetraseen og vil gå parallelt fra Vik til Hønefoss. (Illustrasjon: Jernebaneverket) MOTORVEI OG TIL HØNEFOSS 32 NOVEMBER 2016 JERNBANETRASÉ RINGERIKSBANEN

Detaljer

2

2 2 Forord Dette dokumentet er et vedlegg til forprosjekt for ny gang- og sykkelvei fra Liaveien til Trollåsveien, samt utforming av kryssene ved Trollåsveien og Rosenholmveien. Dette vedlegget gir noe mer

Detaljer

Utredning Sørli Brumunddal

Utredning Sørli Brumunddal Utredning Sørli Brumunddal Presentasjon av funn september 2013 Agenda Bakgrunn Mandat Føringer Alternativer H1-H7. Funn Videre planlegging 2 Bakgrunn Jernbaneverket arbeider med utredning av dobbeltspor

Detaljer

K2012 Ruters strategiplan 2012-2060

K2012 Ruters strategiplan 2012-2060 K2012 Ruters strategiplan 2012-2060 Hanne Bertnes Norli, Strategidirektør 17.11.2011 Bestillingen 1. Hvordan skal Oslo og Akershusregionen utvide T-bane og trikkenettet? 2. På hvilken måte skal de prioriterte

Detaljer

Ved bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen.

Ved bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen. NB! Dette dokumentet er kun en analyse fra ekstern konsulent som skisserer forskjellige løsninger for buss og båtopplagg på Øra. Kommunen har i dette området ikke vurdert eller tatt stilling til løsning.

Detaljer

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Saknr. 16/11414-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin

Detaljer

InterCity Fredrikstad- Sarpsborg Rv. 110 Simo St. Croix Fv. 118 Ny Sarpsbru. Statusorientering for styringsgruppe i Bypakke Nedre Glomma

InterCity Fredrikstad- Sarpsborg Rv. 110 Simo St. Croix Fv. 118 Ny Sarpsbru. Statusorientering for styringsgruppe i Bypakke Nedre Glomma InterCity Fredrikstad- Sarpsborg Rv. 110 Simo St. Croix Fv. 118 Ny Sarpsbru Statusorientering for styringsgruppe i Bypakke Nedre Glomma 17.03.2017 Agenda Kort repetisjon av vurderte alternativer i optimaliseringsrapport

Detaljer

Øst. Midt. Vest. Befaringskart Hamar 2. mars 2017, Kommunedelplan for dobbeltspor Sørli - Brumunddal. Alternativ stasjonslokalisering

Øst. Midt. Vest. Befaringskart Hamar 2. mars 2017, Kommunedelplan for dobbeltspor Sørli - Brumunddal. Alternativ stasjonslokalisering Befaringskart Hamar 2. mars 2017, Kommunedelplan for dobbeltspor Sørli - Brumunddal Øst Midt Vest Alternativ stasjonslokalisering Stoppunkt på befaring 1 Koigen (ca 127 moh på toppen) Vest med kulvert:

Detaljer

1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...

1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse... Oppdragsgiver: Strømsbusletta 9 AS Oppdrag: 706128 Strømsbusletta 9 Dato: 2014-05-12 Skrevet av: Johan Nyland Kvalitetskontroll: Per Christensen STRØMSBUSLETTA 9 - PLANLAGT UTBYGGING INNHOLD 1 Beliggenhet...

Detaljer

Rapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1

Rapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1 Rapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1 Kommunedelplan (KDP) med konsekvensutredning (KU) Dobbeltspor Stokke - Larvik InterCity Vestfoldbanen Desember 2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 MULIGHETER

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

E134 Dagslett E18

E134 Dagslett E18 E134 Dagslett E18 E134 Dagslett Linnes - E18 Kort status Frem til våren 2018 ble det jobbet med to separate prosjekt E134 Dagslett Linnes klart til bygging E134 Linnes E18 kommunedelplan nesten klar E134

Detaljer

Sollerud. CC Vest Vækerø

Sollerud. CC Vest Vækerø 20 BYBANE TIL FORNEBU 3. Lysaker-Skøyen Det er blitt hevdet at bygging av bybane Lysaker- Skøyen kun kan gjøres i sammenheng med bygging av ny E18. Pr. i dag er det kollektivfelt i begge retninger på strekningen.

Detaljer

Rammebetingelser for vurdering av løsninger ved stengte planoverganger

Rammebetingelser for vurdering av løsninger ved stengte planoverganger Skien, 11-03-2013 Fylkesveg 32 Gimlevegen-Augestadvegen Stengt plankryssing over jernbanelinjen i Dr. Munks gate vurdering av alternative løsninger Innledning Telemark fylkeskommune har utarbeidet forslag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth NY BUSSHOLDEPLASS I VIKERSUND RÅDMANNENS FORSLAG: Bussholdeplassen i Vikersund anlegges langs Vikersundgata, slik skisse

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger. 07.05.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger. 07.05.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger 07.05.2014 Etat for plan og geodata Alternativ 1: Sentrum: Alt. 1Aa: I dagen via Kaigaten - Småstrandgaten Bryggen

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

Medvirkningsmøte Barn ungdom idrett - aktivitet Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen

Medvirkningsmøte Barn ungdom idrett - aktivitet Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen Medvirkningsmøte Barn ungdom idrett - aktivitet Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen Gunnar Bratheim 11.10.2017 Alle illustrasjoner er foreløpige, og viser mulig utnyttelse i tråd med

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/12363-1 Dato: 27.8.2012 ROSENKRANTZGATA FRA HAMBORGSTRØM TIL VÅRVEIEN, AUSTADVEIEN - PRINSIPPER FOR BUSSHOLDEPLASSER â INNSTILLING

Detaljer

Sted: Rådhuset Sørumsand Møtedato:

Sted: Rådhuset Sørumsand Møtedato: Møtereferat: Møte nr.: 1 Møte: Ruteplan 2012 og Rånåsfoss stasjon mulig samordning med Auli Saksref.: 201001283 Sted: Rådhuset Sørumsand Møtedato: 09.06.10 Referent: Ann Kristin Raanaas Deltakere: Antall

Detaljer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 12.11.2014 Pressetreff i Samferdselsdepartementet 19.11.2014 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

E18 Vestkorridoren. Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen

E18 Vestkorridoren. Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen E18 Vestkorridoren Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen 28.10.2015 E18 Lysaker- Ramstadsletta Agenda Tiden før og etter valget Hva skjer fremover hva gjør vi Ny inndeling av

Detaljer

PROGRAM FOR TILLEGGSUTREDNING Trasé i Åsane sentrale deler

PROGRAM FOR TILLEGGSUTREDNING Trasé i Åsane sentrale deler Områdereguleringsplan for bybanen fra sentrum til Åsane Delstrekning 4: Tertneskrysset Vågsbotn. PlanID 64020000 PROGRAM FOR TILLEGGSUTREDNING Trasé i Åsane sentrale deler 30. 09. 2014 Etat for plan og

Detaljer

Informasjonsmøte Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen

Informasjonsmøte Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen Informasjonsmøte Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen Gunnar Bratheim 11.10.2017 Alle illustrasjoner er foreløpige, og viser mulig utnyttelse i tråd med forslag til reguleringsplan. Endelig

Detaljer

BK v/hra og APe AV v/khe, MMa, MHe og AKv, NO v/fm, Tro, TSi og CeB

BK v/hra og APe AV v/khe, MMa, MHe og AKv, NO v/fm, Tro, TSi og CeB Side: 1 av 5 Til: Fra: Bergen kommune, Etat for plan og geodata Norconsult v/ Torbjørn Sivertsen Dato: 5. mai 2011 Kopi til: BK v/hra og APe AV v/khe, MMa, MHe og AKv, NO v/fm, Tro, TSi og CeB BYBANEN

Detaljer

Aksjon for drift av Kolsåsbanen Til: Bærum kommune v. Kari Sagbakken

Aksjon for drift av Kolsåsbanen Til: Bærum kommune v. Kari Sagbakken Aksjon for drift av Kolsåsbanen Til: Bærum kommune v. Kari Sagbakken Kommentar til Forslag til områderegulering med konsekvensutredning for Kolsåsbanen, parsell Valler - Vi viser til forslag til områderegulering

Detaljer

OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SANDER SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET

OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SANDER SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Vedlegg til kunngjøring om planoppstart datert 2018-04-25 OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SANDER SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET INNLEDNING har satt i gang

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for landbruk og teknikk /15

Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for landbruk og teknikk /15 SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/04149-1 Saksbehandler Jørgen Amos Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for landbruk og teknikk 2015-2019 28.10.2015 52/15 Planprogram for Vingulmorkveien og Torsbekkdalen

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling Region sør Utbyggingsavdelingen Dato: April 2009 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mulighetsanalyse for ny rv. 305 fra 1999 og endring av premisser

Detaljer

Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre

Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre NOTAT Til: Ungdommens Bystyre -43 () Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre 18.10.17 Innledning Rådmannen legger frem sak om Trondheim stasjonssenter til Ungdommens bystyre

Detaljer

Områdeplan Kolstad, Klommestein skog og Odalen. Nordre tverrvei. presentasjon av foreløpige utredninger og forslag til trasé og kryssløsninger

Områdeplan Kolstad, Klommestein skog og Odalen. Nordre tverrvei. presentasjon av foreløpige utredninger og forslag til trasé og kryssløsninger Områdeplan Kolstad, Klommestein skog og Odalen Nordre tverrvei presentasjon av foreløpige utredninger og forslag til trasé og kryssløsninger HMPB, 8. Mai 2017 Frogn rådhus Nordre tverrvei - alternative

Detaljer

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Utredning av alternativ linje (D2) forbi Sparbu sentrum Bakgrunn Vi viser til behandlingen i Formannskapet i Steinkjer kommune den 21. juni 2018 Sak 18/73. Formannskapet

Detaljer

Kommunedelplan Felles veg og bane ved Sarpsfossen - Tilleggsutredning Vegalternativ 10

Kommunedelplan Felles veg og bane ved Sarpsfossen - Tilleggsutredning Vegalternativ 10 Arkivsak-dok. 16/02044-264 Saksbehandler Laila Vestby Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 12.04.2018 Bystyret 2015-2019 12.04.2018 Kommunedelplan Felles veg og bane ved Sarpsfossen - Tilleggsutredning

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplasser for buss Nesttun

NOTAT. Reguleringsplasser for buss Nesttun , revidert 28.04.2016 Reguleringsplasser for buss Nesttun I dag regulerer det busser på Nesttun. Dette blir gjort delvis ved Nesttunvatnet og delvis ved Shellstasjonen. Det aktuelle området ved Nesttunvatnet

Detaljer

Hva skal til for å gjenåpne Steinberg stasjon? Møte Nedre Eiker 15. januar 2014

Hva skal til for å gjenåpne Steinberg stasjon? Møte Nedre Eiker 15. januar 2014 Hva skal til for å gjenåpne Steinberg stasjon? Møte Nedre Eiker 15. januar 2014 Statsbudsjettet, St.prop. 1 I forbindelse med innføring av ny grunnrutemodell må Steinberg stasjon på Sørlandsbanen fra desember

Detaljer