Kollektivløsninger Fornebu
|
|
- Rolf Arntzen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kollektivløsninger Fornebu Statusrapport pr. juni 2010 Ullernåsen Lysaker Skøyen Fornebu
2 Kollektivløsninger Fornebu Statusrapport juni
3 Kollektivløsninger Fornebu Statusrapport juni 2010 Forord Denne rapporten har til hensikt å orientere plansamarbeidsgruppen i prosjektet om status i utredningsarbeidet av kollektivløsning til Fornebu pr. juni 2010, og bør derfor ikke benyttes som grunnlag for bindende beslutninger i dette stadiet av prosjektet. Rapporten bygger på Akershus fylkeskommune sin innstilling til hovedutvalg for samferdsel og miljø, datert Saksframlegget henviser til Ruter sitt styrevedtak av 26. mars Saksframlegget med vedtak er vedlagt. Hellen Jansen Ruter As Prosjektleder Oslo, juni
4 Kollektivløsninger Fornebu Statusrapport juni 2010 Innholdsfortegnelse: Forord Innledning Planarbeidet våren Presentasjon Metro Metro med tilknytning til Kolsåsbanen Som utredet i Metro med justert trasé Fornebu - Kolsåsbanen Metro 2 via Skøyen og med ny tunnel gjennom Oslo Bakgrunn Fornebu - Lysaker Lysaker - Skøyen Skøyen - Majorstuen Majorstuen - Ensjø Etappevis utbygging av metro Semimetro Trasé og stasjoner Superbuss med ny kapasitet i Oslo Trasé og stasjoner Etappevis utbygging Bybane Nye løsninger på Fornebu Lysaker - Skøyen - Majorstuen Buss (referansealternativ) Anleggskostnader Anleggskostnader for utredningsalternativer fra Anleggskostnader for utredningsalternativer Metro med tilknytning til Kolsåsbanen Metro 2 til Majorstuen via Skøyen Semimetro Bybane Kjøretider Beregning av kjøre- og reisetider fra rapport desember Beregning av nye kjøretider for metro/metro Sammendrag av geotekniske/geologiske vurderinger Vedlegg
5 1. Innledning 1.1 Planarbeidet våren 2010 Siden vedtak i Ruters sitt styre i mars 2010 er det arbeidet med traséutredning i hovedsak av ulike løsninger fra Fornebu til Skøyen, samt vurderinger av løsninger inn mot Oslo. Det har vært et sentralt premiss at løsning på Fornebu og Lysaker kan være uavhengig av fremtidig valg av løsning og som sikrer videreføring mot Oslo. Med henblikk på fylkesutvalgets vedtak om å starte reguleringsarbeid med konsekvensutredning av tunnel- og dagløsning på Fornebu fram til og med Lysaker, err traséutredningene konsentrert om denne strekningen. Ruter har p.t. utarbeidet forslag til planprogram med avtale om oppstartsmøte med Bærum kommune den 23. Juni Hensikten med planprogrammet er å skape forutsigbarhet og synliggjøre hva det planlegges for. Planprogrammet skal beskrive hva som skal konsekvensutredes, og vise hvordan ulike interesser kan delta i planarbeidet. Arbeidet med planprogrammet innebærer forslag til planavgrensing, fremdrift, medvirkning og utredningsbehov. Planområdet og alternativene som skal utredes er beskrevet. Konsekvensene av tiltaket foreslås avdekket innen 16 utredningstema. I tillegg er risiko- og sårbarhet viktig å kartlegge. 1.2 Presentasjon De ulike baneløsningene vil bli presentert i det følgende. Metro Semimetro Bybane Superbuss Buss Alternativene fremstilles med følgende symboler i figurene: 5
6 2. Metro Definisjon av metro: Metro = 120 meter lange tog og stasjoner Metro 2 = 120 meter lange tog og stasjoner. Kan eventuelt være kortere toglengder og/eller automatisk drift. Semimetro = 70 meter lange trikker og holdeplasser/stasjoner. Helt separat trasé. Mulighet for delautomatisk drift. 2.1 Metro med tilknytning til Kolsåsbanen Som utredet i 2009 Kort presentasjon av løsningen som var i forrige rapport. Markedsvurdering som førte til ønske om ekstra stasjon. Løsning på Lysaker som medfører ønske om endret stasjonsplassering. Figur 1: Metroløsing utredet i
7 2.1.2 Metro med justert trasé Fornebu - Kolsåsbanen I forhold til metrotraseen som ble utredet i 2009 er det gjort justeringer på banen mellom Fornebu og Ullernåsen. Figur 2 viser hvordan traseen og stasjonene kan tenkes anlagt mellom Koksa på Fornebu og Lysaker. I tidligere planer har linjen hatt siste stoppested øst for det planlagte Fornebu senter. Her vises den forlenget forbi rundkjøringen i Koksaknekken. Dette åpner for en ekstra stasjon på Fornebu-landet. Alle planlegges med en mellomliggende distanse på rundt tusen meter. Dette vil bedre flatedekningen og redusere gangavstanden for de reisende. Det medfører også at det ikke vil være behov for ekstra rømningsveier i tillegg til stasjonsadkomstene. Disse vil oppfylle avstandskravet om at det på et hvert sted langs banen ikke må være lenger enn 500 meter til nærmeste rømningsvei. Hovedsakelig vil traseen ligge i fjell med unntak fra første del frem til profil 600 og et lite område forbi Telenor Arena. Der den ikke ligger i fjell må den bygges i åpen anleggsgrop. For å unngå konflikter med eksisterende eller planlagte bygg vil traseen så langt det er mulig legges under veier eller i åpent lende. I forhold til tidligere alternativer vil dette forslaget ikke gå under Telenor og K2-tomta. På denne måten er man helt uavhengig av eventuelle begrensninger andre byggeprosjekter vil sette på selve Fornebu-landet. Denne løsningen vil også gi en bedre flatedekning. På Lysaker er det foreslått en ny stasjonsløsning i forhold til forrige runde. Dette er også mer inngående beskrevet under Lysaker i kapittel Da den nye foreslåtte stasjonsløsningen på Lysaker ligger rett under elva med plattform på kote minus 7, vil det bli en større utfordring å få tilstrekkelig fjelloverdekning i videreføringen mot Ullernåsen. I motsetning lå det forrige alternativet på kote minus 20. Høydeforskjellen mellom Lysaker og Ullernåsen er stor, slik at for å unngå å overgå kravet til maksstigning, er det heller ikke mulig å senke banen mye etter kryssingen med Lysakerelva. Figur 2 viser en mulig fremføring av banealternativet. Linjen legges ikke direkte opp men i en kurve av to årsaker: Oppnå nok lengde mellom de to fastpunktene slik at man kommer innenfor krav om maksimal stigning på 5,5 prosent. Ligge i områder der det er tilstrekkelig fjelloverdekning og unngå betydelige søkk i terrenget. Traseen må legges i kulvert under Lysakerelva, samt ligge under eksisterende tunnel på Ring 3, Granfosslinjen. Stedvis viser terreng- og fjellprofilet at overdekningen kan være kritisk. Særlig gjelder dette rett før kryssingen av Granfosslinjen i området under vegarealet til Ullernchausseen. I tillegg ser det ut til å være større mengder løsmasser rett etter kryssingen av Kolsåsbanen. Det tas forbehold om at fjellprofilet bygger på sporadiske målinger og kan derfor stedvis være unøyaktig. Supplerende grunnundersøkelser må gjennomføres. Denne baneløsningen kan på sikt bli et alternativ til første fase i en videreføring av ny metrotrasé gjennom Oslo. 7
8 Figur 2: Metro Fornebu 8
9 Figur 3: Justert trasé; Lysaker - Ullernåsen 9
10 2.2 Metro 2 via Skøyen og med ny tunnel gjennom Oslo Bakgrunn Etter ferdigstillelse av rapport om kollektivbetjening av Fornebu fra november 2009, er det kommet opp en rekke nye forhold som har gjort det nødvendig å se nærmere på både traseen og stasjonsplasseringer for metroalternativet til Fornebu. Det er særlig tre forhold som har hatt betydning for denne revisjonen: Ruter sitt styrevedtak om å videreføre metrotraseen fra Lysaker over Vækerø og Skøyen til Majorstuen, ikke via Kolsåsbanen. Ønsket om en bedre flatedekning på Fornebu med tre stasjoner i stedet for to. Det er startet bygging av kontorbygget K2 som umuliggjorde etablering av stasjon under dette bygget som tidligere forutsatt Fornebu - Lysaker Trasé Løsningen fra Fornebu til Lysaker er i dette alternativet det samme som beskrevet under kapittel Metro med justert trasé Fornebu - Kolsåsbanen Ved Lysaker viser dette alternativet at stasjonen legges under Thon-tomta. Dersom dette skal gjennomføres må byggingen samordnes med den planlagte utbyggingen av kontorlokaler her. Eventuell plassering er å legge stasjonen dypere og la den gå rett fram under Lysakerelva. (som tidligere vist) Ulempene med denne løsningen er at den går dypere og vil ligge lenger unna jernbanestasjonen. Dette medfører lenger gangavstand for overgang til tog og buss. Fordelen er at man slipper samordning med øvrig utbygging samt at man slipper å krysse elva i plan. Før Lysaker låses traseen til det eneste mulige stedet å krysse under Lysakerlokket uten å måtte gå i løsmasser. Det ligger en fjellterskel akkurat der linjen er vist. Traseen legges under planlagt fremtidig E18. 10
11 Stasjoner Fornebu senter Figur 4: Fornebu senter Fornebu senter er første stasjon på banen mellom Koksa og Lysaker. Den ligger plassert vest for Koksaknekken i forlengelsen av Snarøyveien. Stasjonen vil delvis ligge under terreng, dypt nok til at sikten fra rundkjøringen mot fjorden opprettholdes. Den ligger samtidig tilstrekkelig grunt slik at byggekostnadene senkes. Det legges et kunstig lokk over hele stasjonen. Bakre del av dette lokket må være avtakbart slik at metrovognene kan løftes inn og ut av traseen dersom banen ikke knyttes til det øvrige nettet og da får tilgang til verksted og vedlikehold via eksisterende spor. Da denne stasjonen delvis ligger i dagen vil det derfor være gunstig å ha åpne/lukke-løsningen her, da det også vil være enkelt å lage adkomst for nødvendig heisemateriell. Det vil være gunstig å lage det avtakbare taket minst mulig, kun stort nok til at en enkelt vogn kan heises inn. Lokket legges lengst mot vest der det også er plassert kollisjonsbuffere for togene. Disse bør kunne fjernes når togene løftes inn. Alle vognene løftes inn på den ene siden og føres herfra på motgående spor via sporvekslere. Den ferdige stasjonen vil få adkomst fra begge ender. Mot vest vil trapper føre de reisende inn på gangveinettet som videre fører mot Snarøya, nye boligområder, samt gi god tilgang til fritidsområdene med bademuligheter på Storøya. Mot øst vil trapper og heis lede opp til rundkjøringen og gi kort gangvei til Fornebu senter. Avstanden til neste stasjon, Telenor, vil bli ca 1000 meter. 11
12 Telenor Figur 5: Telenor Telenor stasjon legges under Snarøyveien utenfor kontorbyggene til Telenor. Hele stasjonen legges i fjell på kote -7,5. Dette vil gi tilstrekkelig overdekning med ca 14 meter opp til løsmasser. Stasjonen vil ligge meget sentralt i forhold til flere store kontorlokaler som Telenor, Statoil, Aker, IT Fornebu m.fl. Også betydelige boligkonsentrasjoner på vestsiden vil være innenfor det naturlige nedslagsfeltet til metroen. Det planlegges oppganger i begge ender av stasjonen. Mot vest vil rulletrapper lede opp til et nivå over sporet der validerings- og billettautomater plasseres. Videre vil en rampe lede til to utganger, en på hver side av Snarøyveien. Man kommer opp i dagen langs fortauet og ledes dermed inn på eksisterende gangveinett. Utgangene mot øst vil oppfylle kravet om universell utforming. Et batteri av tre heiser vil på en effektiv måte kunne føre store folkemengder opp til en av gangbruene over Snarøyveien. Tvers over denne anlegges det et lehus som omfatter både heiser og validatorer. Herfra vil man kunne gå direkte inn på gårdsplassen til Telenor eller til resten av gangveinettet. 12
13 Telenor Arena Figur 6: Telenor Arena Ca 1000 meter nærmere Lysaker kan det anlegges en stasjon som hovedsakelig skal betjene Telenor Arena, K2-tomta samt boliger og kontorbygninger på nordøstre del av Fornebu. Stasjonen vil måtte bygges delvis i fjell og delvis i løsmasser. Dette fordi den ligger grunt og det vil være vanskelig å unngå åpen byggegrop i den vestre delen. En 140 meter lang rampe vil lede opp i retning av Telenor Arena. Rampen bør ha god bredde da den ved store arrangementer raskt må ta unna store folkemengder. Validatorene legges ytterst ved inngangen for å sikre at det kun er reisende som benytter seg av rommet. Det vil ikke være nødvendig med en egen oppgang i den østre delen av plattformen. Derimot anlegges det trapper og rulletrapper fra midten og opp til gangveinettet slik som vist på tegningen over. 13
14 Lysaker Figur 7: Ny stasjonsløsning, Lysaker Lysaker stasjon ønskes primært anlagt under de planlagte bygningene som vist på tegningen over. Oppganger legges i hver ende med i tillegg til heis. Mot øst vil det føre trapper og rulletrapper opp til nivå over sporet. Etter det vil en rampe følge elvebredden før man kommer opp i dagen og treffer gangveien som fortsetter under motorveibrua. Denne utgangen vil gi god tilgang til bussholdeplassen inn mot Oslo. Skal man til Lysaker jernbanestasjon vil det lønne seg å gå den vestlige utgangen som ledes opp av trapper og kommer opp til overflaten på et planlagt torg mellom byggene. Herfra følger man gangtrasé mot jernbanestasjonen evt. til bussholdeplassene. Denne løsningen vil ikke la seg gjennomføre dersom Thon får byggetillatelse før stasjonen er byggeklar. Figuren til venstre viser stasjonsløsningen som ligger under elva. Denne ligger mye dypere og kan hele veien bygges i fjell. Den vil være uavhengig av øvrige bebyggelsesplaner. Ulempen med løsningen vil hovedsakelig være avstanden mellom metro og tog. Det vil være lenger å gå mellom plattformene her enn i det første alternativet. Heiser fra midten og i nordenden samt ramper og rulletrapper sikrer krav om universell utforming. Plattformen planlegges anlagt på kote -19 og det vil derfor være ca 30 m høydeforskjell i overgangen mellom metro og tog. Heisene vil derfor bli en viktig del av de logistiske løsningene. Den søndre oppgangen er avhengig av samordning med utbygger på tomta. Dersom bebyggelsesplanene gjennomføres slik de foreligger i dag vil trappene komme i konflikt med kjelleretasjene på byggene. Dette er uavklart. Figur 8: Tidligere utredet løsning Lysaker Lysaker vil med dette bli et naturlig og kraftig knutepunkt med en konsentrert overgangssone mellom buss, tog og metro, avhengig av trasévalg. Dersom metroen i første omgang kun bygges mellom Fornebu og Lysaker vil man enkelt kunne komme seg videre med tog både mot Oslo og Bærum. 14
15 2.2.3 Lysaker - Skøyen Figur 9: Metro, Lysaker - Skøyen 15
16 Trasé Oversiktstegningen viser en mulig trasé mellom Lysaker og Skøyen. Her ligger Lysaker stasjon under Thon-tomta. Traseen må videre bygges i kulvert under Lysakerelva og går inn i fjell i profil 250. For å sikre god fjelloverdekning frem til neste stasjon på Vækerø, legges det inn maksimalt fall umiddelbart etter at tunnelen treffer fjell, før den stiger igjen slik at stasjonen ikke må legges altfor dypt. Stasjonen på Vækerø plasseres slik at det blir kortest mulig gangavstand til store målpunkter som Hydro og Statoil. Mellom Vækerø og Skøyen viser denne løsningen en trasé som ligger i dagen og følger nordsiden av eksisterende jernbanespor. For å muliggjøre en slik fremføring av banen er det noen bygninger som må innløses. Til sammen vil tolv ulike tomter stå i fare for å måtte innløses, inkludert stasjonsbygningen på Bestum. På figuren under vises disse byggene merket med gult. Stasjonsbygningen har vernestatus og det må da kontrolleres hvilke tiltak som evt må gjøres og om det i det hele tatt er mulig å rive den. En del veistrekninger må stenges/ombygges for å gi plass til banen. Flere av husstandene som har adresse Sigurd Iversens vei eller Vennersborgveien (merket blått) vil måtte få anlagt alternative adkomster. Det er ikke sett i detalj på dette men en foreløpig vurdering indikerer at dette er mulig. Figur 10: Hus som må fjernes som følge av ny metrotrasé er merket i gult Det foreligger planer om å legge jernbanen i tunnel på deler av strekningen mellom Skøyen og Lysaker. Det er viktig at banealternativene ikke kommer i konflikt med disse planene. Derfor er metrotunnelen planlagt å gå under jernbanetunnelen der de krysser hverandre på Lysakersiden. På Skøyensiden vil metroen ligge i dagen og krysse over kulverten rett etter at den har gått under terrengnivået. Før Skøyen vil banen senkes ned slik at Skøyen stasjon kan bygges i åpen byggegrop, men samtidig ligge tilstrekkelig dypt slik at sporene kan fortsette videre under Hoffsveien og Hoffselva som ligger i kulvert under veien. 16
17 Stasjoner Vækerø Figur 11: Vækerø Stasjonen på Vækerø legges i 1 prosent fall. Dette for raskere å kunne komme ut i dagen langs jernbanesporet. Plattformen vil med det ligge på kote 2-3. På begge sider anlegges det rulletrapper som leder opp til et platå over tunnelen. Mot vest vil man videre kunne følge en 130 meter lang gangkulvert som til slutt ender i eksisterende undergang under E18. Denne adkomsten leder direkte til kontorene til Statoil. Mot øst vil heis og trapper lede opp mot et mellomnivå på kote 10 som videre rampes bort under Vækerøveien. Her vil ny heis og trapp lede fra kote 14 og opp til overflaten på kote 23. Reguleringsplanen for området viser at det planlegges et større bygg på tomten ved profil Oppgangen fra metroen vil etter plantegningene ikke komme i konflikt med dette bygget. 17
18 Skøyen Figur 12: Skøyen Skøyen stasjon bygges i åpen byggegrop. For å unngå for små radier i de omkringliggende kurvene må stasjonen legges så nært jernbanen som mulig. Hele plattformen vil derfor kunne legges i arealet mellom Hoffsveien og Drammenbanen. Den vestre oppgangen vil bestå av trapper og rulletrapper som leder opp på det området som i dag er en parkeringsplass. Dette kan tenkes utviklet som en park/grøntområde der trappehuset blir en sentral del. Mot øst anlegges det en tilsvarende oppgang, i tillegg til heis som sikrer den universelle utformingen. Avstanden mellom denne utgangen og inngangen til jernbanestasjonen vil være ca 40 meter. Dette vil gi et konsentrert knutepunkt mellom metro og jernbane. Traseen fortsetter under Hoffsveien og må samtidig krysse Hoffselva som også ligger i kulvert under veien. For å unngå konflikt med denne må sporet senkes umiddelbart etter plattformen på stasjonen. 18
19 2.2.4 Skøyen - Majorstuen Figur 13: Metro, Skøyen - Majorstuen Som lengdeprofilet viser, vil banen gå inn i fjelltunnel i åsen rett etter kryssingen av Lilleakerbanen. Det er forutsatt at det ikke vil være nødvendig å rive eksisterende bygg. Videre 19
20 legges tunnelen der det er best mulig fjelloverdekning. Innføringen til Majorstuen legges via Røabanen/Kolsåsbanen i en planskilt løsning inne i Volvattunnelen. Inngående spor vil føres inn på eksisterende inngående linje. Utgående spor legges under eksisterende tunnel og føres sammen som vist på figur 14 Denne løsningen vil ikke være avhengig av at nye Majorstuen stasjon bygges Majorstuen - Ensjø I forbindelse med en mulig etablering av ny metro fra Fornebu via Lysaker, Skøyen og Majorstuen vil kapasiteten, med det driftsopplegget som er lagt til grunn i K2010, i dagens fellestunnel gjennom Oslo sentrum være for liten til å dekke både Fornebu i tillegg til øvrig økning av metrotrafikk. Det er derfor antydet å se på muligheter for en ny tunnel gjennom sentrum som kan opereres i tillegg til den eksisterende. Figur 14: Metro, Majorstuen - Ensjø, oversikt I 2008 ble det framlagt en utredning om ny underjordisk t-banestasjon på Majorstuen med en kostnadsramme på 1,8 milliarder kroner. (prisnivå 2008) Stasjonen hadde en total lengde på 240 meter, med mulighet for betjening av to doble togsett samtidig. Med ny metrotunnel gjennom sentrum kan det tenkes at nye Majorstuen stasjon bygges i to etasjer, med 120 meter midtplattform i begge etasjer rett ovenfor hverandre. Stasjonene bør utformes slik at alle linjer fra vest kan velge hvilken etasje som skal benyttes. 20
21 2.2.6 Etappevis utbygging av metro 2 Løsningen som er beskrevet ovenfor kan tenkes utbygd etappevis. Etappe 1: Fornebu - Lysaker. Etappe 2: Lysaker Majorstuen. Etappe 3: Majorstuen Ensjø i ny tunnel. Muligheter for etappe 0 som er Fornebu Kolsåsbanen som ordinær metro. Etappe 3 kan bygges før etappe 2. Dette avhenger av at kapasiteten på eksisterende Majorstuen stasjon er tilstrekkelig 21
22 2.3 Semimetro Trasé og stasjoner Innledning Semimetro vil i denne sammenhengen defineres som en bane med metrostandard men som samtidig kan benytte infrastrukturen til bybane/trikk. På denne måten kan ulike baneløsninger kombineres for å fremføre semimetroen. Lengden vil være dobbelte av en byban, dvs 70 m. Fornebu - Lysaker I utgangspunktet virker det mest gunstig å benytte den opprinnelige bybanens trasé (utredet i 2009) som utgangspunkt også for semimetroen. Den stiller de samme kravene til kurvatur men holdeplassene må forlenges til 70 meter. En annen mulighet vil være å bruke automatbanens trasé med bruløsning. På grunn av lange tog vil stasjonene måtte forlenges og konstruksjonene blir mer omfattende. Det er i denne omgangen ikke utredet dette som et alternativ Lysaker - Skøyen Fra Lysaker til Skøyen vil man ha to alternativer Tunnel direkte med stasjon på Vækerø. Dagtrasé fra Vækerø til Skøyen. Det første alternativet er tilsvarende som metroalternativet. Tunnelen er gjennomførbar og stasjonen på Vækerø vil ligge gunstig til i forhold til konsentrasjonen av menneskelig aktivitet. Dagsonen mellom Vækerø og Skøyen vil fortsatt føre til at bygninger må rives. På Skøyen kan banen legges i dagen der som den for metroen var planlagt i tunnel. Vi vil dermed få en stasjon som ligger i Hoffsveien ved siden av Skøyen jernbanestasjon. Dette vil gi et konsentrert knutepunkt og gi kort overgangsavstand til buss og tog. For å gi et mest mulig oversiktlig trafikkbilde vil det være mest aktuelt å midtstille stasjonen i veien. I tillegg til semimetroen kan også Lilleakerbanen flyttes ned til Hoffsveien. Dette vil styrke knutepunktet ytterligere (se figur). Banene vil gå sammen og krysse midt gjennom rundkjøringen før de går opp Nedre Skøyenvei til der dagens Skøyen trikkeholdeplass ligger i dag. Traseen rampes ned slik at påhugget i fjell kommer under bebyggelsen. Det andre alternativet beskriver en traséløsning som fra Lysaker til Vækerø går i samme fjelltunnel som det første alternativet, men som herfra krysser over E18 og går i dagen videre mot Skøyen. (se fig 17) Tilsvarende løsning ble beskrevet som bybane i forrige runde. Skøyen - Majorstuen Fra Skøyen kan semimetroen sendes i tunnel videre mot Oslo. Første stasjon kan tenkes anlagt under Frogner plass. Her vil det bli et naturlig knutepunkt mellom trikk og semimetro. Videre føres traseen opp til Valkyrien plass, hele veien i tunnel. Også her vil oppgangene ligge sentralt og det er kort vei til både trikk, t-bane og buss på Majorstuen. Banen krysser under Bogstadveien og fortsetter i tunnel mot Bislett i tilsvarende trasé som den tidligere beskrevne metroløsningen. 22
23 3. Superbuss med ny kapasitet i Oslo Trasé og stasjoner En superbuss kan tenkes å følge samme trasé som bybanen mellom Fornebu og Skøyen. Det vil si at den går i dagen på Fornebu helt frem til Oksenøykrysset. Herfra går den i tunnel via Lysaker og kommer opp igjen i dagen med holdeplass på Vækerø. Mot Skøyen vil den gå i egen trasé ved siden av dagens E18 og krysse under på samme måte som bybanen. Fra Skøyen kan den fortsette opp Drammensveien for så å ta av i Fjordtrikkens trasé og dermed komme seg gjennom Oslo. Dette er ikke utredet i detalj. Også stasjonene kan lokaliseres på samme sted som beskrevet for bybanen. Det bør være en opsjon at superbusstraseen i fremtiden kan oppgraderes til å kunne brukes av bybane eller semimetro. Det vil derfor være viktig å legge til grunn en geometri som oppfyller bybanens krav når traseen for superbussen planlegges Etappevis utbygging Anlegget for superbuss kan eksempelvis utbygges på følgende måte: Etappe 1: Fornebu - Lysaker Etappe 2: Lysaker Skøyen - Fjordtrikken Dersom man først bygger ut etappe 1 vil det være nødvendig med vendemulighet på Lysaker. En mulighet vil være å forlenge tunnelen forbi stasjonen der bussene kan kjøre frem og tilbake. Dette avhenger at bussene har førerhus i begge ender og av- og påstingningsmulighet på begge sider, tilsvarende som flyplassbusser. På denne måten vil man slippe å måte bygge vendesløyfer i begge ender. 23
24 4. Bybane Nye løsninger på Fornebu Bybanealternativet på Fornebu, blir med ett unntak, likt det alternativet som ble beskrevet i rapporten fra november Forskjellen er at banene, istedenfor å kjøre til Norske Skog eller snur på vestsiden av Fornebu senter, føres i en enveiskjørt sløyfe rundt senteret. På denne måten kan de regulere langs hele sløyfen Figur 15: Vendeløsning ved Fornebu senter Når banen kommer fra Oslo vil den stoppe på holdeplassen, merket 1. Dette er endeholdeplassen og alle passasjerer stiger av. Sporet legges i midtrabatten mellom kjørebanene. Dette medfører at vegbanen må flyttes mot sør og rabatten som skiller mot fortauet gjøres smalere. Utenom dette er det ingen andre endringer. Videre vil bybanen kjøre til området merket 2 for å regulere. Her legges sporet noen få meter inn på grøntområdet. Det kan også være aktuelt å legge et ekstra overkjøringsspor ved siden av dette slik at vognene kan kjøre forbi hverandre. 24
25 Herfra svinger banen inn på ringveien som går rundt de sentrale boligområdene på Fornebu. Den vil her gå sammen med bilene, før den igjen svinger av og ned mot startholdeplassen for banen, merket 3. Også før denne vil det være mulig for vognene å regulere. Fra Lysaker, forbi Vækerø, kan banen gå i trasé som beskrevet under semimetro. Når den kommer til Skøyen vil den kunne koble seg inn på Lilleakerbanen og/eller til Fjordbanen. Det kan også være aktuelt å legge den i tunnel mot Majorstuen. 25
26 4.1.2 Lysaker - Skøyen - Majorstuen Figur 16: Bybane, Lysaker - Skøyen 26
27 Vækerø Bybanen følger samme trasé som metro 2 frem mot Vækerø før den skjærer av under E18. Her vil den krysse i fjell og komme opp igjen i dagen under påkjøringsrampa fra Vækerøveien. Holdeplassen på Vækerø legges utenfor Maxbo. Videre følger banen traseen langs motorveien og vil ta beslag på dagens infrastruktur. Dette medfører at gang- og sykkelveien må legges om og føres på utsiden. Løsningen gir en fin kurvatur. Alternativt kan banen mellom Lysaker og Skøyen legges i den tidligere viste metro-traseen langs jernbanen. Stasjonsplasseringen på Vækerø vil i dette alternativet ikke være like sentralt. 27
28 Figur 17: Bybane, Skøyen - Majorstuen 28
29 Skøyen Banen krysser under E18 i det veien ramper seg opp ved Sjølyst. Her går den et lite stykke i fjelltunnel før den igjen kommer ut i dagen og krysser under jernbanestasjonen. Holdeplassen anlegges her, noe som vil gi et konsentrert knutepunkt. Videre foreslås det å legge traseen midt i rundkjøringa i Hoffsveien og føre den opp til Lilleakerbanen på siden av Nedre Skøyenvei. Her vil den gå inn på eksisterende bane og føres videre østover til krysset ved Halvdan Svartes gt. Det kan tenkes at også Fornebubanen kan benytte vendesløyfa på Skøyen til å snu/regulere. Det må da også legges et spor hit. Det må rives et hus i Nedre Skøyenvei for å gi plass til banen. Den tenkes å legges til høyre for vegen og kommer da i konflikt med N. Skøyenvei nr 7 (hvitt hus på bildet under). Banen må også krysse Askekroken før den sammenføres med Lilleakerbanen. Nedre Skøyenvei Halvdan Svartes gate Fra Lilleakerbanen vil Fornebubanen i videre ta av mot Majorstuen gjennom Halvdan Svartes gt. Gaten er smal (10 m bredde) og dersom sykkelfeltene skal opprettholdes må banen gå i blandet trafikk. Dette er ugunstig med tanke på framkommelighet. Alternativt må vegen breddeutvides noe som synes uaktuelt da flere tomter må erverves. Øverst i Halvdan Svartes gate, mot Frogner Plass, kommer Frognerparken på venstre side. I utgangspunktet vil det være uaktuelt å ta areal fra denne. Gaten kan derfor synes å bli en flaskehals i systemet. Halvdan Svartes gate, nedre del 29
30 Halvdan Svartes gate, øvre del, sett mot Frogner Plass. Kirkeveien I Kirkeveien vil Forbebubanen møte Frognertrikken ved Frogner plass. Det kan tenkes at det anlegges en ny holdeplass i rundkjøringa. Herfra følger banen eksisterende trasé opp mot Majorstuen og møter således ikke på nye konflikter her. 30
31 5. Buss (referansealternativ) Kapasitetsbehov. Nødvendige tiltak på Fornebu. Kapasitet i Oslo. Lysaker bussterminal. Løsninger på Skøyen. 31
32 6. Anleggskostnader I dette kapittlet vises kostnadsoverslag for alternativer som utredes videre i Som bakgrunn for dette vises også kostnader anslått høsten 2009 for de utredningsalternativer som gjaldt på det tidspunktet. Kostnader anslått høsten 2009 ble gjort på relativt detaljert nivå med anslagsmetodikken til Vegvesenet. Enhetskostnader på aggregert nivå fra disse anslagene, legges foreløpig til grunn for alternativene som utredes nå i Oppsummert er kostnadene for utredningsalternativene som gjelder nå i 2010, som følger: Tabell 1: Totalkostnad infrastruktur og anlegg (kostnadsnivå 2009) Banealternativ Kostnad Trasélengde nytt dobbeltspor 1 Metro Tilknytning til Kolsåsbanen, alt ,7 mrd. kr. Ca m Tilknytning til Kolsåsbanen, alt ,1 mrd. kr. Ca m Kr. pr. meter dobbeltspor kr kr Metro 2 Fornebu Majorstuen via Skøyen (ekskl. ny Majorstuen stasjon) Semimetro I tidligere bybanetrasé Fornebu Skøyen. Tilkopling til eksist. trikkenett på Skøyen, eller Fjordtrikken. Fornebu Majorstuen (men i metro 2 traseen mellom Lysaker og Majorstuen). Bybane (Fornebu Skøyen/Majorstuen) Dagtrasé Vækerø Skøyen, tilkopling eksist. trikkenett i Oslo (eller Fjordtrikken) Dagtrasé Vækerø Skøyen, forbindelse til Majorstuen i ny trasé i Halvdan Svartes gate Tunnel Lysaker Skøyen, forbindelse til Majorstuen i ny trasé i Halvdan Svartes gate 3,9 mrd. kr. Ca m kr 2,7 mrd. kr. Ca m kr 4,0 mrd. kr. Ca m kr 2,7 mrd. kr. Ca m kr 2,9 mrd. kr. Ca m kr 3,1 mrd. kr. Ca m kr Kostnaden er ekskludert ny stasjon på Majorstuen. Det forutsettes at løsningene spor- og kapasitetsmessig kan tilknyttes eksisterende stasjon på Majorstuen. Ny stasjon på Majorstuen anslås å koste ca. 1,9 mrd. kroner. Fjordtrikkens anleggskostnader er ikke medtatt i oppsettet over. Fjordtrikken er kostnadsestimert (øvre anslag) til kroner 0,7 mrd. i Andre kombinasjoner av alternativene kan tenkes, og det er derfor i avsnitt 6.2 vist kostnadsanslag for alternativene over delt opp på delstrekninger. 1 For metro med tilknytning til Kolsåsbanen inkluderer trasélengden ny planskilt kryssing ved Makrellbekken. 32
33 Usikkerhet for kostnadsoverslagene er ikke beregnet. De må antas å være større enn for anslag fra 2009 da det kun er lagt generelle løpemeterpriser til grunn. 6.1 Anleggskostnader for utredningsalternativer fra 2009 Totalkostnader for banealternativene er vist i etterfølgende tabell. Totalkostnaden inneholder alle relevante kostnader inkludert byggherrens prosjektkostnader. Investering i rullende materiell (vogner) er ikke inkludert, men medtas som en kostnad i driftsøkonomien. For bybane og metro er det vist kostnader for et hovedalternativ og en variant. For metro er hovedalternativet at begge spor går i felles tunnel likt som for bybane og automatbane. Varianten for metro innebærer at hvert spor legges i separat tunnelløp. Dette for å oppnå forbedret sikkerhet. Kostnadsøkningen for denne varianten blir imidlertid stor, og anbefales ikke da tilstrekkelig sikkerhet oppnås i hovedalternativet. For bybane er hovedalternativet at banen får endestopp ved Fornebu Senter. Automatbanetraseen er imidlertid regulert videre til Norske Skog, og det er derfor beregnet kostnader for et bybanealternativ som også går til Norske Skog. For automatbane er det beregnet kostnader for sløyfealternativet på Fornebu. Det er ikke beregnet kostnader for et alternativ som går ut til Norske Skog (regulert løsning). Tidligere (2007) er det vurdert at automatbane til Norske Skog vil koste ca. 25% mer enn en løsning med sløyfedrift. Dette er lagt til grunn i etterfølgende tabell. Tabell 2: Totalkostnad infrastruktur og anlegg (kostnadsnivå 2009) Banealternativ Kostnad Pr. meter dobbeltspor 2 Bybane: Hovedalternativ 2,1 mrd. kr kr. Variant 2,3 mrd. kr kr. Metro: Hovedalternativ 2,7 mrd. kr kr. Variant 3,0 mrd. kr kr. Automatbane: Hovedalternativ 1,4 mrd. kr kr. Variant 1,7 mrd. kr kr. Alle kostnadsanslag fra 2009 i tabellen like over, har ca. 90% sannsynlighet for at ligger innenfor +/- 25%.. Alle kostnadsanslag er ekskl. mva. Kostnader for bybane er inkludert anslag for tiltak på Lilleakerbanen som følge av økt frekvens på denne banen. Kostnadene er vurdert til omlag 23 mill. kroner. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til dette kostnadsnivået som følge av beregningsforutsetninger rundt støy fra banen, samt forhold knyttet til sikkerhet og fremkommelighet. For metro inkluderer kostnadsanslaget kostnader knyttet til etablering av planskilt kryssing mellom Røabanen og Kolsåsbanen ved Makrellbekken. Denne kostnaden er anslått til ca For metro og automatbane hovedalternativ er enkeltsporseksjoner (metrotiltak ved Makrellbekken og automatbanens sløyfe på Fornebu) omregnet til dobbeltspor. 33
34 mill. kroner, og er vurdert som en forutsetning for å kunne trafikkere banen med det økte antall metrotog som følger av banen til Fornebu. 6.2 Anleggskostnader for utredningsalternativer Metro med tilknytning til Kolsåsbanen Tilsvarer i prinsippet løsningen fra høsten 2009, men med ekstra stasjon og lengre trasé på Fornebu, samt med annen trasé- og stasjonsløsning på Lysaker. I sammenheng med herværende rapport velger vi å bruke samme enhetskostnad på aggregert nivå som hovedalternativet for metro fra Det vi si kroner pr. løpemeter trasé inkludert stasjoner. Traseen er meter lang inkludert nye spor og konstruksjoner ved Makrellbekken. Anleggskostnaden blir ca. 3,1 mrd. kroner Metro 2 til Majorstuen via Skøyen Benytter samme enhetskostnad som metro med tilknytning til Kolsåsbanen. Kostnaden er ekskludert ny stasjon på Majorstuen. Det forutsettes at løsningen spor- og kapasitetsmessig kan tilknyttes eksisterende stasjon på Majorstuen. Ny stasjon på Majorstuen anslås å koste ca. 1,9 mrd. kroner. Traseen er meter lang. Anleggskostnaden blir ca. 3,9 mrd. kroner. Mulig redusert enhetskostnad som følge av eventuell dagtrasé ved siden av jernbanen fra Vækerø til Skøyen, er ikke hensyntatt Semimetro Kostnadsoverslag for semimetro settes sammen som følger: 34 Bybane hovedalternativ fra 2009 mellom Fornebu og Lysaker: Enhetspris pr. meter trasé. Justert trasé på Fornebu. Trasélengde meter. Anleggskostnaden blir ca. 1,6 mrd. kroner. Lysaker - Skøyen: Alternativ 1: Dagtrasé fra Vækerø til Skøyen: o Enhetspris pr. meter trasé. o Trasélengde meter. Anleggskostnaden blir ca. 1,1 mrd. kroner. Alternativ 2: Tunneltrasé fra Lysaker til Skøyen som for metro 2. o Enhetspris pr. meter trasé. o Trasélengde meter. Anleggskostnaden blir ca. 1,3 mrd. kroner. Videre fra Skøyen: Alternativ 1: Tunneltrasé fra Skøyen til Majorstuen som metro 2: o Enhetspris pr. meter trasé. o Trasélengde meter. Anleggskostnaden blir ca. 1,1 mrd. kroner.
35 Alternativ 2: Videreføring i Fjordtrikkens trasé: o Anleggskostnaden blir ca. 0,7 mrd. kroner Bybane Kostnadsoverslag for bybane settes sammen som følger: Bybane hovedalternativ fra 2009 mellom Fornebu og Lysaker: Enhetspris pr. meter trasé. Justert trasé på Fornebu. Trasélengde meter. Anleggskostnaden blir ca. 1,6 mrd. kroner. Lysaker - Skøyen: Alternativ 1: Dagtrasé fra Vækerø til Skøyen: o Enhetspris pr. meter trasé. o Trasélengde meter. Anleggskostnaden blir ca. 1,1 mrd. kroner. Alternativ 2: Tunneltrasé fra Lysaker til Skøyen som for metro 2. o Enhetspris pr. meter trasé. o Trasélengde meter. Anleggskostnaden blir ca. 1,3 mrd. kroner. Videre fra Skøyen: Alternativ 1: Ny forbindelse fra Skøyen til Kirkeveien mot Majorstuen: o Enhetspris pr. meter trasé. o Trasélengde 900 meter. Anleggskostnaden blir ca. 0,2 mrd. kroner. Alternativ 2: Videreføring i Fjordtrikkens trasé: o Anleggskostnaden blir ca. 0,7 mrd. kroner. 35
36 7. Kjøretider 7.1 Beregning av kjøre- og reisetider fra rapport desember 2009 Som grunnlag for beregning av passasjertrafikk på banealternativene som ble utredet høsten 2009, ble det gjort beregninger av kjøretid på anbefalte traséer. Dette er gjengitt i etterfølgende tabell sammen med dagens kjøretider med buss. Tabell 3: Kjøre-/reisetider Fornebu Oslo, fra rapport desember 2009 Bybane Bybane med Metro (via Automatbane Buss 31 Buss 31 E omst. på Lysaker Kolsåsbanen) Fornebu Senter 0 min 0 min 0 min 3 0 min 0 min 0 min Telenor Arena 6 min 6 min 1 min 6 min 4 5 min 5 min Lysaker 9 min 9 min 4 min 8 min 9 min 9 min Omstigning tog 5-14 min - 13 min - - Furulund 11 min Ullernåsen min Skøyen 17 min 17 min - 16 min 13 min - Majorstuen 6 (32 min) (32 min) 15 min (31 min) (28 min) - Nationaltheatret 28 min 21 min 17 min 20 min 25 min 19 min Oslo S / Jernbanet. 34 min 24 min 20 min 23 min 31 min 25 min I tabellen like over er det forutsatt at reisende med bybane og metro ikke trenger omstigning til tog på Lysaker da de har et direktetilbud til sentrum. Automatbanen ender på Lysaker, og de reisende må da ta omstigning til tog videre mot sentrum. Omstigningstid er satt til 5 minutter. Da trafikkberegningene gjennomført høsten 2009 antydet at også mange bybanereisende ville foreta omstigning til tog på Lysaker, er også denne muligheten vist i foregående tabell. 7.2 Beregning av nye kjøretider for metro/metro 2 Ny trasé for metro på Fornebu med én stasjon ekstra samt noe lenger trasé forbi Fornebu Senter, medfører ca. ett minutt lengre reisetid fra endestasjonen på Fornebu til Lysaker. I herværende statusrapport foreslås metroløsningen fra Fornebu ikke lenger bare om Ullernåsen på Kolsåsbanen, men alternativt også via Skøyen til Majorstuen. Fra Majorstuen kan metroen senere eventuelt føres videre i ny tunneltrasé gjennom sentrum til Ensjø (løsningen benevnes metro2). 3 Mellom Fornebu Senter og Propellen rundkjøring 4 Fornebu nord ved Oksenøyveikrysset 5 Regner 5 minutter for omstigning til tog 6 Regner 5 minutter for omstigning til buss 20 mot Majorstuen 36
37 Kjøre-/reisetider i en utbygging av en slik løsning frem til Majorstuen er vist i etterfølgende tabell, og sammenlignet med hva en tilsvarende løsning via Kolsåsbanen ville gitt av reisetid. Fra Majorstuen videre gjennom sentrum er det forutsatt bruk av eksisterende T-banetunnel gjennom Oslo. Tabell 4: Kjøre-/reisetider Fornebu Oslo, nye metroløsninger Metro (via Kolsåsbanen og Fellestunnelen, ekstra stasjon på Fornebu) Metro 2 (via Skøyen og Fellestunnelen, ekstra stasjon på Fornebu) Fornebu Senter 0 min 0 min Telenor 1 min 1 min Oksenøyveien 3 min 3 min Lysaker 5 min 5 min Vækerø - 7 min Skøyen - 9 min Majorstuen 16 min 13 min Bislett - - St. Hanshaugen - - Nationaltheatret 18 min 15 min Oslo S / Jernbanet. 21 min 18 min Det fremkommer av kjøretidsberegningene at metro 2 via Skøyen har ca. 3 minutter kortere kjøretid mellom Fornebu og Majorstuen enn løsningen som ble utredet i 2009 som knytter seg på Kolsåsbanen på Ullernåsen. 37
38 8. Sammendrag av geotekniske/geologiske vurderinger 38
39 9. Vedlegg 39
Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As
Kollektivtrafikkløsning til Fornebu Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Oppgave og rammer Fra Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune i mai 2008: Ruter skal frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning
DetaljerKollektivløsning til Fornebu
Kollektivløsning til Fornebu Orienteringsmøte 5. oktober 2010 Prosjektleder: Hellen E. Jansen Agenda 1. Formål 2. Fremdrift 3. Bakgrunn 4. Spørsmål Formål Regulere en trasé for fremtidig kollektivløsning,
DetaljerAlternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker.
2. Sammendrag Denne utredningen er en videreføring av arbeidet med Bane til Fornebu. Hovedmålet har vært å finne frem til en regional løsning som er innenfor rammene av fylkestingets vedtak av 19.06.2002,
DetaljerNå kommer Fornebubanen
Nå kommer Fornebubanen Planforslaget for Fornebubanen er nå på offentlig ettersyn, og du kan si din mening om planen. Høringsfristen er 10. april 2017. Hvorfor Fornebubanen? Da flyplassen på Fornebu ble
DetaljerFornebubanen. Fra Fornebu til Majorstuen. Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen
Fornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Fornebubanen Bakgrunn 1919: Første kjente forslag om bane til Fornebu
DetaljerFornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Presentasjon for vellene i Ullern bydel 15.3.2016
Fornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Presentasjon for vellene i Ullern bydel 15.3.2016 Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Fornebubanen Bakgrunn
DetaljerFornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen. Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010
Fornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010 Kollektivtrafikken øker og tar markedsandeler 45 40 36 37 41 42 Andel (%) av motorisert trafikk 35
DetaljerFornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo
Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Informasjonsmøte om Fornebubanen Agenda Fornebubanen:
DetaljerFigur 9: Optimalisert trasé for bybane, delstrekning Teleplan til Telenor Arena
Oksenøyveien Arenaen Figur 9: Optimalisert trasé for bybane, delstrekning Teleplan til Telenor Arena Følgende oppnås med traséforslaget: Redusert konflikt med utbyggingsplaner for kontor/næring og bolig
DetaljerTunneler gjennom Oslo
Tunneler gjennom Oslo Traséutredning Oslo S - Lysaker med avgrening til Bislett Lysaker kollektivknutepunkt Fagmøte NVFT Østlandet 14. november 2017 Nina Tveiten, prosjektleder Innhold KVU Oslo-Navet Traséutredning
Detaljer3.2 T-bane. Alternativene er: 3A. T-bane fra Fornebu med tilknytning til Kolsåsbanen på Åsjordet (2 MX-sett).
3.2 T-bane Alternativene er: 3A. T-bane fra Fornebu med tilknytning til Kolsåsbanen på Åsjordet (2 MX-sett). 3B. T-bane fra Fornebu via Skøyen til Majorstuen (ett MX-sett). Automatisert drift kan vurderes.
DetaljerKollektivtrafikkbetjening av Fornebu
Ruterrapport 2011:5 Versjon 1.0 13.4.2011 Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu Sluttrapport trasé- og konsekvensutredning Forord Akershus fylkeskommune og Oslo kommune ga i mai 2008 Ruter As i oppdrag
DetaljerBybane Fornebu Skøyen. Statusrapport pr. april 2009
Bybane Fornebu Skøyen Statusrapport pr. april 2009 1 Forord Akershus fylkeskommune vedtok i mai 2007 at banetilknytningen til Fornebu skal løses ved etablering av en bybane. Akershus fylkeskommune og Oslo
DetaljerBybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel. 11.04.2014 Etat for plan og geodata
Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane.
DetaljerKollektivtrafikkbetjening av Fornebu
Ruterrapport 2011:11 Versjon 2.0 22.6.2011 Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu Sammendragsrapport med Ruters anbefaling Ruterrapport 2011:11. Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu. 1 Innledning 3 2 Marked
DetaljerKollektivtrafikkbetjening av Fornebu
Ruterrapport 2011:5 Versjon 1.0 13.4.2011 Kollektivtrafikkbetjening av Fornebu Sluttrapport trasé- og konsekvensutredning Forord Akershus fylkeskommune og Oslo kommune ga i mai 2008 Ruter As i oppdrag
DetaljerOslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As
Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid
DetaljerFornebubanen. - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner
29/04 20/6 2013 Fornebubanen - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner Byutvikling på Majorstuen Knutepunkt og byutvikling Bystruktur og sammenhenger Koordinering av planer
DetaljerBybane Fornebu Skøyen. Statusrapport pr. april 2009
Bybane Fornebu Skøyen Statusrapport pr. april 2009 1 Forord Akershus fylkeskommune vedtok i mai 2007 at banetilknytningen til Fornebu skal løses ved etablering av en bybane. Akershus fylkeskommune og Oslo
DetaljerSakskart til møte i Fylkesutvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato:
Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesutvalg 27.03.2017 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 27.03.2017 Tid: 13:00 1 Saksliste Saksnr Tittel PS 66/17 Oslo kommune
DetaljerFORNEBUBANEN UTLEGGING AV REGULERINGSPLAN FOR FORNEBUBANEN TIL OFFENTLIG ETTERSYN BLINDERN MAJORSTUEN SKØYEN VÆKERØ LYSAKER BYGDØY
FOREBUBAE UTLEGGIG AV REGULERIGSPLA FOR FOREBUBAE TIL OFFETLIG ETTERSY 27.02-10.04.2017 BLIDER ØSTERÅS BORGE MAJORSTUE JAR SKØYE Parsell 2 VÆKERØ FROGER LYSAKER BYGDØY Parsell 1 # AREA FLYTÅRET BA SE FOREBU
DetaljerVeikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3
Alternativ 2.1, E18 i dagen mellom Slependen og Høn Vei i dagen gir lavere samlet kostnadsnivå for investering og drift enn tunneler, og er mer robust i forhold til uforutsette hendelser. God trafikal
DetaljerNye baneløsninger i Oslo
Nye baneløsninger i Oslo Traséutredning Nytt dobbeltspor Oslo S Lysaker med avgrening til Bislett NVTF Østlandet, fagmøte 15. mars 2018 Nina Tveiten, prosjektleder traséutredning 2 Den nye strukturen i
DetaljerBybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata
Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane. Saksnr. 201125114
DetaljerOslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07
Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset
DetaljerE18 Vestkorridoren. Hans H Ruud Bekkestua
E18 Vestkorridoren Hans H Ruud Bekkestua 19.05.2015 27.05.2015 Status - ny E18 Lysaker Ramstadsletta (+ Oslo) Optimalisering Planlegging og gjennomføring av anleggsfasen Utbyggingsfaser - Tiltak mot støy
DetaljerUtvidelse av Lysaker stasjon
Utvidelse av Lysaker stasjon Ferdigstilt: 4. februar 2015 Prosjekt: Forfattere: Prosjektkontakt: Vedlegg til: KVU Oslo-Navet Sven Narum, ViaNova/Aas-Jakobsen Terje Grytbakk, KVU-staben Vedlegg 8, teknisk-økonomisk
DetaljerDelutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011
NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i
DetaljerProsjektkontakter: Terje Grytbakk og Nina Tveiten, KVU-staben
Kollektivknutepunkt Ferdigstilt: 26.08.2015 Prosjekt: Forfattere: KVU Oslo-Navet Sven Narum, Aas-Jakobsen Prosjektkontakter: Terje Grytbakk og Nina Tveiten, KVU-staben Vedlegg til: Teknisk-økonomisk plan
DetaljerVurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler
DELRAPPORT TIL PLAN- OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NY BYDEL I HAMAR STRANDSONE 24.11.2010, siste revisjon mars 2011. Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende
DetaljerIllustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen
Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet
DetaljerBybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata
Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider 24.01.2014 Etat for plan og geodata Innhold 1. Innledning... 3 Alternative traséer med holdeplasser... 4 Sentrum... 4 Sandviken... 4 Åsane...
Detaljer10 KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN
Statens vegvesen Akershus / Jernbaneverket Kollekti vbetj ening av Fornebu 225 10 KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN 10.1 Referansealternativet Alternativet er basert på bussbetjening. Det regnes ikke med anleggsmessig
DetaljerBYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland Teknisk forprosjekt Kostnader
Bergen kommune BYBANEN I BERGEN Strekning Rådal - Flesland Teknisk forprosjekt 10.12.2010 Side 1 av 6 Prosjektnr: 5013439 Prosjektnavn: BYBANE I BERGEN: Vedlegg til reguleringsplan nr. xxxxxxx Tittel:
DetaljerVEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker
VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER KORE GANGLINJER FOR OMSIGNING NÆRHE IL HOVEDVEINE BYLIV PÅ BAKKEPLAN NORD FOR LYSAKERELVA Akseptert avstand
DetaljerTrikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter
Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Agenda Hvorfor trikk til Tonsenhagen? Bakgrunn Hva er et planprogram? Markedsgrunnlag, ( Truls
DetaljerRANDABERG SENTRUM, KULVERLØSNING FOR VEI, SKISSEPROSJEKT
Oppdragsgiver: Randaberg Kommune Oppdrag: 517172 Reguleringsplan Randaberg Del: Dato: 2012-02-16 Skrevet av: Gorm Carlsen Kvalitetskontroll: Arild Byrkjedal RANDABERG SENTRUM, KULVERLØSNING FOR VEI, SKISSEPROSJEKT
DetaljerNOTAT. Behovsvurdering av regulert gangforbindelse under Oksenøyveien. 1. Bakgrunn
NOTAT Oppdrag 1131314 Kunde Fornebuporten 1 Notat nr. Til Fornebuporten næring BTI Kopi Fra Jon Gullbrekken og Magne Fjeld Behovsvurdering av regulert gangforbindelse under Dato 2014-01-08 1. Bakgrunn
DetaljerE18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?
E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts
DetaljerHalvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As. Planlegging av ny infrastruktur
22.11.2018 Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As Planlegging av ny infrastruktur Kraftig vekst i kollektivtrafikken krever planlegging av nye løsninger Indeksutvikling Oslo og Akershus.
DetaljerKollektivtrafikkløsning på Fornebu
Ruterrapport 2010:7 Versjon 1.0 26.3.2010 Kollektivtrafikkløsning på Fornebu Sammendragsrapport Innhold Forord 3 1 Marked 2 Økonomi 3 Trafikk 4 Trasé- og konsekvensvurdering 4.1 Bybane 4.2 Metro 4.3 Automatbane
Detaljer1. Forord. Fylkestinget i Akershus vedtok utbygging av automatbane 19. juni 2002 som banebetjening av Fornebu. I punkt 9 i vedtaket heter det:
Definisjoner: Automatbane: Banesystem med automatisk drift uten fører, og som opererer på en reservert trasé opphøyd i luften eller i tunnel. Automatbanen må ha reservert trasé som er avsperret for annen
DetaljerFv 109 Alvim - Torsbekkdalen. Vurdering av GS-løsninger initiert av Sarpsborg kommune INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1.
STATENS VEGVESEN REGION ØST Fv 109 Alvim - Torsbekkdalen. Vurdering av GS-løsninger initiert av Sarpsborg kommune ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no
DetaljerNOTAT Hamar Stadion adkomst
NOTAT Hamar Stadion adkomst Dato 28.04.2011 Til: Jan Bøye Leirhol Ole Holsæter Ole Uno Iversen Veidekke AS Veidekke AS NSW Arkitekter og Planleggere AS Kopi til: Thomas McQuillan NSW Arkitekter og Planleggere
DetaljerBuss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg
Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011
DetaljerStatens vegvesen Akershus / Jernbaneverket Kollekti vbetj ening av Fornebu 233 Tilleggsutredning
Statens vegvesen Akershus / Jernbaneverket Kollekti vbetj ening av Fornebu 233 11 SAMLET VURDERING Kriterier Samlet vurdering er bygget opp omkring ti hovedkriterier, som er vurdert som særlig beslutningsrelevante
DetaljerMøtereferat. saksordfører, Unni Skaar, Laila Vestby, Kenny Tran, Maren Lunde, Sarpsborg kommune, Robert Moan, Bane NOR, Hege Saxebøl Moum, Rambøll
Møtereferat Møte: IC HFS Møte Sarpsborg kommune Møte nr.: Sted: Sarpsborg rådhus Saksref.: Click here to enter text. Referent: Hege Saxebøl Moum Møtedato: 20.03.2019 Deltakere: Sindre Martinsen-Evje, ordfører,
DetaljerInterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad
InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix Orientering for formannskapet i Fredrikstad 16.05.2019 Varslet utredningsområde, delt opp i to strekninger Seut Rolvsøy Rolvsøy Klavestad Fremdrift
DetaljerBylab Hamar, Lars Eide
Bylab Hamar, 25.06.2019 Lars Eide Agenda Hovedalternativ vest Hovedalternativ øst 2 InterCity-satsningen «Veksten i transportarbeidet tas kollektivt og med sykkel og gange» toget ryggraden i transporttilbudet
DetaljerJernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst
Jernbaneverkets prioriteringer v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet. Jernbanen nær nullvisjon for antall drepte Trafikkutvikling: Gods:
DetaljerHøring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum
Dato: 27. juni 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum NIHO SARK-5120-200819794-33 I byrådssak 141/11 om rullering av kommuneplanens arealdel,
DetaljerRAPPORT GANGKRYSSINGER FV 710 BOTNGÅRD
Beregnet til Åpen Dokument type Rapport Dato September 2017 RAPPORT GANGKRYSSINGER FV 710 BOTNGÅRD RAPPORT FV 710 BOTNGÅRD Revisjon 1 Dato 2017/09/12 TLETRH Utført av Kontrollert av PNDTRH Godkjent av
DetaljerNasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus
Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerAkershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014
Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 315 Ruters på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele trafikkområde i 2013 2 av side 114 Det skal
Detaljerkollektivbetjening av fornebu
høringsutgave kollektivbetjening av fornebu tilleggsutredning til konsekvensutredning av januar 2000 MED SUPPLERENDE UTREDNING TIL KONSEKVENSUTREDNING FOR NYTT DOBBELTSPOR MELLOM SKØYEN OG SANDVIKA ETTER
DetaljerNotat. Forutsetninger og dimensjoneringskriterier Følgende hovedforutsetninger er lagt til grunn:
Notat Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektnr: 1082 Prosjektnavn: E39 Åsane. Forprosjekt for reguleringsplan med KU Sak: Kollektivløsninger i tilknyting til lokk over E39 ved C tomten Dato: 10.02.12 Innledning
DetaljerMetrobusstrasé - Haakon VII s gate Trasévalg
Metrobusstrasé - Haakon VII s gate Trasévalg Saken handler om: Trase over Lade gjennom Haakon VII s gate er vedtatt i rutestrukturprosjektet, behandlet i bystyret og fylkestinget april 2016. Saken ønsker
DetaljerUtredning Rånåsfoss - Auli. Jernbaneverket Prosjektleder Kristin Aflekt Thomessen Prosjekteiers representant Henrik Dahlstrøm
Utredning Rånåsfoss - Auli Jernbaneverket 18.10.2013 Prosjektleder Kristin Aflekt Thomessen Prosjekteiers representant Henrik Dahlstrøm Hensikten med utredningsarbeidet Utredningen skal ha en anbefaling
DetaljerStatens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2.
Statens vegvesen Faktaark Telefon: 24 05 82 99 Mobil: 95 14 71 31 Vår dato: 16.02.11 Vår referanse: Benedicte Petersen Silingsrapport for E18 korridoren i Bærum Den 16. februar overleverer Statens vegvesen
DetaljerSaksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/13038-1 Arkiv: Dato: 24.05.13 Q80 ENDRING AV BUSSTRASÉ PÅ GULSKOGEN â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens forslag til
DetaljerTiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune
Tiltaksbeskrivelse Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan 2016102 Sandnes kommune Rogaland Fylkeskommune Statens vegvesen - Region vest 21.03.2019 Innhold Tiltaksbeskrivelse...
DetaljerTIL HØNEFOSS VEI OG JERNBANE
Slik kan det se ut ved Sundvollen. E16 møter jernbanetraseen og vil gå parallelt fra Vik til Hønefoss. (Illustrasjon: Jernebaneverket) MOTORVEI OG TIL HØNEFOSS 32 NOVEMBER 2016 JERNBANETRASÉ RINGERIKSBANEN
Detaljer2
2 Forord Dette dokumentet er et vedlegg til forprosjekt for ny gang- og sykkelvei fra Liaveien til Trollåsveien, samt utforming av kryssene ved Trollåsveien og Rosenholmveien. Dette vedlegget gir noe mer
DetaljerUtredning Sørli Brumunddal
Utredning Sørli Brumunddal Presentasjon av funn september 2013 Agenda Bakgrunn Mandat Føringer Alternativer H1-H7. Funn Videre planlegging 2 Bakgrunn Jernbaneverket arbeider med utredning av dobbeltspor
DetaljerK2012 Ruters strategiplan 2012-2060
K2012 Ruters strategiplan 2012-2060 Hanne Bertnes Norli, Strategidirektør 17.11.2011 Bestillingen 1. Hvordan skal Oslo og Akershusregionen utvide T-bane og trikkenettet? 2. På hvilken måte skal de prioriterte
DetaljerVed bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen.
NB! Dette dokumentet er kun en analyse fra ekstern konsulent som skisserer forskjellige løsninger for buss og båtopplagg på Øra. Kommunen har i dette området ikke vurdert eller tatt stilling til løsning.
DetaljerKVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring
Saknr. 16/11414-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin
DetaljerInterCity Fredrikstad- Sarpsborg Rv. 110 Simo St. Croix Fv. 118 Ny Sarpsbru. Statusorientering for styringsgruppe i Bypakke Nedre Glomma
InterCity Fredrikstad- Sarpsborg Rv. 110 Simo St. Croix Fv. 118 Ny Sarpsbru Statusorientering for styringsgruppe i Bypakke Nedre Glomma 17.03.2017 Agenda Kort repetisjon av vurderte alternativer i optimaliseringsrapport
DetaljerØst. Midt. Vest. Befaringskart Hamar 2. mars 2017, Kommunedelplan for dobbeltspor Sørli - Brumunddal. Alternativ stasjonslokalisering
Befaringskart Hamar 2. mars 2017, Kommunedelplan for dobbeltspor Sørli - Brumunddal Øst Midt Vest Alternativ stasjonslokalisering Stoppunkt på befaring 1 Koigen (ca 127 moh på toppen) Vest med kulvert:
Detaljer1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...
Oppdragsgiver: Strømsbusletta 9 AS Oppdrag: 706128 Strømsbusletta 9 Dato: 2014-05-12 Skrevet av: Johan Nyland Kvalitetskontroll: Per Christensen STRØMSBUSLETTA 9 - PLANLAGT UTBYGGING INNHOLD 1 Beliggenhet...
DetaljerRapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1
Rapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1 Kommunedelplan (KDP) med konsekvensutredning (KU) Dobbeltspor Stokke - Larvik InterCity Vestfoldbanen Desember 2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 MULIGHETER
DetaljerT-bane buss og trikk i Oslo
T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens
DetaljerE134 Dagslett E18
E134 Dagslett E18 E134 Dagslett Linnes - E18 Kort status Frem til våren 2018 ble det jobbet med to separate prosjekt E134 Dagslett Linnes klart til bygging E134 Linnes E18 kommunedelplan nesten klar E134
DetaljerSollerud. CC Vest Vækerø
20 BYBANE TIL FORNEBU 3. Lysaker-Skøyen Det er blitt hevdet at bygging av bybane Lysaker- Skøyen kun kan gjøres i sammenheng med bygging av ny E18. Pr. i dag er det kollektivfelt i begge retninger på strekningen.
DetaljerRammebetingelser for vurdering av løsninger ved stengte planoverganger
Skien, 11-03-2013 Fylkesveg 32 Gimlevegen-Augestadvegen Stengt plankryssing over jernbanelinjen i Dr. Munks gate vurdering av alternative løsninger Innledning Telemark fylkeskommune har utarbeidet forslag
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth NY BUSSHOLDEPLASS I VIKERSUND RÅDMANNENS FORSLAG: Bussholdeplassen i Vikersund anlegges langs Vikersundgata, slik skisse
DetaljerBybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger. 07.05.2014 Etat for plan og geodata
Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger 07.05.2014 Etat for plan og geodata Alternativ 1: Sentrum: Alt. 1Aa: I dagen via Kaigaten - Småstrandgaten Bryggen
DetaljerDa vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid
PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel
DetaljerMedvirkningsmøte Barn ungdom idrett - aktivitet Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen
Medvirkningsmøte Barn ungdom idrett - aktivitet Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen Gunnar Bratheim 11.10.2017 Alle illustrasjoner er foreløpige, og viser mulig utnyttelse i tråd med
DetaljerSaksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/12363-1 Dato: 27.8.2012 ROSENKRANTZGATA FRA HAMBORGSTRØM TIL VÅRVEIEN, AUSTADVEIEN - PRINSIPPER FOR BUSSHOLDEPLASSER â INNSTILLING
DetaljerSted: Rådhuset Sørumsand Møtedato:
Møtereferat: Møte nr.: 1 Møte: Ruteplan 2012 og Rånåsfoss stasjon mulig samordning med Auli Saksref.: 201001283 Sted: Rådhuset Sørumsand Møtedato: 09.06.10 Referent: Ann Kristin Raanaas Deltakere: Antall
DetaljerStatens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden
Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 12.11.2014 Pressetreff i Samferdselsdepartementet 19.11.2014 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget
DetaljerFakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:
jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen
DetaljerE18 Vestkorridoren. Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen
E18 Vestkorridoren Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen 28.10.2015 E18 Lysaker- Ramstadsletta Agenda Tiden før og etter valget Hva skjer fremover hva gjør vi Ny inndeling av
DetaljerPROGRAM FOR TILLEGGSUTREDNING Trasé i Åsane sentrale deler
Områdereguleringsplan for bybanen fra sentrum til Åsane Delstrekning 4: Tertneskrysset Vågsbotn. PlanID 64020000 PROGRAM FOR TILLEGGSUTREDNING Trasé i Åsane sentrale deler 30. 09. 2014 Etat for plan og
DetaljerInformasjonsmøte Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen
Informasjonsmøte Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen Gunnar Bratheim 11.10.2017 Alle illustrasjoner er foreløpige, og viser mulig utnyttelse i tråd med forslag til reguleringsplan. Endelig
DetaljerBK v/hra og APe AV v/khe, MMa, MHe og AKv, NO v/fm, Tro, TSi og CeB
Side: 1 av 5 Til: Fra: Bergen kommune, Etat for plan og geodata Norconsult v/ Torbjørn Sivertsen Dato: 5. mai 2011 Kopi til: BK v/hra og APe AV v/khe, MMa, MHe og AKv, NO v/fm, Tro, TSi og CeB BYBANEN
DetaljerAksjon for drift av Kolsåsbanen Til: Bærum kommune v. Kari Sagbakken
Aksjon for drift av Kolsåsbanen Til: Bærum kommune v. Kari Sagbakken Kommentar til Forslag til områderegulering med konsekvensutredning for Kolsåsbanen, parsell Valler - Vi viser til forslag til områderegulering
DetaljerOPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SANDER SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET
Vedlegg til kunngjøring om planoppstart datert 2018-04-25 OPPSTART AV DETALJREGULERING PÅ SANDER SANERING AV PLANOVERGANG PÅ KONGSVINGERBANEN UTDYPENDE BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET INNLEDNING har satt i gang
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for landbruk og teknikk /15
SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/04149-1 Saksbehandler Jørgen Amos Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for landbruk og teknikk 2015-2019 28.10.2015 52/15 Planprogram for Vingulmorkveien og Torsbekkdalen
DetaljerMULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG
MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet
DetaljerKROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM
Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad
DetaljerRv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling
Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling Region sør Utbyggingsavdelingen Dato: April 2009 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mulighetsanalyse for ny rv. 305 fra 1999 og endring av premisser
DetaljerDetaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre
NOTAT Til: Ungdommens Bystyre -43 () Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre 18.10.17 Innledning Rådmannen legger frem sak om Trondheim stasjonssenter til Ungdommens bystyre
DetaljerOmrådeplan Kolstad, Klommestein skog og Odalen. Nordre tverrvei. presentasjon av foreløpige utredninger og forslag til trasé og kryssløsninger
Områdeplan Kolstad, Klommestein skog og Odalen Nordre tverrvei presentasjon av foreløpige utredninger og forslag til trasé og kryssløsninger HMPB, 8. Mai 2017 Frogn rådhus Nordre tverrvei - alternative
DetaljerKommunedelplan E6 Åsen nord Mære
Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Utredning av alternativ linje (D2) forbi Sparbu sentrum Bakgrunn Vi viser til behandlingen i Formannskapet i Steinkjer kommune den 21. juni 2018 Sak 18/73. Formannskapet
DetaljerKommunedelplan Felles veg og bane ved Sarpsfossen - Tilleggsutredning Vegalternativ 10
Arkivsak-dok. 16/02044-264 Saksbehandler Laila Vestby Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 12.04.2018 Bystyret 2015-2019 12.04.2018 Kommunedelplan Felles veg og bane ved Sarpsfossen - Tilleggsutredning
DetaljerNOTAT. Reguleringsplasser for buss Nesttun
, revidert 28.04.2016 Reguleringsplasser for buss Nesttun I dag regulerer det busser på Nesttun. Dette blir gjort delvis ved Nesttunvatnet og delvis ved Shellstasjonen. Det aktuelle området ved Nesttunvatnet
DetaljerHva skal til for å gjenåpne Steinberg stasjon? Møte Nedre Eiker 15. januar 2014
Hva skal til for å gjenåpne Steinberg stasjon? Møte Nedre Eiker 15. januar 2014 Statsbudsjettet, St.prop. 1 I forbindelse med innføring av ny grunnrutemodell må Steinberg stasjon på Sørlandsbanen fra desember
Detaljer