organised as «student dense» wards.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "organised as «student dense» wards."

Transkript

1 Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt sammendrag Bakgrunn: Praksisstudier organisert som studenttett post innebærer at det er mange studenter på samme praksissted, at flere sykepleiere har veilederansvar og at studentene samarbeider med medstudent i par. Tidligere studier har vist at en slik praksisorganisering har både positive og negative sider. Hensikt: Hensikten med studien var å få kunnskap om hvordan studenter erfarte praksisstudier organisert som studenttett post. Metode: Data ble samlet inn via spørreskjema høsten 2009 og våren Svarprosenten var på 85 prosent (N=34). Dataene ble analysert ved hjelp av SPSS. Deskriptiv statistikk ble brukt for å beskrive dataene, og det ble brukt kryssanalyse for å se om det var forskjell mellom grupper. Hovedresultat: Studentene erfarte flere sykepleiere som veiledere, som både positivt og negativt. Det var flest negative erfaringer med å ha flere sykepleiere som veiledere: sykepleierne kjente ikke til hva studenten kunne og usikkerhet på grunn av ulike tilbakemeldinger. De fleste studentene erfarte sykepleiernes bruk av et tilbakemeldingsskjema som positivt da de fikk konkrete tilbakemeldinger. Samarbeid med medstudent i par ble vurdert positivt. Konklusjon: Studenttett post er en organisering av praksisstudier som studentene i hovedsak vurderte som positiv, og som tilsynelatende har tilfredsstillende betingelser med tanke på læring. English Summary How Students Experienced Clinical Practise When Organised in «Student Dense» Wards. Background: Clinical practise in nursing education in «student dense» wards involves a high number of students at the same ward as part of the same nursing team. The students have several supervisors and work together in pairs. Earlier research has shown that this organisation has both advantages and disadvantages. Objective: The purpose of this study was to gain knowledge about students experiences of clinical practise organised as «student dense» wards. Method: Data was gathered through questionnaires during autumn 2009 and spring Response rate was 85 % (N=34). Data was analysed with SPSS. Descriptive statistics and cross-tabulation were used to analyse data. Results: The practise of having several nurses as supervisors was evaluated both negatively and positively. Students experienced several nurses as supervisors as the most negative factor: the nurses did not know the students knowledge, and students became insecure because of varying feedback. Almost all students evaluated the nurses use of a response scheme as positive because they had feedback and an overview of what they needed to work on. Students working in pairs were positively evaluated. Conclusion: The students evaluated the clinical practise in «student dense» wards as mainly positive, and seemed to have seemingly sufficient learning conditions. Key words: Nursing students, education clinical, questionnaire 54

2 Sykepleierstudenters erfaringer med praksisstudier organsiert som studenttett post Forfattere: Kari Strand, Kristian Devold og Alfhild Dihle Nøkkelord Sykepleierstudent Praksisstudie Spørreundersøkelse Introduksjon Flere høyskoler organiserer praksisstudier med mange studenter på samme post. Studentene inngår i postens team der alle teamets sykepleiere har felles veilederansvar for studentene gjennom praksisstudiet (1 4). En organisering av praksisstudier som studenttett post har flere fordeler. Halse (1) fant at praksisstudier organisert som studenttett post medvirket til at studenter opplevde økt selvstendighet og ansvarlighet. Halse fant også at studenter kunne oppnå en tilfredsstillende utvikling og læring, selv om de var mange studenter på samme post. En modell tilsvarende studenttett post ga, ifølge Callaghan med flere (5), studentene erfaring med å arbeide sammen med ulike sykepleiere og lære ulike måter å praktisere sykepleie på. Kleiven, Jøndal og Snilsberg (4) fant at det i praksisstudier organisert som studenttett post ble stilt større krav til studentene om å være bevisste på egne mål, hvilke utfordringer studentene trengte å oppsøke og det å formidle dette til veileder for dagen. Det har stor betydning for studentens læring å få tilbakemelding på eget arbeid (6,7). Ifølge Benner (6) er studentens læring avhengig av et læringsmiljø der han eller hun får en tilbakemelding som gir anledning til en planlagt refleksjon. Dette kan hjelpe studenten til å utvikle klinisk bedømmelse og argumentasjon. For at en tilbakemelding skal være effektiv bør den være tydelig, forståelig og relevant ut fra studentens kunnskap, og være relatert til tydelige mål uten å være en trussel for studentens selvforståelse (7). Budgens (8) oversiktsstudie over ulike praksismodeller viste at en modell tilsvarende studenttett post gir mindre kontinuitet i veiledning av studenter og mindre tilbakemelding på studentenes utvikling i læringsprosessen. Halse (1) fant at noen studenter opplevde mangel på veiledning i praksisstudier organisert som studenttett post, og konkluderte med at det er en utfordring å sikre at studentene får den veiledning de trenger når det er mange studenter på samme post. I samme studie (1) hadde flere av personalet mindre kjennskap til studentenes faglige nivå og opplevde at kontinuiteten i studentveiledningen ble vanskeliggjort, noe som blant annet ble forklart med at de ikke hadde så mye ansvar for veiledning av studenten. Ifølge en oversiktsartikkel av Secomb (9) er medstudentlæring en effektiv pedagogisk metode som fremmer læring. Flere studier (1,4,10 13) har vist at studenters samarbeid med medstudenter i praksisstudier ble opplevd som positivt. Studentene delte erfaringer, diskuterte med hverandre, veiledet hverandre i praktiske ferdigheter og lærte av hverandre. Slettebø med flere Hva tilfører artikkelen: Studien viser at studenttett post er en organisering av praksisstudier som i hovedsak ble vurdert av studentene som positiv og at det ga tilfredsstillende betingelser med tanke på læring. Mer om forfatterne: Kari Strand er cand.san og lektor ved Diakonhjemmet Høgskole, Institutt for sykepleier og helse. Kristian Devold har master i Verdibasert ledelseog er enhetsleder ved Diakonhjemmet sykehus. Alfhild har PhD og spesialutdanning i anestesi. Hun er 1.-amanuensis ved Diakonhjemmet Høgskole, Institutt for sykepleie og helse. Kontakt: Noe for deg? 55

3 (12) fant at det er en utfordring der studentparet har en student som er «sterk» og en student som er «svak». Jensen (13) fant at for at samarbeid med medstudent i par skal vurderes positivt, trengte studenten å oppleve at medstudenten har noe å tilføre en selv. Funn fra studier i Norge (1 4) har vist at studenter vurderer praksisstudier organisert som studenttett post positivt. Som en ulempe ved denne praksisorganisering nevnes manglende kontinuitet i veiledningen av studentene (1,8,13), men det er ingen data på hvor mange som erfarte dette som en ulempe. Det er ikke funnet studier som evaluerer bruk av tilbakemeldingsskjema til daglig bruk i vurdering av studenters utøvelse av sykepleie. Hensikten med denne studien var å få kunnskap om hvordan studenter erfarte praksisstudier organisert som studenttett post ved å få kunnskap om: 1) å ha flere sykepleiere som veiledere, 2) tilbakemelding ved bruk av tilbakemeldingsskjema, 3) studenters samarbeid med medstudent i par. Design og metode Studien hadde et beskrivende design og var en pilotstudie for å teste ut om man skal gå videre med en større studie (14). Ved Diakonhjemmet høgskole innebærer organisering av studenttett post følgende: Studenten får veiledning av flere sykepleiere gjennom praksisperioden. En studentansvarlig sykepleier på hver post har ansvaret for å følge opp postens studenter og evaluere studentene ut fra sykepleiernes utfylte tilbakemeldingsskjemaer. Sykepleieren som har ansvaret for den pasienten studenten følger opp, gir studenten daglig tilbakemelding ved bruk av et tilbakemeldingsskjema som er strukturert ut fra rammeplanens kompetanseområder. Studentene samarbeider med medstudent i faste par med samme turnus. Det at sykepleierne ikke kjente til hva studentene kunne, var den negative erfaringen flest studenter rapporterte. Utvalg Alle studenter ved bachelorstudiet i sykepleie ved Diakonhjemmet høgskole i Oslo studieåret , som gjennomførte praksisstudiet organisert som studenttett post i 2. studieår ved enten medisinsk eller kirurgisk sengepost, ble invitert til å delta. Praksisstudiet var ved et sykehus i Helse Sør-Øst. Studien har en svarprosent på 85 prosent da 34 av 40 studenter besvarte spørreskjemaet. Innsamling av data Data ble samlet inn ved spørreskjema Questback (15), et e-postbasert instrument med anonym mail-link, som ble sendt til studentenes studentmail høsten 2009 og våren Innsamlingen av data skjedde etter sluttvurdering i siste uke av studentenes praksisstudium. Spørreskjemaet ble utarbeidet av prosjektleder og prosjektmedarbeidere ut fra relevant litteratur, sentrale komponenter i organisering av praksisstudiet og prosjektmedarbeidernes erfaring med denne organiseringen av praksisstudiet. Temaene i spørreskjemaet var studenters erfaringer med å ha flere sykepleiere som veiledere, studenters erfaringer med tilbakemelding ut fra tilbakemeldingsskjema og erfaringer med samarbeid med medstudent i par. Spørsmålene i spørreskjemaet ble utformet enten som en gradert skala fra 1 7, der 1 var laveste skår og 7 høyeste skår, eller som spørsmål med faste svaralternativerer der studentene skulle krysse av for det som stemte med deres egen erfaring. Eksempel på spørsmål med gradert skala fra 1 7: I hvilken grad opplevde du at sykepleierne var engasjerte i din læresituasjon? Eksempel på faste svaralternativer er variabelen: antall sykepleiere som veiledet studenten, der det er tre svaralternativer: 1 3, 4 6 og Studentenes anbefaling av praksisstudier organisert som studenttett post hadde svaralternativene: ja, nei og usikker. Analyse Dataene fra spørreskjemaet ble analysert ved hjelp av SPSS, versjon 19. Deskriptiv statistikk ble brukt for å beskrive dataene. Det ble brukt kryssanalyse for å se om det var forskjell mellom studentgrupper. Kryssanalyse ble utført på følgende studentgruppers erfaringer: 1) Studentgruppen som anbefalte praksisstudier organisert som studenttett post sammenliknet med studentgruppen som var usikker på om de anbefalte praksisstudiet organisert på en slik måte. 2) Studentgruppen som hadde fire til seks veiledere sammenliknet med studentgruppen som hadde sju til ti veiledere. Sammenlikningen ble gjort for alle variablene knyttet til temaene: studenters erfaringer med å ha flere sykepleiere som veiledere, studenters erfaringer med bruk av tilbakemeldings- 56

4 TABELL 1: Studenters erfaringer med å ha flere sykepleiere som veiledere (N = 34) Positive erfaringer N % Så flere måter å utøve sykepleie på 32 94,1 Kunne diskutere ulike måter å utøve prosedyrer på 29 85,3 Ble mer selvstendig 23 67,6 Hadde nytte av at sykepleierne veiledet på forskjellige måter 17 50,0 Måtte tenke selv 15 44,1 Negative erfaringer Sykepleierne kjente ikke til hva jeg kunne 21 61,8 Usikker pga. ulik veiledning på utførelse av prosedyrer 13 38,2 Usikker pga. ulik veiledning på dokumentasjon av sykepleien 13 38,2 Fikk sprikende tilbakemeldinger fra sykepleierne 10 29,4 Forvirret pga. sprikende tilbakemelding på egen dyktighet 7 20,6 Usikker pga ulik veiledning på håndtering av legemidler 6 17,6 Ble ikke trygg på sykepleierne 4 11,8 Usikker pga. ulik veiledning på kommunikasjon og samhandling med pasienten Studentene kunne krysse av for flere svaralternativer. 3 8,8 TABELL 2: Studenters erfaringer med bruk av et tilbakemeldingsskjema (N = 34) Positive erfaringer N % Oversikt over hva jeg må arbeide med 30 88,2 Ga anledning til å snakke om min læring 27 79,4 Fikk konkrete tilbakemeldinger 26 76,5 Klarte å se betydningen av teoretisk kunnskap for praktisk handling Negative erfaringer 10 29,4 Opplevde meg vurdert på en negativ måte 5 14,7 Fikk ikke hjelp til å reflektere over praksiserfaringer 3 8,8 Kunne ikke ta opp andre temaer enn de som sto på skjemaet 2 5,9 Opplevde ikke sammenheng mellom teoretisk kunnskap og praktisk handling Studentene kunne krysse av for flere svaralternativer. 1 2,9 skjema og studenters erfaringer med samarbeid med medstudent i par. Sammenlikningen ble analysert med Fishers eksakt test (tosidig) som kan brukes i 2x2 tabeller når antallet i celler er lavt (16). P-verdier lavere enn 0,05 ble vurdert som statistisk signifikant. Gjennomsnitt og standardavvik ble brukt for å beskrive kontinuerlige variabler da dette gir et bilde av spredningen for variablene. Etiske overveielser Studien ble forhåndsgodkjent av Personvernombudet for forskning ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, ledelsen ved sykehuset og høgskolen. Alle studenter fikk muntlig og skriftlig informasjon om studien. Det ble informert skriftlig om at informert samtykke ble gitt ved å svare på spørreskjemaet. Alle data i studien ble anonymisert. Prosjektmedarbeiderne hadde ikke tilgang til hvem som svarte/ ikke svarte på spørreskjemaet da en person utenom prosjektgruppen administrerte Questback. Resultat Flere sykepleiere som veiledere Studentene rapporterte at det varierte hvor mange sykepleiere de hadde som veiledere. Ingen studenter hadde en til tre veiledere. Elleve studenter (32,4 prosent) hadde fire til seks veiledere, mens 23 studenter (67,6 prosent) hadde mellom sju og ti veiledere. Mange studenter rapporterte det å se flere måter å utøve sykepleie på samt å kunne diskutere ulike måter å utøve prosedyrer på, som en positiv erfaring. Det at sykepleierne ikke kjente til hva studentene kunne var den negative erfaringen flest studenter rapporterte. Se tabell 1. Funnene viste at 97 prosent av studentene vurderte sykepleiernes 57

5 engasjement til å være over middels, og 41,6 prosent av studentene vurderte sykepleiernes engasjement til nest best på skalaen (skala fra 1 7). Studentenes vurdering av sykepleiernes engasjement i deres læresituasjon ga en gjennomsnitt på 5,5 og standardavvik på 1,1. Sykepleierens bruk av tilbakemeldingsskjema Ifølge studentene brukte sykepleierne tilbakemeldingsskjemaet som utgangspunkt for å gi studenter respons på utøvelsen av sykepleie. Trettito studenter (94,1 prosent), rapporterte at tilbakemeldingsskjemaet ble brukt minst tre ganger per uke, mens to studenter (5,9 prosent) rapporterte at det ble brukt av og til. Mange studenter rapporterte det å få oversikt over hva de måtte arbeide videre med ved bruk av tilbakemeldingsskjema som positivt. Den negative erfaringen flest studenter rapporterte var at de opplevde seg vurdert på en negativ måte. Se tabell 2. Det var 79,5 prosent av studentene som rapporterte nytten av sykepleiernes bruk av tilbakemeldingsskjemaet til å være over middels. Analysen ga en gjennomsnitt på 5,6 (skala fra 1 7) og standardavvik på 1,2. Dette viser at studentene vurderte sykepleiernes bruk av tilbakemeldingsskjemaet som nyttig for deres læring. Samarbeid med medstudent i par Funnene viste at mange studenter rapporterte positive erfaringer med samarbeid med medstudent i par. Mange studenter rapporterte det å kunne diskutere sammen med medstudent som en positiv erfaring. Tre studenter rapporterte det at medstudent ikke tok initiativ overfor dem som en negativ erfaring. Se tabell 3. Det var 79,4 prosent av studentene som rapporterte at de hadde over middels nytte av å samarbeide Ingen studenter svarte at de ikke ville anbefale praksisstudier organisert som studenttett post. TABELL 3: Studenters erfaringer med samarbeid med medstudent i par (N = 34) Positive erfaringer N % Kunne diskutere sammen med medstudent 30 88,2 Fikk tilbakemelding fra medstudent Kunne planlegge sammen med medstudent 24 70,6 Ga tilbakemelding til medstudent 21 61,8 Ble utfordret av medstudent 19 55,9 Negative erfaringer Medstudent tok ikke initiativ overfor meg 3 8,8 Medstudenten dominerte og jeg trakk meg unna 2 5,9 Klarte ikke å samarbeide med medstudent 1 2,9 Fikk ikke tilbakemelding fra medstudent 1 2,9 Strakk ikke til overfor medstudent 1 2,9 Studentene kunne krysse av for flere svaralternativer. med medstudent i par. Analysen ga et gjennomsnitt på 5,4 (skala fra 1 7) og standardavvik på 1,3. Sammenlikning mellom studentgrupper Det var ingen signifikant forskjell mellom studentgruppen som hadde fire til seks sykepleiere som veiledere og studentgruppen som hadde sju til ti sykepleiere som veiledere, når det gjaldt positive og negative erfaringer med organisering av praksisstudier som studenttett post. Et funn trekkes fram: av studentene som hadde sju til ti sykepleiere som veiledere, rapporterte 81 prosent at sykepleierne ikke kjente til hva de kunne. Tilsvarende rapporterte 19 prosent som hadde fire til seks sykepleiere som veiledere at sykepleierne ikke kjente til hva de kunne. Studentenes anbefaling Ingen studenter svarte at de ikke ville anbefale praksisstudier organisert som studenttett post. Det var 24 studenter (70,6 prosent) som anbefalte praksisstudier organisert på denne måten, mens ti studenter (29,4 prosent) var usikre på om de ønsket å anbefale en slik organisering. Av gruppen som var usikker på om de ville anbefale praksisstudier organisert som studenttett post, erfarte denne gruppen signifikant mer usikkerhet på grunn av ulik veiledning på hvordan dokumentere sykepleie. Se tabell 4. Diskusjon I denne studien var hensikten å få kunnskap om hvordan studenter erfarte praksisstudier organisert som studenttett post. Studentene hadde både positive og negative erfaringer med å ha flere sykeplei- 58

6 TABELL 4: Sammenlikning mellom gruppen studenter (N = 34) som anbefalte og gruppen som var usikker på å anbefale at praksisstudiet organiseres som studenttett post. Usikkerhet pga. ulik veiledning på hvordan dokumentere sykepleie χ 2 Fishers exact test: 0,022 ere som veiledere. Positive erfaringer var knyttet til å se og diskutere ulike måter å utøve sykepleie på, mens negative erfaringer var knyttet til usikkerhet på grunn av ulik veiledning og at sykepleierne ikke kjente til hva studenten kunne. Studentene erfarte det som positivt at bruk av et tilbakemeldingsskjema gjorde at de fikk konkrete tilbakemeldinger og oversikt over hva de måtte arbeide videre med, mens negative erfaringer var knyttet til hvordan tilbakemeldingen ble gitt. Samarbeid med medstudent i par ble hovedsakelig erfart som positivt da studentene planla, diskuterte og ga hverandre tilbakemelding. I praksisstudier organisert som studenttett post hadde hver student flere sykepleieveiledere (1 4). I denne studien erfarte mange studenter at det var positivt å se flere måter å utøve sykepleie på. Dette er i samsvar med Callaghan med flere (5) sine funn der flere sykepleiere som veiledere ga studentene mulighet til å erfare ulike tilnærminger til sykepleiepraksis og reflektere over sykepleiernes ulike perspektiver på sykepleieutøvelsen. En Anbefaler praksisstudiet organisert som studenttett post Ja Usikker Antall % Antall % Totalt % Erfart 6 17,7 7 20,6 38,3 Ikke erfart 18 52,9 3 8,8 61,7 Total 24 70, ,4 100 refleksjon over utøvelse av sykepleie er sentral i studentenes praksisstudium for å oppøve en kritisk vurdering av sykepleiepraksis (6). En negativ faktor studentene erfarte ved å ha mange sykepleiere som veiledere, var at sykepleierne ikke kjente til hva studentene kunne. Dette samsvarer med Halse og Hages (1) funn om at personalet på praksisstedet ikke hadde så mye kjennskap til studentenes faglige nivå. I tillegg fant både Halse og Hage (1) og Challaghan med flere (5) at kontinuitet i veiledningen var en utfordring når flere sykepleiere veiledet studenten. Vår studie sier ikke noe om hvor mange studenter en sykepleier kan veilede i samme praksisperiode før det blir vanskelig å følge studentens læringsprosess. En annen negativ faktor var at studentene ble usikre på grunn av ulik tilbakemelding. Sykepleiernes ulike veiledning kan ha sin grunn i ulike perspektiver på sykepleieutøvelsen (5) eller i manglende kunnskap og manglende ferdighetsutvikling (17). Ulik veiledning når det gjelder utøvelse av sykepleie kan føre til usikkerhet dersom studenten ikke har den nødvendige faglige kunnskap til å vurdere den praksis de ser. En student som har faglig kunnskap vil kunne diskutere ulike tilnærmingsmåter med sykepleieren, mens en student som mangler kunnskap ikke vil kunne dette i samme grad. Hvorvidt studentens usikkerhet på grunn av ulik veiledning førte til at studenten prøvde å finne ut hva som var riktig å gjøre, sa ikke denne studien noe om. Funnene i vår studie viste at studentene fikk konkrete tilbakemeldinger og oversikt over hva de måtte arbeide videre med, ved bruk av et tilbakemeldingsskjema. Betydningen av tilbakemelding er i samsvar med pedagogisk teori og forskning (6,7,18 20). Et strukturert tilbakemeldingsskjema kan bidra til å hjelpe sykepleierne til å gi studentene daglige tilbakemeldinger som kan bidra til trygghet i praksisstudiet, noe som fremmer læring (19, 20). Et tilbakemeldingsskjema kan også være til hjelp for sykepleierne til å strukturere en planlagt tilbakemelding til studenten. Dette kan hjelpe studenten til å se sammenhenger og utfordre studenten til å reflektere slik at studenten daglig kan arbeide med å utvikle sin kliniske bedømmelse og argumentasjon (6). Studentenes negative erfaringer var knyttet til måten tilbakemeldingen ble gitt på. Forskning viser at engasjement og støtte karakteriserer en dyktige lærer, noe som påvirker studentens læring positivt (21, 22). Tilbakemelding til studenten, formidlet med engasjement og uten å være en trussel for studentens selvforståelse, kan gi studenten mulighet til å forbedre egen sykepleieutøvelse. Tilbakemelding som oppleves som en trussel for studentens selvforståelse kan derimot hemme læring (7). I tillegg viste funnene at stu- 59

7 dentene hadde god nytte av samarbeid med medstudent i par ved å planlegge og diskutere med medstudent og få tilbakemelding fra medstudent på utøvelsen av sykepleien. Dette samsvarer med flere studier (1,9,12,13,23) som fant at å hjelpe hverandre i læringsprosessen (1), bruke hverandre som ressurser og gi hverandre støtte og rom for refleksjoner (12,13) ble vurdert som positivt. Medstudentlæring kan bidra til å øke studentens selvtillit i praksisstudier (9) og forsterke studenters læring (23). Funnene viste også at enkelte studenter rapporterte negative erfaringer med samarbeid med medstudent i par, som at medstudenten dominerte og at studenten ikke strakk til overfor medstudenten. Dette samsvarer med andre studier som fant at faktorer knyttet til personlighet (9) og ulikt faglig nivå (12,13) reduserte studentens utbytte av samarbeid med medstudent. Det er en styrke ved studien at den har høy svarprosent. Studien har imidlertid et lite utvalg og det er derfor nødvendig å være kritisk til bruk av statistikk, analyse og tolkning (16). Det lave antall informanter kan ha bidratt til at det ikke ble signifikante funn i sammenlikning mellom studentgruppene. Spørsmålene i datasamlingsinstrumentet hadde både faste og graderte svaralternativer. Med et annet valg for noen variabler kunne vi trolig fått mer utfyllende data, for eksempel ville en kontinuerlig variabel for antall sykepleiere som veiledet studenten, gitt mer nøyaktige data. Det er en svakhet ved studien at det ikke ble innhentet bakgrunnsdata om informantene og at spørreskjemaet ikke er validert. Konklusjon Studentene rapporterte mest positive erfaringer med praksisstudier organisert som studenttett post, og to tredjedeler av studentene ville anbefale en slik organisering av praksisstudiet. Tilbakemeldingsskjemaet bidro til at studentene fikk kontinuerlige tilbakemeldinger på egen sykepleieutøvelse, noe som fremmet læring. Studentene erfarte samarbeid med medstudent i par som positivt. Organisering av praksisstudier som studenttett post har tilsynelatende tilfredsstillende Studentene hadde god nytte av samarbeid med medstudent i par. betingelser med tanke på læring. Det trengs flere studier om hvordan det å ha flere sykepleiere som veiledere påvirker studentenes læring i praksisstudiet og hvordan sykepleiere erfarer praksisstudier organisert som studenttett post. Videre trengs det flere studier om studenters og sykepleieres erfaring med bruk av et tilbakemeldingsskjema. Referanser 1. Halse K, Hage AM. Studenttett post en veiledningsmodell for kliniske studier i sykepleierutdanningen. HiO-rapport nr. 13. Høgskolen i Oslo, Oslo Halse K, Hage AM. An acute hospital ward, densely populated with students during a 12-week clinical study period. J Nurs Educ. 2006; 24: Irgens V, Devold K, Notevarp JO. Rapport om studenttett post med fokusbaserte praksisstudier ved Diakonhjemmet Sykehus, kirurgisk avdeling 9: i perioden Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kleiven IF, Jøndal S, Snilsberg LM. Studenttett post med fokus på kunnskapsbasert praksis: videreutvikling av modellen «studenttett post». Rapportserie nr. 1. Høgskolen i Gjøvik, Gjøvik Challaghan D, Watts WE, McCullough DL, Moreau JT, Little MA, Gamroth LA, Durnford KL. The experience of two practice education models: Collaborative learning unit and preceptorship. Nurse Education in Practice. 2009; 9: Benner P, Shulman LS. Educating nurses: a call for radical transformation. California: Jossey-Bass, San Francisco Hattie J, Timperley H. The Power of Feedback. Rev Educ Re. 2007; 77: Budgen C, Gamronth L. An overview of practice education models. Nurs Educ T. 2008; 28: Secomb J. A systematic review of peer teaching in clinical education. J Clin Nurs. 2008; 17: Bjerkvold MP, Myhren AB, Sørlie K. Alternativ praksismodell. Sykepleien. 2003; 91: Gregersen AG, Nilsen SR. Lærer av hverandre. Sykepleien. 2005; 93 (15): Slettebø Å, Bryn V, Hovdsveen RK, Veitsle KC, Syvertsen AL. Praksisstudier i tospann. Sykepleien Forskning. 2009; 4: Jensen KT. Å være student i en feltbasert utdanning: en analyse av studenters fellesskap, som kontekst for læring og identitetsdannelse. (Doktoravhandling nr. 65). Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Oslo Hulley SB, Cummings SR, Browner WS, Grady DG, Newman TB. Designing Clinical Research. 3. edith. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins Quest back. Komplette feedback managementløsninger. no (Nedlastet ) 16. Altman DG. Practical Statistics for Medical Research. Chapman & Hall, CRC Bjørk IT. (2003) Nyutdannede sykepleieres manglende praktiske sykepleieferdigheter. Klinisk sygepleje. 20: Pettersen RC. Kvalitetslæring i høgere utdanning. Innføring i problemog praksisbasert didaktikk. Universitetsforlaget, Oslo Holmsen TL. Hva påvirker sykepleiestudenters trygghet og læring i klinisk praksis? Vård i Norden. 2010; 30: Löfmark A, Wikblad K. Facilitating and obstructing factors for development of learning in clinical practice: a student perspective. J Adv Nurs. 2001; 34: Chitsabesan P, Corbett S, Walker L, Spencer J, Barton JR. Describing clinical teacher s characteristics and behaviours using clinical incidents and repertory grids. Med Edu. 2006; 40: Klem AM, Connell JP. Relationship Matter: Linking Support to Student Engagement and Achievement. J Sch Healt. 2004; 74: Ranse K, Grealish L. Nursing students perception of learning in the clinical setting of the Dedicated Education Unit. J Adv Nurs. 2007; 58: Les kommentaren på side 61 60

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie

«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie «Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie Fagseminar om simulering 17.-18. juni 2015 Førstelektor Jill Flo og høgskolelektor Elisabeth K Flaathen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Workshop. Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk

Workshop. Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk Workshop Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk Professor Ida Torunn Bjørk Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo Modell for praktisk

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

INTRODUKSJON OG BAKGRUNN

INTRODUKSJON OG BAKGRUNN E-LÆRING SOM PEDAGOGISK VERKTØY - VIRKER DET? Høgskolelektor Mona Elisabeth Meyer Sykepleierutdanningen, studiested Kjeller SUFAL-konferanse Førde, 15.5.14 INTRODUKSJON OG BAKGRUNN Naturvitenskaplige fag

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Informasjonssøking i sykepleiers praksis

Informasjonssøking i sykepleiers praksis Informasjonssøking i sykepleiers praksis eller MIND THE GAP! Margrethe B. Søvik UH-Bibliotekkonferansen 18.-19. juni 2015 En presentasjon av prosjektet Et forprosjekt med midler fra Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I KOMMUNEHELSETJENESTEN - ELDREOMSORG - HJEMMEBASERTE TJENESTER SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3.

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP01_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell

Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell Fremlegg på fagdag læringsarena 25.11.10 Ragnhild Flittie Onstad Høgskolelektor ved Høgskolen i Akershus Emne 7B: sykehjem/rehabilitering

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012

Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012 Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012 Marit Allern, universitetspedagogisk faggruppe, UiT Kvalitetsutvikling av studier flat struktur

Detaljer

Tverrfaglig praksisstudier

Tverrfaglig praksisstudier Tverrfaglig praksisstudier Hovedelementer Bachelorstudenter fra sykepleier- og vernepleierutdanning har praksis i samme virksomhet i åpen omsorg og sykehjem Eks. åpen omsorg: Gruppe på seks studenter,

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE 1 Formål Avtalen er utarbeidet i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Høgskolen

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære?

Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning. Hva kan vi lære? Desentralisert 4 årig fysioterapeututdanning Hva kan vi lære? Utdanningskonferanse, Tromsø 7.april 2011 v/marianne Aars, 1. lektor, Fysioterapeututdanningen, IHO, Universitetet i Tromsø Tenk dere et studium

Detaljer

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning

Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Etikk, sosiale medier og lærerutdanning Brita Bjørkelo, UiB Aslaug Grov Almås, HSH Presentasjon 1 Bakgrunn for prosjektet 2 Forskningsspørsmål 3 Metodisk tilnærming 4 Teoretisk bakteppe 5 Status og framdrift

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Studentaktiv avdeling

Studentaktiv avdeling Øya Helsehus Studentaktiv avdeling Hvorfor og hvordan? ØYA PROSJEKTET Helsehus i samme hus som ASP gir : Unike muligheter for samarbeid Mulighet for å utvikle modeller for læring i praksis i samarbeid

Detaljer

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD Sykepleie: Praksishefte Generell del Innhold: Side I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS 1

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Feedback og debrief - teori og fallgruver

Feedback og debrief - teori og fallgruver Feedback og debrief - teori og fallgruver Åse Brinchmann-Hansen Fagsjef Medisinsk fagavdeling Den norske lægeforening Hensikt Veiledning i ledelse av debrief og feedback vil i denne sammenheng presenteres

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2009 nr. 3. Kollektivt veilederansvar. Janca Molthe van Doorn

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2009 nr. 3. Kollektivt veilederansvar. Janca Molthe van Doorn Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2009 nr. 3 Kollektivt veilederansvar Samarbeidsprosjekt mellom praksis og høgskole Janca Molthe van Doorn Gjøvik 2009 ISSN: 1890 520X ISBN: 978-82-91313-22-1 FORORD Rapporten

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Mål og visjoner og satsning 2008/ 2009 Erfaringer - breddes ut og videreutvikles 2013 Satser videre på: - Kompetanse - Forankring - Ivaretakelse - Samarbeid SAMARBEIDSPROSJEKT

Detaljer

MUNNSTELL Gjemt og Glemt?

MUNNSTELL Gjemt og Glemt? FOREDRAGSHOLDER: Anne Lene Einbu Oversykepleier med.avd Diakonhjemmet sykehus og Elisabeth Ruud Rønning Høgskolelektor Diakonhjemmet Høgskole MUNNSTELL Gjemt og Glemt? Samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Trondheim helseklynge

Trondheim helseklynge HUNT Trondheim helseklynge Øya Helsehus HiST/DMF Mer HiST NTNU/DMF St. Olavs Hospital Integrert universitetssykehus 186 000 m 2 25 % NTNU-areal Sintef Regional Helsebygg sykdomsbiobank Endringsarbeidet

Detaljer

PRAKTISK HÅNDBOK BACHELOR I SYKEPLEIE

PRAKTISK HÅNDBOK BACHELOR I SYKEPLEIE PRAKTISK HÅNDBOK BACHELOR I SYKEPLEIE Høgskolen i Gjøvik Seksjon for sykepleie 2010/2011 INNHOLD PRAKSISSTUDIER 1 RETNINGSLINJER FOR STUDENTENES VAKTPLAN. 2 MAL FOR VAKTPLAN 3 RETNINGSLINJER FOR VEILEDNING

Detaljer

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Hjemmesykepleie praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad / Kristiansand:

Detaljer

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse?

Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Hva lærer fremtidige sykepleiere om migrasjon & helse? Ragnhild Magelssen (rmagelss@getmail.no) Et NAKMI prosjekt, 2012 Framlegg på utdanningskonferansen i Tromsø 26.04.13 Hvor ble studien gjennomført?

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Coach utdanningsinstitusjoner Norge 2005

Coach utdanningsinstitusjoner Norge 2005 1 Coach utdanningsinstitusjoner Norge 2005 Målsetting Få oversikt over hvilke utdanningsinstitusjoner i Norge som driver coach utdannelser Finne ut hvilke av disse som er ICF godkjente Bruke resultatet

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2009 Undervisningsdager: er,

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Fra høgskole til universitet

Fra høgskole til universitet HiO-rapport 2011 nr 8 Fra høgskole til universitet Utfordringer knyttet til profesjonsrettet profil Anton Havnes Høgskolen i Oslo Senter for profesjonsstudier April 2011 Høgskolen i Oslo ISBN 978-82-579-4754-5

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN141.

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN141. Emne VIN151_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:19 Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35 Avdeling for sykepleierutdanning Program for videreutdanning Helsesøsterutdanning PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN Kull 35 Revidert oktober 2014- Praksisstudier- Kull 35- Helsesøsterutdanningen Innhold

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Lokalt akuttmedisinsk team

Lokalt akuttmedisinsk team Sykepleiernes erfaring med akuttmedisin og lokal teamtrening i Bjarkøy kommune en undersøkelse fra 2009 Petra Parschat, Kommunelege i Bjarkøy Sissel P. Fenes, Pleie- omsorgleder I Bjarkøy kommune Frank

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling!

Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! 1 2 4500 dødsfall per år ved norske sykehus? 3 20.Sept 2004 11.Oktober 2004 Et samarbeid mellom Felles mål:

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Høgskolen i Telemark 051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Alt 1) For studenter som har hatt kliniske studier i psykisk helsearbeid uke 15-23 2011 Studenten synliggjør kunnskapsbasert sykepleie Studenten

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

TPS nettverkssamling i Bergen 1-2 juni 2015. En sammenligning av to modeller av skyggepraksis

TPS nettverkssamling i Bergen 1-2 juni 2015. En sammenligning av to modeller av skyggepraksis TPS nettverkssamling i Bergen 1-2 juni 2015 En sammenligning av to modeller av skyggepraksis En skyggepraksis modell utført i en middel stor kommune. Studenter fra 2. studieår skygget ferdig utdannet personale

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 1 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 2 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring?

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Ved Elisabeth Almaz Eriksen Høgskolelektor i pedagogikk ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo ASSIST Modellen og Kursplanen Hovedmomentene i presentasjonen

Detaljer

HAR SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG PRAKSISFELTET / HOSPITALET BLITT TO UFORENELIGE KULTURER?

HAR SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG PRAKSISFELTET / HOSPITALET BLITT TO UFORENELIGE KULTURER? HAR SYKEPLEIERUTDANNINGEN OG PRAKSISFELTET / HOSPITALET BLITT TO UFORENELIGE KULTURER? Liv Karin Halvorsen Bastøe, førstelektor, Høgskolen i Østfold Avdeling for helse og sosialfag 1 SYKEPLEIERUTDANNINGENS

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF

Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF Pasienterfaringsundersøkelse 2014. Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF Innhold Bakgrunn:... 2 Gjennomføring:... 2 Om spørreskjemaet:... 2 Om resultatpresentasjonen:... 3 Om resultatene/kommentar

Detaljer

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt

Detaljer

Teambasert læring. som forberedelse til ferdighetstrening og simulering

Teambasert læring. som forberedelse til ferdighetstrening og simulering Teambasert læring som forberedelse til ferdighetstrening og simulering Børge Lillebo, MD, PhD Førsteamanuensis ved Det medisinske fakultet, NTNU Lege i spesialisering ved St. Olavs Hospital Nasjonalt nettverksseminar

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Simulering som strategisk virkemiddel i kompetansebygging

Simulering som strategisk virkemiddel i kompetansebygging Simulering som strategisk virkemiddel i kompetansebygging MICHAEL SAUTTER Director of Educational Services, Program Implementation Vårt «hvorfor» Misjon: HELPING SAVE LIVES Visjon: Ingen skal dø eller

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2008 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2008 Undervisningsdager: Tirsdager,

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

En læringsmodell i verdi og kunnskapsbasert sykepleie i sykehjem. Prosjektleder Gerd Melsæter

En læringsmodell i verdi og kunnskapsbasert sykepleie i sykehjem. Prosjektleder Gerd Melsæter En læringsmodell i verdi og kunnskapsbasert sykepleie i sykehjem Prosjektleder Gerd Melsæter 1.Kort oversikt over Langerudmodellen,en verdiog kunnskapsbasert læringsmodell i sykepleie på sykehjem. 2.Design

Detaljer