Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Rollag kommunestyre Møtested: Servicebygget på Rollag bygdetun Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Rollag kommunestyre Møtested: Servicebygget på Rollag bygdetun Dato: Tidspunkt: 18:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Møtet holdes på Rollag bygdetun, gruppemøtene holdes på Rollag kommunehus. Rollag kommune, Dag Lislien ordfører

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: Sakstittel Lukket/åpen PS 36/14 Godkjenning av protokoll fra møtet PS 37/14 Meldinger og orienteringer - KOM Referatsaker RS 3/14 PS 38/14 PS 39/14 PS 40/14 PS 41/14 PS 42/14 PS 43/14 PS 44/14 PS 45/14 Årsmelding Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat Tertialrapport 1/2014 og budsjettreguleringer Tertialrapport 1/14 Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF Risiko og sårbarhetsanalyse for Rollag kommune Beredskapsplan for Rollag kommune Retningslinjer for salg av kommunal eiendom og delegasjon Forstudie kommunestruktur - prosjektbeskrivelse Sluttbehandling av planprogram for forsøksordning med etablering av snøscooterløyper Serverings- og skjenkebevilling Rollag stasjon PS 46/14 Sluttbehandling reguleringsplan for øvre Svartli - 19/2 PS 47/14 Søknad om fritak fra politiske verv PS 48/14 Årsmelding og regnskap for Rollag boligstiftelse 2013 PS 49/14 PS 50/14 PS 51/14 Valg av styre - Rollag boligstiftelse Høringsuttalelse - Et enklere tiltakssystem tilpasser brukernes behov. Endringer i selskapsavtalen - IKA Kongsberg

3 Rollag kommune Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2014/106 Avd : Sentraladministrasjon Saksbehandler : en Else Berit Grette Godkjenning av protokoll fra møtet MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyre /14 Utvalgsleders forslag til vedtak : Protokollen fra møtet godkjennes

4 Rollag kommune Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2013/60 Avd : Sentraladministrasjon Saksbehandler : en Else Berit Grette Meldinger og orienteringer - KOM MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyre /14 Referatsaker RS 3/14 Årsmelding Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat Ordføreren orienterte om :

5 Rollag kommune Rollag : Arkiv : 153 Saksmappe : 2014/306 Avd : Rådmann Saksbehandler : Hans Henrik Thune Tertialrapport 1/2014 og budsjettreguleringer MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyre /14 Vedtak i Formannskapet innstilling til kommunestyret: 1. Rapporten for 1. tertial 2014 tas til etterretning. 2. Følgende budsjettregulering gjennomføres: Regulering i investeringsregnskap: 8844 Heis Næringsparken Momskompensasjon Bruk av disposisjonsfond reduseres Regulering i driftsregnskap: Vedlikehold Næringspark Bruk av disposisjonsfond økes Utvalgsleders forslag til vedtak : 1. Rapporten for 1. tertial 2014 tas til etterretning. 2. Følgende budsjettregulering gjennomføres: Regulering i investeringsregnskap: 8844 Heis Næringsparken Momskompensasjon Bruk av disposisjonsfond reduseres Regulering i driftsregnskap: Vedlikehold Næringspark Bruk av disposisjonsfond økes

6 Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Fakta: Tertialrapporten legges fram etter mal basert på handlingsprogrammet og budsjettet for Første del av rapporten inneholder status på de tiltakene som inngår i handlingsprogrammet. Andre del av rapporten gir status på nøkkeltall og måleindikatorer for den enkelte enhet. Deretter vises samlet oversikt over kommunens økonomisk status for drift og investeringer pr. 1. tertial. Tertialrapporten gir også en status på utvikling av sykefravær, finansforvaltningen og demografi. I tillegg gis det er status på verbalpunktene i budsjettvedtakene for de enkelte år. Drift enhetene Aktivitetsnivået i kommunen er høyt, både i forhold til den løpende driften og i forhold til de mange utviklingsprosjektene som foregår. Dette kan til tider være utfordrende for en liten organisasjon som Rollag kommune med forholdsvis begrensede ressurser. Samtidig viser statusen på arbeidet med tiltakene i handlingsprogrammet at det er god framdrift på de fleste områdene. Den økonomiske statusen pr. 1. tertial viser at driften samlet sett ligger over periodisert budsjett. En merker seg imidlertid at alle enhetene jobber hardt for å holde seg innenfor tildelt ramme. Størst avvik i forhold til periodisert budsjett har enhetene Plan og utvikling og Helse og omsorg. Når det gjelder Plan og utvikling er årsaken knyttet til ekstraordinært vedlikehold samt tilpassing til ny leietaker i Næringsparken. Deler av dette merforbruket foreslås finansiert ved å omdisponere midler avsatt til heis i Næringsparken. Resterende må dekkes innenfor egen ramme. I prognosene til Helse og omsorg legger en opp til at aktiviteten resten av året tilpasses rammene for enheten. Skatteinntekter Skatteinntektene pr ligger litt i underkant av periodisert budsjett. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 er anslaget på skatt nedjustert. Tar vi hensyn til nye prognoser etter revidert nasjonalbudsjett bør Rollag kommune nedjustere skatt/rammetilskudd med til sammen kroner. Som en er kjent med pågår det arbeid med nye retningslinjer for differensiert arbeidsgiveravgift. I de nye retningslinjene gjeldende fra 1.juli 2014 foreslås Rollag kommune overført til sone 2 med 10,6 % arbeidsgiveravgift. I dag er Rollag kommune i sone 1A med arbeidsgiveravgift på 10,6 % innenfor et fribeløp og 14,1 % over dette fribeløpet. Merutgiftene utover fribeløpet er blitt dekket opp gjennom skjønnsmidler i rammetilskuddet. Revidert ordning ble notifisert til ESA 13. mars Det er varslet at endelig godkjenning vil foreligge før sommeren. Ved en innføring av nye retningslinjer for differensiert arbeidsgiveravgift fra 1.juli 2014, vil Rollag kommune (i overgangsåret 2014) få reduserte utgifter, uten at skjønnsmidlene i rammetilskuddet reduseres. Rådmannen vil derfor foreslå at en ikke konkretiserer andre innsparingstiltak ved behandlingen av denne tertialrapporten, men avventer godkjenningen av den differensierte arbeidsgiveravgiften i ESA. Sykefravær Det samlede sykefraværet pr. 1 tertial er på 5,37 %. Dette er en nedgang i forhold til 1. tertial 2013 som var på 6,94 %. Korttidsfraværet har gått ned fra 2,86 % til 1,34 %, mens langtids sykefravær er mer stabilt, fra 4,07 % til 4,04 %.

7 Investeringer Pr. 1. tertial er det påløpt relativt lite kostnader i investeringsregnskapet. Mange av prosjektene er nå gjenstand for planlegging og prosjektering. En merker seg imidlertid tiltaket vedrørende kommunale veger. Her var det planlagt asfaltering av Kleivan-vegen. I budsjettbehandlingen for 2014 ble det omdisponert kr ,- fra kommunale veger til annet formål. Rest til disposisjon var dermed kr Denne summen har imidlertid medgått til å ferdigstille nødvendig grunnarbeid. Det er dermed ikke budsjettmidler i inneværende år til å gjennomføre asfaltering av vegen som forutsatt. Rådmannens forslag til konkusjon 1. Rapporten for 1. tertial 2014 tas til etterretning. 2. Følgende budsjettregulering gjennomføres: Regulering i investeringsregnskap: 8844 Heis Næringsparken Momskompensasjon Bruk av disposisjonsfond reduseres Regulering i driftsregnskap: Vedlikehold Næringspark Bruk av disposisjonsfond økes Vedlegg: Tertialrapport

8 Rollag kommune Rollag : Arkiv : 150 Saksmappe : 2014/329 Avd : Sentraladministrasjon Saksbehandler : en Sølvi Pettersen Tertialrapport 1/14 Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Styret for Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter /14 Kommunestyre /14 Styrets forslag til vedtak i kommunestyret: Rollag kommunestyre tar Tertial 1. med økonomirapport for utgang april til etterretning. Daglig leder/rektors forslag til vedtak: Styret for Idrettsskolen Numedal folkehøgskole tar Tertial 1. med økonomirapport for utgang april til etterretning. Vedtak i styremøte : Styret tar forslaget til etterretning. Fakta: Vedlagt ligger Økonomisk oversikter utgang april Samt handlingsplan opp mot satsingsområder. Regnskapet pr opp mot budsjett 2014 har et overskudd på kr Dette er betryggende og sammenlignbart med tertial 1 i Vedlagt ligger også rapportering på tertial 1 i forhold til Arbeidsprogram for Dette omhandler målindikatorer og arbeidsprogram på større utredninger, planarbeider, Interkommunalt samarbeid. Vurdering: Tertial 1. Regnskap viser at vi økonomisk er i rute i forhold til budsjett. Ingen alarmerende avvik på store poster. Forbruk i % av budsjett for tertial 1 viser 31% på lønn, og 36% på utgifter. Sum utgifter er 2% bedre enn i tilsvarende tertial i 2013.

9 På inntektssida har vi fått inn 43% av budsjetterte inntekter. Det er sammenlignbart med Både utgifter og inntekter er normalt i forhold til skolens og foretakets årssyklus. Prosjekt IAKS er sluttført. I regnskap står IAKS med en overføring fra fylkeskommune på kr For øvrig er all ekstraordinær virksomhet som utleie og kurs og sommerdrift satt under samme ansvarsområde i budsjettet. Investeringer Rollaghallen. Byggeregnskap i Rollaghallen står med et beløp på kr for uinndekket regnskapsavslutning i Idrettsskolen har effektuert regnskapsavslutning med generalentreprenør jmfr. kommunestyrets vedtak i saken. Vil bli justert i agresso til tertial 2. Investeringer Rehabilitering svømmehallen. Budsjett på er inkludert mva. Regnskap ikke belastet enda. Anbud på nytt ventilasjonsanlegg legges ut i månedsskifte juni/juli. Må påregne at hovedtyngden av renovering blir gjort høsten Handlingsplan opp mot satsingsområder i Kommunedelplan. Denne er markert med fargekode rødt = alarm, gult = avventende, og grønt = ok. Det er noen røde markeringer. Punkt 6.1 Elevtall: Har vi dessverre dårlig prognoser for å klare å nå vårt budsjettall for høst 2014 som er 90 elever. Antatt elevtall ved skolestart jmfr. søknadstall er stipulert til 75 elever. Det har vært en generell nedgang i elevsøknader til folkehøgskolene, spesielt er idrettsrelaterte linjer rammet, og Idrettsskolen også. Saken har vært styrebehandlet gjennom våren. Tiltak gjennom økt markedsføring er gjort. To linjer er lagt ned og bemanning er justert i forhold til forventa elevtall på 75. Punkt 6.2 Folkehelse er noe innfridd og noe under arbeid. Skolens treningstilbud gjennom Idrettsskolens aktivitetssenter er godt besøkt. Nye tilbud som ballspill, baistrening osv. får ikke nok påmeldinger til at de kan starte opp. Punkt 6.3 Næringsutvikling; - har skolen fått til en samarbeidsavtale med Buskerud Idrettskrets på sommeridrettsleire for barn og ungdom. Skolen er Ta vare skole og samarbeider med Buskerud Fylkeskommune og Trygg trafikk om Trafikksikkerhet, og skal høsten 2014 arrangere et helgekurs for alle involverte idrettslag i prosjektet. Punkt 6.4 Steds og områdeutvikling. Idrettshall er gjennomført. Jibbebakke gjenstår. Klatrevegg i hallen er ikke finansiert og er utsatt på ubestemt tid. Jmfr. Det ble ikke gitt tippemiddeltilskudd i denne omgang, og kommunestyrets vedtak om å omberamme tidligere bevilget beløp på kr til klatrevegg, til dekning av overforbruk i Rollaghallen. Punkt 6.5 Barn og unge. Skolen har i 2014 gjennomført 3 ganger Åpen hall for barn og ungdom. Oppmøte har vært skralt. Det er tydelig mange konkurende aktiviteter. Daglig leder/rektors forslag til vedtak: Styret for Idrettsskolen Numedal folkehøgskole tar Tertial 1. med økonomirapport for utgang april til etterretning. Vedlegg: Tertialrapport 1/14 Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF

10 Rollag kommune Rollag : Arkiv : X20 Saksmappe : 2014/292 Avd : Utvikling Saksbehandler : Knut Landsverk Risiko og sårbarhetsanalyse for Rollag kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyre /14 Vedtak i Formannskapet innstilling til kommunestyre: I henhold til Forskrift om kommunal beredskapsplikt 2 godkjennes helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse for Rollag kommune. Utvalgsleders forslag til vedtak : I henhold til Forskrift om kommunal beredskapsplikt 2 godkjennes helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse for Rollag kommune. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Fakta: Sivilbeskyttelseloven 14 sier: Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. (ROS) Revidering av ROS har vært ledet av nedsatt arbeidsgruppe bestående av rådmann, ordfører, teknisk leder/brannsjef, leder for fellestjenesten samt beredskapskoordinator. Det er gjennomført egne drøftingsmøter med Rollag Elverk, Lensmannen i Rollag, kommuneoverlege, NAV-leder og It-konsulent. Resultatet av arbeidet er drøftet i rådmannens ledergruppe. Det er gjennomført fellesmøte med beredskapsrådet

11 ROS legges fram for behandling i kommunestyret minst en gang i kommunestyreperioden. Rådmannens konklusjon: I henhold til Forskrift om kommunal beredskapsplikt 2 godkjennes helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse for Rollag kommune. Vedlegg: Risiko og sårbarhetsanalyse for Rollag kommune

12 Rollag kommune Rollag : Arkiv : X20 Saksmappe : 2014/293 Avd : Utvikling Saksbehandler : Knut Landsverk Beredskapsplan for Rollag kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyre /14 Vedtak i Formannskapet innstilling til kommunestyret: Beredskapsplan for Rollag kommune godkjennes Utvalgsleders forslag til vedtak : Beredskapsplan for Rollag kommune godkjennes. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt Fakta: Forskrift om kommunal beredskapsplikt 4 fastsetter at med utgangspunkt i en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Revidering av beredskapsplanen har vært ledet av nedsatt arbeidsgruppe bestående av rådmann, ordfører, teknisk leder/brannsjef, leder for fellestjenesten samt beredskapskoordinator. Resultatet av arbeidet er lagt fram for beredskapsrådet

13 Planen skal være et verktøy som brukes ved enhver krise eller hendelse slik at skader på mennesker, miljø og materiell unngås eller reduseres. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum 1 gang pr. år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet. Beredskapsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen og legges derfor også fram til godkjenning. Rådmannens konklusjon: Beredskapsplan for Rollag kommune godkjennes. Vedlegg: Beredskapsplan 2014

14 Rollag kommune Rollag : Arkiv : 611 Saksmappe : 2014/311 Avd : Sentraladministrasjon Saksbehandler : en Dag Åsmund Bilstad Retningslinjer for salg av kommunal eiendom og delegasjon MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyre /14 Vedtak i Formannskapet innstilling til kommunestyret: Kommunestyret vedtar de 7 punkter for retningslinjer ved salg av kommunal eiendom, og de inngår som del av delegasjonsreglementet for rådmannens fullmakter, jf delegasjonsreglementet del 3 pkt 3.. Rollag kommunes retningslinjer for salg av kommunal eiendom: Rådmannen gis fullmakt til å selge fast eiendom til takst eller høystbydende over dette. Dersom flere interessenter ønsker å kjøpe samme eiendom, selges eiendommen til høystbydende under forutsetning av at rådmannen har trygghet for finansieringen av kjøpet. Takst gjennomføres i god til før endelig avtale inngås Alle eiendommer som er til salgs skal som et minimum kunngjøres på kommunens hjemmesider. Tomt selges slik den foreligger, uten ytterligere opparbeidelse i kommunal regi. Ansvarsfordelingen for eventuelle rekkefølgebestemmelser skal avklares med kjøper i kontrakten. Det skal klart fremgå hva som er eiendommens reguleringsformål og det skal gis opplysninger om pågående eller kjente planlagte reguleringsprosesser. Ved salg av ubebygd areal bør rådmannen oppstille frist for ferdigstillelse av bygg med tilhørende anlegg, inkludert rekkefølgebestemmelser.

15 Utvalgsleders forslag til vedtak : Kommunestyret vedtar de 7 punkter for retningslinjer ved salg av kommunal eiendom, og de inngår som del av delegasjonsreglementet for rådmannens fullmakter, jf delegasjonsreglementet del 3 pkt 3.. Rollag kommunes retningslinjer for salg av kommunal eiendom: Rådmannen gis fullmakt til å selge fast eiendom til takst eller høystbydende over dette. Dersom flere interessenter ønsker å kjøpe samme eiendom, selges eiendommen til høystbydende under forutsetning av at rådmannen har trygghet for finansieringen av kjøpet. Takst gjennomføres i god til før endelig avtale inngås Alle eiendommer som er til salgs skal som et minimum kunngjøres på kommunens hjemmesider. Tomt selges slik den foreligger, uten ytterligere opparbeidelse i kommunal regi. Ansvarsfordelingen for eventuelle rekkefølgebestemmelser skal avklares med kjøper i kontrakten. Det skal klart fremgå hva som er eiendommens reguleringsformål og det skal gis opplysninger om pågående eller kjente planlagte reguleringsprosesser. Ved salg av ubebygd areal bør rådmannen oppstille frist for ferdigstillelse av bygg med tilhørende anlegg, inkludert rekkefølgebestemmelser. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Fakta: Saken gjelder fastsetting av retningslinjer i forbindelse med salg av kommunal eiendom og delegasjon til rådmannen når slikt salg kan skje iht retningslinjene. I henhold til norsk lov er dette oppgaver som kommunestyret skal ta seg av, men som ikke er lovpålagt. Delegasjonsreglementet for Rollag kommune, del 2 avsnitt A, sier at kommunestyret skal: «Fatte beslutninger om grunnerverv. Kommunestyret behandler og fatter vedtak i saker om kjøp, salg, makeskifte eller pantsetting av fast eiendom eller avståelse eller bortleie av rettighet i fast eiendom. Salg av tomter i regulert område delegeres til rådmann.» Delegasjonsreglementet, del 2 avsnitt B, pkt 1 d sier videre at formannskapet har fullmakt til «Fastsetting av pris ved salg av fast eiendom innenfor gitte rammer». Vedrørende kommunale eiendommer har rådmannen i henhold til delegasjonsreglementet del 3 pkt 3 fullmakt til å: - Tildele tomt i kommunale byggefelt samt tildele industritomt i regulert område i henhold til de til enhver tid gjeldende priser og retningslinjer for Rollag kommune. - Inngå leiekontrakter for kommunale bygg, anlegg og eiendommer. - Fastsette leiesatser for kommunal bygg, anlegg og eiendommer

16 Vurdering: I forbindelse med aktuell videreutvikling og potensielt salg av ubebygd del av kommunens eiendom i Veggli næringspark, ser en det som hensiktsmessig å utarbeide retningslinjer for salg av regulerte næringsarealer. Retningslinjer for salg er aktuelt også ved salg av andre kommunale eiendommer. Slike retningslinjer har foreløpig ikke blitt vedtatt. Klare retningslinjer vil gjøre det mer forutsigbart for potensielle kjøpere når forhandling og salgsprosess skal skje. Klare retningslinjer vil samtidig gjøre det enklere å delegere fullmakt for gjennomføring av salgsprosess fra politisk nivå til rådmannen. Det vil igjen gi grunnlag for en mer effektiv forhandling og salgsprosess, både tidsmessig og ressursmessig, for såvel kommunen som selger og potensielle kjøpere. Administrasjonen opplever dagens delegasjonsreglement som lite hensiktsmessig når man forhandler med potensielle kjøpere. Administrasjonen er samtidig opptatt av at utvidede fullmakter bør kombineres med politisk vedtatte retningslinjer for salg av kommunal eiendom. Retningslinjer for salg vil sikre likeverdig behandling av interessenter til enhver tid. Samtidig vil retningslinjene kvalitetssikre at salgsprosessen ivaretar de forhold som er aktuelle for en ryddig salgsprosess for kommunal eiendom. Sentralt for kjøper og selger er selvsagt de økonomiske forhold. Rollag kommune har et svært begrenset "marked" for salg av eiendom. ESAs retningslinjer om salg av offentlig eiendom angir to alternative prosedyrer som begge sikrer at eiendommen blir solgt til markedspris. Den ene prosedyren er bruk av åpen budrunde, den andre er en uavhengig vurdering av markedsverdien (takst). Når det offentlige følger en av disse prosedyrene er det ikke nødvendig å notifisere salget til ESA på forhånd ettersom salget skjer på markedsmessige vilkår. Instruks for salg av statlige eiendommer (Avhendingsinstruksen av ) fastsetter saksbehandlingsregler for salg av statlig fast eiendom. Den gjelder ikke for kommuner og fylkeskommuner. Det er imidlertid naturlig at den er førende også for Rollag kommune. Som selger av fasteiendom er det viktig å synliggjøre reguleringsformål og bestemmelser som gjelder, og evt. opplyse om planer for omreguleringer, i den grad selger er kjent dette. Kjøper må selv vurdere om virksomheten som planlegges på tomt er i tråd reguleringsplanens bestemmelser. Dette er uansett kjøpers risiko. Det understrekes at offentlig myndighet som regulering eller byggesaksbehandling ikke berøres eller er tema ved salg av kommunal eiendom. Kjøperne må forholde seg til de ordinære prosessene knyttet til byggesaksbehandling, og eventuell omregulering. Et annet sentralt moment er normalt at allmenheten har fått mulighet til å gjøre seg kjent med at kommunal eiendom skal selges. Avhengig av type eiendom og situasjon, kan en vurdere en aktiv annonsering av tomter og områder. Formålet ved en mer aktiv annonsering, vil normalt være at en ønsker interessenter fra andre steder i landet til å fange interesse for investeringer i Rollag kommune, og/eller at en kan oppnå en mulig bedre pris ved salget. Kommunens hjemmesider bør som minimum benyttes for å informere om kommunale eiendommer for salg, til enhver tid. Et annet viktig element kan være rekkefølgebestemmelser for utvikling av eiendom. Dette kan påvirke prisen for tomt. Hvis det er nødvendige rekkefølgebestemmelser som

17 forutsetninger ved salg, er det da viktig at taksten tar hensyn til de rekkefølgebestemmelser som er aktuelle for tomten. Dette forutsetter nødvendig arealplanlegging allerede forut for taksering av tomt. I dag har Rollag kommune næringsarealer som er under omregulering i Veggli Næringspark. En forventer en positiv utvikling og nybygging på disse arealene i årene som kommer. Ved gode retningslinjer, vil forhandlingene kunne skje raskere og med større forutsigbarhet for begge parter. Saksbehandler ser det da som mest hensiktsmessig for partene, at en gjennomføring av salgsprosessen kan skje av rådmannen, uten politisk behandling i formannskap eller kommunestyre. Hvis fremforhandlet resultat ikke skulle være i tråd med retningslinjene, vil det da medføre at saken må fremmes for politisk behandling. Situasjon hvor det typisk vil måtte skje, er hvis fremforhandlet pris er under takst. Administrasjonens forslag til retningslinjer knyttet til rådmannens fullmakt for gjennomføring av salg er i tråd med de momenter som er fremhevet ovenfor. Forslag til Rollag kommunes retningslinjer for salg av kommunal eiendom: Rådmannen gis fullmakt til å selge fast eiendom til takst eller høystbydende over dette. Dersom flere interessenter ønsker å kjøpe samme eiendom, selges eiendommen til høystbydende under forutsetning av at rådmannen har trygghet for finansieringen av kjøpet. Takst gjennomføres i god til før endelig avtale inngås Alle eiendommer som er til salgs skal som et minimum kunngjøres på kommunens hjemmesider. Tomt selges slik den foreligger, uten ytterligere opparbeidelse i kommunal regi. Ansvarsfordelingen for eventuelle rekkefølgebestemmelser skal avklares med kjøper i kontrakten. Det skal klart fremgå hva som er eiendommens reguleringsformål og det skal gis opplysninger om pågående eller kjente planlagte reguleringsprosesser. Ved salg av ubebygd areal bør rådmannen oppstille frist for ferdigstillelse av bygg med tilhørende anlegg, inkludert rekkefølgebestemmelser. Konklusjon: Saksbehandler anbefaler at kommunestyret vedtar ovennevnte 7 punkter som gjeldende retningslinje og fullmakt for rådmannen i forbindelse med salg av kommunal eiendom. Kommunestyret vedtar ovennevnte 7 punkter for retningslinjer ved salg av kommunal eiendom, og de inngår som del av delegasjonsreglementet for rådmannens fullmakter, jf delegasjonsreglementet del 3 pkt 3..

18 Rollag kommune Rollag : Arkiv : 026 Saksmappe : 2010/660 Avd : Rådmann Saksbehandler : Hans Henrik Thune Forstudie kommunestruktur - prosjektbeskrivelse MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyre /14 Vedtak i Formannskapet innstilling til kommunestyret: 1. Rollag kommune gjennomfører forstudie for utredning av kommunestruktur slik det fremgår av saksutredningen, og basert på tilbudet fra Telemarksforskning. 2. Gjennomføring forutsetter at forstudien finansieres slik det fremgår av saksutredningen Utvalgsleders forslag til vedtak: 1. Rollag kommune gjennomfører forstudie for utredning av kommunestruktur slik det fremgår av saksutredningen, og basert på tilbudet fra Telemarksforskning. 2. Gjennomføring forutsetter at forstudien finansieres slik det fremgår av saksutredningen. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt Bakgrunn Kommunestyret fattet den , k.sak 24/13, følgende enstemmige vedtak: 1. Kommunestyret i Rollag kommune vil gå inn i et arbeid med å utrede kommunestruktur og mulig kommunesammenslåing med kommunene Flesberg og Nore og Uvdal. 2. Rådmannen gis i oppdrag å fremme en prosjektbeskrivelse for en forstudie til kommunestyret. 3. Det forutsettes samsvarende vedtak i de andre to kommunene.

19 Kommunene har ikke kapasitet og kompetanse internt til å kunne kjøre så vidt omfattende prosesser. Rådmennene har derfor etter kommunestyrenes vedtak utarbeidet et konkurransegrunnlag for innhenting av konsulentbistand til gjennomføring av en forstudie. Tidlig i 2014 gjennomførte kommunene en konkurranse der leverandører ble invitert til å gi tilbud på en forstudie. Følgende 3 miljøer leverte inn tilbud: NIBR, Telemarksforskning og Agenda Kaupang. Forhandlinger og valg av leverandør har blitt gjennomført i april og mai 2014, og resulterte i at Telemarksforskning ble tildelt oppdraget. I konkurransegrunnlaget har en tatt forbehold om kommunestyrenes vedtak om igangsettelse, samt finansiering. M.h.t. finansiering av prosesskostnadene, så forutsetter en at dette kan dekkes eksternt via fylkesmannens skjønnsmidler. I forhold til prosessen, så legger en opp til å bruke PLP (prosjektlederprosessen). Dette innebærer kort sagt en faseinndeling der oppdragsgiver på hvert steg i prosessen bringes frem til et beslutningspunkt. En forstudie skal i denne sammenheng gi kommunestyrene et beslutningsgrunnlag til å bestemme om man vil gå videre inn i et forprosjekt. Forprosjektet vil i en eventuell neste fase gi beslutningsgrunnlag for om man vil gå inn i et hovedprosjekt (gjennomføring). Det er liten tvil om at det tematiske innhold i et prosjekt som dette er omfattende og komplekst. Forstudien skal, ved siden av å frembringe et godt faktagrunnlag, også avdekke hvilke analyser og utredninger som må gjøres i et forprosjekt. Til denne forstudien så er det en kompliserende faktor at det er igangsatt en kommunereform. En må i så måte ta høyde for de fakta som allerede er kjent i reformarbeidet, samtidig som en rekke kriterier og fakta enda ikke er kjent. D.v.s. at man kan risikere å utrede en kommunestørrelse (våre kommuner), som ikke samsvarer med de kriteriene reformen tilsier; ref. robuste kommuner. Forstudien tilbudet fra Telemarksforskning Tilbudet/prosjektbeskrivelse fra Telemarksforskning følger vedlagt, og viser temaer og problemstillinger som skal behandles i forstudien. Tilbudet har en totalramme på kr ,- eks. mva. Kommunene må nok påregne andre kostnader i tillegg, og dette vil en ta høyde for i søknad om finansiering. Tilbud/prosjektbeskrivelse fra Telemarksforskning kan oppsummeres slik: Formål og innhold Telemarksforsking skal gjennomføre en forstudie i henhold til PLP-metoden. PLP-metoden omfatter 3 faser; forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt. Mellom hver fase skal prosjekteier ta en beslutning om prosjektet skal gå videre eller om det skal avsluttes. Forstudiet som omfatter en analysefase, hvor hovedmålet å framskaffe et godt nok grunnlag til å kunne fatte vedtak om eventuelt å gå videre i et forprosjekt. Forstudien skal også skaffe til veie en grov oversikt over hvilke analyser en vil måtte foreta i en neste fase, og hva som vil kreves av ressurser for å gjennomføre disse. Telemarksforskning vil, med utgangspunkt i statlige veiledere for utredning av kommunestruktur, gjennomføre en forstudie med kartlegginger, analyser og vurderinger knyttet til følgene tema: Demografi, geografi og kommunikasjon (utviklingstrekk for befolkningsutvikling, næringsutvikling, kommunikasjonsutvikling, pendling, områdeorganisering og regional integrasjon). Dette er sentral bakgrunnsinformasjon som er av relevans for å vurdere

20 konsekvenser knyttet til ulike oppgaver og funksjoner som kommunene har ansvar for å ivareta. Økonomi (status i kommunene i dag, effekter på rammeoverføringene, potensielle effektiviseringsgevinster knyttet til administrasjon og tjenesteproduksjon, effekter på konsesjonskraftsinntekter og mulige harmoniseringsutfordringer). Tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse (sterke og svake sider i dag, framtidige utfordringer (bl.a. kompetanse, spesialisering, rekruttering), mulige effekter på kvalitet, bredde og dybde i tjenestetilbudet, myndighetsutøvelse og rettsikkerhet, tilgjengelighet til tjenestene og omfang og erfaringer med interkommunalt samarbeid). Demokrati (sterke og svake sider i dag, deltakelse, handlingsrom/påvirkningskraft, samarbeid på tvers av kommunegrensene, demokratisk representasjon, rekruttering og lokalpolitisk engasjement). Samfunnsutvikling (effekter på kommunes rolle som utviklingsaktør, status og utfordringer knyttet til samfunns- og næringsutvikling i den enkelte kommunen og regionen som helhet, forskjeller og likheter i syn på målsettinger for framtidig utvikling, vurdering av interkommunalt samarbeid som alternativ strategi). Avslutningsvis vil det i forbindelse med forstudien blir foretatt en samlet vurdering av fordeler og ulemper som grunnlag for å skaffe et best mulig grunnlag for beslutning om hvorvidt arbeidet skal videreføres i et forprosjekt. Her vil det også bli lagt vekt på å få fram en oversikt over hvilke analyser og som eventuelt må gjennomføres i neste fase, og hva slags ressurser det vil være behov for å gjennomføre disse. Arbeidet med forstudien vil være avsluttet 1. desember. Dersom man går videre i et forprosjekt, vil dette ende ut i en anbefaling og videreføring i et hovedprosjekt, d.v.s. kommunesammenslåing. Dersom videreføring i et hovedprosjekt anbefales, bør forprosjektet også foreslå en prosjektplan for hovedprosjektet. Nærmere om gjennomføring av forstudien Telemarksforsking vil bruke ulike metodiske tilnærminger i sitt utredningsarbeid. Som grunnlag for å beskrive en del sentrale utviklingstrekk for kommunene knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling, pendling og tjenesteproduksjon, blir det tatt utgangspunkt i eksisterende statistikk og utredninger. I gjennomføringen av årlige næringsanalyser for kommuner, regioner og fylker (bl.a. NHOs nærings-nm), har Telemarksforsking over flere år sammenstilt et bredt spekter av data på kommunenivå som grunnlag for endringsanalyser. Dette gjør det mulig å få fram relevante data relativt raskt uten omfattende ressursbruk. Beregning økonomiske effekter vil basere seg på bruk og KOSTRA data og spesialbestilling fra SSB. Telemarksforskning har et standardisert opplegg for gjennomføring av slike analyser. Telemarksforskning legger videre opp til å gjennomføre en spørreundersøkelse til politikere, rådmenn, kommunalsjefer, etatsledere/virksomhetsledere og tillitsvalgte for å kartlegge deres synspunkter på status og utfordringer på ulike tjenesteområder. Formålet med spørreundersøkelsen er å få nærmere oversikt over utfordringer som kommunene står overfor i dag, og hvilke effekter en kommunesammenslåing kan tenkes å ha for ulike målsettinger knyttet til framtidig utvikling. Telemarksforsking vil også fokusere på hvilke spørsmål som man lokalt er opptatt av å få avklart i forbindelse med kommunesammenslåing, og som det dermed vil være viktig å se nærmere på i et eventuelt forprosjekt.

21 I forkant av spørreundersøkelsen vil Telemarksforskning gjennomføre en samtale/intervju med ordfører og rådmann i hver kommune. Dette for å innhente bakgrunnsinformasjon og for å kunne spisse og målrette undersøkelsen på en best mulig måte. Spørreundersøkelsen vil også inneholde åpne spørsmål som fritt gir anledning komme med spørsmål og synspunkter. Kommunene vil bistå Telemarksforskning med å framskaffe oversikt over det interkommunale samarbeidet. Gitt at finansiering går i orden vil forstudieprosessen starte medio august og pågå frem til Kommunereformen Ved saken følger en lenke til den delen av Kommuneproposisjonen 2015 som omhandler kommunereformen, og det henvises spesielt til kap. 4.7 og utover der organisering av prosessen, fremdriftsplan og milepæler fremgår. I den sammenheng nevnes at det nå er ute et lovforslag til høring som innebærer at kommunenes låneopptak og langsiktige leieavtaler må godkjennes av fylkesmannen for å være gyldige. Rådmennene i Numedalskommunene fremmer samsvarende saksutredninger for politisk behandling. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at kommunen gjennomfører forstudien basert på tilbud/prosjektbeskrivelse som følger vedlagt saken. Det har over tid vært politisk vilje og etterspørsel m.h.t. å igangsette en prosess i Numedal i forhold til kommunestrukturen. Rådmannen anser at gjennomføring av forstudien vil gi et godt grunnlag for å treffe beslutninger om videre prosess. Et tema for drøfting kunne naturlig være å vurdere å avvente forstudien i påvente av mer konkrete fakta/kriterier fra prosessen med kommunereformen. M.a.o. avvente mer avklaring om eks. oppgavefordeling, størrelse etc. Rådmannen har imidlertid konkludert med at uavhengig av usikkerhet om reformens innhold og innretning, så vil det være klokt å gjennomføre forstudien. Forstudien vil øke kunnskapsnivået og vårt eget faktagrunnlag for fremtidige valg, og gi et mye bedre grunnlag for den videre debatt og posisjonering i forhold til reformen. Konklusjon: 1. Rollag kommune gjennomfører forstudie for utredning av kommunestruktur slik det fremgår av saksutredningen, og basert på tilbudet fra Telemarksforskning. 2. Gjennomføring forutsetter at forstudien finansieres slik det fremgår av saksutredningen. Vedlegg: Tilbudsdokument forstudie - Telemarksforskning Prop. 95 Kommunereform:

22 Rollag kommune Rollag : Arkiv : U63 Saksmappe : 2014/252 Avd : Sentraladministrasjon Saksbehandler : en Else Berit Grette Serverings- og skjenkebevilling Rollag stasjon MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Folk /14 Kommunestyre /14 Vedtak i Folk innstilling til kommunestyret: Enkelmannsforetak Chef Berggren Gastronomi org nr , gis serveringsbevilling fra og med i forbindelse med drift av Rollag stasjon. Robin Berggren født godkjennes som daglig leder for serveringsbevillingen. Rollag stasjon ved Robin Berggren gis alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i perioden Styrer og bevillingshaver er Robin Berggren. Det gis dispensasjon fra kravet om stedfortreder. Bevillingen gjelder for hele stasjonsbygningen og inngjerdet område bak bygningen, på sørside og framside. Skjenketiden skal være fra kl. 08:00 kl. 01:30 for øl, vin og kl. 13:00 kl. 01:30 for brennevin. Skjenketiden skal være fra kl. 13:00 kl. 01:30 for øl, vin og brennevin i slutta selskaper. Robin Berggren gis utvidet skjenkebevilling til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, for skjenking i egen virksomhet i tidsrommet fra til Vedtaket skjer under forutsetning av at Robin Berggren består etablererprøven og at alkohollovens bestemmelser, inkludert forskrifter, blir overholdt, og sosiale myndigheter ikke har merknad til søknaden.

23 Utvalgsleders forslag til vedtak : Enkelmannsforetak Chef Berggren Gastronomi org nr , gis serveringsbevilling fra og med i forbindelse med drift av Rollag stasjon. Robin Berggren født godkjennes som daglig leder for serveringsbevillingen. Rollag stasjon ved Robin Berggren gis alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i perioden Styrer og bevillingshaver er Robin Berggren. Det gis dispensasjon fra kravet om stedfortreder. Bevillingen gjelder for hele stasjonsbygningen og inngjerdet område bak bygningen, på sørside og framside. Skjenketiden skal være fra kl. 08:00 kl. 01:30 for øl, vin og kl. 13:00 kl. 01:30 for brennevin. Skjenketiden skal være fra kl. 13:00 kl. 01:30 for øl, vin og brennevin i slutta selskaper. Robin Berggren gis utvidet skjenkebevilling til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, for skjenking i egen virksomhet i tidsrommet fra til Vedtaket skjer under forutsetning av at Robin Berggren består etablererprøven og at alkohollovens bestemmelser, inkludert forskrifter, blir overholdt, og sosiale myndigheter ikke har merknad til søknaden. Behandling i Folk : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Fakta: Robin Berggren søker om serverings- og skjenkebevilling for Rollag stasjon, han har overtatt driften av stedet. Det søkes om skjenkebevilling for øl, vin og brennevin. Rollag stasjon ved Rollag Havnevesen har hatt serverings- og skjenkebevilling for stedet. Søker har bestått kunnskapsprøven for alkohol, søker har planlagt å ta etablererprøven i nærmeste fremtid. Søknaden er oversendt lensmann og NAV-leder for uttalelse. Lensmannen hadde ingen bemerkninger til søknaden bortsett fra at det manglet stedfortreder. I tillegg har vi mottatt søknad fra Robin Berggren og Numedal stasjonsbryggeri om utvidelse av bevillingen til Robin Berggren til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, for skjenking i egen virksomhet. Det søkes utvidelse av bevillingen slik at øl produsert av Numedal stasjonsbryggeri kan skjenkes på Rollag stasjon. Numedal stasjonsbryggeri og Robin Berggren leier begge lokale av Rom eiendom og har sin drift på Rollag stasjon. De har inngått en samarbeidsavtale for tidsrommet , og det er for dette tidsrommet de søker utvidet skjenkebevilling. Rådmannens vurdering: I og med at det tidligere er gitt serverings- og skjenkebevilling til drift av serveringssted på Rollag stasjon vil dette kun være en behandling av overtagelse av bevilling.

24 Før søker kan få serveringsbevilling må han ha imidlertid ha bestått etablererprøven, han har planlagt å ta denne prøven i nærmeste fremtid. Han har ikke oppgitt stedfortreder for seg, han er fortiden eneste ansatt, han ser på muligheten for å ansette en til, men inntil dette er gjort vil det ikke være noen stedfortredet. I følger alkoholloven 1-7c. Styrer og stedfortreder skal det for hver bevilgning utpekes stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- eller skjenkestedets størrelse. En vil tilrå at det her gis dispensasjon for krevet om stedfortreder. Kommunen har tidligere gjort dette for den som driver Veggli fjellstue. Alkoholloven 4.2 gir mulighet for den omsøkte utvidelsen. En bevilling etter 4-2 tredje ledd i alkoholloven kan bare utvides hvis tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet, og tilvirkningen og skjenkingen vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og serveringstilbud. Tilvirkningen skjer på samme eiendom, og det er inngått samarbeidsavtale med mellom driver av Rollag stasjon og Numedal stasjonsbryggeri, de har også planlagt felles arrangementer og kurs. For Robin Berggren er det også viktig å kunne bruke lokale råvarer i sin restaurant. En tilrår at den omsøkte utvidelsen gis for perioden til Rådmannens konklusjon: Enkelmannsforetak Chef Berggren Gastronomi org nr , gis serveringsbevilling fra i forbindelse med drift av Rollag stasjon. Robin Berggren født godkjennes som daglig leder for serveringsbevillingen. Rollag stasjon ved Robin Berggren gis alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i perioden Styrer og bevillingshaver er Robin Berggren. Det gis dispensasjon fra kravet om stedfortreder. Bevillingen gjelder for hele stasjonsbygningen og inngjerdet område bak bygningen, sørside og framside. Skjenketiden skal være fra kl. 08:00 kl. 01:30 for øl, vin og kl. 13:00 kl. 01:30 for brennevin. Skjenketiden skal være fra kl. 13:00 kl. 01:30 for øl, vin og brennevin i slutta selskaper. Robin Berggren gis utvidet skjenkebevilling til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, for skjenking i egen virksomhet i tidsrommet fra til Vedtaket skjer under forutsetning av at Robin Berggren består etablererprøven og at alkohollovens bestemmelser, inkludert forskrifter, blir overholdt, og sosiale myndigheter ikke har merknad til søknaden.

25 Rollag kommune Rollag : Arkiv : L12 Saksmappe : 2013/195 Avd : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Sluttbehandling reguleringsplan for øvre Svartli - 19/2 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /14 Kommunestyre /14 Vedtak i Næring, Miljø, Ressurs innstilling til kommunestyret Reguleringsplan for Øvre Svartli, plankart datert , planbeskrivelse og bestemmelser datert godkjennes. Den kan derved gis sluttbehandling ved kommunestyrets egengodkjenning i medhold av plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Før kommunestyrets godkjenning skal avtale om utbyggingsavtaler underskrives. Plan for vannforsyning skal godkjennes av mattilsynet før det kan fradeles tomter. Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i byggeområder. Inntil sak om gjerding er ferdig utredet er det tillat å gjerde inntil 1/3 av tomta Utvalgsleders forslag til vedtak: Reguleringsplan for Øvre Svartli, plankart datert , planbeskrivelse og bestemmelser datert godkjennes. Den kan derved gis sluttbehandling ved kommunestyrets egengodkjenning i medhold av plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Før kommunestyrets godkjenning skal avtale om utbyggingsavtaler underskrives. Plan for vannforsyning skal godkjennes av mattilsynet før det kan fradeles tomter. Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard.

26 Jordlovens 12 gjøres gjeldende i byggeområder. Inntil sak om gjerding er ferdig utredet er det tillat å gjerde inntil 1/3 av tomta Behandling Næring, Miljø, Ressurs : Utvalgsleders innstilling ble enstemmig vedtatt. Saken gjelder: Sluttbehandling av forslag til reguleringsplan øvre Svartli 19/2. Fakta: Planen ble førstegangsbehandlet i NMR-utvalget den , og planen ble lagt ut på høring med høringsfrist Det er kommet noen merknader på høringen samt innsigelser fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Merknader fra naboer er oppsummert: Per Roterud for Votndalen og Svartli Hytteeierforening: Påpeker viktigheten av at turstien/skiløypen som går ut fra øvre Svartliveien ikke blokkeres av hytter eller skigard. Stien er viktig inngang til friluftsområdet som brukes av hyttefolket på Svartli. Påpeker også at plassering av hytter i øvre del av planområdet vil ha stor betydning for skyline for Øvre Svartli. Niels Erik Feilberg, Eirik Haraldsen og Kirsten Lexberg: Mener det er gått ut over det reguleringsplanen gir rom for. Reguleringsplanen bør gi forutsigbarhet og er derfor imot ytterligere fortetting av området. Hyttefeltet har tidligere blitt markedsført med stor avstand mellom hyttene. Mener tilgangen til løypenettet sør i planområdet vil bli mer vanskelig med fortettingen og at nye hytter vil ligge nærmere duretråkk mellom Svartlifjell og Svartløkfjell enn eksisterende hyttebebyggelse. Fylkesmannens miljøvernavdeling: Mener planforslaget er i strid med den vedtatte kommunedelplanen for Vegglifjell, og at dette er uheldig for de allmenne natur- og friluftsinteressene og redusere områdets verdi for disse interessene. Vurdering: Det er ikke lagt inn merknad på hver enkelt uttalelse da det er gjort en helhetlig vurdering ut fra de merknadene som er kommet inn. Framkommelighet er ivaretatt i planen. Hytter på toppen har fått høydebegrensninger for å forhindre skyline-effekt. Eksisterende reguleringsplan ble godkjent i Planen følger intensjonen i overordnet plan, der det legges opp til en viss fortetting i eksisterende hytteområder nettopp for å hindre inngrep i uberørte naturområder. I forhold til innsigelsene fra Fylkesmannens miljøvernavdeling ble det laget et tilsvar på dette fra planlegger som administrasjonen etter gjennomgang har funnet å kunne slutte seg til. Fylkesmannens miljøvernavdeling meldte ved brev at de trekker sine innsigelser og de skriver blant annet: Fylkesmannens innsigelse gjaldt i første rekke grøntdraget ved tomtene fra B7 til B10 som ligger i LNF-område i kommunedelplanen for Vegglifjell. På bakgrunn av de supplerende

27 opplysningene som er oversendt i kommunens brev er vi imidlertid innstilt på å trekke innsigelsen. I kommunedelplanen for Vegglifjell er det fastsatt en bestemmelse om byggeforbud i en avstand på 50 m fra vassdrag. I det foreliggende forslag til reguleringsplan for Øvre Svartli er det planlagt noen hyttetomter nær bekken som går mot nord fra det sentrale myrområdet. Denne bekken er tydelig avmerket på foreliggende kart og vi går ut fra at områdene nær bekken omfattes av byggeforbudet langs vassdrag. Siden det er en mindre bekk vil det trolig være tilstrekkelig å fastsette en byggegrense på 20 m på hver side av bekken. Under forutsetning av at det fastsettes en bestemmelse om byggegrense på 20 m mot vassdrag i reguleringsplanen for Øvre Svartli kan Fylkesmannen trekke innsigelsen til planen. Følgende innarbeides i planen: Det legges inn 20 m byggegrense mot bekk som går mot nord fra det sentrale myrområdet. Reguleringsbestemmelsene er ellers i tråd med det som vanligvis godkjennes i kommunen. Rådmannens konklusjon: Reguleringsplan for Øvre Svartli, plankart datert , planbeskrivelse og bestemmelser datert godkjennes. Den kan derved gis sluttbehandling ved kommunestyrets egengodkjenning i medhold av plan- og bygningslovens Det settes følgende vilkår for vedtaket: Før kommunestyrets godkjenning skal avtale om utbyggingsavtaler underskrives. Plan for vannforsyning skal godkjennes av mattilsynet før det kan fradeles tomter. Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i byggeområder. Inntil sak om gjerding er ferdig utredet er det tillat å gjerde inntil 1/3 av tomta Vedlegg: Kart

28 Rollag kommune Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2014/291 Avd : Sentraladministrasjon Saksbehandler : en Else Berit Grette Søknad om fritak fra politiske verv MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyre /14 Vedtak i Formannskapet innatilling til kommunestyret: Sigrun Seltveit innvilges fritak fra sine politiske verv fra og i resten av valgperioden. Liv Olaug Sunde rykker opp som fast medlem av kommunestyret fra Som nytt medlem av utvalget Folk velges. Som ny leder for utvalget Folk velges.. Forslag på nytt medlem til Folk og ny leder av Folk legges fram i kommunestyremøtet. Utvalgsleders forslag til vedtak: Sigrun Seltveit innvilges fritak fra sine politiske verv fra og i resten av valgperioden. Liv Olaug Sunde rykker opp som fast medlem av kommunestyret fra Som nytt medlem av utvalget Folk velges. Som ny leder for utvalget Folk velges.. Behandling i Formannskapet : Forslag på nytt medlem til Folk og ny leder av Folk legges fram i kommunestyremøtet. Med denne tilføyelsen ble innstillingen enstemmig vedtatt.

29 Fakta: Sigrun Seltveit søker i mail av om fritak fra sine politiske verv i gjenstående valgperiode på grunn av helsemessige årsaker som gjør det vanskelig for henne å skjøtte sine verv. I kommunelovens 15.2 står følgende: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Rådmannens konklusjon: En anbefaler at søknaden innvilges. Sigrun Seltveit har følgende verv: Medlem av kommunestyret og leder for utvalget Folk. Ved fritak fra kommunestyre skal første varemedlem for Høyre rykke opp som fast medlem, jfr. kommunelovens 16 nr.2 som følger vedlagt. Liv Olaug Sunde rykker da opp som fast medlem av kommunestyret Det velges nytt medlem til utvalget Folk og det velges ny leder for utvalget. Vedlegg: Kommuneloven: 15. Uttreden. Suspensjon. 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. 16. Opprykk og nyvalg. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.

30 Rollag kommune Rollag : Arkiv : L73 Saksmappe : 2014/325 Avd : Teknisk Saksbehandler : Olaug Johanne Tveiten Årsmelding og regnskap for Rollag boligstiftelse 2013 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyre /14 Styrets forslag til vedtak : Årsmelding, regnskap og revisors beretning for Rollag boligstiftelse 2013 tas til etterretning. Fakta: Etter stiftelsens vedtekter 8d skal årsmelding og regnskap legges fram for kommunestyret. Revisors beretning legges også fram. Rådmannens konklusjon: Årsmelding, regnskap og revisors beretning for Rollag boligstiftelse 2013 tas til etterretning. Vedlegg: Årsmelding, regnskap og revisors beretning for Rollag Boligstiftelse 2013.

31 Rollag kommune Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2014/326 Avd : Teknisk Saksbehandler : Olaug Johanne Tveiten Valg av styre - Rollag boligstiftelse MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyre /14 Styrets forslag til vedtak : Gjermund Otterholt, leder funksjonstid 2014 Personlig vara: Kåre Syvertsen Else Berit Grette 2014/15 Personlig vara: Jorunn Traaen Ricard Fuentes - Ikke på valg 2013/2014 Personlig vara: Ingunn Aarvelta Åsmund Pålerud ikke på valg 2013/2014 Personlig vara: Lars Erik Emrud Fakta: Hvert år skal, etter vedtektene 3 til Rollag Boligstiftelse, velges medlemmer til styret. Styreleder skal også velges hvert år. Det er kommunestyret som skal velge medlemmene og lederen etter forslag fra styret. Styret har det siste året bestått av følgende: Gjermund Otterholt, leder 2013 Personlig vara: Kåre Syvertsen Else Berit Grette 2013 Personlig vara: Jorunn Traaen Ricardo Fuentes 2013/2014 Personlig vara: Ingunn Aarvelta Åsmund Pålerud 2013/2014 Personlig vara: Lars Erik Emrud Edel Irene Jensen, repr. for leieboerne. Vara: Bodil Sagvolden (velges av beboere) Styret har foreslått gjenvalg av alle styremedlemmene og leder. De har sagt seg villige. Rådmannens konklusjon: En foreslår som styre for Rollag Boligstiftelse: Gjermund Otterholt, leder funksjonstid 2014 Personlig vara: Kåre Syvertsen Else Berit Grette 2014/15 Personlig vara: Jorunn Traaen Ricard Fuentes - Ikke på valg 2013/2014 Personlig vara: Ingunn Aarvelta Åsmund Pålerud ikke på valg 2013/2014 Personlig vara: Lars Erik Emrud

32 Rollag kommune Rollag : Arkiv : X64 Saksmappe : 2014/334 Avd : Rådmann Saksbehandler : Hans Henrik Thune Høringsuttalelse - Et enklere tiltakssystem tilpasser brukernes behov. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyre /14 Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommune er glad for at regjeringen ønsker et enklere tiltakssystem, og at de gir signaler om at brukernes behov skal settes i sentrum. Vi er også glade for at regjeringen ikke ønsker å innføre endringer som påvirker arbeidsmarkedstiltakene Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). Rollag kommune mener at forslaget har flere svakheter. Vi synes det er svært uheldig at regjeringen legger opp til et vesentlig linjeskifte i arbeidsmarkedspolitikken uten at Stortinget har fått behandle saken. Regjeringen har varslet at det kommer en stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikken i høst, men de har unnlatt å ta med spørsmålet om anbud i meldingen. I stedet kommer regjeringen med dette forslaget i en høringsrunde der fristen er knapp, i forkant av stortingsmeldingen. Anbudsutsetting av de attføringstjenestene som i dag leveres av kommunalt eide vekst- og attføringsbedrifter, vil få store konsekvenser både for brukere, bedrifter og lokalsamfunn. Det er bare rett og rimelig at de folkevalgte får sagt sin mening om saken. Vi kan heller ikke se at regjeringen har belyst muligheten for å slippe til andre aktører på en annen måte enn gjennom et anbudsregime. Regjeringen har ikke vurdert om andre ikke-kommersielle aktører kan slippes til gjennom enten små justeringer i regelverket, eller gjennom en forsøksordning. Det kommunale eierskapet er etter vår mening en styrke for attføringsarbeidet. Det sikrer langsiktighet, stabilitet og ansvarlighet overfor bedriften (e). Våre eierrepresentanter i bedriftens styre bidrar med viktig lokalkunnskap, helsefaglig kompetanse og tverrfaglig tenkning, som er avgjørende for å skape gode løsninger

33 for de av våre innbyggere som trenger hjelp til å skaffe eller beholde jobb. Et anbudsregime vil gjøre det vanskelig for bedriften å beholde den attføringsfaglige kompetanse som kommunen ønsker å ha stabil tilgang til på vegne av innbyggerne. Når kommunens vekst- og attføringsbedrift går med et eventuelt overskudd, kommer det tiltaksdeltakerne og bedriftene til gode. Dette prinsippet bør videreføres. Vi frykter at kvaliteten i arbeidet blir vesentlig redusert dersom dette arbeidet overtas av bedrifter som har bedriftsøkonomisk overskudd som fremste formål. Vi frykter at et anbudssystem vil redusere tilbudet til brukerne og da særlig for de brukerne som står lengst unna arbeidslivet, og som har størst bistandsbehov. Vi frykter også at kommersielle aktører ikke vil finne det interessant nok å tilby attføringstjenester i tynt befolkede områder. Dersom attføringsarbeidet gjøres av en kommunal bedrift, sikrer man at geografisk likeverdig tilbud til brukerne i distriktene. Fakta Arbeids- og sosialdepartementet har oversendt forslag til endringer i de arbeidsrettede tiltakene på alminnelig høring. Høringsfristen er mandag. 4. august For å bidra til et enklere tiltakssystem, økt mangfold av leverandører og å gi brukerne et mer variert tjenestetilbud, foreslås det i høringsbrevet å slå sammen overlappende ordninger innenfor avklarings- og oppfølgingsområdet. Forslaget innebærer at avklaring i ordinær virksomhet og avklaring i skjermet virksomhet slås sammen til ett tiltak, og at oppfølging og arbeid med bistand slås sammen til ett oppfølgingstiltak. På denne måten reduseres fire tiltak til to. Disse tiltakene anskaffes gjennom en ordinær anbudskonkurranse. Vi viser til vedlagte høringsbrev og høringsnotat for en nærmere presentasjon av forslagene. Forslagene medfører endringer i forskrift om arbeidsrettede tiltak. Utkast til forskrift hvor endringene er synliggjort gjennom markering i kursiv følger også vedlagt. Fra høringsbrevet refereres følgende fra innledningen: «Dagens tiltaksstruktur er komplisert og uoversiktlig. Det er gjennom årenes løp opprettet mange parallelle og overlappende ordninger. Dette kan gjøre det vanskelig både for arbeidsgivere og arbeidssøkere å få oversikt over hvilken bistand arbeids- og velferdsforvaltningen kan gi. Regjeringen vil forenkle regelverket for arbeidsmarkedstiltakene slik at tiltakene kan bli lettere å ta i bruk. Riksrevisjonen har også påpekt at en mulig risiko ved å ha et oppsplittet virkemiddelapparat, er at valg av arbeidsmarkedstiltak skjer ut fra andre kriterier enn hva som er best for den enkelte bruker. Det gjør også styringen av tiltaksområdet krevende. Endringene som foreslås i dette høringsnotatet legger videre til rette for økt mangfold av leverandører og for å gi brukere større valgfrihet i tjenestetilbudet. Med flere leverandører og konkurranse om å levere arbeidsrettede tjenester, forventer regjeringen økt kvalitet i det samlede tiltakstilbudet til brukerne. Regjeringen vil drøfte flere forslag til endringer i tiltaksapparatet i en melding til Stortinget som det er planlagt å legge fram høsten Det er behov for raskt å komme i gang med

34 forenklingsarbeidet og fortløpende gjøre endringer slik at flere som i dag står utenfor arbeidslivet, kan komme i arbeid. Derfor fremmes dette høringsforslaget nå med sikte på iverksetting fra » For Numedalskommunene vil forslaget til endringer beskrevet i høringsbrevet kunne få konsekvenser for Numedal Produksjon as. Kort om Numedal Produksjon AS Vekstbedriften Numedal Produksjon as (Nupro) ble etablert Bedriften har pr. dags dato 26 personer i arbeid fordelt slik: 6 ordinært ansatte, 17 VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid), 1 lærekandidat, 1 APO kandidat (arbeidspraksis i ordinær virksomhet), 1 kommunal plass (Rollag kommune). Fra august 2014 vil sannsynligvis antall i arbeid i Nupro økes fra 26 til 28 ordinært ansatte og brukere/deltakere for en periode som resultat av et nytt oppdrag fra NAV Numedal. Bedriften har 2 avdelinger, en i Veggli og en i Rødberg. Ca. halvparten av brukerne (de VTAansatte) har vært ansatt ved bedriften mellom 10 og 20 år, og er i aldersgruppen Like mange tilhører aldersgruppen De VTA-ansatte som til daglig møter på en av avdelingene, kan også pendle mellom avdelingene. Slik jobber de VTA-ansatte som ønsker det, med vekslende oppdrag etter eget ønske og etter tilgang på arbeidsoppgaver. Mange av arbeidsoppgavene utføres i egen bedrift, men stadig flere oppdrag og arbeidsoppgaver utføres ute i ordinære- og kommunale bedrifter. Nupros strategi er, i tillegg til å drifte/utvikle virksomheten med den 17 VTA-plassene, å tilpasse seg attføringsbehovet i Numedal. Dette vil skape større virksomhet og flere ordinære arbeidsplasser. Denne dreiningen fra «kun» å være en arbeidsplass med VTA-plasser, til å være leverandør av aktuelle tjenester innen attføring med NAV og kommuner som oppdragsgivere, skjer i samråd med, og etter anbefaling av NAV Numedal. Kompetansebehov hos ordinært ansatte for å kunne levere til flere av NAV`s tjenestebehov er kartlagt i samarbeid med NAV, og første trinn av kompetanseplanen gjennomføres i Etablering og utvikling av de to avdelingene i Veggli og på Rødberg er strategisk viktig for å kunne tilby tjenestetilbud innen rimelig reiseavstand. Dette gjelder både VTA-ansatte og brukere av andre tjenester. Kompetansen til ordinært ansatte må til enhver tid svare til kravene som stilles av våre kunder (NAV og kommuner), som igjen sikres av ekstern revisjon (equass) Vurdering I forbindelse med høringsforslaget fra Arbeids- og sosialdepartementet, har ASVL (Arbeidsgiverforening for Vekst- og attføringsbedrifter) sendt ut et forslag til høringsuttalelse til kommunene som de inviterer kommunene til å kunne benytte i sine høringssvar. Forslag til høringsuttalelse fra ASVL Selv om kommunen har gode erfaringer med anbud på andre tjenesteområder, mener vi at forslaget har en rekke svakheter. Vi synes det er svært uheldig at regjeringen legger opp til et vesentlig linjeskifte i arbeidsmarkedspolitikken uten at Stortinget har fått behandle saken. Regjeringen har varslet at det kommer en stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikken i høst, men de har unnlatt å ta med spørsmålet om anbud i meldingen. I stedet kommer regjeringen med dette forslaget i en høringsrunde der fristen er knapp, i forkant av stortingsmeldingen. Anbudsutsetting av de attføringstjenestene som i dag leveres av

35 kommunalt eide vekst- og attføringsbedrifter, vil få store konsekvenser både for brukere, bedrifter og lokalsamfunn. Det er bare rett og rimelig at de folkevalgte får sagt sin mening om saken. Vi kan heller ikke se at regjeringen har belyst muligheten for å slippe til andre aktører på en annen måte enn gjennom et anbudsregime. Regjeringen har ikke vurdert om andre ikke-kommersielle aktører, som for eksempel Kirkens bymisjon eller Frelsesarmeen, kan slippes til gjennom enten små justeringer i regelverket, eller gjennom en forsøksordning. Det kommunale eierskapet er etter vår mening en styrke for attføringsarbeidet. Det sikrer langsiktighet, stabilitet og ansvarlighet overfor bedriften (e). Våre eierrepresentanter i bedriftens styre bidrar med viktig lokalkunnskap, helsefaglig kompetanse og tverrfaglig tenkning, som er avgjørende for å skape gode løsninger for de av våre innbyggere som trenger hjelp til å skaffe eller beholde jobb. Et anbudsregime vil gjøre det vanskelig for bedriften å beholde den attføringsfaglige kompetanse som kommunen ønsker å ha stabil tilgang til på vegne av innbyggerne. Når kommunens vekst- og attføringsbedrift går med et eventuelt overskudd, kommer det tiltaksdeltakerne og bedriftene til gode. Dette prinsippet bør videreføres. Vi frykter at kvaliteten i arbeidet blir vesentlig redusert dersom dette arbeidet overtas av bedrifter som har bedriftsøkonomisk overskudd som fremste formål. Vi frykter at et anbudssystem vil redusere tilbudet til brukerne og da særlig for de brukerne som står lengst unna arbeidslivet, og som har størst bistandsbehov. Vi frykter også at kommersielle aktører ikke vil finne det interessant nok å tilby attføringstjenester i tynt befolkede områder. Dersom attføringsarbeidet gjøres av en kommunal bedrift, sikrer man at geografisk likeverdig tilbud til brukerne i distriktene. Vi er kritiske til at NAV får en utvidet rolle i attføringsarbeidet. Etter vårt syn har NAV nok med å klare å levere de tjenestene etaten allerede er pålagt. Vi kan ikke se at regjeringen kan dokumentere at andre aktører kan gjøre denne jobben bedre enn de kommunale tiltaksarrangørene, som har lang erfaring og mye kompetanse på området. Rådmannen oppfatter ovennevnte forslag til høringsuttalelse som dekkende og foreslår at Rollag kommune legger deler av denne til grunn som sin høringsuttalelse til forslaget om «et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov». Konklusjon: Rollag kommune er glad for at regjeringen ønsker et enklere tiltakssystem, og at de gir signaler om at brukernes behov skal settes i sentrum. Vi er også glade for at regjeringen ikke ønsker å innføre endringer som påvirker arbeidsmarkedstiltakene Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS). Rollag kommune mener at forslaget har flere svakheter.

36 Vi synes det er svært uheldig at regjeringen legger opp til et vesentlig linjeskifte i arbeidsmarkedspolitikken uten at Stortinget har fått behandle saken. Regjeringen har varslet at det kommer en stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikken i høst, men de har unnlatt å ta med spørsmålet om anbud i meldingen. I stedet kommer regjeringen med dette forslaget i en høringsrunde der fristen er knapp, i forkant av stortingsmeldingen. Anbudsutsetting av de attføringstjenestene som i dag leveres av kommunalt eide vekst- og attføringsbedrifter, vil få store konsekvenser både for brukere, bedrifter og lokalsamfunn. Det er bare rett og rimelig at de folkevalgte får sagt sin mening om saken. Vi kan heller ikke se at regjeringen har belyst muligheten for å slippe til andre aktører på en annen måte enn gjennom et anbudsregime. Regjeringen har ikke vurdert om andre ikke-kommersielle aktører kan slippes til gjennom enten små justeringer i regelverket, eller gjennom en forsøksordning. Det kommunale eierskapet er etter vår mening en styrke for attføringsarbeidet. Det sikrer langsiktighet, stabilitet og ansvarlighet overfor bedriften (e). Våre eierrepresentanter i bedriftens styre bidrar med viktig lokalkunnskap, helsefaglig kompetanse og tverrfaglig tenkning, som er avgjørende for å skape gode løsninger for de av våre innbyggere som trenger hjelp til å skaffe eller beholde jobb. Et anbudsregime vil gjøre det vanskelig for bedriften å beholde den attføringsfaglige kompetanse som kommunen ønsker å ha stabil tilgang til på vegne av innbyggerne. Når kommunens vekst- og attføringsbedrift går med et eventuelt overskudd, kommer det tiltaksdeltakerne og bedriftene til gode. Dette prinsippet bør videreføres. Vi frykter at kvaliteten i arbeidet blir vesentlig redusert dersom dette arbeidet overtas av bedrifter som har bedriftsøkonomisk overskudd som fremste formål. Vi frykter at et anbudssystem vil redusere tilbudet til brukerne og da særlig for de brukerne som står lengst unna arbeidslivet, og som har størst bistandsbehov. Vi frykter også at kommersielle aktører ikke vil finne det interessant nok å tilby attføringstjenester i tynt befolkede områder. Dersom attføringsarbeidet gjøres av en kommunal bedrift, sikrer man at geografisk likeverdig tilbud til brukerne i distriktene. Vedlegg: Høringsbrev og høringsdokument et enklere tiltakssystem tilpasset brukernes behov, datert Utkast til forskrift om arbeidsrettede tiltak hvor endringene er synliggjort gjennom markering i kursiv

37 Rollag kommune Rollag : Arkiv : 063 Saksmappe : 2011/697 Avd : Sentraladministrasjon Saksbehandler : en Else Berit Grette Endringer i selskapsavtalen - IKA Kongsberg MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /14 Kommunestyre /14 Vedtak i Formannskapet innstilling til kommunestyre: Rollag kommunestyret godkjenner de foreslåtte endringene i selskapsavtalen for IKA Kongsberg. Utvalgsleders forslag til vedtak : Rollag kommunestyret godkjenner de foreslåtte endringene i selskapsavtalen for IKA Kongsberg. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Det er laget felles saksframlegg for alle medlemskommunene. Saksopplysninger Selskapsavtalen for IKA Kongsberg er foreslått endret på følgende punkter: 1. Paragraf 4. Formål og ansvarsområde Det foreslås ny setning Selskapet skal følge Lov om arkiv og forskrifter om offentlig arkiv. Tillegget er foreslått med bakgrunn i svakheter i arkivlovgivningen om arkiv i interkommunale selskap og da i påvente av nytt lovverk som er under utarbeidelse. 2. Paragraf 11. Styret