VizslaUlet. Nr. 1/ ÅRGANG, juni 2015

Transkript

1 VizslaUlet Nr. 1/ ÅRGANG, juni 2015

2 Om VizslaUlet Redaktør: Sissel Jerve Olav Nygards veg Oslo E-post: Innholdet i dette medlemsbladet står for de respektive forfattere/annonsørers regning, og er ikke nødvendigvis sammenfattende med redaksjonens eller UVNs syn. Artikler, bilder og alt som du synes kan passe i VizslaUlet kan sendes til: VizslaUlet@gmail.com. Frist for bidrag til neste utgave av VizslaUlet er 15. november Forsidebilde: Valpen Halvmilengets Xerkses med mamma Huldertjernets Rusty And Relax (Rypa) de to stakk av med de gjeveste prisene på årets spesialutstilling. Xerkses ble beste valp mens mamma Rypa ble beste voksne vizsla og Best in Show. Styret i UVN: Leder: Beate Eikesæth, beikesa@online.no Kasserer: Hilde Wauger, hilde.wauger@gmail.com Styremedlem: Ian Gjertz, ig@forskningsradet.no Styremedlem: Tore Blaschek, tore.blaschek@gmail.com Styremedlem: Sissel Jerve, sjerve@gmail.com Varamedlem: Anette Baarsrud, baarsrud@gmail.com Valgkomite: Lilian Tennung (tennung@online.no), Monique Blaschek og Ole Ringsby Revisor: Bjørn Tennung Verv oppnevnt av styret: Avl og helse: Helga Bergholtz, helgabe@gmail.com Valpeformidler: Astri Norøy, noaswheaten@hotmail.com Aktiviteter: Tore Blaschek, Lilian Tennung Jaktutvalg: Beate Eikesæth, beikesa@online.no Redaksjon/web/presse/markedsføring: Sissel Jerve, VizslaUlet@gmail.com UVNs hjemmeside: 1

3 Innhold Om VizslaUlet... 1 Lederen har ordet... 4 Redaktøren har ordet... 5 Nytt fra styret... 6 Referat fra årsmøte Ungarsk Vizsla i Norge (UVN) Nye styremedlemmer... 8 Erland Wolff... 8 Anette Baarsrud... 9 Reiseutjevningsmidler... 9 Årets hunder Vizslatreff Et standsmessig jubileumstreff på Malungen mai Reisebrev Den første Vizslaen i Norge Linselus? En ulv i underbuksen Jakt Treningssamling på Tyritun fuglehundsenter med UVN Invitasjon til Europeisk vizslacup september Invitasjon til Nordisk Vizslacup september Samarbeidsavtale mellom NKK og SKK, vedtatt på fuglehundtinget i juni Villmarksmessen Vizsla i finalen under Rypejentenes klubbmesterskap 2. november Lucky, very lucky Apportprøver og veien dit På apportkurs og prøve for første gang Utstilling Utstillingstrening i Oslo Fellesutstillingen 2. mai Spesialutstilling i regi av UVN, Malungen gjestegård, 31. mai Crufts European Dog Show

4 Smånytt Nye rabiesvaksineregler Vedtak om ettersøkshunder Hilsen fra leserne Fra Astri Norøy og Arne Hovde, Brumunddal Fra Sigrun Børresen i Sandefjord Fra Monica Hauan, Hesseng Fra familien Kvansnes Reisvaag i Hedmark Medlemskap Lucky viser en av sommerens store aktiviteter. Foto: Johan H. Andresen. 3

5 Lederen har ordet Nå er endelig sommeren her og vi kan kose oss med familien og våre kjære hunder. Selv med båndtvang er det mye gøy man kan gjøre med hunden. Apporttrening er en fin måte å trene hunden i båndtvangstiden. Hunden får brukt hodet og får skjerpet sine sanser til jakten. Ellers vil jeg trekke frem at det finnes ulike treningstilbud både i Norge og Sverige. Har også med siste nytt om saken mellom NKK og SKK for de som er interessert i trening i Sverige. Som klubbens gjenvalgte leder må jeg takke for fornyet tillit for to nye år. Det er spesielt morsomt nå for tiden å være leder for UVN. Jeg får inn mange gode kritikker fra sommerens apportprøver og blir like stolt hver gang. For noen flinke hunder vi har! Må bare nevne at det tikket inn meldinger fra andre hundeentusiaster under Østfoldapporten, som kunne informere meg om at det var en vizsla som ble beste UK-hund. Det er i slike øyeblikk man blir ekstra stolt og glad for at vi har medlemmer med gode hunder som velger å vise frem rasen på ulike aktiviteter. Klubben feirer 10 år i år og vi hadde en svært hyggelig samling på Malungen gjestegård. Vi var dessverre litt uheldig med været på lørdagen, men det var god stemning likevel. Takk til alle som deltok med godt humør. I skrivende stund har vi gjennomført én av tre treningssamlinger på Tyritun Fuglehundsenter. Det var en hyggelig kveld med mange lovende hunder som deltok. Gøy med en aldersspredning fra 5 måneder til 4,5 år. Det er fortsatt plass til en hund til den 13. august og en den 3. september. Førstemann til mølla. Jeg er så heldig at jeg har fått tak i bilder og stamtavle til den første vizslaen som kom til Norge. Hunden kom fra England og ble brukt som trekkhund i Norge. Les mer om dette i intervjuet med Gunnar Gundersen som etter kort tid overtok hunden når den kom til Norge. Håper klubbens medlemmer er like aktive til høsten, slik at det tikker inn gode kritikker fra jaktprøvene. Husk at det ikke bare er premie som er viktig. For en så liten rase er det fint å få dokumentert bruksegenskapene det vil si både viltfinnerevne, standinstinkt, jaktlyst med mer, og ikke minst bare det å få vist frem den flotte rasen vi har. Ellers vil jeg benytte anledning til å ønske alle en god sommer! Beate 4

6 Redaktøren har ordet For undertegnede har det vært en aktiv tid siden siste VizslaUlet. Og jeg har jo ikke vært aktiv alene! Brus har vært i fokus og det har vært og er veldig gøy å jobbe med en ung hund igjen. Sommerferien er her snart. For vår del går turen først til fjells og deretter østover til Gotland. Og Brus skal være med. Selvfølgelig. Vi har jo ting å trene på, Brus og jeg. Og jeg har fått en ivrig assistent i Stian på 7. Han springer gjerne ut i terrenget og legger ut fugl og dummies for meg. Stian synes vannapport er det morsomste stakkars Brus får snart vannhale. ;-) I denne sommerutgaven er det som vanlig en del fokus på treffet vårt. Vi har noen fine rapporter derfra hvis du gikk glipp av det, så er det bare å la seg friste til å bli med neste gang! Og så er vi to nyfrelste apportprøvedeltakere som har skrevet litt hver om vår vei til prøver og våre erfaringer og inntrykk så langt. Fra innholdet ellers kan jeg nevne: o Rypejentefinale med vizsla o Invitasjoner til nordisk og europeisk vizslacup o Rapporter fra utstillinger o En ulv i underbuksen o I should be so lucky Håper dere alle får mye tid til hund i sommer. Det kan bli varmt: husk å ta med vann til hunden. Og husk kamera. God lesning! Riktig god sommer! Vizslahilsen fra Sissel 5

7 Nytt fra styret Referat fra årsmøte Ungarsk Vizsla i Norge (UVN) 2015 Malungen Gjestegård, 30. mai Innkalling og dagsorden godkjent 2. Tilstede 22 stk Møteleder: Beate Eikesæth Tellekorps: Eli Haugen og Tore Blaschek Referent: Sissel Jerve Underskrive protokollen: Monique Blaschek og Eli Haugen 3. Årsberetninger ble gjennomgått Avl- og helsekomiteenes beretning: tall for 2015 fram til årsmøtet 2015 bør med. Jaktkomiteens beretning: En hund har vært og startet på to jaktprøver i Danmark i Godkjent med endringer. 4. Regnskap og revisors beretning ble behandlet og godkjent uten kommentarer. 5. Budsjett: Godkjent med følgende endringer: Splitte Fellesutstillingen og Spesialutstillingen i hver sin post Korrigere jakttreff og jakttrening til én post Kostnad: sette av midler til utdanning og til avlskonferansen i Sverige 2016: 5.000,- Kostnad: ny post: reiseutjevningsmidler for å få deltagere som har lang reisevei til å komme på årsmøte/treff; 100,- per deltager som fordeles etter aktiviteten. Kostnad: ny post: sette av midler slik at klubben kan være representert under Jakt- og fiskedagene på Elverum og på andre aktuelle messer, utstillinger, aktiviteter: 5.000,- 6. Valgkomiteens forslag godkjent med en endring; Erland Wolff går inn som vara i stedet for Lilian Tennung. 6

8 Det nye styret: Leder: Beate Eikesæth Styremedlem: Hilde Wauger Styremedlem: Ian Gjertz Styremedlem: Sissel Jerve Styremedlem: Tore Blaschek Varamedlem: Anette Baarsrud Varamedlem: Erland Wolff Revisor: Bjørn Tennung Vararevisor: Monique Blaschek Ny valgkomite: Lilian Tennung (L), Monique Blaschek og Ole Ringsby 7. Kontingent: Samme som før. 8. Ingen innkomne saker. 9. Møteleder takket for oppmøtet og avsluttet årsmøtet. Monique Blaschek sign. Eli Haugen sign. 7

9 Nye styremedlemmer I år fikk vi inn to nye, eller en ny og en nygammel får vi vel si, varamedlemmer i styret. Erland Wolff var med og startet klubben og var med i styret den gangen mens Anette Baarsrud er helt ny i styresammenheng. Her presenterer de seg selv: Erland Wolff Hei, mitt navn er Erland Wolff (60), gift og har 4 voksne barn og 2 barnebarn. Jeg er nå tilbake i styret for UVN, denne gang som vara. En gang for lenge siden var jeg med å starte dette, sammen med blant andre Sissel som er en skikkelig sliter og institusjon her i klubben! Min hundekarriere startet på midten av 70-tallet med curly coated retriever og jeg klarte å få Norges første jaktpremierte curly. Senere startet jeg og min første kone opp et hundepensjonat og jeg var dypt inne i hundeverdnen med oppdrett, utstillinger, som ringsekretær og instruktør. Det hele tok slutt og jeg satt igjen med en Rottweiler som jeg trente mot godkjenning som lavinehund i Norske Redningshunder. Av flere grunner stanset jeg før siste godkjenning og hunden døde 9 år gammel. Etter noen år startet jeg igjen opp med en dansk importert vizsla, Qvistorf Bolex (Bulder). Rasevalget kom da jeg ønsket curliens egenskaper, men standinstinkt også. Vel, - det fikk jeg jo ikke... Vizsla er så mye mer; myk, vennlig, aktiv og nær i forhold til en curly. Bulder fikk flere kull og etterkommere i Norge og særlig i Sverige. Bulder døde tidlig (8) av en blødende milt-tumor. Veien var ikke lang til Huvigas oppdrett i Sverige, der jeg fant Isa. Isa er nå 12 og lille Speldragets G-Lupi har inntatt alle Isas puter i huset. Jeg gleder meg til å jobbe med denne fantastiske gjengen av entusiaster i UVN. Isa og Lupi. Hilsen Erland 8

10 Anette Baarsrud Mitt navn er Anette Baarsrud og jeg er en Karmøybu bosatt i Oslo. Her bor jeg med min samboer og vår 3 år gamle vizsla, Ria (Madarasz Rhiannon). Det var tilfeldigheter som førte til at jeg kom over rasen og vi valgte en vizsla på grunn av vår jaktinteresse og dens herlige personlighet. Ria gir oss masse. Hun er utrolig snill, har stor arbeidsvilje og jaktlyst så det er gøy å jobbe med henne. For å forberede oss til jakta legger vi ned mye tid på å trene Ria. Treningen gir oss mye glede og det er flott å se samspillet som oppstår når en lykkes! Som førstegangs fuglehundeier har vi lært veldig mye underveis og for oss er det viktig å trene med positiv belønning. Jeg tok jegerprøven i fjor og har som mål å debutere som jeger i høst og det gleder jeg meg masse til! Det gleder meg å være en del av styret og jeg håper vi kan få til mye bra i året som kommer. Hilsen Anette og Ria Reiseutjevningsmidler Under behandling av budsjettet på årsmøtet ble det foreslått en ny kostnad for klubben. For å få klubbens medlemmer som må reise langt for å delta på klubbens arrangement, ble det foreslått reiseutjevningsmidler. Det ble foreslått 100 kr per deltaker som fordeles etter aktiviteten. Medlemmer som ønsker å benytte seg av reiseutjevningsmidler må selv søke om dette og kostnad til reise må dokumenteres ved for eksempel å vedlegge flybilletter med pris. Styret vil utarbeide noen retningslinjer for hvordan dette skal praktiseres. Det er relevant å se på: hvem dette skal gjelde, avstandsbegrensning, maksbeløp, eventuelt hvordan dette på sikt skal dekkes inn. 9

11 Årets hunder 2013 Klubben ønsker å fremme rasen på flere felt og har satt opp en del kriterier for å kåre årets hunder i regi av Ungarsk Vizsla i Norge (UVN). Dette er en uoffisiell kåring og titlene gjelder for Ungarsk Vizsla i Norge. Eier av hunden må være medlem av Ungarsk Vizsla i Norge og hund og eier må være bosatt i Norge. Kennel Madarász ved Kristina Pettersson har gitt klubben vår en vandrepokal som kan deles ut årlig. Prisen skal fremme avl og deltagelse i jaktprøver og bidra til at vizslaen videreutvikles som jakthund. Dette er altså en pris som skal gå til årets beste jakthund blant vizslaer bosatt i Norge. Vi ønsker at medlemmer stiller sine hunder og sender inn resultater, det er ofte ikke mye som skal til for å hente heder og ære. I 2014 hadde vi flotte representanter for rasen og det var spesielt hunder fra kennel Speldraget som igjen utmerket seg og forsynte seg stort av prisene. Årets jakthund 2014 AK: Speldraget's E-Thea, NO46178/11, med 1.AK skog Årets apporthund 2014 AK: Speldraget's Era, NO46175/11, med 2 x 1.AK og 1 x 3. AK Årets utstillingshund 2014 Huldertjernets Rusty And Relax, NO48160/11, med 2 x Excellent (begge med CK) og 1 x CACIB Kennel Madarasz VP 2013 Speldraget's E-Thea, NO46178/11, med 1. AK skog Speldraget's E-Thea. GRATULERER! Prisene ble utdelt under årsmøte 30. mai 2015 på Malungen Gjestegård Styret i UVN 10

12 Vizslatreff 2015 Et standsmessig jubileumstreff på Malungen mai 2015 Av Ian Gjertz Alle oversiktsartikler om hunderasen ungarsk vizsla viser gjerne til rasens kongelige opphav. Malungen Gjestegård var i sin storhetstid tidlig på 1900-tallet tilholdssted for noen av landets mest prominente familier, hvilket deler av bygningsmassen fortsatt bærer preg av. Denne duft av fordums storhet var ikke grunnen til at vi valgte å samles på Malungen, men det satte avgjort litt preg på UVNs 10 års jubileumstreff. For de av VizslaUlets lesere som ikke var på jubileumstreffet kan det være nyttig å vite at Malungen ligger i Stange kommune litt øst for Mjøsa. Gjestegården er fint plassert på bredden av en stor sjø, Malungen, og omkranset av store skogområder. Sentralt på stedet er et gammelt jaktslott i tømmer, med stor peisestue og matservering. Stedet fungerer også som overnattingssted med gjesterom og campingplass. Samlingene i regi av UVN har gjerne en fast oppbygging. Første kveld er det gulasj og hyggelig samvær. Lørdagen er det gjerne ulike aktiviteter i regi av klubben, etterfulgt av årsmøte og avrundet med festmiddag. Søndag er vår spesialutstilling og litt uorganisert aktivitet. Tradisjonen tro åpnet vizslatreffet en fredag kveld med Ungarsk aften. Dette innebærer at det serveres ungarsk gulasj og at de frammøtte forteller skrøner om det meste, men gjerne med fokus på hunder av ungarsk opphav. Til måltidet hadde vi et langbord i peisestua og var litt i underkant av 20 personer. Det de fleste oppdaget sent fredag kveld var at det hadde begynt å regne. Ikke bare noen skarve dråper, det pøste! Dette fortsatte mer eller mindre uavbrutt frem til søndag formiddag, og satte derfor litt preg på lørdagens aktiviteter. Et av de beste tilbudene på Malungen var at klubben hadde leid tre slippområder av Romedal & Vallset gjeterhundlag. Disse områdene var inngjerdet og hundene kunne løpe løs her. Vi trente derfor på apportering av ulike falske fugler påført ekte fuglevinger. Siden vi hadde flere innhegninger kunne de minst erfarne hundene øve på ett område og de andre for seg. Det var tydelig å se at hundene hadde ulike ferdigheter, men det gledelige var å se at treningen hjalp. Det virket ikke som regnet var noe hinder. Ulike måter å takle regnvær. 11

13 I den ene innhegningen var det en overbygget grillplass med benker og bord. Etter en lang økt med apporttrening hadde vi felles lunsj, og det gjorde godt for både folk og hunder å komme under tak. Til lunsj var vi hele 23 personer, men det var kanskje litt dårlig gjort å la hundene få ferten av så mye god grillmat! Folk og hunder satte pris på en tørr lunsj. Etter lunsj hadde vi en apportkonkurranse. Den gikk ut på at vi la ut en mengde med gjenstander som skulle apporteres. Disse lå forholdsvis tett i terrenget og hver enkelt hund fikk to minutter på seg til å apportere flest mulig gjenstander. Ferdigheter, og ikke minst apportlyst, varierte. Noen hunder gikk kun etter ting som hadde ekte fuglefjær, andre ville ha ball og noen klarte aldri å bestemme seg. Den flinkeste hunden, Unni Høyers Kora, klarte seks gjenstander på to minutter og fikk derfor en flott premie og masse Fra apportkonkurransen. Eier venter spent på at hunden skal komme med neste gjenstand. applaus. Deretter var det et par timers velfortjent pause før årsmøtet ble holdt i en av bygningene på gjestegården. Etter årsmøtet var det festmiddag i peisestua. For de som ikke var der kan nevnes at bresert og grillet entrecote av kalv, med pepperrotsaus, rabarbrakompott, lun salat av nypotet og sesongens grønnsaker faktisk er ganske godt! De fleste hadde heller ikke problemer med å få ned litt sjokoladefondant med jordbærsorbet. Det la ingen demper på måltidet at det ble utdelt priser til Årets-hunder for 2014, men det ble lagt merke til at én hundeeier hadde solid uttelling! Etter halvannet døgn med regn lettet det og spesialutstillingen kunne arrangeres søndag i godt vær (se omtale annet sted i VizslaUlet). Det er verdt å merke seg at 14 hunder var påmeldt, flere av disse var valper. I tillegg var en del vizslainteresserte også tilstede uten å stille hundene sine. 12

14 Etter utstillingen gikk de fleste over til en av innhegningene hvor hundene kunne løpe fritt, leke seg eller prøve seg på en agility bane som var satt ut der. Så dro folk hver til sitt, noen hadde langt å kjøre og dro rett hjem. Andre benyttet anledningen til å avrunde med en felles lunsj i peisestuen kl For disse våte og kalde vizslaene kan treffet kort oppsummeres slik: vi ser fram til vizslatreffet i 2016! Reisebrev Tekst og foto: Monica Hauan og Henriette Fagerborg Vizslatreff og klubbens 10-års jubileum Jeg har lang fartstid med flytur med hund. Har reist alene med både en og to. Må man så må man, er mitt mantra. Og hundene må bare henge med og lære seg å reise. Jeg bruker selvfølgelig å forberede dem hele livet på at det skjer ting. Å bo på hotell og reise med fly skal være like vanlig som å kjøre til hytta og gå tur hjemme i skogen. Sånn nesten, i alle fall Denne gang var Thea den som skulle få være med. Og endelig klarte jeg å overtale Henriette til å bli med på vizslatreff. Så da var vi to og alt blir mye enklere på veien. Henriette hadde med seg Storm, en ordentlig globetrotter i forhold til Thea. For dere som synes det virker uoverkommelig å reise med hund på fly, så kan vi berolige dere med en gang. Dersom hunden allerede er vant med å være i bur, og liker det som et trygt fristed, er du langt på vei for en hyggelig reise. Om den også er vant med litt støy og at det humper så blir det enda bedre for hunden. Flyselskapene tar bare Hunder på tur.

15 hunder i hvert fly i lasterommet, så det er viktig å bestille plass til den samtidig som du bestiller egen billett. For oss som har direkterute Kirkenes-Oslo blir det akkurat passe for hunden. Det tar 3-4 timer fra de blir levert til vi finner dem igjen på spesialbagasjen. Vel fremme var vi klare for neste etappe. Denne gang ble det leiebil på oss. Vi leide en snerten liten varebil med plass til to bur og bagasjen. Praktisk og rimelig ny bil - på Rent a wreck!? Gule sider sin veibeskrivelse loste oss bakveien til Malungen, men vi fant frem på grusveiene i de dype skoger. Tilbake til Gardermoen fikk vi en enklere tur med lokalkjentes tips. Helgen var som vanlig fylt til randen av aktiviteter og vi storkoste oss. Jeg fikk hilse på gamle kjente og førstereisdame Henriette fikk På tur i de dype skoger... nye fjes å huske. Selv om det regnet HELE lørdagen var det ingen hindring for trening av apport og utstilling, grilling og apportkonkurranse. Midt i det flotte inngjerdete terrenget klubben hadde leid sto en stor grillplass med tak. Her spiste vi lunsj. Etter fredagens tur innom Jessheim Storsenter hadde vi to bunkret opp med luksusgrillmat på lånte fat. Vi led ingen nød og alle fikk plass under taket! Grillmat av luksustypen. Apportkonkurranse i regnvær. Thea og Storm har søkt ly under treet. 14

16 Neste dag var klubbens spesialutstilling på programmet. Heldigvis fikk vi utstilling med oppholdsvær, hurra! Folk benket seg rundt ringen og alle var spent på hva dommer Petter Steen hadde å si. Målet var å få et storcert på Thea. Hun har fått 1 AK på jaktprøve og kan derfor samle cert for å kunne bli Utstillingschampion (N UCH). Thea har hatt et hardt treningsregime for å komme i form etter valping i vinter. Man får ikke Cert med fødselsmage må vite. Det lønte seg. Veeldig fornøyd med STOR-CERT! At Storm ble beste hannhund gjorde også sitt til at det ble en hyggelig hjemreise for oss fra nord. Thea fikk stor-cert! Henriette og Storm i fint driv! Thea var litt preget på Gardermoen, men med Storm som støtte gikk hun så nært han som hun kunne og da ble hun plutselig meget verdensvant i gangen. Artig å se. For meg som har gjort dette før var opplevelsen like god som alltid. Målet mitt om at vizslatreff skal være så bra at man ikke kan gå glipp av dem, ble oppfylt igjen! Henriette er helt enig og har allerede planlagt å fylle bilen med hele familien til neste års vizslatreff! Vi sees i juni 2016! Lufting på Gardermoen. 15 Turvenninnene Monica og Henriette.

17 Den første Vizslaen i Norge Tekst: Beate Eikesæth, foto: Gunnar Gundersen Den første Vizslaen som kom til Norge var Halstock Follow On. Halstock Follow On var født 10 juni Hunden kom fra England og ble etter kort tid overtatt av Gunnar Gundersen. Gunnar Gundersen kjenner jeg best som jaktprøvedommer, apportdommer, oppdretter av strihåret vorsteh og pointer, så jeg ble litt overrasket da han fortalte meg at han på begynnelsen av 70-tallet var en aktiv hundekjører. Det var i denne forbindelsen at Gunnar skaffet seg en vizsla. 16

18 Her er intervjuet med Gunnar Gundersen: Beate: Hvordan kom du over hunden? Gunnar: Gjennom trekkhundmiljøet, en kar ved navn Terje Andreassen hadde importert denne hunden fra England. Beate: Du nevnte at det kom to brødre til Norge. Hadde du noe kontakt med den andre vizslaeieren? Gunnar: Til en viss grad. Terje Andreassen og Rolf Olstad tok inn hver sin hund kullbrødre. En kar ved navn Per Venli hadde den andre en periode, men gikk så tilbake til Rolf Olstad. Mistet så kontakten. Beate: Hva het hunden din til daglig? Gunnar: Cador Beate: Hvordan fungerte hunden sosialt? Cador med venner. Gunnar: Meget bra! eate: Hvordan fungerte hunden som trekkhund? Gunnar: Etter datidens krav ble den for liten. 17

19 Beate: Fikk du prøvd hunden til noe annet enn trekk? Gunnar: Ble prøvd litt på jakt, men fikk ikke de mulighetene den fortjente fordi trekk og konkurranse var den gangen det primære. Beate: Du nevnte at hunden ble syk, hva slags sykdom var det og hva skjedde videre med hunden? Gunnar: Hunden fikk furukulose som gjorde at den hadde problemer med beina/poter. Spesielt i fuktige perioder. Prøvde å lage spesialvaksine. Vaksinen hjalp ikke og hunden ble avlivet da den var ca 5 6 år gammel. Beate: Hva var ditt inntrykk av rasen den gangen? Gunnar: Særdeles sosial og menneskekjær hund. Ingen aggressivitet. Beate: Vet du noe om hva som skjedde med den andre hunden som kom til Norge? Gunnar: Ikke mer enn det som allerede er sagt. Beate: Har du noen minner du ønsker å dele fra tiden med Cador? Gunnar: Ingen spesielle minner, men rasen fikk en uheldig start. Den burde kommet til mennesker spesielt opptatt av jakt. Jeg har senere dømt en ung mann med vizsla på jaktprøve som gikk svært godt. Dette er tross alt en ungarsk pointer, og således en svært god jakthund. Håper det kommer mennesker som ønsker å vise fram denne rasen på jaktprøver. 18

20 Linselus? Hundelykkes Crimson Red, bedre kjent i media som Lucky, tro til igjen og prydet denne gangen forsiden av Aftenposten søndag 21. juni. 19

21 En ulv i underbuksen Av Ian Gjertz I begynnelsen av mai 2013 dro vizslaen Cilia og jeg på fjelltur, for da er gjerne forholdene flotte. Snøen er fast og fin, så den holder både skiløpere og hunder. Da kan du gå hvor du vil oppe i fjellet, du er ikke bundet til løypene. De første dagene gikk alt etter planen, men så satte det inn med pøsregn. Å gå på ski var langt fra noen fornøyelse, og vi hadde ikke gått langt før vi var blaute og lei. Fjellvettregel nr 8 passet derfor godt og vi valgte å snu. Det bar tilbake til hytta og det meste av dagen ble tilbragt på sofaen, med fyr på ovnen og te i koppen. Neste morgen, ved tiden ble vi vekket av noe som minnet om trompetspill. Et blikk ut av vinduet viste at det var strålende morgensol og skyfritt. Så gikk det opp for meg at trompetspillet var traner som skrek. Jeg hadde lyst til å se nærmere på tranene, så jeg kom meg opp av køya og i bare underbuksen gikk jeg ut på tunet for å slå lens. Cilia fulgte med og hadde samme ærende et stykke unna. Mens vi holdt på med vårt la jeg merke til en bevegelse på myra nedenfor hytta. Omtrent 70 meter unna kom en ulv gående! Forholdene var gode, og trekken slik at ulven ikke fikk vær av oss. Den gikk rolig bortetter myra. Jeg ble litt redd for at Cilia skulle løpe ned til ulven, for hun fulgte den med blikket og kjente tydeligvis lukten av den. Men hun stod helt stille, vred bare på hodet etter hvert som ulven ruslet avsted. Jeg hadde ikke lyst til å skremme ulven, det var et øyeblikk jeg ville nyte. Jeg sa derfor ingenting til Cilia, men hadde hun gjort tegn til å løpe ville jeg ha ropt henne inn. Da ulven var ute av syne skyndet Utsikt fra hytta utover myra og snøflekken der ulven gikk. jeg meg inn, fikk på klærne og grep kikkerten. Så gikk vi ut igjen i håp om å få sett nærmere på ulven, og tranene som hadde vekket oss. Det tok ikke lange stunden før vi igjen så ulven. Denne gang kom den løpende motsatt vei. Det var tydeligvis noe som hadde skremt den. Den merket fortsatt ikke oss, så jeg fikk kikket litt nærmere på den i kikkert. Jeg merket meg at den var stor og langbeint. Pelsen var helt gråbrun og forholdsvis kort, men den strittet. Minnet litt om sveisen til gutter som har brukt hårvoks og deretter rufset det til med hendene. 20

22 Da ulven var vel borte gikk Cilia og jeg ned på myra for å se etter spor. Det var fortsatt en snøflekk igjen der nede, og jammen hadde ikke ulven satt igjen ett poteavtrykk. Det var lett å se, og det var stort! Jeg la en 20 kr mynt ved siden av det og sikret meg et bilde. Nå ble imidlertid Cilia veldig ivrig og snuste som besatt der ulven hadde gått. Nå var hun klar til å ta opp jakten, men det satte jeg en stopper for. Så gikk vi på leting etter tranene som med Ulvespor med 20 kronersmynt som målestokk. jevne mellomrom kom med sine karakteristiske skrik. Vi fant tranene bak en treklynge på en annen myr like ved. De var to stykker som spradet rundt og fortalte verden at de var tilstede. Dette var en morgen jeg ville nyte til fulle. Jeg sendte derfor SMS til en kompis som er svært naturinteressert. Det var fortsatt tidlig, så jeg ville ikke ringe. Han ringte derimot tilbake og var fyr og flamme. Det første han spurte om var om jeg fikk tatt et fint bilde av ulven da den tuslet bortetter myra. Til det måtte jeg tørt bemerke at jeg ikke hadde for vane å ha kamera i underbuksen! En annen vizslas møte med en litt annen type ulv. Bilde hentet fra video på YouTube. Søk på vizsla og wolf for å finne den. 21

23 Jakt Treningssamling på Tyritun fuglehundsenter med UVN UVN inviterer til treningssamlinger på fugl for medlemmene i UVN. Treningen passer for alle nivåer. Har du valp som du vil introdusere for fugl, eller trenger du å spisse formen til jakten? Treingen tilpasses deltakerne. Du må melde deg på via e-post til Beate Eikesæth: beikesa@online.no Vi har fått 3 kvelder kl Torsdag: 25. juni (se bilder fra den første treningen på neste side) Torsdag: 13. august Torsdag: 3. september I landlige omgivelser 40 min fra Oslo, og 30 min fra Lillestrøm ligger Enebakk. Her har Tyritun Fuglehundsenter 10 mål inngjerdet område. Nettside: Meld på enten for alle tre datoene eller de datoene som passer. Vi trenger info om alder på hund (dette for å tilpasse treningen). Det er begrenset antall plasser og førstemann til mølla! Pris: 250,- kr per kveld (per hund) betales på stedet. Vi legger opp til en hyggelig trening hvor både hund og eier er i fokus. Hva du må ta med: Ta med en uthvilt og opplagt hund (og eier) Langline Hvis dårlig vær (dekken) og regntøy Godt humør Vi sees på trening! Hilsen Beate og Lone 22

24 Fra trening og litt frislipp på Tyritun 25. juni. Foto: Beate Eikesæth, Erland Wolff og Sissel Jerve. 23

25 Invitasjon til Europeisk vizslacup september I år er det den nederlandske vizslaklubben som står for arrangementet. Norske deltakere kan melde sin interesse til UVNs leder Beate Eikesæth på e-post beikesa@online.no. Dear Vizsla Clubs of Austria, Belgium, Denmark, Finland, France Germany, Hungary, Italy, Norway, UK, Slovenia, Slovakia, the Czech Republic and Sweden, After several months of talking and negotiating we re proud to announce we have more than sufficient fields for the Europa Cup for Vizsla s! We hereby would like to invite you to compete in the 2015 Europa Cup for Vizslas in the Netherlands. The EC will be held on the 10th, 11th and 12th of September 2015 in the fields surrounding the towns of Goes and Wolphaartsdijk. The planning for the competition is as follows; 9th September 19:00 Arrival and meet-and-greet Adress: Muidenweg 10, 4471 NM Wolphaartsdijk 20:00 Teamcaptains meeting 21:00 Drawing for starting places Open Field trial 10th September 8:30 Formal introductions of the teams 10:00 Open Field trial day #1 18:00 Dutch diner 11th September 8:30 Derby 14:00 Exterior conformation test and retrieve from deep water 19:00 Diner and party 12th September 8:30 Open Fieldtrial day #2 17:00 Awards ceremony 13th September 10:00 Annual exterior clubmatch CAC 24

26 The EC will be held according the Vizsla-EC rule-book and de FCI rules which apply in the Netherlands. An English translation of the rulebook is still under construction at the time of sending. On several points things are done differently from what you may be used to: Participating at the 2015 EC in The Netherlands means a field trial on natural game. We have enough fields and game available for every participant to have a fair chance. There is a strict (and well enforced) ban on releasing game into the wild. Shooting of birds isn t allowed during the EC due to a late opening of the hunting season. To claim a point, all competitors have to claim the point with a blank firing gun (only allowed caliber 6mm flobert). After making a point the dog has to retrieve a pheasant of duck (cold retrieve) The derby is only open to dogs born between 1-jul-2013 and 10-dec In the derby there is no champions trophy (CACT/CACIT) The competition fee is 200,= for the Open Field trial and 150,= for the derby for 3 days allin. Thisincludes drinks, lunches and dinners during the 3 match days, the joint dinner/party and the Exterior clubmatch. The non-competing company of the teams can enjoy the drinks dinners etc. for 90,= for all threedays. The fee for participating in the competition only is 145,= for the Open Field trial and 75,= for derby. Teams can enter via the entry form on our website. Please sent us the name and of the team captain and if possible an indication of the number of dog participating. We will mail the link to the entry-form to the team captain. Accompanying non-competing dogs can be entered for the exterior club-match through the following Link. This is for the Club-match on the 13th of September. In the entry form on the website there is also the option to send additional info on the participating dogs. We would very much appreciate the following info: pedigree, medical results, a nice picture and additional work results. Our goal is to present everyone with a nice catalog of all dogs competing in the 2015 EC! Entry into the 2015 EC closes at 15th of August. Since we re competing in fields with only natural game, the team size is limited to 5 dogs in the Open Field trial and 3 in the derby. If not all places are taken on the closing date an additional team or dogs may be entered. In case this occurs, all team captains will be notified. 25

27 To keep the organization of the EC manageable we hope to receive all entries as soon as possible. After the closing date all competitors will receive the final planning including the judges and a list of all competitors. Should you have any questions, please don t hesitate to mail us at: EC2015@magyar-vizsla.nl We look forward to all you re entries! Met vriendelijke groet, Herman Obbink Chairman of the Dutch Vizsla Association 26 Bildene er lånt fra den nederlanske vizslaklubbens nettsider.

28 Invitasjon til Nordisk Vizslacup september De svenske vizslaentusiastene Berit Olsson og Catarina Wik inviterer til nordisk vizslacup helgen september. Siste frist for påmelding er 19. august. Påmelding direkte til arrangørene. 27

29 Samarbeidsavtale mellom NKK og SKK, vedtatt på fuglehundtinget i juni 2015 Sak 3.6 Samarbeidsavtale NKK - SKK Den tidligere avtalen mellom SKK og NKK som regulerte organisert aktivitet i nabolandet ble terminert av NKK da medlemsklubbene i NKK fant avtalen urimelig. SKK presset på for å etablere en ny avtale og vedtok at nordmenn ikke kan delta på jaktprøver i Sverige som et virkemiddel for å få NKK til forhandlingsbordet. Etter at forhandlinger ble opprettet i juni 2014 har SKK vedtatt at vedtak om utestengelse av nordmenn fra jaktprøver i Sverige ikke er gjeldende så lenge forhandlinger pågår. En skjerping av dette vedtaket kom imidlertid i februar 2015 da SJK uten eget varsel til NKK vedtok en utestengelse av nordmenn fra jaktprøver for kommende sesong om ikke forhandlingene var sluttført innen Med det som bakgrunn har forhandlingsutvalgene i NKK og SKK sluttført sitt arbeid og kommet fram til et forslag til samarbeidsavtale med bilag: Avtale mellom Norsk Kennel Klubb og Svensk Kennel Klubb som regulerer medlemsklubbenes jakttrening i Sverige Bakgrunn Mange norske fuglehundklubber tilsluttet Norsk Kennel Klubb (NKK) benytter seg av det økende tilbudet om jakttrening av stående fuglehunder i Sverige. Svenske hundeklubber har reagert negativt på den økende norske aktiviteten i Sverige som også følges nøye av myndigheter, samebyer, ulike ideele organisasjoner samt privatpersoner. Fra svensk side er det derfor et sterkt ønske om at det utarbeides en avtale mellom Svensk Kennel Klubb (SKK) og NKK for å regulere den delen av jakthundtreningen som er organisert gjennom NKKs medlemsklubber. Både SKK og NKK finner det naturlig at organisert jakthundtrening for det meste foregår i klubbenes hjemland. Hensikt Hensikten med avtalen er et bidrag til at jakthundtrening organisert gjennom NKKs og SKKs medlemsklubber drives i samsvar med de lover og regler som finnes i Sverige. Ansvar Det er NKK og SKK som har det overordnede ansvaret for denne avtalen. Avtale SKK og NKK er enige om at organisert virksomhet med hund primært skal skje i den aktuelle hundeklubbens hjemland. Følgende punkter må følges ved aktivitet I Sverige: 28

30 1. Klubber og avdelinger innen SKK og NKK som har organisert aktivitet er ansvarlige for at lover, forskrifter og retningslinjer blir fulgt. 2. Jaktprøver skal arrangeres i klubbenes eget land. Cacitprøver kan bare arrangeres i eget land i følge FCIs regelverk standing orders art Privatpersoner kan delta på jaktprøver og utstillinger arrangert av SKK / NKK eller deres medlemsklubber og avdelinger. 4. SKKs og NKKs klubber og avdelinger kan gjennomføre felles jakthundtrening uten annen godkjenning. 5. Klubber og avdelinger innen NKK får bare gjennomføre organisert jakthundtrening over odlingsgrensen på statens mark dersom dette skjer i samarbeid med svensk klubb tilsluttet SKK. 6. Organisert trening hos kommersiell tilbyder av jakthundtrening i Sverige skal gjennomføres på følgende måte: Jakthundtrening hos SKK-sertifisert kommersiell aktør gjennomføres uten søknad. Arbeidet med sertifisering har startet og gjennomføres av SKK og Svenske jegerforbundet. Klubb og avdeling innen NKK som skal ha jakthundtrening hos andre enn SKK-sertifiserte aktører søker SKK om dette, se bilag 2. Søknaden skal være hos SKK senest 5 uker før arrangementet. SKK skal levere svar på søknaden innen 2 uker. Dersom SKK ikke svarer inne denne fristen er dette å betrakte som et positivt svar. Arrangerende klubb tilsluttet NKK skal på samme måte som SKKs medlemsklubber forsikre seg om at regelverket SKKs retningslinjer for utsetting av fugl for jaktprøver og fuglehundtrening følges av den kommersielle utleieren, se bilag 1. SKK kan forby jakthundtrening når det tydelig kommer fram utleier ikke følger svensk lov, forskrifter og retningslinjer for slik aktivitet. 7. Avtalen gjelder fram til Innen denne avtalen utløper skal den evalueres med den hensikt å inngå en ny avtale gjeldende fra Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klubb 29

31 Villmarksmessen 2015 Av Ian Gjertz For Cilia er det krevende å være jakthund. Deler av året forventes det at hun skal lete opp fugl og ta stand for å hjelpe en mer eller mindre habil jeger. Når jaktsesongen er over, så må hun stille på jakthundstand på Villmarksmessa! Formålet med å delta på Villmarksmessa var å være med på å øke interessen for jakthunder. Ordet jakthund er for mange nordmenn ensbetydende med engelsksetter! Norges Jegerog Fiskerforening (NJFF) ønsker derfor å vise litt av variasjonen blant jakthundrasene. De ba følgelig Solemskogen Jeger- og Fiskerforening (SJFF) om hjelp. Dette var ikke tilfeldig for SJFF er kanskje Oslos største jeger- og fiskerforening og har en meget aktiv hundegruppe. Det er trening hver annen tirsdag, en time for unghunder etterfulgt av en time for de mer erfarne. Cilia og jeg har hatt gleden av å trene med SJFF i tre år. Der menger vi oss med masse ulike raser. Det er selvfølgelig en god del engelskesettere, men irske- og skotske- (gordon) er også vanlige. De som er glade i vorsteh og breton kan også kose seg på treningene. Enkelte sjeldenheter, for eksempel spinone og gammel dansk hønsehund dukker også opp. Og selvfølgelig vizsla. Det er grunn til å tro at tettheten av vizsla på disse treningene er i norgestoppen. Flere ganger har det vært tre stykker samtidig. I den tiden Cilia har deltatt så har det vært i hvert fall seks ulike vizslaer på disse treningene, hvorav tre har vært den strihårete modellen. Det har hendt at to strihårs vizsla har vært på treningene samtidig, et anseelig antall sett i prosent av den norske bestanden. Når derfor SJFF ber oss stille på jakthundstand for klubben er svaret gitt. For Cilias del var dette tredje år på rad at hun stiller opp på slike arrangementer. I fjor var det på Telenor Arena, noe som ble behørig beskrevet i VizslaUlet (En vizsla i rampelyset). Årets arrangement ble holdt på Lillestrøm april. SJFF stilte med ulike hunder hver dag. På søndagen var det en beagle, en dachs, to breton og en vizsla. Cilia var som vanlig i sitt ess. Hun var rolig og vennlig mot alle. Neppe tilfeldig at det var mange barn som tok tilhold på standen vår! Nok en gang opplevet vi at mange av jegerne som var og hilste på ikke hadde hørt om vizsla. Kombinasjonen av Cilias vennlighet og mitt skryt førte imidlertid til at både kunnskapene og interessen ble vekket hos de ukyndige. 30

32 Tilbringer man dagen på stand treffer man uvilkårlig en masse folk, både med og uten hund. Denne gangen var det spesielt artig at en annen vizslaeier kom innom med hunden sin. Som det fremgår av bildet var denne hunden akkurat like kosete som man forventer av denne rasen. Avslutningsvis vil jeg skryte litt av Cilia. På standen hadde hun ikke noe bur, bare en madrass. Da jeg skulle til lunsj ba jeg henne om å legge seg på madrassen sin og vente på meg. Jeg satte henne ikke fast, men ba en annen om å holde øye med henne. Da jeg kom tilbake etter en halv time hadde hun ikke flyttet på seg. Jeg ble imponert, og skjønte at lydighetstreningen i regi av SJFF faktisk hadde mye for seg! 31

33 Vizsla i finalen under Rypejentenes klubbmesterskap 2. november 2014 Av Beate Eikesæth Det var tredje gangen jeg meldte meg på dette arrangementet med Rypejentene. Rypejentene er en klubb for jenter som holder på med jakt og fuglehund. Hvert år arrangeres det et klubbmesterskap hvor man kan gå på en uoffesiell prøve i flotte terreng med fasan og rapphøns. Vi var innlosjert på Hamar vandrehjem, og der er det heldigvis lov å ta med hund inn. Lone trives svært godt på hotell med mor. På lørdagen ble vi delt inn i to partier og skulle trene. Det ene partiet kom i fugl og det andre partiet gjorde det ikke. Vi var på det partiet hvor det var litt fugl, men dessverre ikke i vårt slipp. Vi avsøkte terrenget hele dagen, men det var ikke en fasan å se! På søndagen var det klubbmesterskap og vi ble delt inn i to kvalifiseringspartier. Litt anspent stemning, siden det var lite fugl dagen før. Gøy å se så mange raser representert. I kvalifiseringen blir hver hund avprøvd i 20 minutters slipp og det gjelder å finne fugl. Blir man slått i fugl er man ute. Det er ikke så store krav til ro, men hunden må søke, ta stand og holde standen til fører ber om reis. Lone gikk i slipp med en erfaren engelsksetter som løp og løp, det nærmet seg slutten i slippet når dommer gir meg beskjed om å komme fort. Lone står i stand. Jeg løp det jeg kunne fordi jeg har vært i slipp med den andre hunden før Jeg rakk frem til Lone før settern kom i full fart. Det ble et godkjent fuglearbeid. Så var det lunsj med pølsegrilling. Overraskelsen var stor når det under grillingen kom frem at det kun var en hund som hadde godkjent fuglearbeid etter kvalifiseringsrundene. Og det var til og med en vizsla! De som ikke går videre til finalen får mulighet til å trene i et annet terreng. Det har vi gjort de to foregående årene, og jeg regnet vel med at vi skulle gjøre det denne gangen også. 32

34 Når finalepartiet skulle ropes opp ble Lone ropt opp som weimaraner, men pytt pytt, vi var i finalen! Finalen var meget spennende og i lang tid var det ingen hunder som hadde godkjent fuglearbeid. Lone var i slipp med pointeren Irpa og de forfulgte begge en gjeng med fasaner friskt, altså ikke godkjent fuglearbeid, men veldig gøy for de som så på. Lone havnet på den andre siden av en elv, og med en fasan nesten innen rekkevidde var ikke vann så ekkelt likevel. Til slutt var det én hund som fikk et godkjent fuglearbeid og da var cupen avgjort. Det ble ikke pallplass på Lone dessverre, men det ble en respektabel femteplass. En klar finaledeltaker som venter i spenning. Utrolig moro å komme til finalen, vi prøver igjen neste år! 33

35 Lucky, very lucky Av Johan H. Andresen Tiur, 5.2 kg, funnet i ettersøk av to år gammel vizsla, 250 meter fra skuddstedet. Dette kunne jo vært en tabloid overskrift, men er isteden bare en kort oppsummering av en av Luckys prestasjoner i fjor høst. Fra å være ganske så fortvilet over å ha bommet eller skadeskutt, til å se din hund igjen ta stand, for så å finne tiuren bak en unggran i et plantefelt. For en fuglejeger så er et slikt øyeblikk magisk. Men la meg skru tiden litt tilbake. Min familie har alltid hatt fuglehunder, men jeg hadde ikke hatt min egen hund siden engelsettertispen Vinka ble påkjørt da jeg var 6 år gammel. Så fortalte en god venn av meg, Torstein Båsen, at han hadde valgt seg ut en tispe fra det eneste vizslakullet i Norge i 2012, nemlig Hundelykkes. Men alle i kullet var allerede tinget, naturligvis. Men under jakten i 2012, på en fjelltopp i Jämtland, fikk vi kontakt med Tonje Hennig, oppdretteren. Det viste seg så at Crimson Red, som han offisielt heter og som Tonje selv hadde sett seg ut, ble ledig likevel fordi Tonjes familie skulle flytte et år til To stolte gutter. Trøndelag. Med en røyvinge i lomma dro jeg sporenstreks til Spikkestad for å møte Lucky. Og så gikk det som det måtte gå, Lucky fikk et nytt hjem og jeg en ny kamerat. I valpeflokken var Lucky han som lignet mest på oksen Ferdinand. Han satt gjerne og observerte de andre som tumlet rundt. Han kunne innimellom engasjere seg, men var egentlig fornøyd med å gjøre sine egne greier. Dette minner jo litt om min egen personlighet, så jeg var spent på hvordan dette gemyttet ville gjøre seg gjeldende på jakt. Det burde jeg ikke ha bekymret meg for. Tidlig tok han stand på trost og duer og når jeg skulle tilberede fugl til middag var det full oppmerksomhet. Vi trente tre ganger på rapphøns på Sando og det lovet godt. Skuddtilvenning var en lett sak, da Lucky kom løpende som en strek for å se hva det var som smalt. Den første jaktsesongen var ikke god i mine områder, med lite fugl og svært tørt. Men vi fikk likevel god uttelling på de fuglene vi fant og det ble fire skogsfugl, inklusive en tiur og to ryper. I fjor ble det fire skogsfugl, inklusive tiuren allerede nevnt, en rugde og 13 ryper. 34

36 Lucky søker godt og jevnt og tilpasser utslaget til terrenget. På slutten av sesongen ble han litt mer vidsøkt, men jeg har ikke brukt peiler enda. Han finner fugl og står støtt. Når han ser det faller så er han kanskje litt raskt fremme, men på skogsfugl så er dette bra for både jeger og vilt. Lucky har således funnet hver eneste påskutt fugl så langt i sin karriere. Apportering er også moro, spesielt hvis det flakser litt. Men er det ikke liv, så er det ikke alltid fuglen kommer helt inn til pappa, for da går han etter neste fugl. Foreløpig har vi prioritert å faktisk være på jakt, men kanskje det blir en jaktprøve eller to etter hvert. Hverdagene er det som kjente dessverre flest av. Som familievenn er Lucky uovertruffen. Jeg bor sammen med tre flotte jenter, men det er jo greit å ha en gutt å forholde seg til innimellom, for å si det sånn. Familien har også en slags Jack Russel og Lucky er Bellas litt rampete lillebror. Jeg er stadig like overrasket over at ikke flere har funnet ut at vizsla er den idelle kombinasjon mellom jakt- og familekamerat. Lucky ble også litt ufrivillig kjendis da han først kom på forsiden av D2 og deretter ble utestengt og gikk seg bort. Det døgnet han var savnet var nok det verste jeg har hatt. På godt og ondt har Lucky i hvert fall vist frem hvordan en vizsla ser ut. Lucky er nå snart klar for å bli pappa. Vi debuterte derfor på utstilling i Drammen nylig. Med en very good som rookies og en del mer å hente på visning, så var vi rimelig fornøyd. Det er likevel som jakthund at Lucky utmerker seg. Med en minimal fare for å være en anelse subjektiv, så tror jeg neppe det er så mange andre yngre hunder som har så stor jaktlyst, finnerevne og ettersøksvillighet som han. Så med den rette tispen, så ville det nok bli noen nye glade vizslaeiere. For de som er så lucky. Jeg fant den! En orrhane som falt ned i en kvisthaug. 35

37 Apportprøver og veien dit Tekst Jon-Sverre Torp, foto Sissel Jerve og Norsk vorstehhundklubb avd. Østfold I år har jeg meldt på Kira på diverse jaktprøver. Det får briste heller bære. Jeg ligger jo langt etter et fornuftig skjema. Det har også kommet meg for øre at skulle man være så heldig å få en 1AK så måtte Kira også ha et apportbevis, hvis ikke datt hun ned til 2AK. Optimist må man jo være! Nå ble det en nødvendighet å få dette beviset. På vinteren 2015 startet jeg på et klikkerbasert apportkurs som jeg kanskje ikke fikk så mye ut av. Jeg ble dessuten fort klar over at jeg måtte jeg trene på fugl. Jeg kjøpte en frossen rype og prøvde på egen hånd å tørke den i ovn. Resultatet var ikke helt vellykket vil jeg si, men det ga den første muligheten for å trene Kira på å ha noe loddent i munnen. Jeg bestilte derfor ganske raskt en profesjonelt tørket rype. For å få det nødvendige apportbeviset hadde jeg nå meldt meg på kurs på Sørli (rundt Vikersundkanten) med etterfølgende apportprøve i pinsen. Før vi kom så langt hadde vi imidlertid stilt på Fellesutstillingen 2. mai. Der var det mulighet for å ta apportbevis. Til alt overmål med bruk av tørket rype hvilket var det eneste vi så langt hadde hatt mulig het for å trene med. Kira fikk sitt apportbevis. Det var litt for enkelt. Sånn i forbifarten: kravene til apportbevis bør vel skjerpes? Nå var det strengt tatt ikke behov for Sørlikurset. Hensikten var jo først og fremst apportbevis. Men et kurs og en prøve ville jo sikkert vært morsomt. Dessuten skulle jo to andre vizslaer dit - Lone og Brus. Nå ble det ikke noe av det kurset for vår del. Kiras løpetid lot vente på seg og kom like før kurset. Dermed ville hun ikke være være ferdig når kurset og prøven skulle holdes. Vi ble dermed avvist. Imidlertid, tanken på en ren apportprøve hadde festet seg litt. Jeg var også blitt klar over at tørket rype ikke var tillatt på prøve. Det måtte være en fersk (eller oftest opptint) fugl av jaktbar art. Hvor fikk man så det fra? Sissel Jerve dukket opp på et av vizslatreffene med en frossen due hun hadde bestilt hos Mari-Care på nettet. Jeg fikk en due av henne og startet så smått opp med trening. Det var straks noe nytt å ta en dinglende og myk fjærkledd fugl i munnen. Etter hvert gikk det ganske bra. I stedet for kurs på Sørli reiste vi på hytta hvor vi hadde tilgang på vann og båt. De første treninger på vannapport ble innledet. Jeg oppdaget raskt at duene slites fort og jeg bestilte raskt fem nye på nett. På vizslatreffet noen dager senere hvor apport var tema nevnte noen en prøve i Sarpsborg i regi av Østfold JFF 13. juni - den såkalte Østfoldapporten, samt en annen apportprøve på dag og ettermidag i Buhol i Nes juni. Det hørtes litt spennende ut. Dessuten, Brus hadde jo gjort det så glimrende med sin UK-debut med 1UK på Sørli. Det burde jo være mulig for en annen dødelig også. Det var bare det at det var ikke mer enn tiden og veien dit og vi hadde jo ikke fått trent mye og slett ikke på sporapport. Etter tips fra Sissel Jerve hadde jeg fått en time hos Nina Smidtsrød ved Rampens hundesenter i Hobøl. Hensikten var å få en evaluering av hvor Kira stod hen i apportsammenheng. Søkapport så greit ut, men sporapporten ble bare en variant av søkapporten. Det var nok å ta fatt i. Det ble noen intensive dager med mange små treninger på gressplenen med korte søkapporter og sporapporter. Noen dager på hytta igjen hjalp også godt. Sporene ble lenger og vannapporten ble utprøvd mer. Jeg 36

38 kom fort til at bruk av langline for trening av sporapport var effektivt. Da hadde jeg kontroll. Jeg holdt igjen så fort Kira sporet av. Hun mislyktes med andre ord aldri. En annen ting som jeg syntes var smart var bruk av godbiter som jeg i begynnelsen la i sporet. Beskjeden var klar. Følg sporet og lykken vil være der. Inntil nå hadde vi trent med den ene duen som jeg fikk av Sissel. Den var nå ganske sliten. Jeg hadde fått bestilt egne duer, men knapt rukket å få dem tint opp til bruk og nå nærmet tiden seg for prøven i Sarpsborg. Jeg oppdaget også at om Kira nå var vel vant med den første duen, så var det noe helt annet med en ny og atter en ny. Duer var ikke blitt generalisert. Vi dro til Sarpsborg med duer Kira knapt hadde gjort seg bekjent med. Vi hadde heldigvis litt tid før vi skulle i ilden og brukte tiden til å trene inn de duene vi skulle bruke. Det var opprop klokken ni for det som skulle bli en lang lang dag. Sissel Jerve var alt på plass med Brus. Prøven skulle gjennomføres med søkapport først, deretter vannapport og så til slutt sporapport for AK-hundene. Alle kunne være med videre selv om de ikke oppfylte premiekravet i en øvelse. Opprop på Østfoldapporten. Vi ble geleidet ut i terrenget for hvor søkapporten skulle finne sted. Vi gikk over terrenget alle sammen. Greit terreng, men jeg tråkket nesten på en huggorm. 37

39 UK-hundene skulle først i ilden på søk. Etter tilbakemeldingen fra Sissel gikk det greit for Brus. Så var det vår tur. Vår aller første apportprøve. Søkapport skulle være bankers. Det skulle ikke være noe problem for Kira å finne to fugler ute i terrenget. Jeg var rolig. Dommeren ga god veiledning. Kira ble sluppet på kommando. Hun løp raskt ut i riktig terreng og dypt nok. Ingen skjening ut i terrenget der andre hunder hadde forvillet seg. Kira kom kjapt inn med første fugl. Korrekt avlevering og raskt ut på nytt søk. Andre fugl ble også funnet raskt. Perfekt, tenkte jeg. Dette var som forventet. Men, tok hun fuglen? Nei, ett skritt til siden og tilbake. Tittet på den og så på meg. Etter en stund ba dommeren meg om gi apportkommando Etter to kommandoer tok hun opp fuglen og kom inn og avleverte korrekt. 6 poeng på øvelsen. Ferdig med søk pause før neste øvelse. Da søkapporten var over vandret vi ned til en liten dam hvor UK skulle ha sin vannapport. Brus gjorde sakene sin som han skulle og fikk 8 poeng. Så var det matpause og premieutdeling for UK. Brus var den eneste som fikk 1UK og ble dermed beste UK-hund! Etter pausen skulle AK han sin vannapport. Vi forlot tjernet og vandret bortover stranden til et større vann. Etter en stund ble det Kiras tur. Hun var blitt plassert sist da noen mente at tre uker etter løpetid var for kort til at ikke hannhundene ville kunne bli forstyrret! En av dem hadde ligget bak rompa på Kira på 50 cm avstand uten å blunke med øya. Vel, vel. Det var verdt å vente. Kira ble plassert og jeg gikk til siden. Skudd, fuglen kastes og plask i vannet. Kira satt. Etter noen sekunder fikk jeg prikk på skulderen fra dommeren som tegn på at jeg nå kunne gi kommando. Apport. Kira gikk rolig ned til vannet, vasset ut mellom sivet og la på svøm. Jeg hørte dommeren bemerket til meddommer at det var etter hans oppfatning en helt perfekt utgang i vannet. Rolig og behersket. Vesten min ble plutselig litt trang. Ute i vannet så det ikke ut til å gå så bra. Kira svømte fint og greit, men hadde helt feil kurs! Det lå en bøye godt til venstre på den andre siden av vannet. Var det den hun hadde sett seg ut? Neida. Sakte, i en pen bue dreide hun opp mot vinden og svømte rett på fuglen. Raskt grep og retur. Opp av vannet og frem til meg. Ristet seg, satte seg og slapp fuglen på kommando takk. Dommerens anmerkning: Kira utførte et særdeles flott vannarbeid. Poeng: Plutselig var vesten litt liten igjen. Så gjenstod siste øvelse - sporapport. Den jeg var mest bekymret for. Igjen stilte vi sist. Nå var det blitt langt ut på ettermiddagen. Kira gikk ut og tok sporet direkte og gjennomførte et perfekt sporarbeid. Dessverre kludret jeg det til da hun kom tilbake. Jeg synes hun var i ferd med å slippe fuglen og grep den raskt, litt for raskt. 9 poeng. Dermed ente vi opp med 2AK i vår første apportprøve overhode. 38

40 I alt startet det tre i UK og 17 i AK. Ni ble premiert i AK. Syv fikk 1AK og to fikk 2AK. Det ble en lang dag. Vi var ikke ferdige før klokken 19. En del surmuling over det, men været hadde vært fint. Fikk med hjem en flott premie til Cognacen og en flått som satt fint på meg mandag morgen. Dette var jo oppløftende. Tirsdagen etter stilte vi opp på Buhol. Her skulle vi rette opp feilen på søkapport og spor. Og det gjorde vi til gangs. 10 blank på begge, men så rotet Kira det noe så helt forferdelig til på vann. Ville ikke ute i vannet. Kom seg til slutt ut og gjorde vannarbeidet helt ok. Men slapp fuglen når hun kom opp. Tok opp på kommando. Fikk 4 poeng. Dette måtte rettes. Så vi stilte opp igjen på torsdagen. Nå hadde jeg bare to fugler med meg. Jeg håpet vannet kom senere slik at jeg kunne bruke begge på søkapporten. Dessverre kom vannet først nå også. Og som forrige gang oppførte Kira seg akkurat likt. Kviet seg for å gå ut. Hun måtte settes på på nytt. Gjorde tingene greit i vannet. Kom opp og helt frem til meg hvor hun la fuglen på bakken. 5 poeng. Så var det søk. Nå var jeg skeptisk. Min egen fugl var en stor due som Kira ikke hadde vist seg noe særlig lysten på å ta. Dessuten måtte jeg bruke en klubbfugl som andrefugl (min andre fugl var jo kliss våt og kunne ikke brukes til søk nå). Kira gikk kjapt ut og fant den første fuglen raskt. Kikket på meg før hun tok opp fuglen. Det var den store dua. Nå ble det spennende. Ville hun komme inn med den eller slippe den? Hun kom inn og gjorde en korrekt avlevering. Phu. Så var det klubbfuglen. Kira fant den raskt. Hun bøyde sg ned, men kom ikke opp med fuglen. Slikket litt på den og lekte. Jeg ga raskt en kommando for å redde situasjonen. Hun tok den opp og kom pent inn med den og avleverte korrekt. 5 poeng. Det er ting å ta tak i, men jeg synes ikke det er håpløst. Kira har tross alt fått 10 på alle øvelser, men foreløpig ikke på samme prøve Jon-Sverre med Kira og Sissel med Brus og digert trefat som er vandrepremie i UK-klassen.

41 Her må det også legges til at Sissel Jerve med Brus stilte opp på alle dagene på Buhol og fikk 3x1UK. I alt har Brus fått 5x1UK på fem starter. Det kan ikke gjøres bedre. Ria stilte også på Buhol, men hennes resultater er per skrivende ikke kjent. Alt i alt har disse apportprøvene vist vizslaens gode egenskaper. Vizslaaen ble godt lagt merke til og jeg syntes holdningen til vizslaen fra andre hundeeiere var positiv. På apportkurs og prøve for første gang Av Sissel Jerve Det kan vi jo ikke, så det klarer vi helt sikkert! Vel, helt sånn var det kanskje ikke. Må si jeg var rimelig nervøs for en viss unghunds svømmeferdigheter før vi pakket bilen og reiste for å delta på Münsterländerklubbens årvisse apportkurs på Sørli i pinsen. Da jeg meldte meg på sånn i februar en gang, så gikk Brus og jeg på et apportkurs i regi av Canis. (Anbefales hvis du er nybegynner og kommer over et slikt i nærheten av der du bor!) Her lærte Brus grunnleggende apport med positive metoder, her var det ingen bruk av tvang med å presse noen apportbukk inn i gapet på dyret. Her gjaldt det å gjøre mest mulig ut av hundenes lyst til å bære og Brus fikk fort framgang. Overgangen fra myke dummies til fugl (due og rype) tok vi veldig gradvis etter kurset. Men så var det kurset på Sørli da. Det er et apportprøvekurs. Det vil si at hunden din må kunne grunnleggende apport før du deltar. De skal kunne gripe og bære. Kurset går over to dager, den tredje dagen skal man være klar for prøve. På ordentlig. Før kurset på Sørli var Brus ganske god på å finne og hente dummier og tørket rype og levere dem til meg. Men foreløpig hadde vi trent nesten utelukkende på at han så at jeg eller en annen gikk ut i terrenget. Han så ikke hvor vi la ut noe, men fikk jo med seg hvor omtrent vi gikk. Selve søksøvelsen blir dermed ikke veldig vanskelig for en med slik luktesans. Til Sørli kom vi altså en kald mai-fredag. Og ble veldig godt mottatt! Heldigvis var Beate og Lone der også, så da kjente vi i alle fall noen. Men du verden så hyggelige hundefolk er altså, det hadde ikke vært farlig å komme dit alene heller. ;-) Etter hyggelig grillkveld på fredag, var det tid for kurs på lørdag. Brus og jeg kom på gruppe med fire andre unghunder; tre kleiner münsterländere og en breton. I tillegg hadde instruktøren, Eva Kulstadvik, med seg en ung kleiner münsterländer som også skulle få litt trening. Første økt på lørdagen ble brukt til å finne ut hvor langt hver hund var kommet. Flere prøvde apport med dummy først, men så gikk det veldig raskt å gå over fra dummier til duer. Vann fikk vi også prøve oss på første dagen. Noen av hundene hadde mye svømmeerfaring og gikk rett i vannet på første forsøk, mens andre var mer nølende. Brus hadde svømt littegrann kanskje fem ganger før vi dro på kurset og hadde bare plukket opp godbiter og pinner fra vannet før vi dro på kurs. Brus fikk en litt dårlig start her da han rett og slett syntes fiskestang med due i enden av snøret var litt skummelt. I motsetning til Lone som syntes due på snøre er helt topp! ;-) 40

42 Svømmetrening med Lone hun vi så gjerne, men tør ikke svømme så langt. Foreløpig. Da var det bare å finne en annen metode for Brus. Løsningen ble at jeg vasset over til en halvøy. Brus ble holdt igjen og sluppet da jeg sto rett overfor ham. Der vi sto overfor hverandre var det dypt vann. Meningen var da at han skulle velge korteste vei til meg, det vil si å svømme de 6-7 meterne som skilte oss. Og det gjorde han! Siden han gikk raskt i vannet og svømte godt, så hadde vi forberedt at jeg skulle kaste en dummy til ham når han nærmet seg land. Den plukket han med seg og dermed var mye av grunnlaget for vannapport lagt allerede. Brus skjønte i starten ikke hva han skulle gjøre da Eva hadde lagt ut fugl til ham i terrenget uten at han så det. Men etter et par forsøk hvor Eva viste ham duen og han fikk se litt at hun gikk ut før jeg tok ham med meg i skjul, så begynte det å demre for ham. Det er veldig gøy å se når hunden skjønner hva den skal gjøre. Det er tydelig noe som faller på plass. Både hunder og eiere var slitne etter en lang dag ute og dagen ble avsluttet med grilling og hyggelig samvær. På søndagen var det tid for mer trening. Brus var fortsatt litt nølende til å gå ut i søk, men Eva lurte ham litt og viftet foran ham med en due som hun lot som hun kastet avgårde. Da sprang Brus raskt ut i godt søk. Brus var nå ganske fortrolig med vannet og da vi prøvde med due, så hentet han den inn på første forsøk! Plutselig så så det ikke helt umulig ut å kunne delta på prøve dagen etter. 41

43 Eva er forøvrig en av de mest entusiastiske instruktørene jeg har vært borti. Hun ga alt for at vi som deltakere skulle lykkes. I pinsen var det ikke akkurat varmt i vannet, men hun vasset uti til livet for å hjelpe hunder uti. Søndagen var våt og kald, så øktene ble litt kortere denne dagen, men dagen ble igjen avsluttet med grilling og hyggelig samvær. Like før middagen sørget Eva for å ta en ekstra liten runde med de som skulle starte på mandagens prøve. Mandag og prøvedag. Jeg meldte meg på prøven rett og slett fordi jeg tenkte det ville være en fin måte å erfare hva en apportprøve er, hva det går ut på. Om vi skulle få noen slags premiering (hvilket jeg tvilte på), så ville det bare være en ekstra stor bonus for helgen. Første øvelse var vann. Etter råd fra Eva hadde jeg hatt Brus litt i vannet på forhånd og vi hadde tatt noen kjappe apporter med en tørket rype for at han skulle forstå hva som var i gjære. Jeg hadde ikke andre egne fugler med meg, så jeg fikk utdelt en due av klubben. Brus satt rolig i kastet, gikk villig i vannet, grep fuglen litt dårlig og måtte ta nytt grep i vannkanten, men bragte den helt til meg. Han fikk 8 poeng. Det må man være fornøyd med i debuten! Søket var jeg nå plutselig litt ekstra spent på. Vi kunne jo risikere å få en premiering på vår aller første prøve. Brus sprang ut i et godt søk, brukte vinden fint, nølte litt ved duen, men plukket den opp og sprang inn til meg og avleverte raskt. Først da alle UKhundene var ferdige med øvelsene fikk vi vite poengene her. Jammen fikk han 9! Da var altså en 1. premie i boks på vår aller første apportprøve som egentlig bare var tenkt som en erfaringsprøve. Dette ga mersmak! Vi slapper av på idylliske Sørli etter vel gjennomført apportkurs og apportprøve. 42

44 Jeg hadde meldt på Østfoldapporten fordi jeg tenkte at det antagelig ikke kom til å gå så bra på Sørli. Jeg hadde ikke regnet med at svømmingen skulle løsne så fort. Mellom prøvene trente vi litt på egenhånd og litt sammen med Jon-Sverre og Kira. Jon-Sverre har fortalt i detalj om Østfoldapporten. Der trodde jeg ikke vi skulle få så mye som 8 poeng på søk (som var første øvelse her) og vannapporten ble også litt rufsete, så det var en veldig overrasket hundefører som fikk med seg vandrepremien for beste UK-hund herfra. Moro var det! Og det ble lagt merke til at det var en vizsla! Vi meldte oss på apportprøve på Buhol også. Den prøven går midt i uka og er en såkalt drivein-prøve hvor man kan komme når det passer fra klokken 12. Man må imidlertid regne med ventetid fordi de helst samler ekvipasjer i puljer. Man kan starte tre ganger i løpet av tre dager. Vi stilte opp første dag og fikk en 1. premie til. Da fikk vi (eller jeg da) blod på tann og tenkte at da må vi teste og se om det er mulig at Brus er så jevn at han klarer tre på rad. Og det gjorde han! Stemningsrapport fra Buhol. Med mulighet for å kjøpe vafler, pølser og brus, så koste barna seg også. :-) Vi har nå startet på tilsammen fem apportprøver og fått med oss fem 1. premier. Som best har Brus fått 10 på søk og 9 på vann, men vi har samlet oss mange åttere. Det betyr at vi fortsatt har en hel del å jobbe med og det skal vi bruke sommeren til. Brus er litt forsiktig når han griper fugl i vann da tar han gjerne kun tak i vingen og han blir ofte nødt til å legge fra seg fuglen i vannkanten og ta nytt grep. Her må mer trening til. Og så skal vi øve inn mer kontrollerte avleveringer, det vil si ikke fullt så raske avleveringer som vi har nå hvor han legger fuglen i hånden min når han kommer inn med den. Nå skal vi øve inn at han setter seg foran meg før han får avlevere. Det er planen i alle fall. Så får vi se hvordan det går på neste apportprøve som er allerede i august når Weimaranerklubben arrangerer ettermiddagsprøve. 43

45 Utstilling Utstillingstrening i Oslo Tekst: Sissel Jerve, foto: Beate Eikseæth, Erland Wolff og Christian Jacobsen I forkant av Fellesutstillingen og vår egen spesialutstilling fikk vi til to treninger/treff på Haraløkka i Oslo. Det ble godt oppmøte begge gangene og slike treninger er vel så mye sosiale treff for både hunder og eiere som det er trening. Vi hadde litt teori om hva utstilling dreier seg om og hva som skjer på en utstilling og så hadde vi praktisk trening. Begge treningene ble avsluttet med spasertur til Nøklevann som ligger 10 minutter unna. Flere hunder fikk anledning til å praktisere svømme- og apportferdigheter også. 44

46 Fellesutstillingen 2. mai 2015 Tekst: Beate Eikesæth, foto: Skjalg Wikdal, Beate Eikesæth og Erik S. Jerve Fellesutstillingen er Norges største utstilling for fuglehunder. Utstillingen er et samarbeid mellom raseklubbene i gruppe 7. UVN er med på dette samarbeidet og stilte med personell og hjelpere også i år. Siden utstillingen er ute var det bra at det i år var helt ok vær. I fjor sluddet det. I år var det i underkant av 200 hunder påmeldt til utstillingen. UVN delte ring med NISK, NVK, NWK og RUR. Det stilte 6 nydelige eksemplarer av rasen vår for dommer Marianne Holmli på utstillingen og den som stakk av med den gjeve BIR-rosetten i år var Brus til Sissel Jerve. Gratulerer så mye. :-) Alle BIR hunder blir fotografert. Her er junioren Roughshoot I m On Fire aka Brus, ennå ikke fyllt 12 måneder denne dagen. Veldig gøy at vi også i år hadde med en vizsla i BIS-ringen. Sissel og Brus viste rasen på en god måte. Det var mange flotte hunder med i BIS-ringen også i år. Til slutt var det en Breton som endte opp som utstillingens vinner. Fellesutstillingen legger opp til at det skal være en hyggelig dag for hele familien, så vi har kiosk med mye godt og det arrangeres også barn og hund, apportkonkurranse og mulighet til å ta apportbevis. 45

47 Vi hadde en vizsla som deltok på apportkonkurransen i år. Takk til Jon Sverre Torp som tok utfordringen med Kira. Det var god reklame for rasen. :-) Ellers var det tre vizslaer som tok apportbevis på Hvaltjern: Sissel Jerve med Brus, Jon Sverre Torp med Kira og undertegnede med Lone. Fornøyde ekvipasjer som alle klarte apportbevis på Hvaltjern. Fra venstre: Sissel Jerve med Brus, Jon-Sverre Torp med Kira og Beate Eikseæth Med Lone. Vi er allerede i gang med å planlegge neste års fellesutstilling. Håper å se dere der. :-) Besøk gjerne: Resultatene fra utstillingen: Junior klasse hannhund: Roughshoot I'm On Fire, KCAR , eier: Sissel Jerve, Oslo, oppdretter; S. og J. Bergin, England. Resultat: Excellent JK, 1.JKK, CK, 1.BHK, BIR - Best i Rasen Åpen klasse hannhund: Jim Z Nanikinho Dvora, SPKP3000, eier: Torfinn Jæger, Åros, oppdretter: M. Braunerova, Slovakia. Resultat: Excellent AK, 1.AKK 46

48 Unghund klasse tispe: Luxatori Masni, MNE1002/14MV, eier: Sara A. Løberg, Tønsberg, oppdretter: T. Hamori, Montenegro. Resultat: Very Good UK, 1.UKK Åpen klasse tispe: Huldertjernets Rusty And Relax NO48160/11, eier/oppdretter: eier og oppdretter: Astri Norøy, Arne Hovde, Brumunddal. Resultat: Excellent AK, 1.AKK, CK, 1.BTK, BIM - Best i Motsatt kjønn NJV-12 Kira NO51936/11, eier: Ellen Wetlesen, Oslo, oppdretter: Gunnar Vaag, Oslo. Resultat: Excellent AK, 2.AKK Speldraget's E-Magdalone NO46176/11, eier: Beate Eikesæth, oppdreter: Jan-Egil Smuk/Monica Hauan. Resultat: Very Good AK, 3.AKK Sissel og Brus i fint driv inne i BIS-ringen. 47

49 Spesialutstilling i regi av UVN, Malungen gjestegård, 31. mai 2015 Tekst: Sissel Jerve, foto: Ian Gjertz Det har blitt en tradisjon at vi avslutter vizslatreffet med utstilling på søndagen. Det regnet fortsatt litt søndag morgen (etter en særdeles våt lørdag), men det ga seg heldigvis til vi startet utstillingen vår. Denne gangen var tre valper og 11 voksne hunder påmeldt. En av de voksne var strihår, resten korthår. Styret hadde lagt seg i selen for å skaffe ekstra fine premier i år siden vi feiret klubbens 10-års-jubileum og det bar premiebordet preg av. Dommer i år var Petter Steen som er eksteriørdommer, jaktprøvedommer og oppdretter. Premiebordet. Resultatene følger her: Ungarsk vizsla korthår Valp 4-6 måneder hannhund: Halvmilengets Xerkses, NO32196/15, eier og oppdretter: Astri Norøy, Arne Hovde, Brumunddal. Resultat: beste hannvalp, BIR valp Spedraget's G-Lupi, NO33373/15, eier: Wolff, Erland, Ås, oppdretter: Smuk, Jan-Egil/Hauan, Monica, Kirkenes. Resultat: 2. beste hannvalp 48 Astri Norøy med Halvmilengets Xerkses og Erland Wolff med med Speldraget's G-Lupi.

50 Valp 4-6 måneder tispe: Spedraget's G-Kvikk, NO33381/15, eier: Reppesgård, GB, Sandefjord, oppdretter: Smuk, Jan- Egil/Hauan, Monica, Kirkenes. Resultat: beste tispevalp, BIM valp Tyra Marie Frøyshov Reppesgård med Speldraget's G-Kvikk. Juniorklasse hannhund: Roughshoot I'm On Fire, KCAR , eier: Sissel Jerve, Oslo, oppdretter; S. og J. Bergin, England. Resultat: KIP (kan ikke premieres) oppførte seg barnslig og ville ikke la dommer ta på seg. Sezuan, SE29213/2014, eier: Werner, Hanne P., Oslo, oppdretter: Norin, Anna, Sverige. Resultat: Good Hanne P. Werner med Sezuan. 49 Sissel Jerve med Roughshoot I m On Fire.

51 Åpen klasse hannhund: Storm, NO51934/11, eier: Fagerborg, Henriette, Hesseng, oppdretter: Vaag, Gunnar, Oslo. Resultat: Very good, 1konk Jim Z Nanikinho Dvora, SPKP3000, eier: Torfinn Jæger, Åros, oppdretter: Braunerova, Martina, Bulgaria. Resultat: Good Henriette Fagerborg med Storm. Torfinn Jæger med Jim Z Nanikinho Dvora. Juniorklasse tispe: Halston Destiny, regnr METMV245/14, eier: Steinsrud, Marianne, Gjøvik, oppdretter: Nácsa, Ágnes, Ungarn. Resultat: Excellent, CK, 3BTK Marianne Steinsrud med Halston Destiny. 50

52 Åpen klasse tispe: Speldraget's E-Magdalone, NO46176/11, eier: Beate Eikesæth, Oslo, oppdretter: Smuk, Jan- Egil/Hauan, Monica, Hesseng. Resultat: Very good, 4 konk Huldertjernets Rusty And Relax NO48160/11, eier og oppdretter: Astri Norøy, Arne Hovde, Brumunddal. Resultat: Excellent, 1konk, CK, 1BTK, BIR, BIS - Best in Show Højtofts Athena, DK10289/2012, eier: Blaschek, Tore, Sandefjord, oppdretter: Linde, Kristian T, Danmark. Resultat: Very good, 3konk NJV-12 Kira, NO51936/11, eier: Ellen Wetlesen, Oslo, oppdretter: Vaag, Gunnar, Oslo. Resultat: Very good, 2konk Åpen klasse tispe: Dommer Petter Steen måler Beate Eikesæths Speldraget's E-Magdalone, Astri Norøy med Huldertjernets Rusty And Relax, Tore Blaschek med Højtofts Athena og Jon-Sverre Torp med Kira venter på tur. 51 Astri Norøy med BIS Huldertjernets Rusty And Relax (Rypa).

53 Brukshundklasse tispe: Speldraget's E-Thea, NO46178/11, eier: Monica Hauan, oppdretter: Smuk, Jan-Egil/Hauan, Monica, Hesseng. Resultat: Excellent, 1konk, CK, Cert, 2BTK Ungarsk vizsla strihår Monica Hauan med Thea som fikk stor-cert. Åpen klasse hannhund: Zöldmali Trèfa, MEOE/DSZMV5249/12, eier: Reisvaag, Simon T.K. og Gidske K. Reisvaag, Moelv, oppdretter: Miczek, Zsofia, Ungarn. Resultat: Excellent, 1konk Gidske K. Reisvaag med Zöldmali Trèfa. 52

54 Crufts 2015 Av Sissel Jerve I mars var det igjen tid for verdens største hundeutstilling Crufts. Den foregår i Birmingham i England og går over fire dager. Av de drøyt hundene som var påmeldt i år, var det 132 korthår vizsla og 71 strihår vizsla. De ulike gruppene rullerer fra år til år, så fordi vizsla var på søndagen i fjor, ble de bedømt på torsdagen i år. Crufts er mye mer enn en utstilling det foregår ulike arrangementer og konkurranser hele tiden og det er et enormt utvalg av salgsboder der - du finner garantert en hel del du ikke visste at du bare må ha. Mitt og Lilians besøk på Crufts i 2014 er behørig beskrevet i et tidligere Vizsla Ulet. I år bråbestemte jeg meg for å reise bare et par uker før og jeg var innom kun den dagen vizsla ble bedømt. Og det ble for kort. Man trenger faktisk to dager her hvis man skal få sett seg skikkelig rundt. Jeg rakk jo selvfølgelig å kjøpe med meg noe småtteri denne gangen også, men det ble en litt heseblesende reise hvor jeg leverte leiebilen 40 minutter før flyavgangen tilbake til Oslo... Jeg fikk kun sett korthår vizsla og jeg hang rundt vizslaringen hele dagen og snakket med veldig mange hyggelige vizslafolk- og hunder. Jeg fikk også hilst på mine oppdrettere og to av kullsøsknene til min hund. Og så traff jeg kjente fra Sverige; Berit Olsson og Elisabeth Söderling som stilte vizsla og pointer. BIR korthår: SH CH BITCON POTIONS AND SPELLS BIR strihår: KENMILLIX METOPE AT FASSFIELDS Crufts 2016? For den som har lyst til å stille ut der borte, så husk at alle hunder må kvalifisere seg for å delta og muligheten for 2016 er forbi i Norge. Undertegnedes egen Roughshoot I m On Fire ble BIR og kvalifisert for Crufts på NKK-utstillingen i Drammen 6. juni. Det er fortsatt en mulighet for å kvalifisere seg på Stockholm Hundmässa 12. desember. Det er BIR og BIM og beste junior hanne og tispe med Excellent som kvalifiserer seg for Crufts 2016 der. 53

55 Undertegnede skal reise over og stille på Crufts i Jeg tror det er første gang en norskeid vizsla skal stilles der. Vizsla dømmes på fredag 11. mars Jeg kommer til å kjøre bil (et par båtturer blir det også). Hvis noen kunne tenke seg å være med, så er det bare å ta kontakt. Fra kåringen av beste hannhund på Crufts Svenske Berit Olsson med sin hund Rougshoot Casper of Sweden nr to fra høyre mens faren til min hund, Hanafor the Xecutioner med eier Sharon Bergin er helt til høyre. European Dog Show 2015 Norge har fått æren av å arrangere Europa-utstillingen i år og NKK er snart ferdige med påmeldingene. På nettsiden kan man holde seg oppdatert. Arrangementet foregår på Lillestrøm september. Dommerlister ligger ute og både korthår og strihår ungarsk vizsla skal dømmes på lørdagen av den italienske dommeren Claudio De Giuliani. Han skal også dømme BIG (Best i Gruppen). Når dette Vizsla Ulet går i trykken er det kun påmeldt 14 korthår vizsla og tre strihår vizsla. Det er ikke spesielt gode tall. Vi hadde tross alt 14 påmeldte på vår egen spesialutstilling. Man kan lure på om ikke prisen man må betale for å stille ut her, er i høyeste laget. De har operert med ulike frister og priser underveis. De som rakk første frist måtte bare betale 590,- kroner mens nå når aller siste frist nærmer seg så er prisen 940,- kroner... Siste frist er forøvrig 1. juli. 54

56 Smånytt Nye rabiesvaksineregler Legemiddelverket melder at intervallet for revaksinering av hund mot rabies er endret. Første revaksinasjon med Rabisin vet skal alltid gis ett år etter grunnvaksinasjonen, men deretter kan revaksinering nå gis hvert tredje år. Tidligere måtte revaksinering skje årlig. Det kan ta opptil seks måneder før pakninger som er på markedet i Norge har oppdatert pakningsvedlegg. Den nye fristen har kunnet blitt ført i pass ved nye revaksineringer på hund siden Legemiddelverket oppdaterte denne informasjonen 29. april Godkjent vaksinasjonsregime: Grunnvaksinasjon er en injeksjon gitt ved tidligst tre måneders alder. Første revaksinasjon gis ett år etter grunnvaksinasjonen. Revaksinasjon gis deretter hvert tredje år etter første revaksinasjon. Vedtak om ettersøkshunder Miljødirektoratet har bestemt at det i prinsippet ikke skal være noen krav om medlemskap i noen organisasjon for å være dommer eller instruktør for å dømme ettersøkshunder eller å kurse disse. Men stiller krav om nødvendig kompetanse som godkjennes av direktoratet. NKK og NJFF kan fortsatt avholde praktiske prøver som nå, men andre kan også søke om dette. NKK eller annen organisasjon som er godkjent av direktoratet kan utdanne dommere. Alle hunder som skal stille på prøve for å bli godkjent som ettersøkshund må være ID-merket og innført i Dyreidentitet sitt register. Det skal ikke være nødvendig med registrering utover dette. Godkjenningsprøven skal være terminfestet. Hunden kan ikke prøves før den er 9 mnd. gammel. Prøveformen for både blod- og fersksporprøve er stort sett lik som i dag. Det er innført nye krav til at godkjent ettersøksekvipasje som påtar seg ettersøksoppdrag på vegne av det offentlige skal ha gjennomført og bestått kurset ettersøk videregående. NKK har i dag 566 godkjente ettersøksdommere og mange fler blir nå utdannet dette året. De godkjenner cirka 1100 ekvipasjer hvert år og NKK har helt siden ordningen ble innført i 1994 vært en av de største tilbyderne på blod- og fersksporprøver og vil fortsette med det. NKK har hatt, og vil fortsatt ha ansvaret for å registrere alle som er godkjent i ettersøkshundregisteret. NKK har instruktører og vil utdanne flere for å avholde kurs til alle som har behov for videreutdanne seg med kurset ettersøk videregående over hele landet. 55

57 Hilsen fra leserne Fra Astri Norøy og Arne Hovde, Brumunddal kl ble vi erklært for "rette ektefolk" å være... Bryllupsreisen startet etter et bedre måltid på restauranten di Amore, og ble en fottur opp på Høsbjørkampen et par bratte kilometer ovenfor vårt kjære hjem. Følget var brudeparet, samt tre måneder gamle vizsla Halvmilengets Xerkses, født hos oss. I tillegg en sekk med en flaske god champagne og to høye glass. Vi nøt utsikten i duskregn og tåke og vandret gode og fornøyde hjem til redet igjen. Neste del av bryllupsreisen er ikke ferdigsnekret ennå... Astri og Arne 56

58 Fra Sigrun Børresen i Sandefjord Luca, 11 måneder. Fra Monica Hauan, Hesseng Thea med valpene og til høyre Speldraget s G-Krispie som fikk fortsette å bo sammen med mamma. 57

59 Fra familien Kvansnes Reisvaag i Hedmark Hundene på bildene er tispa Myr (Hejöcsabai Sugàr) og hannhunden Skarv (Zöldmàli Trêfa). 58