Pergolaen, Silvestro Lega Kunsthistoriekurset La Bella Italia

Transkript

1 Pergolaen, Silvestro Lega 1868 Kunsthistoriekurset La Bella Italia juni 2019

2 La bella Italia er tittelen på årets kunsthistoriekurs; Det skjønne Italia. Italienske kunstnere har gjennom århundrer levert skjønn kunst, og kunst med skjønnhet som tema. Like gjerne innenfor en kristen kontekst som knyttet til de antikke mytene. Nansenskolen arrangerer kurset i samarbeid med Lillehammer Kunstmuseum. Hver dager starter med foredrag på Nansenskolen, før det blir besøk og foredrag på Kunstmuseet. Ettermiddagenes program tar opp hvordan Italia tjente som inspirasjon for nordiske malere, og ikke minst, for Sigrid Undset, som flyttet til Lillehammer for akkurat 100 år siden. Vi starter foredragene om italiensk kunst med å se på etruskernes symbolverden. Dette mystiske folket befolket dagens Toscana, før det forsvant ut av historien - uten at vi vet hvor. Det Bysantinske riket var en gang verdens fremste kristne nasjon. Vi skal se på deres enestående mosaikker, før vi nærmer oss gotikken i dens særlige italienske form. Den italienske renessanse representerer et høydepunkt. Vi vil gjøre oss nærmere kjent med manierisme, barokk, nyklassisisme og impresjonisme i italiensk støpning. Vi avslutter med den italienske futurismes idealisering av maskiner og modernisme. Sommerkurset vil gjenoppvekke minner fra Italia. Vi kommer til å komplettere med lekre italienske matretter. Dessuten, en hyggelig aftensamling i Nansenskolens vakre have, med søtvin og biscotti på menyen. Medvirkende Unn Irene Aasdalen, filosofihistoriker og rektor ved Nansenskolen Else Marie Lingaas, idéhistoriker og leder av Nansenskolens venner Cecilie Skeide, kunsthistoriker og konservator ved Lillehammer kunstmuseum Nils Ohlsen, kunsthistoriker og direktør ved Lillehammer Kunstmuseum Tone Selbo, litteraturviter og professor ved Universitet i Oslo Inge Eidsvåg, forfatter og tidligere rektor ved Nansenskolen

3 Program Mandag 3. juni Innsjekking på Nansenskolen Velkomst i storsalen på Nansenskolen ved rektor Unn Irene Aasdalen Lunsj De gåtefulle etruskerne Romerne kalte folket trusci og derav navnet: Hva vi i dag kjenner som Toscana var en gang etruskisk kjerneland. I perioden fra det 8. til det 4. århundre før Kristus var etruskerne et mektig folk i Italia, og svært opptatt av livet etter døden. Fresker på veggene i de storslåtte gravmælene deres viser voldsomme, erotiske scenerier med demoner og guder. Kvinnenes stilling var uvanlig sterk. Det kan vi se blant annet av sarkofagene som portretterer avdøde ektepar: Parene gjengis naturtro og som likeverdige, i evig omfavnelse. Det var etruskerne som lærte romerne å portrettere realistisk, kle seg i toga og arrangere gladiatorkamper. Det var også etruskerne som gav romernes by navnet Roma. Foredrag ved Unn Irene Aasdalen Den døende Adonis, fra etruskisk gravmonument i terracotta Ettermiddagskaffe og kaker Romersk storhet Den romerske kunsten gjenspeiler romernes posisjon som ledere av et verdensimperium. De lot seg inspirere av gresk og etruskisk kunst, men anvendte den til sine egne formål i kombinasjon med teknologiske nyvinninger. Romas storhet manifesterte seg i monumentalbygninger, mens dyrkelsen av keiseren kom til uttrykk i realistiske og livaktige portrettbyster. Foredrag ved Else Marie Lingaas Middag Ara Pacis, Keiser Augustus fredsalter, 13-9 f.kr.

4 Tirsdag 4. juni Tirsdag 4. juni Bysantinske forenklinger Påvirket av romernes mosaikkunst får fremstillingen av kristne motiver i den bysantinske kulturkretsen en direkte og didaktisk stil. Motivene forenkles, samtidig som den møysommelige sammensetning av små, fargete glass- og steinbiter får kirkerommet til å stråle. Foredrag ved Else Marie Lingaas Kaffepause Abrahams gjestfrihet, San Vitale-kirken i Ravenna, 500-tallet Gotikkens delikate linjer Den bysantinske stil var så overveldende populær i Italia at gotikken først ankom langt senere enn i Frankrike. Først omkring 1300 og med malere som Cimabue, Duccio og Giotto blomstret det gotiske maleriet. Da i den særlige italienske form med overraskende ekspressive figurer, i verker preget av naturalisme, og en helt egen sødme hva gjelder detaljrikdom og delikate linjer. Foredrag ved Unn Irene Aasdalen Lunsj på Nansenskolen Å hjemme seg. I Sigrid Undsets hus er det mange rom Foredrag på Kunstmuseet ved Cecilie Skeide Middag på Nansenskolen Onsdag 5. juni Renessansens jordnære skjønnhet I renessansekunstens nye interesse for verden og naturen fantes det plass for grundigere studier av det nære og velkjente. Ghirlandaio plasserer sine religiøse En gammel mann og hans barnebarn, Ghirlandaio 1490

5 Kristi nedstigning i dødsriket, Agnolo Bronzino 1552 motiver inn i dagliglivet i samtidens Firenze, mens Perugino idealiserer ynden hos sine modeller. Hos Rafael finner vi den perfekte kombinasjonen av ideal og individualitet. Foredrag ved Else Marie Lingaas Kaffepause Manierismens maskespill På engelsk kalles manierisme for «the stylish style», fordi epoken i så stor grad vektlegger stil, det kunstferdige og intrikate. Etter at renessansekunsten hadde oppnådd malerisk perfeksjon, ønsket de manieristiske malerne å rendyrke det eksellente ved verkene til Rafael og Leonardo. Inntrykket blir likevel et helt annet og langt mer urovekkende. Foredrag ved Unn Irene Aasdalen Lunsj I.C. Dahl, Asger Jorn, Per Kirkeby i Napoli, Siena, Albisola og Arnasco Foredrag på Kunstmuseet ved Nils Ohlsen Middag Kjærlighetssamtalen i Sigrid Undsets forfatterskap Foredrag på Nansenskolen ved Tone Selbo og om været tillater, hagefest med vin santo og biscotti i Nansenskolens hage Torsdag 6. juni Barokkens kunstferdighet Barokkens storslagenhet og teatralitet lar seg kombinere med finesse og sans for detaljens betydning. Bernini hever skulpturen til nye høyder og tryller frem Bortføringen av Proserpina, Bernini

6 utsøkte draperinger og levende ansiktsuttrykk i kald marmor. Hos Guardi er det tilskueren selv som fyller inn detaljene i landskapsmaleriet. Foredrag ved Else Marie Lingaas Kaffepause Nyklassisismens strenghet Antonio Canova var sin tids mest feirede billedhugger, ved siden av danskislandske Bertil Thorvaldsen. Deres nyklassisistiske skulpturer gjen-kalte på ulik måte antikken. Mens Thorvaldsen holdt seg til den striktere hellenske høyklassistikk, var Canova opptatt av gresk mytestoff som han behandlet med vekt på følelser og i tråd med hellenistiske idealer. Senere tok han oppdrag for keiser Napoleon, og han vakte skandale da han avbildet Napoleons søster Pauline Borghese naken, som Venus. Pauline Borghese, Napoleons søster portrettert som Venus, Antonio Canova Lunsj Foredrag på Kunstmuseet Festmiddag for alle kursdeltagere på Nansenskolen

7 Fredag 7. juni Impresjonismens opprørskhet Rotunden ved Palmieri-badene, Giovanni Fattori 1866 Impresjonistene gjorde opprør mot tradisjonen og brukte naturlig lys, skygge og farge på en ny måte. I Italia ble gruppen I Macchiaioli kjent for sine små, skisseaktige malerier der fargefeltene utgjorde kunstverkets grunnstamme. Samtidig kommenterte deres arbeider tidens sosiale og politiske begivenheter. Foredrag ved Else Marie Lingaas Kaffepause Futuristenes eksperimentvillighet Ved starten av det 20- århundret kastet de italienske futuristene seg inn i samfunnsdebatten med rop om større hurtighet, mer vold, voldsommere våpen. Bevegelsen dyrket ungdommen og krigen, de idealiserte moderniseringen og industrialiseringen. Det var maskinenes skjønnhet de dyrket. Foredrag ved Unn Irene Aasdalen Kaffepause Bombefly, Tullio Crali Mesterverket drømmen om det umuliges kunst Kåseri ved Inge Eidsvåg Avrunding av kurset takk for denne gang! Avskjedslunsj og farvel

8 Påmelding På Nansenskolens hjemmesider Pris Kursavgift med lunsjer og avslutningsmiddag: 3.700, Kursavgift med kost og losji: 5.650, Adresse: Nansenskolen, Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 2, 2609 Lillehammer E-post: Telefon: