Utfordringer i Salten Innspill til arbeidet med å utvikle en regional utviklingsplan for Salten-regionen i Nordland

Transkript

1 Utfordringer i Salten Innspill til arbeidet med å utvikle en regional utviklingsplan for Salten-regionen i Nordland For Salten Regionråd November

2 Innledning Dagens plangrunnlag for Salten Regionråd må fornyes etter årets kommunevalg. En ny fireårsperiode krever utvikling av et fornyet samarbeidsgrunnlag for de ni kommunene i Salten. Det nye regionrådet inviteres til å utvikle et konkret plangrunnlag for arbeidet med regionale og kommunale oppgaver for perioden Dette dokumentet (artikkelsamlingen)er ment å være et strategisk innspill til dette arbeidet. Vårt håp er at vi på denne måten kan sette fokus på viktige spørsmål for kommunene og Salten-regionen framover. Så vil man i den videre prosessen måtte foreta konkretisering, prioritering og operasjonalisering. De temaene som er valgt i denne sammenheng er basert på arbeidsgruppens egne vurderinger. Det er naturlig at det i den videre prosessen også vil bli drøftet andre problemstillinger enn de som er berørt her. Med bakgrunn i dette innspillet vil det fremmes en sak for det nye regionrådet i november 2007, der opplegg for den videre planprosess er beskrevet. Vi anbefaler at dette arbeidet skjer i nært samspill med Nordland fylkeskommune, slik at selve prosessen kan bidra til å klargjøre og utdype en framtidig partnerskapsavtale mellom Salten-kommunene og fylkeskommunen. Videre er også Salten Forvaltning en viktig regional aktør, som anbefales trukket inn i dette arbeidet. Denne meldingen er utviklet av en arbeidsgruppe bestående av følgende medlemmer: - Åshild Pettersen, fylkesplansjef Nordland fylkeskommune - Ole Petter Nybakk, rådmann Beiarn kommune - Roy Hanssen, rådmann Steigen kommune - Per-Gaute Pettersen, nestleder Team Bodø - Heidi Øyvann, daglig leder DA-midlene - Leif-Magne Hjelseng, adm.dir. Salten Forvaltning - Heidi Robertsen, sekretariatet Salten Regionråd - Georg Heggelund, sekretariatet Salten Regionråd - Terje Hammerfjeld, prosjektleder I tillegg har prosjektleder Bjørn Godal i Salten Friluftsråd bidratt i arbeidet. November 2007 Terje Hammerfjeld Prosjektleder 2

3 Innhold I fortsettelsen er det utformet 8 artikler som dekker et stort spekter i de regionale utfordringene i Salten/kommunene. Dette er ikke et forsøk på en uttømmende beskrivelse av utfordringene. Det er derfor naturlig at det kommer innspill i det videre planarbeidet på tema som ikke er dekket her. Etter prosjektgruppens mening gir disse 8 artiklene en beskrivelse av de mest sentrale utfordringene, som det er viktigst å drive politikkutforming og strategisk arbeid omkring. Artikkel 1 Salten er blant de beste i regionalt samarbeid Artikkel 2 Behov for større fokus på rekruttering av arbeidskraft og innbyggere Artikkel 3 Økt fokus på næringsutviklingsarbeidet Artikkel 4 Fortsatt sterk fokus på samferdsel Artikkel 5 Salten rik på kraftressurser Artikkel 6 Mer fokus på folkehelsa sin betydning for regional utvikling Artikkel 7 Samarbeid for å sikre gode velferdstilbud Artikkel 8 God styring og forankring omkring regionale samarbeidsløsninger 3

4 Artikkel 1 Salten er blant de beste i regionalt samarbeid Regionalt samarbeid bedrives i alle deler av landet, med ulik intensitet og innhold. Salten er en av de regionene i landet som har kommet lengst i å utvikle et forpliktende og strategisk samarbeid. De siste fire årene har det regionale arbeidet involvert kommunene i stadig sterkere grad, og det kan vises til en rekke konkrete og positive resultater av denne innsatsen. I dag framstår på mange måter Salten som en integrert region, med lavt internt konfliktnivå, hvor det er politisk klima for også å håndtere kontroversielle og utfordrende spørsmål. Gode resultater siste 4 år Det er gjennomført en serie av prosjekter og programmer de siste fire årene. Her er noen av de viktigste resultatene siste periode; Etableringen av Salten Brann, en felles brannordning for 8 av de 9 kommunene i Salten. (Meløy har egen ordning) Vegpakke Salten, som nå startes opp. Permanent organisering/finansiering av Felles Ansvar, et unikt verktøy for arbeid med unge lovbrytere. Gratis friluftskart til alle innbyggerne Felles gjennomføring av bredbåndsutbygging i regionen RDA-samarbeidet (arbeidsgiveravgift-midlene), som har bidratt til økt samarbeid i det regionale næringsarbeidet. Salten Invest, etablert som del av RDA-programmet, og som nå videreføres. Traineeprogram Salten, som har vært en suksess. Etablering av Kultursamarbeid i Salten Båtpakke Salten initiert Etablering av Salten Kommunerevisjon Salten Kontrollutvalgservice Felles IT-plan for Salten Studiesenter Salten I tillegg til dette er det brukt mye ressurser på Kommunestrukturprosjektet, hvor framtidig kommunestruktur i Salten ble vurdert. Gjennom dette arbeidet er det nå avklart at Salten i overskuelig framtid skal bestå av 9 selvstendige kommuner, hvor det legges vekt på å finne gode og effektive samarbeidsløsninger der dette er formålstjenlig. Tilsvarende er det gjennomført en prosess for å vurdere et felles reiselivsselskap for regionen. Listen kan gjøres lengre enn dette, men viser med all tydelighet at det regionale samarbeidet er aktivt og dekker et bredt spekter av oppgaver. 4

5 Felles politisk arena Samarbeidet omfatter også utviklingen av Salten som en politisk arena. Her skiller Salten seg fra mange andre regionale samarbeidsløsninger. Opposisjonsleder i hver kommune sitter i regionrådet, det avholdes felles formannskapsmøter for de 9 kommunene, og nå også gjennomføring av Saltentinget et felles kommunestyremøte for de 9 kommunene. Dette bidrar til å forankre en regional politikkutvikling sterkere i det politiske miljøet i Salten. Det er liten tvil om at bred enighet i Salten øker regionens påvirkningskraft i spørsmål som angår landsdelen/landet og at sterk forankring i det politiske miljøet øker sjansene betydelig for å lykkes i etablering/utvikling av interkommunale samarbeidsløsninger. Store utfordringer, men rekruttering viktigst I utviklingen av dette dokumentet har vi valgt å fokusere på problemstillinger vi tror vil være av stor betydning for Saltens politikere å bruke tid på i inneværende 4-årsperiode. En strategisk plan for det regionale samarbeidet må fokusere på det man mener er de viktigste utfordringene og oppgavene. Den aller største utfordringen for Salten-samfunnet, slik vi ser det, er behovet for å rekruttere innbyggere/arbeidskraft til regionen. Dette er en gjennomgripende utfordring som vil utfordre samfunnet, kommuneorganisasjonene og den enkelte virksomhet i stor grad. Det er høykonjunktur i landet og Norge mangler arbeidskraft. Nordland og Salten taper i dag denne konkurransen. For enkeltkommuner handler dette om eksistensgrunnlaget. For alle handler dette om å kunne opprettholde og videreutvikle et velfungerende, konkurransedyktig og moderne samfunn. 5

6 Artikkel 2 Behov for større fokus på rekruttering av arbeidskraft og innbyggere De nærmeste årene vil kommunene og næringslivet i Salten ha behov for å rekruttere flere tusen nye medarbeidere. En gjennomgang av kommuneorganisasjonene viser at mellom 30 og 50 % av de ansatte i dag er over 50 år. Næringslivet melder også om økende vanskeligheter med å rekruttere arbeidskraft. I en situasjon hvor hele Norge har stort press i arbeidsmarkedet er det nødvendig å utvikle en offensiv rekrutteringsstrategi for Salten. For de kommunene som i dag sliter med folketallsreduksjon, vil det være en ny mulighet som nå åpner seg. For første gang på mange år vil man kunne tilby et stort antall attraktive stillinger for personer med høy kompetanse. Det er nødvendig å bruke tid å krefter på å utvikle et slikt rekrutteringsprogram for Salten. Det kan dreie seg om mange ulike elementer; Rekrutteringskampanjer i Norge, rekruttering i utlandet, etablering av traineeordninger mv., utvikling av en tydelig seniorpolitikk, osv. Nordland fylkeskommune bør videre utfordres til å vurdere å etablere egne virkemidler for å understøtte en slik satsing. Folketallsutviklingen Befolkningsstatistikk og befolkningsprognoser er ofte lite lystelig lesning for mange av kommunene i Salten. De minste kommunene sliter med jevn nedgang i folketallet og forgubbing. Bodø er i stor vekst, men også her er det negative flyttetall blant unge voksne. Generelt kan man derfor hevde at den største utfordringen for Salten under ett er å øke sin rekrutteringsevne, og at denne veksten må komme alle kommunene til del. Uten en bedre spredning av befolkningsveksten i Salten vil flere av kommunene kunne få problemer med å eksistere som selvstendige kommuner i løpet av noen år. Kommunene har behov for ny arbeidskraft En foreløpig gjennomgang av de kommunale organisasjonene viser at flere av kommunene vil ha stort behov for ny arbeidskraft de nærmeste årene. I kommunene Fauske, Beiarn, Saltdal og Steigen har vi i dag tall som viser at % av de ansatte er over 50 år. Hvordan dette fordeler seg på ulike faggrupper er ikke dokumentert for alle kommunene. Det bør gjøres et arbeid for å konkretisere rekrutteringsbehovet knyttet til lærere, sykepleiere, ingeniører, osv. for alle 9 kommunene. Også i Bodø kommune, hvor andelen over 50 år er knappe 30 %, kan det være spesielle faggrupper med stort rekrutteringsbehov. Situasjonen i næringslivet vet vi i dag mindre om. Men det er grunn til å anta at mange bedrifter og offentlige virksomheter er i samme situasjon. 6

7 Hva bør diskuteres i arbeidet med nye Salten-strategier? Rekruttering av nye arbeidstakere og innbyggere er et omfattende tema, hvor både jobbmuligheter, bostedspreferanser, offentlige tilbud, fritidstilbud, familiesituasjon osv. spiller inn. Vi tror likevel det bør drøftes å utforme et samlet rekrutteringsprogram for regionen, med fokus på et knippe prioriterte virkemidler/aktiviteter. Som utgangspunkt for et slikt arbeid vil det være en stor fordel om bl.a. rekrutteringsbehovet i kommuneorganisasjonene er nærmere kartlagt. Vi tror en drøfting av dette innsatsområdet i alle fall bør omfatte følgende tema: Rekrutteringskampanjer overfor unge voksne i Norge. Jobbing mot undervisningssteder, felles annonsekampanjer mv. bør diskuteres. Fokus på mismatch mellom dagens utdanningstilbud i videregående skole / høgskole og behovene for arbeidskraft i offentlige og private virksomheter. En tydelig seniorpolitikk i kommuneorganisasjonene for å sikre at dagens arbeidstakere kan stå lengst mulig i sine stillinger. Utvikling av et traineeprogram for offentlige stillinger. Videre bør Salten Regionråd drøfte denne problemstilling på bred basis med Nordland fylkeskommune. Siktemålet bør være å avklare om det kan etableres mer personrettede virkemidler enn i dag i Nordland/Salten, som kan understøtte arbeidet med å rekruttere nye arbeidstakere og innbyggere. Rekruttering fra utlandet Nasjonalt er det framholdt at Norge har behov for betydelig arbeidsinnvandring for å dekke behovet for arbeidskraft i både offentlig og privat sektor. Analyser gjennomført av SSB viser at arbeidsinnvandringen virker sentraliserende. Det er sentrale områder i Sør-Norge som har slik innvandring i særlig omfang. Tall for flyktninger viser at de bosettes desentralisert i fase 1, men deretter virker også denne innvandringen sentraliserende. Spørsmålet er hvordan vi kan legge til rette for at nye nordmenn ønsker å jobbe i Nordland? Med en stadig skjerpet nasjonal konkurranse om arbeidskraft kan det være viktig at Salten utvikler en strategi for økt arbeidsinnvandring. 7

8 Artikkel 3 Økt fokus på næringsutviklingsarbeidet Det skjer mye positivt i næringslivet i Salten. Bodø har stor vekst, og Meløy/Glomfjord har store muligheter framover. For de øvrige kommunene er problemet fallende sysselsetting i privat sektor, noe som gir grunnlag for utpendling og utflytting. Det er derfor svært ulike næringsmessige utfordringer i ulike deler av Salten. Næringsarbeidet er i dag organisert i hver enkelt kommune, med unntak av samarbeidet mellom Beiarn og Gildeskål (Sjøfossen). For de fleste kommunene vil det i årene framover være nødvendig å gjennomføre vesentlige forsterkninger i det lokale næringsarbeidet. Dette bør avstedkomme en diskusjon om økt samarbeid også på dette området. Bodø som motor Bodø er i dag en motor for nærings- og befolkningsutviklingen i Salten og dekker viktige samfunnsmessige funksjoner for både Salten, Nordland og landet; Transportsenter, utdanningssenter, forsvaret, offentlig forvaltning, handel og service, finansielle miljøer, kultur/idrett. Utfordringen for Bodø er å utvikle seg i konkurranse med andre større bysentra i landsdelen/landet. Satsingen gjennom Team Bodø og DA-midlene gjør at Bodø-samfunnet har gode forutsetninger for å lykkes i dette arbeidet. De øvrige kommunene i Salten er viktige medspillere for Bodø i denne sammenheng. Men det bør nå også reises en tydeligere debatt om hvordan resten av regionen kan nyte mer godt av veksten i Bodø. Er det grunnlag for å drøfte en strategi for spredning av veksten? Dette kan innebære flere spørsmål: Hvilke strategier har Nord-Salten, Indre Salten og Sør-Salten for å utnytte næringsog befolkningsveksten i Bodø? Et aktuelt eksempel er eventuell flytting fra Jåtta til Reitan, og de muligheten dette gir for bosetting i Fauske. Er det offentlige og private service-/tjenestetilbudet i Salten generelt og Bodø spesielt tilpasset behovene til dagens og framtidas næringsliv i Salten? Er det grunnlag for å drøfte utflytting av kommunale funksjoner fra Bodø til andre kommuner i Salten? Bør det utvikles en tydeligere felles næringspolitikk for regionen, også knyttet til lokaliseringsspørsmål? Behov for gode og stabile virkemidler/verktøy De siste årene er det gjennomført en rekke næringsprosjekter mellom kommunene i regionen, basert på ad hoc-samarbeid (sak for sak). Utfordringen kan være å få mer kontinuitet og kvalitet i dette arbeidet. Salten Regionråd bør drøfte sin rolle i forhold til framtidig organisering og drift av blant annet følgende oppgaver; Ungt entreprenørskap (elevbedrift m.v.) Start opp Salten / Etablereropplæring Inkubator for etablerere Bruk av Salten Invest Traineeprogram 8

9 Tematiske næringsplaner/-satsinger Det finnes ikke et felles plangrunnlag for næringsarbeidet i Salten, og det kan være vanskelig å se for seg muligheten for dette de nærmeste årene. En mulig innfallsvinkel kan være å gjennomføre temaorienterte næringsplaner, hvor kommunene og næringslivet utvikler felles politikk og handlingsplaner. Dette kan igjen avstedkomme konkrete utviklingsprosjekter innenfor enkeltbransjer hvor Salten har spesielle fortrinn for næringsutvikling. Det kan være grunnlag for en slik tilnærming innenfor flere områder, for eksempel: Industriutvikling Energi Reiseliv Næringsutvikling i kystsonen / havbruk Utvikling av det statlige og fylkeskommunale tjenestetilbudet i regionen Grunnlag for felles organisering av næringsarbeidet? Beiarn og Gildeskål har et felles næringsselskap. Hamarøy og Steigen drøfter et eventuelt samarbeid om næringsarbeidet. Indre Salten har fra tidligere erfaring med felles næringsselskap for Saltdal, Fauske og Sørfold. Med ujevne mellomrom er grunnlag for en mer samlet organisering av næringsarbeidet diskutert. Så langt har man ikke funnet grunnlag for dette. En viktig forklaring på dette kan være at situasjonen og behovet er forskjellig i de ulike kommunene. Etter vår vurdering bør man likevel drøfte dette spørsmålet på nytt. Det er stor fare for at næringsarbeidet blir for svakt i mange av kommunene, og at kompetansen ikke er god nok. Bodø og Meløy er for eksempel vesentlig bedre rustet enn de andre kommunene til å arbeide med næringsutvikling i dag. DA-midlene vil bidra til å forsterke arbeidet i Bodø. Relevante spørsmål blir da: Er det grunnlag for et næringsutviklingsapparat på regionalt nivå? Finnes det utfordringer og muligheter innenfor bransjer/næringsområder som kan løses/realiseres bedre i et regionalt næringsapparat som arbeider på tvers av kommunene? Er det alternativt mulig å se for seg et tettere og mer forpliktene samarbeid innenfor dagens apparat, preget av arbeidsdeling og kjøp/salg av næringskompetanse mellom de lokale næringsapparatene? I forbindelse med næringsarbeidet har man de siste årene hatt gode erfaringer med RDAsamarbeidet. Dette samarbeidet har bidratt til økt kommunikasjon og samarbeid mellom næringsliv, offentlige myndigheter, politikere og forskningsmiljø. I drøftingene om framtidig næringsarbeid i Salten bør man diskutere hvordan disse erfaringene kan videreføres på en god måte, for å sikre at dette partnerskapet videreutvikles. 9

10 Artikkel 4 Fortsatt sterk fokus på samferdsel Samferdselssystemet er en viktig livsnerve for Salten, både internt i regionen og utad. Dette er langsiktig arbeid som ikke nødvendigvis gir kortsiktige resultater. Arbeidet med Vegpakke Salten er et godt eksempel på dette. Fram til nå har arbeidet med samferdsel hatt to fokus i Salten; (1.) Utvikle gode BAS-regioner (Bo-, Arbeids- og serviceregioner) og (2.) Utvikle nasjonalt konkurransedyktig transportsystem inn/ut av regionen. Dette arbeidet bør fortsette på flere fronter. I årene framover må vi forvente enda sterkere fokus på miljø/klima. For Salten kan dette bety at vår konkurranseevne svekkes i forhold til mer sentralt lokaliserte regioner. Dette skyldes forventninger om økende avgifter på flytransport, NOx-avgift på båttrafikken, avgift på togtrafikken (Nordlandsbanen er dieseldrevet) og tøffere avgiftsbelegging av forurensende biltrafikk. Svaret på disse utfordringene er at den politiske oppmerksomheten snarere må økes enn svekkes på samferdselsområdet. Generelle utfordringer I likhet med resten av fylket, har Salten utfordringer knyttet til store avstander, både innad i regionen og mot sentrale markeder i Norge og Europa. Disse avstandsulempene må forventes å kunne øke, dersom økt klimafokus bidrar til restriksjoner eller avgifter som skal bidra til å redusere det totale transportarbeidet. Regionen har likevel flere samferdselsmessige fordeler i form av sterke transportknutepunkt og gode tilknytninger til det nasjonale transportnettet. Salten har de senere årene også stått samlet i sine prioriteringer innenfor samferdselssektoren, noe som har gitt større gjennomslag enn det andre regioner i fylket har opplevd Nasjonal Transportplan Det er stor kamp om midler til samferdsel, både mht. fysisk infrastruktur (veger, jernbanespor, terminaler og flyplass) og til drift av samferdselsløsninger (busser, hurtigbåter, ferger, togtilbud, flytilbud). Den fysiske infrastrukturen bestemmes hovedsakelig i forbindelse med den fireårige rulleringen av Nasjonal Transportplan (NTP) med tilhørende handlingsprogram (= investeringsplan). Trafikktilbudene bestemmes i noen grad i markedet og i noen grad av statlige eller fylkeskommunale kjøp (dvs. i offentlige budsjetter). Salten har så seint som høsten 2006 gitt et strategi-innspill til NTP I løpet av desember 2007 vil det komme et utkast til ny NTP fra transportetatene (Vegvesen, Jernbaneverk, Kystverk og Avinor(?)), som fylkeskommunen og deretter stortinget vil behandle. Her har regionen mulighet for å gi sine innspill. Det vil også være mulighet for å gi innspill til handlingsprogrammet som antas å komme rundt ett år seinere. I denne sammenheng er det viktig at Salten-kommunene står sammen om de prioriteringene som spilles inn. 10

11 BAS-regioner i Salten BAS-regioner kan defineres på ulike måter, alt etter hvilke serviceelementer man legger inn i definisjonen. Det vanligste er å definere BAS-regioner i form av pendlerregioner. Mulighet for pendling mellom kommunene er en forutsetning for et fleksibelt arbeidsmarked som både bidrar til bosetting i småsamfunn og tilgang på arbeidskraft i vekstområdene. Den planlagte samferdselsutbyggingen i Salten vil i stor grad bidra til å knytte kommunene rundt Saltenfjorden tettere sammen. Her vil det være en utfordring og utvikle et endra bedre kollektivtilbud, både på bane, båt og buss. Beiarn, Hamarøy og Steigen kan ikke sies å inngå i naturlige BAS-regioner med tanke på dagpendling. Dette gjør at disse kommunene har særskilte utfordringer mht. å forbedre kommunikasjonene mot nabokommuner og sentra i regionen. Den positive næringsutviklingen i Glomfjord kan også åpne for nye samferdselsbehov knyttet til innpendling fra Gildeskål (kanskje også Bodø). Forbindelser inn/ut av regionen Salten har hovedtransportårer inn/ut av regionen i form av Nordlandsbanen, Riksveger både sør-nord (E6/Rv17) og øst/vest (Rv77/Rv80/Rv81), stamflyplass og transport langs kysten. Dette systemet betjener Saltens næringsliv og befolkning, men har også betydning for resten av landsdelen og en viktig rolle for transitt av både gods og passasjerer. Dette gjør at transport i seg selv også er en viktig næring i Salten. Det arbeidet som er gjort på dette området bør derfor videreføres med uforminsket kraft. Det er viktig i sterkere grad å bringe miljø- /klimaperspektivet inn i denne satsingen, også fra regionens side. Dette bør innebære økt fokus på miljøvennlige transportløsninger både internt i regionen og inn/ut av regionen. Her spiller regionens jernbanetilknytning en viktig rolle. 11

12 Artikkel 5 Salten rik på kraftressurser Salten er rik på kraftressurser. En god del av disse er utbygd og påvirker kommuneøkonomien. Men inntektene fra eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift varierer fra det ubetydelige til det helt avgjørende for å sikre finansieringen av enkeltkommunes drift og utvikling. I tillegg til skatte- og konsesjonsinntektene har kommunene interesser knyttet til helt eller delvis eierskap i selskapene, enten disse er produksjonsselskaper, nettselskaper eller vertikalintegrerte selskap. Salten har også potensial til videre utnytting av naturressursene til energiproduksjon, både innen vannkraft og andre energiproduksjoner. Dette bakteppet kan brukes til å diskutere og samhandle om en rekke problemstillinger. Kan kommunene eller selskapene våre vinne noe på mer samarbeid og samhandling? Er vi villige til å diskutere aktuelle tema og problemstillinger i regionalpolitiske sammenslutninger? Litt om inntektene: En rundspørring viser følgende kommunalt budsjetterte netto kraftinntekter i 2007: Utbytte Natr.skatt Eiendomsskatt Kons.avg. Kons.kraft Andre innt. Næringsfond Hj.fallsfond Beiarn Bodø Saltdal Fauske Steigen Hamarøy Sørfold Gildeskål Meløy For næringsfond/hjemfallsfond viser tallene fondsstatus pr Inntektene kommer fra nasjonale aktører som Statkraft, Statnett og Elkem Energi, fra det regionale selskapet Salten Kraftsamband og fra interkommunale, kommunale og private selskaper. Det er ikke gjort noen studie av hvem som er aktører i Salten. Vi har imidlertid mange og vi vet at nye aktører ønsker seg inn. Både gjennom oppkjøp og deleierskap i eksisterende selskaper og gjennom å søke tilgang til ny produksjon ser kommunene dette. 12

13 Noen mulige tema for hele eller deler av regionen: Å beholde de kommunale inntektene fra kraftområdet og å øke disse i takt med den verdiøkningen det er naturlig å vente fra ren og fornybar energi er utfordrende. Senest i Sørheimutvalgets forslag til forbedring av inntektssystemet for kommuner ser vi tegn til at konsesjonsinntektene forsøkes omdefinert til skatteinntekter, som vi oppfatter sentrale politikere og personer i embetsverk vurderer involvert i inntektsutjevningen. Kraftkommunene er hver for seg medlemmer av viktige organisasjoner, der landssammenslutningen for vassdragskommuner nok er viktigst. I regionen har vi imidlertid ikke noe spesielt forum som jobber for å samordne og sikre kraftkommunenes interesser. Selskapene har sikkert gode eiere allerede i dag, men utskiftninger i politisk ledelse og i styrene forekommer. Kraftbransjen er komplisert. Vi ser det som aktuelt med kompetanseprosjekter rettet mot eiere og styrer i regionens kraftselskaper. Særlig siden verdien av ren energi ventes å stige ytterligere og aktører uten saltenadresse for lengst har oppdaget ressursrikdommen vår. De store kraftutbyggingers tid er forbi, det er gammelt nytt. Likevel er Nordland fylke ifølge NVE på tredjeplass i landet hva angår ytterligere potensiale for bygging av ny vannkraft og særlig mini- og mikrokraftverk. Flere Saltenkommuner ligger veldig høyt på Nordlandslista, med bl.a Sørfold på andreplass og Beiarn på fjerdeplass. Kartlegging av vannkraftpotensialet er gjort grovt av NVE allerede, men Saltenkommunene har, så vidt vi vet, ingen lokale planer der det er gjort arealavklaringer og der ulemper er veid mot fordeler for å være i forkant og kunne gi aktuelle utbyggere, gjerne regionale aktører, klare signaler om regionens videre energipolitikk. Kan en energiplan Salten ha noe for seg? Hva med kommunenes miljøprofil i denne sammenheng og hva med kommunenes eget forbruk og energiøkonomisering? Det lokale og regionale linjenettet i Salten er kostbart å drifte, vedlikeholde og bygge. Spredt og liten bosetting med mye linje som er år gammel og bygd i utfordrende terreng sørger for det. Nettet gav store utfordringer da den ble etablert. Når nettet skal fornyes eller kanskje forsterkes for å ta imot ny produksjon, venter nye utfordringer med et helt annet regime enn da størstedelen av nettet ble etablert. Å samarbeide om bedre rammebetingelser for produsentene og nettselskapene i et energiområde av stor nasjonal betydning, kan bli viktig for leveransesikkerheten til våre innbyggere men også for energiselskapene. Dette er ment som en interessevekker for mulig utvidet energipolitisk samarbeid i Salten. Det er åpenbart at andre problemstillinger enn de som er nevnt her kan være aktuelle. 13

14 Artikkel 6 Mer fokus på folkehelsa sin betydning for regional utvikling Folk i Norge og Salten har god helse. Levealderen er blant de høyeste i verden. Men vi bruker like fullt stadig mer av samfunnets midler til sykestell. Utgiftene til disse formålene øker mer enn den generelle veksten i nasjonalbudsjettet (ca det dobbelte). Både økonomi og folks livskvalitet tilsier derfor at vi bør få sterke fokus på forebyggende helsearbeid. For kommunal-, annen offentlig- og privat virksomhet er dette også viktig for å redusere sykefraværet. Gode forutsetninger i Salten Salten har gode forutsetninger for å lykkes i et målrettet folkehelsearbeid. Det politiske miljøet ser utfordringene, vi har et utstrakt regionalt samarbeid og flere gode enkelteksempler. Satsingen i Hamarøy kommune er forbilledlig og Salten Friluftsråd er en solid drivkraft i regionen. Nordland fylkeskommune skal i årene framover satse mer ressurser på dette området og søker samarbeid med regionene i Nordland. I tillegg til dette er Salten/Nordland begunstiget fra naturens side. Vi har en natur og en kultur som gir grobunn for aktivitet og rike og varierte opplevelser for befolkningen. Det er ikke uten grunn at 92 % av nordlendingene går på tur. Hva kan vi oppnå? Målsettingen med en forsterket fokus på folkehelse må være at befolkningen får flere og bedre leveår. Et viktig ledd i arbeidet er også å utjevne forskjellene i helsestatistikken knyttet til ulike sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Et godt tilbud innenfor forebyggende helsearbeid og friluftsliv kan i tillegg gi en positiv profilering av regionen/kommunene. I en eventuell folkehelsesatsing kan det utvikles program/prosjekt med konkrete, målbare resultatmål. For eksempel: Reduksjon i sykefravær Reduksjon i antall overvektige Reduksjon i andelen dagligrøykere Redusert antall inaktive Økning i antall km gang-, tur og sykkelveier Vi mener at kommunepolitikerne i Salten bør drøfte muligheten som ligger i en felles satsing på folkehelse, i nært samspill med blant annet Nordland fylkeskommune. En koordinert innsats på folkehelse i Salten kan gjøre at ressursene samlet utnyttes bedre. Frisk i Salten! kan gjennom økt fokus og målrettet innsats gi gode resultater på folks livskvalitet og økonomi. 14

15 Artikkel 7 Samarbeid for å sikre gode velferdstilbud Kommunenes viktigste oppgave er å produsere gode velferdstjenester til befolkningen. Av økonomiske og kompetansemessige grunner har norske kommuner i mange tilfeller valgt å etablere interkommunale løsninger for å sikre dette. I Salten finnes det en rekke eksempler på slike samarbeidsløsninger, både for hele regionen og mellom færre kommuner. Kommunene vil i årene framover stå overfor store utfordringer mht. rekruttering av spisskompetanse, samtidig som den kommunale økonomien gir klare begrensninger. Det er derfor grunn til å tro at det vil oppstå nye behov for interkommunale løsninger. Det foreligger i dag ikke noen klart definerte behov/prosjekt. Det kan imidlertid være nyttig å drøfte både aktuelle samarbeidsområder og hvordan slike prosesser bør utvikles i framtiden. Aktuelle samarbeidsområder Det som tradisjonelt har vært mest naturlig å samarbeid om er tjenester som er spesialiserte, dvs. hvor det er få årsverk med spesielle kompetansekrav. I Nord-Salten er det for eksempel en felles legetjeneste og også Bodø og Beiarn samarbeider om legevakt for en avgrenset del av Bodø kommune. Innenfor barnevern, helse, spesialpedagogikk, miljø, landbruk, næring og tekniske tjenester vil det kunne oppstå betydelig utfordringer mht. rekruttering/kompetanse i årene framover, spesielt i de minste kommunene. Slik gruppen ser det vil det i noen tilfeller kunne bli slik at man MÅ finne samarbeidsløsninger for å klare å levere tilfredsstillende tjenester til befolkningen. Behovet bør være utgangspunktet Etter vår vurdering bør ikke videre utvikling av fellesløsninger være initiert gjennom eller basert på regionalpolitisk uttrykte mål og planer. Felles løsninger bør utvikles med bakgrunn i klart definerte behov i enkeltkommuner. Det mest naturlige vil være at nabokommuner drøfter muligheter for samarbeid, eller kjøp av tjenester fra hverandre. Motorene i slike diskusjoner vil mest sannsynlig være de miste kommunene, som sannsynligvis først vil oppleve rekrutteringsproblemer eller økonomiske begrensninger. Det er mindre sannsynlig at for eksempel Bodø kommune vil være en drivkraft i slike prosesser, ut fra egne behov. Regionrådets rolle Regionrådet bør være en aktiv medspiller i slike prosesser. Det at to nabokommuner drøfter en felles løsning, kan være av interesse for flere kommuner, og er naturlig å drøfte i hele det regionale fellesskapet. I mange tilfeller kan det også være nødvendig at de store kommunene deltar for å gi en interkommunal løsning tilstrekkelig økonomisk fundament. Dette temaet bør derfor med jevne mellomrom være opp til drøfting i regionrådets organer. 15

16 Mulige nye samarbeidsområder. Det er mulig å samarbeide om langt mer enn det vi gjør i dag. Slik gruppen ser det vil bare tjenester der selve produksjonen må skje nært bruker eller kunde være tjenester hvor det er begrenset aktualitet i å samarbeide mer. Skole- og helsetjenester er slike eksempler, men selv om selve tjenesteutøvelsen må være lokal og nær vil det også her være aktuelt å samarbeide mer om for eksempel kompetanseutvikling i ledelse og administrasjon. Videre er det etablert et interkommunalt datanett med stor kapasitet alle kommunene mellom. Gjennom Saltens felles IT Handlingsplan og behandlingen av denne vil man både kunne enes om å drifte IT-nettet i primærkommunene annerledes enn i dag og i den sammenheng danne nye organisatoriske løsninger, samt i neste omgang samhandle og utøve tjenesteproduksjon på helt andre måter enn det man gjør i dag. Som et siste moment i denne sammenheng nevnes at kommunene, i forbindelse med etablering av NAV-kontorene, vil få nye utfordringer i forhold til hva man skal sitte igjen med av egne tjenester. Arbeidsgruppen vil her peke på barnevernstjenesten. I stedet for å bringe denne inn i NAV-kontorene vil denne tjenesten være aktuell å utvikle kvalitativt og effektivt gjennom interkommunale løsninger. 16

17 Artikkel 8 God styring og forankring omkring regionale samarbeidsløsninger I vår region har vi fått til flere gode samarbeidsløsninger. IRIS er det beste eksemplet på dette og Salten Brann er den siste grenen på stammen. For å skape trygghet rundt de samarbeidsløsninger vi har, og trygghet til fremtidig samarbeid er vi avhengig av klare kjøreregler. Vi mener videre at Salten må styrke en felles regional administrasjon dersom vi skal gjøre store sprang i samarbeid over kommunegrensene. Nødvendig overbygning for interkommunalt samarbeid. Undersøkelser foretatt av Kommunaldepartementet og Høyskolen i Bodø viser at den største utfordringen knyttet til interkommunalt samarbeid er å få til en god kommunikasjon og forståelse mellom tjenestene og politisk system i regionen. Det etterspørres mer tydeliggjøring av at samarbeidet er under offentlig styring. Vi vil påpeke at graden av ønsket styring og politisk kontroll er ulik avhengig av tjenesten. Kommunerevisjonens gjennomgang av Salten Forvaltning iks viser at ingen av kommunene i Salten har en vedtatt eierskapspolitikk. Det vil si hvorfor de eier, en gjennomgang av hva de skal eie, hvordan de skal utøve eierskap og hvordan de skal rapportere i eget administrativt og politisk system. Dette er den største svakheten knyttet til styring med samarbeidsløsninger kommunene i mellom. Kommunene som eiere må iverksette tiltak på dette området. Det avtroppende regionrådet tok i 2006 initiativ til en prosess med kommunene for å drøfte hvordan de regionale fellesløsningene best kunne organiseres. Samtlige kommunestyrer var samlet i Bodø i februar 2007 for å drøfte og ta stilling til et forslag om å gjennomføre vedtektsendringer i de tre interkommunale selskapene Salten Forvaltning IKS, Salten Brann og Helse- og miljøtilsyn Salten. Hensikten var å gjøre regionrådet til det styrende politiske organet for interkommunale fellesløsninger. Dette er i tråd med Kommunaldepartementets forslag til kommunal styring av sine eierskap. Vi anbefaler at regionrådet og kommunene fortsetter arbeidet med å endre selskapsavtalene til de interkommunale selskapene. Kommunaldepartementet har høsten 2007 kommet med forslag til lov for styring av kommunalt eide selskaper. I utkastet til lov foreslås det at ordførere og rådmenn ikke skal sitte i styrer i kommunalt eide selskaper. Det stilles også spørsmål om varaordførere og formannskapsmedlemmer skal kunne inneha slike posisjoner. Kommunen skal utøve sin eierstyring i representantskapsmøter og generalforsamlinger, ikke i styrerommet. 17

18 Arbeidsfordeling mellom AU med regionrådets sekretariat, og Salten Forvaltning IKS AU og styret i Salten Forvaltning IKS foretok høsten 2006 en oppgang i arbeidsfordelingen dem i mellom. For å styrke det felles regionalpolitiske arbeidet bør denne linjen føres videre. Det vil si at AU og sekretariatet arbeider med utenrikspolitiske saker som fronter regionen utad, og Salten Forvaltning IKS tar oppfølging av prosjekter og samarbeid innenfor kommunal tjenesteyting. Regionrådet arbeider med politiske saker, og Salten Forvalting med offentlig tjenesteproduksjon. Regionrådet har for flere regioner vist seg å ha en viktig funksjon i det utenrikspolitiske samarbeid, og vært tydelige markedsførere av kommunenes felles interesser utad. Regionrådet har vist at de kan ha et langsiktig fokus på de vesentlige sakene, jfr. vegpakke Salten og bredbåndsutbygging. Øke evnen til å gjennomføre regionale utviklingsoppgaver. Regionrådet og Salten Forvaltning IKS har begge som mål å bidra til utvikling av samarbeid mellom kommunene i Salten. Erfaringen er at vi har hatt begrenset utredningskapasitet i dette arbeidet. En vanlig løsning har vært å kjøpe utredningskompetansen fra kommunene eller private tilbydere. Vi ser i de fleste tilfeller at dette ikke er en god nok løsning. Å gjennomføre tunge samarbeidsprosjekt fra idéfase til gjennomføring krever prosjektledere i full stilling og med god kompetanse. Regionale prosjekter og satsinger preges i for stor grad av at man ikke har en administrasjon til å ta tak i prosjekter innenfor næring, kultur, utdanning, samferdsel, energi, miljø, osv. Det man har i dag blir for spredt, og uten nødvendig kontinuitet. En felles regional administrasjonen kan inneha fagkompetanse innenfor områder hvor kommunene ikke selv klarer å rekruttere, samt tung prosjektledererfaring. I denne sammenheng bør det drøftes om fylkeskommunen kan ha eget personell forankret i en slik regional administrasjon for Salten. Vi ser for oss at dette kan finansieres med bidrag fra lokale kraftselskap, Nordland Fylkeskommune, Kommunaldepartementet, Salten Forvaltning IKS og andre. Hensikten må være å skape et miljø på tvers som blir et verktøy for videre utvikling av samarbeidet i regionen. 18