Årsplan/pedagogisk plan DI Kløverbakken barnehage. et godt sted å være for liten og stor

Transkript

1 Årsplan/pedagogisk plan DI Kløverbakken barnehage Kløverbakken en del av den gode barndom et godt sted å være for liten og stor DI gruppen as Tlf: Fax: Bankgiro: Postboks 128, 1309 RUD. E-post: Foretaksnr. NO Baker Østbys vei 10, 1351 RUD Hjemmeside:

2 2 INNHOLD Innledning Side 3 Føringer fra det offentlige Side 5 Visjon og verdier Side 6 Barnehagen som læringsarena Side 6 Omsorg, lek og læring Side 6 Fagområdene Side 8 Satsningsområde: Kommunikasjon, språk og tekst Side 8 Satsningsområde: Antall, rom og form Side 11 Kropp, bevegelse og helse Side 13 Kunst, kultur og kreativitet Side 14 Natur, miljø og teknikk Side 15 Etikk, religion og filosofi Side 16 Nærmiljø og samfunn Side 17 Barns medvirkning Side 18 Dokumentasjon og vurdering Side 19 Helhetlig opplæring overgangen fra barnehage til skole Side 19 ÅRSHJULET Side 21 Litteratur Side 22 Vedlegg: Vurdering av temaarbeid og progresjonsplan Side 23

3 3 Innledning Dette barnehageåret vil ha en annen organisering av barnegruppene enn tidligere år. Fram til i høst har våre to avdelinger hatt lik aldersdeling 0-6 år. Våre to avdelinger er fra i høst delt inn etter alder: 0-3 år og 3-6 år. Denne omorganiseringen er et resultat av blant annet føringer fra kommunen om satsning på aldersgruppa 0-3 år. Vi ønsker med dette å legge forholdene best mulig til rette for at de yngste, slik at tilbudet skal bli optimalt. Det er viktig for oss likevel å fortsette tanken om at den lille barnehagen vår skal være èn arena for alle. Det betyr at barna skal ha mulighet til å være sammen i lek og aktivitet på tvers av alder og avdelingstilknytning. Det er lov å besøke naboavdelingen, og det organiseres aktivitetsgrupper på tvers av avdelingene hver uke. Satsningsområdene våre dette året er: SPRÅK: Faget Kommunikasjon, språk og tekst skal være førende gjennom hele året, og ha plass innenfor alle fagområdene. MATTE: Faget Antall, rom og form skal være i fokus i hverdagsaktiviteter, samtaler og lek. I fjor hadde vi et tema som var gjennomgående hele året: Alf Prøysen, hans sanger og fortellinger. Det ble et innholdsrikt år med mye sang, fortelling og dramatisering. Dette barnehageåret ønsker vi likevel å stå friere i valg av tema gjennom året, både i forhold til barnas egen medvirkning i valg av tema, og for at større deler av personalet skal få bidra med sin kompetanse. Uke- og månedsplanene fra avdelingene vil fortelle om temavalg utover året. Hver høst har Kløverbakken støttet et bistandsprosjekt. For andre året på rad har vi valgt FORUT (Solidaritet for utvikling). I år skal vi bli kjent med Indrani 5 år fra India. Målet er å skape nysgjerrighet, toleranse og forståelse som fremmer empati og fører til vennskap og solidaritet. Bakgrunnen for årets årsplan er vurderinger fra fjorårets plan (se eget punkt om vurdering), samt føringer fra stat og kommune (se eget punkt).

4 4 Årsplanen har flere funksjoner. Den skal være et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Den skal være et utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. Den skal være grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. Den skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. Den kan være et godt utgangspunkt for foreldres mulighet til medvirkning i barnehagens arbeid. Jeg håper at alle våre lesere vår vil få nytte og glede av årsplanen. Vi viser til eget informasjonshefte med navn på ansatte, organisering, samt praktisk informasjon. Med hilsen Ellen Styrmoe, Styrer i DI Kløverbakken barnehage

5 5 FØRINGER FRA DET OFFENLIGE FRA STATEN Barnehagens årsplan forteller om hvordan Kløverbakken barnehage arbeider for å oppnå overordnede mål og føringer fra stat og kommune. Departementet fastsetter rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. FRA KOMMUNEN Bærum kommune har utarbeidet en felles pedagogisk plan for alle barnehagene i kommunen, uavhengig av eierform. En felles plattform skal ivareta det mangfold som barnehagene i kommunen representerer. Satsingsområdene for barnehagesektoren i Bærum kommune er: Barnehagen som læringsarena Alle barn skal ha gode utviklingsmuligheter Barn under tre år Alle barn under tre år skal få god omsorg og mulighet til å knytte gode relasjoner med barn og voksne Språk Alle barn skal ha god språkutvikling Barn med behov for ekstra støtte Alle barn med nedsatt funksjonsevne skal ha nytte av barnehageoppholdet. Spesialpedagogisk hjelp skal gis til alle barn som har behov for dette. Sammen for barn og unge Godt tverrfaglig samarbeid i Bærum: identifisere utsatte barn og se tegn på omsorgssvikt hos barn i barnehagen.

6 6 KLØVERBAKKENS VISJON OG VERDIER Vår visjon: Kløverbakken en del av den gode barndom. Kløverbakken et godt sted å være for liten og stor. Verdiene våre er: Ansvar, fellesskap og trivsel. For alle ansatte i vår barnehage betyr dette at: vi skal være imøtekommende, hilse med navn, gi klare tilbakemeldinger, være serviceinnstilt overfor brukerne våre, foreldrene. vi skal ivareta enkeltbarnets utvikling ut i fra barnets egne forutsetninger, vi skal gi rom for spillerom, hverdagen vår skal bære preg av anerkjennelse, vi skal legge vekt på den gode samtalen, og gjøre hver dag verdifull. vi skal jobbe med det for øye at: et hvert barn er unikt, med sine muligheter. vi skal vise omsorg (trygghet, helse, oppdragelse) i alle relasjoner i barnehagen, som når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Vi skal støtte barnas nysgjerrighet og lærelyst. BARNEHAGEN SOM LÆRINGSARENA St.meld. nr. 41. Et av hovedmålene i meldingen er: Å styrke barnehagen som læringsarena for å sikre at alle barn får gode utviklingsmuligheter. Barnehagens innhold skal være variert og tilpasset det enkelte barns og barnegruppens interesser og forutsetninger. Barn i barnehage skal få en felles plattform og en god start på den livslange læringen. Alle barn skal få utfolde seg, lære og være godt forberedt når de begynner på skolen. Barnehagens innhold og arbeidsmåter skal bygge på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek og læring ses i sammenheng: OMSORG OG OPPDRAGELSE, LEK OG LÆRING Omsorg hos oss betyr: at vi skal møte alle barna med omsorg, det er en rett alle barn har at vi har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen at vi skal gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, som igjen er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse

7 7 at personalet har et særlig ansvar for at barn som opplever omsorgssvikt i hjemmet kan få oppleve trygghet og stabilitet i barnehagen, barnehagen og barnevernet skal samarbeide om å gi disse barna et godt tilbud Oppdragelse for oss betyr: at barna må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre oppdragelse må skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem at barn skal både tilpasse seg og oppmuntres til å forholde seg selvstendig og kritisk til normer og ulike former for påvirkning Lek for oss betyr: Lek er livet! Barn liker å leke. Lek gir glede. Lek gir trivsel. Lek gir barndom. Barndom er lek. I Kløverbakken er leken et mål i seg selv. Å støtte opp om barnets lekemuligheter er en av våre viktigste oppgaver. For å kalle det lek må disse kriteriene være oppfylt: det er på liksom der er lystbetont det er frivillig Hvordan jobber vi med omsorg, lek og læring i Kløverbakken? Leken skal prioriteres Barn og voksne skal vise respekt for andres lek Når barn forstyrres i lek, kan leken ødelegges Når voksne blir avbrutt i lek, kan leken ødelegges Barn og voksne i lek skal ikke forstyrres Barna skal ha muligheten til å leke i smågrupper Flere barn inni leken kan ødelegge god lek Barn kan oppfordres, men ikke på tvinges til å ta flere med i leken Voksne skal ned på gulvet sammen med barna Voksne skal gis tid til å fordype seg i lek med barna Vi skal ha fokus på lekens betydning i veiledningssamtaler, personalmøter og i samtale med foreldrene

8 8 FAGOMRÅDENE Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold). Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Alle barna skal innom følgende syv fagområdene i løpet av et barnehageår. Arbeidet med fagområdene tilpasses barnas alder, interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Rammeplanen kap.3). I Kløverbakken tilpasses fagområdene tilpasses ved: o Arbeid i aldersinndelt gruppe. o Arbeid i aldersblandet gruppe. o Arbeid med enkeltbarn. o Arbeid i daglige rutiner. Satsningsområdet : Kommunikasjon, språk og tekst. Dette er et av satsingsområdene Bærum kommune har for alle barnehagene i årene framover. Vi ønsker at dette fagområde skal prege alt vi gjør i barnehagen. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. (Hentet fra rammeplanen). Kløverbakkens mål for fagområdet: Kløverbakken skal preges av et godt språkmiljø.

9 9 Personalet i Kløverbakken skal: snakke med barna på deres premisser, går ned på barnas høyde når vi snakker med dem, og avbryter ikke barna når de snakker sammen. Barna må også vente på tur når voksne er opptatt i en samtale. Vi snakker med barnet og ikke til det. være bevisst i forhold til de minste barna, de med lite verbalt språk. Vi bekrefter lyder, benevner ting og har blikkontakt. Vi bruker språket aktivt i hverdagssituasjoner som for eksempel stell og påkledning prøve å forstå barnas uttrykksmåter, ta seg tid til å se, høre, lytte, samtale, gi respons og få barna til å svare og være tydelige. lære barna å sette ord på egne og andres følelser og å bruke språket for å løse konflikter på en akseptabel måte bruke digitale verktøy, tar for eksempel bilder og samtaler rundt dem bruke observasjonsmetoden TRAS (tidlig registrering av språk) på aktuelle barn. Leke med språket og lage tulleord Ha aktiviteter som sanger, sangleker, rim og regler, dramatiserer eventyr og fortellinger, lesing, kor m.m. bruke rim, regler, sanger på flere språk tilrettelegge miljøet slik at det fremmer barns språk lesekrok hvor bøker er tilgjengelig og forsiden vises, bokstaver er synlig og kan brukes av barna, papir og blyant er lett tilgjengelig, som gir mulighet til å leke, skrive, lage bøker og lignende henge opp barnas tegninger med tekst henge opp tekst laget av barna for eks som dokumentasjon sammen med bilder barna har navnet sitt på plassen utstyr og leker er benevnt med bilde og tekst ulike spill er tilgjengelig gi barna erfaring med de voksnes skrift gjennom dagligdagse gjøremål, f. eks beskjeder og plakater organisere barna i mindre grupper, som gir større mulighet til samtale og lek med språket ha voksenstyrte aktiviteter som fremmer språket, for eksempel samlingsstund.

10 10 Progresjonsplan KOMMUNIKASJON, SPRÅK, TEKST Delmål 1-2 år Delmål 3-4 år Delmål 5-6 år Bevisst bruk av turtaking, som betyr: Samspill der en "bytter på å snakke og lytte" - den ene bygger på den andre. Reflektere hverandre - ha felles fokus Skifte på å gi og ta - utvikler sosial kompetanse hos barn. Gjennom å dele oppmerksomhet utvikles interesse for og innlevelse i andre (empati). Imitasjon - den tidligste form for turtaking. Ordsetting Bli introdusert med og bli kjent med bøker og fortellinger Kunne flere bevegelsessanger, og bevegelsene som hører til Bli kjent med rim og regler Samspill barn- voksen og barn- barn Kunne samtale, kunne sette ord på ting, undre seg og filosofere Kunne gjenkjenne små fortellinger og eventyr. Kunne følge med på høytlesning Kunne noen sanger med og uten bevegelse Skal kunne noen rim og regler i enkel framføring Samtale, beskrive, gjenfortelle Få interesse for- og skrive bokstaver Kjenne igjen ordbilder på navn og andre enkle ting Kunne fortelle gåter og vitser Kunne flere sanger. Kunne bruke rim og regler Kunne følge med på høytlesning i en fortsettelsesbok Lage fortellinger og dramatisere Personalet skal kurses både internt av førskolelærerne på huset, og gjennom eksterne kurs. Vi vil fordype oss i kunnskapsdepartementets temahefte om språk og språkstimulering i barnehagen. Vi bruker heftet som inspirasjon og grunnlag for refleksjon i arbeidet med å legge til rette godt språkmiljø og språkstimulering i barnehagen vår.

11 11 Satsningsområde : Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Personalet i Kløverbakken skal: Være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter Støtte barnets matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksformer Være bevisst egen begrepsbruk om matematiske fenomener Styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger Resonnere og undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall og stimulere barnas evne til å bruke språket som redskap for logisk tenkning Sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell og tilby materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning Gi barna impulser og erfaringer med design ved å utforske, oppdage og skape ulike former og mønstre Legge til rette for at barna i lek og hverdagsaktiviteter får erfaringer med ulike typer mål, målenheter og måleredskaper og stimulere barna til å fundere rundt avstander, vekt, volum og tid. Vårt mål i Kløverbakken: Økt bevissthet rundt matematikk i hverdagen.

12 12 Progresjonsplan ANTALL,ROM OG FORM Pusle Delmål: 1-2 År Bygge med lego. Leke med ulike materialer Sangleker, bevegelses sanger Delta på samlingsstunder Leke både ute og inne Leke leker som Kims lek Bruke puttebokser o.l Begynne med primærfarger Begynne med tallene Bevisst bruk av begrepene i, over, på, under Begynne med bruk av form, trekant, sirkel, kvadrat Bevisst bruk av begrepene stor/liten/minst/størst, lett/tung Delmål 3-4 År Kunne de fleste farger Kunne telle til 10. Kunne sortere for eksempel leker etter farge, fasong og type leke med mer Kunne overbegrep som mat, klær, leker, farger med mer. Få kjennskap til enkle brettspill. Kunne klippe etter strek (ulike former). Kunne bygge en enkel konstruksjon ved hjelp av ulike klosser Kunne hjelpe til med å dekke bord (antall med mer) Kunne sammenligne ulike former, farger med mer Delmål 5-6 År Spille spill som øver matematisk og logisk sans, terningsspill Bevist bruk av tallrekka 1-20 Bevisst bruk av relasjonsbegreper (størrelse, lengde, tyngde, masse, antall ) Bakeaktivitet (bake etter en tegnet oppskrift). Bruke begreper som angir forholdet mellom størrelser Begynnende interesse for klokke Lage egne mønster, kopiere mønster Vekt, veie ulike ting

13 13 Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. Hentet fra rammeplanen. Progresjonsplan: Delmål 1-2 År Få hjelp til å lære gode rutiner på håndvask (hygiene) Øve på å sitte på toalettet eller potte (i samarbeid med foreldrene) Kunne gå, løpe, hoppe, klappe, vinke, pinsettgrepet Vite at det er fysiologisk er forskjell på jenter og gutter Delmål 3-4 År Kunne selv å vaske hender før mat og etter toalettbesøk Øve på å gå på toalettet Kunne hodekråke, balansere, hinke, hoppe med samla bein Få sanse-opplevelser ved bruk av sansehuset Kunne klippe Delmål 5-6 År Bli mest mulig selvhjulpne i toalettsituasjoner Kunne gode rutiner på håndvask og hygiene Kunne klatre i trær. Kunne «blyantgrepet». Kunne kaste og ta i mot ball Få sanse-opplevelser ved bruk av sansehuset. Lære grunnleggende skiferdigheter gjennom skiskole

14 14 Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur, og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. (Hentet fra rammeplanen). Progresjonsplan: Aktiviteter 1-2 År Formingslek i ulike materialer (sand, snø, plastelina, leire med mer) Fingermaling, penselsmaling og fotmaling, tegne Kunne kjenne igjen bilder på sangkort Aktiviteter 3-4 År Formingslek i ulike materialer (sand, snø, plastelina, leire med mer) Kunne sette sammen ulike materialer og bruke egen fantasi Bruke utkledning. Begynnende rollelek ( late som - lek) Konstruksjonslek (bygge med klosser) Aktiviteter 5-6 År Formingslek i ulike materialer (sand, snø, plastelina, leire med mer) Bli kjent med biblioteket Bli kjent med ulike forfattere Kunne gå inn i rollelek ( late som - lek)

15 15 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Hentet fra rammeplanen. Hentet fra remmeplanen. Progresjonsplan: Delmål 1-2 År Oppleve glede ved å være ute. Få et positivt fellesskap med flere små i en liten gruppe. Prøve å gå mest mulig selv. Øve på å gå i ulendt terreng. Spise matpakka ute. Delmål 3-4 År Gå et litt lengre stykke på tur. Bruke de ulike sansene ute. Se årstidsendringene i naturen. Gå til lavvoen selv med sekken på ryggen og mestre det å bevege seg i ulendt terreng. Ta opp matboks og termos/drikkeflaske fra sekken og pakke sekken igjen etter måltid Oppleve glede ved å være ute i naturen og bruke sansene aktivt. Kunne undre seg og samtale om dyr, planter og vekster i naturen. Tegne en tegning på pc, og skrive det ut. Bruke pc-spill som læring (spill tilpasset alder). Delmål 5-6 År Få innsikt i natur og miljøvern (samspillet i naturen og rydde etter oss) Bli selvhjulpen i forhold til matboksmåltid og øve på å lage egen mat på bål. Bli kjent med ulike dyr, planter og vekster i naturen. Lære å lage bål med støtte av voksen Vite hva førstehjelpsskrinet inneholder, og hvordan varsle hjelp hvis behov. Få kunnskap om og erfaringer med naturens mangfoldighet Skrive navnet sitt på et tekstbehandlingsprogram Finne igjen bokstaver på tastaturet Bruke pc-spill som læring Fotografere, legge bilder inn på pc og skrive ut bilder

16 16 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. Hentet fra rammeplanen. Progresjonsplan: Delmål 1-2 År Få en forståelse av å dele med andre Få høre om hvorfor vi feirer jul og delta i forberedelsene til det Delmål 3-4 År Lære om samfunnets normer og verdier Lære å ta vare på seg selv, andre og ting som er rundt seg Lære at det er lov å være forskjellige. Lære at vi ikke løser konflikter med å slå (være fysisk) Delmål 5-6 År Lære om samfunnets normer og verdier Lære å ta vare på seg selv, andre og ting som er rundt seg Lære at det er lov å være forskjellige. Lære at vi ikke løser konflikter med å slå (være fysisk)

17 17 Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. (Hentet fra rammeplanen). Progresjonsplan: Delmål 1-2 År Oppleve at det tas like mye hensyn til jenter og gutter. Gjenkjenne igjen ulike ting i nærmiljøet. Bli kjent med nærmiljøet rundt barnehagen. Delmål 3-4 År Få høre en enkel historie om Emma Hjorth og hennes arbeid. Kjenne til steder og bygninger i nærmiljøet (Sansehuset, Emma kafè), skogen, akebakken, Emma Hjorth skole med mer). Bli kjent med nærmiljøet og hvor barna i barnegruppen bor. Lære barna å bruke ulike medier som pc og litteratur, for å få svar. Vite at jenter og gutter er like mye verd. Delmål 5-6 År Få kjennskap til Norges urbefolkning, samene. Medvirke i planlegging av aktiviteter og tilstellinger i barnehagen Gi barna kjennskap til menneskerettighetene og barnekonversjonen. Ha kjennskap til historien om Emma Hjorth. Kjenne til biblioteket i Sandvika. Likestilling: Vite at alle kan velge et yrke uavhengig av kjønn og kulturell bakgrunn.

18 18 Barns medvirkning Å gi barn medvirkning i barnehagen er ikke det samme som å la barna velge fritt og la dem gjøre som de vil. For oss handler medvirkning om å skape prosesser der vi sikrer at alles stemmer bli hørt og at alle opplever at de har betydning for det som foregår i barnehagen vår. Medvirkning må bygge på likeverdighet og respekt for hverandre. Vi vil jobbe med å lage gode samspillsprosesser, der de voksne kommuniserer med barna på måter som gjør at de føler seg verdifulle og betydningsfulle. I en slik dialog så lytter den voksne og tar imot med enn å gi, og er søkende fremfor å presentere ferdige løsninger. Vi vil jobbe med begrepet undring. Undring er en språkform som er spørrende uten å bære preg av å være avhør. Undring spør, med det krever ikke konkrete svar. Vi kan på denne måten lettere orientere oss i forhold til hva barna mener, tenker og opplever. I barnehagen har vi egne aktivitetsgrupper etter alder. Her er barna med på å bestemme forslag til turer, hva vi skal spise, være med på matlaging og turens innhold. Barna er med på å vurdere hvordan turen har vært og delta i planlegging av neste tur. Barns medvirkning handler for oss først og fremst om hvordan vi voksne tenker om og ser barn. Det er møtene med de voksne og vår organisering som blir avgjørende for om det blir medvirkning eller ikke. Personalet vil ha fokus på barns medvirkning hele året, og diskutere dette på avdelingsmøter, personalmøter, planleggingsdager og i foreldresamtaler.

19 19 Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon er viktig for å åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Vi jobber med dokumentasjon med hjelp av: Årsplanen Ukeplanene Dagsrapportene Rapporteringsbrev fra aktivitetsgruppene Foreldresamtaler. Foreldremøter. SU-møter Rutiner på internkontroll, sikkerhetsrutiner ute og inne Egne permer for hvert enkelt barn, med innsamling av gode mestringsopplevelser Ulike typer observasjoner av gruppe og enkeltbarn Tras-motoden (kartlegging i forhold til språk, motorikk og sosial fungering). Vi jobber med vurdering ved at vi: Tar for oss mål og metoder spesielt i forhold til satsningsområdene våre. Kartlegger systematisk resultat av måloppnåelse. Tar med barna er også med i vurderingsarbeidet vårt: Dette er også et ledd i barnas medvirkning. Vi benytter Samtalebilder, som en metode der enkeltbarn eller barn i gruppe tas med i en dialog, for å komme med egne synspunkter på hva vi gjør, og hvordan vi gjør ting i barnehagen. Bildene er fra barnas egenopplevelser i barnehagen og på turer. Har planlegging/diskusjon/evaluering på foreldremøter, SU-møter og foreldresamtaler. Har planlegging/diskusjon/evaluering på personalmøter, planleggingsdager, veiledningssamtaler, ledermøter og nettverksmøter. Helhetlig opplæring overgang fra barnehage til skole Rammebetingelser Rammeplanen for barnehagen sier: «Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan.» Bærum kommune hadde som mål ved utgangen av 2007 å: «Ha utviklet samarbeid mellom barnehage, grunnskole og videregående skole for å gi et mer helhetlig og sammenhengende utdanningsløp for barn og unge i Bærum kommune.»

20 20 Det ble i den forbindelse laget overgangsrutiner for overganger barnehage - grunnskole - videregående skole. Hensikten med rutinene er å: Sikre en trygg og god start på barnehagen, barneskolen, ungdomsskolen, den videregående skole samt ved skifter innad i kommunen. Skape helhet og sammenheng i elevens opplæringsløp. Sikre elevene bedre tilpasset opplæring og derved bedre læringsutbytte. Overføre informasjon til beste for barnet, etter samtykke. Hjelpe elevene til å gjøre gjennomtenkte valg i samsvar med egne ønsker og forutsetninger. Sikre et godt tverrfaglig samarbeid der det er behov for det. Tilrettelegging her i barnehagen Foreldremøte i barnehagen, for foreldre til kommende skolebarn. Informasjon om overgangsrutiner og hvordan barnehagen forbereder barna til skolestart. Samarbeidsmøte mellom barnehagen og de skolene som barna skal begynne på. (Besøksdag på barneskolen for nye elever. Skolen har ansvar, men vi i barnehagen følger barna). Avslutningssamtale. Siste foreldresamtale i barnehagen. Utfylling av overføringsskjema. (Sender skjema til skolen) Evaluering av helhetlig opplæring dette barnehageåret. Informasjon om overgangsrutinene og hvordan barnehagen forbereder barna til skolestart ble gitt til foresatte i januar. Barnehagen har gjennomfører 1 time i uka gjennom hele året med «skolegruppe», hvor barna jobber med skoleforberedende aktiviteter. Våre pedagogiske ledere deltar på informasjonsmøte på skolene. Besøk av representanter fra skolene. Siste foreldresamtale før sommeren fyller foreldrene ut overføringsskjema, som sendes skolen. Skoleforberedende aktiviteter i Kløverbakken vil være eksempelvis være å: Klippe, lime og tegne Få kjennskap til bokstavene (navn og lyd) Kunne skrive navnet sitt Lære enkle matematiske begreper (først, sist, foran, bak, stor, liten, navn på geometriske former, med mer) Få kjennskap til tall og mengder Trafikksikkerhet Brannvern Sosial kompetanse (dele, empati, vente på tur, lytte, rekke opp hånden, med mer) Bli lest for IKT (data, fotoapparat, cd-spiller).

21 21 ÅRSHJUL Foreldremøter alle foreldre aug sept okt nov des jan febr. mar apr mai juni x 17. SU møter 21. Etter behov x Foreldremøte skolebarn x Foreldremøte for nye foreldre x FAU møter 19 Etter behov Planl.dag Fridager Besøk av 1- klasse 29. FORUT basar 18. Luciafrokost 13. Nissefest 15. Skiskole 4 og 5 åringer x x Karneval 17 Gul fest 15. Utstilling 26. Bondegård x Overnatting 6 åringene 9. Sommerfest 16.

22 22 Litteraturliste: Lov om barnehager (lovdata.no) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (regjeringen.no) Temahefter (regjeringen.no) Kurs og kompetanseplan Høst 2010 (baerum.kommune.no) St.meld. nr. 41 (regjeringen.no)

23 23 Vurdering av temaarbeid og progresjonsplan Vurdering av progresjonen i fagområdene barnehageåret I barnehageåret valgte vi å ta for oss alle fagområder uten å ha spesielt fokus på enkelte fag. Vi lagde en progresjonsplan til alle fagområder hvor vi skrev mål for de ulike aldersgruppene. Målene har stort sett vært konkrete og enkle å forholde seg til. Utfordringen har vært å ha nok tid til å jobbe med målene på aldersbestemte grupper, da vi bare har delt barna inn i disse gruppene to dager i uken. Vi ser helt klart at det er utfordrende å oppnå 1 åringens og 5 åringens mål når de er sammen på avdelingen. På tross av dette, mener vi at vi har nådd de fleste av målene i de ulike fagområdene. Mange av målene er nådd gjennom hverdagsaktiviteter. I tillegg er flere av målene nådd i forbindelse med tilrettelagte aktiviteter og turer med aldersbestemte grupper. Neste barnehageår (2010/2011) vil vi fremdeles sette opp progresjonsplan med mål for hvert fag, men velge ut to fag til fordypning. Juni 2009 Hilde, ped.leder Vurdering av temaet Alf Prøysen, barnehageåret : Denne vurderingen er basert på, observasjoner, daglige samtaler med barna, personalmøter, ukeplaner og tilbakemeldinger fra personalet og foreldre. Vi arbeidet med temaet Alf Prøysen gjennom hele barnehageåret. Knyttet til dette temaet har vi arbeidet med sosial kompetanse og de syv fagområdene kontinuerlig. Innhold: Metode: Vurdering: August: Studietur September: - Skinnvotten - Soltrall Studietur til Ringsaker og 2 dagers tur for personalet. Pedagogisk tilbud på Prøysenhuset med overnatting. Formidling med konkreter og dramatisering. Gitar og sang i felleskap med alle barna i barnehagen. Ulike formingsprosesser. Flott erfaring som ga mye kunnskap og råd til videre formidling. Skinnvotten appellerte til alle aldersgrupper. Et svært godt redskap i arbeid med inkludering og sosial kompetansebygging. Sangsamlinger avdelingsvis og felles for hele barnehagen ga sangglede

24 24 Oktober: * Alle tiders gullhøne * Basarvisa November: * FORUT *Prøysens juleeventyr Desember: * Gutten og Julenissetoget * Den vesle bygda som glømte at det var jul * Julekveld hos musefamilien *Julekveldsvisa, Musevisa Januar: * Geitekillingen som kunne telle til 10 * Dørbjellevisa Februar: * Teddybjørns vise * Karneval Mars: * Påske * Kyllingen * Helene harefrøken * Gul fest April og Mai: *Muse-fortellinger * Den første løvetann * Musefest * Utstilling Eventyret ved bruk av konkreter og fortelling. Fellessamlinger for hele barnehagen. Vi lagde marihøner og lekte basar. Vi lagde basar i barnehagen knyttet til FORUT. Besøk av foreldre og besteforeldre. Muntlig framstilling, dramarisering billedbøker,cd. Vi brukte eventyrene aktivt i adventsstundene våre, på nissefesten og juleverkstedet. Vi leste, fortalte, hørte på cd, brukte konkreter og dramatiserte. Vi leste, fortalte og brukte konkreter til å formidle eventyret. Vi sang og dramatiserte Dørbjellevisa. Teddybjørnens vise formidlet med konkreter. Gitar og sang. Vi tegnet teddybjørner og lagde vår egen teddybjørnfest. Vi lagde påskekyllinger og annen pynt. Formidling gjennom billedbøka og bordteater med konkreter. Vi sang den første løvetann, hørte på cd, fortalte teksten som fortelling. Arbeidet mye med utstillingen på DI. Barna tok bilder av Prøysen arbeidet vårt. og god inkludering. Fint å knytte basarvisen til FORUT arbeidet vårt og basaren. Tekstene ga godt utgangspunkt for samtale og undring.. Stemningsskapende En hyggelig førjulstid hvor barna ble kjent med mange av de gamle kulturskattene til Prøysen, som vi husker fra vi selv var små. Mange av barna lærte å telle til ti etter at dette eventyret ble introdusert. Et fint eventyr hvor vi fikk trukket inn mange av fagområdene. Mye sosial kompetanse. Dørbjellevisa ga inspirasjon til rollelek. Barna likte denne sangen svært godt og den var lett å bruke. Vi fikk trukket inn mye sosial kompetanse i forhold til vennskap og glede. Kunnskapsformidling om vinterpels. Påskebudskapet er noe vanskelig å formidle, men vi brukte teksten om Kyllingen til å fokusere på en ny start/begynnelse. Utstillingen og musefesten var en veldig fin avrunding av temaet. Fint med litt oppsummering av alt vi har vært igjennom og kunne vise frem dette til foreldrene. Et fint arrangement. Vi ser at vi har kommet gjennom alle eventyrene, sangene og rim & reglene som planlagt. Noe har vært enklere å formidle og noe har barna syntes vært mer moro

25 25 enn annet. Men gjennom hele året, har barna allikevel uttrykt det de har lært både i lek og andre aktiviteter. De har vist stor glede og iver knyttet til temavalget. Og hvis vi spør om de kan noen eventyr eller sanger av Prøysen ramser de opp som perler på en snor. Temaet har også vært fint å formidle til alle aldersgruppene. Men ved å dele barna ser vi at de får enda mer utbytte av det. Personalets vurdering av temaet er noe variert. Alle ser at både store og små både har lært mye og gledet seg over dette. Allikevel opplever noen at temaet kunne vart noe kortere og at vi kanskje burde hatt flere ulike temaer i løpet av barnehageåret. Valg av eventyr og sanger burde også alle vært med på. Vi ser derfor at hele personalgruppen må ta del i utforming av planleggingen, slik at alle eier det som skal formidles til barna. Det var de pedagogiske lederne som tok disse valgene. Neste år ønsker vi at barna skal medvirke når det gjelder valg av tema. Foreldrene har bare gitt positive tilbakemeldinger, blant annet på arrangementer, på e-post og i daglige samtaler med personalet. Juni 2009 Birgitte, ped. leder