LYSAKER - FORNEBU BYSYKLER I OMRÅDET FORPROSJEKT: 10/19283

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LYSAKER - FORNEBU BYSYKLER I OMRÅDET FORPROSJEKT: 10/19283"

Transkript

1 10/19283 FORPROSJEKT: BYSYKLER I OMRÅDET LYSAKER - FORNEBU pb 4614 Sofienberg 0506 Oslo mobil: e-post: org nr:

2 Innhold OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 3 INNLEDNING STATIVPLASSERING: TILGANGSKORT FORMELLE PUNKTER: KOSTNADSOVERSLAG OG FINANSIERING FORSLAG TIL DRIFTSPLAN OPPSUMMERING Rapport-nett s. 2

3 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Det etableres et bysykkelsystem mellom Lysaker stasjon og deltagende bedrifter på Fornebu, bestående i første omgang - av: o 300 sykler o tre stativer med til sammen 300 låser på Lysaker stasjon o ett stativ på hver av de deltagende bedriftene med til sammen 300 låser Bærum kommune står som eier av systemet med økonomisk og administrativt ansvar for etablering og drift Bysykkelordningen finansieres i sin helhet av deltagende bedrifter som i utgangspunktet skyter inn midler til anskaffelse, etablering og drift, proratarisk efter antall stativer/låser de har til disposisjon, eller efter forhandling Bysykkelordningen garanteres drift i min. tre år med opsjon på forlengelse Det utstedes i utgangspunktet 900 abonnementskort (tilgangskort) som fordeles jevnt mellom deltagende bedrifter (- JBV) pluss 100 abonnementskort til beboere i umiddelbar nærhet av sykkelstativene Tilgangskortene bør være av typen RF-ID. De bedriftene som i dag har slike kort for sine ansatte kan benytte disse i systemet Deltagende bedrifter bestemmer selv om tilgangskortene for de ansatte skal koste noe eller sponses av bedriftene Beboere betaler selvkost for tilgangskortene (anslagsvis kr. 100) Bruk av bysykkelordningen er gratis (i prøveperioden) Bærum kommune inviterer de deltagende bedriftene til å inngå en bindende avtale om fullfinansiering (investering, etablering og drift) av systemet for en periode på tre år med opsjon på forlengelse Bærum kommune inviterer firmaet IMMA til forhandlinger om levering av komplett system, alternativt utlyser anbudskonkurranse om levering av komplett system (hardware og software, gjerne også drift) Bærum kommune utlyser anbudskonkurranse om levering av tjenester for drift av systemet, alternativt inviterer Mølla Kompetansesenter til forhandlinger om drifting av systemet Det anbefales at bysykkelordningen i utgangspunktet opererer innenfor følgende rammer: o brukere med tilgangskort har adgang til systemet 24 timer i døgnet, 7 dager i uken o operatøren er i aksjon mellom kl og 2200 (to skift) på virkedager for: kjøring av sykler reparasjon og vedlikehold o service-kontoret holder åpent mellom kl og 1800 for: kundeservice reparasjoner, vedlikehold o service-kontoret må etablere rutiner for kjøring av sykler tilbake til Lysaker på kvelder før første virkedag efter søn- og helligdager Rapport-nett s. 3

4 Bærum kommune og de deltagende bedriftene må bestemme systemets servicegrad basert på kostnadsoverslagene: o åpningstider (ett eller to skift) på service-kontoret o bare virkedager eller helger/helligdager i tillegg o vinterdrift Eventuell utvidelse av systemet kan i første omgang skje ved at flere bedrifter slutter seg til ordningen og at flere beboere får tilgangskort for motstrømstrafikk og rekreasjonsbruk. På sikt kan man tenke seg at det selges dagskort for beboere og/eller tilreisende (rekreasjonsbruk) Rapport-nett s. 4

5 INNLEDNING Bærum kommune, organisasjoner, utbyggere og flere bedrifter på Fornebu ønsker å etablere en forsøksordning med bysykler mellom Lysaker stasjon og de aktuelle bedriftene. I utgangspunktet tenker man seg en ordning hovedsakelig for de ansatte på bedriftene, mens f eks Radisson Blu og Fornebu Utvikling også vil kunne tilby kortene til sine kunder. En eventuell utvidelse av ordningen vil kunne komme beboere og tilreisende til gode samtidig som man får økt inntektsgrunnlaget. Driftingen av systemet er tenkt overlatt til Mølla Kompetansesenter. Av ulike grunner ønsker man å etablere et tilbud som ikke er avhengig av ekstern finansiering, s.k. reklamefinansiert bysykkelordning der etablering og drifting overlates en kommersiell aktør mot at denne får plassere tilstrekkelig reklameskilt i området til å kunne finansiere ordningen innenfor avtaleperioden. Denne rapporten har følgelig vært basert på disse forutsetningene: 300 sykler 600 låser (300 på Lysaker stasjon, 300 fordelt på deltagende bedrifter) system (hardware og software) leveres av IMMA driftsansvaret overlates Mølla Kompetansensenter helårsdrift tilgangskort primært for ansatte på Fornebu samt noen beboere i nær tilknytning til sykkelstativene Det foreslåtte bysykkelsystemet mellom Lysaker Stasjon og inntil 8 arbeidsplasser på Fornebu innebærer et temmelig uvanlig og asymmetrisk system ved at trafikken vil oppleves som enveis fra Lysaker om morgenen og omvendt sent på eftermiddagen/tidlig kveld. Dette skaper ekstra utfordringer både hva gjelder stativenes plassering og størrelse og spesielle krav til driftingen av systemet morgen og kveld, samt en avgrensning av antall abonnementer. Prosjektets omfang i første omgang er begrenset til 300 sykler og tilhørende 600 låser i 10 stativer. I Norge har det vært høstet erfaringer fra en håndfull byer med stor variasjon i befolkningsmengden (Drammen, Trondheim, Sandnes og Oslo), og ordningene viser seg å ha vært vellykkede i alle, uten hensyn til folketallet. Fornebuaksen fra Lysaker til bedriftsklyngen på Fornebu har kanskje de aller viktigste egenskapene for å kunne lykkes med en etablering: Stor persontrafikk som skal avvikles gjennom aksen, men begrensninger mht kollektiv avlastning Ligger tilstøtende en av landets største trafikknutepunkt (Lysaker stasjon) Svært gode sykkelforhold med mange og moderne sykkelveier og få krysningspunkter med annen trafikk. Angjeldende prosjekt avviker noe fra de andre ved at: prosjektet er et utpreget prøveprosjekt med i utgangspunktet kort avtaleperiode (tre år), men med muligheter for forlengelse til mer normal kontraktsperiode, f eks 10 år Rapport-nett s. 5

6 det ikke skal reklamefinansieres, men administreres og driftes av kommunen/ deltagende bedrifter det er et høyt antall sykler i forhold til stativutplasseringer det tilbys i utgangspunktet et lavt antall tilgangskort/abonnementer i forhold til antall sykler det retter seg i utgangspunktet hovedsakelig til pendlere til arbeidsplassene det geografiske området hvor det er naturlig å benytte syklene er i utgangspunktet relativt lite man kan med letthet nå ytterpunktene (f eks Lysaker stasjon Storøyodden) på under en halv time uten å bli svett, og stativene tenkes plassert i aksen og områdets periferi. De umiddelbare fordelene ved å etablere en bysykkelordning i dette området er følgende: det er allerede stor persontrafikk i aksen prosjektet kan oppnå høy synlighet problemer med transport vil øke på kort sikt og vil medføre krav til umiddelbare og fleksible løsninger for transportbehovene til og fra og i området god plass til stativer (ofte et problem i byene) infrastrukturen allerede er på plass: det er gode og moderne sykkelveier helt fra Lysaker stasjon og til alle de aktuelle arbeidsplassene. området er tilnærmet helt flatt og gjør det lett og raskt å forflytte seg det er heller ikke nødvendig for syklistene å måtte kle seg i spesielle sykkelklær (annet enn eventuelt regntøy/vintertøy) eller ha behov for dusj/skift ved noen av ankomststedene på grunn av de korte avstandene arbeidsplassene ligger konsentrert sammen med kollektivmidler (hovedsakelig tog) vil man kunne få en betydelig reduksjon i bilbruken ved et skifte i reisemiddelfordeling fra bil til tog/sykkel, noe som vil redusere kravene til bilspesifikk infrastruktur (parkeringsplasser, veier), bedre luftkvaliteten og gi økt livskvalitet og bedre folkehelse (for dem som benytter systemet) systemet kan på sikt utvides inn i boligområdene til også å bli et tilbud til beboerne og skape motstrømstrafikk Systemet kan også utvides til å gi tilreisende et rekreasjonstilbud og således åpne for utstrakt bruk hele uken. Rapport-nett s. 6

7 1. STATIVPLASSERING: På grunn av asymmetrien i prosjektet vil det være naturlig å tenke seg følgende fordeling: Lysaker: stativer for 300 sykler, fortrinnsvis så nær inngang/utgang som mulig Radisson Blu, Fornebuveien 80: stativer for ca 40 sykler, ved enden av rundkjøringen Telenor ASA, Snarøyveien 30: stativer for ca 40 sykler, på egen eiendom langs Snarøyveien like ved bussholdeplassen Aker Solutions AS, Snarøyveien 36: stativer for ca 40 sykler (ikke avklart med AS eller foretatt befaring) IT Fornebu, Martin Linges vei 25: stativer for ca 40 sykler, (under tak langs den gamle terminalbygningen) Fornebu Utvikling, Widerøeveien 5 (Bilia-bygget): stativer for ca 40 sykler (se kart) Storøya Grendesenter, Forneburingen 300: stativ for ca 20 sykler, sammen med eksisterende sykkelstativer (noen av disse må fjernes) Storøyodden badestrand: stativ for ca 20 sykler (ikke foretatt befaring) Norske Skog (Aspelin Ramm), Oksenøyveien 70-80: stativ for ca 40 sykler (inne på tunet, se kart) Sykkelstativene på Lysaker stasjon må alle være tilknyttet strøm, noe Jernbaneverket har gitt klarsignal til, forutsatt at stativene grenser opp mot JBV s eiendom og kan tilknyttes deres strømtilførsel. Blir det behov for å utplassere stativer utenfor JBV s område, må andre løsninger vurderes. Stativene på IT Fornebu tenkes plassert under tak. Denne løsningen gjør det mulig å koble seg til strømnettet direkte (noe som også gjør mulighetene for eventuell utvidelse gunstig). De andre stativene kan med IMMA s løsning drives med solenergi og er følgelig ikke avhengig av grunnarbeider for el-tilførsel, men der dette enkelt kan skje er det bare en fordel mht driftskostnadene. Det er foreløpig foretatt befaring på følgende adresser: Lysaker stasjon Radisson Blu Fornebu Utvikling Telenor ASA IT Fornebu Storøya Grendesenter Norske Skog Ved disse befaringene er det lite som tyder på at de aktuelle og foreslåtte plasseringene vil by på utfordringer eller begrensninger, snarere tvert i mot: de fleste lokalitetene vil enkelt kunne utvides efter behov. På grunn av asymmetrien i prosjektet og behovet for sykkelplasser på Lysaker er det derimot her de store utfordringene melder seg: JBV eier arealer under broen Rapport-nett s. 7

8 mot elven samt inntil muren fra elven og opp til utgangen. Langs muren er det allerede utplassert noen sykkelstativer, men disse vil ganske enkelt kunne fjernes. Området under broen er en del av en kunstnerisk utsmykning, som man vil måtte gjøre noe med: det virker utenkelig at dette området ikke vil måtte inngå i bysykkelsystemet (selv om det i seg selv muligens er litt langt unna utgangene). Her må hele arealet vurderes nøyere, og det kan tenkes at man må ta i bruk moderne sykkelstativer i to høyder for å få utplassert nok sykler. I tillegg må man undersøke mulighetene for å kunne ta i bruk gangarealet vest for utgangen (mot syd): dette er i følge JBV kommunal vei. Området er antagelig bredt nok slik det fremstår, men det er også mulig å utvide mot veien ved å ta litt av grøntarealet mellom gangveien og veien hvis det skulle vise seg å være behov for det. Hele det aktuelle området er tilgjengelig for lastebil. En annen mulighet særlig aktuelt ved en fremtidig utvidelse av systemet er å ta i bruk selve Lysakerlokket. Her er det lett adkomst fra Jernbanestasjonen/bussholdeplassen (østfra). I dag er det ingen direkte bussruter vestfra til Fornebu, og man må enten krysse E-18 for å ta buss videre til Fornebu, alternativt benytte bysyklene plassert i samme område. Begge deler anses som kronglete og et ikke fullgodt tilbud. Bysykkelstativer på selve Lysakerlokket vil være kun en trapp unna og er i riktig retning for det videre trafikkmønsteret og vil måtte anses som betydelig bedre tilbud enn dagens. Det vil også medføre at flere bedrifter knyttes til ordningen, og gi mer dynamikk i systemet og økte inntekter. Dette gir en slags oppside for utvikling av systemet over sikt. Utfordringen vil her bestå i følgende: få grunneier med på å benytte selve arealet legge om trafikkmønsteret fortrinnsvis ved å redusere/fjerne adkomst for biler og varetransport. Foreløpig er dette utenfor prosjektets mandat å gå videre med på kort sikt. De aktuelle plasseringene er tegnet inn på vedlagte kart. Rapport-nett s. 8

9 2. TILGANGSKORT Bysykkelsystemet er avhengig av et visst antall abonnenter med tilgangskort. I Oslo er det ca 1200 sykler og ca abonnenter, altså mer enn 20 ganger så mange potensielle brukere av systemet som det til enhver tid er tilgjengelige sykler. I et desentralisert eller symmetrisk system ser dette ut til å fungere bra og med en jevnt fordelt transport av sykler mellom stativene. Antall tilgangskort: For angjeldende prosjekt består en av hovedutfordringene i å kunne bestemme riktig antall abonnenter, slik at systemet fungerer efter hensikten, med andre ord jevn fordeling av og forutsigbar tilgang på sykler til enhver tid. Man kan tenke seg følgende modeller: o et system med ubegrenset (forutbestemt og stort) antall tilgangskort; o et system der antall kort et bestemt ut fra kapasiteten på systemet i rushtiden. Den første modellen vil i rushtiden medføre at kapasiteten oppleves som sprengt og at mange med tilgangskort ikke vil finne sykler i stativene (ved Lysaker stasjon om morgenen, ved bedriftene om eftermiddagen). Den andre modellen sikrer i større grad at de som faktisk har abonnement med stor forutsigbarhet vil finne sykler i stativene når behovet er der. En nærmere redegjørelse av denne modellen følger: P g a dette prosjektets asymmetri med de åpenbare toppene i bruken av systemet i rushtiden og de utfordringene dette påfører operatøren (se forslag til driftsplan under) anbefales det at antall tilgangskort reduseres i forhold til ordningen i Oslo. Dimensjonerende faktor vil i utgangspunktet være kapasiteten i morgenrushet der det i løpet av tre timer kan være mulig å håndtere inntil 600 enveisturer (gitt forutsetningene i driftsplanen). Siden ikke alle abonnentene vil benytte seg av tilbudet hver dag, er det rimelig å kunne legge til anslagsvis 50 % flere rushtidsbrukere, slik at bedriftene vil ha til rådighet totalt 900 tilgangskort (abonnenter). I tillegg vil man kunne ha tilgjengelig anslagsvis 100 abonnementskort til beboere i området i utgangspunktet til sammen 1000 kort. Viser det seg at det er flere beboere som vil kunne ha interesse av eller mulighet for å benytte systemet, vil en økning av tilbudet til disse ikke ha stor betydning for selve driften. Denne typen abonnementer kan følgelig ganske enkelt økes nesten ubegrenset (ref. Oslo) - uten at ordningens kapasitet blir for liten. Efter en innkjøringsfase vil man også kunne vurdere å utvide antallet kort for bedriftsansatte, hvis det viser seg at bruksprosenten for denne gruppen er lavere enn antatt. Rapport-nett s. 9

10 Typen tilgangskort Siden deltagerbedriftene allerede benytter seg av adgangskort for de ansatte har det vært fremmet ønsker om å kunne unngå flere kort, m a o at bysykkelsystemet lar seg operere med bedriftenes egne adgangskort. For å kunne legge til rette for dette har det vært sendt ut en forespørsel om hva slags kort som er i bruk i dag (magnetstripe, RF-ID, etc.) da det kun er plass til én kortstandard i stativene. Kort som benyttes i et sykkelsystem vil være som ren identifikasjon: systemet leser identiteten til brukeren som en del av verifikasjonen på at kortinnehaveren/ abonnenten er rette vedkommende. Det skal ikke lagres noe på kortet eller skrives til det. Ved bruk av et bedriftsadgangskort må også administrasjonen sees separat: en bruker skal se på kortet som et kort som vedkommende skal bruke i h h t regler satt av arbeidsstedet, og dette har ingenting med syklene å gjøre. Samtidig skal brukeren også se på kortet som en "nøkkel" til sykkelsystemet og forholde seg til de reglene som gjelder her når kortet autoriseres for bruk i sykkelstativene. Dette betyr at brukeren blant annet er personlig ansvarlig overfor eieren av bysykkelordningen for mislighold, selv om kortet er utstedt av en arbeidsgiver - kortet må ved tap meldes til begge parter (både arbeidsgiver og til sykkelsystemets administrator). Firmaet IMMA (aktuell tilbyder av sykler, stativer og software) mener det er gode grunner til at adgangskort av typen RF-ID/Mifair tilfredsstiller kravene nevnt over, og at magnetstripekort ikke er tilstrekkelig egnet siden stativene er en ren utendørsinstallasjon. Til nå har tre bedrifter meldt tilbake på forespørselen om hvilken type adgangskort som er i bruk i dag. Fornebu Utvikling benytter seg av et kort som heter Salto, uten å spesifisere hva slags teknologi som ligger i det. IT Fornebu benytter to adgangskort, hvorav det ene er av typen RF-ID, som da også vil kunne benyttes som tilgangskort for bysyklene. Telenor benytter magnetstripekort. Det må også vurderes om man kun skal ha et helt eget tilgangskort (fortrinnsvis basert på RF-IT-teknologien) helt uavhengig av eksisterende bedriftsadgangskort. Uansett er det lite sannsynlig at alle bedriftene har eller planlegger å anskaffe en felles teknologi for adgangskortene sine, slik at man blir nødt til å etablere et eget bysykkelkort (ref. begrensningen i stativene til kun én type kort). I tillegg vil brukere av systemet som ikke er tilknyttet bedriftene (beboere) ha behov for tilgangskort. På det nåværende tidspunkt anses det allikevel ikke som kritisk for den videre prosessen ikke å ha tilstrekkelig oversikt for en anbefaling/konklusjon. Rapport-nett s. 10

11 3. FORMELLE PUNKTER: Det følgende er en opplisting og redegjørelse for en rekke punkter knyttet til etableringen av denne typen bysykkelordning: Formell eier av systemet: Bysykkelordningen må ha en juridisk person med administrativt, juridisk og økonomisk ansvar for anskaffelse, drift og vedlikehold av systemet, herunder: o investeringer (kjøp av hardware og software) o etablering o forvaltning (drift) o strategi for gjennomføringen (åpningstider, markedsføring, beskrivelse og måling av servicenivået (gjennom en Service Level Agreement), CPI (Critical Performance Indicators), m a o måleparametre for suksess. Ved at angjeldende bysykkelordning ikke er reklamefinansiert (ref. Clear Channel s (CCN) bysykkelordning i Oslo der CCN er både eier og operatør av bysyklene i avtaleperioden, mens kommunen kun påtar seg å stille arealer til disposisjon for stativene, samt delta i planleggingen av prosjektet og drive saksbehandling av søknadspliktige tiltak under plan- og bygningsloven, i tillegg til å sette målparametre og er egentlig oppdragsgiver for en outsourcing hvor betalingen er i form av reklame den er altså parten som setter de strategiske målene), må man finne andre måter å organisere ordningen på. Det er ulike måter å organisere eierskapsstrukturen av et slikt system på, enten ved at det etableres et eget selskap som står som eier av systemet, at det etableres en stiftelse eller at Bærum kommune påtar seg eieransvaret. Det foreslås at Bærum kommune påtar seg dette eieransvaret efter følgende modell: o Bærum kommune står som formell og ansvarlig eier av systemet og således har suveren råderett i spørsmål som vedrører eierskapet og ansvaret direkte o Det etableres et styre blant deltagerbedriftene som bestemmer målsetning med systemet, og som har stemmerett tilsvarende den økonomiske bidragsstøtten og har en slags rådgivende funksjon idet Bærum Kommune fremdeles er eier og har det overordnede ansvaret o Administrasjonen foreslås overlatt til operatøren (f eks Mølla Kompetansesenter), som forvalter rollen i h h t målsetningen satt av styret. Det rapporteres til styret som møtes såpass ofte at de kan vurdere administrasjonsfunksjonen aktivt o Operatøransvaret overlates til Mølla Kompetansesenter. Efter det opplyste vil kompetansesenteret drive efter forretningsmessige prinsipper og operere med tilnærmede markedspriser, men uten å ha profitt som retningsgivende for driften. Tilleggsytelsen kommunen får igjen ligger i at man får opptreningseffekten av Mølla s brukere. I den grad Mølla er dyrere enn tilsvarende privat aktør, må kommunen dekke mellomværende. Driften organiseres som en outsourcings-kontrakt/facility Management, og kvaliteten styres i h h t en Ser- Rapport-nett s. 11

12 vice Level Agreement (SLA). Alternativt bør det vurderes å sende denne tjenesten ut på anbud o Prosjektet (administrasjon, investeringer og drift) finansieres av de deltagende bedriftene o Det tegnes bindende kontrakter mellom deltagerbedriftene og eier for prosjektets første tre år. Det antas at dette vil være den enkleste måten å organisere prosjektet på, ved at kommunen (og styret) har kompetansen i huset, samtidig som deltagerterskelen for bedriftene vil være lav nok og lite forpliktende utover å kontraktsfeste finansieringen av prosjektet. Service Level Agreement (SLA): En SLA kan inneholde men ikke nødvendigvis begrense seg til følgende elementer: Tjenester/aktiviteter: påfyll av sykler i stativer skadede sykler operative sykler skadede stativer kundeservice tapt tilgangskort vedlikehold av stativområder Servicenivå: ingen stativer skal være uten sykler i mer enn 30 min skadede sykler tas ut av tjeneste innen 1 t minst 90 % av syklene skal til enhver tid være i systemet stativer som skades skal være operative innen 24 t telefonen skal besvares innen 30 s nytt kort erstattes innen 1 arbeidsdag følger samme rutiner og servicenivå som sykkelveiene i området Vinterdrift: Det foreslås at systemet er operativt hele året. Dette er basert på følgende forutsetninger: o infrastrukturen er åpen (vedlikeholdt) også om vinteren, fortrinnsvis med samme standard som Statens Vegvesen bruker i Oslo ( tilgjengelighet for alle : sykkelveiene brøytes og feies bare slik at de også er tilgjengelige også for rullestolbrukere) o det er mulig å montere piggdekk på syklene hvis det skulle vise seg å være behov (f eks ved at barmarksstandarden ikke benyttes) o eventuelt økt vedlikeholdsbehov for syklene kompenseres med redusert antall sykler i vintermånedene, avhengig av behov, og følgelig ingen merutgifter for vedlikehold i denne perioden. Rapport-nett s. 12

13 Økonomisk ansvar ved ulike hendelser: Eieren av systemet må gjennom sin kontrollfunksjon utarbeide en strategi for hvorledes man skal håndtere slike hendelser. Følgende kan ha økonomiske konsekvenser og mine anbefalinger: o tap av sykkel under bruk/utlån: det tas inn i kontraktsteksten (ved utstedelse av kort) en klausul om at låntageren er fullt og helt ansvarlig ved tap er det vanlig å dekke selvkost, anslagsvis i underkant av kr o personskade under bruk: det tas inn i kontraktsteksten (ved utstedelse av kort) en klausul om at låntageren benytter systemet på eget ansvar, og at hjelm ikke er hverken påbudt eller inngår i låneavtalen. Det bør tegnes en forsikring som beskytter eier mot skadekrav som følge av uhell og hvor eier er ansvarlig for økonomisk skade i h h t norsk lov o skade på stativ/sykkel som følge av vedlikehold: dette skjer som regel i forbindelse med generelt vedlikehold (spesielt snebrøyting) og må anses som vedlikeholders ansvar der stativene er plassert unna offentlig vei/fortau vil dette antagelig være et lite problem (det anbefales også at stativene/stativarealene vedlikeholdes av operatøren) og dekkes som regel av vognforsikringen o annen skade/vandalisme: dette må anses som normal vedlikeholdskostnad dette avhenger i stor grad av hvor stativene er plassert: ved godt synlige og opplyste stativer som er plassert slik at de ikke vekker irritasjon vil dette bare være et lite problem. Regelen bør være at alt hærverk politianmeldes av systemets administrator. God forvaltning av systemet gjennom driftsopplegget knyttet til operatøren (Mølla Kompetansesenter) gir gode forutsetninger for kun få og små skader. Praktisk ansvar ved ulike hendelser: Praktiske konsekvenser av ulike hendelser må anses å være eiers ansvar. Vedlikeholdssone: Hvert standard sykkelstativ (42-43 sykler) opptar et areal på ca 0,7 x 1,7 x 43 m2 = 51 m2, eller 30 lm. Det er lite som kreves av tilrettelegging for sykkelstativene levert av IMMA (disse boltes rett ned i bakken og det kreves ingen graving for el-tilførsel), men av praktiske og estetiske grunner vil det være ønskelig med en bearbeidelse av overflaten (asfalt eller grus). Utgiftene til dette foreslås dekket av bedriftene. Vedlikeholdet av stativområdene foreslås dekket av operatøren. Rapport-nett s. 13

14 Kontrakter: Eieren av systemet (Bærum kommune) må utarbeide forslag til kontrakt med deltagerbedriftene som forplikter dem til i en tre-årsperiode å finansiere systemet. Kontrakten må inneholde klausuler om: o avtalens varighet o kostnadene for deltagelsen o representasjon o ansvarsfordeling under avtaleperioden o adgang til og muligheter for forlengelse utover avtaleperioden o punkter som fremkommer under forslag til driftsplan Kommunen må også utarbeide forslag til avtale med operatøren av systemet i utgangspunktet Mølla Kompetansesenter, basert på en Service Level Agreement. Det anbefales at kontrakter og andre juridiske spørsmål behandles av kommunens juridiske avdeling. Rapport-nett s. 14

15 4. KOSTNADSOVERSLAG OG FINANSIERING Kostnadselementer og utgifter: Det springende punktet ved hvor attraktivt prosjektet vil være for de deltagende bedriftene er hva systemet faktisk koster i investering, etablering og drift. Disse elementene kan brytes ned i følgende oversikt: Investering Etablering Forvaltning og drift kjøp av hardware: 300 sykler entreprenør oppstartskost leasing og drift av lastebil/tilhenger stativer for 600 sykler markedsføring back-office datautstyr for kundeservice/ administrasjon evnt. byggesøknader beskrivelse av servicenivå reparasjon og vedlikehold av syklene strategi vedlikehold av stativer/låser team-drift leasing av software markedsføring strategi og CPI kr kr kr /år Prisene er basert på foreløpige tall fra IMMA og forslag til budsjett fra Mølla Kompetansesenter (se vedlegg) og er ikke justert for prisindeks eller ytterligere utvidelser av systemet. Utgifter over en 10-årsperiode: investering etablering drift/år totale utgifter 10 år utgifter/år 10 år 3.0 M 1.0 M 3.2 M 36.0 M 3.6 M Som vi ser gir denne oppstillingen en pris/sykkel på kr over en kontraktstid på 10 år. For sammenligningens skyld kan nevnes at to bysykkelordninger (Lyon og Rennes i Frankrike) opererer med årskostnader pr. sykkel på omtrent basert på hele kontraktstiden. Den store utgiftsposten i et slikt perspektiv er åpenbart driftsutgiftene. I utgangspunktet kan det virke som om disse tallene er noe høye, og det er særlig lønnsnivået som trekker opp. Vurderinger basert på informasjon innhentet fra andre operatører indikerer riktignok at det er driftingen av et bysykkelsystem som er utslagsgivende for et tilfredsstillende servicenivå, og at disse utgiftene har økt betydelig de senere årene sammenlignet med de første etableringene av bysykler i Norge. Dette kan skyldes minst to faktorer: driftingen av bysykler ble til og begynne med underbudsjettert, og man har nå høstet erfaring fra ti års praktisk drift Rapport-nett s. 15

16 reklameinntektene har sunket eller stagnert og ikke klart å holde tritt med prisutviklingen til drift og vedlikehold. Selv om lønnsnivået kan virke høyt har jeg allikevel beholdt tallene fra Mølla som en indikator på hva man kan forvente i årlige driftsutgifter, da det virker som om det foreslåtte service-nivået ligger innunder aktivitetene i driftsplanen (se under). Jeg har anmodet Mølla Kompetansesenter om å se på tallene sine med friske øyne, men ikke fått den nødvendige tilbakemeldingen. Samtidig har jeg fått signaler fra Bærum Kommune om at det finnes andre potensielle tilbydere av denne typen tjenester med et betydelig lavere lønnsnivå, og det anbefales naturligvis å gå videre med å innhente opplysninger og tilbud fra disse. Uansett vil det være opp til prosjektets eier og styre å foreta ytterligere vurderinger av servicenivået som bestemmende for hvor mye prosjektet vil koste totalt og på årsbasis. Hvis man derimot velger å nedskrive investeringene og etableringskostnadene over en 3-årsperiode vil regnestykket kunne se slik ut: investering etablering drift/år totale utgifter 3 år utgifter/år 3 år 3.0 M 1.0 M 3.2 M 13.6 M 4.5 M Det antas at prosjektet vil være operativt i hvert fall de tre første årene, og at de deltagende bedriftene binder seg for denne perioden, slik at systemet er sikret finansiering til prosjektet er nedbetalt. Det er også verd å merke seg at hvis prosjektet går ut over nedbetalingsperioden, vil de årlige utgiftene pr. abonnement bli redusert til kr. 3.2 M (forutsatt ingen nye investeringer eller utvidelse av systemet). Mulige inntekter: De fleste eksisterende bysykkelordninger er (foreløpig) ikke selvfinansierende de trenger å bli støttet økonomisk for i det hele tatt å kunne bli etablert og drevet. Tradisjonelt er det flere måter å skaffe en inntektsside: en større transport-operatør påtar seg eierskapet og ansvaret for prosjektet (slik f eks Deutsche Bahn har gjort) selvfinansierende ordning gjennom reklamefinansiering der hele investeringen, etableringen og driftingen av systemet (som f eks i Oslo) i sin helhet er dekket gjennom reklameinntektene fra små reklamemerker på syklene (kun en liten del) og med hovedinntekten fra adgangen til å utplassere reklameskilt av typen Eurosize i forbindelse med stativene og enkelte andre steder på kommunens grunn (selvfinansierende ordning gjennom reklame på syklene ikke forsøkt i Norge, og antagelig ikke en bærekraftig ordning) betalingsordning for bruk av syklene, enten pr. tidsenhet (faktisk bruk) og/eller fast abonnementsavgift. tilskudd fra Transnova på inntil 40% av investeringskostnadene og utgiftene til drift: det har vært søkt om midler både fra kommunen og fra IMMA, men disse Rapport-nett s. 16

17 midlene er ikke tatt med i de videre inntektsvurderingene (Transnova har heller ikke vært tilgjengelig på telefon med nødvendige opplysninger). Gjennom reguleringsbestemmelsene for Fornebu sammen med Statens Vegvesens restriksjoner på reklame langs R/F-veier settes en effektiv stopper for å reklamefinansiere en bysykkelordning i det angjeldende området, slik Oslo kommune har gjort ved å outsource sitt bysykkeltilbud til Clear Channel Norway AS (eier og operatør av systemet). Man må følgelig finne andre måter å finansiere angjeldende bysykkeltilbud på enn ved reklame. Finansiering av systemet: Det foreslås en finansieringsmodell der eierselskapet i all hovedsak blir finansiert ved at deltagerne/bedriftene skyter inn sin andel basert på prosjektets kostnader til investeringer, etablering og vedlikehold avhengig av antall stativer hver bedrift disponerer. I utgangspunktet vil bedriftene på Fornebu (inkludert kommunen) ikke få noen u- middelbar, direkte økonomisk gevinst av å satse på en bysykkelordning. Gevinsten oppstår først ved reduserte utgifter gjennom: redusert behov for infrastruktur på eiendommene i form av færre parkeringsplasser (hver p-plass anslått til å koste ca kr ) bedre helse, bedre livskvalitet og redusert sykefravær hos de ansatte (oppsiktsvekkende tall om folkehelsegevinsten av jevnlig sykling ble fremlagt på Sykkelkonferansen i Bergen høsten 2010) mer fleksibel og effektiv transport i nærmiljøet mellom bedriftene. Det ligger således i utgangspunktet godt til rette for å fordele utgiftene til investeringer, etablering og drift proratarisk på de 8 deltagerne, JBV/NSB, Radisson Blu, Fornebu Utvikling, Aker Solutions, Telenor ASA, IT Fornebu, Aspelin Ramm og Bærum Kommune avhengig av hvor mange stativer de disponerer. Dette er allikevel avhengig av at ordningen prises slik at brukerne opplever den som fordelaktig i forhold til andre transportmidler, og fortrinnsvis oppfattes som det foretrukne transportmiddelet. Den eneste bedriften som vil kunne tjene på å få innført en bysykkelordning som fungerer slik at man faktisk opplever en dreining i reisemiddelfordeling fra bil til bane/sykkel er JBV/NSB og følgelig en netto økning av kundegrunnlaget ved at det oppfattes som mer attraktivt å bruke tog/sykkel enn å kjøre bil. Man kan her se for seg JBV/NSB betaler forholdsvis mer enn de andre deltagerbedriftene. Som en slags kompensasjon foreslås det at bedriftene kan profilere seg på syklene (for- og bakskjerm, som bysyklene i Oslo), alternativt at syklene får en ensartet logo som profilerer fordelene ved å bo/arbeide på Fornebu). Rapport-nett s. 17

18 I utgangspunktet foreslås det at deltagerbedriftene betaler likt over en tre-årsperiode. Dette vil grovt sett bety at hver deltager skyter inn ca. kr. 560 /år for å dekke investeringer, etablering og drift. Uansett er det viktig å være klar over at en slik fordelingsnøkkel og de endelige tallene vil være gjenstand for forhandlinger basert på de forpliktende tilbudene som kommer fra Mølla Kompetansesenter og IMMA (og eventuelt andre tilbydere). (Foreløpig legges det ikke opp til at det samme vil gjelde for Ruter, da det allerede er direkteruter mellom Oslo og Fornebu, og følgelig ingen gevinst å hente for Ruter ved økt sykkelbruk. På den annen side kan man tenke seg at det ved tilrettelagt plassering av sykkelstativer på Lysaker Torg (diskutert under pkt. 1) kan få flere bilister vestfra over på buss/sykkel. Et slikt scenario ligger utenfor dette prosjektets rammer i denne omgang). Videre må følgende avklares: Abonnementsavgiftens størrelse: det er ikke uvanlig at abonnentene av en bysykkelordning betaler en viss abonnementsavgift for tilgang til bysyklene. I Norge er det vanlig at denne avgiften holdes svært lav og dekker i utgangspunktet kun prisen på tilgangskortet i Drammen og Oslo er dette under kr Man kan tenke seg at bedriftene velger å sponse en slik utgift og at dette overlates til hver enkelt deltagerbedrift å bestemme. For andre brukere av systemet (beboere) anbefales det at det innføres fast abonnementsavgift på for eksempel kr Betaling for bruk av bysyklene: i Norge er det ikke vanlig at abonnenten betaler for den faktiske bruken av syklene, og det vil være bortimot utenkelig at bedriftene vil insistere på at de ansatte eller deres brukere skal betale for dette. Man kan derimot tenke seg en modell hvor andre abonnenter kan bruke syklene gratis i en kort periode (f eks 15 min) for så å bli fakturert for bruk ut over denne perioden. Alternativet vil være å sette en max-grense for hvor lenge en sykkel kan være i bruk. I Norge er dette helt vanlig, f eks ved at lånt sykkel må settes tilbake til et stativ i løpet av 2-4 timer. Overskrides denne grensen påføres abonnenten prikkbelastning, som ved gjentagelse medfører at abonnementet stoppes. For dette prosjektet anbefales det å sette en grense på en time, da hele det geografiske området er lite, man kan lett ta ut ny sykkel, samtidig som kravet til omløpshastighet på syklene er stort, særlig morgen og eftermiddag. IMMA kan opplyse om at deres system kan håndtere ulike måter å gjøre dette på. Uansett blir abonnementsavgifter og/eller betaling for faktisk bruk av syklene bare en liten og nokså ubetydelig del av et samlet driftsbudsjett og vil ha som hovedeffekt å ansvarliggjøre brukeren. Rapport-nett s. 18

19 5. FORSLAG TIL DRIFTSPLAN En driftsplan for bysykkelordningen kan settes opp som en kombinasjon av hvilke tilbud som ligger i systemet, antatt bruksmønster og det som kreves av drift og vedlikehold for å tilfredsstille disse. Systemet vil i utgangspunktet være et tilbud til pendlere til de ca arbeidsplassene på Fornebu, der man tenker seg at disse brukerne vil ankomme Lysaker stasjon, enten med tog eller buss, både øst- og vestfra i ukens fem virkedager. Å betjene de aktuelle brukerne av bysyklene på morgen- og kveldstid vil være dimensjonerende faktor for antall abonnementskort som kan utstedes og for operatørens driftsplan. Denne brukergruppen vil også være en direkte årsak til et svært asymmetrisk bruksmønster og et tilsvarende asymmetrisk drifts- og vedlikeholdsmønster se oversikten under: rushtids-trafikk. Systemet kan i tillegg være et tilbud til beboere i nærheten av stativene, fortrinnsvis utenom rushtidene. Man kan tenke seg at disse brukerne vil benytte seg av systemet motstrøms (altså mot Lysaker om morgenen og tilbake til Fornebu om eftermiddagen), i tillegg til intern bruk i nærmiljøet. Ved at systemet tas i bruk også på denne måten vil det sørge for en naturlig utjevning mellom stativene, noe som i seg selv vil begrense behovet for omplassering og kjøring av sykler mellom stativene. Det vil heller ikke kreve ekstra innsats av operatøren siden disse aktivitetene ligger innenfor operatørens åpningstider. Det er foreløpig ikke mange boliger helt i nærheten av de foreslåtte sykkelstativene, slik at det er usikkert hvor mye syklene vil bli benyttet av beboerne her. På sikt ved en eventuell utvidelse av ordningen kan man tenke seg stativer utplassert i mer rene boligområder også, og slik få til en mer effektiv motstrømsbruk i rushtiden, noe som vil kunne avhjelpe behovet for tvungen omplassering av syklene. Adgangskort og leiepris vil være avhengig av hvilken strategi man legger seg på. Det ligger også an til at systemet kan benyttes i helgene og på helligdager. Man tenker seg her hovedsakelig beboere som en brukergruppe (men se kommentarene over). Vel så viktig kan være tilreisende som ønsker å benytte bysyklene. Dette krever at operatøren holder åpent på dagtid, men antagelig kun mellom 10 og 18, da behovet for omplassering og kjøring vil være lite. Derimot vil det være behov for kundeservice og vedlikehold. Rapport-nett s. 19

20 Rushtidstrafikk: Man ser for seg følgende rushtidstrafikk morgen og kveld i ukens virkedager: Klokkeslett Sted Aktivitet Antall sykler Fornebu Vintervedlikehold av stativområdene Lysaker Stativene tømmes for sykler Fornebu Syklene samles og kjøres til Lysaker Fornebu Syklene samles og kjøres til Lysaker Fornebu Syklene samles og kjøres til Lysaker Fornebu Syklene samles og kjøres til Lysaker Fornebu Syklene samles og kjøres til Lysaker Fornebu Syklene samles og kjøres til Lysaker Fordeling av sykler efter behov vedlikehold/reparasjon Fornebu Stativene tømmes for sykler Lysaker Syklene fraktes og fordeles på 50 Fornebu Lysaker Syklene fraktes og fordeles på 50 Fornebu Lysaker Syklene fraktes og fordeles på 50 Fornebu Lysaker Syklene fraktes og fordeles på 50 Fornebu Lysaker Syklene fraktes og fordeles på 50 Fornebu Lysaker Syklene fraktes og fordeles på 50 Fornebu Lysaker Syklene fraktes og fordeles på 50 Fornebu Fornebu Syklene samles og kjøres til Lysaker 300 Denne grove timeplanen indikerer en max-bruk av syklene i de to toppene, morgen og sent eftermiddag. Om morgenen fremgår det at med 600 sykler til rådighet vil systemet maksimalt kunne håndtere ca 600 turer eller 600 abonnenter - over en tre-timersperiode (300 i stativene kl pluss antall sykler som kan fraktes tilbake til Lysaker de påfølgende tre timene: 300 sykler, til sammen 600 sykler). Det antas at eftermiddagsperioden vil strekke seg over et noe lenger tidsrom, slik at systemet over fire timer kan håndtere maksimalt sykler, totalt 700 sykler. Forutsetninger: o Regnestykkene forutsetter at en lastebil med tilhenger kan frakte 50 sykler, og at det er mulig å distribuere disse i løpet av ½ time. o Operatøren må vurdere bemanningen av lastebilen i rushtiden: er det mulig for en person å håndtere den foreslåtte trafikken, eller må det benyttes to mann? Rapport-nett s. 20

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

Mobilitetsplan. Detaljreguleringsplan 0526, felt D6 Forus

Mobilitetsplan. Detaljreguleringsplan 0526, felt D6 Forus Mobilitetsplan Detaljreguleringsplan 0526, felt D6 Forus Formål: Bedriftsidrettsarena og hotell Planen er utarbeidet av Hallinglos AS v/ragnhild Halbjørhus i sambarbeid med oppdragsgiver v/ Torger Været

Detaljer

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi Sørum Kommune Plan- og regulering Akershus fylkeskommune - sentraladministrasjonen Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Dato Vår Ref. Saksbehandler Deres Ref. 24.02.2014 12/08509-5 Anne Grindal Søbye Oversendelse

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk

Detaljer

Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S

Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S Ellen Haug, 07.12.2015 TØIs seminar om sykling til stasjonene Bedre byrom der mennesker møtes Hva mener vi med knutepunktutvikling?

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Kommentarer til FASTLANDSFORBINDELSE FV385 TIL VASSØY FINANSIERINGSANALYSE

Kommentarer til FASTLANDSFORBINDELSE FV385 TIL VASSØY FINANSIERINGSANALYSE 1 av 6 Vassøy Bru-komité c/o Neri Askland Regeberget 3 4076 Vassøy Til: Stavanger Formannskap Stavanger 1. Mars 2015 Kommunalstyret for byutvikling (KBU) i Stavanger Postboks 8001 4068 Stavanger Kopi:

Detaljer

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2008/2456 14/5353-9 23.07.2015 Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Detaljer

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 MOBILITETSPLAN I forbindelse med detaljregulering for Høyland forsøksgård utarbeides mobilitetsplan for området. Planforslaget omfatter rivning av eksisterende midlertidig

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Alle veier fører til Lysaker

Alle veier fører til Lysaker Alle veier fører til Lysaker 1 2 3 En lønnsom arbeidsplass 4 T i d e r p e n g e r Vollsveien 2 A B er kontorlokaler beliggende på Lysakerlokket, direkte tilkoblet nær sagt alt som er av transportmidler:

Detaljer

Brøyting av sideveier i Skarsdalen 2014-2015 og eventuelt over 3 år 2014-2017.

Brøyting av sideveier i Skarsdalen 2014-2015 og eventuelt over 3 år 2014-2017. Brøyting av sideveier i Skarsdalen 2014-2015 og eventuelt over 3 år 2014-2017. På kommende ekstraordinær generalforsamling skal det voteres over styrets forslag på reduksjon av hovedveinettet, samt kostnadsfordeling

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:

Detaljer

Busstjenester Oslo vest 2011. Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse

Busstjenester Oslo vest 2011. Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse Busstjenester Oslo vest 2011 Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse versjon 1.0 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvilerom og toaletter ------------------------------------------------------------------------ 2 2. Forutsetninger

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune I SAKSFRAMLEGG skedsmokommune Saksmappe 2013/7844 Lgpenr. 89940/2013 Saksbehandler Arne Myhrvold Høringsutkast om strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksgang Utval ssaksnr UtvalL Møtedato

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

Kommunens anskaffelser et mylder av fallgruver

Kommunens anskaffelser et mylder av fallgruver Kommunens anskaffelser et mylder av fallgruver v/senioradvokat Trine Friberg Skaug OSLO 03.04.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no FORMÅL? LOA 1 / FOA 1-1 økt verdiskapning

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland

Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014 Martin Mæland Om OPS modellen I Norge har OPS modellen vært brukt for flere offentlige

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Parkeringsutvalgets generalforsamlingsforslag

Parkeringsutvalgets generalforsamlingsforslag Parkeringsutvalgets generalforsamlingsforslag Innledning Parkeringsutvalget har gjennomført en utredning og utarbeidet en rapport som beskriver dagens parkeringssituasjon i Solsletta borettslag. Rapporten

Detaljer

Berg, Anne Berit Bjørheim Sendt: 31. oktober 2012 13:27 Dokumentsenter 38/1824 VS: Ferdigattest IVU3

Berg, Anne Berit Bjørheim Sendt: 31. oktober 2012 13:27 Dokumentsenter 38/1824 VS: Ferdigattest IVU3 Fra: Berg, Anne Berit Bjørheim Sendt: 31. oktober 2012 13:27 Til: Dokumentsenter Emne: 38/1824 VS: Ferdigattest IVU3 Sendt: 30. oktober 2012 15:49 Takk skal du ha, da avventer vi kommunens tilbakemelding.

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

VELKOMMEN TIL IT FORNEBU

VELKOMMEN TIL IT FORNEBU SNARØYVEIEN 34 VELKOMMEN TIL IT FORNEBU Da lysene slukket på Fornebus rullebane i 1998, ble det startskuddet for en ny epoke. Nå har Fornebu langt på vei utviklet seg til å bli en fremtidsorientert bydel.

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen VISTA Utredning AS

for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen VISTA Utredning AS Kokebok for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen Veileder Mobilitetsplanlegging Finansiert av: - FutureBuilt - Framtidens byer Stavanger - Statens vegvesen

Detaljer

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT NOTAT DRAMMEN PARKERING KF/DRAMMEN EIENDOM KF 11.02.09 P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT 1. Sammendrag og anbefalinger Det legges opp til raskest mulig framdrift slik at igangsettingsbeslutning

Detaljer

KJØP OG OPPSETTING AV KLUBBHUS

KJØP OG OPPSETTING AV KLUBBHUS SAK FOR EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE I HVAM GK 13. april 2015 KJØP OG OPPSETTING AV KLUBBHUS Bakgrunn Et klubbhus vil være et viktig samlingspunkt for medlemmene av golfklubben. Det har tidligere vært antydet

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Saksutskrift. Høringsuttalelse - Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo

Saksutskrift. Høringsuttalelse - Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksutskrift Høringsuttalelse - Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksbehandler: Torunn Hjorthol Saksnr.: 13/01555-3 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-, plan- og

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse. Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune

KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse. Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune Innholdsfortegnelse 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8 6.9 6.10 6.11 6.12 6.13

Detaljer

RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER

RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER VEDLEGG 1 RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OPPDRAGSBESKRIVELSE... 3 1.1 Omfang... 3 1.2 Gjennomføring... 3 1.3 Opplæring...

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 08.12.2010 77/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 08.12.2010 77/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201006456 : E: Q14 : Sven Tysdal Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 08.12.2010 77/10 JUSTERING AV TJENESTENIVÅ

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold TRAFIKK STØODDEN Dagens forhold Biltrafikkmengder på veinettet i området rundt Støodden er vist på etterfølgende figur. Det vil først og fremst være Sømsveien og Dvergsnesveien som blir påvirket av en

Detaljer

Pleie og omsorg Spørsmål knyttet til foreløpig prosjekt «helse- og omsorgssenter» og litt mer

Pleie og omsorg Spørsmål knyttet til foreløpig prosjekt «helse- og omsorgssenter» og litt mer Pleie og omsorg Spørsmål knyttet til foreløpig prosjekt «helse- og omsorgssenter» og litt mer Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Plan for

Detaljer

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen Kåre Skullerud, Farideh Ramjerdi & Jon Martin Denstadli BISEK Workshop, Januar 26, 2015 Oslo Disposisjon Holdningsundersøkelse i Trondheimsregionen

Detaljer

(2) Kontrakt skulle tildeles den leverandør som leverte det økonomisk mest fordelaktige tilbud, basert på følgende tildelingskriterier:

(2) Kontrakt skulle tildeles den leverandør som leverte det økonomisk mest fordelaktige tilbud, basert på følgende tildelingskriterier: Innklagede kunngjorde en konkurranse for kjøp og transport av varmmat til to sykehjem med tilhørende dagsentre. Klagenemnda fant at det ikke var gitt tilfredsstillende begrunnelse for valg av tilbud i

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Kollektivtrafikkløsning til Fornebu Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Oppgave og rammer Fra Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune i mai 2008: Ruter skal frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning

Detaljer

Pendlerbussrute aksen Rørvik Kolvereid. En undersøkelse av kundegrunnlaget for en pendlerbussrute i Ytre Namdal

Pendlerbussrute aksen Rørvik Kolvereid. En undersøkelse av kundegrunnlaget for en pendlerbussrute i Ytre Namdal Pendlerbussrute aksen Rørvik Kolvereid En undersøkelse av kundegrunnlaget for en pendlerbussrute i Ytre Namdal Utført av Regionalt infrastrukturprosjekt for Ytre Namdal, Bindal og Høylandet med støtte

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Magnus Larsenssal, Arktisk kultursenter Dato: 16.09.2010 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Magnus Larsenssal, Arktisk kultursenter Dato: 16.09.2010 Tidspunkt: 10:00 Formannskapet Utvalg: Møtested: Magnus Larsenssal, Arktisk kultursenter Dato: 16.09.2010 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post svanhild.moen@hammerfest.kommune.no

Detaljer

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Investering i fornybar energi Biokraft Biobrensel EU

Investering i fornybar energi Biokraft Biobrensel EU Investering i fornybar energi Biokraft Biobrensel EU Byggeklart biokraftverk og produksjonsanlegg for biobrensel incentivert av Kroatia og EU Q&A knyttet til potensielle utfordringer med beskrivelse av

Detaljer

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014.

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014. Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D Mobilitetsplan Plan 0538 Forus felt D4 Side 1 av 6 Brandsberg-Dahls 1. Bakgrunn Hovedformålet med reguleringsplanen

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Organisasjonsnummer/registrering: NO976555988MVA Foretaksregisteret

Organisasjonsnummer/registrering: NO976555988MVA Foretaksregisteret GENERELLE VILKÅR 1. Formålet med Bysykkel Skedsmo 1.1. Generell informasjon om bysykkeltjenesten Bysykkel Skedsmo er et samarbeid mellom Skedsmo kommune og JCDecaux Norge AS ("JCDecaux"). Tjenesten innebærer

Detaljer

Kristiansand kommune. Områderegulering Marviksletta. Vurdering av kapasitet i kryss

Kristiansand kommune. Områderegulering Marviksletta. Vurdering av kapasitet i kryss Kristiansand kommune Områderegulering Marviksletta Vurdering av kapasitet i kryss 3151/bvh 2013 Områderegulering Marviksletta Østre Ringvei Vurdering av kapasitet i kryss 3151 Prosjekt nr Vurdering av

Detaljer

Merknader fra Alcatel-Lucent Norway AS (tidligere Alcatel Norway AS) til høringsdokument vedrørende tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet.

Merknader fra Alcatel-Lucent Norway AS (tidligere Alcatel Norway AS) til høringsdokument vedrørende tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet. Merknader fra Alcatel-Lucent Norway AS (tidligere Alcatel Norway AS) til høringsdokument vedrørende tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet. Alcatel-Lucent er potensiell leverandør av utstyr som bruker

Detaljer

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo TØI notat 1095/1998 Forfatter: Guro Berge Oslo 1998, 49 sider + vedlegg En studie av bildeling I prinsippet har bildeling blitt praktisert blant venner og familiemedlemmer

Detaljer

BOLIGBYGGING PÅ UTSIRA ETTER HAMARØYMODELLEN

BOLIGBYGGING PÅ UTSIRA ETTER HAMARØYMODELLEN BOLIGBYGGING PÅ UTSIRA ETTER HAMARØYMODELLEN SAMMENDRAG Utsira kommune vil i samarbeid med byggefirma bygge fire eneboliger. Det skal bygges etter Hamarøymodellen, som gjør at private bygger, eier, leier

Detaljer

NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York. Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim

NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York. Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim Innhold Hvorfor jobber NAF med innfartsparkeringsløsninger Status Quo Hvordan opplever biltrafikanter

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer 01.10.2014 01.10.2019

Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer 01.10.2014 01.10.2019 Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer 01.10.2014 01.10.2019 Formannskapet 14.10.2014 Tema: Kort orientering om gammel funksjonskontrakt Ny driftskontrakt rammer og prinsipper Forholdet

Detaljer

Høringsuttalelse «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» - kommentarer fra Ruter AS

Høringsuttalelse «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» - kommentarer fra Ruter AS Akershus fylkeskommune Schweigaardsgate 4 0185 OSLO Saksbehandler Kjersti Midttun Telefon post@ruter.no Deres ref 201004587-13 Vår ref 2009/1996-1660/2014 Dato 11.03.2014 Høringsuttalelse «Strategi for

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Bankavtale for Bergen kommune fra 1.2.15 til 31.12.17 med opsjon til forlengelse til 31.12.18

Bankavtale for Bergen kommune fra 1.2.15 til 31.12.17 med opsjon til forlengelse til 31.12.18 Byrådssak 1023 /15 Bankavtale for Bergen kommune fra 1.2.15 til 31.12.17 med opsjon til forlengelse til 31.12.18 GOMI ESARK-1706-201426660-5 Hva saken gjelder: Det er innhentet tilbud for levering av banktjenester

Detaljer

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING. Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav

Detaljer

Jernbaneverket. Konkurransegrunnlag. Innleie av Senior Geotekniker. Innføring Oslo S Follobanen. Jernbaneverket Utbygging.

Jernbaneverket. Konkurransegrunnlag. Innleie av Senior Geotekniker. Innføring Oslo S Follobanen. Jernbaneverket Utbygging. Jernbaneverket Konkurransegrunnlag Innleie av Senior Geotekniker Innføring Oslo S Follobanen. Jernbaneverket Utbygging. 1 1. Innledning Jernbaneverket er en statsetat under Samferdselsdepartementet med

Detaljer

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU 15.09.2014 2 1. Hva er problemet med køer? Køer oppstår i rushtiden og skaper følgende problemer: Luftforurensning og støy og dermed

Detaljer

Er Park & Ride et miljøtiltak?

Er Park & Ride et miljøtiltak? Er Park & Ride et miljøtiltak? Eller: Blir biltrafikkarbeidet redusert hvis vi øker antall parkeringsplasser? Trafikkdage Aalborg 2012 Jan Usterud Hanssen Overskrifter for presentasjonen Foreløpig: Få

Detaljer

NorStella. Avtalen omfatter følgende distributører.

NorStella. Avtalen omfatter følgende distributører. NorStella Det er i dag inngått følgende avtale mellom Distributører av ehandelsmeldinger og NorStella om felles samtrafikkavtale (se vedlegg) Avtalen forvaltes av NorStella gjennom forumet b2bconnect.no

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Christin Berg Rådgiver Kommunalavdeling byutvikling, transportplan Christin.Berg@stavanger.kommune.no Møte mobilitetsuka 2011, Oslo 10/6-2011 Bilfritt

Detaljer

Telenor-undersøkelse for noen år siden: Hva er akseptabel svartid?

Telenor-undersøkelse for noen år siden: Hva er akseptabel svartid? NBEFs Styresamling i Longyearbyen 4.-6. desember 2012 «Service og kvalitetsstyring» v/olav Egil Sæbøe Telenor-undersøkelse for noen år siden: Hva er akseptabel svartid? Du ringer, hvor fort venter du at

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2

SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2 Formannskapet behandlet saken den 16.06.2015, saksnr. 91/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak:

Detaljer

Foretaksmøtesak 22-2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF omregulering av tomt og salg av eiendom (Åsgårdmarka)

Foretaksmøtesak 22-2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF omregulering av tomt og salg av eiendom (Åsgårdmarka) Møtedato: 29. august 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 22.8.2012 Foretaksmøtesak 22-2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF omregulering av tomt og salg av eiendom

Detaljer

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43561/2015 2015/874 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/79 Bystyret 18.06.2015 Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Informasjonsmøte om Fornebubanen Agenda Fornebubanen:

Detaljer

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt

Detaljer

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Forvaltningsrevisjon Utført av Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Formål: - Gjennomgå kommunes praktisering av Lov om offentlige anskaffelser - Anbefale eventuelle forbedringer Innhold 1. Innledning... 2 2.

Detaljer

Krødsherad kommune. Brøyting ved avfallscontainere på Norefjell sesongen 2013/2014 til 2015/2016. Tilbudsforespørsel

Krødsherad kommune. Brøyting ved avfallscontainere på Norefjell sesongen 2013/2014 til 2015/2016. Tilbudsforespørsel Krødsherad kommune Brøyting ved avfallscontainere på Norefjell sesongen 2013/2014 til 2015/2016 Tilbudsforespørsel ÅPEN TILBUDSKONKURRANSE PÅ BRØYTING VED AVFALLSCONTAINERE PÅ NOREFJELL Krødsherad kommune

Detaljer