David Van Reybrouck. Kongo. Historien om Afrikas hjerte. Oversatt av Guro Dimmen. Font FORLAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "David Van Reybrouck. Kongo. Historien om Afrikas hjerte. Oversatt av Guro Dimmen. Font FORLAG"

Transkript

1 David Van Reybrouck Kongo Historien om Afrikas hjerte Oversatt av Guro Dimmen Font FORLAG

2 Befolkning, administrasjon og råstoffer KONGO- BRAZZAVILLE SENTRAL- AFRIKANSKE REPUBLIKK SUDAN KAMERUN GABON CABINDA (ANG.) Matadi Kinshasa Kongo BAS - CONGO Ubangi Bandundu K I K O N G O Mbandaka Kasai Kikwit Kongo B A N D U N D U Lisala E Q U A T E U R L I N G A L A Bumba T S H I L U B A Ilebo V E S T - K A S A I Lulua D Kananga D Tshikapa D D Kasai Buta Ø S T - K A S A I Mbuji Mayi Kisangani Lomami Uele Kindu Kabinda P R O V I N C E O R I E N T A L E D Lualaba (K ongo) Ituri I L S W A H T T T I M A N I E M A Lualaba T Kalemie Aba G Bunia G Albert- sjøen T UGANDA c Edward- Victoriasjøen Goma c sjøen NORD- KIVU Kivusjøen RWANDA Bukavu G T Uvira BURUNDI SØR- KIVU Tanganyika- sjøen Nile n TANZANIA Cuanza ANGOLA Kamina T K A T A N G A T S W A H I L I K K Likasi Kolwezi K Lubumbashi K u K K Zambezi ZAMBIA Landegrenser Språkområder D Mineralforekomster Diamant c Koltan Provinsgrenser By G K Gull Kobalt, Kobber T Tinn Råolje 500 Km u Uran

3 Fra Innledningen Fra luften ligner Kinshasa på en termittdronning, oppblåst, misdannet og sitrende av liv, alltid like travel, alltid i vekst. Byen strekker seg ut på den venstre elvebredden i den skimrende heten. På den andre siden ligger tvillingsøsteren Brazzaville, mindre, friskere, mer funklende. Der er kontorbygningene laget av speilglass. Dette er det eneste stedet i verden hvor to hovedsteder har utsikt til hverandre, men i Brazzaville ser Kinshasa bare sitt eget fattigslige speilbilde. Kinshasas fargepalett er variert, men den har ikke de sterke nyansene man gjerne forbinder med andre solrike byer. Her finner man aldri de mettede fargene fra Casablanca, aldri de varme nyansene fra Havanna, aldri de dyprøde tonene fra Varanasi. I Kinshasa falmer hver fargeklatt så raskt at det ikke ser ut som om folk prøver engang: Falmede farger har fått sin egen estetikk. Pastell dominerer, og det er den samme teinten som misjonærene var så begeistret for. Fra den minste lille butikk hvor det selges såpe eller kontantkort, til den mest overdådige nye pinsekirken, er veggene falmet gule, falmet grønne eller falmet blå. Som neonlys på dagtid. Kassene med cola som står stablet som store festninger ute på gårdsplassen foran Bralimabryggeriet, er ikke skarlagensrøde, men mattrøde. Skjortene til trafikkpolitiet er ikke knallgule, men urinfarget. Og i det skarpe sollyset blafrer til og med landets flagg blekt i vinden. Nei, Kinshasa er ingen fargerik by. Her er ikke jorden lenger rød, som ellers i Afrika, men svart. Og bak pastellfargene kan man skimte den grå veggen. Hvis murere legger ut steinene sine til tørk i sola langs Boulevard Lumumba, kan man se et spekter av ulike grånyanser: våte, mørkegrå steiner ved siden av de musegrå som allerede har stivnet samt de askegrå eksemplar - ene. Den eneste fargen som virkelig skiller seg ut her, er hvitfargen på tørket maniok, også kalt kassava, den knolldannende planten som danner basis - føden for store deler av Sentral-Afrika. Plastbollene med malt mel som kvinnene sitter på huk og selger, skinner så skarpt at også de må knipe igjen 3

4 KONGO øynene. Ved siden av dem ligger store mengder kassavaknoller, kraftige, kritthvite knoller som minner om avsagde støttenner. Når man ser disse rotete haugene fra luften, er det som om det underjordiske flekker tenner mot en. Sint og engstelig som en bavian. Det er som en grimase. En grå bys skjeve bitt. Men kritthvitt er det. Plettfritt hvitt. Forestill deg at du flyr over denne byen som en ibis. Du ser et sjakkbrett av rustne tak i bølgeblikk, parseller av mørkegrønne blader. Et grisaille av citées, de endeløse arbeiderstrøkene i Kinshasa. La oss kretse over nabolag med støvete navn som Makala, Bumbu og Ngiri Ngiri og gjøre en sveip ned mot Kasavubu, et av de eldste nabolagene for «de innfødte», som kongoleser - ne ble kalt i kolonitiden. Der ligger Avenue Lubumbashi, en loddrett akse som utallige smug og småveier munner ut i, men som aldri er blitt asfaltert. Det er regntid, og pyttene er på størrelse med svømmebasseng. Selv den smidigste drosjesjåfør kjører seg fast her. Det beksvarte mudderet spruter opp fra de skrikende bildekkene og legger seg over skranglende, men nyvaskede Nissan-er eller Mazda-er. Vi lar ham stå der og banne, og flyr videre til Avenue Faradje. Over den indre gårdsplassen til nummer 66, forbi betongveggen besatt med glasskår, over den svarte jernporten, og så får vi øye på noe hvitt. Vi zoomer inn. Det er ikke snakk om kassava eller elfenbein denne gangen. Det er plast. Hard, hvit støpeformsplast. En potte. Det sitter et barn på den, en søt liten jente på et år eller så. Frisyren: en plantasje av unge, små palmetrær samlet tett inntil skallen med gule og røde strikker. Den gule kjolen med blomstermotiv ligger over baken hennes. Hun har ingen truse rundt anklene, for hun har ingen truse. Men hun gjør det alle ettåringer over hele verden gjør når de ikke skjøn ner hvorfor de på død og liv må bruke potten: Hun skriker sint og hjerteskjærende. Jeg så henne sitte der torsdag 6. november Hun het Keitsha, og for henne var dette en traumatisk ettermiddag. Ikke bare ble hun nektet gleden ved å gjøre fra seg spontant, hun ble også eksponert for det mest uhyggelige synet noensinne i sitt korte liv: en hvit. Dette var noe hun bare kjente til fra den medtatte, invalide barbiedukken sin, men denne var altså stor og levende og hadde to bein. Keitsha var på vakt hele ettermiddagen. Mens familien hennes satt og snakket med den merkverdige gjesten, og til og med delte bananer og pea - nøtter med ham, holdt hun seg på trygg avstand. I flere minutter stirret hun på hånden hans og så hvordan også den ble stukket ned i den knitrende nøtte posen. 4

5 FrA INNLEDNINGEN Heldigvis hadde jeg ikke kommet for hennes skyld, men for stamfaren hennes. Nkasi. Jeg forlot den indre gårdsplassen og den skrikende jenta, og skjøv det tynne lakenet til side. Det var halvmørkt der inne. Mens øynene mine forsøkte å venne seg til det, hørte jeg taket knirke av hete. Bølgeblikk helt åpenbart. Og falmede blå vegger, som overalt ellers. Christ est dieu «Kristus er Gud» sto det med kritt. Ved siden av hadde noen skriblet ned en liste mobiltelefonnumre med kull. Huset fungerte som adressebok, for papir har lenge vært rådyrt i Kinshasa. Nkasi satt på sengekanten. Hodet hans hang lavt. Med de gamle fingrene prøvde han å kneppe igjen skjorten som fremdeles var åpen. Han hadde akkurat våknet. Jeg gikk bort til ham og rakte frem hånden. Han kikket opp. Brillene var spent fast om hodet hans med strikk. Bak de tykke, særdeles opprispede glassene så jeg et par fuktige øyne. Han slapp skjorten og grep hånden min med begge sine. Han hadde bemerkelsesverdig stor kraft igjen i fingrene. Mundele, mumlet han, mundele! Han hørtes rørt ut, som om vi ikke hadde sett hverandre på mange år. «Hvit.» Stemmen hans var som et rustent tannhjul som sakte, men sikkert ble satt i bevegelse. En belgier i huset hans Etter alle disse årene At han fikk oppleve det. «Pappa Nkasi,» sa jeg ut i halvmørket, «det er en ære å få møte Dem.» Han holdt fremdeles hånden min, men ga tegn til at jeg skulle sette meg. Jeg fant en hagestol i plast. «Hvordan går det med Dem?» «Aaah,» stønnet han bak brilleglassene som var så full av riper at man ikke lenger kunne se øynene hans, «jeg plages av å være halvgammel». Ved siden av sengen sto en liten skål med spytt. På den sjaskete madrassen lå en klystérsprøyte. Gummiballen så inntørket ut. Hist og her lå biter av folie fra ulike medikamenter. Så måtte han le av sin egen spøk. Hvor gammel var så halvgammel? Han så definitivt ut som den eldste kongoleseren jeg noensinne hadde møtt. Han trengte ikke å tenke seg om lenge. Je suis ne en mille-huit cent quatrevingtdeux «jeg er født i attenhundre og åttito». 1882? Tid er et relativt begrep i Kongo. Noen ganger har det skjedd at jeg har bedt en informant om å tidfeste noe, og har fått som svar: «Det er lenge siden, ja, virkelig lenge siden, sikkert seks år, eller nei, vent nå litt, la oss heller si: Halvannet år.» Min lengsel etter å belyse et kongolesisk perspektiv skulle aldri lykkes helt: Jeg er for opphengt i tidsangivelse. Mens noen av informant - ene var mer opptatt av å gi et svar enn av å gi et riktig svar. Andre ganger ble jeg slått av hvor presist de kunne hente frem mange fakta fra sitt liv. I tillegg til året kunne de også opplyse om måneden og dagen. «Jeg flyttet til Kinshasa 5

6 KONGO 12. april 1963.» Eller: «Den 24. mars 1943 dro skipet av gårde.» Det har bare lært meg å omgås informasjon med stor forsiktighet. 1882? Tja, da snakker vi i så fall om Stanleys tid, om tiden da Fristaten Kongo ble stiftet, om den første misjonstiden. Det er før Berlin-kongressen, det berømte møtet i 1885, da europeiske makthavere avgjorde Afrikas fremtid. Kunne det være sant, sto jeg nå ansikt til ansikt med en som ikke bare husket kolonitiden, men som kom fra den førkoloniale tiden? En som ble født samtidig med James Joyce, Igor Stravinsky og Virginia Woolf? Det var nesten ikke til å tro. Det betydde at mannen var 126 år gammel! Da var ikke dette bare det eldste mennesket i verden, men også et av de lengstlevende menneskene noensinne. I alle fall i Kongo. Tre ganger landets gjennomsnittlige levealder. Og dermed gjorde jeg det jeg alltid pleier å gjøre, nemlig å sjekke og dobbeltsjekke. I hans tilfelle innebar det å grave opp fortiden med uendelig stor tålmodighet, bit for bit. Noen ganger gikk det helt greit, andre ganger ikke i det hele tatt. Aldri før hadde jeg snakket med en fjern historie på denne måten, aldri før hadde den føltes så skjør. Ofte skjønte jeg ikke hva han sa. Iblant begynte han på en setning og så ga han seg da han var kommet halvveis, med samme forbausede blikk som når noen går for å hente noe i skapet, og så plutselig har glemt hva de så etter. Det var en kamp mot glemselen, for Nkasi glemte ikke bare fortiden, han glemte også glemselen. Hullene som dukket opp, vokste straks igjen. Han var seg ikke bevisst det som gikk tapt. Jeg forsøkte å øse ut vann fra en oseandamper med en hermetikkboks. Men til slutt kom jeg frem til at fødselsåret kunne stemme. Han snakket om hendelser fra og 1890-årene som han bare kunne kjenne til av egen erfaring. Nkasi hadde ikke studert, men han kjente til historiske fakta som andre aldrende kongolesere fra hans område ikke kjente til. Han kom fra Kongo Central, området mellom Kinshasa og Atlanterhavet, hvor den vestlige tilstedeværelsen først hadde gjort seg bemerket. Hvis kartet over Kongo kan sammenlignes med en ballong, da er Kongo Central tuten alt passerer gjennom. Jeg kunne derfor teste minnene hans opp mot veldokumenterte hendelser. Han snakket med stor presisjon om de første misjonærene, anglosaksiske protestanter som hadde slått seg ned i hans region. De begynte ganske riktig med sine omvendelser i Han navnga utsendinger som det viste seg hadde kommet til regionen i 1890-årene, og som fra og med 1900 holdt til på en tilgrensende misjonsstasjon. Han fortalte om Simon Kimbangu, en mann fra en nabolandsby som vi vet ble født i 1889 og som stiftet sin egen religion i 1920-årene. Og han fortalte dessuten om hvordan han som barn hadde sett jernbanen bli bygget mellom Matadi og Kinshasa. Dette 6

7 FrA INNLEDNINGEN skjedde mellom 1890 og Arbeidet i hans region begynte i «Jeg var tolv femten år gammel på den tiden,» sa han. «Papa Nkasi» Oui? Hver gang jeg tiltalte ham, kikket han opp litt åndsfraværende, som om han hadde glemt at han hadde besøk. Han gjorde ikke noe forsøk på å overbevise meg om sin høye alder. Han fortalte det han fortsatt husket og lot seg forbause over min forbauselse. Han var åpenbart mindre imponert over alderen sin enn jeg, som fylte en hel kladdebok med notater. «Hvordan har det seg at du vet når du ble født? Det fantes da ingen administrasjon på den tiden?» «Joseph Zinga sa det til meg.» «Hvem?» «Joseph Zinga. Min fars yngste bror.» Og så fulgte historien om onkelen som hadde dratt sammen med en engelskspråklig utsending til misjons - stasjonen i Palabala og selv var blitt kateket, og som dermed hadde lært den kristne tidsregning å kjenne. «Han har fortalt meg at jeg ble født i 1882.» «Men da har du kanskje møtt Stanley?» Jeg ville aldri i livet trodd at jeg skulle stille det spørsmålet i fullt alvor. «Stanlei?» spurte han. Han uttalte navnet på fransk. «Nei, han har jeg aldri møtt, men jeg har hørt om ham. Han kom først til Lukunga og dro deretter til Kintambo.» Den rekkefølgen stemte i alle fall med den reisen Stanley foretok mellom 1879 og «Men jeg kjente Lutunu, en av tjenerne hans. Han kom fra Gombe-Matadi, som ikke ligger så langt unna oss. Han hadde ingen bukser.» Navnet Lutunu ringte en bjelle. Han var en av kongoleserne som jobbet som boy for de hvite. Senere skulle kolonistene utnevne ham til leder for de innfødte. Lutunu hadde imidlertid levd helt frem til 1950-årene, og Nkasi kunne ha blitt kjent med ham på et mye senere tidspunkt. Det gjaldt imidlertid ikke for Simon Kimbangu. «Kimbangu kjente jeg allerede i 1890-årene,» sa han med ettertrykk. Det var den eneste gangen han henviste til 1800-tallet, bortsett fra fødselsdatoen. Landsbyene deres lå like ved siden av hverandre. Og han tilføyde: «Vi var omtrent like gamle. Simon Kimbangu var større enn meg i pouvoir de Dieu «i gudskraft» men jeg var større i år.» Også under senere besøk understreket han at han var noen år eldre enn Kimbangu, mannen som ble født i I ukene etter mitt første besøk dro jeg flere ganger innom Nkasi. På losjiet mitt i Kinshasa kikket jeg gjennom notatene mine, la puslebitene sammen 7

8 KONGO og lette etter huller i historien hans. Hvert besøk varte maksimalt i noen timer. Nkasi sa ifra når han ble sliten eller når hukommelsen sviktet. Sam - talene fant alltid sted på soverommet hans. Noen ganger satt han på sengekanten, andre ganger på det eneste andre møbelet i rommet: et slitt bilsete på gulvet. En gang snakket jeg med ham da han satt og barberte seg. Uten speil, uten barberskum, uten vann, men med en engangshøvel som han aldri kastet. Han strøk seg over haken, trakk de sprøeste grimaser og skrapte over den værbitte huden med den hvite høvelen. Etter et par prøvende trekk banket han den tom mot kanten av sengen. De hvite stubbene drysset ned på det mørke gulvet. I hjørnet av rommet lå en haug med rot: resten av hans eiendeler. En ødelagt Singer symaskin, en stabel filler, en stor boks melkepulver av merket Milgro, en sportsveske og en bunt lintøy. Det siste hadde jeg lagt merke til allerede under mitt første besøk. Det så ut som om det lå noe inni den. «Hva ligger i den bylten?» spurte jeg en gang. Ah, ça! Han grep etter den. Langsomt viklet han stoffet løs og trakk frem en praktfull tropehjelm. En svart en. Jeg visste ikke engang at noe slikt fantes. Uten at jeg hadde bedt ham om det, plasserte han den på hodet og smilte bredt. «Ah, monsieur David, jeg har levd hele mitt liv i de hvites hender. Men om noen få dager kommer jeg til å dø.» Han brukte svært lang tid på å flytte seg. Som spaserstokk brukte han skaftet på en gammel paraply, men han lente seg heller mot noen av døtrene sine. Nkasi hadde hatt fem koner. Eller seks. Eller syv. Folk har ulike opp - fatninger, og han er ikke helt sikker selv lenger. Inne på gårdsplassen satt det alltid noen familiemedlemmer. Også anslaget over antall etterkommere varierte. 34 barn er det høyeste antallet jeg har hørt. I alle fall fire tvillingpar, det lot alle til å være enige om. Og barnebarn? Definitivt mer enn 70. Jeg ble også kjent med to av hans yngre brødre, Augustin og Marcel, henholdsvis 90 og 100 år. Marcel bodde ikke i Kinshasa, men i Nkamba. Jeg snakket med Augustins sønn, en behagelig og forstandig mann, ennå ikke middelaldrende trodde jeg. Til han sa at han var 60. Jeg kunne nesten ikke tro det: Han så virkelig ikke ut som mer enn 40. For en usedvanlig seig familie, tenkte jeg, for et usedvanlig pek fra naturens side. Tre eldgamle brødre som alle fremdeles var i live. Og det hadde også vært to søstre, men de var døde nå. De hadde blitt omkring 90. Til sammen var de 14 stykker på tre rom, vegg i vegg, og hver dag stakk noen av familien innom. Nkasi delte rom med Nickel og Platini, to gutter i 20-årene. En av dem hadde en genser med påskriften Miami Champs. Som familiens eldste fikk Nkasi alltid ha sengen om natten, det ga seg selv, ungdommen sov på matter av flettede bananblader på gulvet. Om dagen hvilte de av og til på bestefarens tynne madrass. 8

9 FrA INNLEDNINGEN Nkasi spiste kassava, ris, bønner og noen ganger litt brød. Penger til kjøtt hadde de ikke. Etter en lang samtale antok han at jeg var sulten, og med paraply skaftet skjøv han en klase bananer og en pose peanøtter bort til meg. «Jeg ser det nok. Hodet ditt er lukket, men magen er åpen. Bare ta, bare spis.» Det var ingen vits å takke nei. Jeg hadde alltid med meg noe når jeg kom på besøk, og jeg kjøpte med mineralvann. Familien hadde i likhet med utallige familier i byen et beskjedent drikkelager fra Bralima-bryggeriet, selv om de ikke hadde penger til å kjøpe Cola og Fanta. En gang så jeg Nkasi sitte i bilsetet sitt og skjenke Cola i et plastkrus. Isnende langsomt ga han kruset til Keitsha. Det var et rørende bilde: mannen som angivelig var født før Berlin-kongressen (og før Cola ble oppfunnet) ga barnebarnet sitt fra etter president valget i 2006 noe å drikke. Jeg møtte Nkasi for første gang den 6. november Dagen før hadde vært en historisk dag i verdenssammenheng. På et punkt snudde Nkasi samtalen rundt. Om han også kunne stille et spørsmål? De trengte ikke bare å snakke om fortiden. Han hadde hørt et rykte og kunne ikke tro det. «Er det sant at det er valgt en svart president i Amerika?»

10 Fra kapittel 2 Djevelsk svineri Kongo under Leopold II Den 1. juni 1885 våknet kong Leopold II på sitt slott i Laken som et nytt menneske. I tillegg til å være konge av Belgia, var han nå også hersker over en ny stat: Fristaten Kongo. Denne staten skulle bestå i nøyaktig 23 år, fem måneder og 15 dager. Den 15. november 1908 skulle fristaten gjøres om til en koloni under Belgia. Kongo var altså ikke opprinnelig en koloni, men en stat en av de underligste statene i Afrika sør for Sahara noensinne. Statsoverhodet befant seg mer enn 6000 kilometer nord for sitt domene, fire reise uker unna sitt rike, en reise han for øvrig aldri skulle foreta. Fra han ble innsatt i 1885 og frem til sin død i 1909 satte Leopold II aldri sin fot i Kongo. Tatt i betraktning helserisikoen ved et slikt foretak på den tiden, er ikke dette spesielt overraskende. Statsoverhodene til de andre europeiske koloni - maktene dro heller aldri til sine nyervervede områder i Sentral-Afrika. Underligere var det at den belgiske fyrsten, i motsetning til sine kollegaer, var absolutt enehersker over sitt utenlandske territorium. Bismarck, dronning Victoria og Jules Grévy, presidenten for Den tredje republikk i Frankrike, hersket i 1885 også over store deler av Afrika, men de eide ikke områdene personlig. Administrasjonen av koloniene var et statlig anliggende, noe parlamentet og regjeringen overvåket, ikke et privat anliggende som bare angikk dem selv. Den belgiske fyrsten hersket derimot i sitt eget navn. Offisielt hadde kongeriket Belgia på dette tidspunktet ingenting med Kongo å gjøre; det hadde bare tilfeldigvis samme statsoverhode som det fjerne tropeområdet. I Belgia var Leopold konstitusjonell monark med be - grenset makt, i Kongo var han eneveldig hersker. Med en slik personifisert makt var han mer som en 1500-tallskonge for Kongo enn en moderne europeisk monark. Han oppførte seg da også som om han eide sitt rike. Leopolds tilegnelse av denne makten skjedde imidlertid i det skjulte. De europeiske stormaktene hadde ikke anerkjent ham, de hadde erkjent 10

11 DJEVELSK SVINErI hans Association Internationale du Kongo som suveren instans over Kongobassenget. Men ingen lot til å protestere da han oppga denne liksom-konstruksjonen etter Berlinkonferansen og brautende inntok rollen som hersker over Fristaten Kongo. Han ble sett på som en stor filantrop, med mange idealer og enda flere midler. Men når det kom til stykket, var det ikke akkurat slik. Idealene hans viste seg å være mest pekuniære, og midlene ofte svært prekære. Fristaten Kongo besto først bare på papiret. Selv på slutten av 1800-tallet kunne ikke Leopold vise til mer enn 50 stasjoner, som hver adminstrerte et område på størrelse med Nederland. I alle fall i teorien. I praksis greide store deler av domenet å unnslippe effektiv kontroll. Katanga var fremdeles i all hovedsak i hendene på Msiri, Tippo Tip var fremdeles sjef i de østlige provinsene og flere innfødte ledere nektet å la seg beseire. Antallet statlige representanter var lavt i hele fristatsperioden. I 1906 var det bare 1500 europeiske embetsmenn der, og totalt 3000 hvite (de øvrige var misjonærer og handelsmenn). Det er beskrivende for denne uklare situasjonen var det at ingen helt visste hvor grensene for Leopolds rike gikk. Ikke engang Leopold selv. Han endret stadig oppfatning av disse grensene. Før Berlinkonferansen var dette forståelig, siden ingenting ennå var bestemt på det tidspunktet. En første skisse over det fremtidige domenet hadde han streket opp sammen med Stanley i den kongelige villaen i Oostende den 7. august Stanley viste frem det svært midlertidige kartet han hadde tegnet etter at han krysset Afrika for første gang, et stort sett blankt ark hvor bare Kongo-elven med sine mange hundre elvelandsbyer var gjengitt i detalj. Det var på dette arket fyrsten først satte noen lette blyantstreker sammen med Stanley. Mer vilkårlig kunne det ikke bli. Det fantes ingen naturlig enhet, ingen historisk nødvendighet, ingen metafysisk skjebne som stipulerte at innbyggerne i dette området var forutbestemt til å bli landsmenn. Det fantes bare to hvite menn, én med bart og én med skjegg, som streket opp noen linjer med en rød blyant en sommerlig formiddag ved Nordsjøen. Men det var dette kartet Bismarck noen uker senere skulle godkjenne, og dermed sette i gang prosessen som skulle lede til internasjonal anerkjennelse. Den 24. desember 1884 fant fyrsten nok en gang frem blyanten. Han var i ferd med å miste området nord for Kongos munning til franskmennene, et område han hadde store forhåpninger til og som han nå med tungt hjerte ga slipp på. Som kompensasjon og trøst annekterte han derfor denne mørke juledagen et annet område, nemlig Katanga. «Annektere» må vi i denne sammenhengen forstå som det å kikke på et kart og tenke som Jean-Jacques rousseaus mytiske første grunneiere: Ceci est à moi «Dette er mitt». Det 11

12 KONGO krevde ikke en eneste soldat. Leopold gledet seg ikke voldsomt over det. Katanga besto av savanne, og det var mindre elfenbein der enn i regn skogen. Først flere tiår senere skulle det vise seg at jorden var full av malm og mineraler. Men han puslet det inn. Frankrike og England anerkjente de nye grensene i løpet av Likevel betydde det på ingen måte at de lå fast for all ettertid. De neste 20 årene skulle det oppstå en rekke grensekonflikter: med Frankrike over Ubangi, med England over Katanga og med Portugal over Lunda, området som grenset mot Angola. Og som om det ikke var nok, prøvde Leopold i løpet av fristatperioden å kare til seg Zambezi, Malawisjøen, Victoriasjøen og Nilens øvre løp, kort sagt hele området som grenset mot hans eiendom i øst. Hans eiendomstørst var uslukkelig. Men hvorfor slikt hastverk? Den afrikanske staten hans var fremdeles ytterst svak. Burde han ikke rydde opp i sitt eget område før han vurderte utvidelser? Hans midler var da ikke uutømmelige? Nei, de var ikke det, men Leopold innså at det snart ikke var mer å erverve i Sentral-Afrika. Forståelig nok. Men like lett som han hadde sanket flere hundre tusen kvadratkilometer før 1885, like tungt gikk det etterpå. Han fortsatte å håpe på en videre ekspansjon frem til 1900, men lyktes ikke med noen av sine planer. Han hadde spesielt lyst på Nilen og prøvde å sikre Sudan, hvor han kanskje håpet på å bli en moderne farao. Men også Uganda og Eritrea fristet. Og også utenfor Afrika ble han liggende på lur, i håp om å slå kloa i Filippinene eller deler av Kina Kongos definitive grenser skulle bli fastlagt først i Men hva er definitivt? I 1918 forandret kartet seg igjen, da rwanda og Burundi falt under Belgias mandat. Allerede under første verdenskrig hadde man fiklet med østgrensen. I 1927 ble det lagt til enda et stykke av Katanga. Og så sent som i 2007 oppsto det uenighet om den nøyaktige grensen mellom Kongo og Angola. I dag er ikke Fristaten Kongo først og fremst kjent for sine diskutable grenser, men for sitt beintøffe styresett. Og med rette. Perioden regnes som den blo - digste i hele landets historie bare i konkurranse med de turbulente årene før og etter uavhengighetsåret 1960 og tiåret Men under den første femårsperioden var det ennå ikke snakk om noe slikt. Fra 1885 til 1890 forløp historien relativt fredelig. Europeerne var fremdeles mest opptatt av elfenbeinshandelen langs stasjonene Stanley hadde opprettet fra og med Den statlige administrasjon var temmelig minimalistisk. Dette betyr ikke at alt var bare fred og fordragelighet. I noen områder var det snakk om sterke protester overfor den nye makten fra de innfødtes side, 12

13 DJEVELSK SVINErI men denne protesten skilte seg ikke noe særlig fra tidligere former for motstand. Ekspedisjoner ble overfalt, nykommernes flagg ble nektet heist og de statlige stasjonene ble beleiret. Det var neppe tilfeldig at det her ofte dreide seg om perifere områder, som Kwango i det sørvestlige Kongo, deler av Katanga i sør og Uélé i nordøst. Der var ikke den tradisjonelle makten like fragmentert av turbulente hendelser som i landsbyene langs elven, der hadde man fremdeles relativt solide riker. Med tvang ble de dermed «pasifisert» som det het. Leopold II investerte en stor andel av sine egne penger i utbygging av staten sin, fremfor alt i nye stasjoner. Slik styrket han grepet om sitt territorium. Likevel var det snakk om en svært lett form for ledelse. Han utviklet ikke noe byråkratisk statsapparat, men sørget for et visst minimum av tilretteleggelse slik at frihandelen kunne blomstre. Kostnadene måtte være så lave som mulig, gevinsten så høy som mulig. Hans imperialisme var sterkt økonomisk motivert. Den eventuelle profitten han håpet å sitte igjen med, skulle ikke brukes til å utvikle fristaten, men sluses tilbake til Brussel. Dette er ofte blitt betraktet som grådighet, og ikke helt ufortjent. Likevel er dette bare en del av historien. Leopold brukte sin ene stat, Kongo, til å blåse nytt liv i sin andre stat, Belgia. Han drømte om økonomisk velferd, sosial stabilitet, politisk storslagenhet og nasjonal stolthet. Det vil si for Belgia man er seg selv nærmest. Å redusere hele hans foretak til tøylesløs selvberikelse er likevel ikke rettferdig tatt i betraktning de nasjonale og sosiale motivene som fantes i hans imperialisme. Belgia var fremdeles ungt og ustabilt, og da det mistet Luxembourg, og en del av Limburg til Nederland, hadde det mistet en stor del av sitt territorium, katolikker og liberalere hatet hverandre og proletariatet begynte å røre på seg: Det var en eksplosiv cocktail. Landet minnet om «en dampkjele uten ventil», mente Leopold. Kongo ble ventilen. I Kongo gjorde den nye staten seg utvilsomt mest gjeldende i byen Boma. I 1886 ble dette den første ordentlige hovedstaden. I dag virker det som om tiden har stått stille der. Få steder i Afrika er 1800-tallets kolonisering fortsatt så synlig som her. Som hovedstad mistet den i 1926 sin funksjon til Léopold - ville, som havneby ble den med tiden utklasset av Matadi. Å vandre gjennom Boma er som å foreta en vandring gjennom tiden. Like ved vannet har en enorm baobab stukket sine knudrete greiner opp i luften i flere århundrer. Ikke langt unna kan du se det gamle postkontoret fra Det står på smijernsføtter, slik nesten alle bygningene på den tiden ble bygget, for å hindre råte og holde insekter ute. På en liten kolle i nærheten pranger «katedralen», et pompøst navn på et svært beskjedent lite kapell fullstendig oppført i jern. 13

14 KONGO Veggene, dørene og vinduene består av løse plater som ble sendt fra Belgia i 1889 for å settes sammen på stedet, som et slags tidlig IKEA-møbel. Men mest imponerende er den offisielle boligen til generalguvernøren fra Også den står på smijernsføtter og ble oppført av monteringsklare metallplater, men rundt dette har man bygd et praktfullt utbygg av tre med en romslig veranda, værelser med god høyde under taket, stukkaturer og eksepsjonelt sinnrikt slepet glass. Herfra var det altså at fristaten ble styrt: Generalguvernøren ga sine instrukser til provinsguvernørene, som i sin tur kommuniserte med distriktskommissærene i innlandet. Derfra gikk beskjeden ut til chef de secteur den sektoransvarlige og, enda lavere, til chef de poste stasjonssjefen. I Boma ble frimerker stemplet, statistikker satt opp og en hær dannet. Det ble opprettet en domstol og en administrasjon. Dette var virkelig bindeleddet mellom Kongo og den øvrige verden. Det var også her de første innbyggerne, som allerede var vant til dampbåter, trykkpresser og fanfarer, noen tiår senere skulle se det mest bisarre av alt: en bil. En britisk industrimann hadde fått fraktet over en åttesylindret Mercedes med eikehjul, og noen år senere fulgte en LaSalle fra USA. «Til hans kone,» sier innbyggerne i dag, for vrakene av disse to oldtimers, Kongos første biler, står fremdeles og ruster i et leskur like utenfor byen. Men det var ikke bare innbyggerne i Boma som kom i kontakt med den europeiske livsstilen. Flere steder i landet trådte kongolesere i tjeneste som boyer. Dermed trengte de bokstavelig talt inn i husene, kjøkkenene og soverommene til de hvite. De så at de ikke sov på matter, men på madrasser. De ble kjent med lakenene deres og skittentøyvasken. De skrubbet svetten ut av skjortene og urinen ut av undertøyet deres. På veggen så de fotografier, og dette fortalte de til vennene sine: «Da jeg var i de hvites hus, så jeg mennesker som hang rett opp og ned på veggen, men de kunne ikke snakke, de forholdt seg helt tause. Egentlig var de døde. De hvite hadde fanget dem.» Det var ikke så lett å bli kjent med hverandre. Boyene lurte på hvorfor sjefen deres tok piller hver dag og ikke spiste med hendene, hvorfor han hisset seg opp over en flekk på glasset og hvorfor han alltid la igjen fiskehodet på tallerkenen (var det kanskje ikke den beste delen? Hvor deilig var det vel ikke å kjenne de små beinene knase mellom tennene og høre øynene poppe i munnen?). De så at han satt og skrev ved lampen om kvelden, røykte pipe eller tok på seg briller. Underlig var det, underlig det hele. En boy lærte å lage mat på vestlig vis, han dekket bordet, tok oppvasken og redde sengen. Han måtte passe seg for ikke å brenne hull i tøyet når han strøk enda en sånn rar greie! Når sjefen skulle ut på tur, fikk han noen ganger bli med, og slik kom han til steder han ellers aldri var. En flink boy fikk ofte ros, noen 14

15 DJEVELSK SVINErI ganger juling, men sjelden frihet. Leopold hadde sverget på å få slutt på den swahiloarabiske slavehandelen, men egentlig var det ikke mye som skilte livet til en sentralafrikansk husslave på den arabiske halvøy fra livet til en boy som jobbet for europeiske embetsmenn i Kongo. Dette var livet Disasi Makulo levde etter at Stanley ga ham til Anthony Swinburne. Han kunne ha gjort det dårligere, for Swinburne var tålmodig og vennlig, og stasjonen Kinshasa var komfortabel og livlig. Det ingen av dem hadde kunnet gjette, var at livet skulle ta en så dramatisk vending. Men det bestemte Leopold II. Belgia var riktignok ikke direkte involvert i organiseringen av fristaten, men kongen sendte stadig flere av sine undersåtter til Kongo. Belgiske offiserer ledet ekspedisjoner, belgiske diplomater bemannet konsulatet på Zanzibar for ham, og belgiske statsborgere administrerte stasjonene langs elven. Britene Stanley hadde ansatt, ble etter hvert borte. Administrasjonsspråket gikk fra å være engelsk til å bli fransk, selv om stedsnavn som Beach, Pool og Falls ble stående. Ord som «steamer» og «boy» skulle, blant annet takket være de britiske og amerikanske misjonærene, aldri helt forsvinne. På lingala, språket som ble snakket langs elven, het en bok etter hvert buku, og verbet beta «å slå», var en avledning av to beat. Etter Berlinkonferansen hadde Leopold II stadig mindre bruk for britene. Dessuten hadde han måttet love franskmennene å aldri gi Stanley i deres øyne den inkarnerte djevelen og den som hadde motarbeidet «deres» De Brazza en høy stilling i fristaten. I 1886 ansatte Leopold Camille Jansen som første belgiske generalguvernør i staten Kongo. Organisasjonen med det elegante navnet, Association Internationale du Kongo, ble litt etter litt et énmannsforetak bemannet av belgiere. Av de 3000 hvite som befant seg i Kongo i 1908, var cirka 1700 belgiere. Man visste at man kunne miste livet der, men håpet på ære, berømmelse og penger. Denne første belgiske entusiasmen er svært lite kjent. Det var ikke fordi kongen sto alene ved roret til sitt utenlandske foretak at det ikke oppsto kongelig entusiasme i hans europeiske heimat. Han greide ikke å oppildne de brede massene i Belgia, men i byene fantes det en elite av offiserer, diplomater, jurister og journalister som ivret. Og ute i provinsen drømte unge menn fra den lavere middelklasse om en mer heroisk og ærerik tilværelse som soldat, agent eller misjonær. For en som Anthony Swinburne var denne «belgifiseringen» spesielt bitter: Mannen som hadde greid å holde Kinshasa unna franskmennene, og derfor i det stille hadde håpet på en utnevnelse til provinsguvernør, ble takket av. For hans to boyer var denne avskjedigelsen imidlertid et lykketreff. I april 1886 utløp deres tjenesteforhold. Da Swinburne dro til England, tok 15

16 KONGO han dem derfor med seg. Og slik hadde det seg at Disasi Makulo, hvis skjebne som Tippo Tips slave ville ha vært å dra via Zanzibar til den arabiske halvøy eller India, plutselig befant seg i Europa. Det var fryktelig å se den store båten og havet for første gang. Etter at vi hadde lagt fra kai, følte vi oss syke og måtte kaste opp. Til tross for all den omsorg vi ble omsluttet med på reisen, ble vi ikke stort bedre under overfarten. Etter mange dager kom vi til England. Å se Europa var som en drøm, vi kunne ikke tro at vi befant oss i virkeligheten! De enorme bygningene, gatene som var pent brolagte, ryddigheten som hersket overalt, husene som var dekorerte på innsiden. I det huset vi bodde i, fantes det et slags skap hvor matvarer kunne oppbevares lenge uten å bli bedervet. De hvites liv var virkelig helt forskjellig fra vårt. Vi var glade hver dag, og det eneste som plaget oss, var kulden. Men de ga oss varme, tunge klær. Disasi ble dermed én av en håndfull kongolesere som ankom Europa før år Det kunne i høyden være snakk om et par hundre individer. Misjonærene tok noen ganger med seg noen barn. De kunne tjene som didaktisk materiale ved forelesninger, eller som salgsfremmende materiale ved innsamlinger. For å øke deres kjærlighet til og iver for industrien, tok man dem også med til skipsverft, kullgruver og glassblåserier. Et ørlite antall dro for å studere ved Congo Institute i Wales. Der hadde den britiske baptisten William Hughes opprettet et institutt for unge kongolesere med et kall: tolv av dem dro til Colwyn Bay mellom 1889 og Et 60-talls gutter og jenter dro til den østflamske landsbyen Gijzegem i 1890-årene. Her kunne de gå på skole hos pastor Van Impe. Guttene bodde på et pensjonat, jentene ble spredt rundt i Flanderns klostre. De gikk i hvite og blå matrosdresser. Andre kongolesere havnet på etnografiske utstillinger, særlig pygmeer var en populær sirkus- og tivoliattraksjon. På verdensutstillingen i Antwerpen i 1885 kunne man se en «negerlandsby» med tolv kongolesere. I 1894 var tallet allerede oppe i 144. Men den største gruppen innfødte, omtrent 267, dro i 1897 til Tervuren som eksotisk publikumsmagneter under koloni utstillingen. De bygget hytter langs parkens dam og spilte seg selv foran øynene på flere hundre tusen belgiere som gjerne ville se en neger. I tillegg til den vestlige verdens undere ble kongoleserne stadig konfrontert med det dårlige været i Europa. Syv fra delegasjonen i Tervuren døde av influensa i løpet av den våte sommeren. Lutunu, en tidligere slave som i likhet med Disasi hadde vært boy hos en hvit agent, dro sammen med den britiske baptisten Thomas Comber og noen flere barn til England vinteren 16

17 DJEVELSK SVINErI Noen av dem fikk øre- og halsbetennelse, men nektet å bruke vestlige medisiner, ettersom de var overbevist om at man ble blinde av dem (noe som i alle fall stemte når det gjaldt kininen de hadde sett de hvite bekjempe malaria med i tropene). Selv om de ikke hadde en verdig féticheur med seg og ikke var i stand til å oppdrive palmeolje som egnet seg for rituelt bruk i Liverpool, helbredet de hverandre på tradisjonelt vis. I 1895 dro en viss Buntungu sammen med John Weeks, en annen baptist, til England. Buntungu hadde fått undervisning ved en misjonsstasjon ved elven i regnskogen, og kunne lese og skrive. Også han kom hjem med en rekke observante historier om dampskip, sjøsyke, saltvann og havet som sådan. Men han skrev dem ned på boloki, sitt morsmål. Dette er den eneste teksten vi kjenner til fra en kongoleser på 1800-tallet. Og jeg så så mye: sauer, geiter, kyr, alt mulig. De har alt mulig i landet sitt. Hvis dere ikke tror meg, må dere se på byene deres, det er slik de er. Og landsbyene deres er så ordentlige. En dag dro vi på et geværshow, og skuddene fòr til alle kanter ( ) Og da kulden kom, så jeg noe som lignet på fnugg, slik som fnuggene fra molondo-treet. Og jeg spurte: «Hva er det der?» Menneskene sa til meg: «Det der er snø.» Under føttene våre lå det hagl, men hagl er hardt, og dette var mykt. Dette var også slutten på årets sirkel. I seks måneder har de bare kulde, og i de andre seks månedene er det bare sol ( ) Landet deres er altså virkelig ikke slik som vårt. Jeg så ikke en eneste slange der. De små dyrene de avler og som vi også har, bor ikke sammen med menneskene, men de har også kakerlakker, rotter og katter. Og til dyrene har de bygd innhegninger. Hvis man går inn i en slik innhegning, kan man se mange forskjellige dyr, og selv der har menneskene bygd hus til dyrene. Og bare hestene går fritt omkring. Buntungu var borte i nesten halvannet år. I tillegg til gårder, snøfnugg og fyrverkeri, så han London og «alle tingene de hadde laget der». Mer fortalte han ikke om det. Hjemkomsten til landsbyen sin beskrev han derimot på usedvanlig rørende vis: Jeg var på vei til pastoren og gikk og snakket for meg selv. Jeg kikket opp og fikk øye på min mor, og jeg sa: «Det er virkelig min mor.» Jeg gikk mot henne og ropte på henne, og hun sa: «Hvor er Buntungu?» Og jeg svarte: «Det er meg.» Og hun sa: «Så du har kommet tilbake.» Jeg sa: «Ja.» Vi gikk gjennom landsbyen, og mange kom bort og hilste på meg. 17

18 KONGO De som hadde vært i det mytiske Europa, måtte sikkert fortelle historien sin hundre ganger. Foreldre og barn lyttet oppmerksomt til ham, familien spurte ham ut. Antallet Europa-reisende var minimalt, og hele landsbyer lyttet når en som Buntungu fortalte om sin aller første togreise: «Toget gikk så raskt som en flue, det er ikke til å tro!» De som ble hjemme fikk også se de underligste gjenstander på nært hold. De som kom tilbake fra Tervuren, hadde med seg dresser og skjorter, bowlerhatter, brosjer, spaserstokker, piper, armbåndsur, armbånd og halssmykker, og dessuten hammere, sager, høvler, økser, fiskekroker, kaffekanner, trakter og forstørrelsesglass til å lage ild med. Mange av dem hadde også kjøpt en hund i landsbyen Tervuren. Unge Lutunu hadde etter sin reise rundt om i England til og med dratt til New York, hvor han hadde bodd hos en av søstrene til en misjonær. Ved avreise hadde hun gitt ham en spesielt underlig gave: en sykkel! Lutunu tok den med tilbake til Kongo og ble dermed den første syklisten i Sentral-Afrika.

19 Fra kapittel 10 «Toujours servir» En marskalks vanvidd I 1980-årene ble Mobutu en sliten og dyster mann som hadde liten glede av sine oppgaver. Etter at moren og hans første kone døde, fantes det ingen i hans umiddelbare nærhet som kunne holde ham i tømme. Hans nye kone Bobi Ladawa og hennes tvillingsøster, Mobutus elskerinne, hadde aldri den samme innflytelsen som mama Yemo og mama presidente, Marie-Antoinette, hans første ektefelle. Mobutu hadde vært svært knyttet til sin gamle, energiske mor. Hennes død tynget ham. Hans ektefelle Marie-Antoinette var dessuten en sterk personlighet som alltid hadde nektet hardnakket å gi fra seg sitt kristne døpenavn. Hun hadde lenge en dempende effekt på sin manns galskap. Nå hadde dessuten Mobutu sparket kabinettssjef Bisengimana, og hans amerikanske huslege William Close var dratt sin kos. Mobutu ble en ensom mann, og mer melankolsk for hver dag som gikk. Han lot til å ha blitt offer for lengselen etter ekstravaganse, noe som karakteriserer alle dem livet ikke lenger kan overraske. I Europa kjøpte han den ene elegante eiendommen etter den andre. Han hadde et dusin slott, lagre og boliger i de bedre områdene av Brussel, Ukkel og Sint-Genesius-rode. Han hadde en luksusleilighet på 800 kvadratmeter på Avenue Foch i Paris, slottet Savigny i nærheten av Lausanne, et palass i Venezia, en overdådig villa på den franske rivieraen, et område med ridehester i Algarve, i tillegg til en rekke hoteller i Vest-Afrika og Sør-Afrika og luksusyachten på Kongofloden. Men det mest forbløffende av alle hans hus var utvilsomt Gbadolite. I sitt barndomsområde, like ved grensen til Den sentralafrikanske republikk, lot han en by bygge midt i urskogen, utstyrt med banker, et post kontor, et velutstyrt sykehus, et hypermoderne hotell og en rullebane hvor Concorden kunne lande. (Zizi: «Ja, som journalist fløy jeg en gang fra Gbadolite til Japan med Concorden.») Det ble satt opp en katedral der krypten fungerte som familiegrav, og en kinesisk landsby med pagoder og importerte kinesere. 19

20 KONGO Praktstykket midt oppi alt var Mobutus rikt utstyrte palass, et lite kryp inn på kvadratmeter. Mahognidørene var syv meter høye og innlagt med malakitt. Veggene var kledd med cararamarmor og silkestoffer. Krystallysekroner, venetianske speil, empiremøbler, ingen luksus var for mye. Det fantes boblebad der, massasjerom, et svømmebasseng og en frisør salong. Fru Mobutu hadde en garderobe som var 50 meter lang, hvor all hennes franske haute couture hang, et tusentalls kreasjoner til sammen. Under bygningen lå det flere tusen franske toppviner og samlet støv (om de da ikke surnet i det tropiske klimaet), det fantes et diskotek til barna og et atombomberom for hele familien. Fontenene på området strømmet uopphørlig og var opplyst om kvelden i en region som knapt hadde strøm. Mobutu arrangerte stat lige banketter for tusenvis av gjester der, da den rosa champagnen, hans yndlingsdrikk, fløt fritt, og spedgrisene lå og gapte med en appelsin i munnen. «Han hentet inn de største kokkene fra Frankrike og Belgia,» fortalte Kibambi Shintwa, en mann som fremdeles holdt fast ved sitt autentiske navn. Fra og med 1982 hadde han vært reporter i fast tjeneste for la présidence, og opplevde Mobutu på nært hold. «Etter å ha jobbet hardt i mange år, tok han det nå litt roligere. Han koste seg med god mat og gode restauranter. Men han hadde også stor glede av å kunne gi. Han var usedvanlig sjenerøs.» Sjenerøsiteten var imidlertid funksjonell. «Han følte hele tiden behov for å minne andre på at det var han som var sjefen. Han demonstrerte sin makt.» Mobutus korrupsjon var så redselsfull at et glemt ord på engelsk plutselig ble gangbart igjen: kleptocracy. Den uforglemmelige Jamais Kolonga var selv vitne til dette. Etter sin kortvarige erfaring som sagbruksleder, begynte han i Miba, den nasjonale diamantbedriften i Kasai. «Å, men jeg har ofte vært i Gbadolite. Sammen med den store Mibabaas Jonas Mukamba dro jeg ofte til presidenten. Hver gang måtte jeg ha med en dokumentmappe og gi den fra meg når jeg hilste på presidenten. Vær så god! En dokumentmappe full av diamanter var det.» Men kleptokratiet var bare halve historien. Det var også et «gavekrati»: Mobutu stjal for å kunne dele ut og på den måten sikre sin popularitet. Ingen forlot Gbadolite med tomme hender, ble det sagt. Et par hundre dollar, en koffert full av penger, et sigaretui fullt av diamanter, Mobutu hadde alltid en gave stående klar til sine gjester. At det ikke fantes noen grenser for Mobutus forfengelighet, hadde fremkommet allerede i forbindelse med «mobutismen» og den tilhørende personkulten. Av de 79 sedlene som ble utgitt under hans styre, var 71 preget med portrettet av ham. I 1980-årene utviklet hans narsissisme patologiske 20

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Snøjenta - Russisk folkeeventyr

Snøjenta - Russisk folkeeventyr Snøjenta - Russisk folkeeventyr For lenge, lenge siden bodde en gang en bonde som het Ivan og kona hans som het Maria i Russland, like ved en stor skog. Det var bra folk, men enda de var glade i hverandre,

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Vi greier det sammen I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Huset sto tomt, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en stor steinmur, men tvillingene

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet

Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet 1 Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet En fortelling for å hjelpe barn til å bære det umulige Skrevet av: Merle Levin www.listenbear.com Illustrert av: Jane Appleby Oversatt av: Marit Eikaas Haavimb

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Mats Strandberg. Illustrert av Sofia Falkenhem. Oversatt av Nina Aspen, MNO

Mats Strandberg. Illustrert av Sofia Falkenhem. Oversatt av Nina Aspen, MNO Mats Strandberg Illustrert av Sofia Falkenhem Oversatt av Nina Aspen, MNO Omnipax, Oslo 2017 1 Jeg ble et monster den dagen jeg fylte ni. Men det skjønte jeg ikke da. Jeg heter Frank Sten, og da det skjedde,

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN

Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN Anan Singh og Natalie Normann BYTTINGEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Paula Hawkins Ut i vannet Oversatt av Inge Ulrik Gundersen Til alle brysomme Jeg var svært ung da jeg ble sprettet Enkelte ting bør man gi slipp på andre ikke Det er delte meninger om hvilke The Numbers

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

Kristina Ohlsson mennesker. Det var så typisk mormor å si slike ting. En gruppe mennesker. Ja, det kunne Simona også se. Men hvilke mennesker? Det vis

Kristina Ohlsson mennesker. Det var så typisk mormor å si slike ting. En gruppe mennesker. Ja, det kunne Simona også se. Men hvilke mennesker? Det vis Steinengler 1. Det begynte med statuene i hagen til mormor. De var fire stykker og så ut som en familie. To barn og to voksne. Laget av hard, grå stein. De sto i en liten ring med ryggen mot hverandre.

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

kristen i Saudi-Arabia?

kristen i Saudi-Arabia? Hvordan er det å være kristen i Saudi-Arabia? Historiene er inspirert av/oversatt fra heftet «Bold believers in Saudi Arabia», utgitt av Kids of courage (Voice of the Martyrs). Av sikkerhetshensyn er bildene

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal Bjørn Ingvaldsen Lydighetsprøven En tenkt fortelling om et barn Gyldendal Til Ellen Katharina Forord Da jeg var sju år, leste min mor Onkel Toms hytte høyt for meg. Hun leste, og jeg grein. For det var

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8

Detaljer