Økonomisk Oversikt Januar 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomisk Oversikt Januar 2010"

Transkript

1 Økonomisk Oversikt Januar 1

2 Innhold Oversiktstabeller Makro nøkkeltall... Renter... 7 Valutakurser... 7 Redaktør Steinar Juel, Sjeføkonom Tel Redaksjonen avsluttet 1. Januar 1 Besøk oss på: Datakilder: Data er hentet fra Reuters Ecowin og nasjonale statistikkbyråer og egne beregninger dersom ikke annet er angitt. OVERBLIKK Et unormalt oppsving... NORGE Veksten vil avta igjen i Kortvarig kredittskvis i Norge...1 Nordic economies DENMARK Sharp rise in consumer spending this year...1 SWEDEN Labour market stabilisation...1 FINLAND Employment to rise in second half-year...1 ICELAND Slowly overcoming the crisis...1 Major economies USA Upswing will continue, but at slower pace EURO AREA Greater divergence between members characterises recovery... 1 JAPAN Bright spots thanks to growth in neighbouring countries... 3 UK Several signs of improvement... SWITZERLAND Thriving domestic demand... Emerging Markets POLAND Gradual recovery ahead... RUSSIA Weak domestic demand constrains economic recovery... ESTONIA EMU membership not a magic wand...3 LATVIA Budget cuts lay a solid foundation for long-term growth...31 LITHUANIA Domestic demand restricts growth...3 HUNGARY In for a long tough haul...33 CZECH REPUBLIC Suffering from austerity measures...3 CHINA CNY appreciation soon to resume...3 INDIA Stimuli to continue until growth is sustainable...3 BRAZIL The economy is recovering and now it s election year!...37 TURKEY Economy on strong growth path...3 Commodities OIL All eyes soon back on capacity constraints...39 OTHER COMMODITIES Metal prices to remain high... 3 Januar 1 Økonomisk Oversikt

3 Et unormalt oppsving Året 9 ble ikke veldig annerledes enn ventet i Økonomisk Oversikt publisert for ett år siden. Selv om fasiten for året ennå ikke er helt klar kan det fastslås at omslaget kom som ventet i annet halvår. Fallet i BNP i første halvår ble noe større enn ventet, men det ble også rekylen opp i annet halvår. Vi var ganske alene om å vente at rentekuttene til Norges Bank ville drive opp boligprisene i løpet av året. Det skjedde, og i enda større grad enn vi ventet. Ved inngangen til 9 var usikkerheten usedvanlig stor. Kredittskvis og risiko for nye tapsbomber i finanssektoren var farer som igjen kunne gjøre alle prognosene til skamme. Ett år etter preges situasjonen av lettelse over at finansmarkedene igjen fungerer, av at vi unngikk nye akutte kriser og av at den økonomiske veksten er tilbake både i Norge og hos våre viktigste handelspartnere. Men det er ingen selvgående og sterk konjunkturoppgang vi ser internasjonalt. I de fleste land er det lagerøkninger, ultralett pengepolitikk og kraftige stimulanser over statsbudsjettene som bidrar til positive vekstrater. Til tross for kraftigere politikktiltak enn noen gang er det høyst tvilsomt om veksten i Norge eller hos våre viktigste handelspartnere blir sterk nok til at arbeidsledigheten kommer noe særlig ned de nærmeste par årene. Vekst, men middelmådig 7 9E 1E 11E Verden (PPP) store økonomier USA Euroområdet Japan Norden Norge, fastlands-bnp Danmark Finland Sverige Fremvoksende økonomier Kina Baltiske land Det er en grense hvor lenge det er klok å beholde en ultrastimulerende pengepolitikk. Videre er offentlige underskudd og gjeld i mange land tøyd til yttergrensen. Politisk er det imidlertid svært krevende å stramme inn på offentlige budsjetter når ledigheten er på rekordhøye nivåer. Det er heller ingen som på forhånd kan si hvor stor den offentlig gjelden og underskuddene må være for at et vestlig land skal komme i akutte finansielle problemer. Så lenge det går greit å finansiere nye store underskudd, er det fristende å utsette smertefulle budsjettinnstramninger. Situasjonen minner om slik det var da boligprisene og husholdningenes gjeld steg. Varsellampene lyste i flere år, men ingen grep inn. Det gikk jo bra mye lenger enn de som ropte ulv hadde antatt. Men da krakket kom ble det mye større enn noen hadde forestilt seg. Overblikk Det er risiko for at 1 og 11 kan bli langt mer problematiske år enn det som kan bygges inn i ordinære prognoser. Risikoen er primært knyttet til offentlig finanser i en rekke land, og uheldige effekter av nullrente over en lang periode. Norges situasjon er vesentlig annerledes. Som andre sentralbanker, kuttet Norges Bank renten til et rekordlavt nivå. Kraftigere finanspolitiske stimulanser enn andre land var mulig fordi vi over mange år har brukt mye av oljeinntektene til å nedbetale statlig gjeld og bygge opp oljefondet. Det var ingen banker i Norge som kom i en krisesituasjon bortsett fra de islandske banketableringene her i landet. Videre bidro høye investeringer i oljesektoren til at norsk industri opplevde et langt mildere tilbakeslag enn industrien hos våre viktigste handelspartnere. Selv om BNP-veksten i fjor ble noe svakere enn anslått, ble fallet i sysselsettingen og oppgangen i arbeidsledigheten mindre. Arbeidsledigheten i 9 ble bare marginalt høyere enn det Norges Bank anslo og la opp til sommeren da styringsrenten ble hevet til ¾ prosent, før finanskrisen slo til for fullt. De finanspolitiske stimulansene av norsk økonomi er i år mindre. Samtidig vil veksten i privat sektor bedres. Vi venter en god eksportvekst, oppgang i boliginvesteringene gjennom året og høy forbruksvekst i store deler av 1, blant annet drevet av et fall i husholdningenes høye sparerate. Oljeinvesteringene venter vi vil falle noe både i 1 og i 11, etter positiv vekst i fjor. Fallet i fastlands-norges bedrifters investeringer blir mindre enn i fjor. Investeringene i kraftforsyning ventes så stige sterkt og bli omlag like store som de samlede industriinvesteringene. Høy sparerate som trolig skal ned % av disponible inntekt Ex aksjeutbytte Sparerate norske husholdninger* Samlet -. *Sesongkorrigert Samlet venter vi en vekst i fastlands-norges BNP i år på ½ prosent, opp fra -1 prosent i fjor. Arbeidsledigheten vil trolig stige noe i første del av året for så å flate ut på i overkant av 3½ prosent. Arbeidsledighet på dette nivået ble tidligere betraktet som normalledigheten i Norge, d.v.s. det ledighetsnivået som over tid var forenlig med lav og stabil inflasjon. Sterkere krone i år enn i fjor og fortsatt moderat lønnsvekst tilsier en underliggende Januar 1 Økonomisk Oversikt

4 Overblikk inflasjon på i gjennomsnitt 1½ prosent i inneværende år. Inflasjonen vil trolig stige til omlag prosent neste år. Den økonomiske utviklingen i Norge de siste -9 måneder ble klart bedre enn det Norges Bank og regjeringen la til grunn da renten ble kuttet aggressivt og de rekordsterke finanspolitiske stimulansene ble vedtatt. Norges Bank har derfor begynt å heve renten tidligere enn de så for seg i fjor vinter. Fremover venter vi at renten i år vil heves to ganger med bp i første halvår i år og en gang i annet halvår. Ved slutten av året vil styringsrenten da være ½ prosent, bp lavere enn Norges Banks prognose. Vi venter lavere underliggende inflasjon i år enn Norges Bank. I 11 anslår vi også tre renteøkninger, hver på bp, slik at styringsrenten i slutten av 11 vil ligge på 3¼ prosent. Vi anslår færre renteøkninger i 11 enn Norge Banks fordi vi venter at strammere finanspolitikk og lavere oljeinvesteringer vil bidra til lavere økonomisk vekst. Færre renteøkninger gjør at renteforskjellen mellom Norge og utlandet vil reduseres i 11 og bidrar til at kronen svekkes fra nåværende sterke nivå. Hvis finanspolitikken i Norge neste år ikke strammes inn som forutsatt, må vi regne med sterkere renteoppgang. Det vil i sin tur før til sterkere krone og svekkelse av norske bedrifters konkurranseevne. Dette er valgsituasjonen regjeringen står overfor nå som budsjettet for 11 planlegges. Den økonomiske situasjonen i Euroland og i USA tilsier at sentralbankene der tidligst hever styringsrentene henholdsvis i slutten av inneværende år og i første kvartal 11. Pengemarkedsrentene i Euroland vil kunne begynne å stige allerede i 3. kvartal fordi Den europeiske sentralbanken da ventes å stramme inn på bankenes tilgang på likviditet. Både i USA og i Euroland venter vi relativt god økonomisk vekst i første del av inneværende år. Vedtatte stimulansetiltak virker fortsatt, de negative effektene av at bedriftene reduserte sine lager er over, og spesielt Euroland vil nyte godt av god vekst i verdenshandelen. I Euroland er husholdningenes sparing kommet opp på en høyt nivå. Vi venter at spareraten vil flate ut, og kan komme noe ned og i noen grad motvirke de negative effektene lavere lønnsvekst og økt ledighet vil ha på forbruket. Amerikanske husholdninger har også økt sin sparing, men trolig ikke nok. Deres sparerate skal trolig stige mer, noe som vil virke bremsende på forbruksveksten. Veksten i de to store vestlige økonomiene blir trolig lavere i andre del av 1 og i 11. Effektene av stimulansetiltakene er da borte, og det vil trolig legges opp til reduserte statlige budsjettunderskudd i 11. Pengepolitikken ventes også å strammes noe inn selvom inflasjonen er lav og det fortsatt er høy arbeidsledighet. Det nåværende ekstremt lave rentenivået og store tilførsler av likviditet ble iverksatt for å hindre kollaps i finansvesenet og økonomisk depresjon. Når disse farene er over regner vi med at sentralbankene vil normalisere pengepolitikken. Det vil si fortsette en gradvis avviklingen av de ekstraordinære likviditetstiltakene og i løpet av 11 heve rentene til mer normalt lave nivåer. Høy arbeidsledighet og fortsatt behov for gjeldsnedbygging begrenser vekstoppgangen i privat sektor, spesielt i USA. Både i 1 eller i 11 venter vi at veksten i USA og Euroland vil ligge under såkalt potensielt nivå, det vil si den vekstraten som normalt stabiliserer arbeidsledigheten. Statistisk sett vil ledigheten likevel kunne gå noe ned fordi arbeidssøkere gir opp og trekker seg ut av arbeidsmarkedet, eller fordi bedrifter holder på arbeidskraft de på kortsikt egentlig ikke trenger. Den internasjonale resesjonen vi har bak oss var ikke normal. Oppgangen som har startet blir heller ikke normal. Kraftige konjunktursvikt har vanligvis vært etterfulgt av kraftige oppsving, spesielt når rentene har vært satt mye ned. Det er vanskelig å se at det samme vil skje nå i og med det fortsatte behovet for gjeldsnedbygging i mange land, herunder i USA og Storbritannia. Euroland samlet er ikke i samme situasjon, selv om det er behov for gjeldsnedbygging og finansiell konsolidering i privat sektor enkeltland som Irland og Spania. Men konjunkturendringene i Euroland kommer som regel fra eksporten, og Euroland har ikke opplevd sterk vekstoppgang uten at det samme har funnet sted i USA og Storbritannia. Våre anslag for veksten i Euroland er optimistiske sammenlignet med mange andres prognoser fordi vi venter at eksportbedriftene vil dra nytte av sterk vekst i fremvoksende økonomier som Kina. I Kina venter vi en vekst på om lag 1 prosent både i år og neste år, en vekst som i stor grad vil være drevet av innenlandsk etterspørsel. Som nevnt er offentlige finanser et vesentlig risikoelement de nærmeste årene. Utover det er den største risikoen knyttet til vekstutviklingen i USA. Vi kan neste år få en ny resesjon i amerikansk økonomi fordi den høye ledigheten kan trekke lønnsveksten ned til null, ja til og med føre til fall i lønningene. Når husholdningene samtidig har behov for å konsolidere sin finansielle stilling vil forbruket da rammes hard. Verken sentralbanken Federal Reserve eller regjerningen vil ha særlig virkemidler igjen til å kunne motvirke en eventuelt slik negativ utvikling. Aldri før har politikkvirkemidlene vært så uttømte på et tidspunkt hvor vekstdynamikken i privat sektor er så svak. Steinar Juel, sjeføkonom Januar 1 Økonomisk Oversikt

5 Overblikk BNP reel vekst, % Inflasjon, % 7 9E 1E 11E 7 9E 1E 11E Verden 1) Verden 1) BIG-3 ) BIG-3 ) USA USA Japan Japan Euroområdet Euroområdet Tyskland Tyskland Frankrike Frankrike Italia Italia Spania Spania Nederland Nederland Belgia Belgia Østerrike Østerrike Portugal Portugal Hellas Hel las Finland Finland Irland Irland Danmark Danmark Sverige Sverige Norge Norge Island Island UK UK Sveits Sveits Russland Russland Polen Polen Estland Estland Latvia Latvia Litauen Litauen Kina Kina India India Brasil Brasil ) Veid gjennomsnitt av landene i denne tabellen. Dekker 7,% av verdens BNP. Vektene er beregnet ut fra kjøpekraftskorrigerte BNP-nivåer for i henhold til IMF's World Economic Outlook database ) USA, Japan og euroområdet Offentlig budsjettbalanse, % av BNP Driftsbalanse, % av BNP 7 9E 1E 11E 7 9E 1E 11E BIG BIG USA USA Japan Japan Euroområdet Euroområdet Tyskland Tyskland Frankrike Frankrike Italia Italia Finland Finland Danmark Danmark Sverige Sverige Norge Norge Island Island UK UK Sveits Sveits Russland Russland Polen Polen Estland Estland Latvia Latvia Litauen Litauen Kina Kina India India Brasil Brasil Januar 1 Økonomisk Oversikt

6 Norge Pengepolitiske styringsrenter Differanse styringsrenter mot Euro-området M M 1M M M M 1M M USA..... USA Japan Japan Euro-området Euro-området Danmark Danmark S verige Sverige Norge Norge Storbritannia..... Storbritannia Sveits Sveits Polen Polen Tsjekkia Tsjekkia Ungarn..... Ungarn ) Differanse mot USA 3 mnd. renter Differanse 3 mnd. renter mot Euro-området M M 1M M M M 1M M USA USA Japan Japan Euro-området Euro-området Danmark Danmark S verige Sverige Norge Norge Storbritannia Storbritannia Sveits Sveits Polen Polen Tsjekkia Tsjekkia Ungarn Ungarn Estland Estland Latvia Latvia Litauen Litauen ) Differanse mot USA 1-års benchmark statsobligasjonsrenter Differanse 1-års renter mot Euro-området M M 1M M M M 1M M USA USA Japan Japan Euro-området Euro-området Danmark Danmark..... Sverige Sverige Norge Norge Storbritannia Storbritannia..... Sveits Sveits Polen..... Polen Tsjekkia Tsjekkia Ungarn Ungarn ) Differanse mot USA Valutakurser mot NOK Valutakurser mot EUR og USD M M 1M M M M 1M M EUR/NOK EUR/USD USD/NOK EUR/JPY JPY/NOK EUR/GBP DKK/NOK EUR/CHF SEK/NOK EUR/SEK GBP/NOK EUR/NOK CHF/NOK EUR/PLN PLN/NOK CZK/NOK USD/JPY HUF/NOK USD/GBP RUB/NOK USD/CHF EEK/NOK USD/SEK LVL/NOK USD/NOK LTL/NOK USD/PLN CNY/NOK USD/CNY ) Pr. 1 enheter 7 Januar 1 Økonomisk Oversikt

7 Norge Veksten vil avta igjen i 11 Veksten vil bli relativt sterk i 1, men dempes i 11 Norges Bank vil sette opp rentene, men i et forsiktig tempo Renteøkningene er i stor grad priset inn og importveid vil NOK endres lite Vekst i økonomien igjen I. og 3. kvartal i fjor var det igjen vekst i produksjonen i Fastlands-Norge. Til tross for de positive veksttallene var produksjonen i 3. kvartal 1½ % under toppnivået i. kvartal. Historisk sett opplevde Norge i fjor et relativt kraftig tilbakslag, men sammenlignet med i andre land var nedturen moderat. Utviklingen i norsk økonomi i fjor høst var i hovedsak i tråd med anslagene i forrige Økonomisk Oversikt fra september 9. Igjen må vi imidlertid nedjustere anslaget for arbeidsledigheten i 9 og 1. Men i motsetning til tidligere da veksten i økonomien og veksten i sysselsettingen overrasket oss på den sterke siden, er det nå fall i arbeidstilbudet som gjør at arbeidsledigheten knapt rører seg. Sterk men avtagende vekst i forbruket Omslaget i norsk økonomi skyldes i stor grad en kraftig vekstoppgang i privat forbruk. Effekten på forbruket av fjorårets store rentekutt er neppe uttømt ennå og vi regner med sterk forbruksvekst også gjennom 1. I siste del av 1 og særlig i 11 regner vi med at forbruksveksten avtar fordi renten da vil være kommet noe høyere. En moderat reallønnsvekst og etter hvert noe vekst i sysselsettingen vil imidlertid sørge for at forbruket fortsatt vokser i 11. Svært kraftig vekst i offentlig forbruk er den andre viktige grunnen til at nedturen i Norge ble såpass moderat. Statsbudsjettet for 1 tyder på at veksten i offentlig etterspørsel vil avta gjennom året. Skal vi tro regjeringens utsagn om at bruken av oljepenger skal ned på handlingsreglen innen utløpet av Stortingsperioden (13) må veksten i offentlig forbruk bli lav i 11. Veksten i offentlig utgifter må ned under veksten i statens inntekter fra fastlandsøkonomien. Rommet for vekst i offentlig forbruk blir da svært begrenset når pensjonsutgiftene over Folketrygden vokser raskere enn dette. Vi har derfor nedjustert markant vårt anslag for vekst i offentlig forbruk i 11. Oljeinvesteringene kan fall noe Ordreutviklingen til deler av leverandørindustrien og den siste undersøkelsen av oljeselskapenes investeringsplaner tyder på at vi hadde for optimistiske anslag på oljeinvesteringene i 1 og 11 i forrige utgave av Økonomisk oversikt. Anslagene er nedjustert, og vi venter nå et fall i oljeinvesteringene de neste par årene. Leverandørindustrien vil trolig i samme periode oppleve et fall i produksjonen. Norsk industri vil derfor samlet kunne oppleve en svakere utvikling fremover enn tilfellet vil være i mange andre land. men fastlandsinvesteringene vil øke på sikt Et i utgangspunktet høyt investeringsnivå i de fleste bransjer, fall i produksjonen, usikre framtidsutsikter og strammere kredittvilkår har bidratt til en kraftig nedgang i investeringene i fastlandsøkonomien. Fallet vil trolig fortsette godt inn i 1. I løpet av året regner vi imidlertid med at investeringene igjen begynner å trekke opp. Tilgangen på kreditt er allerede bedret og med moderat vekst i økonomien vil behovet for nyinvesteringer øke. Fallet i boligbyggingen har allerede stoppet opp. Norge: makroøkonomiske indikatorer (% årlig vekst hvis ikke annet oppgitt) (NOK mrd) 7 9E 1E 11E Konsum i husholdninger og ideelle org Konsum i offentlig forvaltning Bruttoinvesteringer i fast kap. i alt Bruttoinvesteringer, Fastlands-Norge Bruttoinvesteringer, olje Lagerinvesteringer* Eksport 1, olje og gass andre varer Import BNP, BNP, Fastlands-Norge 1, Arbeidsledighet (AKU), % Konsumpriser, % årsvekst Underliggende inflasjon, % årsvekst Årslønn inkl. pensjonskostnader, % årsvekst Driftsbalanse (mrd. NOK) i % av BNP Handelsbalanse i % av BNP Overskudd offentlige budsjetter i % av BNP * Contribution to GDP growth (% points) Januar 1 Økonomisk Oversikt

8 Norge Moderat eksportvekst Veksten i eksporten fra fastlandsøkonomien tok seg kraftig opp i 3. kvartal i fjor. Det gjenspeiler den oppgangen vi også ser i verdenshandelen. Etter en gjeninnhenting etter det ekstremt sterke fallet i verdenshandelen sent og i første del av 9, regner vi med en mer moderat eksportvekst igjen. Både relativt moderat vekst hos våre handelspartnere og en vedvarende svekkelse av konkurranseevnen tilsier det. Moderat vekst og lav inflasjon I sum anslår vi en moderat god vekst i fastland-norge i mesteparten av 1, og at veksten vil avta markant inn i 11. I hele toårsperioden blir veksten neppe sterk nok til at sysselsettingen øker vesentlig. Ledigheten kan dermed stige noe gjennom prognoseperioden. Noe høyere ledighet og en blandet lønnsomhetssituasjon i næringslivet tilsier at lønnsveksten, som avtok markant i 9, holdes på et moderat nivå. Det tilsier at prisveksten på innenlandskproduserte varer og tjenester også blir moderat og bidrar til at underliggende inflasjon holder seg under inflasjonsmålet. Særlig i år kan underliggende inflasjon bli ekstra lav fordi kronestrykingen gjennom 9 vil trekke ned prisene på importerte forbruksvarer. Forsiktige renteøkninger framover Våre vekst- for 1 skiller seg ikke vesentlig fra Norges Banks, mens inflasjonsanslaget ligger lavere. Vi regner med at sentralbanken hever renten på annethvert møte gjennom første del av året og en gang i annet halvår. For 11 er også våre vekstanslag svakere enn Norges Banks og tilsier færre renteøkningen også det året enn anslått av sentralbanken. Vi venter at styringsrenten vil være på ½% ved utgangen av 1 og 3¼ % ved utgangen av 11. Våre renteanslag er basert på at Norges Banks kommende renteøkninger får gjennomslag i boliglånsrentene. Lange norske renter ventes etter hvert å trekke en del opp på forventninger om renteoppgang i Euroland. Svakere økonomisk vekst i Norge i 11 og en sentralbank som skuffer markedet på nedsiden kan imidlertid gjøre at norske lange renter stiger noe mindre enn eurorentene. Etter hvert svakere norsk krone NOK styrket seg mye i annet halvår 9. Dels var det en korreksjon fra et ekstremt svakt nivå og dels skyldtes det forventninger om raskere renteoppgang i Norge enn i andre land. Vi regner derfor ikke med at en forsiktig økning i norske renter i tråd med forventningene vil gi noen ytterligere styrking av NOKs importveide verdi. Mot slutten av 1 og i 11 venter vi at NOK svekkes noe fordi andre sentralbanker da begynner å heve sine renter. Skulle imidlertid økende uro rundt statsfinansene i deler av Eurosonen gi en generelt svakere EUR, kan NOK styrkes mye mot EUR Både sysselsetting og arbeidstilbud faller % å/å Sysselsetting Arbeidstilbud % å/å 7 9 Husholdningenes etterspørsel øker 17 Antall NOK per 1 kvadratmeter Byggingen faller ' kv. m Boligpriser ses.just., h.a 7 9 Gjennomsnitt siden 19 Igangsetting av bygg Boliger Bilsalg ses.just. Utenom boliger NOK sterkere på økte renteforventninger ' kv. m 9. NOK % poeng 9.1 EUR/NOK Differanse Norske og Euro år swap rente. ha, reversert.1 May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Jan Erik Bruce Januar 1 Økonomisk Oversikt

9 Norge Kortvarig kredittskvis i Norge Finanskrisen ga likviditetsproblemer i bankene Det og svakere utsikter ga en kraftig tilstramming Våren 9 snudde utviklingen og tilstrammingen avtok Norske banker har nå lettet på kredittpraksisen og etterspørselen etter lån begynner så vidt å ta seg opp Det står i sterk kontrast til USA og Euroområdet hvor utlånspraksisen stadig blir strammere Likevel vil det ta tid før kredittveksten blant foretakene tar seg opp i Norge Fra kraftig tilstramming Norges Banks utlånsundersøkelse inneholder mye interessant informasjon om tilbud og etterspørsel i markedet for banklån. I disse undersøkelsene svarer bankene både på spørsmål om styrken på etterspørselen etter lån fra forbrukere og bedrifter, og om endringer i kredittpraksisen overfor lånekundene. Den første norske undersøkelsen ble foretatt så nylig som i. kvartal 7, men undersøkelsene fanget likevel godt opp utviklingen i bankenes adferd gjennom finanskrisen i /9. En betydelig tilstramming i deres kredittpraksis overfor foretak kom frem allerede i. kvartal og tilstrammingen var på sitt kraftigste i. kvartal samme år. Den utviklingen sammenfalt med perioden da den internasjonale finanskrisen var på sitt verste. Finanskrisen i Norge 3 Nettotall Note: negativt tall betyr tilstramming Endring i kredittpraksis overfor foretak 7 9 Nettotall Kilde: Norges Bank Detaljene fra utlånsundersøkelsen gir innblikk i hvilke faktorer som drev bankenes tilstramming. Det er kjent at den mest direkte effekten på den norske finanssektoren av den internasjonale finanskrisen var likviditetsproblemene som oppstod i bankene. Det fremgår også i utlånsundersøkelsene, hvor bankenes finansieringssituasjon peker seg ut som en svært viktig faktor bak kredittilstrammingen i 3. og. kvartal. At også bankenes risikovilje falt og bidro til strammere kredittpraksis i denne perioden var nok også i stor grad en effekt av uroen og usikkerheten som oppstod i kjølvannet av finanskrisen Svake utsikter og finansieringsproblemer 3 Nettotall Makrooekonomiske utsikter Bankens risikovilje Finansieringssituasjonen Næringsspesifikke utsikter Mål for markedsandel Mislighold Faktorer bak endring i kredittpraksis -7 Note: negativt tall betyr tilstramming - Kilde: Norges Bank 7 9 Nettotall Videre finner vi at makroøkonomiske og næringsspesifikke utsikter også hadde stor betydning for tilstrammingen. Disse faktorene forårsaket en strammere kredittpraksis allerede i begynnelsen av, lenge før finanskrisen brøt ut for fullt. Da var utsiktene at norsk økonomi stod overfor en styrt og kontrollert avmatning etter flere år med sterk vekst. Norges Bank hadde hevet renten til et nivå som begynte å dempe veksten i økonomien til noe lettere tilgang på kreditt I Rapporten om Finansiell Stabilitet / (desember ) gikk Norges Bank ut med en klar oppfordring til bankene om å ikke stramme til for mye. Norges Bank fryktet at bankene ville forsterke nedturen i norsk økonomi, noe som i neste omgang ville ramme bankene selv i form av økte utlånstap. På det tidspunktet hadde myndighetene satt i verk flere tiltak for å hjelpe på finansieringssituasjonen til bankene. Utover våren i fjor ble nok Norges Bank mer og mer beroliget. De første to kvartalene i 9 fortsatte bankene å stramme til, men i avtakende grad. Finansieringssituasjonen ble betydelig lettere og de makroøkonomiske utsiktene ble lysere etter hvert som det ble klart at Norge ble relativt mildt rammet av den internasjonale nedgangskonjunkturen. Den siste undersøkelsen fra Norges Bank viste faktisk at norske banker lettet noe på sin utlånspraksis overfor næringslivet. Dette står i sterk kontrast til situasjonen både i USA og i Euroområdet, hvor det fortsatt strammes til, se figur. Riktignok har graden av tilstramming avtatt også i disse økonomiene, men kredittpraksisen er nok på et betydelig strammere nivå enn i Norge Januar 1 Økonomisk Oversikt

10 Norge Annerledeslandet Norge Nettotall Endring i kredittpraksis (foretak) Nettotall 3 3 USA Norge Euroområdet Note: negativt tall betyr tilstramming -9-9 Kilde norske tall: Norges Bank Det vil ta tid før kredittveksten tar seg opp En viss lettelse i bankenes kredittpraksis betyr ikke en tilbakevending til situasjonen man hadde før finanskrisen. Kredittpraksisen er fortsatt på et relativt stramt nivå og det må nok betydelige lettelser til før man er tilbake til det mer normale. Med bedrede konjunkturer, tilstrekkelig kapital i bankene og en tilnærmet normal finansieringssituasjon kan en regne med at kredittpraksisen vil lempes ytterligere på. Utlånsundersøkelsen viser også hvordan bankene oppfatter utviklingen i foretakenes etterspørsel etter lån. Ifølge undersøkelsen falt etterspørselen etter lån kraftig gjennom. Kredittveksten var på et skyhøyt nivå både i 7 og, en utvikling drevet av sterk vekst i foretakenes investeringer. Først i 9 begynte kredittveksten å falle og har gjennom fjoråret stupt fra nærmere 1 % i januar 9 til -,3 % nå i november. Den utviklingen har gått hånd i hånd med de kraftige fallene vi har sett i foretakenes investeringer gjennom 9. Norges Banks utlånsundersøkelse fanget altså opp omslaget i kredittveksten om lag måneder før det kom til syne i statistikken fra Statistisk Sentralbyrå. Det tyder på at bankenes oppfattelse om etterspørselen etter lån kan tolkes som en ledende indikator på kredittveksten til foretakene. Den siste utlånsundersøkelsen viser at etterspørselen etter lån har økt. Som vi kunne vente har vi ennå ikke sett tegn til at kredittveksten tar seg opp. Kredittstatistikken viser at kredittveksten til foretakene fortsatt faller kraftig. Men utlånsundersøkelsen peker i retning av at vi vil kunne se et skift i kredittveksten i løpet av våren, mest sannsynlig i form av en stabilisering først og så en økende vekst utover høsten. Det vil også være i tråd med vårt syn på investeringene i privat sektor som vi tror snur opp i løpet av året. Låneetterspørselen har tatt seg opp Nettotall Kredittvekst ikke-finansielle foretak, ha. Låneetterspørsel fra ikke-finansielle foretak - Note: negativt tall betyr lavere etterspørsel Kilde: Norges Bank % år/år Som nevnt har vi veldig kort erfaring i Norge med undersøkelser hvor en spør bankene om deres utlånspraksis. Det gjør at vi ikke kan sammenligne den tilstramningen i kredittpraksisen bankene nå sa de foretok med hva de mente de gjorde under mer normale lavkonjunkturer. Det er all grunn til tro at bankene også under lavkonjunkturer uten finanskriser er mer forsiktige. Det er erfaringene fra økonomier som USA og Euroland hvor en har lengre erfaring med utlånsundersøkelser. En viss tilstramning i kredittpraksisen under lavkonjunkturer er derfor en helt normal adferd for en bank. I /9 opplevde vi nok i en periode kraftigere tilstramning enn det som ville vært tilfellet dersom konjunkturnedgangen hadde vært normal. Katrine Godding Boye April Economic Outlook

11 Denmark Sharp rise in consumer spending this year Budding signs of growth elsewhere Bright prospects for consumer spending Perilous economic policy balancing act As a small open economy, Denmark has been hard hit by the financial crisis and the global economic downturn. 9 looks set to become the worst year for the Danish economy since World War, with a GDP erosion of nearly %. This decline is broadly based, with sharp setbacks in consumer spending, residential construction, business investment and exports. Given the severity of the downturn, real GDP will not reach the 7 pre-crisis level until 13. Yet, the good news is that the adverse impact of the crisis seems to be fading and the economy should be poised for a new recovery. Notably the outlook for consumer spending and exports is better than it has been for a long time. But challenges abound, and low capacity utilisation and growing joblessness are acting as a drag. Sharp rise in consumer spending next year In 9 there were signs of budding optimism among Danish consumers. Consumer confidence grew nicely, and especially consumers expectations for the next 1 months rose to a record high. Growing financial wealth, rising disposable incomes and payments from the Special Pension scheme did not make consumers spend more in 9, though. In fact, during a period of growing unemployment, households chose to bolster their savings and bide their time. But this year consumer spending looks set to increase fairly strongly. The savings ratio has already risen to a high level, and households generally can look forward to a substantial increase in disposable income with this year s tax cuts. At the same time homeowners with adjustable-rate mortgages will benefit from a much easier interest burden i 1. In addition, salary payments deferred from 9 to 1 to take advantage of the tax reform contribute to delaying any extra spending from 9 to 1. So consumer spending is set to rise sharply this year. Budding signs of growth elsewhere The significant fiscal stimulus packages and the central banks record-low interest rates are now starting to feed through. We are seeing an impact on most of Denmark s key trading partners, including Sweden, Norway, the US, Germany and the Euro area as a whole, which all broke free from the grip of recession in 9. The coming years exports are set to rise given the prospect of continued growth in Denmark s export markets in 1 and 11. And import growth goes hand in hand with rising exports. Following the sharp setback in 9, a fairly solid rise is on the cards for 1, partly driven by the acceleration in consumer spending. Competitiveness faltering As noted above, Danish exports will benefit from budding signs of growth elsewhere leading to an overall rise in demand. But the erosion of competitiveness that has been evident for a number of years is a negative factor. Due to higher wage growth in Denmark than in other countries, DKK appreciation versus a basket of the currencies of Denmark s competitors and lower productivity gains than abroad, Danish competitiveness has deteriorated. Consequentlty, Denmark loses market share in its export markets and is overtaken by a growing number of nations on the list of the world s richest countries. Denmark: Macroeconomic indicators (% annual real changes unless otherwise noted) (DKKbn) 7 9E 1E 11E Private consumption Government consumption Fixed investment government investment residential investment business fixed investment Stockbuilding* Exports Imports GDP Nominal GDP (DKKbn) 1,3 1,9 1,737 1,7 1,71 1,79 Unemployment rate, % Unemployment level, ' persons Consumer prices, Hourly earnings, House prices, one-family, Current account (DKKbn) % of GDP General govt. budget balance (DKKbn) % of GDP Gross public debt, % of GDP * Contribution to GDP-growth (% points) 1 April Economic Outlook

12 Denmark The reasons behind this are manifold. One reason is the previously overheated labour market with upward pressure on wages. At the same time investment activity has been insufficient to compensate for the overheated labour market. To this should be added the fact that the recovery to some extent has been driven by construction; a sector well know for low productivity. Productivity trends have been particularly unfavourable during the transition from economic expansion to economic contraction. Companies have waited until the very last minute before letting go of staff that were hard to recruit when the economy was growing. And companies continued to hire staff despite the erosion of demand. As a result, Denmark went through a period when a higher number of employees produced a lower output. Perilous economic policy balancing act The return to positive economic growth internationally is largely attributable to the accommodative economic policy pursued, with low monetary policy rates and expansionary fiscal policy measures. In Denmark, only government consumption and government investment will display growth in positive territory in both 9 and 1. As a result, the public debt is rising sharply after several years of debt trimming. While that may be acceptable for a few years as Denmark s public debt is relatively modest by international standards, it is unsustainable over the long term if confidence in the Danish economy is to be maintained and sufficient funds to finance the welfare state of the future are to be ensured. Against this backdrop, the government s 1 plan has been put on the back burner; the bill has been postponed and the requirements for future government budgets have thus become very strict. It is now important to tighten fiscal policy as soon as the recovery proves sustainable. But there is also a risk of tightening policy too soon before the recovery has gained traction. A similar balancing act is necessary as regards monetary policy, although in the case of Denmark this is chiefly the domain of the ECB. Here the important thing is not to push the problems into the future and thus create new bubbles and imbalances because monetary policy was left too accommodative for too long. But at the same time the recovery should not be choked off by tightening moves before gaining momentum in earnest. That is the perilous economic policy balancing act that central banks and heads of government face in the years ahead. Troels Theill Eriksen Consumers put off spending in 9 1. DKKbn 7 7. Disposable income, yearly change, rhs Retail sales Forecast Sources: Statistics Denmark, Ministry of Finance and Nordea Markets Bright prospects for exports Export market growth 3 3 Exports Forecast Sources: Statistics Denmark and Nordea Markets Competitiveness faltering % Deterioration in Competitiveness Source: Ministry of Finance Productivity Wages Exchange Rate Excessive public spending unacceptable long term 1 DKKbn 7 Gross public debt, rhs - - General government budget balance, overall surplus Forecast % of GDP 7 Sources: Statistics Denmark and Nordea Markets 13 April Economic Outlook

13 Sweden Labour market stabilisation Expansionary conditions lifts GDP Labour market has already stabilised Riksbank to hike the repo rate to.% in 1 Recovery has started Thanks to expansionary domestic conditions and a tentative pick-up in global trade, the Swedish economy is expanding again. Still, due to the dramatic downturn at the turn of /9, GDP contracted more in 9 than in any other single year since World War II. The same factors that got the economy back on track in 9 will lift growth in 1. Longer out, when economic policies in Sweden and elsewhere become less expansionary, and when several countries are still struggling with imbalances, economic growth will slow somewhat. Dual economic trends The outlook for household consumption has improved recently, whereas the upswing in the export sector has been more sluggish than expected. Exports admittedly grew in Q3, but production rose somewhat more modestly than expected. Moreover, both exports of goods and industrial production fell back in Q. One of the reasons for the weak trend is probably continued inventory problems. The composition of Swedish exports, with a large concentration of investment goods, also holds back progress. As investments are normally undertaken later in the economic cycle and several countries have tight credit standards, demand for this type of products is still low. However, all indicators suggest that a more definite recovery is underway, and we look for healthy growth figures for the export sector going forward. During H 9 the duality of the Swedish economy became increasingly clear with a severely hit export sector on the one hand and a domestic economy in relatively good shape on the other hand. Before the crisis Sweden s financial balances were by and large sound which now shows through in relatively strong domestic demand. First and foremost, strong government finances made it possible to launch fiscal policy stimuli measures without jeopardising the long-term sustainability of public finances. Second, households savings were not uncomfortably low before the crisis and the housing market downturn has been mild. The expansionary fiscal policy includes tax cuts for households in both 9 and 1. Lower taxes and interest rates as well as higher equity prices and the rebound in the housing market have apparently been considered more important by households than the rise in unemployment. Household consumption rose fairly rapidly as early as Q and Q3 9, and with the labour market stabilisation this favourable trend will continue. However, once the Riksbank starts to hike its policy rate, households will be affected, resulting in somewhat more subdued trends in both consumption and the housing market. Investment activity looks set to develop better than feared. The unprecedented slump in investment in early 9 has been halted. Again, the areas mainly related to the domestic economy seem to be doing relatively well, for instance residential construction, parts of the service sector and public sector investment the latter largely as a result of the expansionary fiscal policy. However, due to low investment needs in the manufacturing industry total investment will decline slightly also in 1 before rising again in 11. Sweden: Macroeconomic indicators (% annual real changes unless otherwise noted) (SEKbn) 7 9E 1E 11E Private consumption 1, Government consumption Fixed investment industry residential investment Stockbuilding* Exports 1, Imports 1, GDP Nominal GDP (SEKbn) 3,3 3,1 3,9 3, 3,339 Unemployment rate, % Employment growth Consumer prices, Underlying inflation (CPIF), Hourly earnings, Current account (SEKbn) % of GDP Trade balance, % of GDP General govt budget balance (SEKbn) % of GDP Gross public debt, % of GDP * Contribution to GDP growth (% points) 1 April Economic Outlook

14 Sweden Strong labour market but low inflation The relatively favourable trend in the domestic economy also shows through in the labour market. The decline in the number of hours worked and the number of persons employed has already stopped. The drop in employment thus stops at 13, persons, which is significantly better than forecast only six months ago. With decent GDP growth, the number of employed persons should start picking up again as early as in H 1. The strong labour market trend can partly be explained by the labour market structure and surprisingly low productivity. The manufacturing industry, which normally boasts the highest level of productivity growth, has seen a steep drop in output and productivity, while trends in the service sector are more favourable. Despite the low productivity, inflation pressures will be moderate during most of the forecast period. Lower wage growth than in recent years will to some extent counter the lower efficiency improvements. We expect this year s major pay round and some degree of wage drift to result in total wage growth of slightly over %. The past year s SEK erosion has boosted prices of many imported goods and lifted various measures of underlying inflation to the highest levels in many years. As the SEK has strengthened and is expected to firm further, these inflation impulses will fade. CPI inflation will rise, though, as mortgage rates are forecast to increase. Energy prices, the key uncertainty factor in the inflation forecast, are likely to gradually increase in future (see the section on oil). Higher short rates and stronger SEK Capacity utilisation is low in the Swedish economy, which warrants an expansionary economic policy. However, in our view the Riksbank should reassess Swedish capacity utilisation, as labour market trends are much stronger than expected. Higher capacity utilisation leads to rising inflation longer out, which warrants a higher policy rate. Moreover, a policy rate of close to zero is too low against the backdrop of increasing credit growth among households. That is why we expect the Riksbank to take its foot off the accelerator and hike the policy rate sooner than the autumn of 1 as the bank currently signals. According to our forecasts the Riksbank s repo rate will be hiked gradually to.% at the end of 1. The Riksbank is expected to be among the central banks that will embark on a rate hiking cycle relatively early, which will bolster the SEK. Generally improved economic conditions and increasingly stronger confidence in the financial markets also create a more favourable backdrop for the SEK. The exchange rate of the SEK versus the EUR is estimated to be about 9. in one year. Recovery in goods exports 3 SEKbn SEKbn Exports of goods, sa Forecast Scope for consumption growth 17 Real % of disp. income income 1 Savings ratio, Consumption rhs Forecast Labour market stabilisation 7 ' persons % of the labour force Unemployment, rhs 1 Employment Forecast Underlying inflation to fall CPIF CPI Torbjörn Isaksson Forecast April Economic Outlook

15 Finland Employment to rise in second half-year GDP growth set to strengthen Unemployment to peak in the summer Inflation to continue its roller coaster ride Public finances will be a positive surprise The Finnish economy resumed growth in the summer of 9 after the collapse in the winter. GDP contracted very sharply in the winter, but only for a short period of time. The primary reason was the downturn in world trade, which typically affects exports in Finland more than in most countries, even though such fluctuations are somewhat concurrent. In addition to the pick-up in the world economy, household demand will boost the Finnish economy this year. In fact, in 1 the Finnish economy will grow faster than the rest of the Euro area. Of course, the starting level is low, but whereas the surprise in 9 was a negative one, this year the odds are on the positive side. Exports to jump into growth Exports stopped plunging as early as in the spring, and many leading indicators suggest that exports will rebound in the winter after the acceleration phase in the autumn. Finnish exports fluctuate concurrently with but more sharply than in many other countries as a result not only of the structure of exports but also the high share of large companies. Furthermore, Finnish exporters woes in 9 can partly be explained by the strong recession in the Russian economy. Exports were further hindered by the weakening currencies of some rival countries and the general strength of the euro. The same factors that weighed on exports last year are boosting exports this year. World trade is about to jump higher than global GDP growth figures would suggest. On average, Finland will benefit more from the upturn than other countries, particularly as some key export areas, such as Russia, are recovering fairly rapidly. Also the impact of exchange rates is likely to turn positive. Households boosting the economy In addition to exports, household demand has also begun to recover. It is often thought that in a small open economy such as Finland, consumption reflects export trends with a lag. This time, however, household demand began to decline and also resumed an upward path at least at the same pace as exports. Last winter, the savings rate rose steeply as households were alarmed by the global news flow about the problems in the financial markets. Nevertheless, confidence was restored fairly rapidly. Thanks to previous savings, favourable income trends and low interest rates, consumption has bounced from its weakest levels in the spring despite a drop in employment. In 1, private consumption will continue to grow. It is driven by reduced saving due to low interest rates and increasing consumer confidence due to the economic recovery. The bad news is that further weakening of employment and increasingly sluggish wage growth will ensure that any increases in disposable income remain small. Therefore, consumption will recover fairly slowly on a 1-month horizon. However, consumption growth will strengthen towards the end of the year and further into 11 as the labour market situation improves. Household demand also led to increases in the housing market as early as in the spring after a few quarters of decline. Home prices returned to their peak level after a couple of quarters. Towards the end of 9, the turnaround in the market began to feed through to construction. Residential construction actually looks set to grow faster in 1 than previously estimated. Finland: Macroeconomic indicators (% annual real changes unless otherwise noted) (EURbn) 7 9E 1E 11E Private consumption Government consumption Fixed investment Stockbuilding* Exports Imports GDP Nominal GDP (EURbn) Unemployment rate, % Industrial production, Consumer prices, Hourly wages, Current account (EURbn) % of GDP Trade balance (EURbn) % of GDP General govt budget balance (EURbn) % of GDP Gross public debt (EURbn) % of GDP * Contribution to GDP growth (% points) 1 April Economic Outlook

16 Finland However, other construction activity will continue to decrease, and therefore construction as a whole will remain at a subdued level. Overall, business investment will also remain sluggish in 1, although the worst decline is over. Unemployment to remain lower than feared As GDP grows again, the next major milestone will be the recovery of the labour market. The economy must expand at a rate of a good couple of per cent at least for a few quarters in order for more jobs to be created. So, an upturn in the labour market is not on the cards until the latter half of 1. Employment has weakened largely as expected, but so far unemployment has increased less than expected even by the most optimistic observers. This is largely due to a reduction in the labour force. The baby boomers are nearing retirement, and the recession has sped up the transition. It is likely that this trend will strengthen further next year. Unemployment will probably increase fairly moderately in comparison with the large drop in GDP. The increase in unemployment is also dampened by the fact that the drop in GDP originated from the capital-intensive export sector. Inflation to accelerate again Towards the year-end, inflation moved well into negative territory measured by the national consumer price index. The VAT cut on food as well as the declining interest rates on loans, which are also included in the national index, pushed down the inflation rate. In 1, fundamental inflation pressures will decrease further, as wage growth slows down, among other things. Energy prices, however, have again begun to boost inflation. By the end of the year, all of the extraordinary factors now pushing inflation into negative territory will again speed up the rise of the consumer price index. During the year, inflation will jump from negative and well into positive territory. The EU countries harmonised index fluctuates considerably less since it does not include loan interest rates. Measured by the harmonised index, inflation will remain rather stable within the ECB s target range also in Consumer optimism to lift consumption Net balance Consumer confidence GDP, rhs %, y/y Industrial recovery to gain strength Index =1 Industrial production, rhs 7 9 Inflation to rebound Leading indicators Inflation, HICP Index =1 Inflation, CPI Government deficit to remain reasonable The deficit of government finances will increase further in 1, but the situation is moderate in an international comparison and better than expected against official estimates. Companies have been able to stabilise their earnings performance rather quickly. The rise in unemployment seems to prove smaller than feared, and the pick-up in consumer demand will boost revenues from indirect taxation. Hence, we expect the government deficit to remain at a level which many countries will not achieve until after several years. Public debt will remain below % of GDP this year and increase only moderately in the next few years. Reijo Heiskanen Unemployment to peak in the summer 11 % Unemployment rate, sa. % 1 Finland 9 Euro zone April Economic Outlook

17 Iceland Slowly overcoming the crisis The economy has contracted sharply since the collapse of the financial sector one year ago with GDP growth for 9 expected at -7.3%. But the contraction has been smaller than earlier expected as private consumption has started to increase again on a quarterly seasonallyadjusted basis. Despite the severe situation, households had some tailwind from less pronounced real wage declines and the halt in the ISK weakening due to intervention and introduction of tight capital control. Looking ahead, private consumption growth will remain subdued, one of the drags being the tax hikes that are part of the government s economic programme. Investment has fallen dramatically as domestic funded investment has suffered from the general pessimism and the dysfunctional financial system, whereas foreign direct investment in for instance more aluminium smelters is hampered by the capital controls. Thus, total domestic demand growth will end as low as -% in 9 and remain negative in 1. Exports are the only clear bright spot, buoyed by the export-favourable exchange rate development and increasing prices of the main export goods, aluminium and fish. The futures market for aluminium is pricing in slightly increasing prices over the forecast period. The restructuring process of the banking sector is closer to completion, which bodes well for the whole economy going forward. But uncertainties have increased again since the president refused to approve the law in which Iceland agrees to compensate depositors in the collapsed banks. There is a risk that the IMF lending programme will be postponed or even stopped completely. The loans are a main element in the process of overcoming the crisis. The very strict capital restrictions have been relaxed slightly as limitations on FX inflow were lifted last autumn. It has yet to be seen when the rest of the intended relaxation will be implemented. Especially investment is down on its knees GDP Investments Private consumption will slowly recover absolute change y/y Consumer confidence, current conditions, advanced M, rhs Private consumption Restructuring weighs on public finances 1 % of GDP Public balance, rhs Gross public debt % of GDP Sedlabanki forecast Bjarke Roed-Frederiksen Iceland: Macroeconomic indicators (% annual real changes unless otherwise noted) (ISKbn) 7 9E 1E 11E Private consumption Government consumption Fixed investment Stockbuilding* Exports Imports GDP Nominal GDP (ISKbn) 1,1 1,339 1,1 1, 1,9 1, Unemployment rate, % Consumer prices, Current account - % of GDP General govt. budget balance, % of GDP * Contribution to GDP growth (% points) 1 April Economic Outlook

18 USA Upswing will continue, but at slower pace Relatively weak upswing with high unemployment Weakness in households and small companies Large companies may surprise on the upside But first rate hike still a long way off The good news here at the beginning of the year is that the US economy is still showing signs of moderate improvement definite progress compared to one year ago when the economy was shrinking at an alarming pace. Uncertainties are still rife but we consider it most likely that growth will remain positive during the forecast period and that employment starts to pick up in early 1. But later this year the economy is expected to lose momentum as the temporary stimulus from fiscal policy measures and slower destocking fades. An expected new rescue package this year will hardly be of a size sufficient to counter the contractionary fiscal policy effects in late 1 and 11 when some of the public growth initiatives expire. The huge public budget deficit severely restricts the fiscal room for manoeuvre and in itself constitutes a significant risk factor for the economy. Throughout most of 1 and 11 economic growth is projected to be lower than the estimated annual growth potential of about ½%. Consequently, unemployment is unlikely to be reduced much from the current level of some 1%, as employment growth is not expected to exceed the demographically-led labour force expansion until late in the forecast period. Consumers still do not contribute much to economic growth. Despite the strong stock market gains in 9 and recent months rising home prices, consumer confidence remains lower than at any time during the past three recessions prior to the recession that ended in mid- 9. Households have now embarked on debt reduction and the savings ratio is estimated to rise further. This only leaves room for a slight uptick in consumer spending, as households will at the same time experience very weak wage growth due to the labour market situation. Even declining nominal wages in 1 is not an unrealistic scenario. Our baseline scenario incorporates a rise in households savings ratio from currently.7% to the historical average of % at end-11. Despite recent months increases, home prices have probably not bottomed yet. An additional price drop of - 1% from the current level is likely in light of the prospect of a massive supply of foreclosure sales, as m homeowners (% of homeowners with mortgage loans) have negative home equity. The government s efforts to secure debt rescheduling for beleaguered homeowners seem to have had limited success. However, the recently adopted extension of tax rebates for first-time buyers may defer the price adjustment. Consumers and small enterprises, which are reliant on the banks, still find it difficult to obtain funding. Banks are still tightening their credit standards, albeit at an increasingly slower pace. In addition to the high unemployment and fragile housing market, the current downturn in the commercial property market presents an obstacle for the banks. The reason for the banks reduced lending activity increasingly seems to be weak demand, though. Not until banks loan volumes start to grow again will the economy really be on the way back to the growth track. It is difficult to predict when that happens. Companies persistently low capacity utilisation points to overall slow business investment. Substantial corporate investments, possible in connection with a sweeping USA: Macroeconomic indicators (% annual real changes unless otherwise noted) (USDbn) 7 9E 1E 11E Private consumption 9, Government consumption and investment, Private fixed investment, residential investment equipment and software 1, non-residential structures Stockbuilding* Exports 1, Imports, GDP Nominal GDP (USDbn) 13,399 1,7 1,1 1, 1,71 1, Unemployment rate, % Industrial production, Consumer prices, Consumer prices ex. energy and food, Hourly earnings, Current account (USDbn) % of GDP Federal budget balance (USDbn) ,. -1,3. -1,. - % of GDP Gross public debt, % of GDP * Contribution to GDP growth (% points) 19 April Economic Outlook

19 USA consolidation process, could uncork a positive surprise in relation to economic growth, though. Large companies are doing much better than the small ones given their easier access to the capital markets and bigger scope for benefitting from the upturn in exports supported by the weak USD. Exports may also surprise on the upside. The USD is not forecast to firm versus the EUR until the latter part of the forecast period. Falling core inflation The y/y rate of consumer price increases is estimated to peak at around.% in H1, mainly driven by base effects as a result of commodity price increases in H 9. In the latter part of the forecast period, headline inflation is expected to fall. Core inflation (excluding energy and food) is expected to show a sharp drop throughout the period where the ample capacity will make it difficult to hike wages and prices. Also a further decline in rents owing to the record-high number of vacant rental properties is estimated to curb core inflation. More specifically, core inflation is forecast to fall to close zero at end-1 and remain largely unchanged in 11. No Fed rate hikes in the near future During H1 the Fed may come under pressure to tighten its monetary policy relatively fast. At this point employment finally looks set to rise, supported by a temporary uptick in public-sector employment of up to 1-1. million persons in the first five months of the year in connection with this year s census. These jobs will be scrapped in June and the following months. However, we maintain the view that the Fed will not hike its policy rate until the beginning of 11 at the earliest. Even with a somewhat stronger economic upswing than we forecast, it will take years to reduce unemployment to more normal levels. And that worries the Fed. Moreover, experience shows that the Fed does not hike its policy rate until a definite downtrend in unemployment has been evident for quite some time. The central bank still signals that is does not want to use the interest rate weapon solely to counter the risk of a new wave of asset price inflation. Instead, it considers regulation to be an appropriate tool for that task. In line with the historical pattern the Fed will probably also put off monetary policy tightening until clear signs emerge that banks lending activity has risen again. And given the weak demand that still characterises the economy, significant improvement in this area is also a long way off. On the other hand, interest rates will likely be hiked at a relatively swift pace once the normalisation finally starts. Prior to the first rate hike we expect the Fed to start absorbing some of the extra liquidity that it has pumped out to stimulate the economy. But given the prospect of a weak economic upswing and downward pressure on inflation, the withdrawal of the extra liquidity is estimated to be gradual. Indicators slowly moving in the right direction Index = 1 Housing starts Retail sales excl. gasoline, rhs Exports excl. gasoline 9 Debt reduction only just started % of GDP Total credit market debt Government debt Private sector debt Index = 1 Core capital goods orders Recession started Falling nominal wages this year? 3 % Wages and salaries, private industry, reversed % of GDP Note: Shaded areas mark recessions Unsustainable fiscal policy % over Q (ar) Unemployment rate, advanced M % of GDP Federal budget balance % of GDP Note: Q avg. Shaded areas mark recessions Johnny Bo Jakobsen April Economic Outlook

20 Euro area Greater divergence between members characterises recovery Export growth and inventory rebuilding continue Consumption and investment likely to recover Fiscal consolidation could drag growth lower The ECB to begin policy tightening in H 1 Recovery continues at modest pace The recovery in the Euro area has been less buoyant than we expected last September, but the momentum seems to be strong enough to ensure continued growth well into the first half of 1. In the second half of 1, we expect growth to moderate as fiscal stimulus and global inventory rebuilding fade as growth drivers. With moderate growth foreseen over the next two years, economic activity will remain below the peak seen at the beginning of. This implies a substantial amount of spare capacity and high unemployment, which should keep a firm lid on inflationary pressures. In addition, the prospects of a continued recovery are still clouded by substantial uncertainty dominated by risks on the downside. First, the recovery in the Euro area remains highly dependent on a continued rebound in world trade. Second, the recession has resulted in large budget deficits in several member states, and these countries are likely to be forced to undertake substantial fiscal consolidation as early as in 1. Lastly, the lingering effects of the credit crisis could still constrain investment, particularly in housing, where Spain and other member states are still struggling with large inventories of unsold homes. On the upside, the extremely low level of interest rates and the substantial easing of fiscal policy seen in Germany and to a lesser extent France could facilitate a more robust recovery. The ECB has repeatedly expressed concern that the ample liquidity supplied in the wake of the credit crisis could lead to new bubbles threatening financial stability. Hence, we expect the ECB to continue its gradual withdrawal of the extraordinary liquidity support. Recovery led by the manufacturing sector Just as the recession in the Euro area was focused on the manufacturing sector, this sector is also enjoying the strongest rebound. The rebound is driven by inventories and exports following last winter s nosedive. In particular, export demand from neighbouring countries and to some extent Asia, excluding China, seems to be reviving, while exports to the US continue to decline, probably explained by the weakness of the USD. The strengthening of the Euro area s effective exchange rate over the past year will of course weigh on exports going forward, and this may be particularly problematic to the Euro area s southern member states, which have lost competitiveness over several years. For the Euro area as a whole, the headwind from exchange rates should be more than outweighed by the revival of demand in export markets. Next year, we expect exchange rate developments to support Euro-area exports, with the currencies of nearly all export markets strengthening against the EUR. Fiscal expansion followed by consolidation Even though the recovery in industrial production and orders has brightened the prospects for business investment, the fact that spare capacity remains near record highs, suggests that investment growth will be fairly moderate. The lingering effects of the credit crisis could also hamper investment growth, even though Euro-area banks seem to be less keen on tightening credit conditions further and spreads for corporate bonds have narrowed considerably. Regarding private consumption, our forecast of a continued rise in unemployment in 1, the slowdown in wage growth and the commodity price induced lift in inflation all point to fairly weak growth over the next two years. However, the rebound in financial Euro area: Macroeconomic indicators (% annual real changes unless otherwise noted) (EURbn) 7 9E 1E 11E Private consumption, Government consumption 1, Fixed investment 1, Stockbuilding* Exports 3, Imports 3, Net exports* GDP Nominal GDP (EURbn), 9, 9,9 9, 9, 9, Unemployment rate, % Industrial production, Consumer prices, (HICP) core inflation Hourly labour cost, wages and salaries Current account (EURbn) % of GDP General govt budget balance, % of GDP Gross public debt, % of GDP * Contribution to GDP growth (% points) 1 April Economic Outlook

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 2. april 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Balansekunst Siden 2008 har balansene til Federal Reserve (Fed), den europeiske sentralbanken (ECB) og

Detaljer

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014 Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160

Detaljer

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013 På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk Katrine Godding Boye August 2013 Krisen over (?) nå handler alt om når sentralbanken i USA vil kutte ned på stimulansene. Omsider noen positive vekstsignaler

Detaljer

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009 Makroutsikter Sjeføkonom Elisabeth Holvik 6. februar 29 Nedgangen fortsetter i OECD-området 7,5 OECD ledende indikator og industriproduksjon (å/å vekst) 7,5 5, 5, 2,5 2,5, -2,5-5, Ledende indikator Industriproduksjon,

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 14. mai 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Revolt mot sparepakkene Med en nedgang i BNP i de fleste medlemslandene, synkende aktivitetsindikatorer

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 4. Juli 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Sakte mot ordentlig fiskal union, forventet at ECB agerer På EU sitt toppmøte i slutten av juni ble lederne

Detaljer

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra

Detaljer

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel FFI-seminar 4. september 2012 Dr Samuel Perlo-Freeman, Programme Director, SIPRI Dr Dagfinn Furnes Vatne, forsker, FFI Smart defence det store bildet Smart

Detaljer

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs Agenda Finanskrisen hvor startet det? Markedsutvikling 2008 Utvikling i realøkonomien sett i lys av finanskrisen

Detaljer

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011 Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011 1 Finanskrisen i 2008 svekket mange land 2 Fornyet bekymring for veksten 3 Under 50 indikerer tilbakegang i industrien Hva gikk galt i Hellas?

Detaljer

Økonomisk Oversikt September 2009

Økonomisk Oversikt September 2009 Økonomisk Oversikt September 9 Overblikk Oversiktstabeller Makro nøkkeltall... Renter... 7 Valutakurser... 7 Editor Steinar Juel, Sjeføkonom steinar.juel@nordea.com +7 1 Redaksjonen avsluttet 7. august

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

Skjør vekst ØKONOMISK OVERSIKT MARS 2014 OVERBLIKK 04 SKJØR VEKST NORGE 04 NEDGANGSKONJUNKTUR USA 16 SPRING WILL BETTER TIMES EMU 18

Skjør vekst ØKONOMISK OVERSIKT MARS 2014 OVERBLIKK 04 SKJØR VEKST NORGE 04 NEDGANGSKONJUNKTUR USA 16 SPRING WILL BETTER TIMES EMU 18 Innhold ØKONOMISK OVERSIKT MARS 2014 Skjør vekst Ujevn oppgang Internasjonalt går det mot bedre tider, særlig i de rike industrilandene hvor kriser har dominert i de siste årene. Men oppgangen er skjør

Detaljer

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom Svakt internasjonalt, Norge i toppform 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom 2 Finanskrisen kom i flere bølger Nå tegn til stabilisering USA er på vei ut av krisen Eurosonen er stabilisert, men fortsatt

Detaljer

Boligboble fortsatt lave renter? Trondheim 7. mars 2013

Boligboble fortsatt lave renter? Trondheim 7. mars 2013 Boligboble fortsatt lave renter? Trondheim. mars 201 Hvorfor diskuterer vi en boligboble i Norge? 9 9 % å/ å % 8 8 Boligrente > >

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Norges Bank Watch 2009 Monetary Policy and the Financial Turmoil

Norges Bank Watch 2009 Monetary Policy and the Financial Turmoil Norges Bank Watch 29 Monetary Policy and the Financial Turmoil Michael Bergman Københavns Universitet Steinar Juel Nordea Erling Steigum BI Disposisjon 1. Internasjonal finansiell krise: Fra boom til bust

Detaljer

Aksjemarkedet i perspektiv

Aksjemarkedet i perspektiv Aksjemarkedet i perspektiv ODIN Konferansen 2009 Jarl Ulvin Investeringsdirektør ODIN Forvaltning AS Oslo Børs (OSEBX) 2000-2009 Indeks (logaritmisk) Vi har sett det største fallet i aksjekurser siden

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

Økonomisk Oversikt April 2008

Økonomisk Oversikt April 2008 Økonomisk Oversikt April 2 Contents Oversiktstabeller Makro nøkkeltall... Renter... 7 Valutakurser... 7 Redaktør Steinar Juel, Sjeføkonom Steinar.juel@nordea.com Tel +7 22 1 Redaksjonen avsluttet: 1.

Detaljer

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011 Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011 1 Bakgrunn for krisen enorme budsjettunderskudd 2 Fonyet bekymring for veksten 3 Under 50 indikerer tilbakegang i industrien Hva gikk galt

Detaljer

Økonomisk Oversikt Mai 2009

Økonomisk Oversikt Mai 2009 Økonomisk Oversikt Mai 9 Innhold Oversiktstabeller Makro nøkkeltal... Renter... 7 Valutakurser... 7 Editor Steinar Juel, Chief Economist steinar.juel@nordea.com +7 13 OVERBLIKK Nedjusteringer, likevel

Detaljer

Økonomisk Oversikt Januar 2008

Økonomisk Oversikt Januar 2008 Økonomisk Oversikt Januar 8 Innhold Oversiktstabeller Makro nøkkeltall... Renter... 7 Valutakurser... 7 Redaktør Steinar Juel, sjeføkonom steinar.juel@nordea.com Tel +7 8 Redaksjonen avsluttet. januar

Detaljer

Norsk Økonomi på lavere gir

Norsk Økonomi på lavere gir Overblikk NORDISK ØKONOMISK OVERSIKT JUNI 2014 Norsk Økonomi på lavere gir Overblikk 02 PÅ LAVERE GIR Norge 03 MODERAT VEKST OG LAVE RENTER Sweden 05 STRONG LINE-UP AT HOME Denmark 07 UP ONE GEAR Finland

Detaljer

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Bergens Næringsråd, 11. november 2011 Olav Chen Senior porteføljeforvalter Storebrand Kapitalforvaltning Fremvoksende økonomier med Kina i spissen holder farten,

Detaljer

Økonomisk Oversikt Januar 2009

Økonomisk Oversikt Januar 2009 Økonomisk Oversikt Januar 2009 Contents Data overview Key figures... 6 Interest rates... 7 Exchange rates... 7 Editor Helge J. Pedersen, Head of Economic Research helge.pedersen@nordea.com Tel +45 3333

Detaljer

En oppdatering på global og norsk økonomi

En oppdatering på global og norsk økonomi En oppdatering på global og norsk økonomi Grimstad 14. desember 2012 Arild Berge Danske Bank Kristiansand Global økonomi Vendepunkt i USA: - Boligmarkedet friskmeldt - Arbeidsmarkedet bedre enn sitt rykte

Detaljer

God fart, men fortsatt skjær i sjøen

God fart, men fortsatt skjær i sjøen Innhold ØKONOMISK OVERSIKT JANUAR God fart, men fortsatt skjær i sjøen Norske husholdninger slipper seg mer løs God vekst i forbruket. Boligprisene ventes mer opp Sterkere internasjonal vekstoppgang USA

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Stille før ny storm? Steinar Juel sjeføkonom 3. Mai 2012

Stille før ny storm? Steinar Juel sjeføkonom 3. Mai 2012 Stille før ny storm? Steinar Juel sjeføkonom 3. Mai 2012 Svak vekst risiko for nye stormer 07-5 Gradvis bedring i USA ØMU, i bestefall svak resesjon i år Noe svakere i Kina, men ikke svakt God vekst i

Detaljer

Arctic Securities. 5. desember 2007

Arctic Securities. 5. desember 2007 Arctic Securities 5. desember 2007 Behandling av kraftkontrakter er regulert av regnskapsstandarden IAS 39 Hovedregel er at denne typen ikke-finansielle kontrakter skal inkluderes i regnskapet til virkelig

Detaljer

Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene. - et tabloid sveip på 25 minutter. Hallgeir Isdahl 14.01.11

Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene. - et tabloid sveip på 25 minutter. Hallgeir Isdahl 14.01.11 Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene - et tabloid sveip på 25 minutter Hallgeir Isdahl 14.01.11 Bakteppe Største økonomiske tilbakeslag på 80 år God internasjonal koordinering

Detaljer

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Økonomisk Oversikt September 2008

Økonomisk Oversikt September 2008 Økonomisk Oversikt September Innhold Oversiktstabeller Makro nøkkeltall... Renter... Valutakurser... Redaktør Steinar Juel, sjeføkonom steinar.juel@nordea.com Tel + 1 Redaksjonen avsluttet. august Besøk

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Vendepunkt ØKONOMISK OVERSIKT SEPTEMBER 2013 OVERBLIKK 04 NORGE 08. Overblikk VENDEPUNKT

Vendepunkt ØKONOMISK OVERSIKT SEPTEMBER 2013 OVERBLIKK 04 NORGE 08. Overblikk VENDEPUNKT Overblikk ØKONOMISK OVERSIKT SEPTEMBER 2013 Vendepunkt Gradvis oppgang For første gang på flere år er det tegn til klar økonomisk oppgang i de gamle industrilandene. Veksten i Kina blir lavere, men ikke

Detaljer

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk Om finansielle ubalanser og pengepolitikk Direktør Birger Vikøren, Norges Bank Pengepolitikk Valutaseminaret 2013, Soria Moria Hotell 7. februar 2013 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005 CAMO GRUPPEN Restrukturering av eierskap, drift og finansiering Sverre Stange 15 JUNI 2005 INTRODUKSJON Orientering til aksjonærer om restrukturering av Camo Gruppen 15 Juni 2005 Sverre Stange. Fungerende

Detaljer

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene Finanskrisen utløste høyere risikopåslag Er rentene lave? Risiko

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 8 24. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 8 24. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 8 24. februar 2015 01 Innledning og oppsummering 02 03 04 05 Verdensøkonomien USA, Europa og Kina Norge og regionen Markeder energi, aksjer, renter og valuta Vedlegg 2 25.02.2015Makro-

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Makro- og markedsoppdatering. 5. Februar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makro- og markedsoppdatering. 5. Februar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro- og markedsoppdatering 5. Februar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Kina dempet stemning blant industribedrifter, bedre i servicesektoren Caixin: 52,4 Caixin: 48,4 Kina 2015 måned for måned for viktige

Detaljer

Spenningen øker i forkant av Norges Banks rentemøte 18. juni

Spenningen øker i forkant av Norges Banks rentemøte 18. juni Spenningen øker i forkant av Norges Banks rentemøte 18. juni Torsdag 18. juni er det igjen tid for rentefastsettelse fra Norges Bank og spenningen rundt utfallet stiger som følge av den siste tidens hendelser.

Detaljer

Høy fleksibilitet i økonomien. Steinar Juel CME 4. februar 2015

Høy fleksibilitet i økonomien. Steinar Juel CME 4. februar 2015 Høy fleksibilitet i økonomien Steinar Juel CME 4. februar 2015 Finanspolitikkens ekspansivt var ikke overraskelsen Sentralbanksjefens årstale i 2002: Handlingsregelen tilsier at oljepengebruken over statsbudsjettet

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

International Economics

International Economics International Economics School of Business Date: 19 February 2008 Time: 4 hours Total number of pages including the cover page: 4 Total number of questions: 4 The candidate should attempt to answer all

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Hvorfor så bekymret? 2

Hvorfor så bekymret? 2 Joachim Bernhardsen September 2015 Hvorfor så bekymret? 2 Oljemarked i ubalanse millioner fat/dag 95 Lagerendring Produksjon Etterspørsel millioner fat/dag 15 12,5 90 10 85 7,5 80 5 2,5 75 0 70 2000 2001

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

Agenda. Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum. MET Valutahandel på nett

Agenda. Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum. MET Valutahandel på nett Økonomiske Utsikter Agenda Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum MET Valutahandel på nett 2 Norden vs Euroland og USA 6 BNP Prosentvis endring år/år 4 2 0-2 -4-6 Q1

Detaljer

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, OIL & GAS A NEW REALITY DNV GL Industry Outlook for 2016 Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, 1 2013 SAFER, SMARTER, GREENER 3 februar 2016

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Makro- og markedsoppdatering. 25. Januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makro- og markedsoppdatering. 25. Januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro- og markedsoppdatering 25. Januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Verdensøkonomien noe høyere vekst i 2016 enn 2015 (IMF) IMF har oppdatert sine prognoser (world economic outlook) og fremhever

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

Den Nye Normalen. Juni 2010

Den Nye Normalen. Juni 2010 Den Nye Normalen Juni 2010 The New Normal Begrep gjort kjent av Mohammed El-Erian CIO i PIMCO, verdens største fondsforvalter Allment kjent i finanspressen internasjonalt Lite kjent i Norge Handler om

Detaljer

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Nye virkemidler i pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Hva menes med nye virkemidler i pengepolitikken? Ofte kalt kvantitative lettelser eller QE Økning av sentralbankens

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer