Definisjon av indikatorer og datasett, og system for registrering av data fra AMKsentraler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Definisjon av indikatorer og datasett, og system for registrering av data fra AMKsentraler"

Transkript

1 ISBN: -13: ISBN-10: kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom Definisjon av indikatorer og datasett, og system for registrering av data fra AMKsentraler Bergen, desember 2006

2 KOKOM-RAPPORT TITTEL: KoKom, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Definisjon av indikatorer og datasett, og system for registrering av data KoKoms hovudoppgave er å monitorere og vidareutvikle medisinsk nødmeldeteneste i Norge Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Web: E-post: Det hvite hus Haukelandsbakken Bergen Haukelandsbakken post@kokom.no FORFATTAR (AR): (Alfabetisk) Bovim, Egil og Dreyer, Kristine Layout/red. Tove Elin Bru og Anne Buset Vassbotn OPPDRAGSGJEVAR(AR): Helsedirektoratet RAPPORTNR. DELRAPPORT OPPDRAGSGJEVAR SIN REF. PROSJEKTLEIAR: (NAMN, SIGN) Saksnummer: 2006/ Egil Bovim, Kristine Dreyer PROSJEKTNR og GRADERING Åpen ISBN-13: ISBN-10: DATO: / FORSIDEILLUSTRASJON: SIDETAL OG BILAG: 32 SAMANDRAG/BAKGRUNN FOR RAPPORTEN: Rapporten inneheld forslag til kva data som skal registrerast ved AMK-sentralane for å danna grunnlag for ein nasjonal oversikt. Vidare skisserast eit system for korleis data skal registrerast og bearbeidast til nasjonal statistikk. Foreliggende rapport er en oppdatering av rapporten avgitt i Den nye utgaven er utarbeidet i forbindelse med at prosjektet nå videreføres med sikte på implementering.

3 1. INNLEDNING BAKGRUNN OVERORDNET PROSJEKTMÅL OPPDRAGSGIVER FELLES PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKTLEDELSE STYRINGSGRUPPE LITTERATURSØK DELPROSJEKT 1, DEFINISJON AV DATASETT FOR AMK-SENTRALER MANDAT DELPROSJEKTMÅL DELPROSJEKTORGANISASJON INNHENTING OG BEARBEIDELSE AV TILGJENGELIG MATERIALE/ ERFARING Innhenting av eksisterende prosedyrer for dokumentasjon fra LV- og AMK-sentraler - Datasett fra eksisterende støttesystemer Innhente relevant informasjon/ materiale internasjonalt GJENNOMFØRING AV PROSJEKT Definere datasett Gjennomføre høringsrunde for datasettet DATASETT Sambandsvei Hendelsestype Hastegrad Respons /tiltak / gjennomføring AMK reaksjonstid Prehospital responstid Til de enkelte punkter DELPROSJEKT 2, DATAREGISTRERING AMK-SENTRALER MANDAT DELPROSJEKTMÅL DELPROSJEKTORGANISASJON PROSJEKTPROGRESJON OG METODIKK Innhenting og bearbeidelse av tilgjengelig materiale/ erfaring UTARBEIDELSE AV SYSTEM FOR DATAREGISTRERING Rutinedata Spesielle undersøkelser Forhold til taushetsplikt og personvern HÅNDTERING I AMK-SENTRALEN Hendelseshåndtering i AMK-sentralen Telefonen ringer Henvendelse besvares Hendelse opprettes Hendelse kartlegges Respons bestemmes Rådgiving utføres Ressurs(er) varsles/ mobiliseres Hendelse/ ressurser følges opp Hendelsen avsluttes Dataregistrering i AMK-sentralen...21 Opprinnelsesmarkering mottas Data registreres Hendelsen lukkes SYSTEM FOR BEHANDLING AV DATA FRA HENDELSER Håndtering av datasettet i AMK-sentralen Datasett ekstraheres Foretakets håndtering av datasettet Opprettelse og vedlikehold av lokal database Utarbeidelse av lokal statistikk Sentral håndtering av datasett... 23

4 Utarbeidelse av nasjonal statistikk Publikasjon av statistikk Eierskap og tilgang til databaser IMPLEMENTERING GJENSTÅENDE ARBEID ETTER PROSJEKTET VEDLEGG VEDLEGG 1 REGISTRERINGSSKJEMA KOSTRA VEDLEGG 2 DATASETT KODEVERK FOR AMK-SENTRALER 5.OKTOBER VEDLEGG 3 CALL, EVENTS AND PATIENTS... 31

5 1. Innledning Denne prosjektrapporten omhandler KoKoms prosjekt om datasett og dataregistrering ved AMK-sentraler. Prosjektet har vært gjennomført i Av praktiske årsaker har mesteparten av arbeidet vært delt i to delprosjekter, et som omfatter definisjon av indikatorer og datasett, og et annet som omfatter system for registrering av data. Mens de to delprosjektene har hatt ulike arbeidsgrupper og prosjektledere, har de hatt felles styringsgruppe. Rapporten er lagt opp med delrapporter for hvert delprosjekt, mens felleselementer er omtalt i første del. 2. Bakgrunn Behovet for ens registrering av felles datasett ved AMK-sentraler har vært omtalt i flere sammenhenger og over lengre tid. I Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus heter det i 5, Virksomhetsrapportering: Departementet kan ved enkeltvedtak bestemme at de regionale helseforetakene og kommunene skal rapportere bestemte data om de akuttmedisinske tjenestene. Helse- og omsorgsdepartementet følger dette opp i sitt tildelingsbrev for 2006 til Sosial- og helsedirektoratet: Akuttmedisin Direktoratet bes utvikle et system for innsamling og behandling av data fra akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, jf Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus av Virksomhetsregistrering og dokumentasjon ved LV- og AMK-sentraler har til nå i stor grad basert seg på lokale vurderinger i relasjon til forsvarlighet under helselovgivningen. Etter hvert har et økende antall AMK-sentraler tatt i bruk digitalt støttesystem som gjør det mulig med begrenset innsats å samle data fra tjenesten. For å kunne sammenligne virksomheten ved ulike foretak er det vesentlig at man registrerer de samme parametre, og har en ens forståelse av hva man registrerer. KoKom mottok i perioden data registrert ved AMK- sentraler. Man la vekt på å registrere enkle parametre, og i utgangspunktet var det antatt at antall henvendelser og antall hendelser var mulig å registrere. Erfaring viser at det er store ulikheter sentralene i mellom som tyder på at registreringen ikke er enhetlig. Dette gjør det i sin tur vanskelig å sammenligne sentralenes virksomhet. 5 Definisjon av indikatorer og datasett

6 3. Overordnet prosjektmål Prosjektet skal: - Bidra til kvalitetssikring av medisinsk nødmeldetjeneste - Legge til rette for å bruke virksomhetsdata i kurativ og forebyggende virksomhet også utenfor medisinsk nødmeldetjeneste 4. Oppdragsgiver Sosial- og helsedirektoratet har vært oppdragsgiver for prosjektet. Oppdraget ble gitt til KoKom på bakgrunn av at Helse- og omsorgsdepartementet i sitt tildelingsbrev til Shdir for 2006 hadde bestemt at det skulle etableres systemer for virksomhetsregistrering for ulike deler av helsetjenesten, blant annet prehospital akuttmedisin. 5. Felles prosjektorganisasjon 5.1. Prosjektledelse Kristine Dreyer har vært prosjektleder for delprosjekt 1, Definisjon av datasett, mens Egil Bovim har vært prosjektleder for delprosjekt 2, Etablering av system for registrering av data. Prosjektlederne har samarbeidet nært i prosjektperioden, noe som har sikret at progresjonen i de to delprosjektene har vært samordnet og koordinert Styringsgruppe De to delprosjektene har hatt felles styringsgruppe, med følgende medlemmer; - Professor Inggard Lereim, Helse Midt-Norge RHF - Overlege Olav Eielsen, RAKOS, Helse Vest RHF - Overlege Jon Erik Steen-Hansen, AMK Vestfold og Telemark, Helse Sør RHF - Assistentlege Børre Bergeton Hansen, Hålogalandssykehuset Harstad, Helse Nord RHF Styringsgruppen har hatt tre møter Litteratursøk Vi har i prosjektet gjennomført litteratursøk i de mest brukte søkemotorene samt benyttet vårt kontaktnett for å finne vitenskapelig undersøkelser i forhold til hvilke vurderinger som har vært gjort i forbindelse med etablering av datasett og systemer for registrering av data i medisinsk nødmeldetjeneste. Det er gjort en del studier basert på data fra medisinsk nødmeldetjeneste, men vi har ikke vært i stand til å finne data på selve utviklingen av systemene. 6 Definisjon av indikatorer og datasett

7 6. Delprosjekt 1, Definisjon av datasett for AMK-sentraler Dette prosjektet har arbeidet med å etablere konsensus mellom AMK-sentralene om hvilke data som skal registreres, og hva som skal være kriteriene for registreringen Mandat Definere de data som bør registreres enhetlig og rutinemessig og som skal være felles virksomhetsregistrering (felles datasett). Spesielle data som gjennomføres lokalt, eventuelt i forbindelse med spesielle undersøkelser, skal ikke inkluderes i det felles datasettet Delprosjektmål Resultatmål - En enhetlig og autorisert metodikk for dokumentasjon og registrering av data i AMK-sentraler - Et datasett for medisinsk nødmeldetjeneste i Norge som muliggjør en nasjonal sammenligning av tjenesten Effektmål - Enhetlig dokumentasjon og virksomhetsregistrering som AMK-sentralene kan slutte seg til - En felles begreps definisjon og forståelse for hvilke data som skal registreres - Økt vitenskapelig aktivitet innen medisinsk nødmeldetjeneste i Norge 6.3. Delprosjektorganisasjon Prosjektledelse - Rådgiver Kristine Dreyer, KoKom, har vært prosjektleder. Arbeidsgruppe Det har vært etablert en arbeidsgruppe for prosjektet. Medlemmer i arbeidsgruppen har vært: - Asgeir Kvam, Avdelingsoverlege, Ullevål universitetssykehus HF - Kirsten Mo Haga, Leder AMK, St. Olavs Hospital HF - Bergljot Sand, Fagutviklingssykepleier, AMK-Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge HF Prosjektgruppen har hatt 3 arbeids- og diskusjonsmøter, betydelig arbeid er også utført utenom arbeidsmøter 7 Definisjon av indikatorer og datasett

8 6.4. Innhenting og bearbeidelse av tilgjengelig materiale/ erfaring Innhenting av eksisterende prosedyrer for dokumentasjon fra LV- og AMKsentraler - Datasett fra eksisterende støttesystemer Alle AMK-sentraler i Norge har nå kjøpt inn samme støttesystem, AMIS. AMIS eies av Nirvaco AS. Det har gjennom årene vært betydelig dugnadsinnsats fra personell i tjenesten for å utvikle og videreutvikle verktøyet. Likevel er det en erfaring fra prosjektet at det er forskjeller mellom sentraler i forhold til i hvilken grad virksomheten dokumenteres. Det er heller ikke nasjonalt ens forståelse for hva som ligger i de ulike begrepene som er benyttet i AMIS. I prosjektet er det lagt vekt på at AMIS ikke skal være dimensjonerende for datasettet. Forslaget til datasett som foreligger er utarbeidet mest mulig uavhengig av hva som registreres i AMIS. Det viser seg likevel at parametrene i datasettet kan hentes ut av AMIS, selv om det må foretas noen tilpasninger i rapporteringsmodulen. - Definisjonskatalog for AMK- og LV-sentraler Definisjonskatalogen for AMK- og LV-sentraler ble utarbeidet av Kompetansesenteret for informasjonsteknologi i helsetjenesten (KITH) i Den er ikke blitt revidert, men er fortsatt det gjeldende dokumentet med definisjoner og presiseringer i medisinsk nødmeldetjeneste. Dokumentet er blitt benyttet i datasettprosjektet, men ikke alle begrepene som der er definert vil gjenfinnes i statistikken. Spesielt har det vært nødvendig å velge noen av mange parametre i tidsakseangivelsen Innhente relevant informasjon/ materiale internasjonalt Det har vært lite å hente internasjonalt på dette området. Det har vært en viss kontakt med miljøene omkring "ProQA " (fastsatte løsninger og programvare for MPDS ("Medical Priority Dispatch Systems") Gjennomføring av prosjekt Definere datasett Ved definisjonen av datasettet har man lagt vekt på å begrense dette til data som det etter prosjektets forståelse av relevant regelverk er pålagt å registrere. Det er en utfordring at praksis ved ulike AMK-sentraler, selv etter at alle mer eller mindre har tatt i bruk samme beslutningsstøttesystem (AMIS), ikke er ensartet. Erfaringer fra tidligere forsøk på nasjonal registrering, og ikke minst fra Riksrevisjonens undersøkelse i 2005 (Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten Dokument nr. 3:9 ( )), viser at det ligger en betydelig utfordring i å få felles forståelse for begreper osv. nasjonalt. Prosjektet velger derfor å starte med data det er bred enighet om forståelsen av. Så vel datasett som registreringssystem legges opp slik at det er mulig å øke presisjonsnivået etter hvert. Ved fremtidige revisjoner av datasettet vil det være mulig å gjøre dette slik at muligheten for sammenligning over tid ivaretas. 8 Definisjon av indikatorer og datasett

9 Gjennomføre høringsrunde for datasettet Helsedirektoratet har avgjort at formell høringsrunde skal gjennomføres etter at prosjektet er fullført, før dataregistrering iverksettes. Det har imidlertid i prosjektperioden vært konferert med ansatte i virksomheten. I møte for Regionale AMK-sentraler, september 06, var datasettet et av de sentrale temaene Datasett Datasettet inneholder utelukkende data som vi mener at AMK-sentralen må registrere som del av sin håndtering av hendelser, og som dokumentasjon av sin virksomhet i henhold til for eksempel journalforskriften. Det forutsettes at registreringen foregår i sentralens datasystem som en del av håndtering/ dokumentasjon av den enkelte hendelsen. Samtlige AMK-sentraler har avtale om bruk av AMIS, og data vil dermed registreres i dette systemet. Et eventuelt merarbeid for AMK-sentralen i forbindelse med registrering av data til datasettet vil dermed etter vårt syn innebære at man bør vurdere om man har gode nok rutiner for hvilke data som registreres. Det vil i enkelttilfeller kunne være at noen av elementene i datasettet ikke blir registrert. Dette vil i seg selv være et mål på kvaliteten av registrering og dokumentasjon i sentralene, men kan også skyldes at den aktuelle informasjonen ikke er tilgjengelig. Det er vesentlig at det her foretas en avveining mellom tid som brukes på å innhente data, og eventuell forsinkelse i respons. AMK-sentralens oppgave er å sørge for riktig respons til riktig tid, og registrering av data for statistikk vil alltid måtte være underordnet i forhold til dette. Datasettet er meget begrenset i forhold til helsefaglige parametre. Dette skyldes at det ikke har vært mulig innen prosjektets rammer å oppnå konsensus for noe mer avansert. Det vises i denne sammenhengen til avsnittet Utestående oppgaver etter prosjektet hvor det fremgår at KoKom ønsker å kjøre et separat prosjekt på dette.. Det foreslåtte datasettet består av følgende elementer: - Sambandsvei - Hendelsestype - Hastegrad - Respons / Tiltak / Gjennomføring - AMK reaksjonstid - Prehospital responstid Sambandsvei Definisjon av ulike veier for en henvendelse: Innringing til 113 Andre nødsamtaler (inkl. alarmlinje for luftambulanse og for andre AMK-/LV-sentraler) Innringing til legevaktnummer (for sentraler som også har legevaktsentralfunksjon) Innringing til administrativ telefonlinje/ sykehusets sentralbord (utover administrative henvendelser) 9 Definisjon av indikatorer og datasett

10 Henvendelser via telefonnummer for rekvisisjon av ambulanse/ syketransport/øyeblikkelig hjelp innleggelse Henvendelse via data/ e-post / telefaks Overført samtale eller anmodning fra nødsentral brann Overført samtale eller anmodning fra nødsentral politi (inkludert HRS) Henvendelser via annen sambandsvei, (administrativ telefonlinje, sykehusets sentralbord/ sykehusintern nødlinje/ helseradionettet (RBO) som fører til at det opprettes en hendelse Hendelsestype Definisjon av hendelse: Hendelse som registreres i AMK-sentralens datasystem. Hendelsestyper Inndeling av hendelsestyper Medisinsk nød: - Sykdom, som innbefatter Somatisk sykdom Sykdomsgruppe/ Symptomgruppe (for eksempel brystsmerter) osv. Psykiatrisk sykdom Sykdomsgruppe/ Symptomgruppe (for eksempel psykose, nevrose osv) - Trafikkulykke - Annen ulykke Motorsykkelulykke/ Bilulykke osv Fallulykke osv - Annen medisinsk nød, som innbefatter: Vold Selvpåført, påført av andre Brannskade Fødselshjelp Fødsel/ Truende fødsel Rusmiddelproblematikk Overdose osv Sikker død Annet - Medisinsk, ikke nød - Nød, ikke medisinsk Avvist/ feil, henvendelser som ikke fører til en hendelse - Falskmelding / Sjikane Falsk melding (Innringer som bevisst melder om en ikkeeksisterende nødsituasjon) 10 Definisjon av indikatorer og datasett

11 Sjikane (Innringer som skjeller ut AMK-personell, ringer gang på gang, eller ikke sier noe) - Feilringing / teknisk feil Innringer som har tastet feil nummer, og lignende Teknisk feilringing (Telefaksmasking eller lignende som ringer 113 gjentatte ganger etc) Hovedbegrunnelsen for at man ikke går mer i detalj i rutinedata er et ønske om at data skal være oversiktlige og pålitelige. På dette nivået antas det at det ikke vil være vesentlige ulikeheter mellom operatører og mellom sentraler, Videre vil det på dette nivået være så vidt mange henvendelser at vurderinger vil kunne være statistisk signifikante. Prosjektet har valgt ikke å definere sykdomsgruppene utover somatisk eller psykiatrisk sykdom. For noen kan det være aktuelt å gå mer i dybden allerede i rutinedatasettet, for eksempel The First Hour Quintet (Cardiac Arrest, Chest Pain, Stroke, Breathing Difficulties og Severe Trauma) Inndelingen av ulykker er gjort i samsvar med Indeks. Denne er ikke sammenfallende med det som benyttes i traumeregisteret, og det kan være behov for å se nærmere på i hvilken grad disse kan kobles Hastegrad Definisjon av hastegrad: Grad av hast på en respons., som settes av AMK-sentralen ved håndtering av en hendelse. Hvis hastegraden endres i løpet av håndteringen, benyttes siste hastegrad satt før fagressurs er fremme hos pasienten. Inndeling av hastegrader Hastegrad rød akutt Hastegrad gul haster Hastegrad grønn vanlig I samsvar med Norsk indeks for medisinsk nødhjelp Hastegrad for antatt kritisk tilstand der de vitale funksjoner kan være truet eller manifest forstyrret og der ambulanse skal rykke ut og lege alarmeres Hastegrad for antatt alvorlig tilstand der de vitale funksjonene kan bli truet og der det er behov for umiddelbar situasjonsvurdering av lege eller transport til sykehus Hastegrad for tilstander der det antas at tidsmomentet medisinsk sett ikke er avgjørende og som kan forelegges lege til vurdering ved første passende anledning 11 Definisjon av indikatorer og datasett

12 Respons /tiltak / gjennomføring Definisjon respons/ tiltak: AMK- sentralens reaksjon på en hendelse Hvilken ressurs AMK-operatøren velger å varsle under håndtering av en hendelse. Det kan ved en henvendelse iverksettes flere tiltak og ulike ressurser varsles. Det bør også registreres hvordan gjennomføring av tiltak og varslede ressurser ender opp, hvorvidt det blir avbrutt, pasient behandles på skadested osv. Inndeling av responser, tiltak og gjennomføring TILTAKSTYPER Henvist Legevakt - LV-sentral Lege Fastlege Henvist Legevakt for de som har stasjonær Legevakt AMK-lege Rådgivning AMK-sentral lokal AMK-sentral annen AMKsentral Forklaring tiltak Pasienten bedt om å ringe LV-sentralen (ikke konferansekobling) Pasienten tar selv ansvar for å komme dit AMK-lege konsultert og/eller snakker med innringer Samtale satt i konferanse med egen AMK-sentral (fra LV-sentralen) AMK-sentralen varsler /setter samtale i konferanse med annen AMK-sentral Ambulanse Intensivambulanse Ambulansebåt Ambulanse-Helikopter Redningshelikopter Brann Politi HRS Hovedredningssentral Annet Gjennomføring Avbrutt Fremmøte Behandlet på stedet Utgår lege Ved avbrutt oppdrag før ankomst hentested Ved fremmøte uten behandling/vurdering leveringssted Ved Vurdering/behandling på stedet uten transport av pasient Lege deltar ikke på utrykking, legeoppdrag utgår 12 Definisjon av indikatorer og datasett

13 AMK reaksjonstid Definisjon AMK reaksjonstid: Tidsrommet fra ankomst av opprinnelsesmarkering til ressurs er varslet. AMK reaksjonstid sier noe om i hvor lang tid AMK-sentralen er den eneste instansen som arbeider med hendelsen. Det kan ikke trekkes som slutning at det er bedre jo kortere denne tiden er, da en for kort tid vil kunne lede til feil respons og at man går glipp av informasjon som vil være dimensjonerende for hvordan hendelsen håndteres initialt Prehospital responstid Definisjon prehospital responstid: Tidsrommet fra ankomst av opprinnelsesmarkering til kjøretøy er stanset på hendelsessted. Prehospital responstid sier noe om lengden på tidsintervallet fra melding om medisinsk nød mottas, til ambulanse er på stedet. Tiden vil avhenge både av hvor rask responsen er, tilgjengelig ressurs og av geografiske avstander Til de enkelte punkter Hastegrad Utover det som er angitt har noen sentraler i tillegg innført en hastegrad som kalles vanlig 2. Det er ikke nasjonal konsensus om dette, og i dette prosjektet har man valgt å slå disse sammen med hastegrad vanlig. Det er videre variasjon mellom sentraler i forhold til hvordan man registrerer hastegrad i hendelser hvor denne blir endret underveis, for eksempel hvis en har hastegrad akutt til pasienten, og så vanlig/ haster på retur. Sentralen skal ikke endre hastegrad i hendelsesbildet etter at ressursene er kommet frem. Hvis ambulansepersonell velger å endre Hastegrad bør det fremgå i oppdragsbildet og ikke hendelsesbildet. Angivelse av den enkelte hastegrad er hentet fra KITH s definisjonskatalog for AMK og LV-sentraler, og er i samsvar med Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Disse er generelt brukt i AMK-sentraler. Respons/ tiltak: Det må kunne registreres mer enn en respons/ et tiltak pr hendelse AMK reaksjonstid: For hver sentral må det angis om tidspunkt for varsling av ressurs og ankomst hendelsessted angis manuelt eller av støttesystemet. 13 Definisjon av indikatorer og datasett

14 7. Delprosjekt 2, Dataregistrering AMK-sentraler 7.1. Mandat Delprosjektets mandat har vært å legge til rette for og pilotere virksomhetsregistrering ved AMK-sentraler. Videre har man skullet foreslå metode for håndtering og publisering av innsamlede data Delprosjektmål Resultatmål - Et system for registrering, samling og publisering av rutinedata ved AMKsentralene, sammen med et system for registrering, samling og publisering av spesielle data for spesielle formål ved AMK-sentralene. Effektmål - Data fra tjenesten skal være tilgjengelige både kontinuerlig og ved spesielle behov Delprosjektorganisasjon Prosjektledelse - Direktør Egil Bovim, KoKom, har vært prosjektleder Arbeidsgruppe I henhold til prosjektbeskrivelsen skulle det oppnevnes to arbeidsgrupper, en for utarbeidelse av system for dataregistrering og håndtering, og en for tilrettelegging og pilotering. I løpet av prosjektperioden har det blitt avklart fra Helsedirektoratet at man ønsker å redusere ambisjonsnivået på pilotering. Det er derfor bare opprettet en arbeidsgruppe, som har arbeidet med system for dataregistrering og håndtering. Arbeidsgruppen har bestått av: - Brit Pedersen, rådgiver, Helse Bergen HF, Helse Vest RHF - Ingvill Skogseth, seniorrådgiver, Helse Vest RHF - Jan Roald, tjenesteansvarlig for AMK-sentralene, Helse Midt-Norge RHF - Sue Hebbert, ledende sykepleier, AMK Telemark-Vestfold, Helse Sør RHF Arbeidsgruppen har hatt 2 møter. Det har vært utført betydelig arbeid i form av kommentarer og forslag til rapport utenom møtene Prosjektprogresjon og metodikk Innhenting og bearbeidelse av tilgjengelig materiale/ erfaring Riksrevisjonen Riksrevisjonen oversendte sin rapport Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten til Stortinget i juni Undersøkelsen er utført ved hjelp av intervjuer, og ved uthenting av data fra AMKsentralers datasystemer. I utgangspunktet var det i 2003 og 2004, da undersøkelsen ble gjennomført, bare 13 av AMK-sentralene som brukte AMIS. 14 Definisjon av indikatorer og datasett

15 Undersøkelsen var basert på uttrekk fra AMIS, og ble dermed bare gjennomført for disse sentralene. Det påpekes at deler av data som registreres ved sentralene er beheftet ved feil som gjør at de må ekskluderes fra videre analyser. I tillegg er det påvist at aktuelle registreringer ofte mangler. Mange av de AMK-sentralene som benytter IT-systemer som gir mulighet for å hente ut rapporter for å belyse utviklingen i prehospitale responstider, benytter seg ikke av den muligheten som her foreligger. Av rapporten fremgår det videre at intervjuer ved AMK-sentralene viste at det generelt er lite oppmerksomhet rettet mot å utnytte dokumentasjonen av tidsbruk og kvalitet som registreres i løpet av håndtering av hendelser. Riksrevisjonen påpeker i sin konklusjon at det er få styringskrav og lite dokumentasjon av resultater i den akuttmedisinske kjeden. Spesielt påpekes at Sosialkomiteen har bedt departementet om å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag på akuttområdet og følge nøye med på utviklingen. Likevel dokumenteres ikke utviklingen i responstider i årlig melding eller andre steder. Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) NAKOS har ikke hatt rapporten til uttalelse. Helsedirektoratet har gjort det klart at rapporten skal til en vid høring, dette vil inkludere NAKOS. Statistisk sentralbyrå Gjennom KOSTRA-prosjektet var KoKom i sin tid i kontakt med Statistisk sentralbyrå, som da hadde ambisjoner om å forsøke å inkludere noe data om medisinsk nødmeldetjeneste. Ved opprettelsen av helseforetakene ble dette ikke noe av. Byrået foretar nå en årlig registrering av ambulansetjenesten, der de registrerer antall ambulanser, antall oppdrag osv. Statistikken for hvert år publiseres i juni påfølgende år. Registreringsskjema er vedlagt, (vedlegg 1). Dataregistrering internasjonalt I likhet med hva som er tilfelle i Norge, har de aller fleste nødmeldesentraler systemer for registrering av sin virksomhet. Det er imidlertid store variasjoner i hvordan dette gjøres, og i hvilken grad informasjonen finnes elektronisk og hvordan den lagres/ viderebehandles og anvendes. I noen land (for eksempel Storbritannia) har sentrale myndigheter definert indikatorer som skal rapporteres og som danner grunnlaget for hvordan tjenesten finansieres. I tillegg til antall oppdrag etc. er responstider ofte sentrale her. Vi har ikke vært i stand til å finne at nasjonale datasett og registreringssystemer er etablert av offentlige myndigheter for andre anvendelser enn finansiering. ProQA er et amerikanskeid proprietært elektronisk registrerings- og beslutningsstøttesystem til bruk i nødmeldesentraler. Alle sentraler som bruker dette systemet forutsettes å foreta enhetlig registrering. Dette danner grunnlag for at man kan foreta sammenligninger mellom sentralene, og har ført til betydelig aktivitet i forhold til sammenligning av virksomheten ved sentraler i ulike land. Vi kjenner ikke til at noe lands myndigheter samler data nasjonalt og bruker dem i sin styring av helsetjenesten. 15 Definisjon av indikatorer og datasett

16 7.5. Utarbeidelse av system for dataregistrering Rutinedata Ved utarbeidelse av system for håndtering av rutinedata er det lagt vekt på at det ekstra arbeidet i sentralene i forhold til dagens virksomhet skal bli så lite som mulig. Data som inngår antas å være del av den løpende dokumenteringen i sentralen, og prosedyrene for registrering er forsøkt tilrettelagt slik at mest mulig går automatisk Spesielle undersøkelser Det fremgår av mandatet at prosjektet i tillegg til å legge til rette for registrering og håndtering av rutinedata (identifisert gjennom datasettprosjektet) skal se på mulighetene for å legge til rette for spesielle undersøkelser. For undersøkelser/ studier som avgrenses til data som allerede registreres ved AMK-sentralene vil systemet for uthenting av datasett kunne benyttes. Dersom studiet skal gjelde mer enn en AMK-sentral, vil det være naturlig å involvere instansen som har ansvar for sentralisert database/ statistikk. For spesielle undersøkelser gjelder at hensyn til konfidensialitet/ konsesjon/ forskningsetikk må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Basert på disse vurderingene må det i hvert enkelt tilfelle etableres avtaler med foretak/ sentral instans For studier av mer spesifikk art, og som omfatter data som ikke normalt registreres ved AMK-sentraler vil man være henvist til å etablere spesielle registreringer. Det antas at det vil være en høyere terskel for å få dette til, i alle fall hvis studien skal omfatte mer enn en enkelt sentral. Data for spesielle undersøkelser ekstraheres fra AMK-støttesystemet i form av en spesiell rapport som etableres for hver undersøkelse. Den lokale databasen på foretaksnivå må skille mellom rutinedata som skal videreføres til sentral databehandlingsinstans, og data fra spesielle undersøkelser. Disse skal ikke overføres til sentral instans, men håndteres på foretaksnivå. Dersom undersøkelsen omfatter mer enn en AMK-sentral, må det etableres en felles database for de AMKsentralene som er involvert i undersøkelsen. Det vil være ønskelig at det utarbeides en løsning for slike undersøkelser som kan gjenbrukes/ stilles til rådighet for foretak som ønsker å gjøre spesielle undersøkelser Forhold til taushetsplikt og personvern Rapportene fra prosjektet vil ha som sitt utgangspunkt behandling av konkrete pasienter. Det har derfor vært foretatt en vurdering av datasett og registrering i forhold til bestemmelsene som gjelder for taushetsplikt og personvern. Slik datasettet er utformet vil det dreie seg om statistisk informasjon. Det er en forutsetning at det datatekniske støttesystemet i sentralen utformes slik at datasettinformasjonen genereres i den enkelte journalen i løpet av håndteringen av hendelsen. Data vil så automatisk overføres til registreringssystemet, hvor statistikken genereres. Det vil ikke være mulig å følge data tilbake fra registreringssystemet til den enkelte pasientjournalen. Dersom man ønsker å gjøre 16 Definisjon av indikatorer og datasett

17 en nærmere undersøkelse av de journalene som inneholder et bestemt kriterium, for eksempel klokkeslett for henvendelse, vil dette måtte gjøres manuelt, og da ved hjelp av tilgangskoder til sentralens datastøttesystem, og i henhold til regelverket om taushetsplikt og personvern. Bestemmelsene i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven om taushetsplikt vil dermed ikke være relevante for selve dataregistreringen, ettersom denne ikke omfatter pasientidentifiserbar informasjon. Den samme begrunnelse, at data ikke kan knyttes til enkeltpersoner, innebærer at bestemmelsene i Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger og Lov om behandling av personopplysninger heller ikke kommer til anvendelse. For øvrig vises også til forvaltningsloven 13a som slår fast at (forvaltningsmessig) taushetsplikt ikke er til hinder for at informasjon gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn er utelatt på annen måte. Datasettet er laget på et så vidt overordnet nivå at det selv for de minste AMKsentralene vil være så vidt mange hendelser i hver enkelt gruppe at det ikke er mulig å koble disse til enkeltpersoner. Vi legger derfor til grunn at forholdet til helsepersonellets taushetsplikt er ivaretatt. Det er i prosjektet åpnet for å legge til rette for at spesielle undersøkelser kan gjøres prospektivt ved hjelp av samme system som er etablert for rutinedata. Når slike undersøkelser gjøres, vil det være behov for en vurdering i hvert enkelt tilfelle i forhold til bestemmelsene om taushetsplikt. På samme måte som for taushetsplikt vil det være nødvendig å vurdere relevansen av personopplysningsloven spesielt i hvert enkelt tilfelle når man ønsker å gjøre spesielle undersøkelser. 7.6 Håndtering i AMK-sentralen Dette kapitlet gir en oversikt over hvordan AMK-sentralen håndterer hendelser. Det er ment som bakgrunnsstoff for senere kapitler som beskriver hvordan data kan håndteres videre frem til statistikk som vil gi oversikt over tjenestens funksjon. 17 Definisjon av indikatorer og datasett

18 Figur 1 beskriver hvordan en hendelse håndteres i AMK-sentralen, og hvordan prosjektet mener data og statistikk bør håndteres frem mot publikasjon. De blå boksene i figuren er aktiviteter som foregår i dag, de gule boksene illustrerer prosjektets forslag til system for dataregistrering frem mot statistikk, og er beskrevet i kapitel Definisjon av indikatorer og datasett

19 Hendelseshåndtering i AMK-sentralen På tross av et stadig økende repertoar av tekniske hjelpemidler, er det fortsatt personen som samtaler med innringer som er den sentrale faktor i hvordan tjenesten utføres. Selv om der er individuelle variasjoner, vil det være noen faste aktiviteter som lar seg identifisere og avgrense, og som vil danne grunnlaget for mye av de data som i sin tur utgjør statistikken fra tjenesten, slik den vil bli publisert og danne grunnlaget for sammenligninger og forbedringer i tjenesten. Som det fremgår av figur 1 er det ikke slik at man følger skjemaet fra topp til bunn, men man vil gå litt frem og tilbake mellom boksene 1.3 til 1.7, avhengig av hva som er problemstillingen, hastegraden og utvikling underveis. Selv om det i dag er slik at alle sentraler benytter samme støttesystemer, Norsk indeks for medisinsk nødmeldetjeneste og AMIS, er det i denne fremstillingen lagt vekt på å være generisk, dvs i minst mulig grad å beskrive funksjonen i forhold til det enkelte støttesystemet. Telefonen ringer Den alt overveiende delen av henvendelser til AMK-sentralen kommer via telefon, slik at det i overskuelig fremtid vil være naturlig å beskrive det at informasjon om at det er en henvendelse underveis, som at telefonen ringer. Fra det øyeblikket telefonen begynner å ringe, har AMK-sentralen et ansvar for å bringe på det rene om det dreier seg om en hendelse som skal ivaretas, og hvordan man på beste måte kan håndtere den. Det fleste sentraler har ikke noe system for å registrere når telefonen begynner å ringe. I nyere sentralbord er det mulig å registrere dette, men for de fleste vil slike undersøkelser være kostbare, og vil ikke inngå i datasettet. Henvendelse besvares Fra det øyeblikket telefonen besvares er AMK-sentralen i gang med håndteringen. I likhet med når telefonen ringer, er det heller ikke for dette tidspunktet noen automatisk registrering i de fleste sentralene. Imidlertid er ankomst av opprinnelsesmarkering et godt mål for når håndteringen av henvendelsen tar til i AMK-sentralen av henvendelser som kommer via 113. Hendelse opprettes I de fleste tilfeller vil operatøren ha fastslått i løpet av få sekunder om det dreier seg om et tilfelle som skal håndteres av nødmeldetjenesten eller ei. Dersom det første er tilfelle, opprettes en hendelse i datastøttesystemet. Tidspunkt for dette registreres av systemet. For henvendelser som kommer via annen sambandsvei enn 113, vil dette være det første tidspunkt som er registrert, og må da brukes som proxy for start av AMK-sentralens håndtering. Det må derfor i dataregistreringssystemet og i statistikken skilles mellom henvendelsene som kommer via 113, og dem som kommer via annen sambandsvei. 19 Definisjon av indikatorer og datasett

20 Det er en utfordring i forhold til datasettet at det er ulik praksis for hva man gjør dersom henvendelsen ikke gjelder en hendelse. I datasettet har man inkludert indikatorer for henvendelser som ikke fører til hendelser. Vi vil her bare kunne registrere henvendelser som kommer via annen sambandsvei enn 113. Her vil det muligens registreres store ulikheter mellom sentralene, noe som kan reflektere ulik praksis. En endring i AMIS i retning av å redusere arbeidet som må gjøres når man registrerer en henvendelse som hendelse, og ikke gjør noe videre med den, kan bedre praksis på dette området. Hendelse kartlegges Norsk indeks for medisinsk nødmeldetjeneste er det verktøyet som alle AMKsentraler angir at de bruker som beslutningsstøttesystem. Så raskt som mulig bringes på det rene hva som er problemstillingen, og hvilke løsninger som er aktuelle. Man kommer frem til et kriterienummer og problemstilling, som dokumenteres i datastøttesystemet. Respons bestemmes I et flertall av tilfellene er det behov for en form for respons utover ren rådgivning. Blant aktuelle responser er utsending av ambulanse, lege, annet helsepersonell osv. Dette dokumenteres i datasystemet. Rådgiving utføres I mange tilfeller er det slik at det i tillegg til at det sendes ut hjelp er nødvendig å gi personen som kontakter AMK-sentralen råd om hva som kan og bør gjøres umiddelbart av dem som er til stede hos pasienten. Slik rådgivning skal i henhold til regelverket dokumenteres. Ressurs(er) varsles/ mobiliseres Når respons er bestemt, varsles aktuelle ressurser. AMK-sentralen må avgjøre hvilken ressurs som konkret skal benyttes, for eksempel hvilken av flere aktuelle ambulanser som er den best egnede for den aktuelle hendelsen. Vurderinger som her må foretas er blant annet helsefaglige, beredskapsmessige og geografiske, for eksempel avhengig av bemanning av ambulanse. System for varsling via IKT, med elektronisk overføring av informasjon om hendelsen, tas i bruk flere steder. I disse tilfellene er varslingen automatisk dokumentert i systemet, i andre tilfeller må dette gjøres manuelt. Hendelse/ ressurser følges opp AMK-sentralens rolle i fasen etter at ressurser er varslet og ankommet skadested, er å ivareta kommunikasjon mellom de ulike aktørene involvert, og rådgivning etc. når det er aktuelt. Ressursene vil i varierende grad melde tilbake, både i form av statusmeldinger og tekst. Også denne delen av AMK-sentralens virksomhet dokumenteres. Hendelsen avsluttes Når pasienten(e) er ivaretatt, og ressursene har rapportert tilbake, er det tid for AMK-sentralen å avslutte hendelsen. 20 Definisjon av indikatorer og datasett

21 Dataregistrering i AMK-sentralen Alle AMK-sentraler har avtale om bruk av AMIS, og de aller fleste er i gang med dette. Likevel ser vi det som riktig i dette prosjektet ikke spesielt å beskrive funksjonaliteter i AMIS, men hvordan dataregistreringen foregår. Opprinnelsesmarkering mottas Det første elektroniske tegn på en hendelse er at sentralen mottar opprinnelsesmarkering. Opprinnelsesmarkeringen ledsager 113-henvendelser, og kommer i et fastsatt format. Sentraler med kartløsning vil få en angivelse i kartet om hvor henvendelsen kommer fra. For henvendelser via fastnett gis lokasjonen for telefonen i bruk, for mobiltelefoner gis adressen til eier. Det pågår arbeid med forbedring av opprinnelsesmarkeringen, som gir lokasjon for mobiltelefoner. For IP-telefoni har PT gitt en dispensasjon som gjør at man i likhet med mobiltelefoner bare får informasjon om kundens adresse. Tidspunkt for når opprinnelsesmarkering ankommer AMK-sentralen registreres, og datasettprosjektet har foreslått at dette tidspunktet angis som start-tidspunkt for AMK-sentralens håndtering av hendelsen. Det understrekes at tidspunkt for mottak av opprinnelsesmarkering bare kan angis for henvendelser som kommer via 113, da det ikke er opprinnelsesmarkering for henvendelser som kommer via andre sambandsveier. Data registreres Som det fremgår av figur 1 registreres data vedrørende håndteringen av hendelsen fortløpende. Ofte vil det i løpet av håndtering av en hendelse komme oppdateringer og endringer av tidligere informasjon, og det må bestemmes hvilken informasjon som skal inngå i statistikken. Datasettprosjektet har for eksempel bestemt at det er den høyeste hastegraden som registreres i løpet av håndteringen av hendelsen som skal bli stående i statistikken. Hendelsen lukkes Når AMK-sentralen har avsluttet håndteringen av hendelsen, lukkes hendelsen. Data er da lagret, og grunnlaget er lagt for at man kan hente ut de data som skal i datasettet 7.7. System for behandling av data fra hendelser Dette kapitlet omhandler prosessen fra hendelsen er lukket i datasystemet ved AMK-sentralen og frem til publisering av statistikk fra tjenesten. Det vises til figur 1, der de ulike delene av prosessen er illustrert ved gule bokser Håndtering av datasettet i AMK-sentralen En gjennomgang av datasettet viser at det ikke inneholder elementer som ikke er dekket av en registrering i AMIS og andre eksisterende støttesystemer i AMK- 21 Definisjon av indikatorer og datasett

22 sentralen. Tilgjengelighet av data avhenger dermed av i hvilken grad støttesystemene benyttes. Datasett ekstraheres Når hendelsen er lukket, kan data ekstraheres ved at det etableres en rapport fra hendelsen. Det etableres en rapport som er felles for alle AMK-sentraler. Forskjellig praksis ved ulike sentraler vil kunne føre til ulikheter i statistikkene. Et eksempel på det er registrering av henvendelser som ikke fører til hendelse Det blir en avveining i hvilken grad sentralenes registreringspraksis skal påvirkes for å få sammenlignbar statistikk. Vi mener det er rimelig å forutsette at sentralene for de data som inngår i dataregistreringen registrerer i forhold til omforente prosedyrer. Mens datasettet i forhold til hendelsestype er bygget opp hierarkisk, er så ikke tilfelle for angivelsene i AMIS. Rapporten må da bygges opp slik at hendelsestypen i AMIS legges inn på rett sted i det ekstraherte datasett. Det ekstraherte datasettet for hver enkelt hendelse vil ikke inneholde personidentifiserbare opplysninger, og vil dermed kunne overføres til den lokale datahåndteringen i foretaket. Datateknisk vil det være enklere å lage et system som ekstraherer data ved faste intervall (for eksempel en gang i døgnet) enn å ekstrahere data for hver enkelt hendelse og overføre det til den lokale databasen. Vi anbefaler derfor at data bare ekstraheres en gang i døgnet Foretakets håndtering av datasettet Opprettelse og vedlikehold av lokal database Det etableres en database i foretaket som oppdateres med data fra AMK-sentralen en gang i døgnet Denne databasen inneholder bare data i forhold til datasettet, ikke personidentifiserbar informasjon. For at data og statistikk skal kunne ha epidemiologisk verdi, må databasen også inneholde eller være koblet opp mot kilder for demografiske data. Foretakene har allerede systemer for å innhente slike data fra SSB, og det antas ikke å være særlig ressurskrevende å sikre kobling til denne databasen også. I noen tilfeller vil det i databasen fremkomme verdier som gjør at det er ønskelig å sjekke om disse skyldes feilregistrering i datastøttesystemet, eller hendelser som har vært spesielle (for eksempel responstider på over et døgn etc.) I disse tilfellene kan det være ønskelig å gå tilbake i registreringene i AMK-sentralen for å se nærmere på enkelthendelser. Det understrekes at dette bare må være mulig for personell klarert for innsyn i pasientjournalene, og at informasjonen som fremkommer om disse tilfellene vil være underlagt bestemmelsene om journalhåndtering. Utarbeidelse av lokal statistikk Det vil til enhver tid være mulig for foretaket lokalt å hente ut statistikk fra databasen. Det forventes at foretaket går gjennom de data som overføres til sentral datahåndteringsinstans ved å se på og akseptere statistikkene før data overføres. Kriterium for aksept av statistikken er at den antas å reflektere virksomheten. En 22 Definisjon av indikatorer og datasett

23 vurdering av statistikkens indikasjon av kvalitetsnivå på tjenesten må ikke være grunnlag for ikke å akseptere at data overføres. For øvrig anbefales det ikke lagt sentrale føringer på hvor ofte det skal utarbeides lokale statistikker Sentral håndtering av datasett Data fra databasen ved foretaket overføres til instansen som står for den sentrale databehandlingen. Slik overføring foretas etter felles avtale for alle foretakene. I utgangspunktet tas det sikte på at overføringen skal skje som andre tilsvarende data (for eksempel ventelistedata), hver 4. måned. Den sentrale håndteringen av data skjer i så stor grad som mulig på samme måte som det gjøres for andre data fra foretakene. Opprettelse og vedlikehold av sentral database Instansen som ivaretar den sentrale statistikkfunksjonen må ha tilgang til en database som i det vesentlige tilsvarer databasen ved foretakene. Data i denne databasen vil være nasjonale. Databasen oppdateres tertialvis ved at foretakene overfører sine data. Overføringen skjer på samme måte som for andre pasientadministrative data. Utarbeidelse av nasjonal statistikk Det utarbeides nasjonale statistikker for hvert tertial, og aggregerte statistikker for hele året. Statistikken utarbeides på nasjonalt og RHF-nivå. Systemet innrettes slik at statistikken kan være tilgjengelig innen en måned etter at tertialet/ året er avsluttet. Parallelt med at statistikken utarbeides foretas det kvalitetssikring av at statistikken gir et bilde av hvordan tjenesten fungerer, at det ikke foreligger betydelige feil i datagrunnlaget/ statistikken. Publikasjon av statistikk En vesentlig del av hensikten med etablering av datasystemet er at statistikken gjøres offentlig. Medisinsk nødmeldetjeneste har en betydelig offentlig interesse, og media viser til tider stor iver i å omtale tjenesten. Det er derfor viktig at det utarbeides regler for hvordan statistikken skal presenteres. Før statistikk gjøres offentlig tilgjengelig er det vesentlig at foretak og andre relevante helsemyndigheter har hatt anledning til å gå gjennom statistikken og vurdere den i forhold til den delen av virksomheten man er ansvarlig for. Det foreslås derfor at det utarbeides prosedyrer for hvordan statistikken offentliggjøres. Dette er i samsvar med det som praktiseres for annen pasientadministrativ statistikk Eierskap og tilgang til databaser Databasene som etableres og vedlikeholdes på foretaks- og sentralt nivå vil ikke inneholde pasientidentifiserbar informasjon. De vil imidlertid inneholde informasjon som kan tolkes og mistolkes dersom den ikke håndteres rett. Det er ikke hensiktsmessig at selve databasen gjøres offentlig tilgjengelig. Det er på den andre siden i offentlighetens interesse at de data som ligger i databasen utnyttes best mulig, og at de er tilgjengelige for dem som har legitim begrunnelse, og som kan bidra til kunnskap om tjenesten utover det som avdekkes gjennom de offentlige statistikkene. Det bør derfor utarbeides prosedyrer for hvem som skal ha tilgang til dataene, og hvordan de skal gjøres tilgjengelige. 23 Definisjon av indikatorer og datasett

24 De lokale databasene på foretakene er foretakenes eiendom, og vil være tilgjengelige for de lokale foretakene og det aktuelle regionale foretaket. Den sentrale databasen vil være departementets eiendom, og departementet må lage prosedyrer for hvordan den skal forvaltes, og hvordan den skal gjøres tilgjengelig for dem som skal ha tilgang. Det kan være hensiktsmessig å utarbeide regler for hva som kan offentliggjøres, og hvordan dette skal skje. Databasen vil etter hvert bli en vesentlig kilde for forskning, og det er viktig at dette tilskyndes, og slik forskning må stimuleres. 8. Implementering Helsedirektoratet har informert om at det tas sikte på å sende så vel datasettet som forslaget til system for dataregistrering til en vid høring. Vi vil anbefale at man i høringsrunden spesielt ber om en vurdering av de konklusjoner vi har trukket i forhold til konfidensialitet og personvern. Når datasett og system for registrering er endelig bestemt vil det være behov for en fornyet vurdering av om systemet må bli gjenstand for behandling av Datatilsynet før det kan implementeres. 9. Gjenstående arbeid etter prosjektet Det har ikke vært mulig innenfor dette prosjekts rammer å få til en bred konsensus vedrørende helsefaglig innhold i datasettet. Dels skyldes dette at det har vært skepsis til å innføre et datasett som er detaljert på dette området, i og med at det ikke er enhetlig registrering på området verken innenfor eller mellom AMK-sentraler. En annen faktor er at Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, som danner grunnlaget for fastsettelse av hastegrad og respons basert på kriterienumre, er moden for en vesentlig revisjon. De regionale helseforetakene har for tiden gående en vurdering av dette, eventuelt skifte til annet beslutningsstøttesystem. En avgjørelse i forhold til dette forventes i nær fremtid, og vil danne et grunnlag for videre arbeid. KoKom vil foreslå for Helsedirektoratet at det etableres et prosjekt på helsefaglige indikatorer til datasettet. Dette ønskes gjennomført som et fellesprosjekt mellom KoKom og NAKOS. Spesielt er det ønskelig å foreta en grundigere registrering av The First Hour Quintet. For disse tilstandene foreligger det muligheter for internasjonale sammenligninger. Når dataregistreringen er i gang, er det vesentlig at det foretas regelmessige revisjoner av datasettet. I utgangspunktet er datasettet etablert slik at det er mulig å foreta revisjoner i retning av større detaljmengde, med bibehold av sammenligningsgrunnlag. Dette bør også ivaretas ved fremtidige revisjoner, slik at det er mulig å sammenligne data over tid. 24 Definisjon av indikatorer og datasett

25 Vedlegg Vedlegg 1 Registreringsskjema KOSTRA 25 Definisjon av indikatorer og datasett

26 26 Definisjon av indikatorer og datasett

27 27 Definisjon av indikatorer og datasett

28 Vedlegg 2 Datasett kodeverk for AMK-sentraler 5.oktober 2006 Datasettet vil bestå av følgende elementer: a) Sambandsvei b) Hendelsestype c) Hastegrad d) Respons / Tiltak / Gjennomføring e) AMK reaksjonstid f) Prehospital responstid Kodeverk Definisjon Veileder a) Sambandsvei Definisjon av type henvendelse Feltet sambandsvei i AMIS - Innringing til 113 For 113 registreres henvendelser totalt - Andre nødsamtaler inkl. alarmlinje for luftambulanse og for andre AMK-/LVsentraler) - Innringing til legevaktnummer for sentraler som også har LVsentralfunksjon - Henvendelser via telefonnummer for rekvisisjon av ambulanse/ syketransport/øyeblikkelig hjelp-innleggelser - Henvendelse via data/ / telefaks - Overført samtale eller anmodning fra nødsentral brann - Overført samtale eller anmodning fra nødsentral politi (inkl. HRS) Henvendelser til LV-sentral registreres totalt, også hvor mange av disse som fører til opprettelse av hendelse. Henvendelser som fører til at det opprettes hendelse Henvendelser som fører til at det opprettes hendelse Henvendelser som fører til at det opprettes hendelse Henvendelser som fører til at det opprettes hendelse - Henvendelser via annen sambandsvei Henvendelser via administrativ telefonlinje, sykehusets sentralbord/sykehusintern nødlinje/ helseradionettet (RBO) som fører til at det opprettes hendelse b) Hendelsestype Definisjon av hendelse: Hendelse som registreres i AMKsentralens datasystem Feltet hendelsestype i AMIS 28 Definisjon av indikatorer og datasett

Definisjon av indikatorer og datasett, og system for registrering av data fra AMKsentraler

Definisjon av indikatorer og datasett, og system for registrering av data fra AMKsentraler ISBN: -13: 978-82-996335-6-7 ISBN-10: 82-996335-6-7 kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, betydning for kommuner og foretak

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, betydning for kommuner og foretak Saksnummer: 2004/00026 kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom Forskrift om krav

Detaljer

Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er fremme

Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er fremme Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Tid fra 113-oppringning til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen

Detaljer

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Svarer akuttforskriften på fremtidens utfordringer for AMK og nødmeldetjenesten? -Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Kirsten Mo Haga avdelingssjef Medisinsk nødmeldetjeneste og

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Felles datasett i norske ambulansejournaler - langt unna?

Felles datasett i norske ambulansejournaler - langt unna? Felles datasett i norske ambulansejournaler - langt unna? Stian Thoresen Aspenes Seniorrådgiver, PhD avd. Norsk pasientregister www.helsedirektoratet.no 2 Kort om Norsk pasientregister Et sentralt helseregister

Detaljer

Fagsymposium, 21.11.2011

Fagsymposium, 21.11.2011 Definisjonskatalog for den akuttmedisinske kjede Fagsymposium, 21.11.2011 Jostein Ven, Prosjektleder KITH www.kith.no Bakgrunn Definisjonskatalog fra 1999 Myndighetene får ikke sammenlignbare data, jf.

Detaljer

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Detaljer

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde.

Vi vil avgrense vår høringsuttalelse til å omtale de kapitler i akuttutvalgets delrapport som berører KoKom sitt kjerneområde. Helse- og omsorgsdepartementet v/ avdelingsdirektør Cathrine Dammen Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/4274-2014/23052 Bergen 16.01.2015 HØRINGSUTTALE TIL AKUTTUTVALGET SIN DELRAPPORT

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 18. mars 2005 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a,

Detaljer

Tid fra AMK varsles til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er

Tid fra AMK varsles til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Tid fra AMK varsles til ambulanse er på hendelsessted 1. Definisjon Andel akutte hendelser i tettbygd strøk hvor ambulansen er

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten)

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten) Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tlf +47 55586500 Fax +47 55586130 post@legevaktmedisin.no www.legevaktmedisin.no Det kongelige justis- og politidepartement

Detaljer

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering.

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering. AKUTTMEDISIN Nasjonalt Kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har som mandat å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste (www kokom.no). KoKom vil i netthøringen

Detaljer

Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet. HDO Brukerforum 2016

Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet. HDO Brukerforum 2016 Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet HDO Brukerforum 2016 AMK-Innlandet hvor i helsetjenesten? Helse SØRØST: 5 AMK sentraler Innlandet: 53 ambulanser (+ reserveambulanser) 1 Helseekspresser + 2 Helsebusser

Detaljer

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Viktig for fagutvikling Definere beste praksis (standardiserte behandlingsforløp)

Detaljer

Helseradio og varsling

Helseradio og varsling 29 Helseradio og varsling ved rød respons sett fra AMK AV JESPER BLINKENBERG (Nklm), ÅGE JENSEN (KoKom) OG KENNETH PRESS (Nklm) Varsling ved akuttmedisinske hendelser og bruk av helseradio er ofte tema

Detaljer

Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons

Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons En undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens

Detaljer

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide -

Detaljer

Sikring av konfi densialitet i helseradionettet

Sikring av konfi densialitet i helseradionettet Saksnummer: 2005/00027 kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

Vi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig helsetilbud, vi tror vi driver rasjonelt.

Vi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig helsetilbud, vi tror vi driver rasjonelt. Orienteringsmøte LINA-kommunene 190615 LEGEVAKTSSAMARBEIDET I NAMDALEN HISTORIKK: http://tidsskriftet.no/article/313162 STATUS PRESENS: Vi tror befolkningen er fornøyd, vi tilbyr et godt faglig forsvarlig

Detaljer

Jan Erik Nilsen Daglig leder/overlege NAKOS Lederkonferansen Gardermoen

Jan Erik Nilsen Daglig leder/overlege NAKOS Lederkonferansen Gardermoen Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (NIMN) 4. utgave 2018 Jan Erik Nilsen Daglig leder/overlege NAKOS Lederkonferansen Gardermoen 08.03.18 NAKOS Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin

Detaljer

Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal.

Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 10/267 2014/19302 Bergen 1.09.14 Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal.

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TOHO-14/7869-2 78107/14 21.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 03.09.2014 Kommunalstyret for

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

LEGEVAKTFORMIDLINGSSENTRAL

LEGEVAKTFORMIDLINGSSENTRAL Skånland kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Fjelldal samfunnshus Møtedato: 08.03.2010 Tid: 11.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Orientering til formannskapt og kommunestyret Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar

Detaljer

IKT i den akuttmedisinske kjede

IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akutt medisinske kjede Henvendelse fra Helsedirektoratet, desember 2007. Kartleggingsprosjekt Helsedirektoratets målsetning for prosjektet: danne grunnlag for

Detaljer

UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer

UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kompetanseplan i ambulansetjenesten som ivaretar utviklingstrekkene i den akuttmedisinske kjede i vårt sykehusområde.

Utviklingsprosjekt: Kompetanseplan i ambulansetjenesten som ivaretar utviklingstrekkene i den akuttmedisinske kjede i vårt sykehusområde. Utviklingsprosjekt: Kompetanseplan i ambulansetjenesten som ivaretar utviklingstrekkene i den akuttmedisinske kjede i vårt sykehusområde. Nasjonalt topplederprogram Torbjørn Lia Tønsberg, April 2014 1

Detaljer

Høringssvar - Forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal

Høringssvar - Forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal Fagdirektør Til Helse- og omsorgsdepartementet Postadresse: Ulefossveien 3710 Skien Sentralbord: 35 00 35 00 Direkte linje: 41 55 81 06 Telefaks: E-post: postmottak@sthf.no Deres ref.: 10/2675 Vår ref.:

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Akuttutvalgets rapport Arkivsak.: 14/54636 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringsuttalelse

Detaljer

Norwegian Manchester Triage Group

Norwegian Manchester Triage Group Styringsgruppen NMTG Deres ref: Vår ref (saksnr): Endre Sandvik Referent: Mrh Dato: 06.03.2012 Referat fra styringsgruppemøte Tilstede: Henriette Tyldum, Ahus. Germar Schneider, Bærum legevakt. Martha

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. september 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Stabsdirektør pasientsikkerhet og kvalitet 1. Prosjektmandat

Detaljer

Legevaktbil Tønsbergregionen LV. Tønsberg LVB

Legevaktbil Tønsbergregionen LV. Tønsberg LVB Legevaktbil Tønsbergregionen LV Tønsberg LVB AMK har ingen rekvisisjonsrett Anmodningsrett ved røde responser Lege avgjør om rykker ut eller ikke Ved åpenbar nærmeste ledige ressurs til en alvorlig hendelse,

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften Akuttmedisinforskriften 4. Samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester Kommunene og de regionale helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i

Detaljer

Nasjonal konferanse i Harstad/Bjarkøy 14.-15. juni 2012 Legevakt, akuttmedisin og samhandling i distriktene

Nasjonal konferanse i Harstad/Bjarkøy 14.-15. juni 2012 Legevakt, akuttmedisin og samhandling i distriktene Nasjonal konferanse i Harstad/Bjarkøy 14.-15. juni 2012 Legevakt, akuttmedisin og samhandling i distriktene Overordnet kvalitetssikring av det akuttmedisinske tilbud i kommunene: Hvilke planer foreligger?

Detaljer

NIMN 4. utgave 2018 Implementering Beslutningsstøtte Validering Videreutvikling

NIMN 4. utgave 2018 Implementering Beslutningsstøtte Validering Videreutvikling NIMN 4. utgave 2018 Implementering Beslutningsstøtte Validering Videreutvikling Jan Erik Nilsen og Sue Hebbert NAKOS Nasjonal konferanse for AMK/LV Hell 20.11.18 NAKOS Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

SAK NR 081 2015 GJENNOMGANG OM UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET

SAK NR 081 2015 GJENNOMGANG OM UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET Sykehuset Innlandet HF Styremøte 19.11.15 SAK NR 081 2015 GJENNOMGANG OM UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar gjennomgangen om uønskede hendelser i Sykehuset Innlandet

Detaljer

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2.

Detaljer

Vedr. Søknad om utvidelse/endring av konsesjon for det nasjonale kvalitetsutviklingsnettverk Gastronet. Deres ref.

Vedr. Søknad om utvidelse/endring av konsesjon for det nasjonale kvalitetsutviklingsnettverk Gastronet. Deres ref. FoU Forskningssjef professor dr.med. Geir Hoff Sykehuset Telemark HF 3710 Skien Postadresse: STHF 3710 Skien Sentralbord: 35 00 30 00 Direkte linje: 91 86 67 62 Telefaks: E-post: hofg@online.no Til Datatilsynet

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Sak 15/12 Individuell Plan

Sak 15/12 Individuell Plan Sak 15/12 Individuell Plan Forslag til vedtak: ASU oppnevner igjen en arbeidsgruppe for å revidere retningslinjene vedr Individuell plan. Det er ønskelig at flere av de samme medlemmene som tidligere blir

Detaljer

Utfordringer knytt til lover og forskrifter om prehospitale tjenester og samhandling rundt beredskap og øvelser

Utfordringer knytt til lover og forskrifter om prehospitale tjenester og samhandling rundt beredskap og øvelser Utfordringer knytt til lover og forskrifter om prehospitale tjenester og samhandling rundt beredskap og øvelser Terje Olav Øen Adm leder 20 10 Kva er RAKOS Regionalt Akuttmedisinsk KOmpetanseSenter i Helse

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet 22. Juli 2011 Kilde: NOU 2012:14 Relevante dokumenter Masseskadetriage

Detaljer

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid Statusrapport til styremøte i 20. juni 2013 2 Tittel på rapporten 1 Status i arbeidet Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt

Detaljer

Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler.

Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler. Norsk Sykepleierforbund Molde Sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal Styret i Helse Midt-Norge HF Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler. Spørsmål. 1 Tjenestens art tilsier at ambulansetjenesten

Detaljer

Håndtering av helseopplysninger etter hendelser i helsetjenesten

Håndtering av helseopplysninger etter hendelser i helsetjenesten Utviklingsprosjekt: Håndtering av helseopplysninger etter hendelser i helsetjenesten Nasjonalt topplederprogram Inger Lise Hallgren Drammen den 20. mars 2014 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for

Detaljer

Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117. Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18.

Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117. Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18. Status etter innføring av Nasjonalt legevaktnummer 116 117 Terje Olav Øen Primærhelsetjenestedivisjoen Allmennhelseavdelinga 18. Nov 2015 16 110 Forskrift 20. mars 2015 nr. 231 om krav til og organisering

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Styresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon

Styresak /4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for Dokument 3:2 ( ), informasjon Møtedato: 14. desember 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 2.12.2016 Styresak 157-2016/4 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revisjon av prehospital plan for Helse Midt-Norge

SAKSFREMLEGG. Revisjon av prehospital plan for Helse Midt-Norge SAKSFREMLEGG Sak 10/11 Revisjon av prehospital plan for Helse Midt-Norge Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 24.03.11 Saksbehandler: Gudmund Marhaug Arkivsak: 11/1140-8 Arkiv: 008 Innstilling

Detaljer

Gjør hva dere vil, men ikke steng 113 og riv ned medisinsk nødmeldetjeneste!

Gjør hva dere vil, men ikke steng 113 og riv ned medisinsk nødmeldetjeneste! Gjør hva dere vil, men ikke steng 113 og riv ned medisinsk nødmeldetjeneste! NSH - Nasjonal konferanse Folkets Hus 18.-19. november 2008 Mads Gilbert Akuttmedisinsk avdeling Universitetssykehuset Nord-Norge,

Detaljer

Sektor helse og velferd

Sektor helse og velferd Sektor helse og velferd Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) 1 Formål Forskriften skal bidra til

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Nasjonalt topplederprogram Jan Berg Sykehuset Telemark HF Nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes?

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes? Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester Hvordan kan Nødnett brukes? Medisinsk nødmeldetjeneste Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen?

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Jan Erik Nilsen Daglig leder/ overlege Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Oslo universitetssykehus HF Om akuttmedisin - rapporter

Detaljer

Akuttutvalgets mandat

Akuttutvalgets mandat Akuttutvalgets mandat Befolkningsperspektivet Skole, arbeidsplasser, idrett Andre etaters rolle Frivillig sektors rolle Den akuttmedisinske kjeden (somatikk, psykisk helse og rus): Legevakt (forslag til

Detaljer

Kvalitetsoppfølging/Internkontroll AMK Vestre Viken. Bodø 29. mars 2017 Lise-Mette Lindland Avdelingssjef AMK

Kvalitetsoppfølging/Internkontroll AMK Vestre Viken. Bodø 29. mars 2017 Lise-Mette Lindland Avdelingssjef AMK Kvalitetsoppfølging/Internkontroll AMK Vestre Viken Bodø 29. mars 2017 Lise-Mette Lindland Avdelingssjef AMK AMK Vestre Viken Drøye 300 000 innbyggere Buskerud, 2 kommuner i Vestfold, 1 kommune i Oppland

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

IS-2042. Registreringsveileder Opplysninger fra AMK-sentralene Rapportering til Norsk pasientregister (NPR) Mars 2013

IS-2042. Registreringsveileder Opplysninger fra AMK-sentralene Rapportering til Norsk pasientregister (NPR) Mars 2013 IS-2042 Registreringsveileder Opplysninger fra AMK-sentralene Rapportering til Norsk pasientregister (NPR) Mars 2013 Heftets tittel: Registreringsveileder Opplysninger fra AMK-sentralene Rapportering til

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Jann-Georg Falch/Tove Skjelvik, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 41-2006 NY

Detaljer

Eks7. Pics. Adressater i henhold til liste. Helseforskningslovens virkeområde

Eks7. Pics. Adressater i henhold til liste. Helseforskningslovens virkeområde Eks7 Pics DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Adressater i henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 201001748 27.08.2010 Helseforskningslovens virkeområde Helse- og omsorgsdepartementet har ved

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 75/13 Internrevisjonsrapporter - intern styring og kontroll med bruk og utnyttelse av elektronisk pasientjournal Saksbehandler Ellinor Wessel Pettersen Ansvarlig direktør

Detaljer

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning

Detaljer

Høringsuttalelse ved revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp

Høringsuttalelse ved revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp Den norske legeforening Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tlf +47 55586500 Fax +47 55586130 post@legevaktmedisin.no www.legevaktmedisin.no Postboks

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie 1 Spørsmålene: Hva er øyeblikkelig hjelp på de ulike nivåer både i somatikk og psykiatri

Detaljer

Statens vegvesen Vegdirektoratet

Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonalt skaderegister Per Ola Roald Trafikksikkerhetsseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Kort om prosjektet SHdir initierte i 2003 et forprosjekt med mandat til å foreslå et hovedprosjekt

Detaljer

Læring for bedre beredskap

Læring for bedre beredskap Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Inggard lereim,leder helsedirektorates 22.prosjekt Prof.dr.med.NTNU Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Forord Helsetjenesten og politiet har ulike roller og oppgaver i samfunnet, men vil i noen tilfeller møte felles utfordringer

Detaljer

ØYEBLIKKELIG HJELP VED BEVISSTLØSHET ANNERLEDES VED RUS? Når det haster. tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 7/2006

ØYEBLIKKELIG HJELP VED BEVISSTLØSHET ANNERLEDES VED RUS? Når det haster. tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 7/2006 ØYEBLIKKELIG HJELP VED BEVISSTLØSHET ANNERLEDES VED RUS? Når det haster tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 7/2006 JUNI 2006 Rapport fra Helsetilsynet 7/2006 Når det haster Øyeblikkelig

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret.

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret. Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Registeransvarlig Telefon E-post Helseforetak Postadresse Hjemmeside Nasjonalt kvalitetsregister for

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer