Innkalling for Formannskapet. Saksliste

Transkript

1 Birkenes kommune Innkalling for Formannskapet Møtedato: Onsdag Møtested: Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtetid: Etter møte i planutvalget ca kl 16:00 Saksnr Tittel Saksliste 026/14 Godkjenning av møteprotokoll /14 Meldinger 1 Notat med hovedtall økonomi september 028/14 Forebygging av 1% MC-kriminalitet 029/14 Driftsrapportering 2. tertial 030/14 Selskapsavtale Telemakrs kontrollutvalgssekreteriat IKS - endelig behandling 031/14 TV-aksjonen kommunalt bidrag 032/14 Møtekalender 2015 Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 15:00 og på Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon Birkeland, Arild Windsland Ordfører Gro Anita Trøan Rådmann

2 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 026/14 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /3819 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

3 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 027/14 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /3819 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Underliggende saker: Saksnummer Tittel 1 Notat med hovedtall økonomi september 2 "Uavhengig attestasjonsrapport om rutiner for finansforvaltning" 3 Brev til aksjonærer i Agder Energi AS om fusjonsplan mellom Agder Energi AS og Agder Energi Næringsbygg AS 4 Orientering status og framdrift Konsesjonskraft IKS

4 Birkenes kommune Økonomikontor Pb BIRKELAND Dok. ref. Dato: 14/689-10, jp Saksbehandler: LIDA Notat med hovedtall økonomi september Hovedhensikten med denne rapporten er å gi en oversikt på et tidlig tidspunkt over hvordan de store budsjettpostene beveger seg. Rapporten kommenterer ikke alle avvikene, men tar for seg hovedtall pr september med vekt på det som ligger på Fellesområder(1A*). Gjeldende driftskostnadene og driftsinntektene(1b*), er det bare personalkostnadene som er kommentert. Øvrige driftskostnader blir kommentert nærmere i tertialrapportene. Regnskap sammenlignet med budsjett pr september ( ): Regnskap sep Budsjett sep Budsjett 2014 Regnskap 2013 Avvik i NOK Regnskap hitil i år Budsjett hitil i år Avvik hitil i år Avvi k i % Teknisk Ressursse nter Skole og barnehage Helse og velferd Servicesen ter Kirken Fellesområ der Mer /mindrefor bruk Regnskapsmessig er det et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr 19,3 mill. pr. september. Dette gjelder i hovedsak periodisering av skatt- og rammeinntekter. Frie inntekter pr september: Postboks 115 Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: 4795 Birkeland postmottak@birkenes.kommune.no

5 Regnskap tom Budsjett tom Budsjett september september Avvik 2014(inkl.endringer) Frie inntekter pr september** Regnskapsmessig er det et positivt avvik hittil i år på kr 16,9 mill. pr september. Det forventes at det jevner seg ut i fht. budsjett i løpet av året. Underliggende er at Birkenes har mottatt høyere rammetilskudd og inntektsutjevning i perioden enn periodisert i budsjettet. Prognosen for budsjettpostene er at de går i balanse. Foreløpig kjent avvik fra budsjett er kr 0,2 mindre i inntekter gjeldende konsesjonsavgift. Netto finans pr september: Regnskap tom Budsjett tom Budsjett september september Avvik 2014(inkl.endringer) Netto finans pr september*** Regnskapsmessig er det et overskudd på kr 3,9 mill på finansinntektene. Det skyldes i hovedsak at det ikke er overført midler til dispsosisjonsfond, periodiseringsavvik i renter, og at urealisert avkastning på gevinst på verdipapirer er høyere enn budsjettert. Det ligger imidlertid an til at kommunens rentekostnader og renteinntekter blir litt lavere enn budsjettert og estimatet er at det vi påløpe netto 0,2 mill. mindre i kostnader enn budsjettert. Foreløpig ligger urealisert gevinst på verdipapirer an til å være kr 0,5 høyere enn budsjettert. Minimumsavdrag investeringslån er imidlertid estimert til å bli kr 1,1 mill høyere enn budsjett. Totalt estimert avvik er ca kr 0,4 mill negativt avvik gjeldende netto finans pr september. Potensiell oppside er at estimatene gjeldende avkastning av verdipapirer og rentekostnader er forsiktig. Utvikling i likviditet: Utvikling i likviditet (10 000) des.13 Februar Mars April Mai Juli August September Sum likvide midler Netto likvide midler fratrukket bundne midler Blå linje markerer penger i banken. Rød linje er fratrukket bundne midler som skattetrekk, ubrukte lånemidler og bundne fond. Pr september utgjør bundne midler ca kr 39 mill. av de kr 47 mill. som Side 2 av 4

6 står i banken. Det er imidlertid viktig å merke seg at det i tredje kvartal i år ble foretatt en del investeringer som ble betalt, mens det regnskapsteknisk ikke blir trukket av ubrukte lånemidler før ved årsslutt. Pr september utgjør det ca kr 8,4 mill. Eiendomsskatt for 1. halvår 2014 er utfakturert, men ikke innbetalt pr september. *1A er det rapporteringskjemaet som tar for seg frie inntekter, finans og disponeringer, 1B er det rapporteringsskjemaet som tar for seg driftsinntekter og driftskostnader på de ulike tjenesteområdene. **Frie inntekter består av skatt, rammetilskudd, konsesjonsavgift,integreringstislskudd og andre statlige tilskudd. ***Netto finans består av renteinntekter, renteutgifter, avdrag på lån, avkastning på finansielle instrumenterog utbytte. Utviklingen i personalkostnader pr. oktober: LØNNSKOSTNADER INKLUSIV SOSIALE KOSTNADER, SYKELØNNSREFUSJONER OG INNSPARINGSKRAV Regnskap pr måned Gjennomsnittlig regnskap pr måned Budsjett pr måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Utviklingen i personalkostnader hittil i år er positiv i forhold til å innfri innsparingskravene i 2014, selv om nedbemanningen henger etter. I september og oktober stiger månedskostnaden noe i forhold til budsjett, men sykelønnsrefusjoner for oktober er ikke regnskapsført ennå. Forøvrig har det kommet noen lønnsjusteringer til utbetaling, men som det ikke er budsjettjustert for ennå. Det må også bemerkes at selv om kommunen klarer å holde seg noenlunde innenfor personalbudjettet så knytter det seg også et bortfall av inntekter til noen av kostnadene som er redusert her som brukerbetalinger SFO og oppholdsbetaling på sykehjemmet. Juni måned er alltid litt spesiell ettersom det utbetales feriepenger i den måneden som er avsatt gjennom året. Side 3 av 4

7 Personalkostnader og budsjett pr område Regnskap Budsjett Teknisk, helse og velferd og servicesenter ser ut til å klare sitt lønnsbudsjett. Helse & velferd har en del drahjelp, fordi de på grunn av mye vikarbruk ikke får så høye pensjonskostnader som budsjettert. Skole & barnehage har vanskeligere for å holde sitt lønnsbudsjett, men jobber aktivt med ressursfordeling. Kommunen får sannsynligvis noe lavere pensjonskostnader enn budsjettert, en del av det er allerede en del av de reduserte lønnskostnadene. Det ser heller ikke ut til at kommunen vil bruke alle de midlene som var avsatt til lønnsjusteringer, budsjettet er tatt ut av grafene. Lisa Dahl Controller Side 4 av 4

8 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 045/14 Tjenesteutvalget PS /14 Formannskapet PS /14 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Astrid Færden Gaare 14/3466 Forebygging av 1% MC-kriminalitet Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Birkenes kommune tar avstand fra organisert kriminalitet, herunder 1 % MC-klubber. Disse klubbene er uønsket i kommunen. Kommunen vil bruke gjeldende regelverk for å hindre etablering av slike klubber og miljøer, samt jobbe målrettet for å bekjempe eventuelle etablerte 1 % klubber. 2. Birkenes kommunes arbeid mot organisert kriminalitet, herunder 1 % MC-miljøet/ supportklubber, utøves i tett samarbeid med politiet. 3. Birkenes kommune ønsker at hele lokalsamfunnet, medregnet næringsliv og det sivile samfunn, bidrar til at 1 % MC-klubber ikke etablerer seg i kommunen. 4. Det skal arbeides målrettet gjennom SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) for å hindre at ungdom blir rekruttert til organisert kriminalitet og 1 % MC-miljøet. Link til andre dokumenter Forebygging av lokal, organisert kriminalitet ( Rapport KRÅD 2013) Forebygge og bekjempe kriminalitet fra enprosentmiljøet og kriminelle MC-gjenger( Håndbok Politiet/KS 2014)

9 Saksopplysninger/bakgrunn I Politirådsmøte på Birkeland 10/6-14, informerte politiet om 1 % MC. Politiet ser med bekymring på utviklingen av dette miljøet. 1 % MC er klubber og personer som definerer seg ut av det etablerte samfunnet, og som følger sine egne lover og regler. Regelverket skal følges, selv om det kolliderer med samfunnets regelverk. Det er absolutt krav om taushet overfor utenforstående. De er uniformerte, og har en hierarkisk organisering. Deltakere i dette miljøet er involvert i gjentakende og alvorlig kriminalitet, blant annet grov voldsbruk og narkotikakriminalitet. Kriminalitet er en legitim del av medlemmenes aktivitet, og flertallet er kriminelt aktive. Kripos omtaler 1 % klubbene som landets best organiserte kriminelle nettverk var ca.2/3 av medlemmene i 1 % klubbene straffedømt. Veksten i det kriminelle MC-miljøet gir grunn til bekymring. I 1997 besto dette miljøet av Hells Angels og Bandidos, som hadde 3 lokallag hver. I 2013 hadde miljøet vokst til 10 klubber med ca. 47 lokallag fordelt på ca.25 kommuner. I tillegg finnes et 40-talls støttegrupper fordelt på ca.40 kommuner. Aktive 1 % klubber i Agder er Bandidos og Outlaws i Kristiansand, Coffin Cheaters og Gladiators MC i Arendal og Devils Choice i Farsund. Mongols satser stort på å etablere seg i Norge, og jobber i rekordfart for å rekruttere medlemmer, samt at de begår mye kriminalitet for å styrke økonomien i klubbene. Enkelte klubber i Europa styres nå fra Kristiansand. 1 % klubbene har i de senere år etablert flere støttegrupper- såkalte «streetcrew». Dette er jevnt over yngre, kriminelle ungdommer med liten eller ingen fartstid i 1 % MC- miljøet. Streetcrewmedlemmene er redskaper for å få utført kriminalitet, som igjen er et ledd i å gjøre seg fortjent til et senere medlemskap i klubben. Også i Agder er det støttegrupper. Forebygging og bekjempelse av 1 % MC-miljøet, er et nasjonalt satsingsområde. Politidirektoratet og KS har i 2014 gitt ut en håndbok for politi og kommuner, som handler om dette. Politiets mål er å redusere antall eksisterende klubber, hindre rekruttering og hindre etablering av nye kriminelle MC-klubber. For å klare dette trenger de et tett samarbeid med kommunen.

10 Vurdering Hvorfor bekjempe 1 % MC i Birkenes? Birkenes er en kommune med mange avsidesliggende småbruk, som kan være attraktive som klubbhus. Ikke minst er det vanskelig å bli kvitt klubbene når de først er blitt etablert. Flere 1 % medlemmer bor i Birkenes og er aktivt knyttet til 1 % klubb. Det jobbes også for å rekruttere unge under 20 år. For ca.2,5 år siden avdekket politiet forsøk på å etablere klubbhus i Birkenes. Dette ble stoppet ved aktiv dialog med grunneier. Også i 2014 ble det observert personer fra en 1 % klubb som viste interesse for et småbruk i Birkenes. De fleste store narkotikasakene i Agder har link til 1 % -klubbene. Politiet har registret en aktiv rekruttering til de kriminelle klubbene i Norge og internasjonalt. Kommunens rolle er i første rekke å forebygge at barn og unge blir kriminelle, gjennom å anvende de forebyggende tjenestene som kommunen rår over. Gjennom SLT-samarbeidet kan politiet og en rekke kommunale virksomheter bidra til å forebygge og dermed hindre rekruttering av unge. Samtidig må det jobbes aktivt for å hindre etablering av 1 % MC-klubber. Kommunen har virkemidler som kan hindre etablering av nye klubber/klubbhus, eller vanskeliggjøre aktiviteten til etablerte klubber. Kommunen kan anvende plan- og bygningsloven, samt utføre eiendomstilsyn ( i.f.t. krav i lov om brann-eksplosjonsvern) for å gjøre det vanskelig å etablere lokale «festninger» og annen ulovlig bruk av lokaler. Kommunen kan også anvende alkohollov for å forhindre ulovlig skjenking på fester og tilstelninger, for dermed å gjøre aktiviteten i klubben mindre attraktiv. Kommunen må være årvåken, slik at vi ikke leier ut/selger til denne type virksomhet. Kommunen kan også informere andre potensielle utleiere/selgere slik at de ikke åpenlyst leier ut/selger til denne type grupper. Det er viktig at politiet blir høringsinstans i alle søknader som kan knyttes til et kriminelt MC-miljø, og at man ellers rådfører seg med politiet, dersom man er i tvil. Skal man lykkes i kampen mot de kriminelle MC-klubbene, kan ikke oppgaven overlates til politiets tradisjonelle arbeidsmetoder alene. For å skape tryggere lokalsamfunn må politiet samarbeide med andre offentlige etater, næringslivet og frivillige organisasjoner. Anbefaling I lokalt politiråd 10/6-14 ble det, etter politiets anbefaling, vedtatt at det lages sak på 1 % MC, som behandles i tjenesteutvalg, formannskap og kommunestyre.

11 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 042/14 Tjenesteutvalget PS /14 Formannskapet PS Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Lisa Dahl K /689 Driftsrapportering 2. tertial Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Alle avdelinger tilstreber å kun bruke de budsjettmidler som er nødvendig for så sikre forsvarlig drift 2. Av budsjettert avsetning til disposisjonsfond brukes kr 0,8 mill. til å dekke underskuddet i barnevernet, kr 0,8 mill til å dekke utgiftene til skoleelever med spesielle behov, og kr 0,2 mill til å dekke kjøp av eksterne tjenester innenfor servicesenteret 3. Ubrukte lånemidler med intil kr 17,7 mill. brukes til å finansiere investeringsprosjekter fram til kommunen mottar de planlagte inntektene/tilskuddene. 4. Tertilarapport for 2. tertial 2014 tas for øvrig til etterretning. Vedlegg: Tertialrapport Birkenes- gjeld - 2 tertial Birkenes_kommune_-_Tertialrapport_2014T2 Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Tertialrapporten gir en samlet fremstilling av regnskaps- og budsjettsituasjonen basert på tjenesteområdenes rapporteringer og status på fellesområdet pr 31. august 2014.

12 Rapporten skal gi informasjon om faktisk nåsituasjon, og forslag til tiltak der det rapporteres vesentlige avvik. Rapporten skal også synliggjøre en forventet årsprognose totalt, og innenfor hvert tjenesteområde. Administrasjonen har gjennom året gitt kommunestyret drifts- og økonomirapportering for januar/februar, mars og tertialrapport for 1. tertial. Videre har administrasjonen gitt tjenesteutvalget og formannsskapet driftsrapportering for mai og juni/juli. Drift Oppsummering Et viktig grep for kommunens økonomi i 2014 har vært å innføre eiendomsskatt, som er den muligheten kommunen har til å øke inntektsgrunnlaget sitt på en forutsigbar måte. Det har gitt økte inntekter på ca kr 9,1 mill i Budsjettet inneholder store innsparingstiltak med helårseffekt allerede i Kr 8,1 mill i budsjettreduksjon på tjenesteområdene ble vedtatt av kommunestyret, og sammen med endringer i Stortingets budsjett ble det til sammen over kr 9,0 mill. I innsparingskravet til kommunestyret lå det et forslag til nedbemanning på 8 personer, samt relativt store innsparinger på driftskostnader. Når det gjelder nedbemanning har omstillingsprosessen nødvendigvis tatt tid, fordi tiltakene først måtte planlegges og så igangsettes innenfor de lover og regler som finnes. Ressurser og organisasjonen er derfor ikke helt i mål ennå. Tabell: Faktisk forbruk av årsverk pr. august 2014 Årsverk budsjett: Stillingshjemler pr august Faktisk forbruk pr august Nedbemanningskrav Teknisk 43,3 46,1 42,7 2 Ressurssenteret 19,2 20,2 20,2 0 Skole og barnehage 140,2 xx 138,1 4 Helse og velferd 107,4 105,3 82,7 2 Servicesenteret 17,1 13,7 14,7 0 Totalt 327,2 XX 298,3 8 Teknisk sektor Arbeidet er i gang med å se på konkurranseutsetting eller annen form for drift av tjenestene. Helt konkret er det utført kartlegging av renholdstjenesten med gjennomgang av ressurser. Tjenesteområdet totalt sett har vært noe underbemannet de siste månedene, og har derfor utfordringer i forhold til å gjennomføre daglig drift. Enkelte lovpålagte og påkrevde oppgaver har blitt

13 utsatt. Tjenesteområdet har ikke nedbemannet på permanent basis ennå, men latt vakanser stå åpne for å klare innsparingskravet sitt i påvente av at man får til en enhetlig strategi. Det ble vedtatt et budsjett hvor innsparingskravet i drift er vanskelig å gjennomføre. Det gjelder særlig energiutgifter, brøyting og vedlikeholdskostnader som var på kr 1,3 mill. Det er særlig brøyteutgifter og energiutgifter som det forventes et overforbruk på. Etterslepet på vedlikehold er ellers alvorlig i kommunen. Ressurssenteret Dette området er nytt fra 1.8, og etablert for faglig støtte og tverrfaglig samordning. Ressurssenteret består av barnevern, helsestasjon, flyktningetjenesten, PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste), SLT (kriminalitetsforebyggende tiltak), PMTO (foreldreveiledning), spesialpedagogisk tjeneste barnehage og psykisk helse voksne. Tjenestene som hører inn under området har styrket sin bemanning i tråd med budsjett og prosjekter. SLT-koordinator øker med 0,4 prosjektstilling, flyktningetjenesten er inne i en planlagt opptrappingsplan og har økt med 0,1 stilling. Helsestasjonen er tilført 0,5 stilling, samt at det er 15 % prosjektstilling finansiert av Helsedirektoratet. I tillegg er det ansatt en ny konstituert enhetsleder for Ressurssenteret som tar med seg faglederoppgaver innen flyktning og prosjektledelse for tidlig innsats. Barneverntjenesten har flere tunge saker og stort trykk i saksbehandling. Det arbeides med prosessen fram mot felles barnevern med Lillesand. Det er også et prosjekt for å se på et utvidet samarbeid eller sammenslåing med flere av Knutepunktkommunene. Skole og barnehage Der er vedtatt nye handlingsplaner i kommunestyret som skal følges opp som virksomhetsplaner ved hver avdeling, og med felles kompetansetiltak. Ellers har det vært gjort en jobb i forhold til nedbemanning, men som ikke fremkommer tydelig i denne tabellen over årsverk fordi det har oppstått nye behov andre steder. Tjenesteområdet henter derfor ut liten økonomisk effekt av sine nedbemanningstiltak totalt sett, og vil derfor ikke klare å holde seg innenfor budsjettrammen. Foreløpige tall viser en svak nedgang i antall elever med spesialundervisning, men dette vil først kunne bekreftes endelig gjennom den offisielle GSI målingen som har 1. oktober som telledato. Helse og velferd Planlegging og endring av 7 sykehjemsplasser til omsorgsboliger er gjennomført med operativ virkning fra oktober. Prosessen har vært utfordrende, og omfattet mange ansatte. Faktisk bruk av stillingshjemler gjenspeiler ikke hvor mange som er i bruk pr august. Det er et stort vikarforbruk som ikke vises i denne oversikten i perioden. Faktisk reduksjon, som følge av endringene som er gjort, utgjør 3,7 årsverk. Det er urovekkende høyt sykefravær innen helse, og det er stor sannsynlighet for at det er en sammenheng mellom fravær og omstilling. Den enkelte sykemeldte følges opp, og det sees en økning av samtaler i- og henvisninger til møteplassen. Servicesenter

14 Administrasjonen har samlet administrative tjenester for støtte og strategisk oppfølging i et servicesenter som ledes av økonomisjef. Personal er den siste tjenesten som innlemmes, og dette skjedde samtidig med etablering av servicesenteret fra 1.8. Arbeidspresset i tjenesteområdene påvirker også servicesenteret med påtrykk til særlig arkiv og personal. Viktige endringer som er foretatt i fht. sammenligning av stillingshjemler er at innen servicesenteret har personell innen lønn/regnskap og IT-drift blitt overført til henholdsvis Struktur1 og KR IKT. Dette utgjør totalt 5,5 årsverk. Det er opprettet en stilling som kvalitetsrådgiver med ansvar for HMS, internkontroll beredskap og kvalitetssikring av tjenestene i hele kommunen. Den viktigste oppgaven er å støtte organisasjonen i å utvikle en praksis med kontinuerlig forbedring i alle ledd. Budsjett 2014 for servicesenteret inneholdt en styrking på 50 % til kvalitetsrådgiver innen HMS, mens øvrige hjemler og oppgaver er overført fra teknisk (beredskap) og skole (rådgiver under tjenestesjef). I tillegg har vi engasjert en prosjektleder for organisasjonsutvikling for et år med oppstart 1.8. Budsjett til kompetanse, konsulentbistand og omstilling prioriteres til dette engasjementet. Dette er gjort fordi vi ikke kan fortsette å skyve på nødvendige omstillingsoppgaver, deriblant delegasjonsreglement og system for internopplæring. Øvrige kommetarer Når vi går inn mot siste tredjedel av året er det helt klart at vi mangler finansiering til en del enkeltprosjekter. Det har kommet inn kostnader gjeldende fjoråret, vi har ikke fått refusjon av spillemidler som lovet oss, innføring av eiendomsskatt kostet oss ny programvare og boligene på Lille Tømmeråsen faller dyrere enn budsjettert. I tillegg er markedet svært tregt når det gjelder salg av næringseiendom på Tveide og planlagt salg av kommunale boliger. Det ser foreløpig ikke ut til at kommunen trenger å foreta noe ekstra låneopptak for å finansiere investeringene, og en del av avvikene vil jevne seg ut over de neste årene, men lånefinansierte investeringer blir noe høyere enn budsjettert. I andre tertial har eksterne konsulenter vært engasjert i et oppdrag for å analysere kommunens økonomi med hensikt å bruke det som underlag til en finansstrategi fremover med hensyn til å klare å nedbetale gjeld. Organisasjonen merker godt at den økonomiske rammen er stram for å løse arbeidsoppgaver innenfor lov og forsvarlighet. Tertialrapporten viser at risikoen i budsjettet for 2014 ikke gir oss noe handlingsrom, og omstillingsprosessen i Birkenes kommune må fortsette. Regnskapet pr 2. tertial 2014

15 Totalt for kommunen viser regnskapet et positivt avvik på kr 15,8 mill. sammenlignet med budsjett per 31. august Det skyldes i hovedsak periodisering av skatte- og rammeinntektene. Dette vil utjevne seg fram mot slutten av året. Årsprognose 2014 Fellesområdet(1A) rapporterer med en årsprognose pr august som viser et negativt avvik sammenlignet med budsjett på totalt kr 0,8 mill. Dette fordeler seg på: Konsesjonsavvgift kr 0,2 mill.(negativt) Gevinst finansielle instrumenter kr 0,3. mill.(positivt). Netto renteinntekter og renteutgifter langsiktig gjeld, kr 0,2 mill.(positivt). Avdrag lån, kr -1,1 mill.(negativt) Tjenesteområdene rapporterer totalt en årsprognose med negativt avvik på kr 4,7 mill. som fordeler seg på følgende måte: Teknisk, kr 1,5 mill.(negativt) Ressurssenteret, kr 0,6 mill.(negativt) Skole og oppvekst, kr 2,5 mill. (negativt) Helse og velferd, kr 0,0 mill. Kommunale fellesområder, kr 0,1 mill. (negativt) Kirken, kr 0,0 mill. Pensjonskostnader på tjenesteområdene usikkert (positivt) Hovedområder hvor det forventes negative avvik: Avdrag lån Brøyte og strømutgifter Statlige institusjonsplasser og saksomkostninger barnevernet Tilpasset skoletilbud og skysskostnader Innsparingstiltak knyttet til nedbemanning i skolen og voksenopplæringen IKT avtaler, prosjektkostnader og endring i premieavvik Hovedområder hvor det kan forventes positivt avvik: Avkastning finansielle eiendeler Hjemmetjenesten Boveiledertjenesten

16 Foreløpige prognoser løpende pensjonskostnader ser positive ut pr. 2. tertial. Tallene er derimot usikre. Mer spesifikke kommentarer fremkommer under de enkelte tjenesteområdene. Birkenes kommune rapporterer en årsprognose som viser et negativt avvik totalt på kr 5,5 mill. sammenlignet med budsjett. Kommunen har budsjettert med kr 1,8 mill. til overføring ubundne driftsfond. Foreløpig estimat for udekket underskudd blir dermed kr 3,7 mill. I hele tusen Regnskap pr Budsjett pr Budsjett 2014 Årsprognose 2014 Avvik budsjett prognose Til fordeling "driftskaka" Budsjettskjema 1B Årsprognose Det jobbes målrettet med tiltak i henhold til hva som er beskrevet i budsjett og økonomiplanen for Status på tiltak fremkommer i kommentarene til hvert tjenesteområde.

17 Økonomiske oversikt Regnskap pr Budsjett pr Budsjett 2014 Årsprognose 2014 Avvik årsbudsjett/prognose Regnskapsskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger

18 Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Drift fellesområdet (1A) Oppstillingen over viser hva kommunen har til fordeling etter at finansposter og avsetninger er fratrukket frie disponible inntekter. Vesentlige avvik sammenlignet med budsjett pr 2. tertial er kommentert nærmere nedenfor. Videre er det utarbeidet en årsprognose. Årsprognosen tilsier at det vil bli kr 0,8 mill. mindre å fordele til drift enn budsjettert. Dette er også kommentert nærmere andre steder i tertialrapporten. Skatt og rammetilskudd Skatteanslaget ble nedjustert i revidert nasjonalbudsjett pga. lavere lønnsvekst og lavere skatteinngang i begynnelsen av året. Trenden fortsetter pr august, men endelig skatteinngang er ikke klar før i oktober. Estimater utarbeidet av Telemarksforskning med årsprognose gir grunn å opprettholde budsjettene. Skatt på eiendom Pr august er det fortsatt bare utfakturert eiendomsskatt for verker og bruk. 1. halvår er utfakturert pr september og er som forventet på justert budsjett. Konsesjonsavgift Årsprognosen forventes å bli noe lavere enn budsjett og nedjusteres med 0,2 mill. Investeringskompensasjon reform 97 Årsprognose forventes å bli som budsjettert; kr 0,3 mill. Momskompensajon investeringer kapitaltilskudd ihandlingsplan eldreomsorg og øvrige rentekompensasjoner. Forventes å bli tilnærmet som budsjettert. Integreringstilskudd Inntektsgruppen forventes pr august å blir som budsjettert.

19 Utbytte fra Agder energi Utbytte fra Agder energi er utbetalt med kr 8,9 mill. som regulert budsjett. Finansavkastning obligasjoner og aksjer Avkastningen hittil i år er på kr 3,3 mill (5,2 %). Årsbudsjettet er på kr 3,1 mill. Hittil i år er avkastningen på kr 1,2 mill over budsjett. Renteinntekter av bankinnskudd Negativt avvik pr august med kr 0,5 mill. Renter gjeldende 3. kvartal er ikke bokført ennå, men vil ikke forklare hele avviket. Kommunen har ikke foretatt det låneoptaket som var forutsatt i budsjett/og økonomiplan og må ses opp mot rentekostnadene. Anslag på negativt avvik er ca kr 0,4 mill. Renteinntekter og kalkulatoriske avskrivninger Årsprognosen har et estimat som budsjettert. Renteutgifter Regnskapsmessig er det bokført 1,3 mill. mindre i renteutgifter enn budsjettert. Årsprognosen tilsier at kostnadene blir kr 0,6 mill. lavere enn budsjettert. Avdrag lån Avdrag på lån er bokført med 0,2 mill over budsjettert. Estimat årsprognose tilsier avdrag på 12,8 mill. som medfører et negativt avvik på kr 1,1 mill. Netto avsetninger Dersom årsresultatet blir som det framkommer i årsprognosen, vil budsjettert avsetning på kr 1,8 mill. måtte brukes til å dekke deler av estimert underskudd. Likviditet Kommunen har pr. 31. august en likviditet på kr 36,2 mill. Av dette utgjør: 8,2 mill.skattetrekk 19,3 mill. ubrukte lånemidler 15,5 mill er knyttet til bundne fond Når midler som er bundet til spesifikke formål trekkes ut, så har kommunen en negativ likviditet på kr 6,8 mill. Det må presiseres at det som står som ubrukte lånemidler skal brukes til finansiering av investeringer som ikke er belastet dem ennå, men er utbetalt. Estimatene blir derfor noe unøyaktige når vi har kommet så langt ut i året. Behovet for å etablere kassekreditt vurderes løpende.

20 Sammendrag drift fordelt på tjenesteområdene (1B) Oppstillingen på neste side viser hvordan «driftskaka» er fordelt på tjenesteområdene regnskapsmessig pr august sammenlignet med budsjett. I tillegg er det i samme tabell innarbeidet en netto årsprognose pr tjenesteområde basert på rapport fra tjenestesjefer. Regnskap Budsjett pr Budsjett 2014 Årsprognose 2014 Avvik årsprognose/budsjett Teknisk Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto Ressurssenter Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto