Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse:

Transkript

1 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse: Utvalg: Formannskap Møtested: Grinna, Rørvik Samfunnshus Dato: Onsdag Tidspunkt: 12:00 16:00 MØTEINNKALLING Rørvik, Karin Søraunet ordfører Roy H. Ottesen rådman

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 151/10 Innhold Saker til behandling: Referatsaker RS 191/10 Det Kgl. miljødep. - Endringer i rovviltforskriften - godtgjøringsordning for forsøk på skadefelling av rovvilt RS 192/10 RS 193/10 RS 194/10 RS 195/10 RS 196/10 RS 197/10 Kystverket - Utsatt ikrafttredelse av forskrifter til havne- og farvannsloven Dir. for naturforvaltning - Høring- revisjon av forskrift om jakt, felling, fangst og fiske på statsallmenning Nærøy kommune - Foreløpig svar på invitasjonen til et mer forpliktende samarbeid med Museet Midt Kystgruppen - PS 43/10: Museet Midt invitasjon til tettere samarbeid Det Kgl. Kunnskapsdep. - HØR1NG - NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst. Innstilling fra utvalget som har sett på pedagogisk tilbud til førskolebarn Mattilsynet - Endringer for dyrevernsnemndene fra 1. januar 2011 Lukket Saker til behandling: PS 152/10 Vikna kirkelige Fellesråd - regnskap PS 153/10 Oppfølging av vedtak i forbindelse med økonomiplan behandlet av kommunestyret i møte i PS 58/10. PS 154/10 Kommunale barnehager i Vikna. Foreldrebetaling PS 155/10 PS 156/10 PS 157/10 PS 158/10 Vikna kommunale musikk- og kulturskole. Foreldrebetaling Kommunale skolefritidsordninger i Vikna kommune. Foreldrebetaling Vikna kommune - Budsjett Satser for hjemmehjelp/praktisk bistand, trygghetsalarmer, middag og kostabonnement. Vikna kommune - Lov om sosiale tjenester - Garantirammen for PS 159/10 Kommunale avgifter. Gebyrfastsetting PS 160/10 Gebyrregulativ for byggesak, oppmåling, seksjonering og utslipp PS 161/10 Kommunebudsjettet 2011.

3 Saker til behandling:

4 PS 151/10 Referatsaker

5 DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Adresseliste A(ti-L Deres ref Vår ref /GKM Dato 0 3 NOV 2010 Endringer i rovviltforskriften - godtgjøringsordffing for forsøk på skadefelling av rovvilt Miljøverndepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften). Bakgrunnen for forslaget er at regjeringen ønsker at det offentliges praktiske og økonomiske ansvar for skadefelling skal forsterkes og klargjøres, med sikte på at andelen vellykkede skadefellingsforsøk skal øke. Det foreslås en endring av 9 og en ny 9a i rovviltforskriften. Departementets forslag innebærer at det innføres en godtgjøring for skadefellingsforsøk utført av kommunale og interkomrnunale fellingslag, og at det kan utbetales godtgjøring fra første dag av skadefellingsforsøket. Nedenfor følger forslag til endring av forskrift, og en nærmere redegjørelse for de ulike elementene i forslaget. Eventuelle uttalelser til forslaget bes sendt til: Miljøverndepartementet, Avdeling for naturforvaltning, Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo. I tillegg bes det om at uttalelsene sendes per e-post til gkm@md.dep.no. Liste over høringsinstansene er vedlagt. Høringsfristen i saken settes til 6 uker. Dette innebærer at fristen for å fremme høringsuttalelse er 15. desember Postadresse Kontoradresse Telefon Pb 8013 Dep Myntgata 2, Oslo Oslo postmottak@md.dep.no Org no Saksbehandler Gro Kvelprud Moen

6 Bakgrunn Skadefellingsforsøk har vist seg å kunne være meget krevende, blant annet på grunn av rovviltets store vandringskapasitet og arealbruk, samt at det kan være vanskelig å fmne spor og sportegn etter rovviltet. Miljøverndepartementet ønsker å innføre en godtgjøringsordning som åpner for at deltagere i fellingslag kompenseres for innsatsen ved forsøk på skadefelling. Målet med denne nye ordningen er å sikre at fremtidige fellingsforsøk skal kunne utføres på en mest mulig effektiv måte, og at ordningen skal gi insentiver for effekfive skadefellingsforsøk så tidlig som mulig i skadefellingsperioden. Jamfør her kunnskap om at sannsynligheten for å lykkes med forsøket og muligheten for å ta ut rett individ er størst tidlig i perioden. For å effektuere skadefellingstillatelsen er man avhengig av god kompetanse i fellingslagene. Miljøvernforvaltningen mener ordningen kan bidra til å beholde dyktige deltagere i skadefellingslagene. Det foreslås at ordningen trer i kraft så raskt som mulig etter høring, med tilbakevirkende kraft fra 1. juni Kort historikk Miljøverndepartementet fastsatte 28. august 2008 Midlertidig forskrift 28. august 2008 nr 956 om godtgjøring ved forsøk på skadefelling av rovvilt, gjeldende fra 1. juni 2008 til 31. desember Formålet med forskriften var, gjennom en prøveordning, å gi godtgjøring til deltagere i kommunale/interkommunale fellingslag som hadde deltatt i skadefellingsforsøk i minst én uke. Godtgjøringen ble differensiert på grunnlag av om deltagerne kunne dokumentere tapt arbeidsfortjeneste eller ikke En evaluering gjennomført i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene i Hedmark og Nord-Trøndelag konkluderte med at ordningen burde endres. De mente blant annet at den midlertidige ordningen var komplisert og ressurskrevende å følge opp, og at det viste seg å være vanskelig å frembringe tilstrekkelig dokumentasjon for tap av arbeidsfortjeneste. Ordningen stimulerte ikke til økt effektivitet i skadefellingsforsøkene, og det var liten forståelse for at det ikke ble gitt godtgjøring for skadefellingsforsøk med kortere varighet enn en uke. Man så også at skillet mellom fellingsvederlag og godtgjøring ikke fremsto klart. Etter utvalgets mening var det også tvilsomt om ordningen fungerte konfliktdempende. I august 2009 gav Miljøverndepartementet en arbeidsgruppe ledet av Sigbjørn Johnsen (Fylkesmann i Hedmark) /Tormod W. Karlstrøm (fungerende Fylkesmann i Hedmark) i oppgave å foreslå tiltak for å effektivisere forsøk på skadefelling av rovvilt i Hedmark. I mars 2010 fikk Miljøverndepartementet overlevert rapporten "Effektivisering av skadefellingsforsøk på rovvilt i Hedmark". Denne rapporten tar opp ulike faktorer som kan påvirke effektiviteten av skadefellingsforsøk, og viser spesielt til behovet for en godtgjøringsordning. Side 2

7 Godtgjøring for forsøk på skadefelling endringer i rovviltforskriften forslag til permanent modell og Under følger departementets forslag til endring (i kursiv tekst) av 9 og forslag til ny 9a i forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt, samt overgangsbestemmelse. 9. Fylkesmannens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling Fylkesmannen kan av eget tiltak eller etter søknad fatte vedtak om iverksetting av felling for å forhindre fremtidig skade innenfor rammen av kvote for betinget skadefelling gitt av rovviltnemnden, jf. forskriften 8, eller Direktoratet for naturforvaltning, jf. 13. Fylkesmannen kan delegere sin myndighet til iverksetting av slik felling til kommunen i særskilte tilfeller. Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan, jf. forskriften 6. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til a) områdets betydning som beitemark b) skadenes omfang og utvikling c) potensialet for fremtidige skader d) muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, samt metoder for felling. Det kan også gis bestemmelser om dekning av påløpte utgifter i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltloven 35. 9a. Godtgjøring ved fellingsforsøk Der fellingsforsok etter 9 uøres av kommunalt/interkommunalt oppnevnt fellingslag, kan kommunen utbetale godtgjøring til fellingslaget for den tid som er benyttet til fellingsforsok. Deltakere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registerte lisensjegere, jf 15. Utbetalingen skjer pågrunnlag av satser fastsatt [i Stortingets årlige budsjettvedtak] [av Miljøverndepartementet] [av Direktoratet for natulforvaltning] samt rapport fra fellingsleder om fellingsforsøket og antall døgn som er benyttet. Utbetalingen må ikke overskride de rammer som fremgår av ftlkesmannens vedtak om felling. Side 3

8 Fylkesmannen yter etter søknad tilskudd til kommunen til dekning av godtgjøring utbetalt etter vilkårene over. Overgangsbestemmelse: Bestemmelsen gjelder med tilbakevirkende kraft fra og med 1. juni Merknader til forslag om endring i 9 og ny 9a 9. Fylkesmannens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling Ordningen med dekning av faktiske og dokumenterte påløpte utgifter videreføres. Eksempel på slike utgifter kan være bompenger og kjøregodtgjøring. Denne ordningen vil også gjelde de som deltar på skadefellingsforsøk uten å være tilknyttet et kommunalt eller interkommunalt skadefellingslag eller uten å være registrert som lisensjeger. 9a. Godtgjøring ved fellingsforsøk Departementet ønsker med dette å fastsette en ordning som kan fungere som insentiv til å øke innsatsen i den første tiden etter at skadefellingstillatelse er gitt for å øke graden av suksess. For at skadefelling skal fungere effektivt og selektivt er det viktig at forsøket skjer raskt etter at skade har oppstått. Forslaget til ny godtgjøringsordning innebærer at deltagere i kommunale og interkommunale fellingslag kan få godtgjøring i fra første dag av skadefellingsforsøket. Forslaget til ordning innebærer at fylkesmannen fastsetter en budsjettramme for hver skadefellingstillatelse med utgangspunkt i en fast sats per døgn. Det er foreløpig ikke avklart om satsen skal fastsettes i Stortingets årlige budsjettvedtak, av Miljøverndepartementet eller av Direktoratet for naturforvaltning. Budsjettrammen komrnuniserer fylkesmannen ut til kommunene i forbindelse med at skadefellingstillatelse blir gitt (normalt i vedtaket). I fastsettelsen av budsjettramme skal det tas hensyn til hensiktsmessig antall deltagere og lengde på skadefellingsforsøket. Fylkesmannen kan bestemme at det gis godtgjøring for hele fellingstillatelsens lengde eller bare for en begrenset del av perioden, dersom erfaring tlisier at forsøk på skadefelling mot slutten av fellingstillatelsens lengde har liten effekt. Det bør gis en økning i budsjettrammen dersom tillatelsen forlenges. Når det gjelder satsens størrelse, mener departementet at en sats per deltager per døgn av skadefellingsforsøket på 1000,- kr er hensiktsmessig. Dersom det tas utgangspunkt i at det vil være hensiktsmessig å bruke inntil 5 deltagere per døgn, og at det er hensiktsmessig at skadefellingsforsøket pågår i 7 dager, vil budsjettrammen for Side 4

9 skadefellingsforsøket være ,- kr. Budsjettrammen inkluderer ikke dekning av faktiske og dokumenterte utgifter, som skal dekkes av 9. Gjennom tilskudd til kommunen dekker Fylkesmannen kommunens utbetaling av godtgjøring i overensstemmelse med 9 a. Utbetalingen til kommunene skjer etter at Fylkesmannen har mottatt dokumentasjon fra kommunen. Dokumentasjonen skal omfatte en rapport fra fellingsleder om fellingsforsøket, inkludert hvor lang tid som er benyttet og hvor mange deltagere som har vært involvert. Kommunen skal fungere som regnskapsførende enhet for fellingslaget, og det er den enkelte kommune som administrerer utbetaling til fellingslag som har deltatt i skadefellingsforsøk. Godtgjøringsordningen skal kun dekke skadefellingsforsøk gjennomført av kommunale eller interkommunale fellingslag. Godtgjøringsordningen skal kun dekke utbetaling til deltagere i fellingslag som er registrert som lisensjegere. Departementet ønsker at vilkårene som gjelder for deltagelse i lisensfelling også skal gjelde for deltagere i fellingslag som skal ha godtgjøring. Det vil være viktig for innehaver av fellingstillatelsen å organisere og dimensjonere fellingsforsøket på en mest mulig effektiv måte, samt målrette innsatsen i perioder da sannsynligheten for å lykkes med skadefellingsforsøket er størst. Departementet viser til at Fylkesmannen kan bistå innehaver av fellingstillatelsen med rådgivning og veiledning i slike vurderinger. Ikrafttredelse. Som signalisert i brev fra Miljøverndepartementet av 31. mai 2010 til rovviltnemndene skal godtgjøringsordningen ha tilbakevirkende kraft for beitesesongen 2010, fra og med 1. juni Administrative og økonomiske konsekvenser Den midlertidige ordningen som ble avsluttet i 2009 hadde et budsjett på 2 millioner kr per år. Departementet ser at det vil kunne påløpe økte utgifter i forbindelse med en ny godtgjøringsordning. Totalkostnadene vil selvsagt avhenge av budsjettrammen per skadefelling og antall skadefellinger. Med et anslag på ca fellingstillatelser per år vil man ut fra budsjettrammen som er skissert over få en samlet kostnad på 3,85-4,2 millioner kroner per år. Godtgjøringen skal dekkes over kap post 73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen. Disse midlene tildeles Direktoratet for naturforvaltning av Miljøverndepartementet, og fordeles fra Direktoratet for naturforvaltning til rovviltnemndene hvert år i februar/mars. Nemndene må selv sette av tilstrekkelige midler i sin region ut fra et anslag om behov for godtgjøring i løpet av sesongen. Samlede utgifter vil avhenge av hvilke Side 5

10 budsjettrammer fylkesmennene setter på skadefellingsforsøkene. Dette vil avhenge av hva som er hensiktsmessig antall deltagere og lengde på skadefellingsperioden. Departementet er av den oppfatning at forslaget til ny godtgjøringsmodell er enklere enn prøveordningen fra 2008, og at den i større grad vil ivareta hensynet til likebehandling. Samtidig vil modellen stimulere til mer effektiv skadefelling og i sum virke mer konfliktdempende enn tidligere ordninger. Me hil n berg (e.f.) ekspedisjonssjef 7"Hcrita Slettemark (e.f.) avdelingsdirektør Side 6

11 KYSTVE R KET HOVEDKONTORET Se adresseliste Deres ref.: Vår ref.: Arkiv nr.: 10/ Saksbehandler: Kristin Frotvedt Dato: Utsatt ikrafttredelse av forskrifter til havne- og farvannsloven Vi viser til høringen av forslag til forskrifter om innkreving og beregning av anløpsavgift, saksbehandlingsgebyr etter havne- og farvannsloven og publisering av opplysninger som kan være av betydning for den som bruker eller oppholder seg i havn. Forslagene ble sendt på høring med frist for uttalelse I forskriftsforslagene var det lagt opp til at forskriftene skulle tre i kraft På bakgrunn av innspill i høringsrunden, har Fiskeri- og kystdepartementet i brev av til Kystverket nå besluttet at tidspunktet for ikrafttredelse for alle de tre forskriftene utsettes til Dette innebærer at hele det nye vederlags- og avgiftsregimet utsettes for de havner som til nå har innkrevet havneavgifter. Midlertidig forskrift nr om havneavgifter som ledd i en overgangsordning forlenges tilsvarende. Kommuner som kunne benytte overgangsordningen som følger av denne forskriften, kan dermed fortsette med dette også ut Kommuner som ikke kan følge denne overgangsordningen, må som før følge den nye havne- og farvannslovens vederlags- og avgiftsregime, jf. lovens 25 og 42, 4. ledd. Forskriftene vil i følge brevet fra Fiskeri- og kystdepartementet bli fastsatt i Kommunene vil derfor nå få god tid til å utarbeide lokale forskrifter mv. i tråd med de sentrale forskriftene. Med hilsen Vigdis T. Bye avdelingsdirektør Kristin Frotvedt seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: Adresseliste HOVEDKONTORET - KYSTFORVALTNINGSAVDELINGEN Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

12 k6 1 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Iht adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/15941 ARE-FR-AS Arkivkode: Høring- revisjon av forskrift om jakt, felling, fangst og fiske på statsallmenning Vedlagt følger høring på endringer i forskrift av 8. mars 2004 om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Det er lang praksis for at denne forskriften revideres hvert 5 år. Formålet er primært en oppdatering av korttyper og priser på jakt, felling, fangst og fiske. Samtidig er også dette tidspunktet for å foreta mindre justeringer av forskriften også på andre områder. En vil finne at forskriften har blitt noe endret på en del punkter. Noen nye bestemmelser er tatt inn, mens andre er fjernet. Vi gjør oppmerksom på at det i vedlagte forskrift med endringsforslag ikke er gjort noen markering for den teksten som er flernet. Endringene fremgår imidlertid av høringsbrevet, men kan også kontrolleres opp mot gjeldende forskriftstekst. Denne finnes på direktoratets hjemmeside \ ww.dirnat.no. Alle våre lover og forskrifter ligger under fanen -lover og forskrifter". Ved å åpne altemativet "fjelloven" (som ligger nederst i rekken av lover), finnes forskriften under "eksterne lenker" i høyremenyen på siden som har overskriften "Fjelloven". Vi har som mål at ny forskrift skal tre i kraft i 1. februar Det er derfor nødvendig å presisere viktigheten av at fastsatte høringsfrister overholdes. DN må på denne bakgrunn be om at høringsuttalelser blir sendt oss senest 15. ianuar Vi må videre be om at alle fjellstyrer sender sine uttalelser til Fjellstyresambandet innen 1. januar Dette er nødvendig fordi Fjellstyresambandets uttalelse vil være avhengig av hva det enkelte fjellstyret har kommentert. I den grad det vurderes som nødvendig bes høringsinstansene videresende høringsnotatet til eventuelt berørte underliggende organer som ikke er oppført på høringslisten. Besøksadresse: Telefon: Videokonf: Internett: Saksbehandler: Tungasletta Arild Sørensen Postadresse: Telefaks: E-post: Telefon: Postboks 5672 Sluppen Postmottak@dirnat.no

13 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Vi vil oppfordre høringsinstansene til å levere høringsuttalelsen elektronisk på følgende e- postadresse: postrnottakdirnat.no Med hilsen Direktoratet for n rforvaltning ar u er seksjonssjef rild Sørensen i../. Forslag til ny forskriftstekst følger vedlagt. Adresseliste: Norges Fjellstyresamband Samtlige fjellstyrer Samtlige kommuner, unntatt kommuner i Nordland,Troms og Finnmark Fylkesmennene Norges Bondelag Norges Skogeierforbund Statsskog SF, Serviceboks 1016, 7801 NAMSOS Landbruks- og matdepartementet Reindriftsforvaltningen, Postboks 1104, 9504 ALTA Alle villreinnemndene Sametinget, Postboks 144, 9735 KARASJOK Alle villreinutvalg Villreinrådet, Jan Flageland, 2884 AUST-TORPA Samenes Landsforbund, 9826 SIRMA Norske Samers Riksforbund,.jastealli, 9520 KAUTOKEINO Norges Jeger og Fiskerforbund, Postboks 94, 1378 NESBRU Den Norske Turistforening, Postboks 7 Sentrum, 0101 OSLO Dyrebeskyttelsen Norge, Karl Johans gate 6, 0154 OSLO Finnmarkseiendommen. Postboks 234, 9735 Karasjok Alle fylkeskommuner Friluftslivets fellesorganisasjon, Nedre Slottsgate 25, 0157 OSLO Utmarkskommunenes sammenslutning, Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo

14 Kommentarer til forslag om endring av: Forskrift av 8. mars 2004 om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning Direktoratet for naturforvaltning (DN) vurderer høringsforslagene knyttet til denne forskriften som mindre omfattende og vil derfor ikke foreslå å høre på en ny forskrift. Forslagene tar derfor utgangspunkt i gjeldende forskrift og det er bare knyttet kommentarer til de bestemmelser som er foreslått endret. Det er lang praksis for at denne forskriften revideres hvert 5 år. Formålet er primært en oppdatering av korttyper og priser på jakt, felling fangst og fiske. Nedenfor beskrives de endringer som det ønskes kommentarer til. Gjeldende forskrift finnes på lovdata: htt :// Kapitel II Salg av fiske, småviltjakt og fangst Fem dagers kort Erfaring viser at de fleste jegere ikke jakter en hel uke (7 dager). Det er grunn til å anta at et jaktkort som gjelder for 5 dager vi være tilstrekkelig for de fleste jegere. Spesielt tidlig på sesongen og da fortrinnsvis i regulert periode (for de fjellstyrer som har det) vil et jaktkort med kortere jakttid kunne medføre at flere får slippe til i den mest attraktive delen av jakten. Det er grunn til å regne med at en slik ordning vil kunne medfører økte inntekter for fjellstyret. Uten å øke totaltiden for regulert periode nevneverdig bør det for mange fjellstyrer nå være mulig å gi plass til ytterligere en periode. Flere jegere og kanskje også mer intens jakt vil kunne øke jaktuttaket. Det forutsettes at fjellstyret regulerer uttaket i forhold til bestanden det enkelte år. I år med små bestander vil bruken av kvoter hindre overbeskatning. Fjellstyrene kan fortsatt velge å tilby vanlig ukeskort. Slik forslaget lyder kan fjellstyret ikke kun tilby ukeskort fordi 5-dagerkortet er gjort obligatorisk. For fiske foreslås gjeldende ordning da inndeling i regulerte perioder her er lite aktuelt. 6 nr. 2 skal lyde: 5-dagerskort for jakt og fangst og ukeskort for fiske Årskort Jakt på rype og hare etter jul har blitt mindre vanlig. Mange fjellstyrer har de siste årene valgt å stenge denne jakten etter jul. Dette kan være riktig i år med lave bestander. Forslaget innebærer at dersom fjellstyret velger å opprettholde jakt på hare og type etter jul kan jegeren velge mellom de obligatoriske kortene dagskort/døgnkort og 5-dagerskort (evt sesongkort for de fjellstyrer som ønsker å opprettholde denne korttypen). I dagens situasjon hvor mange fjellstyrer velger å stenge etter jul, vil et sesongkort kunne gi falske forhåpninger om at jakten skal fortsette ut hele jaktåret. Dersom det regelmessig stenges til jul vil jegerne betale for noe de ikke får.

15 Ordningen gir bedre oversikt over den jakten som foregår etter jul. Det blir lettere å regulere jakten ved å tilpasse antallet jaktkort til hva bestanden tåler. Fjellstyret kan fortsatt velge å opprettholde dagens ordning med sesongkort, men må i tillegg selge årskort fordi denne korttypen er gjort obligatorisk. Maksprisen på årskort er noe lavere enn maksprisen på sesongkort. De fjellstyrer som ikke selger jaktkort etter jul vi få sine inntekter noe redusert, men sett fra kjøpers side vil prisen på en bedre måte reflektere det gjeldende jakttilbudet. Jaktbart smårovvilt bør kunne jaktes hele jakttiden og da også etter jul selv om det bare tilbys årskort og selv om det bare selges dags-/døgnkort og 5-dagerskort på rype/hare. For fiske foreslås at sesongkort forblir obligatorisk korttype. Fiske etter jul byr ikke på de samme bestandsmessige utfordringene som ved jakt. 6 nr. 3 skal lyde: Årskort (fra jaktstart til og med 31. desember) for jakt og fangst og sesongkort for,fiske Familiekort Basert på tilbakemeldinger fra fjellstyrene er vår oppfatning at familiekortet er en korttype som benyttes i relativt lite omfang. Det meldes om at denne korttypen er vanskelig både å administrerer og kontrollere. Hver enkelt familiemedlem må ha kopi av kortet dersom de ikke fisker sammen. Bestemmelsen slik den lyder i dag regulerer ikke aldersgrensen til barna, slik at en familie kan bestå av relativt gamle foreldre og godt voksne "barn-. Familieforholdene kan være komplekse noe som vanskeliggjør kontroll og administrasjon. Forslaget må sees i sammenheng med 5 om at fjellstyret kan fastsette egne ordninger for ungdom mellom 16 og 20 år. Fiskekort er generelt rimelig og besparelsen i forhold til å kjøpe personlige fiskekort blir derfor også relativt liten. Barn under 16 år fisker gratis innlandsfisk det meste av fiskesesongen. Fjellstyrene oppfordres til å tenke på rekrutering til fiske og tilby rimelige kort til denne aldersgruppen. DN vil benytte den kommende revisjonsperioden til å vurdere innføring av et eget ungdomskort for fiske (ungdom mellom 16 og 20år) som en obligatorisk kortordning med en øvre makspris. 6 nr 4 oppheves: Frivillige korttyper Ukekort og sesongkort blir ikke lenger obligatoriske kortalternativer for småviltjakt. Fjellstyrene kan imidlertid opprettholde disse korttypene om de måtte ønske det. Da årskort er obligatorisk må dette opprettholdes selv om fjellstyret velger å fortsette med sesongkort. Vi vil anta at en del jegere vil foretrekke å kjøpe årskortet når de ikke har til hensikt å jakte eller fangste etter jul. 6 nr. 5 a) skal lyde: a) fastsette 2- og 3-dagers/clognkort, ukekort og sesongkort for jakt og fangst

16 Familiekort fiske Vi registrer at noen fjellstyrer synes at dette er en fornuftig ordning og ønsker å videreføre denne. DN mener derfor at de som måtte ønske å innføre eller videreføre korttypen skal få anledning til det. Familiekort innføres derfor som en frivillig ordning. Da dette er en frivillig ordning er det ikke behov for å søke om fritak. Nytt 6 nr 5 d) skal lyde: d) Familiekort for fiske Kapitel III Salg av storvilt (elg og hjort) Det vanlige i dag er at jakt selges til jaktlag etter loddtrekning. Oppgjørsmåten reguleres av 8 pkt a) med betaling av et grunnbeløp for tildelt fellingstillatelse og betaling av fast kilopris (minus grunnbeløp) ved felling. Dette er en vel fungerende ordning som ønskes videreført. I spesielle situasjoner hvor ordinær tildelingsmetode ikke fungerer, kan det være et altemativ å selge jaktkort på elg og hjort. Salg av jaktkort til enkeltjegere må ikke bli den ordinære utbudsmetode, men kan utgjøre et viktig supplement i områder hvor det er vanskelig å få jaktlag til å søke. Et eksempel er elg- og hjortejakt i flerntliggende områder med små bestander. Erfaringsmessig vil jaktlag finne slik jakt lite attraktiv. Årsakene til dette kan variere, men to åpenbare motiver er at muligheten til felling er liten og uttransportering av kjøtt komplisert. Også i forhold til pris kan lav fellingsprosent være lite attraktivt. Lav felling gir redusert mulighet til å kunne realisere innbetalt grunnavgift. Dersom dyret ikke felles er pengene tapt, mens den ved felling omgjøres til tilsvarende verdi i form av kjøtt. Jaktkortsalg av elg- og hjortejakt vi I være et nisjeprodukt for å nå jegere som ønsker å jakte alene og for i enkelte områder å nå forvaltningsmål om å ta ut elg og hjort i sparsomme bestander. Det legges til grunn at forslaget er et virkemiddel hvor bestemmelsens pkt a og b ikke er særlig egnet. Selv om elgog hjortejakt i disse områdene ofte foregår på spredt bestander vil jakten være rik på naturopplevelser. Jaktkortene kan legges ut for salg fysisk på et utsalgssted eller på internett hvor kjøpere får så lenge det er kort igjen. Dersom det må søkes på kortene forutsettes det trekning i de tilfeller hvor det er flere søkere enn kort. 8. nytt pkt c skal lyde: c) Jaktkort til fast pris med tillegg pr. kg. kjøtt ved felt vilt. Prioritering av hjorteviltjegere Bestemmelsen var tidligere formulert som en prioriteringsbestemmelse slik at personer med jakt på egen grunn, privat grunn, kommunal grunn, eller annen statlig grunn hadde prioritet bak jegere som ikke disponerte slik jakt. Ved siste forskriftsendring ble den endret fra å være en prioriteringsbestemmelse til å bli en bestemmelse som la ned forbud mot jakt på egen grunn, privat

17 grunn, kommunal grunn, eller annen statlig grunn før årets kvote på tildelt område på statsallmenning var felt. Dette har blitt tolket slik at man ikke kunne jakte på slik grunn mens jakt på statsallmenningsgrunn foregår. Status er derfor at det er tillatt å jakte på egen grunn, privat grunn, kommunal grunn, og annen statlig grunn før jakten på statsallmenningsgrunn har startet. Som et eksempel kan nevnes det tilfelle at et jaktlag eller enkeltjeger i jaktlag har annen jakt i et område hvor elgjakten starter tidligere enn den tildelte jakten på statsallmenningsgrunn. Bestemmelsen hadde i sin opprinnelige form som intensjon å sørge for at jakt på statsallmenningsgrunn ble forbeholdt personer uten tilsvarende jakt andre steder. Det har vært ansett som rimelig at jakt på statsallmenningsgrunn skulle forbeholdes de "eiendomsløse". Det skulle for eksempel ikke være adgang til å leie bort egen grunn for siden selv å jakte på statsallmenningsgrunn. Seneste forskriftsendring endret noe på dette. Bakgrunnen for bestemmelsen har blitt dreid i retning av en bekymring for at jakt andre steder (egen grunn, privat grunn, kommunal grunn, eller annen statlig grunn) ville gå ut over effektiviteten på jakt på statsallmenningsgrunn. Formålet var nå å hindre at jegerne med jakt andre steder prioriterte bort jakten på statsallmenningsgrunn fordi det var mer å tape på ikke å felle på annen grunn enn på statsallmenningsgrunn. En slik utvikling vil på sikt kunne få konsekvenser for forvaltningen av elg og hjort på statsallmenningsgrunn og ikke minst konsekvenser for fjellstyrenes inntekter. Selv om formålet ikke var å prioritere mellom jaktlag kan det likevel få slike konsekvenser om søkere på statsallmenningsgrunn ikke oppgir rett opplysninger i søknaden. Dersom søker unnlater å opplyse om jakt på egen, privat, kommunal eller statlig grunn, kan fjellstyret vurdere å utelukke jeger/jaktlag fra jakt på statsallmenningsgrunn. Dette gjelder bare når søknaden er feilaktig utfylt. Høringsforslaget innebærer at bestemmelsen oppheves i sin helhet. Konsekvensen vil bli at det vil være opp til den enkelte jeger med jakt på statsallmenningsgrunn å delta på elgjakt andre steder og i hvilken grad en vil prioritere jakten på statsallmenningsgrunn. Argumentet for å oppheve bestemmelsen er primært at dette er forhold med lav oppdagelsesrisiko og da særlig i forhold til utenbygdsboende jegere. Det er gitt tilbakemeldinger fra mange fjellstyrer om at det er vanskelig å håndtere bestemmelser som i liten grad kan følges opp med kontroll. Risikoen ved å gi feil opplysninger i søknaden er liten og de få tilfeller hvor dette likevel skjer er det somregel et resultat av rene tilfeldigheter. For innenbygdslag kommer ofte slike opplysninger fra konkurrerende lag, mens forholdet mellom utenbygdslagene sjelden er så tette at dette er tilfelle her. Mange mener derfor at dette rammer innenbygdsboende jaktlag særlig hardt og at det derfor er en lite rettferdig bestemmelse. 8, 7. og 8. ledd oppheves Følgende forskrifisteks oppheves: Jeger med jakt på statsallmenning, kan ikke jakte på egen grunn, privat grunn, kommunal grunn, eller annen statlig grunn for årets hote på tildelt område på statsallmenning er felt. Jegere med jaktadgang på egen grunn, privat grunn, kommunal grunn eller annen statlig grunn skal oppgi dette i søknaden. Dersom jeger holder tilbake informasjon i søknaden, eller jakter på egen grunn, privat grunn eller annen statlig grunn før jakta på statsallmenningen er avslutta, kan fiellstyret vedta å utelukke vedkommende jeger eller oppheve kontrakten med jaktiaget.

18 Utlysning av elg- og hjortejakt Utlysning gjennom annonser i aviser og Norsk lysningsblad er i dag som hovedregel ikke nødvendig. Norsk lysningsblad er dessuten i dag en elektronisk publikasjon administrert av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Salg av elg- og hjortejakt på statsallmenningsgrunn foregår for det vesentlige gjennom INATUR og gjøres der kjent for alle. De fjellstyrer som ønsker å håndtere utlysning og trekning selv, må gjøre søknadsfrist og andre vitale opplysninger kjent gjennom media som når alle. Dette kan være gjennom egen eller andres nettsider og ved annonser i landsdekkende aviser. 8 siste ledd skal lyde: Elg- og hjortejakt på statsallmenningsgrunn skal gjøres kjent for alle bosatte i Norge. Utlysingsteksten skal gjøres tilglengelig på Internett. Jaktlag Gjeldende rett er at alle deltakere i et jaktlag må ha egne fellingstillatelser, men at de kan felle for hverandre under jakten. Forslaget gjør det mulig også for personer som ikke har fellingstillatelse å være med i et jaktlag og felle villrein. Et motargument er at ordningen åpner for at personer som ikke har vært med på trekning eller som har fått tildelt dyr under trekningen lovlig kan felle villrein. For at dette ikke skal bli en måte å omgå trekningssystemet på foreslår vi at en slik ordning vil være avhengig av fjellstyrets samtykke. Avgjørelsen er et enkeltvedtak som kan påklages til Direktoratet for naturforvaltning (DN). Det vil være viktig at fjellstyret setter opp klare kriterier for godkjenning av jaktlag. Ordningen må sees i sammenheng med økt satsing på nyrekruttering av jegere. Vi vil anta at endringen vil medføre økt rekruttering fra jegerens nære familie. I tillegg vil dette kunne være av betydning for eldre jegere. Det blir lettere for en eldre jeger å få med seg yngre "bærer" når den yngre jegeren ikke bare får bære, men også får en mulighet til å felle vilt. For eldre jegere vil ofte totalopplevelsen være like stor som tidligere selv om en yngre jeger foretar selve fellingen. Vårt mål er at endringen vil sikre at eldre jegere nå kan videreformilde den kunnskap og jaktkultur som de har tilegnet seg over tid og gjennom praktisk jakt til nye generasjoner. For at dette ikke skal bli en måte å omgå tildelingsrutinene på, har vi tatt inn i bestemmelsen et krav om at den jegeren som har fått tildelt fellingstillatelsen av fjellstyret fysisk skal bære fellingstillatelsen. Av dette følger at denne jegeren alltid må være med på jakten og kunne forevise fellingstillatelsen for kontroll når dette kreves av oppsynet. Nytt 10 annet ledd skal lyde: Fjellstyre kan tillate at inntil 3 jegere organiserer seg i et jaktlag når minst en av jegerne har fått tildelt fellingstillatelse. Den jegeren fellingstillatelsen lyder på skal bære fellingstillatelsen under jakten. Kapittel IV Priser

19 Generelle betraktninger: Det har vært tradisjon for at prisene justeres hvert femte år og forslaget innebærer at prisene blir forskriftsfestet for fem nye år. I foregående 5-årsperiode har prisstigningen vært moderat. I henhold til konsumprisindeksen har prisen steget fra 94,6 poeng i mars 1996 til 106,8 poeng pr 1. november 2000 (56 mnd). Dette utgjør til sammen 12, 2 poeng. Fra 1. november 2000 frem til desember 2005 (61 mnd) har konsumprisindeksen steget til 115,9 Dette utgjør til sammen 9,1 poeng. Dette betyr at pristigningen har vært mer moderat i denne perioden sammenlignet med forrige periode. Et tilsvarende regnestykke for årene fra 2005 til og med september 2010 viser en stigning på 11,7 poeng. Dette betyr at prisstigningen har vært noe høyere enn i forrige periode, men litt lavere en perioden før det igjen. Uten konkret holdepunkter for noe annet er det grunn til å regne med en tilsvarende prisstigning også i den kommende 5-årsperioden. Justeringene er derfor ment å skulle dekke en forventet og generell fremtidig prisstigning de neste 5 årene. Som presisert ved tidligere forskriftsendringer skal fastsatte maksimalpriser, både når det gjelder jakt og fiske, kunne benyttes hvor jakt- og fisketilbudet holder høy kvalitet. Jakt omsatt i det private marked har oppnådd til dels svært høye priser. I de fleste tilfeller gjelder dette meget attraktive områder for eksklusiv utleie. Direktoratets prisjusteringer har som utgangspunkt at prisene på jakt og fiske i statsallmenning ikke skal virke ekskluderende. Det vil i utgangspunktet si at også de med midlere og lave inntekt skal kunne utøve jakte, felling, fangst og fiske i statsallmenninger. Høringsresultater fra tidligere år viser at selv om flertallet av fjellstyrene ønsker romsligere rammer, er mange både offentlige og private samfunnsaktører skeptiske til en for høy prisstigning på jakt, fangst og fiske på statsallmenningsgrunn. Selv om foreslåtte endringer av korttyper primært har til formål å gi flere tilgang til jakt, gi et godt og differensiert korttilbud og kompensere for prisstigning, vil en indirekte følge i mange tilfeller også være at fjellstyrenes inntektsgrunnlag styrkes. Når det gjelder prisen på fiskekort er ikke grunnlag for noen stor prisøkning. Gjeldende priser på fiske på statsallmenningsgrunn varierer i stor grad med fiskebestand og fjellstyrets prispolitikk. I de fleste tilfeller ligger fjellstyrene i dag en del under prisrammen. Et lite antall fjellstyrer ligger på makspris. Fjelloven påbyr lik pris for innen- og utenbygdsboende når det gjelder fiske med stang og håndsnøre. Dette er nok noe av grunnen for at ikke flere fjellstyrer ligger opp mot makspris. Samtidig er det grunn til å anta at dagens prisnivå på fiske i statsallmenning ligger rett i forhold til en vurdering av tilbud og etterspørsel. Sammenlignet med fisketilbudet på privat grunn ser en at noen få tilbydere krever en høy pris, mens det store flertall holder en lave kortpris og som oftest priser som ligger innenfor rammen av gjeldende makspriser på statsallmenningsgrunn. Ikke sjelden også vesentlig under. Gjeldende prisramme må derfor anses å stemme godt overens med markedspris. For å gi rom for en moderat prisstigning i tiden som kommer foreslås et lite påslag på maksprisen. Det er gitt tilbakemelding på et behov for økte prisrammer for i særlige tilfeller å gi rom for et mer omfattende kultiveringsarbeidet i enkelte vassdrag. Det pekes på behovet for å kunne gi et differensiert tilbud målrettet mot spesielle brukergrupper. En tenker her særlig på trofefiske etter stor fisk gjerne med med spesiell fiskeredskap og da særlig rettet mot fluefiskere. For at dette fiske skal være attraktivt kreves stor innsats innen fiskekultivering og forvaltning av bestandene. Dette arbeidet er tid- og ressurslu-evende. På den annen side vil slikt fiske ofte være ekskluderende i forhold til mer vanlig fritidsfiske. Det må derfor ikke bli for omfattende. Vi mener imidlertid at det i begrenset omfang kan

20 være riktig å tilby denne type fiske og da til priser som overstiger makspris. Gjeldende prisrammer gir i liten grad rom for en slik målrettet kultiveringsinnsats mot enkeltvassdrag. Vi gjør oppmerksom på muligheten til å soke DN om unntak fra maksprisregulering for denne type tiltak jf. forskriftens annet ledd skal lyde: Fiske: Dagskort/døgnkort kr 75,- Ukekort kr 250,- Sesongkort kr 500,- Familiekort Familiekort oppheves som obligatorisk korttype og maksprisangivelsen tas derfor inn som nytt 6.1edd samme med andre frivillige kortordninger. 13 tredje ledd oppheves Småviltjakt og fangst Det høres på følgende jaktkorttyper som obligatoriske. Dagskort/døgnkort, 5 dagerskort og årskort. Som et tillegg til 6 pkt. 5 høres det på ukekort og sesongkort som frivillige korttyper. Dagskort/døgnkort. Selv om prisene varierer har mange fjellstyrer avstått fra å legge seg på makspris for småviltjakt. I mange tilfelle kan nok dette forklares med et ønske om å tilby innenbygsboende jegere rimelige jaktkort. Ut fra dette argumentet alene vil det derfor ikke være grunnlag for noen stor prisøkning. De siste årene har det blitt økt fokus på en mer aktiv grunneierforvaltning av småviltet. Grunneiers ansvar for naturmangfoldet understrekes og det påligger derfor grunneier å samstemme jakttilbudet med bestandene. Rypeforvaltningsprosjektet har frambragt ny kunnskap som skal hjelpe fjellstyrene i dette arbeidet. Det må legges til grunn at en mer aktiv forvaltning er kostnadskrevende. Som et minimum må kreves at fjellstyret før jaktstart har kunnskap om bestandens størrelse. Anbefalt metode vil være takseringer i terrenget. Dette sammen med en administrasjon som aktivt forvalter bestanden i tråd med oppdatert bestandsdata vil kreve noe mer ressurser enn dagens priser gir anledning til. Det er også grunn til å legge vekt på generell kostnadsøkning i form av økte driftsutgifter for det enkelte fjellstyre. Aktiv forvaltning vil kreve at det selges få jaktkort i år med lite vilt. Salget av få jaktkort betyr ikke automatisk at fjellstyret har liten aktivitet. Tvert imot kan det disse årene være nødvendig for fjellstyre å bruke mye ressurser på tiltak i felt og til administrasjon. Det er viktig at år med lite vilt ikke påvirker fjellstyrenes bemanningssituasjon i negativ retning. Det må tilstrebes en økonomi i fjellstyrene som gjør det mulig å beholde disse funksjonene også i år med liten inntekt fra kortsalget. Det er derfor gitt et relativt kraftig pålag på maksprisen for alle kategorier småviltjaktkort. Påslaget ligger en god del over konsumprisindeksen, men er et ledd i en bevist strategi for å øke kompetanse og handlingsrom for fjellstyrene.

21 Det er grunn til å understreke at maksprisen nå ligger en del over prisen på mye av jakten på annen statsgrunn og på finnmarkseiendommen, og at det derfor vil være en oppfordring til fiellstyrene om å uwise forsiktighet med straks å ta i bruk ny makspris. Dette vil i så fall medføre at prisene på jakt i statsallmenninger vil variere med mer enn det som har vært vanlig. I tillegg til økte kortpriser vil også salg av 5 dagers kort kunne gi økte inntekter i fiellkassa. Bindingen mellom innen- og utenbygdsboende ( Prisen for utenbygdsboende kan overstige prisen for innenbygdsboende med inntil det dobbelte) er ikke fiernet og vi understreker behovet for at også innenbygdsboende bidrar med midler til gjennomføring av bedre småviltforvaltning i statsallmenningene. 5 dagerskortet prissettes til kr 800,- kroner. Kjøp av 5 døgn/dagskort vil til sammenligning koste kr 950,-. Døgn/dagskortprisen blir ved kjøp av 5 dagerskortet kr 160,-. Jegeren sparer kr 30,- pr dag og spare kr 150,- kroner totalt for hele perioden. Årskortet prissettes til kr 1700,-. Sesongkortet koster i dag maksimalt kr 1600,-. Det er vanskelig å vurdere denne korttypen i forhold til de andre korttypene. Dersom sesongkortet opprettholdes vil dette maksimalt koste 1900,- kr. Dersom maksimalprisen benyttes betyr dette at jegeren betaler kr 200,- for jakt etter jul. Nytt 13 tredje ledd skal lyde: Småviltjakt og fangst: Dagskort/døgnkort kr 190,- 5 dagerskort kr 800,- Årskort kr Ukekort (7 døgn/dagerskort) er etter dette forslaget ikke lenger obligatorisk korttype. Prisene økes fra 900 til 1100 kr for å kompensere for økte døgn/dagskortpriser. Prisene på døgn /dagskort blir 190,- kroner. Kjøp av 7 døgn/dagskort vil koste 1340,-. Ukekort skal være noe rimeligere og kr 140,- synes å være en rimelig besparelse. Til sammenligning vil døgn/dagskortprisen da bli ca. kr 155,-. Dette harmoniserer med kjøp av 5 dagerskort som er forslått prissatt til kr 800,- som blir en døgn/dagskortpris på 160,- kr. Ved kjøp av 5 døgn/dagskort blir prisen til sammenligning 950,- kr. Prisen på tradisjonelt sesongkort økes fra 1600,- til 1900,- kroner. En økning på kr 300,-. Det er vanskelig å vurdere denne korttypen opp mot døgn/dagskort, 5 dagerskort og ukeskort ved å dele på antallet jaktdager. Vi mener imidlertid at maksprisøkningen står i forhold til maksprisøkningen på de andre kortalternativene. Bestemmelsen om at 2 og 3 dagers/døgnkort ikke må overstige makspris per dag ganger antallet døgn kortet gjelder for, er en presisering av dagens praksis. Når det gjelder familiekort for fiske er denne korttypen foreslått tatt ut som obligatorisk korttype. Det er likevel slik at denne korttypen kan opprettholdes som en frivillig ordning. Det er derfor nødvendig å høre på nye priser på denne type kort. Høring på kortprisene er også nødvendig for det tilfellet at en etter høringsrunden vil opprettholde familiekortet som obligatorisk korttype. På samme måte som for fiskekort til enkeltpersoner finner vi ikke grunn til å heve prisen her nevneverdig. Praksis er også her at de fleste statsallmenninger holder en pris under makspris.

22 13 nytt 6 ledd skal lyde: Dersom det selges ukekort for småviltjakt må prisen ikke overstige kr 1100,-. Sesongkort for småviltjakt må ikke overstige kr. 1900,-. Tilsvarende må prisen på 2 og 3 dagers/døgnkort for småviltjakt ikke overstige makspris pr dag ganger antallet dager kortet gjelder for. Dersom det selges familiekort for fiske må kortprisene for dagskort/døgnkort ikke overstige kr 130,- for ukekort ikke overstige kr 450,- og for sesongkort ikke overstige kr 870,- Presisering av fjellovens bestemmelser Dette er en presisering av fjelloven som i 29 hvor det heter: "I statsallmenning skal dei som siste året har vore og framleis er fast busette i Norge ha rett til under like vilkår å oppnå høve til å drive fiske med krok utan fastståande redskap, likevel ikkje fiske med oter." Dette innbærer også at det skal være lik pris. Loven gjør ingen forskjell på fiske etter anadrom laksefiske og innlandsfisk så lenge det foregår med krok uten faststående redskap. Bestemmelsen er derfor en presisering av det som står i loven. 13 niende avsnitt, annen setning skal lyde: Det skal være lik pris mellom innen- og utenbygdsboende.

23 Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 8. mars 2004 med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsalimenningane (fiellova) 25, 26 og 29, delegeringsvedtak 21. november 1975 nr. 4 og delegeringsvedtak 8. januar 1976 nr Endringer: Endret ved forskrifter 20 juli 2004 nr. 1128, 18 mars 2005 nr. 244, 10 feb 2006 nr. 292, 20 feb 2007 nr. 188 (bl.a tittel), 15 mai 2008 nr xxocxx 1. Formål Kapittel I. Generelle bestemmelser Viltet og fisken skal forvaltes slik at hensynet til det biologiske mangfoldet ivaretas. Innenfor denne ramme skal ressursen utvikles med sikte på å ivareta rettigheter etter fjelloven, fremme det lokale næringslivet og sikre allmennhetens adgang til jakt, fiske og friluftsliv. 2. Virkeområde og administrasjon 31 Forskriften regulerer jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Fjellstyret er ansvarlig for administrasjon i samsvar med fjelloven 6. juni 1975 nr. 3. Retten til jakt, felling, fangst og fiske All jakt, felling, fangst og fiske skal bys ut på en måte som er akseptabel for allmennheten. Dersom det ved jakt/felling av elg, hjort, rådyr, bjørn, ulv, jerv, gaupe, bever og småvilt uten hund, er nødvendig å regulere antall jegere, skal det påses at det er en rimelig fordeling mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende jegere/jaktlag. Tilsvarende gjelder ved regulering av antallet fiskekort jf. fjellovens 30 første ledd, annet pkt 4. Felles forvaltningsområder Mindre statsallmenninger som ikke egner seg for fritt salg av jakt- eller fiskekort eller selvstendig forvaltning, skal fortrinnsvis forvaltes felles med naboeiendommer for å oppnå en rasjonell og forsvarlig forvaltning. 5. Rapporteringsplikt Fjellstyret kan kreve at jegere og fiskere leverer rapport om jakt- og fiskeresultatet og returnerer ubrukte fellingstillatelser straks jakten er avsluttet. Kapittel II. Salg av fiske, småviltjakt og fangst 6. Følgende korttyper skal være tilgjengelige: 1. Dagskort/døgnkot 2. 5 dagerskort for jakt og fangst, og ukekort for fiske 3. Arskort (fra jaktstart til og med 31. desember) for jakt og fangst og ukekort for fiske 4. Fjellstyret kan dessuten: a) fastsette 2- og 3-dagers/døgnkort, ukekort og sesongkort for jakt og fangst. b) fastsette særskilte kortordninger for, ungdom mellom 16 og 20 år, personer over 67 år og for grupper på kortere turer hvor jakt og fiske ikke er det

24 primære formålet (ekskursjoner, skoleklasser på tur).bestemme at personer som etter forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt og fangst 6 helt eller delvis skal slippe å betale for jaktkortet. d) familiekort for fiske Når jakt tilbys på ukebasis i regulert periode med søknadsfrist kan fjellstyret velge kun å tilby ukekort og sesongkort. Døgnkortet skal være gyldig i 24 timer. Dersom fjellstyret selger døgnkort skal jeger/fisker selv kunne bestemme fra hvilket tidspunkt kortet skal gjelde. 7. Beverjakt og -fangst Beverjakt og fangst skal utbys etter en nærmere fastsatt kortpris. Slik jakt kan også leies bort ved ett- eller flerårige kontrakter. Likevel ikke for lengre enn totalt 5 jaktår. Kapittel Salg av storviltjakt 8. Elg og hjort Følgende alternative utbudsmåter skal gjelde: a) Fast pris pr. kg kjøtt for felt dyr. Fjellstyret kan bestemme at det skal betales en fast grunnavgift for hvert enkelt dyr som tildeles. Innbetalt grunnavgift trekkes fra i det endelige oppgjør for felte dyr. b) I særlige tilfeller kan jaktretten leies ut til fast pris pr. dyr. c) Jaktkort til fast pris med tillegg pr. kg. kjøtt ved felt vilt Er det flere søkere skal tildeling skje ved loddtrekning. Slik jakt kan leies bort ved ett- eller flerårige kontrakter. Likevel ikke for lengre enn totalt 5 jaktår. Fjellstyret kan bestemme at jaktlag skal bestå av et minste antall jegere. Elg- og hjortejakt på statsallmenningsgrunn skal utlyses/gjøres kjent for alle bosatte i Norge. Utlysingsteksten skal gjøres tilgjengelig på Internett. 9. Villrein Følgende alternative utbudsmåter skal gjelde: a) Pris pr. dyr, fastsatt etter kjønn og alder. b) Kilopris. c) Pris basert på vektklasser etter gjennomsnittsvektene i den lokale villreinstammen. Fjellstyret kan bestemme at det skal betales en fast grunnavgift for hvert enkelt dyr som tildeles. Slik innbetalt grunnavgift skal trekkes fra i det endelige oppgjør for felte dyr. 10. Jaktlag under villreinjakt Fjellstyret kan tillate at jegere som har fått tildelt fellingstillatelse på villrein organiserer seg i jaktlag på inntil 5 personer.

25 Fjellstyre kan tillate at inntil 3 jegere organiserer seg i et jaktlag når minst en av jegerne har fått tildelt fellingstillatelse. Den jegeren fellingstillatelsen lyder på skal bære fellingstillatelsen under jakten. Tillatelsen skal inneholde opplysninger om: a) hvem som er ansvarlig kontaktperson. b) navn på samtlige jaktlagsmedlemmer. c) hvilke dyr laget har rett til å felle. En person kan bare være medlem av ett jaktlag. Tillatelsen skal alltid medbringes under jakta av den som til enhver tid er ansvarlig for jaktlaget. 11. Rådyr Rådyr skal utbys etter en nærmere fastsatt kortpris. Slik jakt kan også leies bort ved ett- eller flerårige kontrakter. Likevel ikke for lengre enn totalt 5 jaktår. 12. Kvotejakt og lisensfelling av bjørn, ulv, jerv og gaupe Tillatelse til lisensfelling og kvoteregulert jakt/felling av bjørn, ulv, jerv og gaupe skal tilbys i de områder hvor fastsatt myndighet har vedtatt kvote. Kapittel IV. Priser 13. Prisrammer Følgende prisrammer er gjeldende frem til 31. mars For de ulike korttyper skal øvre prisramme for utenbygdsboende fiskere/jegere være: Fiske: Dagskort/døgnkort kr 75,- Ukekort kr 250,- Sesongkort kr 500,- Småviltjakt og fangst: Dagskort/døgnkort kr 190,- 5 dagerskort kr 800,- Arskort kr 1700,- Villreinjakt: Fritt dyr kr 5800,- Liten bukk inntil 55 kg kr 4600,- Simle/ungdyr kr 3100,- Kalv kr 1400,-

26 I tillegg til de oppgitte priser kan fjellstyret kreve et depositum som tilbakebetales ved innsendt statistikk over felt vilt. Dersom det selges ukekort for småviltjakt må prisen ikke overstige kr 1100,-. Sesongkort for småviltjakt må ikke overstige kr. 1900,-.Tilsvarende må prisen på 2 og 3 dagers/døgnkort for småviltjakt ikke overstige makspris pr dag ganger antallet dager kortet gjelder for. Dersom det selges familiekort for fiske må kortprisene for dagskort/døgnkort ikke overstige kr 130,- for ukekort ikke overstige kr 450,- og for sesongkort ikke overstige kr 870,- Prisen på småviltjakt og villreinjakt for utenbygdsboende kan overstige prisen for innenbygdsboende med inntil det dobbelte. Ved prisfastsettelse etter 9 første ledd bokstav b, skal totalbeløpet for hvert felte dyr ikke overstige den øvre prisrammen som er fastsatt for vedkommende kategori dyr. Når statsallmenning blir slått sammen med andre eiendommer slik at småviltjakt/fisketilbudet blir vesentlig forbedret, kan de fastsatte prisrammer overstiges med inntil det dobbelte. Dersom større utmarkstrekninger blir slått sammen til felles kortområder kan fjellstyret med DNs samtykke fastsette særskilt pris på slike felleskort. Prisen for fiske med garn og oter og fiskekort for personer som ikke er bosatt i Norge (utlendinger) kan overstige de fastsatte priser med inntil det dobbelte. For fiske i vassdrag med anadrom laksefisk kan kortprisen overstiges med inntil det tredobbelte av maksimal prisramme for innlandsfisk. Det skal være lik pris for innen- og utenbygdsboende.. Straks fjellstyrets vedtak om prisfastsettelse er endelig, skal avskrift sendes Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim, på særskilt fastsatt skjema. 14. Maksimalpriser for elg, hjort, rådyr, bjørn, ulv, jerv, gaupe og bever Prisene på utleie av jaktrett på elg, hjort, rådyr, bjørn, ulv, jerv, gaupe og bever fastsettes av fjellstyret. Dersom det anses nødvendig, kan Direktoratet for naturforvaltning fastsette maksimalpriser. Det skal være lik pris for innen- og utenbysboende jeger for jakt på disse artene. Kapittel V. Melding om fehing ved jakt på elg og hjort 15. Melding om felling Fjellstyret kan bestemme at jeger eller jaktlag skal gi melding til oppsyn eller kontaktperson ved felling i henhold til tillatelse. Fjellstyret bestemmer når slik melding skal gis og gir underretning om dette i jegerkontrakt. Kapittel VI. Avsluttende bestemmelser 16. Retningslinjer og dispensasjoner Direktoratet for naturforvaltning kan gi nærmere retningslinjer for praktiseringen av disse forskriftene. Direktoratet for naturforvaltning kan i særlige tilfeller på bakgrunn av søknad gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskrift. 17. Straff

27 Overtredelse av denne forskrift 5, første ledd er straffbart, jf. fjelloven 6. juni 1975 nr Ikrafttredelse Disse bestemmelser trer i kraft straks. Er priser og korttyper alt fastsatt, gjelder de ut sesongen med mindre fjellstyret bestemmer noe annet. Forskrift 17. april 2001 nr. 425 om korttyper og prisrammer for fiske, jakt og villreinjakt i statsallmenning, oppheves fra samme dato.

28 Nærøy kommune Rådmann 7970 Kolvereid Telefon Telefaks Bankkontonr Museet Midt, avd. Norveg 7900 Rørvik Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2008/ Arnt M. Wendelbo, C Foreløpig svar på invitasjonen til et mer forpliktende samarbeid med Museet Midt Formannskapet fikk framlagt og drøftet saken i møte den Før Nærøy kommune kan ta endelig stilling til invitasjonen om et mer forpliktende samarbeid med Museet Midt, ber kommunen om en nærmere redegjørelse for hvilke tjenester/faglig bistand som kommunen kan få ved å gå inn som del-eiere i Museet Midt. Ber om en skriftlig redegjørelse i god tid, slik at saken kan tas opp til behandling i formannskapet den og kommunestyret den Med hilsen Arnt M. Wendelbo rådmann 41' Kopi til: Vikna kommune Postboks 133, Sentrum 7901 Rørvik Namsos kommune Postboks 333, Sentrum 7801 Namsos

29 IMIEB IMPING11 MIMIM sal )."TRE ND4L KYSTGRUPPE~7 SÆRUTSKRIFT YTRE NAMDAL REGIONRÅD - KYSTGRUPPEN Saksnr: Sted: Dato: PS 43/10 Leka Sakstittel: PS 43/10: Museet Midt invitasjon til tettere samarbeid. Forslag til vedtak: 1: Kystgruppen tar saken til orientering og viser til kommunens egen beholdning av saken. 2:Kystgruppen tar sammen med andre regionråd initiativet til å utfordre Kulturdepartementet på å opprettholde tidligere intensjoner om å gå inn med økte midler når konsoliderte museer får tilslutning fra nye enheter. Forslag til vedtak enstemmig vedtatt Rørvik ,. Gretha Aarseth Nordbøe Sekretariatsleder /

30 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT, Se vedlagte høringsliste Deres ref Vår ref Dato HØR1NG - NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst. Innstilling fra utvalget som har sett på pedagogisk tilbud til førskolebarn Utvalget som har sett på det pedagogiske tilbudet til førskolebarn ble oppnevnt ved Kongelig resolusjon 19. juni 2009 og avga sin innstilling NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst. Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn 1. oktober Utredningen finnes i sin helhet på htt :// 'erin en.no/nb/de /kd/dok/nouer/2010/nou html?id= Utvalget har hatt et omfattende mandat og fremmer en rekke forslag angående innhold og organisering av et pedagogisk tilbud til barn før skolestart. Departementet inviterer med dette til en bred høring for å gi flest mulig instanser anledning til å uttale seg om og å påvirke utviklingen av det pedagogiske tilbudet til førskolebarn. Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Departementet ber høringsinstansene selv sørge for å forelegge saken for relevante underordnede organer som ikke er særskilt nevnt på listen. I de tilfeller der overordnet organ samordner innsending av høringsuttalelser, ber vi om at det tydelig fremkommer hvilke underordnede organer som uttaler seg. Departementet presiserer at høringslisten ikke er ment å være til hinder for at andre enn de som står der kan avgi uttalelse. Kunnskapsdepartementet inviterer høringsinstansene til å uttale seg om alle forslagene, men ber om at det i høringsuttalelsene tydelig refereres til hvilke kapitler og forslag som kommenteres. Dersom høringsinstansene ser forhold ved forslagene som har økonomiske og administrative konsekvenser som ikke er belyst av utvalget, ber departementet om at betydningen av dette vurderes, og at eventuelle kommentarer gis i høringsuttalelsene. Postadresse Kontoradresse Telefon * Barnehageavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg. 44 stmottak@kd. e.no Telefon Ragnfrid Merete lie 0032 Oslo Telefaks Org no

31 Høringsuttalelsene må være departementet i hende innen 31. *anuar Departementet ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk til ostmottak@kd.de.no. Med hilsen Da1 61 g eksp omas Gish t (e.f.) isjonssjef Ragnfrid Merete Lie rådgiver Side 2

32 NOU Norges offentlige utredninger 2010: 8 Med forskertrang og lekelyst Systematisk pedagogisk tilbud til alle forskolebarn

33 Offentlige publikasjoner Opplysninger ont abonnement, lossalg og pris far man hos: Fagbokforlaget Postboks 6050, Postterminalen 5892 Bergen E-post: offpulfagbokforlaget.no Telefon: Faks: Publikasjonen er også tilgjengelig

34 Ugradert Alle kommuner i Nord - Trøndelag, Sør - Trøndelag, Møre og Romsdal ' - Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2008/ ENDRINGER FOR DYREVERNNEMNDENE FRA 1. JANUAR 2011 Fra 1. januar 2011 går dyrevernnemndene over fra å være et selvstendig statlig forvaltningsorgan til å bli en del av Mattilsynet. Bakgrunnen for denne endringen ligger i den nye dyrevelferdsloven som trådte i kraft Ifølge loven skal Mattilsynet oppnevne dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønnet i dyrevelferdsarbeidet. Nemndene er en del av Mattilsynet. For å sikre at dyrevernnemndene kan utøve sitt lekmannsskjønn etter dyrevelferdsloven på en god, enhetlig og kostnadseffektiv måte, har Mattilsynets hovedkontor fastsatt en egen instruks for dyrevernnemndene som skal gjelde fra 1. januar Fra og med denne dato oppheves forskrift av nr 425 om dyrevernnemnder. Ettersom dagens dyrevernnemnder ble oppnevnt for bare ett år fram til , og med forlengelse av funksjonstiden fram til instruksen blir gjeldende, er det derfor nødvendig å oppnevne nemndene på nytt fra og med 1. januar Oppnevningen vil skje i samsvar med ny instruks. Funksjonstiden vil bli på 2 år, slik at dagens nemnder får til sammen en funksjonstid på 4 år. I tilfeller der det er behov for å supplere enkelte nemnder med nye medlemmer eller varamedlemmer, vil regionkontoret henvende seg til kommunene i eget brev. Instruks for dyrevernnemndene ligger på Mattilsynets nettsider. Lov av nr 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) ligger på Lovdata. Mattilsynet Seksjon for tilsyn - Trøndelag, Møre og Romsdal Saksbehandler: Merete Alstad Tlf: Besøksadresse: Statens Hus, 7734 Steinkjer E-post: ostmottak mattils net.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Postboks 383 Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

35 Med hilsen Bj rn R. Knu sen )4/\ R giondirektør ningen Seksjon sje Kopi til: Distriktskontoret for Ålesund Distriktskontoret for Nordmøre Distriktskontoret for Fosen Distriktskontoret for Hitra/Frøya Distriktskontoret for Sunnmøre Distriktskontoret for Romsdal Distriktskontoret for Namdal Distriktskontoret for Innherred Distriktskontoret for Sør-Innherred Distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Distriktskontoret for Gauldal Side 2 av 2

36 Saker til behandling:

37 Saker til behandling:

38 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2009/ Arkiv: 151 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Elsa Elde / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 152/10 Formannskap Kommunestyre Vikna kirkelige Fellesråd - regnskap Vedlagte dokumenter: 1 Regnskap for Revisjonsberetning for 2009 datert Søknad datert om dekning av underskudd. 4 Menightsrådets vedtak vedr. festeavgift - fra bundet driftsfond til disponibelt fond. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunenstyret: 1. Kommunestyret viser til Vikna kirkelige Fellesråds regnskap og årsberetning 2009 og tar dette til orientering. 2. Kommunestyre vedtar omdisponering og bruk av lånemidler kr ,- som delfinansiering av investeringer i 2009.

39 SAKSGRUNNLAG Årsregnskap og revisjonsberetning for Vikna kirkelig Fellesråd. Søknad om inndekning av underskudd fra investeringsregnskapet for SAKSOPPLYSNINGER Regnskap og revisjonsberetning viser et driftsregnskap i balanse. Investeringsregnskapet er underfinansiert og føringer angående mer og mindreforbruk fra 2004 og 2007 mangler. Vikna kommune har dekket opp mindreforbruk kr ,- i K-sak 52/09 men føringen mangler i 2009-regnskapet. Det blir korrigert i 2010-regnskapet. RÅDMANNENS VURDERING Etter søknad om inndekking av underskudd har det vært avholdt møte mellom Vikna kommune og menighetsrådet. Der ble det enighet om korreksjoner mellom fondskonti i regnskap, fondskonti i bank og ubrukte lånemidler kan dekke manglende finansiering på investeringsregnskapet. Lånemidler på kr ,- ble tilført kirkas konto i 2006 det meste av pengene ble brukt, men prosjektet ble under kr ,- og ble forskriftsmessig ført i driftsregnskapet, uten bruk av lånemidler. Menighetsrådet har vedtatt endret bruk av festeavgiftsfond til ubundet fond, med en del til investeringsformål og en del til driftsformål. Fondet vil på denne måten få mer fleksibel anvendelse og kanskje mer i tråd med festeavgiftens hensikt. Regnskapsføring og likviditetsoppfølging fra kommunens økonomikontor skjer i dialog med daglig leder og har fungert greit i Det er etablert faste møter mellom Vikna kirkelig Fellesråd og rådmann/økonomisjef. KONKLUSJON/TILRÅDING Vikna kirkelige Fellesråds regnskap og årsberetning og tas til orientering. Kommunestyre vedtar bruk av lånemidler kr ,- som delfinansiering av investeringer i Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 2

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2010/ Arkiv: 145 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Trine Kvalø / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 153/10 Formannskap Kommunestyre Oppfølging av vedtak i forbindelse med økonomiplan behandlet av kommunestyret i møte i PS 58/10. Vedlagte dokumenter: 1 Notat fra rådmannen datert Oppfølging av vedtak i forbindelse med økonomiplan behandlet av kommunestyret i møte i PS 58/10. Dokumenter ikke vedlagt: K-sak 58/10 behandlet i møte RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Rådmannens notat legges fram for kommunestyret til orientering.

61 SAKSGRUNNLAG Notat fra rådmannen datert SAKSOPPLYSNINGER Rådmannen har utarbeidet et notat som svar på kommunestyrets vedtak i PS 58/10. Notatet legges fram til orientering og som grunnlag for videre behandling av budsjett 2011 og økonomiplan KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 2

62 Vikna kommune NOTAT TIL KOMMUNESTYRET I FORBINDELSE MED OPPFØLGING AV VEDTAK I BEHANDLINGEN AV ØKONOMIPLAN Rådmannen,

63 Vedtak i PS 58/10: Vikna kommunes økonomiplan vedtas med følgende føringer. 2. Reduksjon av driftsnivået med 5 mill kr jfr k.sak nr 79/09. pkt 9 Kommunestyret vedtar reduksjoner i driften fra 2011 i samsvar med forslag i pkt 3b side 11, med følgende endringer: Rådmann/ Finans Punkt 10 Seniortiltak Kommunestyret ser ikke reduksjon av seniortiltak pkt 10 som gunstig, og ber heller rådmannen om å prioritere tiltakene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 9, og eventuelle konsekvenser. Oppvekst pkt. 1: Kommunestyret ber om å få utredet konsekvensene for hhv Austafjord og Rørvik skole. pkt 3: Ønsker å opprettholde dagens ordning i forhold til svømming. pkt 4: Konsekvenser må utredes. Alternativt endres til: Reduksjon av 50 % stilling ved oppvekst Helse & sosial pkt 1: Vikna kommune skal opprettholde inntak av 4 lærlinger hvert år. pkt. 5,6,7 Kommunestyret vedtar en reduksjon ihht skjema, men forutsetter at aktivitørstillingene innenfor sektoren opprettholdes. Pkt 9 og 10 Ergoterapaut 50 % og Hjemmehjelp 100 %: Dette må utredes i forhold til krav om lovpålagte oppgaver og konsekvensene for brukerne og tjenesten. Nytt punkt Kommunestyret ber rådmannen å utrede konsekvensene av å redusere ansatte i sektoren ved naturlig avgang og gradvis å fordele årsverkene på færre ansatte slik at medarbeiderne i større grad får heltidsstillinger. Eiendomsskatt Fradrag i beregningsgrunnlaget endres til 0 % for næringsbygg, verker og bruk fra og med 2013, men opprettholdes på 25 % for boliger og fritidsboliger. Kommunestyret ber rådmann foreta justeringer av skjema 1 A og 1B i forhold til dette, og komme tilbake til kommunestyret ved budsjettbehandling. Innsparinger som kommunestyret ber rådmann komme tilbake til ved budsjettbehandling: Barnehagedriften Rammeavtaler tjenester Leieforhold kommunale bygg Reduksjon av stillinger 1

64 3. Investering / finansiering : Kommunestyret vedtar følgende investerings- og -finansieringsramme for årene : Investeringsoversikt Budsjett Økonomiplan Sum investeringer (brutto) Selvfinansierende tiltak (Startlån, VAR, båtlån) Sum investeringsramme Investeringen vedtas finansiert slik Låneopptak Investeringstilskudd og mva komp Salg av eiendeler Overført fra drift Sum finansiering Punkt 3. Veg/ Gatelys: Bevilgning inntas i hele planperioden. Kommunestyret ber om å få framlagt plan for oppgradering av veger / gatelys for planperioden. Punkt 4. Nybygg/ påkostning bygg: kr 2 mill tas ut av planen for Punkt 7 Namdalstun: Investering flyttes til 2012 Nytt punkt: 10 investering, basseng Austafjord: Kommunestyret ser det som viktig at svømmebassenget ved Austafjord blir rehabilitert. Et sterkt lokalt og privat initiativ vil kunne være avgjørende for å sikre en videre drift. Kommunestyret ber Rådmannen utrede hvorvidt et kommunalt investeringstilskudd i størrelsesorden 2 mill til svømmebasseng i Austafjord for år 2014, samt driftstilskudd i forhold til NTE avtalen er tilstrekkelig. Kommestyret forutsetter en alternativ driftsmodell, og ber om å få saken til realitetsbehandling når en eventuell investerings beslutning for utbygging av vindmølleparken er vedtatt. 4. Rørvik Barnehage: Kommunestyret ber innen god tid før budsjettbehandlingen om å få framlagt egen sak i forhold til beregningsmodellene for tilskudd private barnehager samt de økonomiske konsekvensene av følgende alternativer: Salg av Rørvik barnehage og utbygging av ny avdeling ved Tårnet barnehage Mulighetene for optimalisering av kapasiteten ved Tårnet barnehage i forhold til dagens arealkrav Prioritering av kommunens barnehager gjennom samordnende opptak. I tillegg ber kommunestyret om få fremlagt: Eventuelle andre tiltak for optimal og rasjonell drift. Barnehageplan jfr tidligere vedtak Saken legges fram til formannskapsbehandling innen 16. november. 5. Kommunestyret ber rådmannen om følgende: 5.1 Austafjord Oppvekstsenter barnehagen: Utrede de pedagogiske, bygningsmessige og økonomiske konsekvensene ved å 2

65 flytte barnehagen inn i skolebygget. I utredningen forutsettes at eksisterende lokaler selges. Frist: Kommunale bygg: Utarbeide en samlet plan over rehabiliteringsbehovet for kommunale bygg, herunder om det er bygningsmasse som kan selges. Frist: Vann og avløp: Utarbeide en samlet plan over status og behov for utbedring av ledningsnett i kommunen. Frist: Utredning legekontor: Kommunestyret ber rådmannen se på alternativer for mulig plassering av legekontor i Rørvik. 5.5 Rammeavtaler: Kommunestyret ber Rådmannen iverksette framforhandling av rammeavtaler på alle private leverandører av varer og tjenester som i dag ikke er omfattet av innkjøpsordningen, spesielt tjenester til teknisk. Dette må gjøres i samråd med den fylkeskommunale innkjøpsordningen. Teknisk: Innsparing i 2011 og Rådmannen bes også foreta en gjennomgang av alle leieforhold med leietakere av kommunal eiendom. 5.6 Reduksjon stillinger administrasjon Kommunestyret ber rådmann se på mulighetene og eventuelle konsekvenser for reduksjon i administrative stillinger i størrelse 1,5 årsverk. 5.7 Betalt matpause Kommunestyret ber om å få utredet muligheten for å trekke inn betalt matpause på hele eller deler av kommunens tjenester, mulige konsekvenser for de enkelte avdelinger, samt innsparingspotensial. Kommunestyret ber dette framlagt innen Kommunestyret legger til grunn en innsparingseffekt fra 2012 på ,- 5.8 Kretsgrensejustering mellom skolegrensene: Kommunestyret ber rådmannen se på muligheten for og konsekvensene av eventuelle endringer av kretsgrensene. 5.9 Organisering oppvekst Kommunestyret viser til tidligere kommunestyrevedtak og ber på nytt å få en utredning på organiseringen av oppvekstsektoren, som er resultatorientert i forhold til de utfordringer vi har, og som legger større vekt på lederrollen som rektorfunksjonen innehar, i forhold til elever, medarbeidere og foreldre. 6. Endelig vedtak på økonomiplan fremmes i forbindelse med budsjettbehandlingen Rådmannen har i dette notatet svart på oversendelsesforslag og utredninger/ avklaringer som framgår av kommunestyrets vedtak. 3

66 OPPVEKSTETATEN 1. SKOLESKYSS Tiltak: Tilbud om skoleskyss gis kun i hht. lovpålagte rettigheter. Konsekvenser: Elever som i dag er gitt skoleskyss som følge av farlig skoleveg mv. vil ikke lenger få dette tilbudet Innsparing ,- Kommunestyret ber om å få utredet konsekvensene for hhv Austafjord og Rørvik skole. Opplæringsloven sier følgende om skoleskyss: 7-1. Skyss og innlosjering i grunnskolen Elevar i klasse som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. klasse/førskolen er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. 1a) Rørvik skole: På grunn av flytting til ny skole vil det være nødvendig å foreta en ny avstandsmåling for justering av grenser for lovfestet skyss. Rørvik skole har elever som følger 3 av rutene i oppsettet. Alle aktuelle elever som bor innenfor 2 eller 4 kilometersgrensen kan følge en oppsatt bussrute. Busselever med dispensasjon: Ingen elever på 1. trinn (innenfor 2 km grensen) har pt. dispensasjon. På rute 1, Ofstad Rørvik, er det 9 elever som følger skolebussen og som bor innenfor 4 km grensa. 2 av disse elevene er med bussen ca 50 % av skoledagene. På rute 2, Lauvøya Rørvik, er det 25 elever som følger skolebussen og som bor innenfor 4 km grensa. 3 av disse elevene er med bussen ca. 50 % av skoledagene. På rute 9, Søraunet Nordaunet Rørvik, er det 5 elever som følger skolebussen og som bor innenfor 4 km grensa. Når det gjelder rute 1, vil det gjelde elever som bor på strekninga Høgda nærmeste del av Ryum. Store deler av strekninga har ikke gatelys, og det er tidvis stor trafikk der. Fra Nærøysund bru til skolen er det etablert gangvei, men veien videre utover både hovedvei og tilførselsveier bør underlegges vurderinger om den er sikker nok i forhold til begrepet trygg skolevei. For rute 2 vil dette gjelde elever som bor på strekninga Haltvika Aunevatnet. Hele denne strekninga har relativt stor trafikk på smal og svingete vei, og strekninga har verken gang-/ sykkelvei eller gatelys. Strekninga bør underlegges vurderinger om den er sikker nok i forhold til begrepet trygg skolevei. For rute 9 gjelder dette elever som bor på strekninga Gartneriet nærmeste del av Hansvika. På hele denne strekninga er det stor trafikk, og mye av denne trafikken er tungtrafikk. Deler 4

67 av strekninga har ikke gang-/ sykkelvei eller gatelys. Strekninga bør underlegges vurderinger om den er sikker nok i forhold til begrepet trygg skolevei 1b) Austafjord oppvekstsenter: Busselever med dispensasjon: Dalin: 1 elev på 2. trinn inneværende skoleår. I tillegg 1 elev på første tinn fra høsten Tre busser med oppsatt skoleskyss passerer forbi på hovedvegen. Det er ikke gatelys på hoveddelen av strekninga. Strekninga bør underlegges vurderinger om den er sikker nok i forhold til begrepet trygg skolevei. Sæternes: 1 elev på 4. trinn og 1 elev på 6. trinn inneværende skoleår. Elevene har ca. 2,7 km fra hjemmet til FV 509 der skolebussen passerer. Det er ikke gatelys på hoveddelen av strekninga. Strekninga bør underlegges vurderinger om den er sikker nok i forhold til begrepet trygg skolevei. Konklusjon: Det er viktig at alle elever som befordres eller går/ sykler til skolene i Vikna skal kjenne seg trygge i forhold til annen trafikk. For de strekningene det her er snakk om er det ikke lovpålagt rett til skoleskyss med bakgrunn i avstand hjem skole (jfr. opplæringsloven 7.1 første punktum). Med utgangspunkt i opplæringsloven 7.1 andre punktum bør det foretas ei vurdering mht. særlig farlig skoleveg for de ulike strekningene. Der det ikke er grunnlag nok for å karakterisere skolevegen som særlig farlig foreslås det at elevene fratas retten til fri skoleskyss. Foreldre som ønsker det kan selv betale for skyss for sine barn. De kan da følge oppsatt skolebuss på strekninga. 5

68 2. SVØMMING FOR ELEVER VED AUSTAFJORD OPPVEKSTSENTER. Tiltak: Svømming Austafjord oppvekstsenter reduseres fra dagens tilbud (en gang hver 14. dag) til en gang pr. 3. uke. Konsekvenser: Dårligere tilbud om svømmeopplæring, men fortsatt innenfor lovens rammer. Innsparing: ,- Kommunestyret ønsker å opprettholde dagens ordning i forhold til svømming (dvs. hver 14. dag). Tiltaket ble igangsatt ved skoleårets start høsten Tilbakemeldingen fra oppvekstsentret er at det hadde vært ønskelig å opprettholde tidligere ordning med svømming hver 14. dag, men at nåværende ordning fungerer tilfredsstillende. Forslaget om dette innsparingstiltaket kom i utgangspunktet fra Austafjord oppvekstsenter v/rektor og klubben som et ledd i arbeidet med oppvekstetatens innsparingskrav på kr ,- for budsjettåret Konklusjon: Med utgangspunkt i kommunens økonomiske situasjon foreslås det at ordningen med svømming hver 3. uke, som ble igangsatt høsten 2010, videreføres i

69 3. REDUKSJON AV 50% STILLING. Tiltak: Reduksjon av 50 % stilling ved Rørvik skole. Konsekvenser: Ikke heldig ut fra dagens størrelser på grupper, og de stadig økende utfordringene med elever med sammensatte vansker. Innsparing: ,- Kommunestyret ber om at konsekvenser må utredes. Alternativt endres til: Reduksjon av 50 % stilling innenfor oppvekstetaten. Konklusjon: Innsparingsforslaget anbefales endret til: Reduksjon av 50 % stilling innenfor oppvekstetaten. Forventet innsparing ca kr

70 4. KRETSGRENSEJUSTERINGER MELLOM SKOLENE. Kommunestyret ber rådmannen se på muligheten for og konsekvensene av eventuelle endringer av kretsgrensene. Oversikt over elever fordelt etter grender på Mellom- og Indre Vikna Grend Antall barn i skolepliktig alder Antall barn under skolepliktig alder Drag 0 0 Lysøya 0 0 Stangring/Vangsfjord 0 1 Sund/Settnøy 0 1 Valaunet 0 0 Søraunet/Fornes 0 2* * +1 i løpet av 2010 Lødding 3* 0 *1 på ungdomstrinn Vikestad 3* 0 *2 på ungdomstrinn Nordaunet/Åsvika (fra krysset) 4* 4 *1 på ungdomstrinn 2 følger buss 50 % av skoleåret Ofstad 8* 1? *1 på ungdomstrinn Tabellen viser antall nåværende og fremtidige (så langt en nå kjenner til) elever fordelt etter grender på Mellom- og Indre Vikna som pr. i dag tilhører Rørvik skolekrets. Totalt er det i dag 18 elever fra de opplistede grendene som er elever ved Rørvik skole. Av disse har 8 bosted på Ofstad (avstand til Rørvik ca 12 km avstand til Austafjord ca 24 km).4 bor på Nordaunet/ Åsvika (avstand til Rørvik ca 12 km avstand til Austafjord ca 24 km). 4 bor på Vikestad (avstand til Rørvik ca 11 km avstand til Austafjord ca 23 km). 3 på Lødding (avstand til Rørvik ca 12 km avstand til Austafjord ca 18 km). 1 på Stangring/ Vangsfjord (avstand til Rørvik ca 16 km avstand til Austafjord ca 16 km). 1 på Sund/ Settnøy (avstand til Rørvik ca 17 km avstand til Austafjord ca 18 km). 2 på (Søraunet)/ Fornes (avstand til Rørvik ca 16 km avstand til Austafjord ca 20 km) Så langt oppvekstkontoret har kjennskap til bor det ca. 9 barn under skolepliktig alder i disse grendene på Mellom- og Indre Vikna. Konklusjon: Oversikten viser at det i dag er forholdsvis få elever med bosted i grender på Mellom- og Indre Vikna som går på Rørvik skole. For de fleste av disse vil en endring av kretsgrensene medføre en dobling av reiseavstanden til og fra skolen. Hvis en avveier hensynet til elevene og hensynet til en styrking av elevgrunnlaget ved oppvekstsentret ved en justering av kretsgrensene er det derfor lite å hente på å gjennomføre en slik endring. Ved en vurdering av endring av kretsgrensene bør en også hensynta barn og foreldres tilhørighet, og hvilken krets de naturlig sokner til. Rådmannen anbefaler ingen endring av gjeldende kretsgrenser. 8

71 5. ORGANISERING OPPVEKSTSEKTOREN. Kommunestyret viser til tidligere kommunestyrevedtak og ber på nytt å få en utredning på organiseringen av oppvekstsektoren, som er resultatorientert i forhold til de utfordringer vi har, og som legger større vekt på lederrollen som rektorfunksjonen innehar, i forhold til elever, medarbeidere og foreldre. Kommunestyret vedtok følgende i PS 55/06 Økonomiplan : Vikna kommunestyre vedtar rådmannens forslag til Økonomiplan med premisser og følgende endringer: Kommunestyret ønsker å se på muligheten for at drift av skole kan organiseres på en framtidsrettet måte, i tråd med retningslinjer i kunnskapsløftet, og som kan gi mer funksjonell og rasjonell drift av alle skolene i kommunen. Dette må også ses i sammenheng med tidligere kommunestyrevedtak vedrørende at budsjettansvar tilleggs rektor. Kommunestyret ber rådmannen legge fram konkrete forslag innen budsjettbehandlingen. Bakgrunn for forslaget: - Tidligere kommunestyrevedtak der rektor tillegges budsjettansvar (PS 61/04). - Høye kostra tall. - Kunnskapsløftet. - Organisering av administrativ ledelse på skolen. Kommunestyret vedtok følgende i PS 61/04 Økonomiplan : Ansvar 20 Skole og oppvekst: Kommunestyret ber rådmannen utrede fordeler og ulemper med følgende endret organisering i forhold til fordeling av lønnsmidler og budsjettansvar innenfor oppvekstområdet med evt. virkning fra Skoler 1. Bevilgningen i budsjettet sees under ett når det gjelder ordinær undervisning og spesialundervisning. Dette betyr i praksis følgende endring i forhold til i dag: Ansvarsområde Ordinær grunnskole Rørvik og Spesialundervisning Rørvik, slås sammen til ett nytt ansvarsområde Rørvik skole - undervisning. Videre ansvarsområdene Ordinær grunnskole Austafjord oppvekstsenter (inkl. barnehagen) og Spesialundervisning Austafjord oppvekstsenter slås sammen til ett ansvarsområde: Austafjord oppvekstsenter - undervisning, (inkl. barnehage) 2. Rektor får budsjettansvar for eget ansvarsområde inkludert lønn (21001 og 22002). Rektor rapporterer til rådmannen v/oppvekstsjefen. 3. Rektor delegeres myndighet innenfor egen budsjettramme, og etter sakkyndig vurdering av PPT, til å fatte endelig vedtak i saker som gjelder søknader om ekstra ressurser (inkludert spesialundervisning og tilpasset undervisning). 4. Rådmannens utredning bes foreligge innen

72 I oversendelsesforslaget fra økonomiplanbehandlingen i møte viser kommunestyret til tidligere kommunestyrevedtak og ber på nytt å få en utredning på organiseringen av oppvekstsektoren. Etter en gjennomgang av vedtak i økonomiplan og budsjettbehandlingene fra og med 2005 og fram til i dag antas det at kommunestyret fremmer dette oversendelsesforslaget med utgangspunkt i vedtak i PS 55/06 med visning bla. til vedtak i PS 91/04. Bakgrunnen for forslaget i PS 55/06 var: 1. Budsjettansvar til rektorene (jfr. PS 91/04). Kommentar: Budsjettansvar til mellomlederne i kommunen inkludert rektorene ble vedtatt av kommunestyret i PS 06/09. Tiltaket er nå gjennomført. 2. Høye kostratall. Kommentar: Rapporter fra rådmannen framlagt for kommunestyret de to siste årene viser at skolene i Vikna ikke har høye kostratall i forhold til egen kommunegruppe, Nord-Trøndelag fylke og nasjonalt nivå. 3. Kunnskapsløftet. Kommentar: I årene etter at denne reformen ble innført har skolene i Vikna jobbet godt med å implementere føringene i reformen i undervisningen. 4. Organisering av administrativ ledelse ved skolene. Utredet tidligere i Organisering av administrativ ledelse ved skolene: Austafjord oppvekstsenter: Kommunestyret har over tid flere ganger tatt opp spørsmålet om en reduksjon av administrasjonsressursen ved oppvekstsentret. Pga. at den administrative ressursen var knyttet til personlige avtaler for foregående rektor var det ikke mulig å endre dette før skifte av rektor. Kommentar: Ny rektor ble tilsatt sommeren 2010 med en administrativ ressurs på 70 %. Kommunestyrets signaler i fht. omfanget av administrativ ledelse ved oppvekstsentret forutsettes med dette gjennomført. Rørvik skole: Rørvik skole er en stor skole med 540 elever. Elevene er fordelt med 212 elever på småskolen (1.-4. trinn) og 161 elever på mellomtrinnet (5.-7. trinn) og 167 elever på ungdomstrinnet ( trinn). Av administrative ressurser har skolen rektor (100 % stilling) og 3 inspektører (200 % administrativ stilling) samt en sekretær (75 % stilling). Småskolen holder til i et eget bygg, som fra januar 2009 er lokalisert i umiddelbar nærhet av de to andre trinnene som er samlokalisert i nye Rørvik skole. Fra politisk hold har det kommet varierende signaler om modeller som ønskes utredet. Herunder kan nevnes 2 rektorer, 1 rektor ved småskolen og 1 rektor + 2 inspektører for trinn. Det er her ikke nevnt noe om merkantil ressurs ved småskolen, størrelsen på rektorressursen eller eventuell inspektør ved skolen. Et annet forslag som har vært oppe er 3 rektorer, en rektor ved hvert av hovedtrinnene. Det er her ikke nevnt noe om stillingsstørrelsen for rektorene og eventuelle inspektørressurser/ merkantile ressurser. I forhold til forslaget om oppdeling med 3 rektorer kan det for ordens skyld nevnes at begrepet mellomtrinn i dag er faset ut, og at en i all hovedsak opererer med begrepene barnetrinnet ( trinn) og ungdomstrinnet (8. til 10. trinn). Den bygningsmessige oppdelingen av Rørvik skole med en deling av barnetrinnet er derfor utradisjonell. 10

73 En annen føring som er gitt uavhengig av modell er at en ny organisering ikke skal koste mer enn dagens ordning og at en skal hensynta intensjonen med det 13. årige læringsløpet. Med den tiden som er til rådighet for å utrede dette spørsmålet er det ikke mulig å gjennomføre en grundig utredning. Spørsmålet om 2 rektorer ble grundig utredet i 1997 i forbindelse med skifte av rektor ved skolen. I høringsnotatet som ble utarbeidet den gangen var konklusjonen følgende: Elevtall (430 elever fordelt på 19 klasser) og bygningenes innbyrdes beliggenhet (avstand ca 1 km) tilsier at Rørvik skole bør deles slik at småskoletrinnet utgjør en enhet og trinn utgjør en enhet. Økonomisk vil en delt løsning medføre økt administrativ bemanning tilsvarende ca. 35 % stilling. På grunn av lavere lønnsnivå ved mindre skoleenheter vil merkostnadene ved deling utgjøre ca kr pr. år eller ca 0,33 % av Rørvik skoles brutto budsjett. Det er tvilsomt om en delt løsning gir et bedre undervisningstilbud, en bedret arbeidssituasjon for de ansatte og en bedre ressursutnyttelse som kan oppveie de økte administrasjonskostnadene. En rent økonomisk vurdering tilsier at Rørvik skole fortsatt bør organiseres som en skole, en administrativ enhet. De øvrige problemstillingene som inngår i vurderinga av framtidig organisering av grunnskolen i Rørvik krets er i hovedsak knyttet til ledelsesproblematikk. Det dreier seg om spørsmål knyttet til kommunikasjon og samarbeidsrutiner, intern organisering og arbeids- og ansvarsfordeling. Dette er områder som uansett blir viktige når ny rektor/ nye rektorer tiltrer. Det ble gitt 7 høringsuttalelser i saken. Flertallet av disse gikk inn for en skole i Rørvik krets. Rådmannen la fram følgende forslag til vedtak: 1. Med virkning fra organiseres grunnskolen i Rørvik skolekrets som to administrative enheter: Klasse/ førskolen 4. klasse som en enhet og 5. klasse til 10. klasse som en enhet. 2. Rådmannen fremmer forslag til deling av budsjett 1998 for Rørvik skole på de to enhetene. 3. Tildeling av tjenestested for pedagogisk og administrativt personale avgjøres av tilsettingsutvalget for pedagogisk personale etter drøftinger med lærernes organisasjoner. 4. Etter tilrådning fra skolens rådsorganer fremmer rådmannen forslag på navn på de nye skoleenhetene. Kommunestyrets fattet i møte i PS 7/98 følgende vedtak: Vikna opprettholder den skoleordninga i Rørvik krets kommunen har i dag, en skole med en administrasjon. Hva er endret siden forrige gang denne saken ble utredet? Skolen har fått ca. 100 flere elever. Skolebygningene ligger i dag i umiddelbar nærhet. Det er blitt ansatt en egen inspektør på mellomtrinnet. Flere administrative oppgaver er delegert til den administrative ledelsen. Bemanningen ved oppvekstkontoret er redusert. Kunnskapsløftet er innført. Kommunen har underskrevet avtale om det 13-årige læringsløpet. 11

74 Kommuneøkonomien er strammere Deler av konklusjonen i høringsnotatet fra 1997 er fortsatt like aktuell i dagens situasjon. Det er tvilsomt om en delt løsning gir et bedre undervisningstilbud, en bedret arbeidssituasjon for de ansatte og en bedre ressursutnyttelse som kan oppveie de økte administrasjonskostnadene. En rent økonomisk vurdering tilsier at Rørvik skole fortsatt bør organiseres som en skole, en administrativ enhet. De øvrige problemstillingene som inngår i vurderinga av framtidig organisering av grunnskolen i Rørvik krets er i hovedsak knyttet til ledelsesproblematikk. Det dreier seg om spørsmål knyttet til kommunikasjon og samarbeidsrutiner, intern organisering og arbeids- og ansvarsfordeling. En oppdeling av skolen til 2 eller flere selvstendige enheter vil medføre økte kostnader til administrative ressurser. Omfanget av kostnadsøkningen vil avhenge av størrelsen på rektorressursen, behov for inspektører, sosiallærere og for merkantilt støttepersonell. Videre vil en oppdeling av skolen kunne medføre: Mindre fleksibilitet i bruk av personalet (lærere/ assistenter) mellom enhetene. Mindre fokus på det 13 årige læringsløpet ved at arbeidet med dette må skje i samhandling mellom selvstendige enheter innenfor grunnskoleløpet, mot at en ved en felles ledelse kan ha en samordnet fokus på f. eks overgang mellom trinnene og evalueringer og korrigereinger av læringsløpet med utgangspunkt i felles etterarbeid etter f.eks nasjonale prøver. Økt arbeidsbelastning på oppvekstkontoret ved oppfølging og veiledning av flere enheter. Konklusjon: Med utgangspunkt i kommunens anstrengte økonomiske situasjon tilrås ikke en deling av Rørvik skole i 2 eller 3 selvstendige enheter. Selv om det ikke er gjort bergninger på en eventuell kostnadsøkning viser utredningen fra 1997 og de momentene som er tatt inn ovenfor at en oppdeling vil medføre kostnadsøkninger i flere ledd. Med den anstrengte situasjonen som vi i dag har med hensyn til rekruttering av kvalifisert personell er det også viktig å kunne ha en fleksibilitet i bruken av personellet innenfor en enhet slik at en til en til enhver tid kan bruke tilgjengelige ressurser optimalt. Med fokus på lederrollen som rektorfunksjonen innehar, i forhold til elever, medarbeidere og foreldre er det klart at bedre tid til ledelse vil kunne virke positivt på disse forholdene sett opp imot dagens situasjon. Bedre tid til ledelse kan oppnås mest kostnadseffektivt innenfor dagens organisering ved å øke den administrative ressursen til skolens 3 inspektører. Med økt administrativ ressurs til inspektørene, med påfølgende formell delegering av oppgaver og ansvar, frigjøres mer tid til rektor til pedagogisk veiledning, organisasjonsutvikling, oppfølging av det 13. årige læringsløpet mv. Ved å gi inspektørene formelt delegert personalansvar mv. for de ulike hovedtrinnene minker kontrollspennet og mulighetene for en tettere oppfølging av ansatte, elever og foreldre øker. Rektors oppgaver på disse områdene kan i større grad konsentreres om oppfølging, samordning og veiledning av inspektørene for å sikre kvaliteten i arbeidet. En økning av inspektørenes administrative ressurs med 100 % vil gi en kostnadsøkning tilsvarende ett lærerårsverk. 12

75 6. RØRVIK BARNEHAGE. Kommunestyret ber innen god tid før budsjettbehandlingen om å få framlagt egen sak i forhold til beregningsmodellene for tilskudd private barnehager samt de økonomiske konsekvensene av følgende alternativer: Salg av Rørvik barnehage og utbygging av ny avdeling ved Tårnet barnehage Mulighetene for optimalisering av kapasiteten ved Tårnet barnehage i forhold til dagens arealkrav Prioritering av kommunens barnehager gjennom samordnende opptak. I tillegg ber kommunestyret om få fremlagt: Eventuelle andre tiltak for optimal og rasjonell drift. Barnehageplan jfr tidligere vedtak Saken legges fram til formannskapets behandling innen 16. november. 6a) Egen sak i forhold til beregningsmodellene for tilskudd til private barnehager. Forskrift om likeverdig behandling av tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager ble lagt fram 3. november 2010 i F-14/2010. Med utgangspunkt i knappe tidsfrister har det derfor ikke vært mulig å legge fram egen sak i forhold til beregningsmodellene for tilskudd til private barnehager innen den tidsfristen kommunestyret har satt i sitt vedtak. Rådmannen vil legge fram en egen sak om den nye beregningsmodellen og beregnede satser for 2011 innen 1. februar b) Prioritering av kommunens barnehager gjennom samordnende opptak: Vikna kommune har over flere år praktisert samordning av opptak til kommunale og private barnehager. Ordningen fungerer godt både for de kommunale og de private barnehagene i kommunen. Barnehageloven sier følgende om samordnet opptak: 12. Samordnet opptaksprosess i kommunen Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres. Generelle merknader (Rundskriv F-08/2006) Bestemmelsen om samordnet opptaksprosess skal ivareta tre hovedformål: Samordningen skal bidra til en effektiv fordeling av barnehageplasser ut fra søkernes ønsker og behov. Samordningen skal sikre likebehandling av barn og likebehandling av private og kommunale barnehager. Samordningen skal være et redskap for kommunen i arbeidet med å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser. 13

76 Alle godkjente barnehager plikter å samarbeide om opptaksprosessen. Det er kommunen som har ansvaret for å ta initiativ til og legge til rette for en samordnet opptaksprosess og som skal sørge for at opptaket til barnehagene faktisk blir samordnet. Dette forutsetter et tett samarbeid mellom kommunen og private barnehager, slik at de private barnehagene integreres som en likeverdig del av kommunens samlede barnehagetilbud. Det vil være opp til den enkelte kommune å velge hvor omfattende og detaljregulerende en samordnet opptaksprosess skal være. Kommunen må sørge for at det utarbeides et forslag til samordnet opptaksprosess som er egnet for de lokale forhold og som er i samsvar med loven. Opptaksprosessen må ta hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. I samarbeid og dialog må man lokalt komme fram til enighet om en samordnet opptaksprosess. Lovteksten gir rammene for samordningen, men regulerer ikke i detalj hvordan samordningen skal foretas i den enkelte kommune. Kommunen og den enkelte barnehage kan avtale felles opptaksregler og opptaksmyndighet. Hvis ikke dette er avtalt, vil beslutningen om opptak ligge i den enkelte barnehage. Et eventuelt brudd på samarbeidsplikten fra den enkelte barnehages side vil være et forhold som skal følges opp av barnehagemyndigheten gjennom tilsyn, jf. barnehageloven 16. Dersom barnehagemyndigheten bryter sitt ansvar ved at samordningsprosessen for eksempel ikke sikrer likebehandling av private og kommunale barnehager, kan fylkesmannen følge opp dette gjennom sitt forvaltningstilsyn, jf. 9 andre ledd. Det følger av loven at det skal tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Dette innebærer blant annet at barnehagenes formål, opptakskrets, opptakskriterier og eierform skal respekteres. Felles opptaksmyndighet og felles opptaksregler kan være hensiktsmessig og kan avtales, men plikten til å samarbeide om opptak innskrenker ikke barnehagens rett til å definere sin opptakskrets i barnehagens vedtekter og til selv å ta beslutningen om opptak av det enkelte barn. Eksempler på opptakskrets kan være barn som tilhører skolekretsen, barn av studenter ved en bestemt høgskole, barn i familier med medlemskap i en bestemt forening eller barn av ansatte i en bestemt bedrift. Et stort antall private barnehager er opprettet av foreldre eller lag med det formål å skaffe barnehageplass til egne barn. Eiere eller medlemmer av laget vil normalt ha fortrinnsrett til plasser i denne barnehagen. Så lenge dette framgår av vedtektene og barnehagens opptakskrets, vil en samordnet opptaksprosess ikke begrense disse foreldrenes anledning til å få plass for sitt barn i denne barnehagen. Retten til prioritet etter 13 gjelder blant barna innenfor opptakskretsen. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 76 ( ) Om lov om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven). Samordnet opptak vil kunne gi søkerne bedre oversikt over det samlede barnehagetilbudet i kommunen. I et felles informasjonsopplegg må det forutsettes at alle barnehager i kommunen presenteres på en likeverdig måte. Den samordnede opptaksprosessen må gi foreldrene mulighet til å tilkjennegi sine ønsker og behov, og disse skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Konklusjon: Vikna kommune gjennomfører samordnet opptak til barnehagene i kommunen i hht. barnehagelovens 12. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ut fra bestemmelsene i loven kan derfor ikke Vikna kommune legge føringer i opptaksprosessen på at plasser i kommunale barnehager skal fylles opp før plasser i private barnehager. 14

77 6c) Salg av Rørvik barnehage og utbygging av ny avdeling ved Tårnet barnehage- Mulighetene for optimalisering av kapasiteten ved Tårnet barnehage i forhold til dagens arealkrav Vikna kommunale barnehage er i dag tilrettelagt for 72 plasser, basert på 18 plasser per avdeling for 0-6 åringer, fordelt på 4 avdelinger. To avdelinger tilhører Rørvik barnehage og to avdelinger tilhører Tårnet barnehage, med 36 plasser i hver bygning. Hver avdeling er bemannet med 3 stillinger, 1 pedagogisk leder og 2 assistenter/barnepleiere/barne- og ungdomsarbeider. I barnehagen er det lagt en grunnbemanning som nevnt ovenfor og denne har dannet grunnlaget for hvor mange barn det kan være i barnehagen. Når det her opereres med begrepet plasser er det i denne sammenheng plasser for barn over tre år. Dersom barnet er under tre år tar det to plasser. Dette gjøres med bakgrunn i: Forskrift om pedagogisk bemanning. Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 16. desember 2005 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr sjette ledd. 1. Norm for pedagogisk bemanning Det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder. Når det videre i denne saken brukes begreper som plasser og bemanning refereres det hele tiden til barn over tre år. Godkjent leke- og oppholdsareal for 2 avdelinger i Tårnet barnehage er 156 m2. Dersom man ønsker å fortette til det optimale kvadratmessig, kan ca 180 m2 godkjennes som leke- og oppholdsareal. Vedtekter for kommunale barnehager i Vikna kommune revidert 2002: 3. Arealutnytting Barnehagens norm for arealutnytting er 4 kvm. leke- og oppholdsareal per barn over 3 år. For barn under 3 år settes normen til 6 kvm per barn. Et barn regnes som tre år fra og med det kalenderåret det fyller tre år Barnehagen er som tidligere nevnt drevet ut fra 18 plasser og 3 ansatte pr avd. Dette gir en voksentetthet på 6 barn/plasser per ansatt. Kravet som står i barnehageloven er barn per pedagog. Ellers er kravet at det skal være tilfredsstillende/tilstrekkelig bemanning! Etter arealberegning kan Tårnet ta imot 45 barn over 3 år eller 30 barn under 3 år, tallet endres og er ikke statisk, fordi søkermengden varierer i forhold til alder på barn over/ under 3 år. 15

78 Per er det ledige plasser både i Rørvik og Tårnet, mest i Rørvik. Det er bare et tidsspørsmål for når en mister mulige nye søkere til Rørvik barnehage pga den negative reklame det er å være nedleggingstruet. Det er 3 mulige alternativ for den kommunale barnehagen på Røvik: Alternativ 1: Vikna kommunale barnehage reduseres med 1 avdeling. Rørvik barnehage legges ned, det foretas en fortetting i forhold til arealnormen og bygningsmessig utvidelse av Tårnet barnehage, slik at det fortsatt blir totalt 72 plasser. Tårnet barnehage er bygget med tanke på en tredje avdeling. Barna fra Rørvik barnehage overflyttes til Tårnet. Dette gir et fortsatt godt kvalitativt tilbud til barn/foreldre. Alternativ 2: Flytte hele Rørvik barnehage inn i Tårnet barnehages eksisterende bygg. Ved å ta i bruk arealnormen vil dette utgjøre max 10 plasser ekstra = 45 plasser totalt. Bygningsmassen er ikke tilrettelagt for mer enn 18 plasser per avdeling. Å presse inn flere barn på et areal som i utgangspunktet er bygget og tilrettelagt for en mindre gruppe vil aldri være et godt alternativ, med tanke på kvaliteten som gis til barn og foreldre! De største fysiske begrensningene vil ligge i grovgarderobene, personalgarderobe og selvfølgelig et ekstremt mer trangbodd tilbud enn det som gis i dag. Kjeledresser og regntøy henger allerede tett og det er ikke plass til en eneste kjeledress eller et eneste par støvler til i grovgarderobene. Alternativ 3: Legge ned Rørvik barnehage uten noen form for erstatning av tapte barnehageplasser. Kommunen disponerer kun en 2-avdelings barnehage, ca 180 m2 leke- og oppholdsareal, med 45 plasser. En endring av leke- og oppholdsarealet i Tårnet fra 156 m2 til 180 m2 vil nok føre til noen mindre bygningsmessige endringer. Et viktig perspektiv som man må ha med seg når det skal fattes vedtak i denne saken er plikten kommunen har for å tilby alle barn barnehageplass innen rimelig tid etter fylte 1 år. Jfr. Barnehageloven: 8. Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. 16

79 12a. Rett til plass i barnehage Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Hvilke konsekvenser vil det ha dersom kommunestyret velger å bygge ned det kommunale barnehagetilbudet: Reduksjon i antall barnehageplasser i kommunen totalt kommunen vil da ikke ha tilstrekkelig med plasser i forhold til barnehageløftet. Fare for personalmessig overtallighet som igjen kan føre til oppsigelser. Rent økonomisk sett vil det etter all sannsynlighet ikke være noe å hente på en reduksjon på antall kommunale barnehageplasser, spørsmålet blir derfor: Ønsker kommunestyret primært å kjøpe tjenester fra private aktører innenfor barnehagesektoren. Med et minimalt antall kommunale barnehageplasser er kommunen totalt avhengig av at de private aktørene opprettholder sin drift, ikke reduserer/legger ned. St.meld nr , Kvalitet i barnehagen: Tilstrekkelig personale med relevant kompetanse er barnehagens viktigste innsatsfaktor. Kvaliteten i barnehagene er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foreldrene og barnehagens personale. Vikna kommune bør passe på at ikke barnehagetilbudet vårt bærer mer preg av oppbevaring enn av at det er et godt pedagogisk tilbud. Jfr barnehage lovens 2, som legger vekt på barnehages pedagogiske oppdrag. Konklusjon: Det tilrås at Tårnet barnehage bygges ut slik at antallet kommunale barnehageplasser opprettholdes. Rørvik barnehage legges ned, tomt med bygningsmasse selges. Dette med bakgrunn i barnehagelovens 12 a som gir kommunen følgende ansvar: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. 6d) Barnehageplan jfr tidligere vedtak Ut fra den korte tidsfristen kommunestyret har satt på å utarbeide en barnehageplan har det ikke vært mulig å gjennomføre dette innenfor fristen. Utarbeidelse av en barnehageplan er en prosess som krever involvering av berørte parter. Arbeidet med utarbeiding av barnehageplan for Vikna kommune vil bli igangsatt i første kvartal

80 7. AUSTAFJORD OPPVEKSTSENTER BARNEHAGEN: Utrede de pedagogiske, bygningsmessige og økonomiske konsekvensene ved å flytte barnehagen inn i skolebygget. I utredningen forutsettes at eksisterende lokaler selges. Frist: ØVRIGE PUNKTER Pkt 10 Seniortiltak. I forslaget til kommunebudsjett 2011 har rådmannen ikke funnet plass til bevilging. Dette på grunn av den økonomiske situasjonen. Samtidig vises til at det per i dag kun er 1 ansatt som har søkt om AFP fra fylte 62 år. I forhold til andre kommuner er dette svært uvanlig og viser at folk i utgangspunktet ønsker å arbeide utover 62 år. Dette kan også tyde på at ansatte er fornøyd med arbeidsplassen sin og at man ønsker å stå lengst mulig i arbeid. Når den økonomiske situasjonen blir bedre bør dette tiltaket etter rådmannens syn prioriteres. Seniortiltak gir muligheter for å legge til rette for at ansatte i denne aldersgruppen blir lenger i arbeid, noe som er positivt. Dette ut fra flere hensyn; aldergruppen har mye kompetanse og det er behov for denne arbeidskraften ut fra rekrutteringsmessige årsaker. Da må det settes av tilstrekkelige midler slik at tiltakene kan være et reelt incitament til å stå i jobb etter fylte 62 år. En reduksjon i arbeidstid, f. eks til 80 % stilling der arbeidsgiver betaler for 100 %, kan være et eksempel på tiltak. Helse og sosial Pkt 1 I budsjettet er foreslått inntatt bevilging til 4 lærlinger fra høsten Pkt 2 Aktivitørstillingene (2x50 % og ergoterapeut 50 %) er med i rådmannens budsjettforslag Pkt 9 og 10 Dette vil en eventuelt komme tilbake til dersom det blir aktuelt å redusere årsverk her. Ergoterapeut er ikke lovpålagt. I forhold til lovpålagte oppgaver sier ikke loven noe om nivået på tjenestene. 18

81 Nytt punkt Ikke ferdig utredet. I forhold til å redusere ansatte i sektoren ved naturlig avgang og fordele årsverkene på færre ansatte slik at medarbeiderne i større grad får helstillinger er ikke gjennomførbart uten å se dette i sammenheng med turnus og tjeneste hver 3. helg. Med dagens turnus er en helt avhengig av deltidsstillingene for å få turnusen til å gå opp. Prøveordningen med 3+3 var som kjent positiv for de med små deltidsstillinger da fikk ingen stilling under 60 %. Ordningen ble ikke permanent fordi flertallet av ansatte var imot. Rådmannen ønsker å arbeide videre med å finne andre alternative måter å løser problematikken omkring turnus på med sikte på større stillingsandeler. Såkalt oljeturnus er prøvd med hell i noen kommuner. Dette krever godkjenning fra arbeidstakerorganisasjonene. Eiendomsskatt Dette kommer rådmannen tilbake til i egen sak. Endring i beregningsgrunnlaget vil tidligst kunne skje fra Eiendomsskatteloven forutsetter gjennomgang hvert 10. år. Vikna kommunes siste taksering ble foretatt i 2002 med virkning fra Leieforhold i kommunale bygg Rådmannen er i gang med en gjennomgang, herunder utarbeide en samlet oversikt over alle leieforhold. Oversikt blir framlagt i Reduksjon av stillinger Se forslaget til kommunebudsjett Investering/finansiering Pkt 3 Plan forutsettes framlagt i Pkt 4 I rådmannens budsjettforslag 2011 er inntatt 2 mill. kr til tilbygg på Tårnet barnehage. Pkt 7 Etter rådmannens vurdering bør en se på tiltaket på nytt mht til tidspunkt for gjennomføring ved rulleringen av økonomiplanen i Dette også for å få tid til å vurdere alternativer. Pkt 10 Dette kommer rådmannen tilbake til når NTE har gjort utbyggingsvedtak og alle rammebetingelser er kjent. 5. Kommunestyret ber rådmannen om følgende: Pkt 5.1 Austafjord Oppvekstsenter barnehagen Frist for tilbakemelding: Pkt 5.2 Kommunale bygg Frist for tilbakemelding: Pkt 5.3 Vann og avløp Frist for tilbakemelding:

82 Pkt 5.4 Utredning legekontor Rådmannen vil komme tilbake til saken i Det har ikke vært tid til å arbeide med saken, videre ønsker rådmannen at nytilsatt kommuneoverlege får delta i prosessen. Også fellesprosjektet i Ytre Namdal om konsekvensene og mulighetene i tilknytning til samhandlingsreformen bør sees i sammenheng med dette punktet. Pkt 5.5 Rammeavtaler Se kommentar under overskriften Leieforhold i kommunale bygg. Pkt 5.6 Reduksjon i stillinger i administrasjonen I forslaget til budsjett 2011 foreslår rådmannen reduksjon med 1,6 stillinger i administrasjonen (100 teknisk kontor fra og 60 % sentraladministrasjonen fra 1.07). Pkt 5.7 Betalt matpause Frist for tilbakemelding: Rørvik, Trine Kvalø Ass. rådmann Roy H. Ottesen Rådmann 20

83 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 231 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Trine Kvalø / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 154/10 Formannskap Kommunestyre Kommunale barnehager i Vikna. Foreldrebetaling Vedlagte dokumenter: Ingen Dokumenter ikke vedlagt: Rådmannens forslag til kommunebudsjett RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: 1. Satsene for foreldrebetaling i kommunale barnehager i Vikna fastsettes slik med virkning fra Vikna kommunale barnehage og Austafjord oppvekstsenter: Foreldrebetaling Fra Helplass over 41 t/u kr Halvplass 21,25 t/u kr Søskenmoderasjon settes til 30 % av ordinær sats for 2.barn og 50 % av ordinær sats for 3.barn i kommunale barnehager. Det gis søskenmoderasjon også for barn som har søsken i ulike avdelinger (Tårnet og Rørvik) eller private barnehager, samt i SFO 1.trinn. Moderasjonen beregnes da på SFO-plassen.

84 2

85 SAKSGRUNNLAG Sakens dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER / RÅDMANNENS VURDERING Rådmannen foreslår å videreføre gjeldende satser i henhold til sentrale forskrifter. Foreldrebetalingen i de kommunale barnehagene blir da slik: Vikna kommunale barnehage og Austafjord oppvekstsenter: Foreldrebetaling Fra Helplass over 41 t/u kr Halvplass 21,25 t/u kr Satsene gjelder foreldrebetaling pr. måned i 11 måneder. Søskenmoderasjon foreslås videreført med gjeldende ordning i henhold til sentrale forskrifter med 30% for andre barn og 50% for tredje barn i kommunal barnehage. Ordningen med søskenmoderasjon på tvers av barnehagene forutsettes videreført. Dette innebærer at det gis søskenmoderasjon også for barn som har søsken på ulike avdelinger eller private barnehager. Det gis søskenmoderasjon også på tvers i barnehage og SFO (1.trinn). Moderasjonen beregnes da på SFO-plassen. KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 3

86 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 231 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Trine Kvalø / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 155/10 Formannskap Kommunestyre Vikna kommunale musikk- og kulturskole. Foreldrebetaling Vedlagte dokumenter: Ingen Dokumenter ikke vedlagt: Rådmannens forslag til kommunebudsjett RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet år til slikt vedtak av kommunestyret: Foreldrebetaling for Vikna kommunale musikk- og kulturskole fastsettes slik fra : kr per år for enkeltelever (1-3 elever) kr per år for grupper (over 3 elever)

87 SAKSGRUNNLAG Sakens dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER / RÅDMANNENS VURDERING I rådmannens forslag til kommunebudsjett 2011 foreslås gjeldende satser videreført fra I dag gis det tilbud innen musikkførskole, dans, tegning, rockeverksted og instrumentalopplæring. Skoleåret 2010/2011 er det ca 80 elever som får et tilbud innen musikkog kulturskolens ordinære virksomhet. I tillegg kommer elever som deltar i prosjektbasert virksomhet. Satsene for foreldrebetaling i Vikna kommunale musikk- og kulturskole foreslås da slik: Vikna kommunale musikk- og kulturskole: Kr pr. år for enkelt elever (1-3 elever) Kr pr. år for grupper (over 3 elever) KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 2

88 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 231 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Trine Kvalø / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 156/10 Formannskap Kommunestyre Kommunale skolefritidsordninger i Vikna kommune. Foreldrebetaling Vedlagte dokumenter: Ingen Dokumenter ikke vedlagt: Rådmannens forslag til kommunebudsjett K-sak 78/10, behandlet i møte RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: 1. Foreldrebetaling for barn i kommunal skolefritidsordning fastsettes slik fra : Rørvik skole SFO: Oppholdstid pr. uke Fra Under 8 timer kr timer kr timer kr timer kr 1.980

89 Austafjord oppvekstsenter SFO: Oppholdstid pr. uke Fra ,63 timer kr 550 Under 5 timer kr Ved Rørvik skoles SFO gis et fratrekk på kr 100 pr. mnd som kompensasjon for fri leksehjelp for barn som har SFO plass i oppsatt tid for fri leksehjelp og som er meldt på leksehjelpordningen. 3. Søskenmoderasjon settes til 20 % for 2.barn og 40 % 3.barn i kommunal skolefritidsordning. Søskenmoderasjon gis også på tvers i barnehage og SFO (1.trinn). Moderasjonen gis da med 30% på SFO-plassen (samme prosentvise reduksjon som gis for 2. barn i barnehage). 2

90 SAKSGRUNNLAG Sakens dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER / RÅDMANNENS VURDERING Skolefritidsordningen er et frivillig tilbud om opphold før og/eller etter skoletid, der behovet for tilsyn, tilhørighet, omsorg og trygghet ivaretas ut fra lokale og individuelle behov. SFO ved Austafjord oppvekstsenter gir et tilbud kun på skoledager, mens tilbudet ved Rørvik skole er et helårstilbud som også er åpent i skolefrie perioder (48 uker). Rådmannen foreslår å videreføre gjeldende satser for foreldrebetaling i de kommunale skolefritidsordningene i Vikna fra Pga. av tilbud om fri leksehjelp utvides grupperingene for SFO ved Rørvik skole med et intervall fra 8 til 14 timer med egen sats. Det vil bli foretatt en grundig evaluering av forholdet mellom SFO og ordningen med fri leksehjelp i løpet av høsten 2011 med tanke på endringer i grupperingene av satsene og foreldrebetaling. Erfaringene etter å ha hatt fri leksehjelp skoleåret 2010/11 og hvilken påvirkning det har i forhold til bruk av SFO vi være utslagsgivende for antall timer i hver gruppering og satsene for foreldrebetaling gjeldene for Rørvik skole SFO: Oppholdstid per uke Fra Under 8 timer kr timer kr kr kr kr timer kr kr kr kr Over 21 timer kr kr kr kr Tilbudet om fri leksehjelp for 1. til 4. trinn er en frivillig ordning. Skolen har ikke tilsynsplikt under tilbudet om fri leksehjelp. Foreldre som ønsker tilsyn av barn som deltar på fri leksehjelp må derfor søke SFO plass også for disse bolkene. Ved Rørvik skoles SFO gis et fratrekk på kr 100 pr. mnd som kompensasjon for fri leksehjelp for barn som har SFO plass i oppsatt tid for fri leksehjelp og som er meldt på leksehjelpordningen. Austafjord oppvekstsenter SFO: Oppholdstid per uke Fra (* ) Under 5 timer * kr 250 kr timer (10,63 timer) kr 550 kr 550 kr 550 kr timer kr timer kr Søskenmoderasjon settes til 20 % for 2.barn og 40 % 3.barn i kommunal skolefritidsordning. Søskenmoderasjon gis også på tvers i barnehage og SFO (1.trinn). Moderasjonen gis da med 30% på SFO-plassen (samme prosentvise reduksjon som gis for 2. barn i barnehage). KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. 3

91 Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 4

92 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 231 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Roy Harald Ottesen / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Eldrerådet 157/10 Formannskap Kommunestyre Vikna kommune - Budsjett Satser for hjemmehjelp/praktisk bistand, trygghetsalarmer, middag og kostabonnement. Vedlagte dokumenter: - Ingen. Dokumenter ikke vedlagt: - Rådmannens forslag til kommunebudsjett for RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Kommunestyret vedtar følgende satser gjeldende fra og med : 1. Satsen for egenbetaling for hjemmehjelp/praktisk bistand settes til 0,8 promille av husstandens samlede inntekt, tilsvarende som i Vask av tøy settes til kr 160,- per mnd for beboerne ved Vikna bo- og servicesenter, tilsvarende som i Månedsabonnement for trygghetsalarm settes til kr 110,- pr mnd, tilsvarende som i 2010.

93 4. Middag/kostabonnement, tilsvarende som i 2010: Kostabonnementet ved Vikna bo og servicesenter settes til kr 2300,- pr mnd. Middag: Kr 60,- pr porsjon. 5. Pris for korttidsopphold ved Vikna bo og servicesenter settes til kr 160 per dag, tilsvarende som i

94 SAKSGRUNNLAG Rådmannens forslag til kommunebudsjett for SAKSOPPLYSNINGER I forbindelse med budsjettarbeidet legger rådmannen hvert år frem satser for egenbetaling for helse- og sosiale tjenester til politisk behandling. Det politiske vedtaket i saken bestemmer satsene som skal gjelde for påfølgende år. RÅDMANNENS VURDERING Praktisk bistand I forbindelse med budsjettbehandlingen av kommunebudsjett for 2009 vedtok Vikna kommunestyre å fastsette sats for betaling av hjemmehjelp/praktisk bistand til 0,8 promille av husstandens samlede inntekt. Vedtaket innebærer at beløp som skal betales for tjenesten justeres automatisk når folketrygdens grunnbeløp endres. Da foretas ny beregning av satsen. Rådmannen foreslår å beholde satsen på 0,8 promille også i Satsen for vask av tøy for beboerne ved Vikna bo- og servicesenter ble økt til kr 160,- pr mnd fra og med mars Trygghetsalarm Vikna kommune har i dag ca 50 trygghetsalarmer til fordeling i private hjem og 25 stk montert fast på Viknatunet. De som får tildelt slik alarm betaler i dag kr 110 pr mnd i gebyr. Etableringen er gebyrfri. Gebyret innkreves kun for de som har denne alarmen i private hjem. Rådmannen foreslår å holde avgiften uendret for Middag/kostabonnement Rådmannen foreslår å holde prisen på en middagsporsjon på samme nivå som i 2010, dvs kr 60,- pr porsjon. I denne satsen er tilbringing inkludert. For beboerne ved Vikna bo- og servicesenter foreslår rådmannen at prisen på kostabonnement fortsatt skal være kr 2300,- som er samme sats som for Korttidsutleie ved Vikna bo- og servicesenter Vikna kommune leier av og til ut boenheter for kortere tidsperioder ved Vikna bo- og servicesenter. Ved budsjettbehandlingen for 2009 ble det vedtatt en pris for dette på kr 160,- pr dag. Rådmannen foreslår at denne holdes på samme nivå i Inkludert i denne prisen er kostabonnement, samt sengetøy. KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvar med forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 3

95 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 256 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Roy Harald Ottesen / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 158/10 Formannskap Kommunestyre Vikna kommune - Lov om sosiale tjenester - Garantirammen for Vedlagte dokumenter: - Ingen Dokumenter ikke vedlagt: - Rådmannens forslag til kommunebudsjett for RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Vikna kommunestyre vedtar å fastsette garantirammen for lån etter Lov om sosiale tjenester av nr. 81 til samlet kr for 2011.

96 SAKSGRUNNLAG Rådmannens forslag til kommunebudsjett SAKSOPPLYSNINGER I tilknytning til kommunestyrets budsjettbehandling fastsettes garantiramme for lånegarantier etter Lov om sosiale tjenester av nr. 81. I medhold av Vikna kommunes delegasjonsreglement pkt nr. e), er rådmannen delegert myndighet til å fatte vedtak i denne type saker. Rådmannen har delegert denne myndigheten videre til helse- og sosialsjefen. RÅDMANNENS VURDERING Garantirammen etter lov om sosiale tjenester for 2011 foreslås vedtatt på samme nivå som for 2010, det vil si kr ,-. KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvar med forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 2

97 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 231 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Roger Bratland / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 159/10 Formannskap Kommunestyre Kommunale avgifter. Gebyrfastsetting 2011 Vedlagte dokumenter: 1 Gebyrsatser 2011 Dokumenter ikke vedlagt: - Rådmannens forslag til budsjett RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: 1. Kommunestyret vedtar ingen endring i gebyr for abonnements- og forbruksgebyret for vann i samsvar med vedlegg i saken. Engangsgebyret for tilknytning settes til kr ,- eks mva i samsvar med vedlegg i saken. For eiendommer som ikke belastes med opparbeidelseskostnader for interne tomtetekniske anlegg (refusjon, innfestningssum eller lignende) skal det i tillegg til engangsgebyret betales et tilleggsgebyr på kr ,- på vilkår ihht Forskrift om vann- og avløpsgebyr i Vikna kommune.

98 Vannverkets øvre grense settes til kr ,- pr abonnent (etter fratrekk av tilleggsgebyret) ved fremføring av kommunal vannforsyning og at finansiering skal gjøres over øremerkede midler i investeringsbudsjettet. Hos de abonnenter hvor øvre grense overskrides, fremmes det egen politisk sak i hvert enkelt tilfelle. 2. Kommunestyret vedtar ingen endring i gebyr for abonnements og forbruksgebyr for avløp i samsvar med vedlegg i saken. Engangsgebyret for tilknytning settes til kr ,- eks mva i samsvar med vedlegg i saken. For eiendommer som ikke belastes med opparbeidelseskostnader for interne tomtetekniske anlegg (refusjon, innfestningssum eller lignende) skal det i tillegg til engangsgebyret betales et tilleggsgebyr på kr ,- på vilkår ihht Forskrift om vann- og avløpsgebyr i Vikna kommune. 3. Kommunestyret vedtar med virkning fra ingen økning i gebyret for renovasjon. Det vedtas å harmonisere prisforskjellene for abonnementstypene tilsvarende det som MNA differensierer med og i samsvar med vedlegg i saken. 4. Kommunestyret vedtar med virkning fra å øke gebyret for feiing og tilsyn pipe-/ildsed med 2,5 % tråd med pristigningen ihht KPI og samsvar med vedlegg i saken. 5. Kommunestyret vedtar med virkning fra å øke gebyret slamtømming med 2,5 % tråd med pristigningen ihht KPI og samsvar med vedlegg i saken. Gebyr for ekstratømming/nødtømming utenfor rute settes til kr 825,- pr. tank inkl. mva og samsvar med vedlegg i saken. 2

99 SAKSGRUNNLAG Vedlagte dokumenter og rådmannens forslag til kommunebudsjett Vann, avløp, renovasjon, feiing og slambehandling er en selvkosttjeneste. I tillegg har kommunestyret gjort prinsippvedtak om at kostnadene innenfor områdene i sin helhet skal inndekkes ved avgifter. Dette innebærer at både over- og underskudd på området skal overføres fond. Fond skal disponeres innenfor avregningsperioden, som er vedtatt satt til inntil 5 år. Fondets størrelse innenfor selvkosttjenestene ved utgangen av året ( ) er beregnet til å være: slik: Vann kr ,- Feiing kr ,- Avløp kr ,- Slam kr ,- Renovasjon kr ,- Den samlede veksten i konsumprisene (KPI) anslås av SSB (Statistisk sentralbyrå) til hhv 2,5 og 1,8 prosent i 2010 og RÅDMANNENS VURDERING Vann (produksjon og distribusjon) Årsavgiften på vann holdes på 2010 nivået og det foreslås således ingen økning av årsgebyret (abonnements- og forbruksgebyret) for Årsgebyret for leie av vannmåler endres heller ikke. Arbeidet med å få etablert målt forbruk hos alle næringsabonnenter skal være fullført innen utgangen av For de kommende 2 årene så kan innføring av krav om å måle vannforbruket hos disse virke inn på dagens avgiftsnivå og dette kan slå begge veier. Dette fordi det må påregnes at det tar litt tid før vannforbruket stabiliserer seg og vi antar at det er abonnenter som vil komme til å gjøre tiltak for å få en bedre kontroll på sitt vannforbruk, da dette også henger sammen med forbruksgebyret for avløp. Engangsgebyret for tilknytning betales i forhold til type bebyggelse og areal. Avgiftsnivået har ikke vært endret på mange år. Engangsgebyr for tilknytning til kommunal vannledning utgjør 1-2 % av de samlede årlige gebyrinntektene på området. Det foreslås at engangsgebyret for tilknytning fastsettes til kr ,- og gjelder for tilknytning på kommunal vannledning. Dvs. at 2 tilknytninger fra samme eiendom vil utløse 2 ganger engangsgebyr. Bebygd eiendom som tidligere er tilknyttet kommunal vannledning og hvor det gjøres endringer i form av tilbygg eller oppføring av nye bygninger, skal ikke svare engangsgebyr for tilknytning hvis de benytter samme vannledning og uten at det gjøres endringer eller hvis det ikke etableres en ny tilknytning på den offentlige vannledning. Denne tolkningen er også i tråd med 5 i Forskrift om vann- og avløpsgebyr i Vikna kommune. 3

100 I Forskrift om vann- og avløpsgebyr i Vikna kommune 5 4. avsnitt så står det; For eiendommer som ikke belastes med opparbeidelseskostnader for interne tomtetekniske anlegg (refusjon, innfestningssum eller lignende) skal det i tillegg til engangsgebyret betales et tilleggsgebyr på følgende vilkår: Vikna kommune anlegger og bekoster nødvendig ledningsopplegg fram til tomtegrense eller 30 m fra nærmeste bygning som er tilknyttet eiendommen. Tilleggsgebyret er i dag på kr ,- og beløpet har ikke vært endret siden det ble innført i Bakgrunn for denne tilleggsavgiften var at kommunestyret vedtok at utbygning av tomtefeltene skulle dekkes inn etter selvkostprinsippet. Refusjon pr. byggetomt omfattet den gang veg, vann og kloakk. Andel kostnad for vann ble beregnet til om lag 25 % - tilsvarende kr ,- ved senere utbygginger. For utbygging av vannforsyning utenfor Rørvik vil det ikke være mulig å gjennomføre etter prinsippet om dekning etter selvkost, slik at tilleggsavgift på kr ,- ble vedtatt i samsvar med prinsippet om økonomisk likestilling av abonnenter i- og utenfor Rørvik. Dagens tilleggsgebyr dekker på ingen måte de kostnader kommunen har for å etablere vannforsyning innenfor gjeldende bestemmelser og likestiller heller ikke abonnenter. Tilleggsgebyret ved fremføring av kommunal vannforsyning har de senere år enten ved avtale eller vedtak i den enkelte sak blitt fastsatt til kr ,- pr abonnent (Borgan mm). Det foreslås nå at tilleggsgebyret økes til kr ,-. Generelt kan sies at vannverket får høyere fremføringskostnader for hver ny som tilknyttes og en ser behovet for å få en nærmere avklaring på om det skal settes en øvre grense for vannverket andel (etter at tilleggsgebyret er fratrukket). Det foreslås at øvre grense settes til kr ,- pr abonnent (etter fratrekk av tilleggsgebyret) og at finansiering skal gjøres over øremerkede midler i investeringsbudsjettet. Hos de abonnenter hvor øvre grense overskrides, så bør det fremmes egen politisk sak i hvert enkelt tilfelle. Feiing Det er inngått samarbeid med kommunene Bindal og Nærøy innenfor feiing og tilsyn pipe/ildsted. Samarbeidet innbærer bl.a. at Bindal kjøper feietjeneste fra Nærøy og Vikna, som har hver sin feier i 100 % stilling. Innenfor selvkosttjenesten feiing og tilsyn pipe/ildsted så foreslås det en økning av avgiftene i tråd med pristigningen ihht KPI med 2,5 %. Avløp (rensing og ledningsnett) Årsavgiften på avløp holdes på 2010 nivået og det foreslås således ingen økning av årsgebyret (abonnements- og forbruksgebyret) for Kravet om at alle næringsabonnenter skal måle vannforbruket kan for de kommende 2 årene virke inn på dagens avgiftsnivå for kloakk. Dette fordi det må påregnes at det tar litt tid før vannforbruket stabiliserer seg etter en slik omlegging. Engangsgebyret for tilknytning betales i forhold til type bebyggelse og areal. Avgiftsnivået har ikke vært endret siden det ble innført i Engangsgebyr for tilknytning til kommunal avløpsledning utgjør 2-3 % av de samlede årlige gebyrinntektene på området. 4

101 Det foreslås at engangsgebyret for tilknytning fastsettes til kr ,- og gjelder for tilknytning på kommunal avløpsledning. Dvs. at 2 tilknytninger fra samme eiendom vil utløse 2 ganger engangsgebyr. Bebygd eiendom som tidligere er tilknyttet kommunal avløpsledning og hvor det gjøres endringer i form av tilbygg eller oppføring av nye bygninger, skal ikke svare engangsgebyr for tilknytning hvis de benytter samme avløpsledning og uten at det gjøres endringer eller hvis det ikke etableres en ny tilknytning på den offentlige avløpsledning. Denne tolkningen er også i tråd med 5 i Forskrift om vann- og avløpsgebyr i Vikna kommune. I Forskrift om vann- og avløpsgebyr i Vikna kommune 5 4. avsnitt så står det; For eiendommer som ikke belastes med opparbeidelseskostnader for interne tomtetekniske anlegg (refusjon, innfestningssum eller lignende) skal det i tillegg til engangsgebyret betales et tilleggsgebyr på følgende vilkår: Vikna kommune anlegger og bekoster nødvendig ledningsopplegg fram til tomtegrense eller 30 m fra nærmeste bygning som er tilknyttet eiendommen. Tilleggsgebyret er i dag på kr ,- og beløpet har ikke vært endret på mange år. Dagens tilleggsgebyr dekker på ingen måte de kostnader kommunen har for å etablere en tilknytning innenfor gjeldende bestemmelser. Det foreslås nå at beløpet endres til kr ,-. Dette tilleggsgebyret kan komme til anvendelse for eiendommer i Rørvik og Austafjord hvor det er etablert ett offentlig avløpsnett. Slam Nærøy og Vikna samarbeider om å samle inn og behandle alt avløpsslam fra offentlige og private avløpsanlegg i de respektive kommunene. Ordningen blir ofte omtalt som tvungen tømming av slamavskillere og septiktanker. Det vil for perioden (5 år) bli inngått ny kontrakt innenfor området innsamling, behandling og gjenbruk av avløpsslam fra offentlige og private avløpsanlegg. Tjenesten ble i sommer lys ut som offentlig anbud. Vi mottok kun 2 anbud og vi er nå i ferd med å inngå kontrakt med en av disse. De innkomne priser ligger på ca samme nivå i forhold til hva vi har tidligere har betalt for tjenesten. For selvkosttjenesten slam så foreslås det en økning av avgiftene i tråd med pristigningen ihht KPI med 2,5 % og dette forventes å gi dekning for utgifter til slamtømming i Det er knyttet kostnader til ekstratømming/nødtømming utenfor rute og entreprenør godtgjøres for dette. Denne ekstrakostnaden er det naturlig at den som får utført tjenesten dekker. Renovasjon I økonomiplan til MNA (Midtre Namdal Avfallsselskap) for var det forutsatt at abonnementsprisen skulle økes med 4 % i I MNA sitt forslag til budsjett for 2011 så foreslås en generell økning på 3,5 % pluss en økning på kr 100,- ut over den generelle økningen på 3,5 %. Dette begrunnes med at det foretas en forsiktig utbygging og styrking av bemanningen/åpningstiden ved miljøtorgene i kommunene. Den generelle økningen på 3,5 % pluss kr. 100,- gir en økning på mellom 6-8 % for de forskjellige abonnementstypene. Dette medfører en økning på nesten 8 % i avfallgebyret til MNA for

102 Vi har opparbeidet et stort fond innenfor renovasjon fordi inntekter i form av gebyr har vært høyere enn utgiftene i samme tidsrom. For året 2010 så skal imidlertid dette være rettet opp, slik at inntekter og utgifter går i null. Økningen i avfallsgebyret til MNA for 2011 foreslås dekket inn ved bruk av fondsmidler. I tillegg foreslås at våre gebyr harmoniseres med MNA sine hva gjelder differansen mellom de ulike abonnementstyper og reduksjoner som gis i form av rabatter. Hos MNA er standardabonnementet en beholder på 240 liter og prisdifferansen er da som følger; Beholder på 100 liter: kr i forhold til standardabonnement Beholder på 360 liter: kr i forhold til standardabonnement Rabatt for hjemmekompostering og samarbeid er likt (- 200 kr). En slik harmonisering bør gjøres ved at vi justere ned gebyret for 240 liters og 360 liters beholderne. Dette medfører også en reduksjon i de samlede gebyrinntektene og denne differansen foreslås også i sin helhet dekket inn ved bruk av fondsmidler. Bruk av fondet med kr ,- vil gi dekning for økning i avfallsgebyret til MNA og reduksjon i gebyrinntekter, som følge av en harmonisering av rabatter for de forskjellige abonnementstyper. For ytterligere kommentarer vises til budsjettkommentar til tjenesteområdene og vedlagte avgiftsoversikt. KONKLUSJON/TILRÅDING Se forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 6

103 VANN- OG AVLØPSGEBYR 2011 Med virkning fra utskrives årsgebyr for vann, og med virkning fra utskrives engangsgebyr for tilknytning for vann og avløp etter følgende satser ekskl. mva: GEBYRSATSER 1.0 ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING Vann Kloakk 1.1. Engangstilknytning for bebygd eiendom kr ,00 kr , ÅRSGEBYR Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter som er tilknyttet vann- og/eller avløpsledning og består av to deler: 2.1 Abonnementsgebyr 2.2 Forbruksgebyr 2.1 Abonnementsgebyr Vann Kloakk Næring/offentlig virksomhet (med årsforbruk): m m3 > m3 Kombinerte bygg (Betaler pr. boenhet og næringsenhet) Boenhet Næringsenhet ihht 2.1.1, 2.1.2, kr 1 062,00 kr ,00 kr ,00 kr 656,00 kr 6 560,00 kr ,00 kr 1 062,00 kr 656,00 Hytte/fritidsbolig Betaler pr. boenhet kr 531,00 kr 328,00 Øvrige abonnenter Bolig/leilighet mm kr 1 062,00 kr 656,00

104 GEBYRSATSER 2.2 Forbruksgebyr Næring/offentlig virksomhet, kombinerte bygg, hytte/fritidsbolig, øvrige abonnenter (bolig/leilighet) og enkeltuttak mm. Etter målt forbruk Vann Kloakk Pr.m 3 kr 9,14 kr 6, m 2 bruksareal (BRA), 130 m 3 vannforbruk (uten måler) kr 1 187,77 kr 821, m2 bruksareal (BRA), 180 m 3 vannforbruk (uten måler) kr 1 802,28 kr 1 137,62 kr 2 010,07 kr 1 390, m2 bruksareal (BRA), 220 m 3 vannforbruk (uten måler) Tillegg for bruksareal (BRA) ut over 250 m 2 : 1,5 m 3 pr. m 2 Pr.m 2 kr. 13,71 kr 9, For eiendom med flere boenheter er det boenhetenes samlede areal Pr.m 2 kr. 13,71 kr 9,48 (BRA) som skal danne grunnlaget for beregning av stipulert forbruk Hytte/fritidshus et ½ forbruksgebyret (BRA) m 2 kr 901,14 kr 568, Hytte/fritidshus med vann fra egen/felles vannpost et ¼ forbruksgebyr (BRA) m Leie av vannmåler (drift og vedlikehold) T.o.m 25 mm mm mm > 150 mm Målerleie forfaller til betaling 1. termin 4.0 Gebyr for midlertidig tilknytning 4.1 Eier av bygget/anlegget skal betale abonnementsgebyr (pkt 2.1) og forbruksgebyr (pkt 2.2) etter regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. 4.2 Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnadene vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier av bygget/anlegget. 5.0 Tilleggsavgift 5.1 Eiendommer som ikke belastes med opparbeidelseskostnader for interne tomtetekniske anlegg (refusjon, innfestningssum e.lign.) For disse eiendommene skal det i tillegg til engangsgebyr for tilknytning angitt i pkt 1.1 også betales en tilleggsavgift lik følgende vilkår: Vikna Kommune anlegger og bekoster nødvendige ledningsopplegg fram til tomtegrense eller til 30 m fra nærmeste bygning som er tilknyttet på eiendommen. Se også vedtak vedr. øvre grense for kostnader som bæres av vannverket Alle areal beregnes som bruksareal (BRA). Merverdiavgift kommer i tillegg til overnevnte satser. Vedtatt av Vikna Kommunestyre i møte den Pr. år Pr. år Pr. år Pr. år kr 450,57 kr 284,41 kr 300,00 kr 350,00 kr 380,00 kr 400,00 Kr ,- Kr ,-

105 RENOVASJON OG FEIING, GEBYR 2011 Med virkning fra utskrives årsgebyr for renovasjon og feiing slik: GEBYRSATSER Ekskl. mva Inkl. mva 4. Renovasjon 4.1 Abonnement 360 l restavfall hver 3. uke kr kr Abonnement 240 l restavfall hver 3. uke kr kr Abonnement 100 l sekk hver 3. uke kr kr Abonnement med inntil 50 l restavfall hver 3. uke kr kr Abonnement med hjemmekompostering/240 l kr kr Abonnement med hjemmekompostering/100 l kr kr Samarbeid to abonnenter/deler en 240 l kr kr Samarbeid to abonnenter/ deler en 100 l kr kr Tillegg for henting av avfall ved avstand over 20 m fra 4.10 godkjent veg (pr. år) Plassering av stativer/beholdere mellom meter kr 159 kr Plassering av stativer/beholdere mellom meter kr 281 kr Plassering av stativer/beholdere mellom meter kr 543 kr Plassering av stativer/beholdere mellom meter kr 803 kr Feiing og tilsyn 5.1 Feiing gjennomføres hvert år - årlig gebyr Hovedpipe kr 361 kr Ekstra pipeløp kr 180 kr Delt pipeløp kr 180 kr Feiing gjennomføres hvert annet år - årlig gebyr Hovedpipe kr 180 kr Ekstra pipeløp kr 90 kr Delt pipeløp kr 90 kr Feiing gjennomføres hvert fjerde år - årlig gebyr Hovedpipe kr 90 kr Ekstra pipeløp kr 45 kr Delt pipeløp kr 45 kr Tilsyn fyringsanlegg hvert fjerde år - årlig gebyr Boenhet med ildsted kr 224 kr Tjenester utenom ordinære oppgaver Fresing av bekksot (medgått tid - minimum 2 timer) kr 425,- pr. time kr 531,- pr.time Feiing av fyringsanlegg m.v (medgått tid - minimum 2 timer) kr 425,- pr. time kr 531,- pr.time Kontroll etter pipebrann Befaring etter forespørsel gratis / dekkes av gebyr gratis / dekkes av gebyr

106 SLAMTØMMING, GEBYR 2011 Med virkning fra utskrives årsgebyr for slamtømming slik: GEBYRSATSER Ekskl. mva Inkl. mva 6. Slamtømming m3 kr kr Pr. m3 kr 455 kr Ekstratømming/nødtømming utenfor rute kr 660 kr 825

107 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2009/920-9 Arkiv: 231 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Bjørn Kristiansen / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 160/10 Formannskap Kommunestyre Gebyrregulativ for byggesak, oppmåling, seksjonering og utslipp Vedlagte dokumenter: 1 Gebyrregulativ for byggesak, oppmåling, seksjonering og utslipp Dokumenter ikke vedlagt: RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet tilrår slikt vedtak av kommunestyret: Gebyr etter 33-1 i plan- og bygningsloven ( nr. 71) med endringer sist ved lov , økes med 5,0 %. Gebyr etter 32 i lov om eiendomsregistrering av 01. januar 2010 økes med 5,0 %. Det foretas mindre justeringer av satser i pkt. C og C.1.3.1, som beskrevet i saksvurdering og i forslag til gebyrregulativ. Gebyr etter lov om eierseksjoner av 20. mars 1997 økes med 5,0 %. Gebyr etter 9 i forskrift av 12. april 2000 til forurensningsloven om utslipp fra mindre avløpsanlegg (Jf. Forurensningsloven 52 a) med 5,0 %. Endringene gjøres gjeldende fra

108 SAKSGRUNNLAG Forslag til endret gebyrregulativ SAKSOPPLYSNINGER Gebyrregulativet er basert på selvkostprinsippet, og tidligere basert på indeks for kart- og oppmålingsarbeider utarbeidet av Statens kartverk. I denne indeksen er det en prisstigning fra desember 2009 til desember 2010 på 1,4 %. Dette dekker ikke opp for lønnsstigning som vil bli ca 5,0 % fra 2010 til Det foreslås en del justeringer på gebyrregulativet for kart- og oppmålingsarbeider; Pkt. C Oppretting av grunneiendom og festegrunn. Arealgrupper fra m 2 og fra m 2 slås sammen til en arealgruppe fra m 2. Det er definert egne satser for tilleggsareal med oppdeling i flere arealgrupper, for å stimulere til at grunneiere rydder opp i eiendomsforhold. Pkt. C Grunneiendom, festegrunn og jordsameie. Sats er økt fra kr ,- til kr ,- for å være i samsvar med sats i pkt. C RÅDMANNENS VURDERING Det foreslås derfor at gebyrene økes med 5 %, da det vesentligste av kostnadene er lønnskostnader. Dessuten foreslås det endringer i pkt. C og C som beskrevet ovenfor i saksopplysninger. KONKLUSJON/TILRÅDING I henhold til rådmannens forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 2

109 1!!" #$ "#"" "$%" ## # &"$"&# % &" '#&" "('&("$! '##!###$#"#)**%"&" *** '##"###"#"%"'#*