Innhald. Helse, miljø og tryggleik HMT. 5 Miljøfyrtårnbedrift samt mangelfull beredskapsplan for

Transkript

1 rein vekst Årsrapport 2013

2 HMT Helse, miljø og tryggleik Helse, Miljø og sikkerheit, er viktige element i FjellVAR sin policy for medarbeidarar og organisasjon. Førebyggjande arbeidsmiljøtiltak skal bidra til tilsettes sikkerheit, helse, trivsel og funksjonsevne. Samarbeidet mellom leiarskap og medarbeidarar skal sikre at arbeidsmiljø arbeidet er framtidsretta og integrert del av daglege drifta. Ergonomisk tilrettelegging og fysisk aktivitet er svært viktige førebyggjande tiltak for å fremja dei tilsettes helse. Målet for FjellVAR er null skade på menneske. Den einskilte er gjeven kompetanse på eiga arbeidsmiljø. Og vere med å skape eit felles ansvar for eiga helse. Det har i 2013 vore gjennomført ein HMS dag for alle tilsette med representantar frå bedriftshelsetenesta som hadde undervisning i grunnleggjande førstehjelp samt smittevern. I 2013 er det gjennomført ein arbeidshelseundersøking av verksemdas tilsette. Tilsyn Fylkesmannens miljøvernavdeling gjennomførte hausten 2013 ein tilsynsaksjon mot alle anlegg som tar imot og mellomlagrar farleg avfall. Dette var ein nasjonal aksjon der både anlegg frå privat og offentleg sektor vart kontrollerte. Fylkesmannen fann 2 avvik og 1 merknad på gjenbruksstasjonen på Straume. Fylkesmannen fann eit vindu som kan innehalde PCB eller klorparafin som var lagra utandørs,samt golvbelegg som kan innehalde falatar som var lagra utandørs. I tillegg fann Fylkesmannen at det Dagleg mangla leiar har risikovurdering ordet... og handlingsplan for enkelte... arbeidsoperasjonar, 7 5 Miljøfyrtårnbedrift samt mangelfull beredskapsplan for Utbygging gjenbruksstasjonen. Alle avvika er Viktige retta vedtak opp og i kommunestyret. lukka innan fristen... og 11 Kundeundersøking Fylkesmannen har 2013 stadfesta... at saka 12 er avslutta. Avfallsstatistikk Databrikke på bosspannet kvifor det? Vassforsyning Tilsette og styret i Styret sin rapport Innhald Resultatrekneskap Kontantstraum Notar Revisjonsberetning Sjølvkostrekneskap Gebyrrekneskap Nye tilsette Helse, miljø og tryggleik (HMT) FJELLVAR - ÅRSMELDING

3 Løno Løno Turøyna Turøyna Fjell Fjell Dyrøyna Dyrøyna Algrøyna Algrøyna Hissøyna Hissøyna Lokøyna Lokøyna Misje Misje Solsvika Solsvika Vindenes Landro Vindenes Landro Angeltveit Angeltveit Eide Eide Syltøyna Syltøyna Kårtveit Ågotnes Kårtveit Sekkingstad Skålvika Skålvika Møvika Møvika Ågotnes Sekkingstad Åse Åse Nese Nese Kallestad Kallestad Spjeld Spjeld Ulveset Ulveset Ekren Ekren Brattholmen Brattholmen Ebbesvika Knappskog Knappskog Dala Dala Trengereid Trengereid Geitanger Geitanger Kolltveit Kolltveit Fjell Fjell Tellnes Tellnes FjellVAR sine anlegg 3 Drikkevatnkjelde 3 4 Drikkevatnkjelde Høydebasseng 4 1 Høydebasseng Vassreinseanlegg 1 18 Vassreinseanlegg Returpunkt Returpunkt Renseanlegg avløp 17 Renseanlegg avløp Foldnes Liatårnet Li Haganes Vågo Foldnes Litlesotra Liatårnet Haganes Vågo Litlesotra Straume Straume Knarrvika Knarrvika Angeltveitsjøen Angeltveitsjøen Ebbesvika Bjorøyna Bjorøyna DAGLEG LEIAR HAR ORDET Tempoet aukar Politikarane i Fjell står på for å få på plass ny forbindelse til Bergen. God infrastruktur for samferdsel er viktig, men ikkje tilstrekkeleg for å ta i mot den forventa veksten i folketalet. Utan gode løysingar for vatn, avløp og renovasjon fungerer samfunnet ikkje. Difor er det bra at politikarane også legg til rette for å styrkja infrastrukturen på desse områda. Kommunestyre sitt vedtak om plassering av nytt avløpsreinseanlegg i fjell på Litle Sotra var ein viktig milepæl for å sikre kapasitet på reinsing av avløp. For å auke kapasiteten og tryggleiken på levering av vatn, har selskapet starta opp anleggsarbeidet på fleire prosjekt som til dømes nytt vasshandsamingsanlegg ved Bildevatn og ny vassleidning frå Morland til Straume. Selskapet har lagt ned ein betydelig innsats dei siste åra for å få bukt med den store andelen lekkasje av vatn frå leidningane. Over tid har dette gjeve resultat, og ein må tilbake til 2007 for å finne år med lågare produksjon. I 2007 var det om lag personer færre knytt til offentlege vassleidningar. Den store veksten i folketalet og nye krav til reinsing av avløp vil i tida framover sette store krav til selskapet. Korleis vi skal sikre oss kapasitet og handlekraft til å utføre dei oppgåvene ein står føre, må stå sentralt i samarbeidet mellom selskapet og eigar. Innbyggarane i Fjell blir stadig flinkare på kjeldesortering. Selskapet merkar at haldningane til at avfallet er ein viktig ressurs har auka dei siste åra. I 2013 blei heile 95 % av alt avfall FjellVAR AS tok imot nytta til ombruk, materialgjenvinning eller energigjenvinning, noko som er langt over dei nasjonale måla på 80 %. I 2005 var andelen under 60 %. Mykje av potensiale for reduksjon av klimagassutslepp er allereie tatt ut innan avfallshandteringa. Sjølv om det fortsatt vil skje reduksjon av klimagassutslepp innan avfallsområdet, må det største bidraget kome frå produksjon og forbruk. I følgje Landbruks- og matdepartementet kaster norske hushald ein fjerdedel av maten vi kjøper. Klimagassutslepp knytt til produksjon og distribusjon av mat som kastas er berekna til over tonn CO 2 -ekvivalenter. Det beste klima og miljøtiltaket er difor å redusere forbruk og kasting av både brukbar mat og materiell i alle ledd. Ein ser i dag konturane av ein strengare avfallspolitikk innan EU/EØS området, med auka krav til ombruk og utsortering av avfall som inneheld miljøgifter. Dette vil krevja større areal på gjenbruksstasjonen til mottak og handtering. Skal ein kunne møte den framtidige veksten i avfall og auke krav til utsortering, bør ein no starta opp med å planlegge ny gjenbruksstasjon. Selskapet deltar i benchmarking innan alle våre fag område, og resultatet syner at FjellVAR AS er eit svært effektivt selskap. I 2013 gjennomførte selskapet også ei kundeundersøking, som synte at kundane er mykje godt nøgd med selskapet. Ein svært viktig faktor til at selskapet gjer det så godt på desse målingane, må i stor grad førast attende til dei tilsette som står på kvar dag til det beste for kundane og eigar. Likeeins har eigar gjeve rom for at selskapet skal få utvikle seg og støtta selskapet på ein konstruktiv og opp byggande måte. Eg vil også takke alle kundar og samarbeids partnarar gjen nom året for eit godt samarbeid. Bjarne Ulvestad DAGLEG LEIAR 4 FJELLVAR - ÅRSMELDING 2013 FJELLVAR - ÅRSMELDING

4 FjellVAR tar miljø- og samfunnsansvar Sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift for tredje gong FjellVAR vart i september sertifisert som Miljøfyrtårn for tredje gong. Miljøfyrtårn er Noreg sitt mest brukte sertifikat for verksemder som vil doku mentere sin miljøinnsats og vise samfunns ansvar. Å vere Miljøfyrtårn inneber kwh/m 3 eit systematisk arbeid med miljøtiltak i kvardagen. FjellVAR må oppfylle ei rekke bransjekrav og gjennomføre tiltak for ein meir miljøvenleg drift og godt arbeids miljø. Miljøfyrtårn har tilpassa krav for ulike bransjar og sertifikatet tildeles etter ei uavhengig vurdering av eksterne sertifisørar. Det må leverast inn årlege rapportar og kvart tredje år blir verksemda resertifisert. 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0, Vi har over fleire år jobba med å redusere det totale energiforbruket. I samband med re-sertifise ringa vart administrasjonsbygget i Lonavegen energimerka og det vart utarbeidd ei tiltaksliste for ytterligare reduksjon av energibruken. I tillegg har det vore jobba aktivt med å redusere energi bruken i drifta av VA-anlegga. I 2010 vedtok styret i selskapet at vi innan 2014 skal ha redusert energiforbruket innan vassforsyninga med 15 %. Dette målet er allereie innfridd med god margin, med ein reduksjon på om lag 25 %. Vi kallar det å ta miljøansvar i praksis! Kirkestien mellom Foldnes og Hjelteryggen. 6 FJELLVAR - ÅRSMELDING 2013 Flyfoto: Geir Hamlott FJELLVAR - ÅRSMELDING

5 Løno Turøyna Fjell U10 Dyrøyna Algrøyna Hissøyna Lokøyna Misje Solsvika Vindenes Landro 11 U1 Angeltveit Eide 12 Syltøyna Kårtveit Møvika Ågotnes Åse Nese Spjeld Ulveset Ekren Geitanger Brattholmen Knappskog 15 Kolltveit Fjell Dala Tellnes Prioritet 8 og 9, Nytt hovudavløpsreinseanlegg Prioritet 21, Fjæreidepollen Det var ein milepæl for FjellVAR AS at kommunestyre fatta vedtak Ny vassleidning i Fjæreidepollen. Prosjektet må sjåast i samanheng Kallestad i 2013 om endeleg plassering av nytt hovudavløpsreinseanlegg med prioritet 18, som skal auke kapasiteten på levering i Uført ved Storanipa ved Våge. Anlegget vil koste om lag 500 millionar nordre Fjell og vestsida. I kommunedelplanen var det skissert inn Under produksjon. Haganes kroner og er forventa ferdig i leidning frå Krabbepollen til Spjeld, medan leidningen no er lagt i Under prosjektering/ferdig heile Fjæreidepollen. Lengde på leidningen har auka frå 400 meter prosjektert, prisa eller utlyst. Trengereid 4 Prioritet 10, Ågotnes avløpsreinsanlegg til meter. Arbeidet blei fullført i Selskapet har starta opp med reguleringsarbeidet i samband med bygging av nytt avløpsreinseanlegg ved Krækjebærneset. Prioritet 22, Sanering og kapasitetsauke Straumeområdet Det er lagt leidningar i frå gamle Foldnesveg via atkomsttunnel Prioritet 11, Skårane frå parkeringsanlegg i fjell og ut til Straumsundet. Leidningen skal Ny vass- og avløpsleidning i gangveg. Ferdigstilt. koplast saman med ny overføringsleidning frå Morland, og dermed sikre vassforsyninga til Straumeområdet. Avløpsleidning skal 3 Prioritet 12, Syltøyna, Lokøyna og Flogøyna Oppgrad. eksist. dammar. Bildøyvatn/Hagarvatn/Signalvatn. 14 Ekren og Nese. 22 Sanering og kapasitetsauke. U10 Solsvik - Landro - Polleide. 13 Vindenes gard. 21 Fjæreidepollen. U6 Søre Bjorøyna. førast fram til pumpestasjonen ved Storhilleren, og fungere som Arbeida er ferdigstilt. avlastning for Straumeområdet. Arbeidet pågår. 5 Bildøybakken VBA. 15 Morlandstø - Åttringen - Straume. Straumeområdet. 2+3 Regulering Engesvatn/Dam 7 Møvik AR. 16 Apalvågen - Skålvik skule. 29 Høgdebasseng Burdalsfjellet Fjæreidevatnet, oppgradering 10 Ågotnes AR. 17 Bildøybakken. (turveg Foldnes-Hjelteryggen). - Konsesjonssøknad pågår. 11 Skårane. 8 FJELLVAR - ÅRSMELDING Samankopling Ågotnes. 37 Fornying, rehabilitering. 4 Kørelen - Utgreiing og FJELLVAR - ÅRSMELDING Syltøyna, Lokøyna, Flogøyna. 20 Høgdebasseng Bjorøyna. U1 Angeltveitsjøen. klausulering pågår. Utbyggingsprosjekt 29 Foldnes Liatårnet Li Vågo 29 Litlesotra Straume Ebbesvika U6 Knarrvika Angeltveitsjøen Sekkingstad Skålvika 20 Bjorøyna Utbygging Ny kommunedelplan for vatn og avløp blei vedtatt i 1. september 2011, med omfattande investeringsplanar innan fagområdet. Selskapet er godt i gong med fleire av prosjekta og i 2013 er følgjande prosjekt fullført eller under planlegging. Prioritet 2, Regulering Engesvatnet Det pågår arbeid med konsesjonssøknad og prosjektering. Konsesjonssøknaden tar for seg både regulering av Engesvatnet og heving av dammen ved Fjæreidevatnet (prioritet 3) Prioritet 3, Dam Fjæreide/oppgradering eksisterande dammar Nye forskrifter for damanlegg er gjeldane frå NVE har i denne versjonen samla gamle retningsliner og forskrifter, samt forvaltningspraksis. Dette er ei strengare forskrift med omsyn til sikkerheita ved damanlegga. Dam Bildevatn er først ut kor det er avdekka manglande stabilitet og styrke. Både dam Signalvatn og dam Haggardvatn er bygt på same leist, og ein kan rekna med at også desse må forsterkast. Nye flomberekningar er utført og alle dammane har blitt plassert i nye klassar. Først ut med rehabilitering blir dam Bildevatn som no er under planlegging. Prioritet 4, Kørelen utgreiing og klausulering Det har vore fleire møte med Sund VA i samband med klausulering av nedslagsfeltet. Prioritet 5, Bildøybakken VBA Selskapet er no i gong med bygging av nytt vasshandsamingsanlegg ved Bildevatnet, som er planlagt tatt i bruk desember Prioritet 7, Møvik Avløpsreinseanlegg Prosjektet er ferdigstilt og anlegget er tatt i bruk. Prioritet 13, Vindenes gard Legging av nye vass- og avløpsleidningar er fullført i Prioritet 14, Ekren og Nese Legging av ny vassleidning blei fullført i Prioritet 15, Morlandstø Åttringen Straume Arbeida er under bygging og er forventa ferdig i starten på Vassleidningen vil vere eit viktig bidrag til å sikre vassforsyninga til Litle Sotra. Prioritet 16, Apalvågen Skålevik skule Ny avløpspumpestasjon i Apalvågen og avløpsleidning til Skålevik skule, fullført i Prioritet 17, Bildøybakken Utskifting av leidning i Bildebakken mot høgdebassenget på Bildenuten pågår. Prioritet 18, Samankopling Ågotnes Prosjektet er utvida saman med CCB til også å gjelda ny vassleidning i Kvernavatnet. Prosjektet vil auke tryggleiken og leveringskapasiteten på vatn i nordre Fjell. Fullført i Prioritet 20, Høgdebasseng Bjorøyna Prosjektet er prosjektert, og vil venteleg bli bygt i 2014.

6 UTBYGGINGSKOSTNADER Prioritet nr. / KS-sak Prosjektnamn Kostnadsramme Sluttkostnad Avvik i høve hovudplan 68/10 Eide vassleidning /10 Trykkaukestasjon Møvika /10 Skårane PS74/2011 Lagerbygg, gjenbruksstasjonen Møvik Reinseanl./pumpest Syltøyna, Lokøyna og Flogøyna Vindenes gard Ekren-Nese Apalvågen-Skålevik skule Samankopling Ågotnes Fjæreidepollen Miljøovervaking/resipientgranskning Totalt Prioritet 29, Høgdebasseng Burdalsfjellet I samband med bygging av ny turveg mellom Foldnes og Hjelteryggen, har FjellVAR AS lagt ned ny vassleidning. Høgdebassenget blir flytta frå Burdals fjellet til Steinsfjellet, som vil få tilkomst frå turvegen. Prioritet 30, Morland - Kolltveit I samband med ny vassleidning til Litle Sotra ( prioritet 15) er det utført ein del førebuande arbeid med omsyn til å føre avløpet til Kolltveit. Prioritet 38, Miljøovervaking/ resipientgransking Selskapet har i 2012 og 2013 gjennomført ein større undersøking av fleire resipientar. Uprioritet U1, Angeltveitsjøen Legging av nye vass- og avløpsleidningar, fullført Avløpspumpestasjon ved sjø er ikkje bygt, og det er satt av i budsjett til ny stasjon på eit seinare tidspunkt. Uprioritet U6, Søre Bjorøyna Det er forhandla fram ein utbyggingsavtale om legg ing av vassleidning til Søre Bjorøyna. Leidningane er ferdig prosjektert. Fornying/rehabilitering Vassleidninga på Nordvik blei skifta ut i Nye pumper på pumpestasjonen på Hjelteryggen (Tepperotvegen), Ny vass- og avløpsleidning frå Skårane til Vindenes Kai (i ny gang og sykkelveg). Nytt lagerbygg gjenbruksstasjon Bygget blei bygt i 2012, og er tatt i bruk. Totalt er det ferdigstilt prosjekter for 58,2 millionar kroner sidan ny kommunedelplan blei vedteken. Dei totale kostnadane ligg innanfor budsjett på 62,9 millionar kroner. I tillegg er vassleidningen på Nordvik skifta ut samt ny vass- og avløpsleidningar ned mot Vindenes kai som er ført på div. tiltak/ fornying. VIKTIGE VEDTAK I KOMMUNESTYRET Kommunestyret i Fjell vedtok i 2013 at det skal byggjast eit nytt avløpsrenseanlegg som fjellanlegg i Storanipo (Vågo). Anlegget vil ha ei investeringsramme på om lag 500 millionar kroner og er forventa ferdig i Endeleg plassering av tunnellar, fjellhallar, ventilasjonsanlegg og tilkomstveg vert å ta omsyn til i reguleringsprosessen. Hittil har det vore investert om lag 100 millionar i avløp i Fjell kommune. No satsar ein fem-seks gongar så mykje på eit prosjekt. Regelverket i Noreg er harmonisert med eit EU- direktiv om reinsing av avløpsvatn frå byar og tettbygde område. EU har skjerpa reglane, og norske kommunar er pålagt å følgje desse krava. Dei nye reinsekrava gjorde at ein måtte tenke nytt. I staden for å rusta opp mange små anlegg, vert det no bygd eit stort. Konsekvensen vert at elleve-tolv av FjellVAR AS sine avløpsreinseanlegg i området Morland-Bildøy og Litle Sotra vert lagt ned og samlas i eitt felles anlegg. Det vert byggestart i Sluttsummen vil vere avhengig av om anlegget skal ha såkalla primærreinsing eller sekundærreinsing som er det strengaste reinsekravet. Kommunestyret har vedtatt å søke fylkesmannen om primærreinsing. Det nye anlegget skal handsame avløp frå kring personar. Det er ein god del prosjekt som er under bygging. Nokre av desse prosjekta vil ha kostnadar som ligg litt over kostnadsestimatet, medan andre ligg noko under. Førebels sluttprognose for desse prosjekta ligg samla sett i tråd med vedteke budsjett. 10 FJELLVAR - ÅRSMELDING 2013 FJELLVAR - ÅRSMELDING

7 KUNDEUNDERSØKING 2013 Det er i 2013 gjennomført ei spørjeundersøking til våre kundar. Totalt er det gjennomført 538 intervju til undersøkinga i Resultata vil vi nytta for å setje inn tiltak for å bli betre. Kundane er i 2013 enda litt meir nøgd samanlikna med tilsvarande undersøking i TOTAL TILFREDSHET Gjennomsnitt, poeng Base 2008: 215 Base 2013: 240 (andel som har vært i kontakt) Innbyggjarane er veldig tilfredse med vassforsyninga frå FjellVAR Innbyggjarane er meget tilfredse med avløpshandtering frå FjellVAR Avfallsstatistikk Avfallsmengde FjellVAR tek hand om avfallet i frå hushald og hytter i Fjell kommune. I tillegg har vi enkelte næringsverksemde som kundar. I 2013 tok vi imot og handsama totalt tonn avfall, mot tonn i Av dette vart 6618 tonn avfall levert til material gjenvinning, medan 4382 tonn gjekk til energigjenvinning. Som følgje av at deponi forbodet for organisk avfall er innført, og restavfallet no går til energigjenvinning, er det svært lite avfall som går til deponi. Total avfallsmengde Materialgjenvunne Energigjenvunne Deponi Trafikk til gjenbruksstasjonen Trafikk til gjenbruksstasjon Trend FjellVAR har som målsetting å ha høg grad av gjenvinning av avfall. Totalt sett for FjellVAR er den nasjonale målsettinga om 75 % gjenvinning av avfall no nådd. Skal vi oppretthalde høg grad av gjenvinning og vere i forkant av utviklinga, må vi fortsetje arbeidet med å leggje til rette for gode, miljøretta avfallsløysingar, og å få ut god og målretta informasjon om riktig kjeldesortering og avfallshandtering Fordeling av avfall som vart henta heime hos hushalda På tross av nedgong; kundane er fortsatt nøgde med servicen Henteordningane FjellVAR samlar inn papir, plastemballasje, våtorganisk og restavfall hos hushalda i kommunen. I løpet av 2013 har renovatør ane tømt meir enn spann hos hushalda. Restavfall - 48% Papir - 23% Matavfall - 25% Annet - 4% Spørretekst: I hvilken grad opplever du at servicen med FjellVAR er god? Stor bedring; innbyggjarane er nå veldig tilfredse med renovasjonstenestene frå FjellVAR Mengda boss som vart henta heime hos hushalda har ikkje endra seg vesentleg i frå 2012 til Avfallet som vert henta i dei ulike spanna heime hos folk, fordele seg som vist i figuren under. %-fordelinga er sett opp ut i frå vekta på dei ulike fraksjonane. Gjenbruksstasjonen I løpet av 2013 vart det levert 4787 tonn avfall i frå Fjell kommune til gjenbruksstasjonen på Straume. I løpet av året har omlag kundar vore innom stasjonen, og trafikken til stasjonen har auka år for år. Dersom denne auken held fram i åra som kjem, vil det være naudsynt å auke kapasiteten ved å utvide stasjonen eller finne ny lokalisering for stasjonen. Det er restavfall og trevirke som utgjer dei største mengdene som kjem inn til gjenbruksstasjonen. Dette er avfall som i hovudsak kjem frå oppussing, rehabilitering og nybygging. Det er difor eit riktig prinsipp at dei som leverer store mengder av denne typen avfall, er med å betaler noko for leveringa. Fordeling av avfall til gjenbruksstasjon i 2013 Trevirke - 34 % Jernskrap - 8 % Glas - 4 % EE-avfall - 5 % Plast - 2 % Hageavfall - 4 % Papp/papir - 5 % Gips - 2 % Farleg avfall - 7% Restavfall - 34 % 12 FJELLVAR - ÅRSMELDING 2013 FJELLVAR - ÅRSMELDING

8 DATABRIKKE PÅ BOSSPANNET kvifor det? I byrjinga av 2013 starta vi opp eit prosjekt med å merke alle bosspanna med ein merkelapp og databrikke. Bakgrunnen for prosjektet er å knyte saman bosspann med den einskilde eigedom, slik at vi får eit betre system for å halde oversikt over dei spanna kvar enkelt abonnent har. Når alle spann og abonnentar vert lagt inn i eit elektronisk system, er det lettare å sikre at den enkelte abonnent har rett abonnement og betalar rett gebyr. Det blir og lettare å f.eks finne igjen spann som er forsvunne, det blir lettare for deg som kunde å finne ditt eige spann på tømeplassen eller om du ikkje har riktig tal spann i forhold til det som du betalar. I tillegg kan dette systemet opne for at vi i framtida kan legge til rette for større grad av fleksibel henting, ved at du kan få tømt bosset når du sjølv vil. Fleksibel henting blir ikkje innført i denne omgong, men andre kommunar har god erfaring med dette. av manuelt dersom ikkje databrikka verkar. Foreløpig er det ingen ting som blir registrert når spannet blir tømt. Samla sett opnar dette prosjektet fleire moglegheiter i framtida ved at vi kan tilby endå betre og meir fleksibel renovasjonsteneste. I samband med merkinga av spann har FjellVAR hatt inne personell på midlertidig prosjektarbeid, og desse har vore ute i heile kommunen og merka kvart enkelt spann hos abonnentane. Vi er ikkje heilt ferdig med sjølve merkejobben, men over 80 % av merkejobben er no gjort. Som følgje av merkinga finn vi og feil i abonnementet hos enkelte kundar som må rettast opp, og spann må merkast på nytt. Men alt i alt har merkejobben gått veldig bra, og vårt personell har treft mange hyggelege og hjelpsame innbyggarar i Fjell. Enkelte har sjølvsagt nokre fleire spørsmål, og nokon lurar på kvifor det må vere både merkelapp og databrikke, kva slags informasjon vi får om den enkelte eigedom og kva slags overvaking no dette er? Til denne uroa kan vi seie at FjellVAR ikkje får nokre nye personlige opplysningar som vi ikkje allereie har i dag om eigedommen eller bosset som følgje av merkinga. Alle opplysningar vi har blir handsama etter gjeldande reglar for offentlegheit, og alle tilsette har vanleg tausheitsplikt. Merkinga skal ikkje brukast til å overvake kva som er i bosset. Når det gjeld databrikken er det ei lita, rund RFID-brikke som blir festa opp under kanten på bosspannet. Denne inneheld den same informasjonen som på klistrelappen. Det er informasjonen i databrikken som blir lest av dersom vi etablerer eit system med dataregistrert tøming. Merkelappen blir bare lest 14 FJELLVAR - ÅRSMELDING 2013 FJELLVAR - ÅRSMELDING

9 Vassforsyning Vasskvalitet Drikkevatn som vert levert til forbrukar skal tilfredsstilla krava frå Drikkevassforskrifta. Dette omfattar ei rekkje kjemiske, fysiske og bakteriologiske parametrar. Vasskvaliteten i Fjell kommune har blitt kartlagt ut ifrå parametrar som ph, fargetal, turbiditet, konduktivitet, lukt, smak, kimtal, E.coli, koliforme bakteriar, intestinale enterokokker og Clostridium Perfringens. Totalt blei det tatt 356 vassprøvar fordelt på leidningsnettet. Drikkevasskvaliteten viste god kvalitet for dei fleste parametrar. Ingen av avvika var i tiltaksklasse A. Det har vore 6 mindre avvik som har blitt lukka. Det er ein liten nedgang for kimtal i forhold til 2012, elles er resultata om lag som i Dette viser at arbeidet som vi starta i 2012 med systematisk reingjering av hovudleidningane verkar. vass tapet slik at ein er betre rusta til å møte den forventa auken i folketalet. Ein må tilbake til 2007 for å finne eit år med lågare vassforbruk. I 2007 var om lag innbyggjarar knytt til den offentlege vassforsyninga, medan nærare var tilkopla i sjølv om det største potensiale no er tatt ut, vil det også i tida framover vere viktig å redusere vasstapet endå meir. Fjæreide vassverk, m 3 /år Lekkasje Selskapet har lagt ned eit stort arbeid med å få bukt med lekkasjen. Nye lekkasjar dukkar opp og lekkasjesøk er eit kontinuerlig arbeid som blir prioritert i selskapet. Lekkasjane er ofte små og vanskelige å oppdage. Av alle registrerte reparasjonar var om lag 90 % av lekkasjane på private leidningar. I 2009 var lekkasjeandelen 52 %, medan i 2013 var komen på 26 %. Ein ligg no under landsgjennomsnittet som er opp mot 50 %. Produksjon av vatn, Fjæreide vassverk Kjelde kapasiteten til Fjæreide vassverk er i dag for liten i høve til forbruket. Det har difor vore viktig for selskapet å redusere Produksjon av vatn, Fjæreide vassverk. Vasskvalitet Paramenter Gjennomsnitt Maksimum Grenseverdi Koliforme bakterier (ant/100 mg) 0 0 < 1 Ammonium (mg/l N) 0,018 0,05 0,5 Kimtal (ant/ml) 6, Konduktivitet (ms/m) 13 14,7 250 Turbiditet (FNU) 0,1 1,2 1 E. coli (ant/100 ml) PH 8,1 8,6 6,5-9,5 Intestinale enterokokker (ant/100 ml) Farge (mg/l Pt) FJELLVAR - ÅRSMELDING 2013 FJELLVAR - ÅRSMELDING

10 Tilsette 2013 Styret 2013 Første rad frå venstre: Lars-Oskar Lie (styremedlem), Torill Selsvold Nyborg (styre medlem), Elna Nybakk (styre medlem), Reidun Brekke (styremedlem). Andre rad frå venstre: Cato Dahle (styremedlem), Ole Gerhard Fredheim (nest leiar), Asbjørn Algrøy (styrets leiar). Øverst frå venstre: Jon Økland, Helen Spilde, Oskar Asgerisson, Lars Stender Tveita, Kåre Schei, Bjarne Ulvestad, Linda Nilsen, Cato Dahle, Marius Fromreide Hansen. Nederst frå venstre: Arne Johan Tuvin, Christer Eliassen, Richard Saure, Arne Rong, Sveinung Larsson, Trond Tollefsen, Monica Falck, Stig Hagenes, Glenn Rolland, Ivar André Øvretveit, Bjarte Fauskanger, Tore Brakstad. 18 FJELLVAR - ÅRSMELDING 2013 FJELLVAR - ÅRSMELDING

11 STYRET SIN RAPPORT Verksemda Fjell vatn, avløp og renovasjon AS (Fjell- VAR) vart stifta den Selskapet sitt vedtektsfesta føremål er å stå for forvaltning, planlegging, utbygging og drift av vass- og avløpsanlegga i Fjell kommune, samt anna verksemd knytt til desse områda. Selskapet skal vidare vere ansvarleg for innsamling og gjenvinning av avfall. I tillegg driv selskapet med ei mindre verksemd knytt til innsamling og handsaming av næringsavfall, i all hovudsak skular og barnehagar. Innsamling av avfall frå skular og barnehagar er i høve til forskrift definert som næring. Eigar Fjell kommune eig 100 % av aksjane i selskapet. Arbeidsmiljø og likestilling Selskapet sitt styre har 7 medlemmer, 3 kvinner og 4 menn. Totalt er det 19 tilsette fordelt på 2 kvinner og 17 menn. Ved rekruttering til styre, utlysing av ledige stillingar, ved fastsetjing av løn osv., legg selskapet vekt på likestilling og at personar av begge kjønn skal handsamast så likt som råd er. Arbeidsmiljø og samarbeidstilhøva i verksemda er gode. Det totale sjukefråværet i 2013 var 3,5 % (2012: 3,8 %), kor korttidsfråværet var 0,3 % (2012: 2,0 %). Fjell- VAR AS er ein IA-bedrift, og ei kartlegging frå bedriftshelsetenesta av arbeidsmiljøet visar at dei tilsette trives godt. Forsking og utvikling Selskapet har ikkje hatt kostnadar knytt til forsking og utvikling i Klima og miljø FjellVAR AS er ei miljøbedrift, og har ansvar for å ivareta det ytre miljø på vatn, avløp og renovasjonssida. Selskapet er såleis ein betydeleg bidragsytar for eit godt ytre miljø. For å sikre at utslepp frå avløpsreinseanlegga ikkje fører til skade på miljø, har selskapet tatt prøvar av resipienten. Nye krav til reinsing av avløp medfører at selskapet må forbetre avløpsreinseanlegga. Selskapet vil innan år 2020 byggje 3 nye avløpsreinseanlegg. Først ute er Møvik avløpsreinseanlegg som hadde sitt fyrste heile driftsår i Reduksjon i utslepp til Møvikosen er vesentleg redusert som følgje av nytt reinseanlegg. Det har vore ei prioritert oppgåve å redusere avløpsmengda som går til overløp i Selskapet er sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift, som dokumenterer at ein oppfyller strenge krav med omsyn til kjeldesortering og har fokus på miljøvennleg drift av selskapet. Vidare drift I samsvar med rekneskapslova 3-3 stadfestar det at føresetnaden for framleis drift er til stades. Til grunn for vurderinga ligg årsrekneskapen for året Selskapet si stilling og resultatet av verksemda Selskapet hadde i 2013 samla driftsinntekter på kr ,-. Av dette utgjorde offentlege vassgebyr, avløpsgebyr, renovasjonsgebyr og gebyr for tørning av septiktankar kr ,- medan kr ,- var andre inntekter. Samla driftskostnader var på kr ,- Netto finanskostnader var på kr ,- Året er gjort opp med eit overskot før skatt på kr ,-. Hovudårsaka til dette skuldast høgare inntekter ved sal av vatn, avløp og renovasjon. Netto kontantstraum frå drifta utgjorde kr ,- i 2013 mot kr ,- i Pr har selskapet ein totalkapital på kr kor kr ,- er kortsiktig gjeld. Selskapet har pr ein eigenkapitalandel på 6,65 %. Styret er ikkje kjent med tilhøve utover det som går fram av rekneskapen som kan vere av interesse for vurdering av selskapet. Utover dette er styret ikkje kjent med at det etter utgangen av rekneskapsåret har skjedd ting som er viktig for vurderinga av selskapet sitt resultat eller stilling. Etter styret si oppfatning gir den framlagde rekneskapen eit rett inntrykk av selskapet si stilling og resultat for verksemda. lnvesteringar I laupet av 2013 er det gjennomført investeringar innan VAR sektoren på 33,5 millionar kroner. lnvesteringane vil auke i tida framover som følgje av dei planlagde investeringane i handlingsprogrammet som blei vedteken i Forventa auke i folketilveksten og endringar i rammevilkåra vil føre til ei større endring i infrastruktur for vatn og avløp. Fleire prosjekt er tatt i bruk i 2013 eller under bygging ved utgangen av lnnføring av nye damsikkerheitsforskrifter har ført til at alle damanlegga må forsterkast. Dette arbeidet er under utføring. Nytt vasshandsamingsanlegg på Bildøy er under bygging, og venteleg vil vere tatt i bruk i slutten av Nye vass- og avløpsleidningar til Vindenes gard blei fullførde i Ny vassleidning frå Morland til Bildøy og Åttringen er under bygging. Ny vassleidning til Bildøybakken er under bygging. Samankopling av vassleidning frå høgde basseng ved CCB til Bleivassvegen samt leidning i Kvernavatnet blei fullført i Ny vassleidning i Fjæreidepollen vart fullført i Ny vassleidning i turvegen Foldnes- Hjelteryggen. Vassleidningen inngår som ein del av nytt høgdebasseng i området Foldnes/Hjelteryggen. Nye vass- og avløpsleidningar på Angeltveitsjøen. Økonomisk resultat og styret sitt framlegg til disponering Det økonomiske resultatet i selskapet for 2013 vart eit overskot på kr ,- mot budsjettert underskot på kr 2. mill. FjellVAR har vedtektsfesta at det ikkje skal betalast utbytte til aksjonæren. Selskapet er frå 2012 definert som stort selskap etter rekneskapslova. Ei vesentleg endring som følgje av at selskapet blir rekna som stort selskap er at ein må føre estimatavvik for framtidige pensjons forpliktingar i balansen. Pensjonsforplikting for rekneskapsåret er kr kroner. Styret vil gjere framlegg om at overskotet i 2013 vert lagd til eigenkapitalen. Den bokførte eigenkapitalen viser etter dette eit akkumulert overskot på kr ,-. Netto bokført eigenkapital er kr pr Finansiell risiko Selskapet har relativt store lån. I 2013 gjekk omlag 19 % av inntektene våre med til å betale renter. Styret i FjellVAR AS har lagt vekt på å sikre risiko og selskapet har difor sikra deler av låna mot rentesvingingar ved bruk av rentesikringsinstrument med spreiing i forfall og sikring innanfor ulike tidsintervallar. Utover dette ser ikkje styret at selskapet har større finansiell risiko. Likviditetsmessig risiko Selskapet hadde ved inngangen til 2013 meir enn 40 MNOK i bank som sikrar god likviditet i Risikoen er vurdert som lav for selskapet. Vegen vidare Fjell kommune har hatt stor auke i folketalet heilt sidan ein fekk bru samband til Bergen på 1970 talet. I september 2011 vedtok Asbjørn Algrøy Styreleiar Ole Gerhard Fredheim Nestleiar kommunestyret ny kommunedelplan for vatn og avløp Målet med planen var mellom anna å kartleggje dagens situasjon og kva tiltak som må gjennomførast før vassforsyninga og avløpsanlegga tilfredstiller forskriftskrava. Sjølv om det er stor usikkerheit knytt til utviklinga i folketalet framover, vil ein moderat auke i folketalet krevje investeringar i ny infrastruktur. Hovudformålet for vassforsyninga i Fjell kommune er at ein skal syte for at befolkning og næringsliv som er tilknytt skal vere sikra leveranse av tilstrekkeleg og godt nok vatn. Statusen i dag er at ein ikkje tilfredsstiller drikkevassforskrifta sine krav til leveringssikkerheit og beredskap. Det vil vere viktig å auke kjeldekapasiteten, vasshandsamingskapasiteten og sikre overføringskapasiteten. I dei neste 10 åra er det foreslått ei investering innan vassforsyninga på omlag 400 millionar kroner. Endringar i forureiningsforskrifta har medført ei innskjerping av reinsekrava i sentrale deler av kommunen som vil medføre store investeringar i nye reinseanlegg for avløp med tilhøyrande leidningsnett. Førebels kostnadsoverslag syner at ein må investere nærare 500 millionar kroner for å stetta dei forskriftskrava. Det er i perioden lagt ned eit betydeleg arbeid med å redusere energikostnadene. lnnan vassforsyninga har ein redusert energiforbruket med omlag 20 % i perioden. Det er også starta opp arbeid Reidun Brekke Styremedlem Elna Nybakk Styremedlem Straume, 28. april 2014 Lars-Oskar Lie Styremedlem Torill Selsvold Nyborg Styremedlem med kartlegging av overvatn som blir leia til avløpsleidningane. lnnlekking av overvatn til avløpsnettet fører til at det ikkje er kapasitet til å ta i mot tiltenkt mengde med avløp. Selskapet vil også revidere renovasjonsforskrifta til ei meir kundeorientert forskrift som kan bidra til auka kjeldesortering og materialgjenvinning. Som følgje av auken i folketalet og utviklinga i nye rammevilkår ynskjer selskapet at det vert utarbeidd ein ny avfallsplan i samarbeid med Fjell kommune. Måla med planen bør vere å kartlegge dagens avfallssituasjon, og peike på kva tiltak som bør gjennomførast for å sikre ei effektiv og miljømessig god avfallshandtering i åra framover. FjellVAR AS deltek i «benchmarking», der ein blir samanlikna med andre kommunar/ selskap innanfor same fagfelt. FjellVAR AS har korne svært godt ut, og synes å vere eit veldrevet selskap med låge driftskostnader. Arbeidsoppgåvene til selskapet vil auka i tida framover og det vil vere viktig å styrkje organisasjonen for å møte dei framtidige utfordringane. Takk til tilsette Styret ønskjer å takke alle tilsette for positiv vilje og arbeidsinnsats i året som gjekk. Motiverte og endringsviljuge medarbeidarar er avgjerande for den vidare utvikling av FjellVAR AS som samfunnsaktør og miljøbedrift. Cato Dahle Styremedlem Bjarne Ulvestad Dagleg leiar 20 FJELLVAR - ÅRSMELDING 2013 FJELLVAR - ÅRSMELDING

12 RESULTATREKNESKAP NOTE DRIFTSINNTEKTER Kommunale årsgebyr og tilknytningsgebyr Anna driftsinntekt Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Varekostnad Lønskostnad 3, Avskriving Annan driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Anna finansinntekt Annan finanskostnad Netto finans Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat OVERFØRINGAR OG DISPONERINGAR Overføring til/frå annan eigenkapital FJELLVAR - ÅRSMELDING 2013 FJELLVAR - ÅRSMELDING

13 BALANSE PER 31. DESEMBER BALANSE PER 31. DESEMBER Anleggsmidlar NOTE VARIGE DRIFTSMIDLAR Tomter, bygningar og annan fast eigedom Anlegg i drift Driftslausøyre, inventar, verktøy, kontormaskinar ol Anlegg under utbygging Sum varige driftsmidlar FINANSIELLE ANLEGGSMIDLAR Investeringar i aksjar Andre krav 0 0 Sum finansielle anleggsmidlar Sum anleggsmiddel Omløpsmidlar Varer FORDRINGAR Kundefordringar Forskotsbetalte kostnadar og andre fordringar Sum fordringar Bankinnskot, kontantar og liknande Sum omløpsmidlar Sum eignelutar Eigenkapital NOTE INNSKOTEN EIGENKAPITAL Aksjekapital 12, Sum innskoten eigenkapital OPPTENT EIGENKAPITAL Annan eigenkapital Sum opptent eigenkapital Sum eigenkapital Gjeld AVSETNING FOR FORPLIKTNINGAR Pensjonsheftingar Sum avsetning for forpliktingar ANNA LANGSIKTIG GJELD Gjeld til kredittinstitusjonar 7, Sum anna langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Betaleleg skatt Skuldig offentlege avgifter Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum eigenkapital og gjeld desember 2013 Straume, 28. april 2014 Elna Nybakk Styremedlem Torill Selsvold Nyborg Styremedlem Bjarne Ulvestad Daglig leiar Reidun Irene Brekke Styremedlem Ole Gerhard Fredheim Nestleiar Lars-Oskar Lie Styremedlem Asbjørn Otto Algrøy Styreleiar Cato Dahle Styremedlem 24 FJELLVAR - ÅRSMELDING 2013 FJELLVAR - ÅRSMELDING

14 KONTANTSTRAUM NOTAR KONTANTSTRAUM FRÅ DRIFTA NOTE NOTE 1 REKNESKAPSPRINSIPPAR Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinere avskrivningar Endring i varelager, kundefordringar og leverandørgjeld Forskjell i pensjonsmidlar/-plikte Endring i andre tidsavgrensningspostar Tilbakebetaling kostpris på anlegg Netto kontantstraum frå drifta KONTANTSTRAUM FRÅ INVESTERINGSAKTIVITETAR Utbetalingar ved kjøp av varige driftsmiddel Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar KONTANTSTRAUM FRÅ FINANSIERINGSAKTIVITETAR Innbetaling ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalingar ved nedbetaling av langsiktig gjeld Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar Netto endring i likvider i året Kontantar og bankinnskot per Kontantar og bankinnskot per Selskapet har 10 millionar i ubenytta kassakreditt pr Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med rekneskapslova og god rekneskapskikk. Salsinntekter Kommunale vass-, avløps- og renovasjonsgebyr blir utfakturert av Fjell kommune, og overført til FjellVAR fire gonger i året. Dette inkluderer årsgebyr og tilknytningsgebyr. Tilknytnings gebyr blir inntektsført i det året tilknytninga skjer. Fjell kommune har sikra sine krav gjennom legalpant i dei respektive eigedomar og står også for purring og inndriving av for seint betalte gebyr. Sal av andre varer vert inntektsført på leveringstidpunktet. Tenester vert inntektsført etter kvart som dei vert utført. Hovudregel for vurdering og klassifisering av eignelutar og gjeld Eignelutar bestemt til varig eige eller bruk i verksemda er klassifiserte som anleggsmidlar. Andre eignelutar er klassifiserte som omlaupsmidlar. Fordringar som skal betalast attende innan eit år er klassifiserte som omlaupsmidlar. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarande kriterium lagde til grunn. Anleggsmidlar blir vurdert til kost, men nedskrivne til verke leg verdi når verdifallet er venta å ikkje vera forbigåande. Langsiktige lån blir balanseført til nominelt motteke beløp på etableringstidpunktet. Omløpsmidlar blir vurderte til lågaste av kost og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld blir balanseført som nominelt motteke beløp på etableringstidspunktet. Fordringar Kundekrav og andre krav er oppførte i balansen til pålydande etter frådrag for avsetning til forventa tap. Avsetning til tap vert gjort på grunnlag av ei individuell vurdering av kvar einskild fordring. Varebeholdningar Lager av innkjøpte varer er verdsatt til lågaste av anskaffelseskost og verkeleg verdi. Anskaffelseskost vurderes etter FIFO- prinsippet. Varige driftsmidlar Varige driftsmidlar vert balanseført og avskrivne over driftsmidlet si økonomiske levetid dersom dei har levetid over 3 år. Vedlike hald av driftsmidlar vert kostnadsført etterkvart som det vert utført, medan påkostingar eller forbetringar blir lagt til driftsmiddelet sin kostpris og avskriven over resterande økonomisk levetid. Utgifter til forskning og utvikling vert resultatført når dei oppstår. Avskrivingar vert gjort etter ein lineær avskrivingsplan. Pensjonar Verksemda har kollektiv (felles) pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for dei tilsette. Ordninga i KLP inkluderer også tariffesta AFP-ordning frå fylte 62 år. Ordningane er ytingsplanar, dvs. at selskapet har det økonomiske ansvaret for at dei tilsette får dei avtalte ytingar. Dei tilsette betaler premie tilsvarande 2 % av løna og selskapet betaler resten av premien. Dei ytingbaserte pensjonsordningane vert vurdert til no verdien av dei framtidige pensjonsytingane som rekneskapleg anses opptent på balansedagen. Pensjonsmidlar vurderas til verkeleg verdi. Endringar i ytingsbaserte pensjonsforpliktelsar som skuldas endringar i pensjonsplanar, fordelast over antatt gjennomsnittleg gjenværande oppteningstid. Akkumulert verknad av estimatendringar og endringar i finansielle og aktuarielle føresetnadar (aktuarielle vinstar og tap) under 10 % av det som er størst av pensjonsforpliktingane og pensjonsmidlane ved byrjinga av året innregnas ikkje. Når den akkumulerte verknaden er over 10 %-grensa ved årets byrjing, resultatføres det overskytande over antatt gjennomsnittleg gjenværande oppteningstid. Periodens netto pensjonskostnad klassifiserast som løns- og personalkostnadar. Skatt FjellVAR AS har ikkje som føremål å skaffe aksjonæren økonomisk utbyte. Eit eventuelt overskot i verksemda skal berre nyttast til å realisere selskapet sitt ideelle formål. På bakgrunn av dette har Sotra likningskontor etter ei samla vurdering kome til at selskapet ikkje har erverv til formål med noverande verks emd, og at det difor skal fritakast for formue og inntektsskatt. Etter lovendring den , skjer handtering av avfall frå bedriftskundar i fri konkurranse med andre aktørar. FjellVAR er ikkje lovpålagt å gje eit renovasjonstilbod til slike kundar, og lova krev ikkje at denne tenesta skal drivast etter sjølvkostprinsippet. Likningskontoret har bedt om at det blir levert sjølvmelding for denne delen av verksemda. FjellVAR betalar difor skatt kun av netto inntekter relatert til handtering av avfall frå bedriftskundar. Skattepliktig resultat avviker dermed frå det ordinere resultatet til selskapet som heilhet. Kontantstraumoppstilling Kontantsraumsoppstillinga er utarbeida etter den indirekte metode. Kontantar og kontantekvivalentar omfattar kontantar, bankinnskot og andre kortsiktige, likvide plasseringar. 26 FJELLVAR - ÅRSMELDING 2013 FJELLVAR - ÅRSMELDING

15 NOTE 2 - BANKINNSKOT NOTE 4 - PENSJONAR Av selskapet sitt bankinnskot er følgjande bundne skattetrekksmidlar i bank per Bundne skattetrekksmidlar Verksemda er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tenestepensjon. Selskapets pensjonsordn ingar tilfredsstillar krava i denne lov. Verksemda har pensjonsordninger som omfatter alle sel skapets tilsette. Pr omfatter pensjonsordninga 22 aktive tilsette, 7 pensjonistar og 8 med oppsatte rettigheter. Ordningane gjev rett til definerte framtidige ytingar. Desse er i hovedsak avhengig av tal opptjeningsår, lønsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytingane frå folketrygda. Forpliktinga er dekka gjennom Kommunal Landspensjonskasse Noverdi av årets pensjonsopptjening NOTE 3 - LØN, GODTGJERSLE, LÅN TIL TILSETTE M.M. Lønskostnadar Løn Arbeidsgjeveravgift Pensjonskostnadar eks. aga og adm Andre ytingar Sum Gjennomsnittleg tal fasttilsette 20 årsverk. Ytingar til leiande personar Løn Pensjonsutgifter Andre godtgjersle Dagleg leiar Styrehonorar Løn til tilsette styremedlemmar Godtgjersle til revisor er fordelt på følgjande: Lovpålagt revisjon Andre revisjonsrelaterte tjeneste Teknisk utarbeiing av rekneskap Meirverdiavgift er ikkje inkludert i revisjonshonoraret. Rentekostnad av pensjonsforpliktinga Avkastning på pensjonsmidlane Administrasjonskostnader Arbeidsgjevaravgift Netto pensjonskostnad Opptjente pensjonsforpliktingar Beregnede pensjonsforpliktingar Pensjonsmidlar (til marknadsverdi) Arbeidsgjevaravgift Ikkje resultatført verknad av estimatavvik Netto pensjonsforplikting Økonomiske føresetnadar: Diskonteringsrente 4,0 % 4,2 % Forventet lønnsvekst 3,8 % 3,5 % Forventet G-regulering 3,5 % 3,2 % Forventet pensjonsregulering 2,7 % 2,5 % Forventet avkastning 4,4 % 4,0 % Dei aktuarmessige føresetnadane er basert på vanlege benytta føresetnadar innan forsikring når det gjeld demografiske faktorar. 28 FJELLVAR - ÅRSMELDING 2013 FJELLVAR - ÅRSMELDING

16 NOTE 5 - SALSINNTEKTER PER RESULTATEINING NOTE 7 - GJELD SOM FORFELL MEIR ENN FEM ÅR ETTER REKNESKAPSÅRET SIN SLUTT 2013 Vatn Avlaup Slam Renovasjon Hushald Renovasjon Næring Kommunale årsgebyr Tilknytningsgebyr Andre inntekter Sum driftsinntekter Vatn Avlaup Slam Renovasjon Hushald Renovasjon Næring Kommunale årsgebyr Tilknytningsgebyr Andre inntekter Sum driftsinntekter Sum Sum Kommunalbanken Norge Kommunekreditt Sum Alle FjellVAR sine lån er tekne opp som serielån med gjenståande løpetid mellom 20 og 30 år. I 2013 har samla avdrag på låna vore omlag 18,1 millionar kroner. Selskapet har inngått avtale om rentesikring for sine lån. I 2013 har avtalen medført at selskapet i praksis har betalt 7,4 millionar kroner i høgare rente enn det selskapet ville betalt ved flytande rente. Dette skuldast at renta vart bunden på ei høgare rente enn dagens lave marknadsrente. Rentesikringa er utført som eit ledd i selskapets ønske om forutsigbarheit i rentebetalingane, hindra store resultatutslag som følgje av rentesvingningar, og for å redusera risikoen knytta til låna. NOTE 8 - PANTEGARANTIAR NOTE 6 - VARIGE DRIFTSMIDDEL Tomter Anlegg i drift, bygningar og annan eigedom Anlegg under utbygging Inventar, utstyr, kontormaskiner, transportmidler m.m. Anskaffingkost Tilgang kjøpt driftsmiddel Overføring Tilbakebetaling kostpris på anlegg Anskaffingskost Akk.avskrivning Akk.nedskr ført pr Årets avskrivningar Økonomisk levetid år 3-5 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Sum Selskapet sin eigar, Fjell kommune, har gjennom kommunestyrevedtak stilt kommunal garanti for: Låneopptak på 150 millionar kroner, der 50 millionar førebels er trukket opp. Utbetalinga følgjer utbetalingstakten i utviklingsprosjekta. Restlån pr : 45 millionar kroner. Låneopptak på 120 millionar kroner knytt til overtaking av kommunen si restgjeld for utbygging av infrastruktur til og med 2002, restlån pr : 77 millionar kroner. Låneopptak på 85 millionar kroner knytt til utbygging av infrastruktur i , restlån pr : 62,4 millionar kroner. Låneopptak på 120 millionar kroner knytt til utbygging av infra struktur i perioden , restlån pr : 93,45 millionar kroner. Låneopptak på 50 millionar kroner knytt til utbygging av infrastruktur i perioden fra 2011, restlån pr : 45,8 millionar kroner. Selskapet har i tillegg inngått avtale om kassakreditt på 10 millionar i Danske Bank. Som sikkerheit for kassakreditten er det stilt flåtepant på 20 millionar, factoringpant på 20 millionar, samt driftstilbehør på 20 millionar. Kassakreditten er ubenytta pr NOTE 9 - MELLOMVERANDE MED FJELL KOMMUNE, SELSKAP I SAME KONSERN M.M. Fordringar Fjell Kommune Kommunale vass-, avløps- og renovasjonsgebyr blir utfakturert av Fjell Kommune, og overført til FjellVAR utan direkte påslag. I 2013 utgjer dette ca. 87,3 millionar av salsinntektene. FjellVAR har i 2013 betalt kr for dei tenestene Fjell Kommune gjer for FjellVAR. Inkludert i dette er også tilhøyrande rekneskapsteneste samt oppfølging av kundefordringar med purring og inndriving. 30 FJELLVAR - ÅRSMELDING 2013 FJELLVAR - ÅRSMELDING

17 NOTE 10 - AVSETNING FOR FORPLIKTINGAR OG ANNA KORTSIKTIG GJELD NOTE 12 - EIGENKAPITAL Skuldig løn og feriepenger Påløpte renter Andre påløpte kostnadar Sum Aksjekapital Annan eigenkapital Sum Eigenkapital Årsresultat Eigenkapital NOTE 11 - SKATT NOTE 13 - AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Verksemda er i hovudsak gjeve skattefritak (sjå rekneskapsprinsipp vedkommande skatt i note 1). Skattepliktig resultat er kun resultat for den skattepliktige delen av verksemda. Det er difor ikkje direkte samsvar mellom ordinert resultat i rekneskapet og i skattenoten. AKSJEKAPITALEN BESTÅR AV: Tal Pålydande ført Ordinære aksjar kr ÅRETS SKATTEKOSTNAD: AKSJONÆREN I SELSKAPET PR : Ordinære aksjer Eigarandel Røystandel Fjell kommune % 100 % Betalbar skatt Årets totale skattekostnad BEREKNING AV ÅRETS SKATTEGRUNNLAG: Ordinert resultat før skattekostnad Permanente forskjellar Endring i midlertidige forskjellar Årets skattegrunnlag Betalbar skatt (28%) av årets skattegrunnlag OVERSIKT OVER MIDLERTIDIGE FORSKJELLAR Driftsmidler inkl goodwill Netto pensjonsforplikting som er ført i balansen Sum Netto midlertidige forskjellar pr Utsett skattefordel/utsett skatt (27% for i år, 28% for i fjor) Utsett skattefordel er ikkje balanseført. 32 FJELLVAR - ÅRSMELDING 2013 FJELLVAR - ÅRSMELDING

18 REVISJONSBERETNING 34 FJELLVAR - ÅRSMELDING 2013 FJELLVAR - ÅRSMELDING

19 SJØLVKOSTREKNESKAP - FJELLVAR GEBYRREKNESKAP - FJELLVAR 2012 DRIFTSINNTEKTER Vatn Avløp Slam Renovasjon hushald Renovasjon næring FjellVAR Kommunale årsgebyr Tilknytingsgebyr Andre inntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Varekostnader Løns- og personalkostnader Avskriving Energikostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader FINANSPOSTAR Renteinntekter Rentekostnader Netto finansposter ÅRETS RESULTAT GEBYRREKNESKAP 2004 VATN AVLØP SLAM RENOVASJON FJELLVAR Inntekter Driftskostnader Avskrivinger Netto rentekostnad Sum GEBYRREKNESKAP 2005 VATN AVLØP SLAM RENOVASJON FJELLVAR Inntekter Driftskostnader Avskrivinger Netto rentekostnad Sum GEBYRREKNESKAP 2006 VATN AVLØP SLAM RENOVASJON FJELLVAR Inntekter Driftskostnader Avskrivinger Netto rentekostnad Sum DRIFTSINNTEKTER Vatn Avløp Slam Renovasjon hushald Renovasjon næring FjellVAR Kommunale årsgebyr Tilknytingsgebyr Andre inntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Varekostnader Løns- og personalkostnader Avskriving Energikostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader FINANSPOSTAR Renteinntekter Rentekostnader Netto finansposter ÅRETS RESULTAT GEBYRREKNESKAP 2007 VATN AVLØP SLAM RENOVASJON FJELLVAR Inntekter Driftskostnader Avskrivinger Netto rentekostnad Sum GEBYRREKNESKAP 2008 VATN AVLØP SLAM RENOVASJON FJELLVAR Inntekter Driftskostnader Avskrivinger Netto rentekostnad Sum GEBYRREKNESKAP 2009 VATN AVLØP SLAM RENOVASJON FJELLVAR Inntekter Driftskostnader Avskrivinger Netto rentekostnad Sum FJELLVAR - ÅRSMELDING 2013 FJELLVAR - ÅRSMELDING

20 GEBYRREKNESKAP - FJELLVAR GEBYRREKNESKAP - BALANSE GEBYRREKNESKAP 2010 VATN AVLØP SLAM RENOVASJON FJELLVAR Inntekter Driftskostnader Avskrivinger Netto rentekostnad Sum GEBYRREKNESKAP 2011 VATN AVLØP SLAM RENOVASJON FJELLVAR Inntekter Driftskostnader Avskrivinger Netto rentekostnad Sum GEBYRREKNESKAP 2012 VATN AVLØP SLAM RENOVASJON FJELLVAR Inntekter Driftskostnader Avskrivinger Netto rentekostnad Sum GEBYRREKNESKAP 2013 VATN AVLØP SLAM RENOVASJON FJELLVAR Inntekter Driftskostnader Avskrivinger Netto rentekostnad Sum Resultat Vassforsyning Avløp Tøming av private slamavskiljarar Renovasjon Sum Resultat Vassforsyning Avløp Tøming av private slamavskiljarar Renovasjon Sum Resultat Vassforsyning Avløp Tøming av private slamavskiljarar Renovasjon Sum Resultat Vassforsyning Avløp Tøming av private slamavskiljarar Renovasjon Sum Resultat Vassforsyning Avløp Tøming av private slamavskiljarar Renovasjon Sum Resultat Vassforsyning Avløp Tøming av private slamavskiljarar Renovasjon Sum FJELLVAR - ÅRSMELDING 2013 FJELLVAR - ÅRSMELDING