UP på vei En status og risikovurdering av ulykkesutviklingen. i vår kontrollaktivitet på veien.

Transkript

1 UP på vei 212 En status og risikovurdering av ulykkesutviklingen og metodebruk for kriminalitetsbekjempelse i vår kontrollaktivitet på veien.

2 2 UP PÅ VEI 212

3 Forord UP på vei 212 er ment å være en rapportering fra livet på den norske landeveien sett med UPs profesjonelle blikk. Hovedveiene og vegtransport er en arena for så mangt det er en transportform med relativ høy risiko for alvorlige ulykker, sammenlignet med transport i luft, på sjø og på skinner samtidig som det er en viktig transportåre for kriminelle og en forutsetning for mobile vinningskriminelle. Det er vi opptatt av å utnytte. Med en fornuftig strategi, effektive metoder og bruk av teknologi, det riktige politiblikk og dyktige medarbeidere med den rette kompetansen utøver UP en samfunnsnyttig og god politiinnsats på veiene. Resultatene uteblir ikke de alvorlige ulykkene reduseres og antallet mobile vinningskriminelle som avdekkes og pågripes øker fra år til år. UP har alle tilgjengelige mannskaper på veiene hele tiden og på den måten representerer vi samtidig en tilgjengelig ressurs for bistand og beredskap for politidistriktene. Kapasiteten er stor og har operativ kompetanse og ressursen kan forflyttes raskt. UP som politiets egen forsterkningsressurs er derfor verdifull for politioperasjoner som krever en ekstra innsats. I denne trusselvurderingen forsøker vi å dele viktig kunnskap om ulykkesfaktorer og risikoførere. Vi synliggjør blant annet sammenhengen mellom kriminelle og førere med høy risikovillighet. Politiets innsats og kontrollstrategi har betydning for den positive ulykkesutviklingen. Det er viktig for oss å fortelle at politiet og påtalemyndigheten har en viktig rolle i den totale samfunnsinnsatsen det er å redusere antall drepte og hardt skadde på de norske veiene. Det er fordi førerfeil er årsaken til de aller fleste trafikkulykker. Og da ligger ikke løsningen alene bare i å bygge sikrere veier og kjøretøy. En suksessfaktor for vår innsats i å avdekke kriminelle på veiene er det gode samarbeidet med Kripos og politidistriktene. God og tilgjengelig etterretningsinformasjon i patruljebilene er en annen viktig faktor. Derfor er on-line løsninger et satsningsområde for UP. I vinter vil vi operasjonalisere nye metoder for mer effektivt å avdekke, forebygge og etterforske ulovlig kjøring med rus. Hele 125 nye bevisinstrument for alkoholrus Evidenzer vil bli tatt i bruk i UP og samtlige politidistrikt. Instrumentet kan være en del av patruljebilens utstyr eller plasseres inne på tjenestested. Bevisinstrumentet legger til rette for effektiv straksetterforskning og vil dessuten spare ressurser og kostnader. UP har fått opplærings- og metodeansvaret for den foreløpige testen (hurtigtest) for å indikere ulovlig kjøring med narkotika- og medikamentrus. Opplæring vil etter planen påbegynnes i løpet av vinteren. Vi håper UP på vei 212 kan være en nyttig kilde for kunnskap og innsats for politidistriktene og andre gode samarbeidspartnere. Stavern, februar 213 Runar Karlsen UP PÅ VEI 212 3

4 Innholdsfortegnelse Forord...3 Trafikk...5 Ulykkesutviklingen...5 Når og hvor skjer ulykkene...6 Ulykkesfaktorer...8 Hastighet...9 Annen aggressiv atferd...1 Rus Bilbelte...12 Påtalenettverk...14 Sosiale medier...14 Kriminalitetsbekjempelse...15 Rett opplysninger til rett tid alltid online...15 Pågripelser...15 MVK...16 Beslag...16 Bistand og beredskap...17 Veien videre UP PÅ VEI 212

5 TRAFIKK Ulykkesutviklingen Drept eller skadd i alt Drept i alt Skadd i alt Hardt skadd i alt Lettere skadd i alt Uoppgitt skadegrad i alt Antall drepte i trafikken viste en kraftig nedgang i 211 sammenlignet med tidligere år, denne utviklingen har fortsatt i personer ble drept i trafikken i 212, dette er det laveste tallet siden 195. Ulykkesutviklingen totalt er derimot mer stabil, men vi ser også her en nedgang de siste årene fra og med 28. For ulykker med hardt skadde har det vært en formidabel nedgang fra 1967 hvor SSB har registret hele 4219 hardt skadde i trafikken, til under 7 de siste 2 år. Alvorlige ulykker domineres av utfor - og møteulykker. 35 % av alle drepte og hardt skadde i trafikken i 212 forulykket i en utforkjøringsulykke, mens 31 % i en møteulykke. Ser vi på alle politirapporterte trafikkulykker i 212, uavhengig av skadegrad, er det fortsatt utforkjøringsulykkene som dominerer, med ulykker hvor det har vært påkjørsel bakfra som nummer to. De fleste som omkom eller ble hardt skadet i trafikken i 212, var fører eller passasjer i en bil. Denne gruppen utgjorde 62 %, som er noe lavere enn de 2 foregående årene hvor andelen var over 7 %. For øvrige personer forulykket i en alvorlig ulykke i 212, kjørte 13 % MC, 11 % var fotgjengere, 9 % kjørte sykkel og 3 % kjørte moped. 7 % av de drepte og hardt skadde i trafikken i 212 var menn. I tillegg var det fortsatt unge på år som dominerte ulykkesstatistikken, til tross for en stor nedgang i ulykkestallene for denne gruppen de siste årene. 19 % av de drepte og hardt skadde i 212 var mellom 18 og 25 år Figur 1: Antall drepte i trafikken Figur 2: Antall hardt skadde i trafikken Pga nye registreringsrutiner i politiet fra 2.november 212 er andelen med uoppgitt skadegrad høyere enn før. Sammenligning mot tidligere perioder må derfor gjøres med varsomhet. 2 Kilde Statistisk Sentralbyrå UP PÅ VEI 212 5

6 Når og hvor skjer ulykkene Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag man M Ttir ons O tor T fre F lør L søn S man M Ttir ons O tor T fre F lør L søn S man M Ttir ons O tor T fre F lør L søn S man M Ttir ons O tor T fre F lør L søn S Fylkesvei riksvei Europa- og riksvei vei Kommunal vei annet Annet Figur 3: Drepte og hardt skadde fordelt på ukedag og tid på døgnet 3. Figur 4: Drepte og hardt skadde fordelt på veitype og ukedag 3. Søylene i figur 3 illustrer fordeling på ukedag og timene fra kl til kl 23. Her ser vi at ulykker med drepte og hardt skadde skjer først og fremst når det er flest biler på veien, det vil si på dagtid. I helgen (inkludert fredag) er det likevel en betydelig andel ulykker også på estid, slik at fredag, lørdag og søndag er de dagene med flest ulykker. Det skjer klart flest alvorlige ulykker på fylkes- og riksvei (inkl. europavei). Det er også på disse veitypene at ulykkesandelen er høyere i slutten av uken sammenlignet med resten av uken. Prioriterte strekninger UP utarbeider årlig, i samarbeid med lokalt politi og Statens Vegvesen, en liste over prioriterte strekninger. Dette er strekninger som er særlig ulykkesbelastede og som skal vies spesiell oppmerksomhet. Her er listen over prioriterte strekninger for 212: UP-distrikt 1 (Østfold og Follo politidistrikt) nr. Veg Beskrivelse km 1 EV18 Ørje - gr. Oslo 8 2 FV152 Drøbak - gr. Oslo 27 3 FV12 Rødsund bru - Tangen bru 37,1 4 EV6 Oslo grense - Svinesund 12,3 5 RV111 Fredrikstad (xrv11) - Rakkestad (xrv124) 35 6 RV22 Idd kirke - Båstad 8,4 7 FV118 Svingenskogen - Borgenhaugen 18 8 FV18 Kråkerøy kirke (xrv11)- Kirkøy (hele 28,7 9 RV11 Råde-Fredrikstad 22,2 431 UP-distrikt 2 (Romerike, Hedmark, Gudbrandsdal og Vestoppland politidistrikt) nr. Veg Beskrivelse km 1 RV4 Oslo Oppland Grense RV22/FV17 Isakveien(Lillestrøm)-Bjørkelangen RV2 Skarnes-Magnor (gr. Sverige) RV2 Kongsvinger-Flisa EV6 Minnesund-Tangen 26,3 15 EV6 Kolomoen-Mjøsbrua 44,5 16 RV3 Ånestad-Barkald RV3 Alvdal-Kvikne 7 18 RV2 Nybakk-Skarnes (Romerike) 27,4 19 RV2 Flisa-Elverum 44 2 RV4 Akershus gr. - Einavoll (Mjørlund) 5,3 21 EV6 Lillehammer - Dombås 158,5 22 FV33 Akershus gr. - Gjøvik 37,7 23 EV16 Bjørgo - Fagernes 16,8 24 EV136 Dombås - Gr. Møre & Romsdal 6,8 25 RV25/FV26 Elverum - Innbygda (trysil) 7, Kilde STRAKS-registeret 6 UP PÅ VEI 212

7 UP-distrikt 3 (Nordre/Søndre Buskerud og Asker og Bærum politidistrikt) nr. Veg Beskrivelse km 26 RV35 Lerbergkrysset til Vikersund nord (xrv28) EV134 xe-18 til fylkesgrense, Telemark 6 28 EV16 xe-18 i Sandvika til Fylkesgrensa på Sollihøgda EV16 Fylkesgrensa på Sollihøgda til krysset rv.7 ved Hønefoss 29 3 RV7 Hønefoss til Fylkesgrensa på Hardangervidda v/halne Fjellstue EV16 Krysset rv.7 til Nes i Ådal FV283 Drammen by til Mjøndalen RV52 Gol - fylkesgrensa (Hemsedalfjellet) 61,7 34 FV4 Fv 4 gjennom Buskerud 193,4 681,1 UP-distrikt 4 (Vestfold og Telemark politidistrikt) nr. Veg Beskrivelse km 35 EV18 E-18 gjennom Vestfold pdi 82,4 36 EV18 E-18 gjennom Telemark 6 37 EV134 E-134 gjennom Telemark FV38 Tønsberg - Tjøme 32,6 39 FV4 Lågendalen 49,3 4 FV32 Steinsholt-Skien RV36 Porsgrunn - Seljord UP-distrikt 5 (Agder og Rogaland politidistrikt) nr. Veg Beskrivelse km 42 EV18 Tvedestrand-Arendal (Harebakken) EV39 Kristiansand - Lohnelier EV39 Vestre skogsfjord Vigeland EV39 Herdalsletta, Lene - Rom 6,2 46 EV39 Flekkefjord - Rogalands grense EV39 Vikeså (xrv53)- Edlandsvannet krysset FV 21 2,2 48 EV39 Tjensvollkrysset - Høye, xfv 48 (Randaberg) 6 49 EV39 Sandnes - Stavanger 15 5 RV9 Langevannet Hægeland 1 51 RV9 Kile Aust Agder grense 6 52 RV41 Timenes - Senumstad bru FV42 Stoa(xEV18) - Blakstad (xfv151) 7,2 54 FV42 Lillesand - Birkenes (hele RV42) 13,6 55 FV 44 Grimstad E-18 til Roresanden (xfv32) 3,4 56 FV48 Rykene - Blakstad (hele rv48) 12,2 57 FV456 Hannevika (xev39) - Langenes FV44 Sandnes - Stavanger Sentrum FV 44 Sandnes - Bryne 15 6 RV59 Flyplassveien, Sola- Stavanger sentrum 18,7 61 RV51 Nesbuveien, krysset Fv 395 Grannesveien - xkv573 (Sandsletta) UP-distrikt 6 (Haugaland og Sunnhordaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) nr. Veg Beskrivelse km 62 Ev 39 Arsvågen Aksdal (kryss E134) Ev 39 Aksdal (kryss E134) - Sandvikvåg 8 64 Ev 134 Ølen - Haugesund x Rv Rv 47 Skudesnes Haugesund x E Ev 39 Halhjem fk Nygårdstangen (Bergen) 2 67 Ev 39 Tellevikkrst Romarheim bru Rv 555 Florida (Bergen) x E 39 Eide Ev 16 Borlaug - Hordaland grense 9 7 Ev 16 Hordaland grense / Jordalselva Voss vest Ev 16 Voss Trengereid x Rv FV57 Knarvik (x EV39) -Leirvåg ferjekai 39,5 73 Fv15 Oppland grense - Måløy 144,5 691 UP-distrikt 8 (Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør- og Nord Trøndelag politidistrikt) nr. Veg Beskrivelse km 74 EV39 Moa (Ålesund) - Vestnes EV136 Kjelbotnen - gr. Oppland 1 76 RV62 Hjelset (Molde) - Sunndalsøra 7 77 RV64 Malmefjord (xfv229)- Atlanterhavsveien 33,4 78 EV39 Ørsta (xrv655) - Festøy 36,4 79 EV6 Støren - Tonstad 43 8 EV6 Oppdal - Støren 7 81 FV65 Forve bru-storås FV714 Orkanger-Hitra 7,2 83 FV75 Stjørdal - Tømra 26,3 84 EV6 Stjørdal(fylkesgrensa) -Levanger 5 85 FV17 Asphaugen-Namsos EV6 Levanger- Steinkjer EV6 Steinkjer-Snåsa EV14 Stjørdal - Hegra Up-distrikt 9 (Helgeland, Salten og Midtre Hålogaland politidistrikt) nr. Veg Beskrivelse km 89 EV6 Dunderlandsdalen 56 9 EV6 Saltdal - Hamarøy RV8 Fauske - Bodø EV6 Narvik - Gratangsfjell EV1 Svolvær - Fjøsdalen UP-distrikt 1 (Troms, Vestfinnmark og Østfinnmark politidistrikt) nr. Veg Beskrivelse km 94 EV6 Bardu Rundkj.Rv86 26,5 95 FV855/FV86 Buktamo-Finnsnes FV862 Kvaløysl.- Kaldfjord 6,2 97 EV8 Tromsdalen-Nordkjosbotn 68,8 98 RV94 Kvalsund - Hammerfest UP PÅ VEI 212 7

8 Førere med høy risikovillighet I 212 ferdigstilte UP en studie av førere anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand i 29 (7511 personer) og førere anmeldt for en hastighetsovertredelse i politikontroll i 21 (85 personer). Her fant vi at både rusførere og fartsovertredere domineres av menn. Den største aldersgruppen er den på år, den utgjør 32 % av fartsovertrederne og 29 % av rusførerne. Førere med høy risikovillighet en analyse av anmeldte fartsovertredere og rusførere 58 % av førerne anmeldt for hastighet i 21 var registrert anmeldt for minst ett annet lovbrudd i STRASAK. De hadde til sammen andre registrerte forhold, hvorav cirka en tredel var andre trafikkforhold, en tredel vinning/ økonomiforhold, en sjettedel narkotikaforhold og en tidel vold. 82 % av rusførerne i 29 var anmeldt for minst ett annet forhold i STRASAK. Dette utgjorde til sammen andre lovbrudd, hvorav cirka en tredel var vinning/ økonomiforhold, en fjerdedel narkotikaforhold og en fjerdedel trafikkforhold. Utrykningspolitiets temahefte nr 3/212 Ulykkesfaktorer De mest vanlige årsakene til at det skjer en dødsulykke er knyttet til førere, herunder manglende førerdyktighet, høy hastighet og rus. Manglende bruk av bilbelte øker skadeomfanget. Høy fart har vært en medvirkende faktor i 47 % av dødsulykkene og ruspåvirkning (alkohol, narkotika og medikamenter) i 22 % av dødsulykkene. Andelen av ulykker hvor fart var medvirkende årsak er synkende. For 211 var denne andelen 33 %. Til tross for at nær 95 % bruker bilbelte, var det hele 45 % av de som omkom i bil i årene som ikke brukte bilbelte. For høy fart, manglende bruk av bilbelte og rus er de tre viktigste enkeltstående risikofaktorene knyttet til trafikantenes atferd. Beregninger viser at dersom alle trafikantene overholdt gjeldende fartsgrenser, brukte bilbelte og kjørte rusfritt, ville dette alene medført at antall drepte og hardt skadde ville blitt redusert med 3-35 prosent. 8 UP PÅ VEI 212

9 Hastighet Gjennomsnittsfarten går ned på norske veier, viser oversikter fra Statens Vegvesen. Likevel foregår tilnærmet halvparten av all ferdsel med fri trafikk over fartsgrensen Figur 5: Utvikling antall skriftlige reaksjoner for fartsovertredelser siste 5 år Figur 6: Utvikling antall førerkortbeslag - fart siste 5 år Til tross for den kraftige økningen i antall reaksjoner på fartsovertredelser i 211, ser vi en fortsatt økning i 212, dog ikke like kraftig som i 211. Antall reaksjoner kom opp i , noe som var 4 % mer enn i 211. Økningen i antall fartssaker skyldes blant annet god utnyttelse av fartsmålerutstyr. Mannskapet har tilgjengelig lasermåler på nesten alle kontroller. Antall førerkortbeslag for fartsovertredelser for 212 utgjorde Dette er 9 % flere enn i 211. Sammenhengen mellom fart og trafikkulykker er godt dokumentert. Beregninger fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at dersom gjennomsnittsfarten på en vegstrekning utenfor tettbygd strøk for eksempel reduseres med 4 km/t, fra 78 km/t til 74 km/t, så kan vi forvente at antall drepte reduseres med 22 prosent og at antall hardt skadde reduseres med 17 prosent. UP PÅ VEI 212 9

10 Lavere ulykkestall i Troms E8 som innfartsvei til Tromsø har over år vært utfordrende med hensyn til ulykker med hardt skadde/drepte. UP har hatt økt fokus/aktivitet på strekningen i 212, og vi registrerer nå færre førerkortbeslag på strekningen, og hastigheten er ikke like høy på de overtredelsene som har ført til førerkortbeslag. Dette har selvsagt også noe med at Statens Vegvesen på deler av strekningen har redusert hastigheten fra 9-8 km/t. I 212 har det vært en positiv utvikling på strekningen med hensyn til ulykker sammenlignet med tidligere år, sier distriktsleder Geir H. Marthinsen. Ferske førere får doble prikker Endring i prikkforskriften med virkning fra 1.juli 211, har ført til en fordobling i antall utdelte prikker. Antall prikkbelagte forhold er derimot stabilt. Dette har blant annet ført til at flere unge førere har fått beslaglagt førerkortet. Et eksempel er en ung gutt som med fersk førerrett i løpet av 4 timer klarte å pådra seg til sammen 12 prikker. Annen aggressiv atferd Aggressiv kjøreatferd i trafikken skaper farlige situasjoner. Eksempler på slik atferd kan være: Særlig høye hastigheter, for kort avstand til forankjørende, farlige forbikjøringer ofte kombinert med ruspåvirkning, manglende overholdelse av vikeplikt for gående og rødlys-kjøring. Denne type atferd fører til ulykker og skaper utrygghet i trafikken. Dette representerer heldigvis ikke normalatferd på norske veier, men det er viktig at det blir reagert mot denne type atferd Figur 7: Utvikling antall førerkortbeslag - atferd siste 5 år Det ble gjort 393 førerkortbeslag for atferd i 212, noe som er 27 % flere enn 211. Et lensmannskontor på Vestlandet tipset UP om et ungdomsmiljø med svært aggressiv kjørestil, og som utgjorde en betydelig risiko i bygda. Vi måtte tenke nytt! En uniformert patrulje tok en trafikkontroll et stykke fra det egentlige kontrollstedet. Varsel om denne kontrollen ble sendt rundt i bygda. Mannskaper fra UP dro så ut med en sivil videobil. Dette kom fullstendig overraskende på miljøet i bygda. I løpet av ca 3 min tok mannskapene fra UP beslag i fire førerkort for høy fart. I tillegg til disse fire ble det tatt beslag i ytterligere et førerkort, men da på vei til kontrollstedet. Alle unge menn med ferske førerkort. Kunnskap om problemområder/miljøer og riktige tiltak for å avdekke farlig atferd er avgjørende for å øke trafikksikkerhet, forteller distriktsleder Leon Nordanger. 1 UP PÅ VEI 212

11 Rus 892 kjørere ble anmeldt av UP i 212 mistenkt for kjøring i ruspåvirket tilstand. Dette utgjør en økning på 21 % i forhold til 211, og er det høyeste antall anmeldte for rus av UP noensinne Figur 8: Utvikling antall førere mistenkt for kjøring i ruspåvirket tilstand siste 5 år Alle førere stoppet av UP testes for ruspåvirket kjøring. Per i dag brukes alkometer for å teste alkoholpåvirkning. For å avdekke annen rus brukes metoden tegn og symptomer. I løpet av 213 vil spyttest være et supplement for å avdekke narkotika og medikamenter. Bevisinstrument for alkoholutånding, Intoxilyzer 5N, er nå erstattet av et nytt, mobilt bevisinstrument; Evidenzer mobile 24. I løpet av 213 vil det bli utplassert i alt 125 instrumenter til UP og politidistriktene. Dette vil føre til en effektiviseringsgevinst ved at instrumentet nå kan tas i bruk mobilt og man slipper innbringelse til politistasjonen eller legevakt i tilfeller av mistanke om alkoholpåvirket kjøring. UP legger opp til å straksetterforske promillesaker som nå kan ferdigstilles helt på kontrollstedet. En svensk studie viser blant annet at en stor andel av ruskjøringen foregår i 6- og 7-sone, og på sekundære og tertiære lensveier (mindre fylkesveier). En viktig konklusjon fra denne studien er derfor at det mindre veinettet ikke bør være uten overvåkning. I tillegg bør det være omfattende kontroll av ruspåvirket kjøring estid. Anmeldelsesstatistikken fra Norge viser at det er flest tilfeller av ruspåvirkede førere helg- og estid. Bortimot en fjerdedel av alle tilfeller av kjøring i ruspåvirket tilstand skjer i timene mellom mid og kl 5, til lørdag og til søndag. Anmeldte førere for kjøring i ruspåvirket tilstand i 212 domineres som tidligere år av menn, og da spesielt unge menn i alderen 18 til 3 år. De utgjør over 35 % av alle som er anmeldt for ruspåvirket kjøring. Unge mangler erfaring som motorførere, og alkohol har derfor en kraftigere virkning på deres ferdsel i trafikken. Risikoen for at 16-2-årige, nyutdannede motorførere skal komme til skade i et trafikkuhell økes med 32 % ved en promille på,1 i forhold til en promille på. Uhellsrisikoen for nyutdannede motorførere med promille,1 er lik risikoen for de årige motorførerne med en alkoholpromille på,8. I følge Folkehelseinstituttet gjennomføres daglig 126 kjøreturer med påvirket fører (det utgjør 1,8 % av alle kjøreturer). Av disse er 21 påvirket av alkohol, 28 av narkotika og 77 av trafikkfarlige legemidler. TØI har beregnet en oppdagelsesrisiko for promillekjøring til å være 32 per million km kjørt med promille, dvs at en billist i gjennomsnitt kan kjøre med promille i km før han blir oppdaget. Oppdagelsesrisikoen er med andre ord liten. UP avdekker gjennom trafikkontroller ca 1 % av det totale antall rusforseelser. De fleste rusførere avdekkes av politidistriktene, som regel etter tips fra publikum eller ved melding om trafikkuhell. UP PÅ VEI

12 Bilbelte UP har skrevet ut gebyr for manglende bruk av bilbelte i 212. Dette er 12 % færre enn i 212, og det har vært en tydelig nedgang på antall slike gebyr de siste årene. Dette henger klart sammen med nedgang i andel som ikke bruker bilbelte. Fra 27 til 211 var det en nedgang i antall som ikke bruker bilbelte på 3 % (fra 9 % til 6 %) ifølge veikanttellinger UP utstedte i tillegg 213 forenklede forelegg for mangelfull/ feil sikring av barn i 212. Bruk av bilbelte blant førere av lette kjøretøy reduserer risikoen for å bli drept med 51 prosent og risikoen for å bli hardt skadd med 32 prosent. Tilsvarende reduserer bruk av bilbelte i baksete risikoen for å bli drept med 18 prosent og risikoen for å bli hardt skadd med 11 prosent. Riktig bruk av bilbelte er viktig, dvs. at beltet er tilstrekkelig tilstrammet, er uten vridning, ligger mot hoftene og at setet er oppreist. I en rapport fra Statens Havarikommisjon vises det til flere tilfeller der feil bruk har medvirket til dødsfall eller skade. Bilulykker er hovedårsaken til alvorlige skader og dødsfall blant barn i Norge. En studie fra Folkehelseinstituttet viser Figur 9 Utvikling antall reaksjoner for feil/manglende bruk av verneutstyr siste 5år at 37 % av alle barn under 16 år sitter feilsikret i bilen. For 23 % av barna er feilen så stor at en kollisjon ville få svært alvorlige konsekvenser. UP bruker i dag kikkert på de fleste av sine trafikkontroller. Kikkerten er et godt hjelpemiddel til å avdekke manglende bruk av bilbelte, bruk av mobiltelefon samt annen uønsket atferd i bilkupeen. Bruk av kikkert høyner treffproenten betraktelig slik at UP bruker tid og ressurser på å stoppe de sjåfører som begår lovbrudd i trafikken. Annen uønsket atferd Uoppmerksomhet er en årsak til svært mange ulykker i trafikken, hvor bruk av mobiltelefon er ett av mange forstyrrende element som tar oppmerksomheten bort fra kjøreoppgaven. Til tross for forbud, viser statistikken at det er stort omfang av ulovlig mobiltelefonbruk. UP har i sin analyse av dødsulykkene kommet frem til at så mye som en fjerdedel av ulykkene skyldes en eller annen form for uoppmerksomhet Figur 1 Utvikling antall forenklede forelegg for ulovlig mobiltelefonbruk siste 5år (kilde Statens Innkrevningssentral) 12 UP PÅ VEI 212

13 Kontroll av tungbil Tunge kjøretøy er innblandet i 25 % av dødsulykkene og 12,5 % av ulykkene med hardt skadde. Ofte er dette ulykker der føreren av det tunge kjøretøyet er uten skyld, for eksempel der et annet kjøretøy har kommet over i motgående kjørebane. Statistikken viser at ulykker der tunge kjøretøy er involvert gjennomgående er svært alvorlige, og tiltak som kan forhindre slike ulykker bør ha høy prioritet. For transport med norske vogntog er den langsiktige trenden klar; godset fraktes i gjennomsnitt stadig lenger. I tillegg er det en stadig større andel av utenlandske vogntog som frakter gods over grensen. Vi ser en særlig økning fra land utenom Norden, spesielt vogntog fra Polen, de Baltiske landene og Tyskland. Fokus ved kontroll av tunge kjøretøy er først og fremst atferd, fart og rus (som for kontroll av lette kjøretøy). I tillegg har UP et særlig ansvar for å gjennomføre kontroll av kjøre- og hviletidsbestemmelsene og ADR-bestemmelsene. Tungbilpatruljene kontrollerte tungbilførere i løpet av 212. Kontroll av kjøre-/hviletid, farlig gods (ADR) og sikring av last resulterte i 281 reaksjoner, hvorav 236 for brudd på kjørehviletidsbestemmelsene, 32 for ADR og 13 for feil ved last. Vi ser spesielt stor nedgang i antall reaksjoner for lastsikring. Det avdekkes lite feil ved ADR-transporter. Dette skyldes økende kvalitetskontroll i transportfirmaer som håndterer farlig gods etter ADR- regelverket. OperasjOn Tung VinTer Veiledning for kontroll av tunge kjøretøy på vinterføre À jour per Erfaringsmessig har mange utenlandske vogntog dekk og kjettingutrustning som ikke er egnet for kjøring på norske vinterveier. Kontroll av disse vogntogene bør derfor prioriteres. Denne veiledningen er tenkt å være til hjelp ved kontroll/håndtering av tunge kjøretøy (over 3.5 kg) på vinterføre. Det er ikke intensjonen at den inngående skal beskrive kontroll av tunge kjøretøy. Trykksaken har 3 hovedemner: 1) Forebyggende kontroll av tunge kjøretøy. 2) Når ulykken har skjedd eller vogntoget står fast. 3) Sanksjonsdel med tre ulike situasjoner beskrevet. Veiledningen er utarbeidet av UP og SVV. Mer utfyllende detaljer med linker finnes i KO:DE (og i Statens vegvesen sin interne utekontrollweb). UP PÅ VEI

14 Påtalenettverk Prevensjonseffekten av trafikksikkerhetsarbeidet forutsetter en kvalitetsmessig god og hurtig behandling fra påtalemyndighetens side. Det er også viktig at like saker behandles likt rundt omkring i landet. UP er av Riksadvokaten i rundskriv nr 3/29 gitt et veiledningsansvar mht de i det nevnte rundskrivs bøtesatser. Riksadvokaten og POD har også gitt UP sin tilslutning til å opprette et påtalekontaktnettverk med representanter fra alle politidistrikt i landet. Påtalekontaktnettverket ble etablert høsten 211, og har til nå hatt to samlinger. Nettverket er etablert med tanke på videreformidling og informasjonsutveksling av trafikkrettslige spørsmål/problemstillinger. Det vies også fokus på nytt i regelverket, nye eller presiserende tolkninger, rettspraksis, utvikling av metoder, utfordringer mht måleinstrumenter m.m. Kontaktpersonene har en naturlig videreformidlings- og opplæringsfunksjon i sine respektive distrikt. Ordningen fungerer godt, og det har i 212 vært en hypping informasjonsutveksling i nettverket. UP er videre av POD gitt redaktøransvaret for trafikk på KO:DE. Nettverket har bidratt svært mye her. Bl.a. har flere av kontaktpersonene bidratt med egne artikler om spesifikke tema. De fleste artiklene i KO:DEs påtaledel ble lagt ut rundt årsskiftet 212/213 og trafikksidene her vil bli videreutviklet i 213. Sosiale medier UP er registrert med egen profil på Facebook (FB) og Twitter, bruker i tillegg YouTube til formidling av videoer og Flikr for bilder. UP har i 212 særlig videreutviklet sin aktivitet på Facebook. Gjennom god strategisk tenking og bruk av FB har UP oppnådd å få over 44 liker og rundt 4 tilbakemeldinger på innlegg på siden. UPs aktivitet blir lagt merke til i samfunnet, og det oppfattes som meget positivt at UP på denne måten informerer og kommer i dialog med trafikantene. UP blir også benyttet noe som foredragsholdere innen offentlig virksomhet om sosiale medier. 14 UP PÅ VEI 212

15 Kriminalitetsbekjempelse Rett opplysninger til rett tid alltid online Foto fra kontrollsted hvor en tjenestekvinne fra UP sjekker politiregistre online. Pågripelser I forbindelse med kontrollaktiviteten pågriper UP stadig flere kriminelle for andre forhold enn trafikk. I 212 ble 1966 personer pågrepet av UP. Utviklingen her henger klart sammen med økt fokus og satsing på kriminalitetsbekjempelse i UP de siste årene. interesse for politiet i en kontroll. I mars 212 fikk utvalgte mannskaper opplæring i bruken av ANPR og det ble utplassert mobile ANPR-systemer i alle UP sine distrikter. Erfaring så langt er at ANPR er et svært godt hjelpemiddel. ANPR prøves nå også montert i bil, og så langt har dette vist seg å være velykket. UP har nå rundt 4 nettbrett ute hos patruljene, i tillegg til de patruljene som har PC. I enkelte UP-distrikter har nå alle patruljene datatilgang. Dette har gjort hverdagsetterretning lettere. Patruljene kan nå selv registrere, søke, og gjøre undersøkelser i politiets systemer uten å belaste operasjonssentralene. Straffesaker opprettes, og avhør tas på stedet. Tilbakemeldingene fra patruljene er udelt positive og det beskrives som før og etter nettbrett. Flere patruljer melder om pågripelser og oppklaringer på bakgrunn av den lette tilgangen til politiets systemer ANPR UP har tatt i bruk ANPR (automatic number plate recognition) som hjelpemiddel for å plukke ut kjøretøy av særlig Figur 11: Utvikling antall pågripelser etter straffeprosessloven eller utlendingsloven siste 5 år UP PÅ VEI

16 Gjennom å senke hastigheten og sluse kjøretøyene for bedre innsikt i en ordinær trafikkontroll kunne en UP-patrulje, i samarbeid med Asker og Bærum politidistrikt, pågripe to personer, beslaglegge 7 g kokain, 1 kg hasj og våpen, samt 36. kroner. Riktig etterretningsinformasjon til rett tid, sammen med gode kontrollmetoder, gir gode resultater, sier distriksleder Anne-Grethe Bakkegaard MVK I hvert UP- distrikt har 1 til 2 patruljer som har et spesielt ansvar for å avdekke mobile vinningskriminelle. Deres aktivitet er i hovedsak kontrollaktivitet langs veiene og bistand til forskjellige aksjoner og prosjekt hos politidistriktene, Kripos og Tollvesenet. 212 var det første året vi registrerte antall pågrepne under definisjon mobil vinningskriminell og resultatet ble 3 pågrepne. Majoriteten av de pågrepne kommer fra øst-europeiske land. Alle våre MVK patruljer har tilgang til politiets systemer fra kjøretøyene. I tillegg er enkelte av patruljene satt opp med kjøretøymontert ANPR. UP har i flere distrikter full datadekning i alle patruljene. Dette gjør at etterretningsinformasjon hurtig oppdateres slik at den kan bearbeides og analyseres. Flere saker med mobile vinningskriminelle er avdekket på bakgrunn av informasjon som er logget over tid fra UP sine patruljer. Hverdagsetterretning kaller vi det i UP. Beslag UP har registrert 97 narkotikabeslag i 212. Dette utgjør 2% flere enn i 211, deriblant flere beslag av større mengder narkotika, spesielt av amfetamin. Beslagstatistikken til UP viser blant annet 33 kg amfetamin og 35 kg cannabis i 212. UP beslaglegger også annet enn narkotika. I 212 har UP registrert 364 andre beslag, bl.a. beslag av kjøretøy, våpen, kjennemerker, alkohol, sigaretter, penger, dokumenter, teknisk utstyr med mer Figur 12: Utvikling antall narkotikabeslag siste 5 år Gjennom godt samarbeid med Tollvesenet på Svinesund, beslagla en UP-patrulje fra UP-distrikt 1 1. liter øl, 15. sigaretter, 9 liter brennevin og noen liter vin. I tillegg ble tre personer pågrepet, sier distriktsleder Stein-Olaf Røberg. 16 UP PÅ VEI 212

17 Bistand og beredskap Våre oppgaver innenfor Bistand og Beredskap er god utnyttelse av vår kompetanse, kapasitet og fleksibilitet. UP bistår daglig politidistriktene fra de mindre til de mer akutte tjenesteoppdrag, planlagte arrangementer og større eller uventede hendelser. Den operative styrken i UP utgjør 287 tjenestemenn og samtlige er innsatspersonell kategori 4. Blant tjenestemenn er det også innsatspersonell kategori 3. Operasjonssentralene har til en hver tid oversikt over UPpatruljene som er på tjeneste og inngår på ressursstolpen i det enkelte politidistrikt. I tillegg er alle UP- patruljer utstyrt med VTS som viser hvor den enkelte patrulje befinner seg i distriktet. I senere tid er UP utviklet til et fleksibelt bistandsorgan som raskt kan avbryte aktivitetveten innen trafikksikkerhetsarbeidet og forflytte seg raskt til en hendelse som krever politiinnsats. UP- patruljene har sin tjeneste ute på veien og er i mange tilfeller de som kan komme hurtigst frem til ulykker eller et åsted som krever rask eller større politiinnsats. Det understrekes at det er viktig med en god dialog mellom politidistriktene og UP- distriktene hvor man avklarer rutiner for bistand og hvilke type oppdrag som er relevante for UP-patruljene. Ved ekstra ordinære hendelser, større planlagte arrangementer eller spesielle akutte hendelser er UP en bistands- og beredskapsressurs for Politidirektoratet og politidistriktene. Ved slike hendelser omprioriteres UPs ressurser. Både hendelsen og voldtektsperioden i Oslo er eksempler på slik omprioritering. Etter oppdrag fra Politidirektoratet startet UP i 212 et prosjekt for fremskutt lagring av våpen i UPs patruljer. Dette vil gi mulighet til å kunne yte effektiv bistand til politidistriktene i oppdrag der det er nødvendig med bevæpning av mannskapene. Nærmer avklaring om dette kommer i 213. Hvordan ta kontakt med UP? Ved store, planlagte arrangementer, på nasjonalt nivå, bør man ta kontakt med hovedkontoret til UP, telefon: Ved lokale arrangementer/hendelser skal man ta kontakt med kontaktperson for det aktuelle UP-distrikt. UP har også det administrative ansvaret for politireserven. Politireserven er politiets nasjonale forsterkningsressurs. Politireserven består av personell som har utført militær førstegangstjeneste og er avgitt for tjeneste i politiet. Ved pålagt tjenestegjøring kan politireserven dels understøtte og dels avløse ordinære polititjenestemenn, slik at disse kan få nødvendig hvile eller frigjøres for mer krevende oppgaver. Typiske oppgaver for Politireserven vil være objektvakthold, forsterket grensekontroll, ordenstjeneste og trafikktjeneste. Politidirektøren har myndighet til å beslutte innkalling av Politireserven. Politireserven øver jevnlig, bl.a. med objektsikring. UP PÅ VEI

18 Veien videre Mandag 14.januar tok vi imot 6 nye mannskaper til UP fra hele 2 politidistrikt. Våre nye kollegaer var da samlet til trafikkurs i Stavern som varte uken ut. På bildet ser dere en del av årets nye UP medarbeidere samlet den første dagen. I løpet av denne innføringsuken lærer våre nye medarbeidere vår strategi og vårt verdigrunnlag, metodebruk samt basiskunnskap for øvrig slik at de kan opptre som et profesjonelt politi på veien. UP satser mye på kompetanse og kvalitet fordi vi er tydelige på at våre medarbeidere er vår største kapital. Hvert år gjennomfører vi mannskapsbytte etter en utskiftningsplan der kjerneperioden for tjeneste i UP er 2 år. Tjenestemenn velges ut til tjeneste etter utlysning og søknad. Vanligvis søker langt flere til oss enn det antallet som skal skiftes ut. Denne jobbrotasjon satt i system forutsetter et godt samarbeid med politidistriktene. Og vi er glade for å kunne si at dette samarbeidet fungerer svært godt. Den operative kapasiteten i UP er i dag delt inn i 9 UP-distrikt som ledes av distriktsledere, og mannskapene rekrutteres fra 26 politidistrikt. Det er kun Oslo politidistrikt som ikke har UP-hjemler, og det henger sammen med at UP ikke har ordinær tjeneste i Oslo. UP har i dag en total operativ kapasitet på 282 tjenestemenn- og kvinner. Det betyr at vi skifter ut omlag 1/5 av vår ressurs hvert eneste år. Det er selvsagt leit å miste dyktige tjenestemenn vi har hatt på lån, men på den andre siden ser vi på innbeordringssystemet som en stor suksessfaktor. Nye dedikerte og dyktige tjenestemenn starter hvert år og supplerer mer erfarne tjenestemenn. De som går tilbake til politidistriktene tar med seg verdifull kompetanse og erfaring som distriktene drar nytte av. Dette innbeordringssystemet fører også til at UP har medarbeidere med svært ulik og bred politikompetanse fra UEH kompetanse, til etterforskere og etterrettere, kriminalteknikere og medarbeidere med god trafikk kompetanse. I sum representerer UP en kompetansebredde som kan sammenlignes med et politidistrikt. Det kommer godt med i innsatsen på veiene på tvers av politidistriktsgrensene og i forhold til vår beredskap og bistand til politidistriktene. Et absolutt kompetansekrav vi stiller er godkjent IP4. Det har blitt enda viktigere nå som det legges opp til fremskutt lagring i de fleste UP-patruljene. Kanskje tjeneste i Utrykningspolitiet er noe for deg? Ta gjerne kontakt med distriktsleder i ditt nærområde, eller hovedkontoret til UP. Du finner mer om UP på 18 UP PÅ VEI 212

19 UP PÅ VEI

20 Utrykningspolitiet Postboks 1, 3251 Stavern Besøksadresse: Fredriksvern Verft Helgeroa, 329 Stavern Følg oss på facebook: //