Hvordan startet det egentlig ved to av dem.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan startet det egentlig ved to av dem."

Transkript

1 Hvordan startet det egentlig ved to av dem. Intervju med psykiatrisk sykepleier Ann Randi Haugen (AR) og sosionom Latha Nrugham (LN) 4.februar Intervjuet er gjort av FoU-rådgiver Bengt Karlsson (BK). Starten BK: Kunne dere begynne med begynnelsen? AR: Det var en stillingsannonse som beskrev at det skulle startes et prosjekt ved Follo DPS som skulle være et ambulerende akutt-team for å intervenere på kriser hos pasienter i Follokommunene. Jeg tente på søknaden på bakgrunn av at jeg da jobbet i en kommune og har erfaring fra kommunearbeid og tenkte at dette var noe som vi hadde savnet i mange år. Jeg tenkte at dette ville være med på at kommunene og spesialisthelsetjenesten kunne nærme seg hverandre til det beste for pasientene ute i kommunene. Jeg trodde på det prosjektet. Det var bakgrunnen for at jeg søkte. Da jeg startet 1. april 2002 så hadde Latha jobbet en 3 måneders periode og hadde vært i kontakt med Blakstad sykehus og laget en baselineundersøkelse. Den viste hvordan Follo-regionen så ut i forhold til akuttinnleggelser. For oppdraget var klart i fra første stund, nemlig at vi skulle hindre innleggelser i Blakstad sykehus eller akuttavdelingen. Ikke nødvendigvis fordi presset på akuttavdelingen var så stort, men fordi man tenkte at det var en dårlig behandling av pasienter. Det å komme inn en dag og ut igjen neste dag fordi man ikke kvalifiserte til Lov om psykisk helsevern ved å bli. Men også fordi presset på akuttavdelingen var veldig stort. Ble raskt gjort klar over arbeidet som ble gjort i forkant, i administrasjonen her, i jobbing mot Fylkeskommunen. I stedet for å sette økonomi øverst ved å styrke akuttavdelingene så fikk man gjennomslag for å starte FAT. Det var Carsten Bjerke og Reidar Weihe som hadde gjort en stor jobb i forkant i forhold til å søke om midler og forfekte ideene. BK: Men når du begynner, Latha 1. januar Pløyer du din egen mark når du lager denne baselineundersøkelse eller er det noen som sier at du skal gjøre det? LN: Det var Carsten Bjerke, Marit Borg og meg som hadde noen møter i begynnelsen av januar og etter å ha lest plandokumentet, så tenkte jeg at innleggelser er avgjørende for hvordan vi evalueres i forhold til økonomi. Når vi begynner med noe som er

2 utradisjonelt, er sikring av økonomi viktig. Jeg foreslo da at vi burde ha forskningsbasert evaluering og det tok Carsten og Marit i mot veldig bra. Forskningsbasert evaluering er noe som jeg er vant til i India, når man går ut fra den tradisjonelle måten å fungere på er det viktig å bevisstgjøre andre, synliggjøre, dokumentere på en slik måte at det blir mindre og mindre motargumenter til slutt. Da kan vi sette opp en slags prototyp, her er en modell, dette fungerer. Carsten snakket med Blakstad og jeg fikk tillatelse til å innhente epikriser og noen andre tall som de ga ut og på de tallene og den informasjonen er baselineundersøkelsen laget. Teambygging BK: Det at dere skulle bli et eget team, når utviklet den ideen seg? AR: Den veien har blitt til mens vi har gått. Det har vært en prosess. Det var store forventninger til oss i starten. Vi bestemte rimelig raskt at vår rolle i første omgang måtte være å være med i det tradisjonelle øyeblikkelig hjelptilbudet ved Follo DPS. Så vi ble et tilskudd der. Så bestemte vi to raskt at vi måtte utvikle en måte å jobbe på nettopp med tanke på å se om vår rolle eller vår intervenering i samarbeid med de som var på øyeblikkelig hjelp for å hindre innleggelser. Vi så at vi skulle være tilgjengelig for øyeblikkelig hjelp. I tillegg til det var det ganske store forventinger til oss i forhold til arbeidskapasitet når vi kom inn her. Det var store bunker med behandlingstrengende inn til poliklinikken, sånn at fra dag en hadde jeg mapper med 7 eller 9 polikliniske pasienter som det var forventninger om at jeg skulle følge opp. Det var jo sånn at både Latha og jeg tok de utfordringene. Vi tok de mappene og jobbet poliklinisk samtidig som vi bygde opp dette teamet. LN: Vi begynte med, jeg kjente veldig raskt, fra januar så begynte jeg å høre om Ann Randi før jeg traff henne. Da tenkte jeg at det var viktig at hun var med på planleggingsmøter og hun fikk ikke 12 timers varsel for å komme på et møte. Hun stilte opp og deltok en måte som om at dette er mitt. Det var en slags eierfølelse som jeg likte veldig og da tenkte jeg at nå kan vi trekke henne inn og diskutere ideer med henne. Det fungerte veldig bra. Tanken var at vi skulle ta imot saker den dagen hun begynte. Det var 2.april. Teambyggingen skjedde for det meste når vi var ute og kjørte i bilen. Det var da

3 vi fikk tid til å snakke sammen. Vi hadde ikke mye tid til å sette oss ned sammen og si at nå må vi gjøre dette og dette. Vi var ute på oppdrag og på veien dit og tilbake brukte vi tiden. AR: Lathas store styrke i den tiden var at vi møttes når vi kom på jobb. Snakket sammen om teamet eller hva dette skulle bli. Latha ivaretok veldig mye den oppsummeringen i løpet av dagen for meg og ivaretok meg som nyansatt. Jeg opplever at den perioden var lenger og at den var utrolig viktig for meg at noen hogg tak og holdt tråden for meg. Så hadde vi Marit Borg å kaste ball med. En veldig stor støttespiller. BK: Hvis vi holder fast ved teambyggingen - hvordan går det da videre? Dere er to fra 1. april AR: Det arrangeres noen møter, ikke veldig ofte, men av Carsten Bjerke som er leder for tiltaket. Vi får forholdsvis vide fullmakter. LN: Noe som var veldig bra for teambygging, var at før Ann Randi begynte hadde vi bestemt at vi i april skulle gå ut med informasjon til kommunene. Da måtte vi avklare noen ting. Vi måtte tenke litt nøye, da måtte vi være sammen og snakke om ting fordi da skulle vi gå ut med infoskriv til kommunene. Da ble det intense diskusjoner. Dette skjedde 16. eller 17. april, så i løpet av de to ukene måtte vi komme ut med et dokument som sier at dette skal vi være. Da har vi i hvert fall informert kommunene. Da har vi sagt hva vi skal gjøre, hva vi ønsker av samarbeid fra dem og Blakstad. Blakstad var også med på det møtet. Og da sa vi, Set the ball rolling og som ble fulgt opp med samarbeidsmøter for enkelte kommuner, for eksempel Oppegård og Ås. Vi ble invitert og vi dro og snakket med dem. Da fikk vi en slags plattform til å si at dette er nytt, vi vet ikke alt, vi har noen rammer, alt er ikke bestemt og at vi skal gjøre denne jobben sammen. AR: Ansettelsesprosessen startet sommeren eller mai Da hadde Reidar Weihe, driftsleder Vidar Wise og Carsten Bjerke, tenkt hvor skal dette teamet holde til. Follo DPS hadde en ledig bestyrerbolig som ligger i nærheten av Døgnenheten, som er en tradisjonell enebolig, husbankbolig fra midten av 70-tallet. Den hadde vært brukt til diverse formål i Folloklinikksystemet, både som pasientbolig, rehabiliteringsbolig, og den

4 har stått tom en lengre periode, og totalt nedslitt. Det er utgangspunktet for stedet hvor vi kunne være. Vi ble jo spurt om dette kunne være egnet, men det fantes ingen andre alternativer, så vi måtte tenke rundt det. Begrensningen var jo økonomi i forhold til hva man kunne bruke til å pusse opp en sånn bolig. En annen viktig del var jo at Døgnenheten hadde sine planer for den boligen. De hadde opprinnelig tenkt den som et ledd i sin virksomhet. Så det var en avgjørelse som måtte taes knyttet til 1.etasjen i boligen, men kjelleretasjen ville ikke Døgnenheten gi slipp på fordi de tenkte at det skulle være et aktiviseringssted for pasienter som er inne på Døgnenheten. Så vi måtte tenke bruken av 1.etasje. På det tidspunktet var det 6 medlemmer man tenkte seg i dette teamet. Så ble penger overført i forhold til opptrappingsplanen og man valgte å bruke de pengene inn i dette teamet. Så derfor vokste det jevnt og trutt. Så i dag er det jo 10 ½ stilling, en halv stilling er merkantil. LN: Vi opplevde en god del skepsis internt i begynnelsen. Kanskje det ble lagt merke til at vi jobbet og begynte å vise resultater. Jeg husker at første saken jeg fikk ble jeg kalt inn til et kontor og spurt om hva jeg kan gjøre med den. Så måtte jeg legge frem planen nøye, for jeg fikk saken, så begynte det å komme. Men det var en god del skepsis i april og mai. Det som skjedde var at vi tok ting som det kom og vi var bevisst på skepsisen. Derfor jobbet vi kanskje litt ekstra for å bevise at det går an å hindre innleggelser. BK: Sammensetningen av teamet er jo blanding av tradisjonelt og utradisjonelt. Det er sykepleier, sosionom og psykolog og det kommer en psykiater, og så er det folk med annen bakgrunn. Er det bevisst? AR: Det var bevisst i forhold til at vi delte oppgaver. Latha skulle ta seg av fagutvikling og jeg skulle ta meg av det praktiske. Jeg skulle ta meg av den boligen. Alle ting for å få den i stand, IT, data, maling på veggene, gardiner, kjøkkenutstyr, ja alt som hadde med sånne ting å gjøre. Jeg skulle ta ansvar for ansettelsesprosessen i samarbeid med Carsten Bjerke. Carsten var opptatt å være med hele tiden i den ansettelsesprosessen. Jeg dro det praktiske i forhold til å holde kontakten med administrasjonen som sørget for saksbehandling, skriving av søknader, kontakt med tillitsvalgte. Jeg tok meg alt det praktiske i forhold til å kalle inn, til å plukke ut hvem som skulle til intervju, til å finne

5 sted hvor intervjuene skulle skje, til å sørge for kaffe, frukt ved intervjuet, til å skrive innstilling. Innhente referanser og den type ting. BK: Tenkte dere bevisst på å få til en blanding av kompetanse i teamet? LN: I begynnelsen hadde jeg noe kontakt med N.N. som vi var interessert i å ha i teamet, fordi han kjente Follopasientene veldig godt. Han kjente systemet veldig godt, har gode samarbeidsforhold med kommunen. Vi ville bare ha ham, så da tenkte vi ut forskjellig måter å få ham inn på. Så det var sånn vi tenkte at nå kan vi ikke ha sånn bokse-stillinger. Vi må ha noe som er åpent og slik at han kan svare på det. Vi tenkte at da kan det stå åpent for andre som er interessert og har erfaring med å stå opp i kriser. Fra det utgangspunktet utviklet den ideen seg, det blir ikke kunnskap om psykiatri som blir avgjørende, det å stå opp i kriser. LN: Ja, å ha kriseerfaring, å stå midt opp i kaos og vite hvordan man kan gå fram uten 100 % garanterte resultater. AR: Vi var opptatt av, når vi satt med stillingsannonsene å lage en åpning nettopp på personlig egnethet og konkret praktisk erfaring i forhold til det å stå i kriser. Realkompetansen var vi veldig opptatt av. Så ble vi veldig opptatt av, eller er veldig opptatt av at vi skulle ha et team som hadde kompetanse innenfor ulike områder - som vi ser er utfordrende innefor dette arbeidsfeltet - vi må kunne ivareta barn. Vi må kunne ivareta rus og psykiatri, vi må kunne ivareta og skjønne noen om hvordan de forskjellige nivåene jobber, både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Vi må ha et team som har kompetanse innefor et bredt spekter innenfor de utfordringene som vi vet er der. For dette teamet var jo tenkt skulle rive ned noen barrierer. Vi skal ut og jobbe sammen med de som er i kommunene. Vi var veldig tidlig opptatt av at vi skal ikke bli et team som sender stafettpinnen videre til neste nivå. Da må vi ha kompetansen i teamet. Ja, det var liksom tenkningen bak. Det vi hadde lyst til å ha. Vi vet at vi kommer i kontakt med kriminelle, alt kommer vi i kontakt med, så da er det viktig at vi har kompetanse om det i teamet, både realkompetanse og også formell kompetanse, så derfor denne sammensetningen. Selv om det var veldig spennende - Carsten syntes det nesten var for spennende. Det var veldig utradisjonelt innenfor det psykiatriske system og tenke

6 så lite psykiatriske sykepleiere, psykologer, ja, disse tradisjonelle gruppene som jobber innenfor det psykiske helsevernet. LN: Men det var ingen bevisst prosess som skjedde. Vi var veldig to opptatt av å gjøre ting, bevise, synliggjøre og at det var mange ting som skal gjøres. Vi hadde egentlig ikke energi eller tid til å bruke teambuildingprosesser der. Unntaket var at vi kjempet for og fikk veiledning. Vi fikk en som veileder. Vi hadde kanskje ham et par ganger før vi begynte, og det var det eneste som kunne komme inn under teambygging. Teamets mandat BK: Oppdraget eller målsettingen med teamet var veldig klar. Det ene er å forhindre innleggelse og det andre er parallelt med det å utvikle en annen tilnærming til akutte kriser.. Hvordan ble dere bærere av en slik idè? LN: For meg så begynte det på intervjuet. Det ble spurt om jeg hadde noen erfaring med kriser. Da sa jeg at jeg har jobbet med gatebarn og gateungdom. Det er det nesten bare kriser og med å finne ut veien av det stadiet, kriser. Det ble mer et spørsmål om jeg visste noe om løsningsfokusert terapi og da stilte jeg spørsmålet tilbake, at hvis den ikke er løsningsfokusert, hvor er fokuset da? Jeg syntes bare det var en fortsettelse av det jeg hadde gjort med gateungdom og gatebarn og unge voksne der og komme hit og gjøre nesten det samme. Men her er det fryktelig masse ressurser i forhold til hva jeg er vant til å bruke i selv kriseintervensjonen. AR: Heller ikke for meg var kriseintervensjon nytt. Jeg tenker at det er en integrert del av meg, å løse de fortløpende. Det er sånn jeg jobber, og jeg synes vi har fått en utrolig tillit. Jeg synes det ligner litt på prosessene som pasientene våre er i, den prosessen som vi er i nå. At vi har et dokument som viser tydelig et mål og en retning og så har vi en leder som har gitt oss tillit og veldig mye støtte. Så jeg tenker at det er på en måte å være i den samme prosessen som pasientene er i. Vi har på en måte vært i en type krise under opparbeiding av dette teamet her og kjenner at vi har funnet løsningen underveis. Det er sånn jeg tenker rundt det når jeg ser tilbake og det er sånn jeg tenker nå når jeg er i det. Samarbeidspartnere BK: Hvordan opplever dere at det blir tatt i mot av samarbeidspartnere?

7 AR: Det handler jo om at du kommer inn i et etablert system og du får ditt kontor og du bringer med deg din tradisjon. Min er veldig tradisjonell, som går på veldig mye en til en kontakt hvor samarbeid skjer veldig ofte i strukturert møter. Veldig ofte uten pasienten tilstede. Men jeg har en ide om at jeg ikke vil jobbe på denne måten. Jeg har en ide om dette med dialogen, jeg har en ide om kraften i det å kunne møte pasienten på pasientens hjemmebane og gjerne i samarbeid med både det profesjonelle nettverket, men også med familie og eventuelt venner. Så vi er underveis, men det tenker jeg at det er neste skritt. Det vi må vi virkelig begynne å jobbe med akkurat nå. Det har vært veldig mye fokus på å få til rutiner, veldig mye praktisk så langt. Det er klart at alltid så ønsker man å gjøre flere ting på en gang. Men jeg har ikke hatt mer kapasitet enn det jeg har hatt til nå og derfor så har det på en måte vært å gjøre de praktiske tingene. Sånn som å få telefonene opp å gå og datamaskinen opp å gå og sikre at kvaliteten på de journalene som vi skal og må føre er god og riktig. Sørge for at vi i alle fall er på minstenivå når det gjelder det faglige som poliklinikken krever. Det har tatt så mye krefter, samtidig som du skal ansette personell. Det er en ganske stor og tung prosess å dra, samtidig som du skal lage turnusplaner, informere samarbeidspartnere, ja, You name it. Den faglige biten har lidd i denne fasen her og jeg tenker at det må være skritt nummer to nå. Vi må få fokus bort i fra de praktiske tingene. Jeg tenker at nå begynner ting å automatiseres hos oss. Vi behøver ikke bruke så mye krefter på det praktiske nå og på rutiner og sånn, for nå går en god del ting av seg selv og så vil vi nå bruke mer tid på den faglige utviklingen. LN: Det som jeg er litt opptatt av er at kriser blir sett som muligheter. Den har kommet der, den står der. Det var det eneste jeg var opptatt av, at kriser ikke blir sett på som kun et problem som skal løses, men at det åpner andre dører og at vi tenker kreativt og alternativt og at vi er bevisst på det. Da jeg først kom inn her på Follo DPS så visste jeg veldig lite om DPS og hele systemet der så jeg måtte bruke litt tid på hva er det som skjer her. Derfor ble jeg litt opptatt av å lage en ressursperm. Det var egentlig mitt behov, for jeg visste ikke hva, hvem og hvor. Så fant jeg ut at det var andre som også hadde bruk for det, så da ble den systematisert. Når jeg hadde laget den oversikten så jeg at det var mange hull inn i systemet særlig knyttet til krisetelefon, hjemmebaserte tjenester fra psykisk helse, og klare sosionomtjenester tilknyttet psykisk helse.

8 BK: Dere sier at dere ikke har fått tenkt så mye systematisk faglig - dere har tatt de sakene dere har fått og arbeidet med dem. AR: Vi har tatt alle. Vi har tatt absolutt alle henvendelser som har kommet og det har vært ganske stor skepsis til dette internt i poliklinikken. BK: Men hvorfor tenkte dere at dere skulle ta alt da? AR: Vi må få en erfaring i hvem som henvender seg til oss. LN: Jeg kommer fra India hvor jeg kommer fra en tradisjon hvor alle får 1.gangsvurdering. Ingen blir avvist før de har fått 1.gangsvurdering. Der jeg kommer fra har vi mye mindre ressurser, men ingen ventelister. Så her møte jeg ventelister, det er litt sjokkerende, jeg har ikke vendt meg til det ennå. Det var en av de tingene jeg var opptatt av, å minske ventelistene, så i tillegg tok jeg saker fra PUT s venteliste, for jeg synes det er helt forferdelig at ungdom skulle vente. Så der fikk jeg gode allianser med PUT fordi jeg gjorde det. BK: Hvordan har det vært å jobbe systematisk mot profesjonelle nettverk som kommunehelsetjenesten, legevakter, fastleger m.m.? AR: Jeg tror at det handler om flere forhold. Jeg tror det handler om blant annet historie. For poliklinikken her hatt øyeblikkelig hjelp funksjon 4 timer om dagen. Den har vært utvidet gradvis, men det har vært noe av kritikken mot psykiatrisk poliklinikk i Follo at de har hatt altfor kort åpningstid og at det kun har vært 4 timer, 4 dager i uken. Det betyr jo at det er en tradisjon i Follo, både i kommunehelsetjenesten og legevakten og ikke minst hos legene at de har ivaretatt innleggelsene selv i veldig stor grad. Det er få av innleggelsen i fra Follo som har gått igjennom Follo DPS, tror jeg. Det har vært øyeblikkelig hjelp funksjon som i stor grad har dreid seg om vurdering av innleggelser eller ikke. Legene har nok, eller psykiaterne i poliklinikken hatt en god del av veiledning ut til sine kollegaer ut i kommunene, i forhold til medisinering. Men legene har nok vært vant til det i Follo, at de har tatt skjeen i egen hånd. Derfor har vi en jobb å gjøre i forhold til å gå ut og markedsføre tilbudet vårt. Markedsføre hvordan vi kan jobbe for å hindre kriseutviklingen, for å stoppe det før det går så langt at personer må legges inn på sykehus.

9 Ulike inntrykk BK: Hva vil dere si inntrykket fra pasientene er? LN: Veldig fine tilbakemeldinger, skriftlig, blomster og lignende. Det er noe jeg er vant til fra India, men jeg fikk vite at det er ikke noe Follo DPS er så vant til, å få så mange positive tilbakemeldinger. AR: I den saken som jeg nevnte tidligere med den damen som hadde paranoid psykose, hun er jo helt imponert over den hjelpen hun har fått. Hun sier at i tillegg til at dere har fulgt meg opp så tett, så ringte dere til og med på fredag kveld og hadde drøftet saken min med psykiater. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle redusere medisiner på bakgrunn av de bivirkningene jeg hadde presentert for dere og så ringer dere på en fredag kveld kl. sju. Det synes hun var helt imponerende og flott. Hun føler seg trygg, sier hun og ivaretatt, for det har vi spurt om. Det føler også de som har vært rundt henne, kjæresten hennes og søsteren hennes. De sier også at de har vært godt ivaretatt, at oppgaven ikke har vært for stor. De har følt at de har klart å mestre den og har lært mye i tilfelle ting skulle skje senere. BK: Hva er det som har karakterisert den første fasen? AR: Et vanvittig trøkk og arbeidspress. Jeg kan nesten ikke reflektere over det som har skjedd i den perioden fordi jeg husker veldig dårlig. Jeg har stupt meg inn i arbeidsoppgaver, brettet opp armene og jobbet og jobbet og jobbet. Der tror jeg du Latha er bedre. LN: Det var en stor utfordring. Det var som å sitte på hesten uten sal, men man har tømmene. Hesten er ikke helt vill, men den er heller ikke helt tam. AR: Jeg tror at du må være en fleksibel person, og det å forstå begrensningen i det som ligger rundt deg. Det må du ha forståelse for, for ellers vil du ikke kunne stå i den typen arbeid. Du må hele tiden finne løsninger og omgå de begrensningene, du må være en strateg. Og så må du ha en høy arbeidskapasitet. Du må ha en god helse og en grei familie som har forståelse. LN: Ja, det er veldig viktig. Jeg husker det var en pasient som mistet et barn og så ble hun suicidal. Vi var på hjemmebesøk. Da vi var der første gang hadde ikke mannen hennes informert om at vi kom på hjemmebesøk. Det var mannen som ringte og kjeftet om at vi

10 hadde sendt henvisning og ingenting skjedde og så plutselig en ventelistepasient blir til en øyeblikkelig hjelp. Det var et 11/2 års gammelt barn der og mannen var villig til å være sykemeldt så da ble det ingen innleggelse. Vi fulgte henne opp tett. Det var mange samlivsproblemer der, men vi var klare på at vi ikke skulle gå inn i disse. Vi ville holde oss til det som er her og nå og at hun skulle få en annen behandler etter 4 uker. Den andre behandleren gikk i ferie, så da måtte jeg fortsette litt til å følge henne opp. Midt i oppfølgingen brøt hun avtalen om at hun ikke skulle prøve å skade seg eller ta sitt eget liv. Hun ga beskjed til mannen at hun om gikk i kjelleren for å finne et tau og skulle henge seg. Så ble det innleggelsesvurdering her, men hun ble sendt hjem. På veien hjem går hun ut av bilen og inn i skogen. Vi holdt på med den innleggelsesvurderingen fra klokken 11 om formiddagen til kl.17 om kvelden. Jeg går hjem klokken 18 og rundt får jeg telefon fra mannen om at hun er i skogen. Mannen sitter med et barn og kan ikke gå ut og lete etter henne, og han spør hva vi skal gjøre. Så da sa jeg, vent, hun kommer tilbake og hun gjorde det. Gå hjem og ring meg etterpå. Rundt klokken 22 etter at jeg hadde spist middag snakket jeg med begge to på telefonen, begge to lyttet samtidig. Da hadde vi en parsamtale som foregikk etter en ganske hektisk dag. Jeg hadde også hatt andre pasienter inn i mellom. Men etter samtalen var jeg veldig fornøyd med at jeg hadde gjort det som skulle gjøres, for ellers hadde det vært innleggelse. Neste dag får jeg bekreftelse fra begge to om at de 45 minuttene etter kl. 22 var til stor hjelp. Senere fikk jeg også flere bekreftelse på dette i tilsvarende saker. Det regnes nok som veldig utradisjonelt ingen begrensninger på tilbudet til familien ta osv. Men jeg mener at dersom det er nå det brenner er det nå det er behov for oss, ikke i morgen. Dersom vi har den kapasiteten så må vi gi hjelpen med en gang. Dersom vi ser at dette er noe som skjer veldig ofte må dette systematiseres. Den biten er viktig, at unntak ikke skal være regelen. AR: Men vi kan ikke starte med en omvendt trakt. Vi kan ikke sluse inn via tuten på trakta. Vi må sluse inn ved at vi har en vid trakt. Vi må gjøre en god jobb i forhold til vurdering og avslutning, raske avslutninger på de som vi vurderer ikke høre hjemme hos oss. Vi må ta imot de henvendelsene som kommer ellers tror jeg ikke vi løser oppdraget vårt.

11 BK: Hvis dere skulle peke på et område som har vært problematisk i oppstartfasen, hva skulle det være? AR: Markedsføring er en viktig problemstilling. Det å gå ut og fortelle konkret hvordan vi jobber og fortelle om når de bør henvende seg til oss, blir en viktig del fremover. Da tenker jeg spesielt i kommunehelsetjenesten. Det er en skepsis om at folk får lov til å henvende seg til oss uten å gå veien via primærlege Det er jo den vanlige veien i norsk helsevesen at du skal gå til din primærlege, så skal du ha med deg en henvisning og så skal du ta kontakt. Vi har sagt at visst skal vi ha henvisning for det er jo der poliklinikken får pengene sine for sånn er det jo organisert. Den henvisningen kan kontoret hjelpe oss med å få i ettertid. LN: Vi venter ikke på den. AR: Vi vil intervenere når folk sier at de trenger vår hjelp og så får vi den henvisningen etterpå. Det har vært en ganske stor skepsis i å tenke på den måten innefor spesialisthelsetjenesten, men det er en gevinst. Det kan godt være at vi må stramme det inn, men jeg synes heller ikke det er tidspunktet ennå. Tilbake til den metaforen om den trakta, så tenker jeg at særlig kommunehelsetjenesten har de vanskeligste, de tyngste, de pasientene med de største og mest sammensatte problemene. De pasientene som har krav på en Individuell plan. De pasientene og deres nettverk må selvfølgelig ta kontakt med oss når de ser at symptomer eller endringer skjer. Og det må skje raskt. Da kan vi gå inn og være en støttespiller sammen med kommunehelsetjenesten, sammen med familien, sammen med pasienten og være bidraget i den individuelle planen som også har en kriseplan. Ja, det er vår intervensjon og vår behandlingsplan skal være i forhold til pasientens kriseplan og den må man jobbe med når pasienten er frisk eller er bedre. Vi må selvfølgelig kunne ta imot henvendelser direkte i fra dem når ting skjer, særlig da. AR: Så er det et annet område som kanskje krever et stort stykke arbeid og det er de personene som henvender seg stadig. De menneskene som er i stadig krise. Storbrukere av våre tjenester og storbrukere ellers av helsetjenester. BK: Men hva har vært problematisk i denne perioden? AR: Vi har en dårlig erfaring. Det er leger kveldsvakt eller nattevakt som henvender seg til Blakstad med klare innleggelser. De får så beskjed fra Blakstad sykehus om at de må

12 ta kontakt med FAT neste dag. Slike soleklare innleggelser må inn, vi kan ikke gå inn og overprøve en legevurdering fra en legevakt. Så det er kanskje noe vi må drøfte og få oppklart og avklart med Blakstad sykehus. Vi har ikke hatt mange av det, men et par tilfeller hvor vi stusser på Blakstads vurdering av oss og hva det er vi kan bidra med i en sånn situasjon. For vi sitter ikke på akuttplasser og vi kan ikke hindre innleggelser i en hver situasjon. Vi må komme inn på et tidspunkt der det er mulig å intervenere. Det å få det klart fram hos samarbeidspartnere, leger og kommunehelsetjenesten blir viktig. Jeg synes vi har møtt en enorm goodwill i fra Follo DPS. Vi har blitt møtt med veldig mye nysgjerrighet og fått veldig mye positiv tilbakemelding på det arbeidet vi har gjort. Enorm støtte fra administrasjonen, fra alle i administrasjonen, fra de som sitter på sentralbordet til de som styrer med ansettelsespolitikk til de som sitter med regnskap, til de som sitter med lønn, og de som sitter med IT/telefoni, og vaktmestertjenester. Alle, og når vi har bedt om noe så har vi alltid fått det og hvis vi ikke har fått det så har vi fått gode begrunnelser. Vi har gjort noen smarte grep sjøl. Det har vært mye taktisk jobbing. I forhold til å få til en fagutviklingsplan for de nyansatte nå i høst, så har jo Latha dratt den. Hun har jo klart å plukke ut personer som vi via vår jobbing har fått kjennskap til har en spesiell kompetanse. Vi har spurt dem om de er villig til å komme inn og undervist oss. De har sagt ja, alle som en. Det som har vært gevinsten der er det at de behandlere som vi har dratt inn i fagutviklingen vår, har blitt kjent med oss og de bruker nå oss. En annen strategisk sak går på det å skaffe vikarer. Vi er jo et team som åpent fra 9 om morgenen til 9 om kvelden. Vi har en todelt turnus pluss at vi jobber helger. Vi har hatt vakante stillinger, slik at vi har vært avhengig av å leie inn folk og få tak i vikarer. Da har vi vært ganske strategiske på å plukke ut personer i poliklinikksystemet. Vi har spurt: Er du interessert i å ta vakter hos oss?. Slik har vi markedsført vår måte å jobbe på. Folk har blitt nysgjerrige, så nå har vi folk i fra PUT, folk i fra Poliklinikken, folk i fra Døgnenheten, folk i fra BUP. Vår gevinst er at vi får igjen den kompetansen disse sitter på. Hvordan jobbes det? Hva er lurt å gjøre i de forskjellige stedene? Hvordan jobber PUT? Hva er innslusingen i BUP? Vi får masse gode ideer og råd og de bruker også oss. Så det har vært veldig smart og vi får mye goodwill også på den måten i vårt eget DPS.

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Har diagnosen Paranoid Schizofreni Innlagt 3 ganger, 2 ganger på tvang og en gang frivillig Gikk i terapi etter første innleggelse samt kognitiv terapi Behandler

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Du er kommet til rett sted...

Du er kommet til rett sted... Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet

Detaljer

Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005.

Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005. Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005. Skrevet av Fou-rådgiver Bengt Karlsson. Denne prosjektbeskrivelsen ble utformet høsten 2004 og dannet bakgrunn for søknad om økonomiske

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet;

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Avd.overlege Reidar Høifødt, Psykisk helse og rusklinikken, UNN, mars -16 Problemstilling og idé Vi antar

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9

Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Oppfølging av tilsyn i LAR Helse Stavanger HF, Utkast. Versjon 0,9 Vedlegg til styresak. Dokumentet vil løpende oppdateres fram til frist for å lukke avviket, 28.februar 2014 Observasjon Tiltak Frist Framdrift

Detaljer

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Økonomiblekke for lokallag i PRESS Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Tryg Tilbake Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke Kom trygt tilbake på jobb Når du er dekket gjennom en personforsikring i Tryg, vil du alltid bli møtt av erfarne og dyktige skadebehandlere

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet.

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. DAGBOK Uke 43: Torsdag 28/10 Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. Uke 44: Mandag 1/11 Gruppen utformet den første statusrapporten til prosjektet.

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken? Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš Hva er erfaringene dine som bruker av Brukerundersøkelse ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk senter for Tromsø og

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013 Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger ROP- kurs desember 2013 Anbefaling 39 «Behandling i oppsøkende behandlingsteam, f.eks ACTteam, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Mitt liv med en psykisk lidelse

Mitt liv med en psykisk lidelse Mitt liv med en psykisk lidelse I boken Utenpå meg selv skriver jeg om hvordan det var å være pasient, hvordan jeg etter hvert ble frisk. Tekst Petter Nilsen, forfatter av boken Utenpå meg selv Boken Utenpå

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI «Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider:

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer