PSYKISKE HELSEUTFORDRINGER

Transkript

1 PSYKISKE HELSEUTFORDRINGER -hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening KONFERANSERAPPORT KONFERANSE PÅ SEM GJESTEGÅRD I ASKER 26. og 27. MAI 2014 UTARBEIDET AV NAKUHEL ASKER SEM, ASKER 2014

2 Referanse: Psykiske helseutfordringer -hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Konferanserapport Konferanse på Sem gjestegård i Asker 26 og 27 mai 2014 NaKuHel Asker, 2014 Rapporten kan bestilles fra: NaKuHel Asker Tlf resepsjon: Epost: post@nakuhel.no Trykk og innbinding: Asker Print AS Arrangør: Folkehelsesenterets delprosjektgruppe 4: Øyvind Sørbrøden, Nina Solberg, Harald M. Eriksen, Jorunn Marie Thon, Katrien van der Weerd, Lise Strand Bjarkli Delprosjektets ansvarsområde: Utvikle møter, debatter, seminarer som tar opp viktige folkehelsetema, særlig på området psykisk helse. Gruppen har også ansvar for samarbeidet med forskningsmiljøer og utvikling av forskningsprosjekter. Teknisk arrangør: NaKuHel frivillige Sem Gjestegård NaKuHel Asker ISBN

3 Innhold Innledning... 5 Konferansens elementer... 5 Konferansens innhold... 6 Programoversikt dag Sekvens 1 - Åpning Åpning Hvem er det som ikke har psykisk helse hva skal vi med en psykiatrisk diagnose? Psykisk helsearbeid, mer enn medisiner og samtaleterapi Empowerment, likeverd og involvering. På brukernes premisser med deres stemme Mestring, balanse, mening Sekvens 2 Samfunnsansvaret Helheltstenkning i lokalt folkehelsearbeid og kommunalt planarbeid Psykisk helse- og mestringsstrategier i lys av samhandlingsreformen Hvordan skaper vi et inkluderende samfunn Hvordan skaper vi et inkluderende samfunn Hvordan skape gode møteplasser for deltakelse, inkludering og medvirkning Tanker og planer rundt et folkehelsesenter på Sem Pilotprosjekt: NAKUHEL-DAGEN Programoversikt dag Sekvens 3 Arbeidsinkludering Lykkes vi med å inkludere mennesker med psykiske helseutfordringer i arbeid? Arbeid og psykisk helse- klart vi lykkes! Undergraver velferdsstaten arbeidsviljen? Uføretrygdede tilbake til lønnet arbeid en samfunnsøkonomisk betraktning Arbeid til alle - «ansett folk med hull i CV en», i et krevende arbeidsmarked Recovery som begrep og praksis Sekvens 4 Gode eksempler i kommune og næringsliv Inkluderende tiltak i kommunene Aktiv fritid i Asker kommune Modus, Arbeid og Opplæring i Asker kommune Rask psykisk helsehjelp i Modum kommune Samhandlingsteamet i Bærum Kommune Vellykkede inkluderingsprosjekter i næringslivet Skeidar - Hvordan lykkes vi med arbeidsinkludering? Hva gjør vi? På Håret hvordan stiller vi oss til inkludering PS:hotell en innovativ tilnærming til inkludering... 35

4 Litteratur- og referanseliste Deltagerliste... 38

5 Innledning Stiftelsen NaKuHel inviterte i mai 2014 til konferanse om psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening. Mange opplever å ha en belastning i livet som har betydning for helsen vår. Denne belastningen kan påvirke deg og dine evner til å omgås andre og til å delta i arbeidslivet i perioder, eller konstant. I enkelte situasjoner opplever du deg som frisk og i andre situasjoner har du det ikke bra. Disse opplevelsene kan variere i ulike tidsperioder. Tradisjonelt har personer med psykiske lidelser i første rekke fått tilbud om medisiner og samtaleterapi. Fokus er rettet mot det syke for å finne nøkkelen til problemene. Vi som er aktive i NaKuHel, opplever at det å være en del av et sosialt og inkluderende fellesskap, der du kan delta i aktiviteter ut fra interesse og ferdigheter, gir mestring og livskvalitet. I Norge i dag befinner rundt mennesker seg utenfor arbeidslivet. Hvor mange av disse som opplever å slite psykisk vet vi ikke, men andelen av uføretrygdede med psykiske lidelser, er økende- særlig blant de unge. Vi snakker om ca mennesker totalt. Arbeidslinja, som det er bred enighet om i Stortinget, har som målsetning at flest mulig skal i jobb. Arbeid sees på som helsebringende, og arbeidsledighet som helseskadelig. Dette har fått oss til å spørre: Er lønnet arbeid det beste for alle? Er det andre måter vi kan bidra til å skape et godt samfunn, som fremmer egen psykiske helse? Har vi som samfunn nok fokus på å utvikle den enkeltes evne til mestring og sosial deltakelse slik at så mange som mulig kan få et verdig liv? Hvor går grensen mellom den enkeltes ansvar for egen helse og samfunnets ansvar? Og ikke minst: Kan NAV og arbeidsgivere nok om hvordan lettere eller alvorlige psykiske lidelser påvirker den enkelte? Vet vi nok om dem som får tilbakefall, reinnleggelser, noe som koster samfunnet svært mye. Vi valgte å dele konferansedagene inn i 4 temabolker: 1. Åpning scenen ble satt fra følgende ståsteder: politikk, forskning og brukererfaring 2. Samfunnsansvaret 3. Arbeidsinkludering 4. Gode eksempler i kommune og næringsliv Vi er svært fornøyde med at over 120 deltagere som til daglig jobber i hjelpeapparatet, er sykemeldte, arbeidsgivere, forskere, frivillige, politikere og kommunale ledere, alle deltok aktivt på konferansen. Konferansens elementer Nedenstående figur setter det som konferansen søkte å belyse inn i en helhetlig sammenheng: Samfunnsansvaret med dets ulike ståsteder kommer frem som ytre rammebetingelser, mens arbeidsinkludering og de gode eksemplene kan finnes i systemet rundt den enkelte. Systemet er det som møter dem med psykiske helseutfordringer - om de så er innenfor de psykiatriske institusjonene (noe som var utenfor konferansens tema), utenfor disse og utenfor arbeidslivet, eller på vei ut i arbeid. Vi snakker her om områder der kommunene og NAV er gitt et overordnet ansvar. Samtidig er det mange andre aktører her som Fontenehus, NaKuHel, DPS er, frivillige organisasjoner, arbeidsmarkedsbedrifter, en rekke private bedrifter og ikke minst alle de som strever med mestring og mening og deres pårørende og brukerorganisasjonene. Alle disse aktørene kom til orde på konferansen. Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 5

6 Systemets ytterkanter består av samfunnsaktører som har ansvaret for rammene rundt de som opererer innen systemet. Vi kan stille spørsmålet: Er rammene optimale mht metoder, ansvarsplassering, samarbeid, arbeidsdeling mv for de indre aktører? Konferansen viste at vi kan svare et klart nei på dette spørsmålet. Verken de ytre rammer eller samarbeidet i det indre system er i nærheten av klarhet og optimale prosesser. Mange innlegg belyste dette. Dette er et område der det er et klart behov for klarere politikk, mer forskning, gjennomtenkte holdninger, samt tydeligere arbeidsdeling og ansvarsplassering. NaKuHel ønsker å arbeide videre med å sette disse spørsmål på dagsorden, både nasjonalt og lokalt. YTRE RAMMEBETINGELSER & SAMFUNNSANSVAR Off. planer & forskrifter Politisk styrende organer & Statlige lover Holdninger & samfunnsutvikling SYSTEM rundt de som sliter psykisk Off. planer utenom helsesektor Samfunnsgrep Offentlige Næringsliv Involvering Tenkning Samhandlingsreformen Recovery tenkning Likeverd Nettverk Inkludering Frivillige Tillit Trygghet Nakuhelmodell Virkemidler Medisinering Terapi Arbeidsoppgaver Sosialt entreprenørskap jobb m/hull i CV en Recovery Utviklingsmål Mestring Stabilisering Balanse Mening Livskvalitet Empowerment Mestring, balanse, empowerment Innovasjon: Næringsliv Offentlighet Frivillighet inkl. organisering & investering Aktører Psykiatriske sykehus -rusbehandlende miljøer DPSer Poliklinikk, terapi, arbeidsplasser Lønnet arbeid Fastlege NAV kommunale tiltak Arbeidsplasser Bedrifter Fontenehus NaKuHel Arbeidsmarkedsbedrifter Offentlige og frivillige organisasjoner NAV-lønnet arbeid Frivillig arbeid Off. bevilgninger Bruker- & pårørendeorganisasjoner Forskning & utdanning Figur: Systemet rundt den enkelte, og ytre rammebetingelser satt inn i en helhetlig sammenheng Konferansens innhold De to neste sidene gir et visst overblikk ved å angi, innen de enkelte temabolker, for hvert foredrag som ble presentert under konferansen, hvilket hovedperspektiv som ble tatt opp, samt essensen og/eller hovedlinjene i foredraget gjennom noen utvalgte stikkord. Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 6

7 Samfunns-ansvar Åpning Foredrag Innleder Essensen i foredraget gjennom noen stikkord Hovedperspektiv Åpningstale Lene Conradi, Sem unikt sted for folkehelse. Politiske Ordfører Overordnede nasjonale kriterier. føringer Asker Kommune Kraftsenter kan vi bli og få til sammen. Urealistiske forventninger til livet? NaKuHel-fag: gjør barn robuste nok til å takle livet. Hvem har ikke psykisk helse? Psykisk helsearbeid, mer enn medisiner Empowerment, likeverd & involvering Mestring, balanse, mening Brukererfaring Helhetstenkning i lokalt folkehelsearbeid & kommunalt samarbeid Psykisk helse & mestringsstrategier i lys av samhandlingsreformen Hvordan skape inkluderende samfunn Hvordan skape inkluderende samfunn Hvordan skape gode møteplasser Folkehelsesenter på Sem Pål Gulbrandsen, prof. Universitetet i Oslo/ Akershus univ.-sykehus Ruth M.Donovan, rådgiver Helse Bergen Marte K. Johnsen, Sem Vocalis Anette Solli, fylkesordfører Akershus fylkeskommune/ Sunne kommuner Helge Ramsdal, prof. Høgskolen i Østfold Ingunn B. Christiansen, prosjektleder Ringer i vannet, NHO Oslo/Akershus Liv Sannes, nestleder samfunnspolitisk avdeling, LO Jorunn M.Thon, prosjekt-koordinator Kjersti Matre, Tina Tønsberg, helsesportpedagog alle 3 fra NaKuHel Annette Gjessing (NaKuHel), Rambøl Management Consulting Psykisk helse er alles felles ansvar. Medisin/naturvitenskap vs det å være menneske: Utfordrende for leger å håndtere sårbarhet. Veien videre: få fortellinger for begrep, medmenneskelighet, tilleggskompetanse del av utdannelsen. Fokus på det friske. Fysisk aktivitet: aktivitetstrapp, lavterskeltiltak. Veien videre: fysisk aktivitet del av behandling, tilretteleggingsansvar, riktig aktivitet. På brukernes premisser med brukernes stemmer. Salutogenetisk tilnærming: opplevelse av sammenheng - helse gjennom forutsigbarhet, mestring & mening. Tilnærming mot friskere liv: en helhet med mange delområder og elementer, hvor alt henger sammen og kommer til riktig tid. Folkehelse i alt vi gjør! Fylkets folkehelsestrategi. Pådriver & samordning av folkehelsearbeid: alliansebygging, partnerskap, understøtting av kommunene. Samhandlingsreformens(SHR) hovedgrep: klarere pasientrolle, bred kommunerolle, videreutviklet spesialistjeneste. mer vekt på samordning, samarbeid & forebygging. SHR mangler samlet strategi innen rus/psykisk helse. Tjenesteutvikling og organisering. Ringer i vannet: ny måte å inkludere. Enkel metodikk. Bedriftenes behov i fokus: finne rett person på rett plass til rett tid NHO-bedrifter deltar økende bedriftsdeltagelse Arbeid & inkludering vesentlig for livskvalitet. Statistikk: høy produktivitet, synkende sykefravær (unntatt psykisk relatert), invandrerintegrering. Stadig tøffere arbeidsliv. Hovedutfordring: ungdomsdropout. Tiltak: IA-avtale, NAV, sosial dumping, ungdom, virkemidler mot næringsliv, norsk modell. NaKuHel fokus på det friske, hva kan jeg bidra med. Balansegang. Pilotprosjekt: NaKuHel-dagen for kommunens femteklassinger Tanker og planer rundt utvikling av et folkehelsesenter. Forskning & statistikk Forskning & statistikk Forskning & statistikk Toril Moe, spesialrådgiver Oslo universitetssykehus Politiske Føringer Forskning & statistikk Politiske føringer Org. holdninger & tiltak Org. holdninger & tiltak. Forskning & Statistikk. Private holdninger & tiltak Private holdninger & tiltak Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 7

8 Gode eksempler Arbeids-inkludering Klart vi lykkes! Undergraver velferdsstaten arbeidsviljen? Uføretrygdede tilbake til lønnet? Ansett folk med hull i CVen Recovery som teori & praksis Aktiv Fritid. Modus Arbeid & Opplæring Rask psykisk helsehjelp Foredrag Innleder Essensen i foredraget gjennom noen stikkord Hovedperspektiv Lykkes vi med å inkludere? Samhandlingsteam Arbeidsinkludering Arbeidsinkludering Arbeidsinkludering Wenche Steen, daglig leder Nav Asker Svein Jacobsen, leder Fontenehus Norge Kjetil Van Der Wel, postdoktor/ første-amanuensis HiOA Øyvind Sørbrøden (NaKuHel), Senter for egenutvikling Bente S. Mathisen, Stortingets Arbeids og sosialkomité(h) Ottar Ness & Therese A Johnsen, Høgskolen i Buskerud & Vestfold / Recovery-verkstedet i Asker Gunvor L Solvang, Aktiv fritid-asker Wenche Baastad & Hanne Halvorsen, Modus Arbeid og Opplæring-Asker Aud Norunn Strand, rådmann i Modum Anne-Grethe Skjerve, prosjektleder & Kjetil Emilsen, vernepleier Samhandlings-teamet i Bærum Jean Pierre Darnell, Skeidar Maj H Krogdahl, På Håret Helle K. Bakkeland, PS:hotell NAV-reformen virker fler i jobb. Kostnad vs velferdsfinansiering. Vi lykkes når helsevesen, velvillig arbeidsplass & NAV samarbeider. Bry seg om og følge opp bruker. Klart vi lykkes! Hvis politikere vil, behandlere forstår og psykisk helse prioriteres. Vi MÅ lykkes: arbeid vs helse. Arbeidsrettet rehabiliteringstilbud mm: fellesskap, ansvar, bli sett, nettverk også utenfor jobb. Antagelse: ja. Statistikk: nei- høyest arbeidsmotivasjon blant velferdsland. Positive holdninger til arbeid. Mer å tjene på mestring enn på ut i arbeid for enhver pris. Hovedmål: varig mestring uten tilbakefall. Delmål: ut i arbeid, unngå tilbakefall gjennom mestring. Regjering: styrke helsearbeid. Alle har ansvar. Fordommer krever holdningsendringer: gode forbilder, krever åpenhet og ærlighet. Gå nye veier, kreativ innovasjon, mennesket før systemet. Tilfriskningsprosesser. Holdning fremmer muligheter & tro på at mennesker kan leve meningsfulle, tilfredsstillende liv, selv med psykiske problemer. Recoveryverksteder: fellesarenaer for utvikling, samarbeid & kunnskap. Aktiv fritid- brobygger m/u tiltak, samarbeid med kommunen. Modus: intern arbeidstrening, ekstern hospitering. Samarbeid. Fokus: mål & mestring, nyttige og reelle oppgaver. Tillit, ansvar, forventninger, opplæring, sosial kompetanse. Lavterskeltilbud innen 2 uker: kurs, selvhjelp, samtaler. Markedsført hos leger og lokalsamfunn. Brukere trenger en benk så man ikke faller mellom stoler! Hjelpeapparatet må holde ut! Vilje, trygghet og mennesket i fokus. Tilretteleggers rolle. Samarbeid med NAV. Gi en sjanse noen lykkes, ikke alle. Bruker NHOs Ringer i Vannet. Vilje, trygghet og evne. Inntjening er vesentlig. Krav: være motivert til å jobbe hos oss. Deltager i fokus, opplæringsløp. Resultat: ubeskrevet følelse (mestring?) Offentlige holdninger & tiltak Private holdninger & tiltak Forskning & statistikk Forskning & statistikk Politiske føringer Forskning & statistikk Tiltak Offentlige holdninger & tiltak Offentlige holdninger & tiltak Offentlige holdninger & tiltak Private holdninger & tiltak Private holdninger & tiltak Private holdninger & tiltak Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 8

9 Programoversikt dag 1 SEKVENS 1 ÅPNING Kunstnerisk innslag Åpning Hvem er det som ikke har psykisk helse - hva skal vi med en psykiatrisk diagnose Psykisk helsearbeid, mer enn medisiner og samtaleterapi Empowerment - likeverd og involvering - på brukernes premisser, med brukernes stemme Hvordan oppnå mestring, balanse og mening Diskusjon med- og spørsmål til innlederne Inger Elisabeth Birkeland - sang, Merete Markussen - fløyte, Pål Stølseth - piano Lene Conradi, ordfører i Asker kommune Pål Gulbrandsen, prof. Universitetet i Oslo/Akershus universitetssykehus Toril Moe, spesialrådgiver Oslo universitetssykehus Ruth Marie Donovan, rådgiver Helse Bergen Marte Kronborg Johnsen, Sem Vocalis SEKVENS 2 SAMFUNNSANSVARET Helhetstenkning i lokalt folkehelsearbeid og kommunalt planarbeid Psykisk helse- og mestringsstrategier i lys av samhandlingsreformen, folkehelseloven og folkehelsemeldingen Hvordan skaper vi et inkluderende samfunn - trygg rekruttering til samfunnsbevisste bedrifter med Ringer i Vannet Hvordan skaper vi et inkluderende samfunn Hvordan skape gode møteplasser for deltakelse, inkludering og medvirkning Pilotprosjekt: NAKUHEL-dagen Tanker og planer rundt et folkehelsesenter på Sem Anette Solli, fylkesordfører Akershus fylkeskommune/ Sunne kommuner Helge Ramsdal, prof. Høgskolen i Østfold Ingunn Blauenfeldt Christiansen, prosjektleder Ringer i vannet, NHO Oslo/Akershus Liv Sannes, nestleder samfunnspolitisk avdeling, LO Jorunn Marie Thon, prosjektkoordinator NaKuHel og Kjersti Matre, NaKuHel Tina Tønsberg, helsesportpedagog NaKuHel Asker Annette Sett Gjessing, NaKuHel og Rambøl Management Consulting Diskusjon med- spørsmål til innlederne Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 9

10 Sekvens 1 - Åpning Åpning Lene Conradi - ordfører i Asker kommune, leder Vestregionen & styringsgruppe for Vitensenter Velkommen til Asker og Sem Gjestegård! Kommunen står nå som eier av Sem-området og har langsiktige planer for stedet. Mange av konferansens deltagere er fagfolk mens politikere har en annen rolle som legfolk som skal gi retningslinjer & overordnede strategier. Sem er et unikt sted, valgt som kommunens tusenårssted, med nasjonale verdier og et vernet kulturlandskap. Kommunen har store ambisjoner med utvikling av et vitensenter for folkehelse som et mål. Overordnede nasjonale kriterier må følges men et kraftsenter kan vi bli og få til sammen! Folkehelse er en av vår tids aller største utfordringer, psykisk helse er en vesentlig del av dette og handler om å være robust nok til å takle livets opp- og nedturer! Stiller vi urealistiske forventninger til livet? Men hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet vårt og hver kveld stoppe på gevinst? Hvem sa det? Hvor hadde vi dét fra? Hvem sa at livet vårt skulle være lett å bygge ferdig? At mursteinene var firkantede ballonger som føk på plass av seg selv? Hvem sa det? Hvor hadde vi dét fra? Der var piller for alt: nerver, vedvarende hoste og anemi. Men hvem sa at snarveiene støtt var kjørbare? At fjellovergangene aldri snødde til? Og at nettopp vi skulle slippe å stå fast i tunnelen? Ja, hvem sa det? Hvor i all verden hadde vi dét fra? Kolbein Falkeid Kommunale planer finnes for det meste, også for psykisk helse. Folkehelse blir stadig viktigere på alle områder, og mange faktorer spiller inn. Asker har et godt utgangspunkt arbeid, botilbud, utdanningsnivå. Askers mål er bedret folkehelse for alle, med ekstra oppmerksomhet på grupper med levekårsutfordringer. Asker ønsker å være foregangskommune innen folkehelse: Forankret Økt samarbeid offentlig, privat, frivillig. I alt vi gjør: gode nærmiljøer og møteplasser, tilgjengelig natur, inkludering av alle. Kultur, fysisk aktivitet, lek Vi har nå en NaKuHel-dag i Asker og ønsker et NaKuHel-fag som bidrar til å gjøre barna robuste nok til å takle livets utfordringer. Psykisk helse er et felles ansvar for det offentlige, samfunnet og den enkelte. Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 10

11 Hvem er det som ikke har psykisk helse hva skal vi med en psykiatrisk diagnose? Pål Gulbrandsen prof. Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus Utgangspunktet for dette innlegget er innlederens erfaring fra mange år i allmennpraksis, noe tid i psykiatrisk arbeid, og forskning på legers kunnskaper om pasientens livssituasjon og ferdigheter i kommunikasjon. 34% av pasienter i norsk allmennpraksis har en belastning i livet sitt som de opplever er av betydning for helsen. Av disse visste allmennlegen om mer enn halvparten kun når det gjaldt jobbrelaterte belastninger. For de fleste private belastninger var legen mye dårligere orientert, og for enkelte, som trusler om vold og rusproblematikk var legen bare orientert i ca. 20% av tilfellene. De fleste symptomer pasienter har, som ikke har en klar forklaring i såkalt fysisk sykdom, kan forstås gjennom pasientens historie og livssituasjon. Men det blir galt om dette for pasienten forklares med nerver eller noe psykisk. Leger bør tilegne seg kompetanse i hvordan de kan hjelpe pasienter med at de lider av livet sitt. Det skjer gjennom forståelse og innsikt, som kan oppnås med bedre kommunikasjonsferdigheter og vilje til å tenke om kropp og sinn på en mer helhetlig måte. Hver pasient er unik, og enkel klassifikasjon i et diagnostisk system er i de fleste tilfeller ikke avgjørende for å kunne yte god behandling. Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 11

12 Psykisk helsearbeid, mer enn medisiner og samtaleterapi Toril Moe spesialrådgiver Oslo universitetssykehus Tradisjonelt har pasienter med psykiske lidelser i første rekke blitt tilbudt medisiner og samtaleterapi. Fokuset har vært å se på den syke delen i et forsøk på å finne nøkkelen til problemene. Mitt fokus er å se pasienten ut i fra andre vinkler, blant annet ved å søke og å ta tak i den delen av pasienten som er frisk (ressursene). Å benytte kroppen som et redskap til å få den mentale delen av pasienten i balanse, har gitt spennende og interessante resultater. Min erfaring innen psykisk helse er basert på mer enn 35 års praksis knyttet til fysisk aktivitet. Det er i første rekke deler av denne erfaringen jeg vil berøre i min presentasjon. Jeg vil trekke frem eksempler på hvordan pasienter opplever å bli sett i sammenheng ved å være aktiv deltaker i volleyball og arrangement med gå/løping. Rusletur i skog og mark, bålbrenning og vannaktiviteter kan også være god terapi. Ofte opplever pasientene å kunne snakke om problemene på en annen måte, enn når de sitter rett overfor behandler i et lukket rom. De blir sett og respektert for det de gjør. Ressursene og mestringsaspektet står i fokus og meningen med livet får en annen kvalitet. Psykiatrisk behandling omtales nå som behandling i psykisk helsevern og/eller psykisk helsearbeid. Kun de mest alvorlige psykisk syke blir innlagt på institusjon. Liggetiden for de fleste er kort alt for kort vil mange hevde. Flest mulig skal nå behandles i sitt nærmiljø, og kommunene har fått et økt ansvar for behandling av psykisk syke. Nyere forskning viser at mennesker med psykiske lidelser dør 15 til 20 år tidligere enn normalbefolkningen. Selvmord og ulykker spiller en vis rolle for den nedsatte livslengden. Den vesentligste grunnen til tidlig død, er angivelig somatisk sykdom relatert til usunn livsstil. I tillegg er underbehandling av somatiske lidelser blant psykisk syke en utfordring. Vi har mye kunnskap om effekten av fysisk aktivitet knyttet til livsstilsutfordringer og psykisk helse. I tråd med Samhandlingsreformen har jeg utformet en Aktivitetstrapp. Der trekker jeg frem eksempler på lavterskeltiltak innen fysisk aktivitet for psykisk syke på ulike behandlingsnivåer: - treningskontaktordningen, frisklivssentraler, aktiv på dagtid og ordinære tiltak. Det er særlig viktig at fastleger og samtaleterapeuter (ambulante team) er kjent med disse tiltakene da majoriteten av pasientene møter disse som første og eneste behandlingskontakt. Aktuelle spørsmål: Hvilken plass skal fysisk aktivitet ha i behandlingsforløp for psykisk syke? Hvem skal ha ansvar for å introdusere og tilrettelegge/koordinere fysisk aktivitet for psykisk syke? Hva kan være meningsfull aktivitet for den enkelte pasient blant annet for å unngå at behandlingen blir kontraindisert? Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 12

13 Empowerment, likeverd og involvering. På brukernes premisser med deres stemme Ruth Marie Donovan rådgiver Helse Bergen Jeg har selv vært pårørende innen rus/psykiatri i en årrekke. Jeg har selv kjent på avmakt og maktesløshet. Jeg har opplevd overgrep fra de som skal ivareta og beskytte og jeg har sett hvordan psykiatrien til tider bryter ned mer enn den bygger opp. Derfor er jeg glad for at den helsefremmende tenkningen finner sin vei og etter hvert sin rettmessige plass i en verden hittil styrt av en naturvitenskapelig forståelse. Den helsefremmende tenkningen vektlegger 2 grunnpilarer; Empowerment og medvirkning for egen helse blir definert som en ressurs og som et mål. Den salutogenetiske tilnærmingen og teorien til Aron Antonovsky; - «opplevelse av sammenheng» setter helse i et perspektiv av forutsigbarhet, mestring og mening. Mitt foredrag diskuterer i all hovedsak empowerment, likeverdighet og brukermedvirkning (eller mangel på sådan) med Paolo Freires ideer og arbeider som bakteppe de undertryktes problem. Likeverdige helsetjenester er et politisk mål i Norge, og inngår som en plikt i norsk lovgivning og i menneskerettighetene. I 2011 hadde Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) en landsdekkende kampanje om likeverdige helsetjenester. Brukererfaringene viser at mange ikke opplever å ha lik tilgang til helsetjenester av like god kvalitet som andre. De opplever blant annet hindringer knyttet til deres alder, etnisitet, funksjonsevne, kjønn, religion og/eller seksuelle orientering. Empowerment handler om: Egenkraft Maktoverføring Medvirkning Tilgang til kunnskap og informasjon Tilgang til de arenaer hvor beslutninger tas Si min mening Bli hørt og tatt på alvor Beste definisjon på helsefremmende arbeid: Learn from the people. Plan with the people. Begin with what they have. Build on what they know. Of the best leaders. When the task is accomplished The people all remark We have done it ourselves. Lao-Tzu s Tao Te Ching (6 th century BCE) Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 13

14 Mestring, balanse, mening Marte Kronborg Johnsen NaKuHel koret Marte er NaKuHelkorets solist, et forbilde for andre med sin smittende latter. Hun vet hva det vil si å slite med psykiske sykdommer og ønsker å bidra til bedre forståelse av psykisk sykdom i samfunnet. Om sykdommen: Medfødt sårbarhet førte til en barndom hvor Marte var sjenert og redd for alt. Hun observerte omverdenen og følte seg annerledes. I ungdomstiden utviklet dette seg til en økende følelse av annerledeshet som utviklet seg til mistenksomhet mot hele verden. Hun trodde hun tilhørte en alvefamilie. Hennes nærmeste bortforklarte situasjonen. På videregående skulle hun finne alvefamilien sin, havnet i en bilulykke og kom til lege som fikk henne til TIPS-behandling. Sosialangst, depresjon, paranoid schizofreni, psykose var noen av stikkordene rundt behandling, terapi og medisiner. Følgende diagram og hunden Dixie trekker Marte nå frem som det viktige for at hun skulle blir frisk: En helhet med mange delområder og elementer, hvor alt henger sammen og kommer på riktig tidspunkt i livet. Over det hele finnes humor! I starten var tid, stabilitet og trygghet viktigst. Hvalstadåsen- bofellesskap er et unikt sted for unge som har hatt psykoselidelse. Det er så viktig å kunne føle seg normal med andre unge! For Marte gikk veien derfra til egen leilighet og tilrettelagt arbeid hvor de andre nå ser på Marte som en ansatt. Samarbeid er viktig for at den faglige hjelpen skal lykkes! NAV med sine utfordrende greske brev og rare formaliteter var vanskelig å forholde seg til. Marte synes det er heldig at hun ble syk her i Asker, med så mange fritidstilbud det er viktig å gjøre noe som gir en glede i hverdagen. Annet viktig hun har gjort er å skrive tekster, delta i erfaringskonsulentpanelet for forskningsprosjekt Bedring ved Psykose, delta i filmen: Tankens kraft, psykose og kognitiv terapi ( samt holde foredrag for Barne- og Familieetaten og nå for denne konferansen. Nå er Martes livskvalitet høy ( 8/10), hun holder på med det hun liker både på jobb og i fritiden. Hun har gjennomgått en stor endring: hun føler tilhørighet til andre mennesker og føler seg ikke annerledes. Hun føler seg frisk! Hun søker nå både jobb og videre studieplass. Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 14

15 Sekvens 2 Samfunnsansvaret Helheltstenkning i lokalt folkehelsearbeid og kommunalt planarbeid Anette Solli fylkesordfører Akershus fylkeskommune/ Sunne kommuner Folkehelsestrategi Bakgrunn: Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) gjeldende fra 1. januar 2012 Folkehelse i alt vi gjør! Overordnede folkehelsemål: Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Redusere sosiale helseforskjeller Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket gjennom alliansebygging, partnerskap og Understøtting av kommunenes folkehelsearbeid Hvordan? Legge til rette for dialog og erfaringsutveksling med kommuner om arbeidet med å integrere folkehelseperspektivet i regionale og kommunale planstrategier. Utarbeide og formidle statistikk og analyser som gir oversikt over helsetilstanden og faktorer som påvirker denne. Bidra til at praktiske erfaringer fra aktiviteter som fremmer helse blir delt mellom kommunene og frivillige organisasjoner. Folkehelse foregår ikke innen en bestemt sektor eller arena, men er sektorovergripende og gjelder innenfor alle samfunnssektorer. Mål for strategien: Utjevne sosiale helseforskjeller Levevaner og helseatferd Mental helse Tannhelse Samferdsel Noen tiltak: Helsefremmende tiltak i skolen, f.eks gjennom styrking av skolehelsetjenesten og økt tilgjengelighet av helsesøsterordningen på videregående skoler i Akershus Utviklingsmidler til folkehelsearbeidet, F.eks midler til lavterskeltilbud for fysisk aktivitet Samarbeid med frivillig sektor, F.eks ved tilskudd til inkluderingstiltak og frivillig aktivitet i lokalsamfunnet Samferdselstiltak, F.eks sykkelstrategi, gang- og sykkelveier Tilrettelegging for folk med nedsatt funksjonsevne, F.eks friluftsområder Partnerskap: Medlemsskap i Sunne kommuner WHOs norske nettverk for samarbeid om felles folkehelsemål Forum for helsefremmende arbeid i Akershus Andre kommuner med deres folkehelsekoordinatorer, Fylkesmannen, organisasjoner og statlige etater Tilgjengelig oversiktsmateriale: Løpende oversikt over folkehelsen og helsetilstanden (folkehelselov) i Akershus, som hjelpemiddel til kommuner i deres arbeid. Folkehelseprofiler, Kommunehelsa statistikkbank, helsedirektoratets veileder samt en statistikk- og tabellbank. Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 15

16 Psykisk helse- og mestringsstrategier i lys av samhandlingsreformen Helge Ramsdal prof. Høgskolen i Østfold Foredraget diskuterer kort tre spørsmål: 1) Hvilke faglige perspektiver ble Opptrappingsplanen for psykisk helse, og senere Samhandlingsreformen og Folkehelsereformen tuftet på? Her er fokus på normalisering, integrering, mestring og forebyggende arbeid som nøkkelbegreper viktige alle knyttet til en «sosiologisk» forståelsesmåte. 2) På hvilken måte vil tjenesteutvikling (innen rus/psykiske helse) basert på disse perspektivene bli? Her diskuteres de utfordringene som de lokalbaserte tjenestene står overfor, knyttet til at arbeidsfeltet som utvikles lokalt preges av «volumøkning, differensiering, og økt kompleksitet». Utfordringen er å tilpasse faglige prinsipper til en rekke ulike tjenester på en effektiv måte. Det er statlige føringer, men en må likevel utvikle tjenestene lokalt. Et problem er at kunnskapsgrunnlaget for organisering er svakt. 3) Hvordan vil en kunne forvente at tjenestene vil utvikles hvilke krav vil bli satt til tjenestene? Mer vekt på samordning og samarbeid, vektlegging av forebyggende arbeid. Kommunene breddeorienterte (funksjon?), spesialisttjenestene mer spesialiserte (diagnose?). Vektlegging av horisontal integrasjon (rus/psyk./almene tjenester) og vertikal integrasjon (DPS/kommunale tjenester innenfor rammene av det som blir betegnet som «lokalbaserte tjenester»). Hva virker: faglige perspektiver på essensielle trekk ved ulike «modeller» - tydeligere krav om nye arbeidsformer: Hjemmebaserte tjenester, tverrfaglige team, få pasienter/brukere, tett oppfølging, «opp av stolen, ut av kontorene»!, 24-timers tilgjengelighet. Utgangsposisjoner før Opptrappingsplanen: Uforberedt, avventende eller forberedt. Utviklingstrekk: «Volumøkning, Differensiering, Økt kompleksitet» Samhandlingsreformens hovedgrep handler om en klarere pasientrolle, ny fremtidig breddeorientert kommunerolle mens «Spesialisttjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse». Nå er en kommunereform det viktigste som mangler for videre implementering. Samhandlingsreformen mangler en samlet strategi innen feltet rus/psykisk helse. Fremtidens lokalbaserte tjenester vil måtte vektlegge forebyggende arbeid, tidlig intervensjon og lavterskeltilbud i en flerdimensjonal integrasjon. Dette vil kreve intern nettverkssamhandling i kommunene. Sosiologiske vs medisinske perspektiv kan innebære grunnleggende ulike modeller for tjenesteutvikling. Organisering av psykisk helsearbeid vil måtte tilrettelegges tilsvarende: hva kan læres av overordnede erfaringer innen drifts- og prosjektorganisering? Noen effektive arbeids- og organisasjonsformer er blitt identifisert men krever faglig og ikke minst praktisk tolkning. Samhandlingsreformen innebærer nye administrative, organisatoriske og ledelsesmessige problemstillinger. For å lykkes vil det kreves tydelig forankring. Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 16

17 Hvordan skaper vi et inkluderende samfunn Ingunn Blauenfeldt Christiansen - prosjektleder Ringer i vannet NHO Oslo/Akershus "Personer i ytterkanten av arbeidslivet skal bli en ønsket og etterspurt ressurs gjennom Ringer i Vannet" NHO direktør Kristin Skogen Lund Ringer i Vannet er en ny måte å tenke inkludering i arbeidslivet på og bygger på forståelsen av at de aller fleste mennesker i dette landet ønsker og kan utføre en jobb. Ringer i Vannet har bedriftenes behov i fokus og jobber med å finne rett person på rett plass til rett tid: Strategien gjør det mindre risikofylt for bedriftene å ansette en arbeidstaker som har vært gjennom et attføringsløp. Attføringsbedriftene kan bli et ekstra personalkontor, de er eksperter på mennesker og arbeidsinkludering, som blir tett koblet med bedriften som trenger arbeidskraft. Rekrutteringsbehov og samfunnsansvar møtes, personer i ytterkanten av arbeidslivet blir en ønsket og etterspurt ressurs og Delmål 2 i IA- avtalen kan bli innfridd. Behovet for arbeidskraft er stort, forventet sysselsettingsvekst i NHO-bedriftene for 2013 er 1,7%. Behovet for kompetent og tilpasset arbeidskraft er avgjørende for bedriftene. Ansettelse er en risikosport det tar tid og det koster penger Næringslivet etterspør treffsikkerhet, trygghet og fleksibilitet. Ringer i Vannet kom i gang i Oslo/Akershus for ca ett år siden, har en partssammensatt styringsgruppe bestående av: rep. fra attføringsbedriftene, NHO, LO, NAV og fra partnerbedriftene (NHO-bedrifter). I tillegg er det en arbeidsgruppe bestående av arbeidsinkluderingseksperter fra de 15 attføringsbedriftene i regionen. Arbeidsgruppen samarbeider tett og møtes månedlig. I løpet av 2013 vil ca 50 NHO-bedrifter i Oslo/Akershus være med som partnere i Ringer i Vannet. De er allerede i gang med å ta imot kandidater fra attføringsbedriftene og har allerede ansatt flere. Arbeidet har så langt gitt en rekke praksisplasser, kurs ute hos arbeidsgivere og i tillegg god intervjutrening for mange arbeidssøkere. En person fra arbeidsavklaringspenger over i fast arbeid, sparer samfunnet for store kostnader. Ringer i Vannet metodikken er enkel med en litt annen tilnærming enn i tidligere attføringsarbeid: Vi tar kontakt med NHO-bedrifter som vi vet trenger folk Det inngås avtale. Avtalen har en forpliktelse om ansettelse på kort eller på lang sikt. NHO-bedriften får en kontaktperson, en key account manager, som representerer alle attføringsbedriftene Stillingstypene hos bedriften kartlegges, dette gjøres i tett samarbeid, man finner ut hva slags arbeidskraft NHO-bedriften trenger Finner mulige kandidater hos de attføringsbedriftene som er med i samarbeidet (i Oslo/Akershus er det 15 attføringsbedrifter). Leter etter best mulig "match" NHO-bedrift gjør intervju Attføringsbedriften har ansvaret for eventuelle kurs og oppfølging av arbeidstaker, skal holde tett kontakt med arbeidsgiver, skal følge opp offentlige instanser Kan avsluttes på kort varsel, arbeidstaker går tilbake til attføringsbedrift Hvis god "match" kan det bli ansettelse Arbeidsgiver kan kontakte attføringsbedrift også etter ansettelse I Ringer i Vannet er det bedriftenes behov som står i sentrum, tett og nært samarbeid mellom attføringsbedrift og NHO-bedrift er avgjørende for å lykkes. Ringer i Vannet er rekruttering uten risiko for NHO-bedriftene og trygghet og forutsigbarhet for kandidat Ringer i Vannet tar NHO-bedriftene med på folks viktigste reise - reisen tilbake til arbeidslivet! Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 17

18 Hvordan skaper vi et inkluderende samfunn Liv Sannes nestleder samfunnspolitisk avdeling, LO Arbeid og inkludering bidrar til sosial tilhørighet og fellesskap, mening, identitet og yrkesstolthet, personlig utvikling, læring, helse og inntekt. Hva forteller statistikken oss? I internasjonal sammenheng har Norge høy andel i jobb (75,3%), høy grad av inkludering og høye ambisjoner Er det lett å falle ut? o : Norges arbeidsproduktivitet (kjøpekraftskorrigert BNP per timeverk) i 2010 var høyest innen en gruppe av sammenlignbare land. Andelen varig uføretrygdede viser klar nedgang over de siste 10 år. Sykefraværet har en synkende langsiktig tendens. Det er stor reduksjon i totalt sykefravær innen flere næringer o : En økt andel psykiske lidelser: størst økning av psykiske lidelser ift andre lidelser, jevn økning som andel av sykefraværet, samt en økning i gradert sykemelding o : Synkende sysselsettingsrate og økende inkluderingsutfordring som følge av mer moderat sysselsettingsvekst i kombinasjon med høy innflytting til Norge. Vanskeligere for utsatte grupper Noen utviklingstrekk i arbeidslivet : Høy omstillingstakt, høye krav til produktivitet Økte krav til kompetanse, også sosial kompetanse Innvandring Press på lønns- og arbeidsvilkår En hovedutfordring: Ungdom (Drop out fra videregående. Mange unge på AAP, økt andel uføre) Hvordan møte inkluderingsutfordringen? Arbeidsinkluderingspolitikken: Bygge videre på den norske modellen Avtale om mer inkluderende arbeidsliv (IA) Mer tiltak, vekt på kompetanse. Økt bruk av ordinært arbeidsliv. NAV en nøkkelrolle. Sterkere samordning arbeid - helse Kraftigere virkemidler rettet inn mot arbeidslivet Særlig prioritering ungdom og tiltak mot sosial dumping og useriøsitet Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 18

19 Hvordan skape gode møteplasser for deltakelse, inkludering og medvirkning Jorunn Marie Thon/Kjersti Matre prosjektkoordinator/deltager på NaKuHel Det er ingen fasit på hvordan man skaper gode møteplasser. Men et fellestrekk er at de tar utgangspunkt i lokale behov og ressurser. NaKuHel er et eksempel på en slik møteplass og vi skal snakke om hva det er som faktisk virker helsefremmende her. Alle som deltar på NaKuHel har sin unike historie om hvorfor og hvordan man kom i kontakt med stedet. Det gjelder alle som deltar både som lønnet, frivillige og i arbeidspraksis/ arbeidstrening. Vi har bare to årsverk knyttet til senteret og ingen er ansatt gjennom ordinær stillingsutlysning. Dette mangfoldet av folk som benytter seg av NaKuHel er av stor verdi for oss. Folk deltar av ulike årsaker, på ulike måter og i ulike faser av livet. Det gir sosialt fellesskap på tvers av de kategoriene vi vanligvis deles opp i av samfunnet. I dag er det Kjersti og Jorunn Marie som representerer mangfoldet på NaKuHel. Vi kom i kontakt med NaKuHel på svært ulike måter, men deler en opplevelse av at NaKuHel bidrar med mening og fellesskap. Den deler vi med svært mange, uavhengig av hvorfor vi er her. Natur- og kulturaktiviteter i sosiale fellesskap er sentrale virkemidler for NaKuHels helsefremmende arbeid. Vår beliggenhet, i det naturskjønne Semsvannsområdet, er en forutsetning for å få dette til. Svært mange benytter seg av dette området til turer og rekreasjon, og mange kommer i kontakt med NaKuHel-senteret fordi vi ligger plassert her. NaKuHel har flere møteplasser rundt Semsvannet, som driftes som et samarbeid mellom frivillige, folk i arbeidspraksis og ansatte: NaturKulturHelse-senteret, Smia café, Drivhuset, Bryggerhuset og Gapahuken. I tillegg er det en egen NaKuHel-barnehage som benytter den gamle husmannsplassen Tangen. NaKuHel er åpent for alle og det er deltakerne selv som i stor grad skaper aktiviteter og innhold. Vi har også prosjekter og aktiviteter rettet mot spesielle målgrupper, både barn, voksne og eldre. NaKuHel-senteret har blitt evaluert flere ganger siden senteret åpnet i I 2013 gjorde Henning Weseth en intervjuundersøkelse blant 13 deltakere på NaKuHel for å finne ut hva som påvirker positiv på NaKuHel. Berikende omgivelser, opplevd frihet og trygghet, fellesskap, optimisme, toleranse og respekt, ble opplevd som fundamentet i organisasjonen. Andre faktorer som var grunnleggende for opplevd trivsel og god helse var berikende mangfold, egendrevne prosesser og det å være til nytte og kunne bidra. Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 19

20 Tanker og planer rundt et folkehelsesenter på Sem Annette Sett Gjessing NaKuHel & Rambøl Management Consulting VITENSENTER FOLKEHELSE er et samarbeid mellom frivillige organisasjoner, kommunen og akademia. Hvorfor et Vitensenter for Folkehelse? NaKuHel: videreutvikling Asker Kommunes satsing på folkehelse Samfunnsutviklingen bør styrke innbyggernes og lokalsamfunnets mulighet til å ta ansvar for helse, trivsel og mestring. Folkehelseplanen skal anbefale innsatsområder, mål og tiltak for Askers folkehelsearbeid for å nå målet om bedret folkehelse for alle i kommunen og da spesielt grupper med levekårsutfordringer : Folkehelsekoordinator Statlige føringer: Ressursdreining mot Forebygging og helsefremmende aktiviteter Samhandlingsreformen, innovasjonsmeldingen, folkehelseloven, folkehelsemeldingen Visjon Styrket folkehelse gjennom inspirasjon og kunnskap om sammenhengene mellom natur, kultur og helse med særlig fokus på barn og unge Mål Na ma lene i Folkehelsemeldingen Utvikle modeller for velfungerende helsefremmende miljøer Bedre livsstil gjennom gode formidlingsopplegg Hvordan skal dette oppnås? Innsamling, utvikling og formidling av kunnskap om praktisk folkehelsearbeid Møteplass, nettverk (eks. Vestregionen), Metodikk, Utdanning, Forskning og innovasjon Samarbeid med akademiske institusjoner, kommunen, Vestregionen, frivillige osv. Fremdrift Forprosjekt Pilotprosjekt for barn NaKuHel-dag for 5.klasser i Asker Fase 1: Seminarer, debatter + forankre og skape eierskap + Videreføring Skoleprosjektet Fase 2: Etablering av organisasjon m fagfolk; Utvikling av innhold; Samarbeidspartnere (næringslivet) Fase 3: Utvikle og etablere et større senter med opplevelseskarakter Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 20

21 Pilotprosjekt: NAKUHEL-DAGEN Tina Tønsberg - helsesportspedagog NaKuHel Asker «Hvert barn skal oppleve glede og mestring gjennom natur- og kulturaktiviteter som motiverer og inspirerer dem til å bruke natur og kultur som en kilde til livsglede videre i livet» Virksomhetsteorien: Helhetssyn på læringsprosesser og barns utvikling Finne mening i oppgavene Delaktighet, kreativitet, fantasi, sosialisering indrestyrt motivasjon Opplevelsespedagogikk: Praktisk aktivitet i en trygg setting Positiv samhandling med andre Konfluent pedagogikk: «Å lære er å oppdage» Integrerer tanker, følelser og psykosomatiske aspekter Refleksjon og erfaringsutveksling Aktiviteter/verktøy: Folkehelseringen Ridning med Bergvang Gård Sanseløype samarbeid på trollklubb steinsti med Hilde tillit og gode øyeblikk. Måloppnåelse: Veien videre for NaKuHel-dagen - Prosjektgruppens mål: Etablere en arena/base som utgangspunkt for gjennomføring av dagene videre Etablere NaKuHel-dagen som et tilbud til alle 5.klassinger i askerskolen Inkludere elever som har utbytte av praktisk læring i en annen læringssituasjon enn skolen i opparbeidelse av basen Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 21

22 Programoversikt dag 2 SEKVENS 3 ARBEIDSINKLUDERING Kunstnerisk innslag Lykkes vi med å inkludere mennesker med psykiske helseutfordringer i arbeid? Lykkes vi med på inkludere mennesker med psykiske helseutfordringer i arbeid? Undergraver velferdsstaten arbeidsviljen? Uføretrygdede tilbake til lønnet arbeid en samfunnsøkonomisk betraktning. Ansett folk med hull i CVén i et krevende arbeidsmarked. Recovery som begrep og praksis Diskusjon med- og spørsmål til innlederne Tommy Frantzen sang/gitar Wenche Steen, daglig leder Nav Asker Svein Jacobsen, leder Fontenehus Norge Kjetil A. Van Der Wel, postdoktor/førsteamanuensis HiOA Øyvind Sørbrøden (NaKuHel), Senter for egenutvikling Bente Stein Mathisen, Stortingets Arbeids og sosialkomité (H) Ottar Ness og Therese Austrheim Johnsen, Høgskolen i Buskerud og Vestfold / Recovery verkstedet i Asker SEKVENS 4 GODE EKSEMPLER I KOMMUNE OG NÆRINGSLIV Inkluderende tiltak i kommunene. Erfaring fra 3 samarbeidende kommuner: -Asker kommune, Arbeid og fritid -Modum kommune, Rask psykisk helsehjelp -Bærum kommune, Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar Vellykket inkludering i næringslivet: -Skeidar Asker -Frisørkjeden På Håret -PS:hotell Gunvor Lund Solvang, Aktiv fritid Wenche Baastad og Hanne Halvorsen, Modus Arbeid og Opplæring Aud Norunn Strand, rådmann i Modum Anne-Grethe Skjerve, prosjektleder og Kjetil Emilsen, vernepleier Samhandlingsteamet i Bærum Jean Pierre Darnell, Skeidar Maj Hovde Krogdahl, På Håret Helle K. Bakkeland, PS:hotell Diskusjon med- og spørsmål til innlederne Avrunding Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 22

23 Sekvens 3 Arbeidsinkludering Lykkes vi med å inkludere mennesker med psykiske helseutfordringer i arbeid? Wenche Steen daglig leder NAV Asker NAV har samarbeidet tett med NaKuHel på prosjekt, noe de er fornøyde med. På konferansedagen ble ferske tall, fra 2012 og utover, rundt NAV-reformen kommentert: fler kommer seg nå ut i jobb, NAV-reformen virker. En stor organisasjonsendring måtte på plass før endringer for brukere merkes. I Norge står mennesker utenfor arbeidslivet, i Asker er det en arbeidsledighet på 2% mens 1550 personer mottar arbeidsavklaringspenger, flere har psykiske lidelser. WHO definerer psykisk helse som en tilstand av velvære, der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stressituasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte, og har mulighet til å bidra overfor andre i samfunnet. Lykke og livskvalitet styrker motstandskraften i møte med belastninger. Påstander: Arbeidsgivere kan for lite om hvordan de skal takle psykiske lidelser hos ansatte. NAV må fokusere mer på samarbeidet med helsetjenestene. Psykisk helsevern oppleves å ha for lite arbeidsrettet fokus. Arbeid er svært viktig for den samlende økonomien i samfunnet, den enkeltes velferd og for å opprettholde velferdsgodene. Arbeid er en svært viktig del av livet. Det koster mellom 10 og 12 millioner for et menneske i et helt livsløp å stå utenfor arbeidslivet. NAV kan ikke pålegge arbeidsgivere å ansette folk men kan bidra til sammen å finne gode løsninger som gir mennesker muligheter. Samfunnsengasjementet i næringslivet er et potensial som vi sammen må utnytte bedre. Det som skal til er samarbeide med arbeidsgivere som er villige til å gi folk en sjanse, god tilrettelegging (med virkemidler fra NAV), legge til rette for at behandling kan foregå parallelt og inkludering på arbeidsplassen. Vi lykkes når helsevesenet, arbeidsplassen og NAV samarbeider om disse målene. Vellykkede tilfeller åpner for mer arbeid, hos den aktuelle arbeidsgiver og hos andre. Suksessfaktorer er at bruker får tett oppfølging gjennom en samtalepartner (behandler, tilrettelegger og/eller NAV-veileder), en fleksibel og forståelsesfull arbeidsgiver, samt å benytte de virkemidlene som NAV har som lønnstilskudd, mentor, tilretteleggingsgaranti osv. Per Fugellis 5 om dagen: Verdighet Handlingsrom i eget liv Tilhørighet Mening Trygghet Disse 5 må vi skape og dele selv. Ikke vær et 1 tall. Bry deg om flokken din. Flokken din er også arbeidet. Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 23

24 Arbeid og psykisk helse- klart vi lykkes! Svein Jacobsen leder Fontenehuset Norge Vi må lykkes! Fordi arbeid er helsebringende og Arbeidsledighet er helseskadelig. «Alle» vet det Men fortsatt utsettes mange mennesker for et helsevesen som umyndiggjør og stakkarsliggjør mennesker med psykiske helseutfordringer Klart vi lykkes! Hvis politikere vil, behandlere forstår, og psykisk helse faktisk prioriteres. Vi må lykkes fordi arbeid gir godt liv for de fleste Fordi god behandling er fånyttes hvis en skrives ut til helseskadelige livsbetingelser Fordi internasjonale studier viser at 70% (eller der omkring) av mennesker med alvorlige psykiske helseplager kan og vil jobbe, I Norge er det under 10% av de samme som har en ordinær jobb Fontenehus er den norske betegnelsen på «Clubhouse». Arbeid er både en metode og et mål. Arbeidsfellesskapet er et tilbud til alle. Ingen henvisning, ingen venting på plass. Kom når du vil som du er. Fontenehus er et arbeidsrettet rehabiliteringstilbud med lang fartstid. Det er også et lavterskel arbeidsrettet arbeidsmarkedstiltak. Dette betales i dag ikke av NAV. All deltakelse på fontenehuset på dagtid handler om at deltagere i fellesskap skal løse alle de oppgavene, store og små, enkle og kompliserte, som må løses for at fontenehuset skal kunne drives. «understaffed by purpose» sier de på engelsk Det «mystiske» ved fontenehus er arbeidsfellesskapets helsefremmende egenskaper. Det er ingen personalmøter. Det jobbes, spises, planlegges og diskuteres i fellesskap hva en skal gjøre, hva en skal prioritere. Medlemmer av fontenehus blir sett, er til nytte, blir etterspurt, blir utfordret, får ansvar, tar ansvar akkurat som på andre velfungerende arbeidsplasser Målet er ordinær jobb for dem som kan og vil. Overgangsarbeid er fontenehusenes eget arbeidstreningsopplegg. Hensikt er å få trening i det å stå i en jobb, forholde seg til avtaler, klokkeslett, kolleger og sjefer. Fontenehus følger opp medlemmer på jobben hvis de vil. Medlemskapet av fontenehus er livsvarig hvis en ønsker. Livet er mer enn jobben. Fontenehus holder åpent alle høytidsdager, har fritidsprogram, ferietilbud, og blir ofte det nettverket mange har mistet eller det tilleggsnettverket en trenger for å mestre hverdagen. Tre fontenehus er godkjent som tilrettelegger for NAVs Arbeid med bistand, og har forhåpninger om videre samarbeid. Fontenehus er litt uroet over at arbeidsledige og sykemeldte nå skal dytte psykisk syke ut av Arbeid med bistand ordningen. Det kan være lurt å formidle dem som lettes kan formidles men da må det etableres nye tiltak for dem som lenge har stått utenfor arbeidslivet og som trenger tid på veien fra trygd til arbeid Gode fontenehus tilfører enkelte mennesker og samfunnet store ressurser. Det er store helsemessige gevinster på å hindre unødvendig uføretrygding av unge og av å støtte uføretrygdede tilbake til arbeidslivet. De samfunnsøkonomiske gevinstene er så massive og direkte (mindre trygdeutgifter økte skatteinntekter) at det er vanskelig å forstå hvorfor det ikke stilles ubegrenset med midler til disposisjon til dem som kan dokumentere gode resultater Vi har et mål om 20 Fontenehus i 2020 derav ett i Asker? Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 24

25 Undergraver velferdsstaten arbeidsviljen? Kjetil A. van der Wel postdoktor/førsteamanuensis Høyskolen i Oslo & Akershus I ordskiftet omkring velferdsstaten reises jevnlig bekymringen om «hva velferdsstaten gjør med oss». Mange mener å se tegn på at grunnleggende holdninger og verdier i det norske samfunnet er i endring. Vi hører at «stadig flere» velger seg ut av arbeidslivet ved hjelp av trygdene, at trygdebruken «smitter» og vi får advarsler om at andelen som mottar offentlige stønader må ned om ikke velferdsstaten skal knekke sammen. Er det slik at vår rause og omfattende velferdsstat undergraver viljen til å arbeide? Om det var slik, ville vi forvente at folk som bor i land med slike velferdsstater sjeldnere er i arbeid enn i andre land. Men slik er det ikke. For de fleste grupper er arbeidsdeltakelsen høy i Norge og de andre nordiske landene sammenlignet med andre europeiske land. Selv blant dem som har utsikter til de laveste inntektene i markedet og de mest sjenerøse stønadene, for eksempel de med lav utdanning og/eller helseproblemer er yrkesaktiviteten høyere i sjenerøse velferdsstater enn i mindre sjenerøse. At det er slik også i våre naboland er et tegn på at det ikke bare er vårt «oljesmurte» arbeidsliv som har æren for at vi har et av Europas mest inkluderende arbeidsliv. Men hva med holdningene våre til det å arbeide, har de endret seg? Holdningsstudier som har sett på i hvilken grad folk ville likt å ha en jobb selv om de ikke trengte pengene kan gi noen svar. De finner at arbeidsmotivasjonen i befolkningen ikke har gått ned i Norge mellom 1989 og Om vi sammenligner europeiske land finner vi faktisk det samme mønsteret som for arbeidsdeltakelse. Jo mer sjenerøse velferdsstatene er, jo høyere er arbeidsmotivasjonen, selv blant grupper med tradisjonelt svakere arbeidstilknytning. Den voksende andelen mennesker som mottar uføreytelser er gjenstand for mye debatt. Naturligvis betyr flere uføretrygdede økte kostnader, men er det egentlig slik at «stadig flere velger uføretrygd»? Om dette var sant ville vi forvente at også antallet nye uføretrygdede ville stige år for år. Langtidstrendene i nye uføretrygdede er imidlertid ikke økende, heller ikke blant de yngste. Det forteller oss at veksten i antallet uføretrygdede antakelig handler mer om en opphopning enn om en atferdsendring, og at de unges «naving» i dag ikke nødvendigvis er mer utbredt enn tidligere. Det ser altså ikke ut til at vår type velferdsstat har hatt negative konsekvenser for arbeidsdeltakelsen eller holdningene våre til arbeid. Økonomiske studier understøtter dette bildet: Kollektiv inntektssikring og omfordeling svekker ikke produktivitet og økonomisk vekst, snarere tvert imot. Spørsmålet om «hva velferdsstaten gjør med oss» ser ut til å ha motsatt svar av det som er vanlig å tro. Blant dem som har evne til å delta i arbeidslivet gir den økonomisk trygghet på kort og lang sikt. Kanskje er det også slik at denne tryggheten gir mer risikovillige og innovative arbeidstakere og entreprenører. Arbeidsdeltakelsen understøttes også ved at personer uten evne til å arbeide får økonomisk selvstendighet, heller enn å være avhengig av familieforsørgelse. Kort sagt har sjenerøse velferdsstater mer arbeid og mer velferd for flere. Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 25

26 Uføretrygdede tilbake til lønnet arbeid en samfunnsøkonomisk betraktning Øyvind Sørbrøden NaKuHel og Senter for egenutvikling Bondevik og Munch er bare noen eksempler på kjente personer med psykiske lidelser. Maktforholdet mellom den som gir og får hjelp - alle mine kunder kan gå på dagen om de ikke er fornøyd. Søren Kirkegård snakker om at du må møte mennesket der det er. Min bakgrunn for å snakke om dette: Evaluering av Grønn omsorg på 6 gårder i Vestfold Fulgt NaKuHel fra starten i 1994 til nå. Lederverv. Samtaler med veldig mange deltakere Coaching av alle typer mennesker; ledere, musikere og andre ressurspersoner som alle har strevd med mestring og balanse Erfaringer blant våre nærmeste og i eget liv Utdannet sosialøkonom og coach Fulgte sykehusene nøye som adm dir i KS i 7 år (den gang fylkeskommunenes ansvar) Hvor mange mennesker snakker vi om? Andelen uføretrygdede i Norge med psykiske lidelser er økende. I Asker alene utgjør de nå opp mot 60% av unge uføretrygdede. Dette innebærer omfattende samfunnskostnader. Målet er å få til varig mestring og balanse i livet som gir livskvalitet og mestring. Dette kan oppnås gjennom recovery-tenkning. Ved siden av medisinering og terapi er hovedvirkemiddelet arbeidsoppgaver. Varig mestring krever samarbeid mellom alle miljøer - fra spesialister via fastleger, NAV og de enkelte offentlige etater til arbeidsplasser og de frivillige møteplassene. Det å ha tilbud som får til mestring, balanse, livskvalitet, mening og adekvate arbeidsoppgaver et verdig liv er minst like viktig som å få flere ut av uføretrygd og over i lønnet arbeid og også en forutsetning for å lykkes med det: Skal NAV lykkes med å få flere i lønnet arbeid og ut av uføretrygd, så må denne balansen og mestringen være oppnådd, ellers får vi tilbakefall og i verste fall svingdørs problematikk Samhandlingsreformen tilsier utvikling av ulike tilbud. Oversikt over disse, samarbeid mellom aktørene og gjensidig læring og evalueringer bør fokuseres sterkere enn i dag. Kommunen har et hovedansvar Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 26

27 Arbeid til alle - «ansett folk med hull i CV en», i et krevende arbeidsmarked Bente Stein Mathisen, Stortingets arbeids- og sosialkomite (H) Det har kommet mange positive tilbakemeldinger på Statsministerens nyttårstale der hun oppfordret norske arbeidsgivere til å ansette folk med «hull i CVen. Mange deler hvor vanskelig det er å komme tilbake i jobb. Psykiske helseproblemer medfører utfordringer for den enkelte og samfunnet rundt. Ingen sykdom koster mer. I årene som kommer vil regjeringen arbeide med å styrke det psykiske helsetilbudet, der veksten innen rus og psykisk helse skal være større enn på de andre helseområdene. I dag er ikke tilbudet til de som sliter godt nok. Alle har et ansvar for å følge oppfordringen som ble gitt på verdensdagen for psykisk helse i fjor: «Se hverandre gjør en forskjell!». Det er viktig å støtte/hjelpe folk som sliter psykisk, til å søke hjelp. Jo tidligere, jo større sjanse er det for at en raskere blir bra. Norge har få arbeidsledige i forhold til resten av Europa, men det må ikke bli en sovepute. Det er mennesker i arbeidsfør alder som er helt eller delvis uten jobb, mange av dem på grunn av psykiske vansker. De må ha vår oppmerksomhet! God arbeidspolitikk handler ikke kun om arbeidsmarkedstiltak, men også om samspill mellom helse, utdanning og arbeidslivet. Er det så vanskelig å forholde seg til en person som sliter psykisk? Det dreier seg ikke bare om fordommer og skepsis til de som har små eller store avbrekk i arbeidslivet. Det handler også om at en del arbeidsgivere velger letteste løsning. Noen er nok redde for et arbeidsgiveransvar som det kan bli mye ekstra arbeid rundt og at de blir stående alene hvis det ikke fungerer. Derfor er det viktig at vi både appellerer til samfunnsansvar og informerer om at det er gode støtte- og tilretteleggingsordninger i Nav-systemet. Det er en jobb å gjøre i forhold til å endre holdninger og praksis. det går ikke an å vedta nye holdninger. Det er en prosess som må settes i gang ved at noen går foran og viser vei. Løfter frem tema, får i gang gode diskusjoner og refleksjoner, og handler. Vi har heldigvis gode bedrifter og arbeidsgivere som gjør dette, tar samfunnsansvar og som vil være med på å bygge ned barrierer. Møller Bil på Billingstad, Telenor`s Open mind på Fornebu, NHOs ringer i vannet er gode eksempler på dette. Det handler om å bryte den onde sirkelen, og se enkeltindividers ressurser. Een «gladsak» fra det offentlige, fra Asker kommune handler om en gutt som ble gitt en sjanse etter at lederen innen omsorgsboliger for personer med utviklingshemming fulgte statsministerens oppfordring. Gutten viste seg å være en dyktig ansatt som gjør en kjempejobb. Vi ønsker arbeidsgivere mer på banen i å være med på å ta samfunnsansvar. Da er det viktig med åpenhet og ærlighet begge veier. Arbeidsgiver trenger arbeidskraft og at jobben blir gjort. Arbeidssøker må si noe om hva som må til for at han/hun kan fungere optimalt og levere det som forventes. Men det er også noen som ikke får det til. De må ikke føle at de er mindre verdt enn de som jobber. De skal oppleve å ha et godt sikkerhetsnett med en trygg og forutsigbar inntektssikring. Det er et kvalitetsstempel på et godt samfunn at vi trygger hverdagen og ivaretar dem som ikke greier seg selv. Jeg vil si det så tydelig! Det er en menneskerett at alle som kan, har lyst og evner, skal få en ny sjanse til å komme inn i arbeidslivet. For de aller fleste er arbeidsplassen den viktigste sosiale arenaen og nettverket utenom familien. Få oppgaver i dag er viktigere enn å tilrettelegge og inkludere flest mulig i arbeidslivet. Det er tverrpolitisk enighet om at Arbeid til alle er et overordnet mål i norsk politikk. Regjeringen er ikke så redd for å gå nye veier, gi mer frihet til enkeltpersoner og bedrifter som har kreative løsninger, for mer samarbeid mellom offentlige og private aktører. Målet er at flest mulig mennesker skal komme i arbeid og oppleve en meningsfull hverdag. Dernest tror vi at nye initiativ vil gi et bedre og mer produktivt samfunn. I årets statsbudsjett har regjeringen styrket innsatsen for personer med nedsatt arbeidsevne med flere tiltaksplasser i 2014 enn i Dette vil komme dem til gode som strever med å komme inn i arbeidslivet. Det handler om å være kreativ og prøve ut nye måter å bruke de tiltakene som finnes, se det enkelte mennesket, bry seg og ikke la rigide forskrifter og systemer stå i veien for de gode løsningene. Regjeringen ønsker også å legge til rette for et litt mer åpent arbeidsliv, der det må være lov å prøve ut nye måter å inkludere flere inn i arbeidslivet, slippe alle gode krefter til! «Den rareste plante kan skjule den vakreste blomst» - sitat fra en som har vært borte fra arbeidslivet i flere år Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 27

28 Recovery som begrep og praksis Ottar Ness /Therese A.Johnson - Senter for psykisk helse & rus, Høgskolen i Buskerud & Vestfold Recovery som begrep og praksis er stadig mer populært innen psykisk helse- og rusarbeid. En recovery-orientering innen psykisk helse- og rustjenestene handler om både personlige og sosiale prosesser. Recovery er forankret i forskningsprosjektet Equal Footing: Samhandlende praksiser innen psykisk helse og rus som mangfoldig partnerskap i Asker Kommune i samarbeid med bruker- (MH Asker/Bærum og RiO) og pårørendeorganisasjoner (LPP). Kjært barn har mange navn: fra recovery til tilfriskningsprosesser - til bedringsprosesser til bedrings- og mestringsperspektiv tilbake til recovery Recovery, eller bedringsprosesser, kan sees på som en filosofi eller en holdning som fremmer muligheter og tro på at mennesker kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, selv om man har psykiske problemer eller lidelser. Recovery kan bektraktes som en personlig, sosial og/eller klinisk prosess. Fasilitatorer for recoveryprosesser er et meningsfult hverdagsliv/aktiviteter/arbeid, fokus på styrker og fremtid, og å re-etablere støttende sosiale relasjoner. Barrierer kan være at hjelpen ikke er skreddersydd den enkelte person og at det kan være utfordrende å navigere i et komplekst helse- og omsorgssystem. «Recoveryverksteder er fellesarenaer for utvikling, samarbeid og kunnskap». Hensikten er et ønske om å bidra til sosial deltakelse, bruke folks kompetanse og mer recoveryorienterte tjenester, hvor målgruppen er innbyggere i Asker med erfaringer med psykisk helse og rus, fagfolk, pårørende og andre interesserte. Hovedmål for recoveryverkstedene er å utvikle og tilby recoverybaserte dialogarenaer og temagrupper som kan støtte personers bedrings- og mestringsprosesser, å styrke recoverykunnskapen og utvikling av recoveryorienterte tjenester og praksisformer, samt å utvikle arbeidsformer innen recovery som kan inspirere andre kommuner Bakgrunn og inspirasjon: se napha.no/recovery og ImROC.org. Planlegging og gjennomføring: Brukerdeltagelse og brukerstyring Mest mulig åpen agenda Bytte navn fra skole til verksted fra passiv til aktiv, åpen, fleksibel Møtested med månedlig hovedverksted og andre treff i grupper (musikkgruppe, vennegruppe) Kick off i januar 2014 Temaer besluttet av deltagerne: nettverk, åpenhet, guider (kartlegge gode møteplasser og aktiviteter og hvordan de oppleves, oversikt over tjenestetilbud), arbeid og aktivitet (oversikt over hvilke tiltak som finnes og hvordan man kommer inn (NAV spesielt), tirsdagskafe.. Evaluering er planlagt i juni 2014 Veien videre: sikre finansiering for de neste 3 år Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 28

29 Sekvens 4 Gode eksempler i kommune og næringsliv Inkluderende tiltak i kommunene Aktiv fritid i Asker kommune Gunvor Lund Solvang Aktiv fritid Aktiv fritid er: En samarbeidspartner for Modus, Arbeid og Opplæring i Asker kommune En viktig brobygger innen forebyggende folkehelsearbeid Tigjengelige møteplasser: Ballbingen på Nordre Bondi gård Taubane ved Tømmerstua (gave fra Civitan) Aktivitetshus Låven med spinningsal Årestugu til utleie for alle Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 29

30 Modus, Arbeid og Opplæring i Asker kommune Wenche Baastad/Hanne Halvorsen Modus, Arbeid og Opplæring i Asker Kommune Modus arbeid og tiltak er et kommunalt tiltak som tilbyr intern arbeidstrening i egne arbeidsgrupper og ekstern hospitering i ordinære bedrifter. Består av 10 arbeidsledere, 2 konsulenter samt deltagere til enhver tid. Deltagerne er som oftest henvist fra NAV, med en reell målsetting om å komme inn i det ordinære arbeidsmarkedet eller tilbake til skole. Vi samarbeider med NAV, Oppfølgingstjenesten, Folkeuniversitetet, Psykisk Helse, seksjon rustiltak, Foresatte, Aktiv Fritid, de videregående skolene, Barnevernet, arbeidsgivere/ det lokale næringsliv (ekstern hospitering) samt Barne- og familieetaten (Ambulent team, Askerbasen og Utekontakten) Vår målsetting: Vi tilbyr fokus på mål og mestring; nyttige og reelle arbeidsoppgaver; tillit, ansvar og forventninger; opplæring; og utvikling av sosial- og arbeidsmessig kompetanse. Vi har varierte arbeidsoppgaver fordelt på beholderdrift & miljøpatrulje, kantine, elektroverksted, gjenbruksbutikk og rammeverksted, samt ute- og vedlikeholdsgruppe. Det handler i bunn og grunn om: En god dose tillit Et spann forventninger Et lite knippe krav En håndfull klare rammer En øse omsorg og forståelse En bøtte med romslighet En trillebår med sjanser til å prøve å feile Tall og fakta 2012 / 2013: Personer totalt Videreført til skole/læreplass Videreført til ordinært arbeid Videreført i M.A.O. Videreført til andre tiltak Avsluttet/ ikke videreført Antall henvendelser/kartlegging uten vedtak (78% /22) 97 (70%/ 30%) ca30% ca16% 8% 9% 28% 42% 8% 15% 13% 7% Vi er ikke et blivende sted for noen, MEN vi er et startsted for veldig mange! Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 30

31 Rask psykisk helsehjelp i Modum kommune Aud Norunn Strand rådmann i Modum kommune Folkehelsebarometer for Modum viser at kommunen ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder: o antall med psykiske lidelser behandlet i sykehus o andel uføretrygdede under 45 år o brukere av legemidler mot psykiske lidelser o antall med grunnskole som høyeste utdanning o frafall i videregående skole En fylkesoversikt viser at Modum ligger høyest innen Psykiske helse brukere av primærhelsetjenesten (per 1000 brukere) for psykiske symptomer og lidelser. I 2012 ble det startet innovativt folkehelsearbeid i form av et ressurssenter for helsefremmende arbeid innen psykisk helse: kommunen tilbyr nå et lavterskeltilbud innen psykisk helse i samarbeid med Modum Bad og Buskerud Fylkeskommune. Ett av prosjektene ved ressurssenteret er Rask Psykisk Helsehjelp: Veiledet selvhjelp og kognitiv terapi: Vurderingssamtale med behandler 1. Veiledet selvhjelp 2. Kurs i mestring av depresjon eller angst 3. Samtaleterapi Ved behov for langvarig terapi blir det henvist videre i samarbeid med fastlege 2014 : 3,8 stillinger Egne egnede lokaler: Et rødt hus på modum bad området- koselig og fin ramme rundt tilbudet. Et godt sted å være. Tilbudet er gratis, uten henvisning, og kort ventetid med hjelp innen 2 uker. Tett samarbeid med frisklivsentral diverse aktiviteter. Pilotprosjektet er styrt av overordnede rammer fra helsedirektoratet: metodikken er gitt fra helsedirektoratet, basert på en engelsk modell. Hva ber folk om hjelp til? Tilbudet er for personer med mild til moderat grad av angst eller depresjon. Ofte kan dette skyldes en kombinasjonen av påkjenninger. Noen er helt eller delvis sykemeldt. Viktige erfaringer: Tilbudet er meget godt mottatt: 300 pasienter første år. Svært få melder avbud. De fleste henvender seg direkte. Flest mellom 35 og 50 år. Flest kvinner. Nettbasert informasjon / aviser / lokaltv. Samarbeid med legene i kommunen er avgjørende. God informasjon til legene om hvem som tilhører målgruppen. Forankring i kommunens toppledelse. Felleskontor for hele teamet. God struktur på arbeidsoppgaver og prosjektprosess. Fast veiledning. Bredt sammensatt fagteam: psykologer, sykepleier, vernepleier, familieterapeut, sekretær). Videreutdannelse i kognitiv terapi. Evaluering igangsettes høsten Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 31

32 Samhandlingsteamet i Bærum Kommune Anne-Grethe Skjerve - leder Samhandlingsteamet, fra DPS Kjetil Emilsen - vernepleier rustjenesten i Bærum kommune/samhandlingsteamet En av de store utfordringene i tjenestetilbudet innen rus og psykisk helse i Norge har over lang tid vært flere forvaltningsnivåer: Mange brukere og pårørende opplever at de ikke passer noen steder, at de faller mellom stoler, og at ansvaret skyves fram og tilbake i tjenestesystemet. Dette er svært alvorlig, og kan føre til at mulighetene for bedring forspilles. Kan et samhandlingsteam møte disse utfordringene? Målgruppe: Mennesker med alvorlig psykisk lidelse og/eller alvorlig rusavhengighet, stor funksjonssvikt, og svak eller manglende tilknytning til tjenesteapparatet. Diagnose legges ikke til grunn som vurderingsgrunnlag for inntak, og alder er uvesentlig. Prosjektet har utviklet en forpliktende samhandlingsmodell mellom kommune og DPS i Bærum. Teamet er forankret i Psykiatrisk Rehabiliteringspoliklinikk i Bærum og består av til sammen 13 medarbeidere fra ulike tjenestesteder i kommunen og DPS som får frigjort tid tilsvarende 4,8 stillinger til å delta i prosjektet. Teamet jobber oppsøkende og pågående og har en arealuavhengig praksis. Hvem som helst kan ta kontakt med teamet. Det er alltid en fra kommunen og en fra spesialisthelsetjenesten som jobber sammen, eller vi supplerer den kompetansen som er inne fra før. Jeg ønsker meg en lang benk. Sønnen min falt mellom alle stoler, hadde det vært en benk kunne han ha blitt reddet i tide. En mor Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 32

33 Vellykkede inkluderingsprosjekter i næringslivet Skeidar - Hvordan lykkes vi med arbeidsinkludering? Hva gjør vi? Jean Pierre Darnell leder Interiør, Skeidar Asker Skeidar er landsdekkende og har 39 møbel- og interiørvarehus Butikknettet strekker seg fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Skeidar Asker har 36 ansatte hvorav 6 er i praksis (tiltak). Eksempler på positive tilbakemeldinger fra de som er på tiltak hos oss i Skeidar Asker. Jeg beklager for at jeg var syk i går Høreapparatbruk og misforståelser: jeg. død betyr jeg er lykkelig, jeg vil være her til jeg dør Alle ønsker å være del av samfunnet. I begynnelsen handler det om vilje og ikke evne. Ved 1. gangs presentasjon kartlegger jeg egenskaper og avdekker graden av vilje. Hvor står kandidaten og hva styres dette ståstedet av: frykt?, usikkerhet? Fysiske begrensninger osv. Jeg legger merke til at mange styres av frykt. På grunn av personlige tragedier, har de gitt fra seg/ overlatt sitt eget ansvar til andre. Andre temaer i starten er individuell tilrettelegging/tiltak på arbeidsplassen og mental trening Opplæringen starter med at de, ved å spørre om hvilke arbeidsoppgaver de kan utføre, vil begynne å ta ansvar for seg selv. Dette vil også gi dem en følelse av å ikke bli utnyttet. Trygghet er en viktig faktor under opplæringen. Min rolle er å skape trygghet!! Hvordan skape trygghet: Uniform ( valgfritt etter ønske) Klare forventninger om tidsrammene (arbeidstider) Personlig oppfølging av meg Kandidaten plikter til å følge meg gjennom en arbeidsdag(uke), jeg visualiserer oppgaver for kandidaten uten å gjøre noe mer. Kandidaten tar steget når han /hun er klar Det er lov å gjøre feil: "Jeg kommer ikke til å kjefte på deg dersom du gjøre feil. Det er jeg som har sviktet deg". Jeg forsterker tryggheten ved å hilse på andre personer som er viktige i deres liv. En utfyllende sluttattest er en ekstra trygghet når de forlater oss, og skal tilbake ut i arbeidslivet. Mestringsfølelsen kommer når de utfører arbeidsoppgaver som vi ikke viser dem (kundebehandling) Mennesket er i fokus hele tiden! Vi har godt samarbeid med Nav(og andre attføringsbedrifter) basert på intensjon, tillit, resultat og gjensidig respekt. NAV: Skeidar skaper trygghet hos NAV. Hvorfor jeg gjør dette? Skriver handlingsplan om den enkelte kandidat Formalisering av avtalen etter 3-4 uker (prøvetid), slik at Nav kan se utviklingen med egne øyne, eller for å avslutte læreplanen, dersom dette ikke fungerer Tillater NAV å følge opp kandidaten etter behov Støttemiddelbeslutninger overlates til NAV. Jeg forteller kun behovet for læreplan. Unngå kritikk av NAV og fortid - ha kun fokus på fremtid Kunnskap er føde for sjelen og kunnskap i praksis er visdom Platon Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 33

34 På Håret hvordan stiller vi oss til inkludering Maj Hovde Krogdahl - daglig leder PÅHÅRET Frisør AS På Håret AS er et driftsseskap for frisørkjeden med samme navn, og eier 11 av kjedens salonger. Selskapet er blant annet ansvarlig for rekruttering av lærlinger, frisører og ledere til kjedens salonger. Opplæringskontoret har 25 til 30 lærlinger på kontrakt. Daglig leder er invitert til konferansen for å holde innlegg om hvordan de som bedrift stiller seg til å inkludere mennesker som av en eller annen årsak har stått utenfor arbeidslivet. Dette er en problemstilling vi i PÅHÅRET ønsker å stille oss positive til. Det kan være mange årsaker til at folk har vært ute av arbeidslivet en kortere eller lengre periode. Vi mener at alle må få en ny mulighet! Er man blitt frisk eller kommet seg opp igjen etter en vanskelig periode bør vi som bedrift møte disse menneskene på en positiv og inkluderende måte. For en som har vært ute av arbeidslivet kan det være utfordrende å møte arbeidslivets krav og forventninger om effektivitet og lønnsomhet. Det kan også være grunnen til at bedrifter vegrer seg for å ansette et menneske man er usikker på kapasiteten til. Gjennom samarbeidet med Ringer i vannet (NHO, Nav og attføringsbedriftene)tenker vi at det er mye tryggere å ansette mennesker som skal tilbake til arbeidslivet. Man får en kontaktperson som følger opp både bedriften og personen som er utplassert. I tillegg bidrar Nav med midler slik at kravet til lønnsomhet ikke trenger å være fokus i starten. Å være en del av et positivt og inkluderende arbeidsmiljø er god medisin! Verdigrunnlaget er en viktig del av selskapet: Seriøs, ordentlig, respektfull og til å stole på. Forpliktelse og ansvar for det de kan gjøre noe med. Vil inspirerer til kreativitet og nytenkning. Våger å gå nye veier og finne nye løsninger. Vil skape rom for gjensidig berikende relasjoner. Å være Inkluderende Arbeidsplass er viktig. Selskapet føler samfunnsansvar, har et positivt menneskesyn og vil gi mennesker de tror på en mulighet. En vanskelig rekrutteringssituasjon har utfordret dem til å se flere alternative veier. De anser det som Utviklende for arbeidsmiljøet når de lykkes! På Håret er ikke redd for søkere med hull i cv en. Alle fortjener å få en ny sjanse. mange medarbeidere har ikke gått standardveien til svennebrevet sitt. Personlighet, holdninger og vilje til å utvikle seg og lære er sentrale egenskaper vi ser etter På Håret Lykkes ikke altid, noen saker har vært for tunge. De har lykkes med kandidater som har språkutfordringer, tidligere rusmisbruk samt fysiske og psykiske utfordringer. Utfordringer: Arbeidsmiljøet i en salong må være stabilt og lederen må være trygg, klok og ha rom for en kandidat med ekstra behov. Tilrettelegging: i tillegg til et eget opplæringskontor som kan bidra til å trene/støtte rustne frisører, er redusert arbeidstid enkelt å tilpasse. På Håret søker kandidater med interesse for faget, god faglig kompetanse, glad i mennesker, samarbeidende, med gode holdninger, ønske om å utvikle seg. «Skjønnhet kommer nesten bare innenfra!» resten kan vi hjelpe dere med i våre salonger. Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 34

35 PS:hotell en innovativ tilnærming til inkludering Helle K. Bakkeland Velkommen til Oslos kuleste hyggelige, morsomste og viktigste hotell som tar ansvar. Det lille hotellet med det store hjertet: Vi er helt unike og vi er helt vanlige; I tillegg til å være et helt ordinært hotell fungerer hotellet som et verktøy for mennesker som trenger veiledning, kunnskap og erfaring på veien til fast arbeid i et inkluderende arbeidsliv. PS:hotell er en innovativ læringsarena for mennesker på vei tilbake til jobb eller inn i arbeidslivet for første gang. Ett av våre mål er å hjelpe mennesker tilbake i arbeidslivet. Med utgangspunkt i hotellets opplæringsprogram og i samarbeid med våre partnere ligger det godt til rette for å lykkes. Hotell er et flott utgangspunkt for jobb i mange bransjer, som for eksempel kultursektor, reiseliv, servicebransjen, handel osv osv. Deltageren er i fokus, tilbys et definert opplæringsløp, og mottar et spesifisert kompetansebevis: Det tilbys arbeidsoppgaver innen resepsjonen, konferanse, kjøkken, restaurant, housekeeping. Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 35

36 Litteratur- og referanseliste Link til konferansepresentasjoner: Referanser Vitensenter Folkehelse: NaKuHel (2014), Kraftsenter for folkehelse på Sem, forprosjektrapport Tellnes, G. (2012) NaKuHel 25 år ( ). Natur og kultur som folkehelse. ISBN: Schjødt, B.R.H., Hoel, AK, Onsøien, R (2012). Psykisk helse som kommunal utfordring. Universitetsforlaget. ISBN: Referanser Toril Moe: Borge, Martinsen & Moe, Psykisk helsearbeid med enn medisiner og samtaleterapi Helsedirektoratet (2010) Fysisk aktivitet og psykisk helse et tipshefte for helsepersonell om tilrettelegging og planlegging av fysisk aktivitet for mennesker med psykisk lidelser og problemer. Helse- og omsorgsdepartementet (2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. St. meld nr 47 ( ) Oslo: Helse- og omsorgsdirektoratet Lawrence, D. and Bolitho (2011) The Complete Guide to: Physical activity and mental health. London: BTCV Martinsen, E. (2011) 2. utgave. Kropp og sinn. Fysisk aktivitet psykisk helse kognitiv terapi. Bergen: Fagbokforlaget Referanser Ruth Marie Donovan: Helsefremmende lokalsamfunn - Nina Sletteland, Ruth Marie Donovan - ISBN/EAN: Ole Petter Askheim, fra normalisering til empowerment Individuell Plan- et sesam, sesam?, kommuneforlaget Health Promotion, Keith Tones & Sylvia Tilford, 2001 Tone Alm Andreassen, Brukermedvirkning i helsetjenesten Brukermedvirkning - psykisk helsefeltet Rapport SHDIR,2006 Empowerment fokus pa psykiske lidelser, HiL, 2006 WHO, Strengthening mental health promotion, 2007 Nasjonal Strategiplan for arbeid og psykisk helse, Referanser Anette Solli: Folkehelseprofiler: Helsedirektoratets veileder for folkehelse: Oversikt over folkehelsen og helsetilstanden i Akershus: Statistikk og tabellbank for Akershus: Referanser Kjetil A. Van Der Wel: Biørn, E., Gaure, S., Markussen, S., & Røed, K. (2010) The Rise in Absenteeism: Disentangeling the Impacts of Cohort, Age and Time. IZA Discussion Paper No Bjørnstad, A.F. & Solli, M. (2006). Utviklingen i Folketrygdens utgifter til sykepenger. Rapporter 40/2006. Statistisk sentralbyrå Bratsberg, B. & Røed, K. (2011) «Kan demografi forklare veksten i uførhet?» Søkelys på arbeidslivet 2011(1-2), Dale-Olsen H., & Markussen, S. (2010) «Økende sykefravær over tid? Sykefravær, arbeid og trygd » Søkelys på arbeidslivet, 27(1-2), Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 36

37 Esser, I. (2009) «Has welfare made us lazy? Employment commitment in different welfare states» British Social Attitudes 25 th report, edition: , National Centre for Social Research, London: Sage. Halla, M., Lackner, M. and Schneider, F.G. (2010). An Empirical Analysis of the Dynamics of the Welfare State: The Case of Benefit Morale, Kyklos, 63, Halvorsen, K. (2011) «Undermineres arbeidsviljen av velferdsstaten?» Tidsskrift for velferdsforskning 14(4), Heinemann, F. (2008). Is the Welfare State Self-Destructive? A Study of Government Benefit Morale, Kyklos, 61, Holland, P., Burstrom, B., Whitehead, M., Diderichsen, F., Dahl, E., Ng, E., Barr, B., Nylen, L., Chen, WH., Thielen, K., van der Wel, K.A., & Uppal, S. (2011) «How do macro-level contexts and policies affect the employment chances of chronically ill and disabled people? Paper I: the impact of recession and de-industrialisation» International Journal of Health Services, 41(3), Lindert, P.H. (2005) Growing public: Is the welfare state mortal or exportable? Working Paper, 25. Paris: American University of Paris. Rege, M. (2011) Foredrag ved NHOs Årskonferanse. (Lastet ned ), 11:55-.12:29. van der Wel & Halvorsen, K. (2014). The bigger the worse? A comparative study of the welfare state and employment commitment. Kommer I Work, employment and society. van der Wel, K.A., Dahl, E. & Thielen, K. (2011) «Social inequalities in 'sickness': European welfare states and non-employment among chronically ill» Social Science & Medicine, Volum 73.(11) s van der Wel, K.A., Dahl, E. & Thielen, K. (2012). Social inequalities in 'sickness': Does welfare state regime type make a difference? A multilevel analysis of men and women in 26 European countries. International Journal of Health Services. Volum 42.(2), van der Wel,K.A., Dahl,E., & Birkelund,G.E. (2010) «Employment inequalities through busts and booms: The changing roles of health and education in Norway » Acta Sociologica, 53(4): Referanser Ottar Ness & Therese Austrheim: Ness, Borg & Davidson (in press). Facilitators and barriers in dual recovery? A literature review of first-person perspectives. Advances in Dual Diagnosis, 7(3), Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 37

38 Deltagerliste Anne Aasheim Asker kommune - Solgården boligsenter Janne Almerud Asker Kommune - Avdeling Psykisk helse Catherine Amundsen NaKuHel Asker Vibeke Andersen Asker LPP Helle K. Bakkeland PS:hotell Liss Marian Bechiri Drammen kommune - Avdeling plan og økonomi Inger Svendsen Berg Askers brukerråd psykisk helse Ingrid Bjørkman Bærum kommune - Psykisk helse Yngve Bolle Bærum kommune - Psykisk helse Turid Bøe NaKuHel Asker Ingunn Blauenfeldt Christiansen Næringslivets Hovedorganisasjon, Ringer i vannet Lene Conradi Asker kommune Lars Kristian Dalen Terningen Nettverk Jean Pierre Darnell Skeidar Asker Aase Dolven NaKuHel Asker Ruth Marie Donovan Haukeland Universitetssjukehus Åse Due NaKuHel Asker Inger Johanne Eide Drammen kommune - Psykisk helse Anne Margrethe Ekren NaKuHel Kongsvinger Kjersti Halvorsen Engeseth Drammen kommune Vibeke Mariager Erichsen Asker kommune / Recovery verksted Avdeling Psykiksk helse Roald Lund Fleiner NAPHA Tommy Frantzen NaKuHel Asker Laila Frøhaug Veksthuset i Nedre Eiker Kommune Ragnar Sand Fuglum Asker kommune - Avdeling Kultur, frivillighet og fritid, Teknikk og miljø Elisabeth Gedde NaKuHel Norge Annette Sett Gjessing NaKuHel Asker / Rambøl Management Consulting / Vitensenteret Ursula Småland Goth NaCuHeal Int / Vestvold University College Meera Grepp Asker Kommune Hanne Halvorsen Modus Arbeid og Opplæring Vibeke C. Hammer Ansvarlig Helse Indira Hasanbegovic Høgskolen i Hedmark/ Terningen Nettverk Ann Margaret Hauge Mølla kompetansesenter Asbjørn Haugsbø NaKuHel Asker / Vitensenteret May Britt Hausland Mental Helse Asker & Bærum Miriam Hjerpaasen Asker Kommune - Avdeling Psykisk helse Trine Hoff Asker Kommune - Avdeling Psykisk helse Geir Jarle Holiløkk Drammen kommune - Psykisk helse Kirsten Willet Jansen Hurum kommune Lene Jensen TIPS Tom Johansen NaKuHel Asker Marte Kronborg Johnsen Sem Vocalis Therese Austrheim Johnson Høgskolen i Buskerud og Vestfold / Recovery verksted Reidun Jonassen Høgskolen i Buskerud og Vestfold / Recovery verksted Rachel Jørgensen NAV Asker Tove Karlsen Asker kommune - Avdeling Psykisk helse Liv Knatten Asker kommune Tanja Kobro Asker Frivilligsentral Hasselbakken Leif Kongestøl NaKuHel Norge Gunn Helen Kristiansen NAV Brukerutvalg / Recovery verksted Maj Hovde Krogdahl PÅHÅRET Frisørkjeden Kristin Breda l Berge NaKuHel Asker Borger Lenth NaKuHel Asker Erik Lund Aurskog-Høland kommune Berit Lundberg DI gruppen / Ringer i vannet Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 38

39 Siw Christensen Lynne Psykiatrisk poliklinikk Bærum - Samhandlingsteamet Kristin Lærum Modum Bad Bente Stein Mathisen Stortingets Arbeids- og sosialkomite Kjersti Matre NaKuHel Asker / Friskvernklinikken Toril Moe Oslo Universitetssykehus Ottar Ness Høgskolen i Buskerud og Vestfold / Recovery verksted Christin Nevjen Asker kommune - Avdeling Psykisk helse Ronald Nilsen Modus Arbeid og Opplæring Vegard Olderheim NaKuHel Asker / Vitensenteret Hege Ophus Asker kommune Gunnar Paulson Modum Bad Helge Ramsdal Høgskolen i Østfold Stian Reinertsen NAPHA Aage Reitan Aurora støtteforening Carl Rieber- Mohn NaKuHel Asker Nina Terese Riis Hurum kommune Aud Skramstad Rogne NaKuHel Asker Elin Rosenvold Asker kommune - Avdeling Helse Heidi Kristine Syrdahl Rustand Asker kommune - Avdeling Kultur, frivillighet og fritid, Teknikk og miljø Eva Rype Asker kommune / Recovery verksted Avdeling Psykiksk helse Kjersti Selimann Asker kommune - Avdeling Psykisk helse Elisabeth Selmer Asker kommune Tove Semb Mølla kompetansesenter AS Bente Solbakken Bærum kommune - Psykisk helse Nina Solberg Vestregionen Gunvor Lund Solvang Asker kommune - Aktiv fritid Helle Sommernes NaKuHel Asker Wenche Steen NAV Asker Ingrid Storuste Asker kommune - Aktiv fritid Aud Norunn Strand Modum kommune Sissel Stray NAV Asker Anne Tine Sørbrøden NaKuHel Asker Ingebjørg Sørbrøden Asker Frivilligsentral Hasselbakken Gunnar Tellnes NaKuHel Norge /NaCuHeal Int Heidi Thommessen Asker kommune Ragnhild Sofie Tranvåg Asker kommune - Aktiv fritid Tina Tønsberg NaKuHel Asker Kjetil Van Der Wel Høgskolen i Oslo og Akershus Vibeke Vestgård Mølla / Ringer i vannet Torunn Viervoll Mental Helse Asker og Bærum Gunhild E. Vik Asker Kommune - Avdeling Psykisk helse Flere deltakere fra Villa Walle Villa Walle Kristin Vindøy NaKuHel Asker Vegard von Aurskog-Høland kommune Wachenfeldt Reidun Weaas Folkeuniversitetet Sør- Øst Ingeborg Weidemann Recovery verksted Laila Weidemann Recovery verksted Anne Grete Westly Asker kommune - Avdeling Helse Katrine Hordvik Wilhelmsen Høgskolen i Buskerud og Vestfold / Recovery verksted Hege Ytterstad Asker kommune - Sosialtjenesten Lise Strand Bjarkli NaKuHel Asker - Aquila Mngt Consulting AS Arrangør Harald Eriksen NaKuHel Asker / Vitensenteret Arrangør Øyvind Sørbrøden NaKuHel Asker / Vitensenteret Arrangør Jorunn Marie Thon NaKuHel Asker / Vitensenteret Arrangør Katrien Van Der Weerd NaKuHel Asker Arrangør Psykiske helseutfordringer hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Side 39

40 PSYKISKE HELSEUTFORDRINGER -hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse og mening Konferanserapport Konferanse på Sem Gjestegård i Asker 26. og 27.mai 2014 Utarbeidet av NaKuHel Asker ISBN