BEREDSKAPSPLAN FOR HOLE KOMMUNE Revidert 2004 Revidert 2006 Revidert 2009

Transkript

1 BEREDSKAPSPLAN FOR HELSE- OG SOSIALTJENESTEN I HOLE KOMMUNE 2002 Revidert 2004 Revidert 2006 Revidert 2009 Revideres

2 En plan for helse- og sosialtjenesten i en katastrofe- eller ulykkessituasjon i fred og i krig. 4 Innledning. 5 Organisering av redningstjenesten. 5 Mindre ulykker 6 Større ulykker 6 Iverksetting av planen 6 Melding om ulykke/katastrofe 6 Melding på dagtid kl : 7 Skadested/samleplass 8 Omkomne 9 Førstemottak av pårørende og andre involverte 9 Katastrofepsykiatri 9 Debriefing 9 Øvelser 9 Samband 10 Informasjonsansvar - Se plan for kommunal kriseledelse. 10 Vedlegg I - Varslingsplan, telefonliste 10 Alarmtelefon, politi Akuttmedisinsk nødtelefon Kriseteam privat: jobb: 11 Privatpraktiserende leger 11 Andre aktuelle telefonnummer 11 Brannmelding Vedlegg II, oversikt over materiell og ferdigpakket utstyr til bruk på skadestedet. 12 2

3 Ambulansen: 12 Hole medisinske senter: 13 På sykehjemmet: 13 Legevakten: 13 Sykehuset: 13 Røde Kors: 13 Buskerud sivilforsvarskrets: 14 Vedlegg III, spesielle forhold ved tenkelige katastrofer i Hole kommune. 14 Trafikkulykke i en av de 2 tunnelene i Hole kommune: 14 Huske på: 14 Ressurser: 14 Flyulykke 15 Båtulykke 15 Kortversjon av katastrofeberedskapsplan. 16 Melding om ulykke/katastrofe 16 Skadested 17 Del B 18 OPERATIV DEL 18 ATOMUHELL RADIOAKTIVT NEDFALL IONISERENDE STRÅLINGSULYKKER 18 Del B 19 OPERATIV DEL 19 Del B 20 OPERATIV DEL 20 Del B 21 OPERATIV DEL 21 KJEMISKE AGENS (GASSER OG FLYTENDE AGENS) 21 3

4 Del B 22 OPERATIV DEL 22 Del B 23 OPERATIV DEL 23 Del B 24 OPERATIV DEL 24 FORURENSING AV DRIKKEVANN 25 SVIKT I VANNFORSYNINGEN 26 Ulykker: vei, tog, fly 27 En plan for helse- og sosialtjenesten i en katastrofe- eller ulykkessituasjon i fred og i krig. Planen er en del av Hole kommunes beredskapsplaner. En krise eller katastrofe er en situasjon av ekstraordinær karakter der det akutte hjelpebehovet ikke kan dekkes av tilgjengelige ressurser og ordinære ansvarsforhold og kommandoforhold ikke strekker til og omlegging eller ekstra tilførsel av ressurser er nødvendig i følge sosial og helsedepartementets utredning om helsemessig og sosial beredskap. I medisinsk sammenheng er problemstillingen - antallet behandlingstrengende i forhold til ressurser, - det faglige nivå på ytelsene i de enkelte ledd i behandlingskjeden, og - når denne behandlingen kan bli gitt i forhold til de gitte biologiske tidsgrenser. En gradert definisjon kan dermed være: - Ordinær situasjon: Behovet for innsats dekkes på nødvendig faglig nivå av de ressurser i området som umiddelbart kan aktiveres (vakthavende personell med deres ordinære materiell). 4

5 - Ekstraordinær situasjon: Behovet for innsats er større enn kapasiteten til de ressurser som umiddelbart kan aktiviseres, men lar seg løse innen nødvendig tid på akseptabelt faglig nivå ved forsterkning av tilgjengelige ressurser. - Katastrofe: Behovet for innsats overgår de ressurser som er tilgengelige innen nødvendig tid. Innledning. Katastrofeplanen har som formål å gi instrukser og retningslinjer for gjennomføring av helse- og sosialtjenesten ved ulykker og katastrofer, så vel i fred som i en krigssituasjon. Planen bygger på Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.juni 2000 og Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap, med merknader. Det vises ytterligere til Lov av 19 november 1982 nr 66 om helsetjenesten i kommunene, Lov av 12. mai 200 nr 36 om strålevern og bruk av stråling og Kongelig resolusjon av Atomberedskap, sentral og regional organisering. Det er foretatt en risiko og sårbarhetsanalyse for eksterne hendelser i kommunen i 97/98, med revisjon i 2002 og 2009, og beredskapsplanen tar utgangspunkt i disse analysene. Ny risiko og sårbarhetsanalyse i fremtid vil også gi grunnlag for endringer i denne planen i fremtiden. Det ble i 2002 (med revidering i 2009) foretatt en forenklet risiko og sårbarhetsanalyse for interne hendelser i helse- og sosialsektoren. På bakgrunn av at aktuelle interne hendelser er antatt å forekomme med liten sannsynlighet, sjeldnere enn hvert 50. år, er det ikke utarbeidet en egen beredskapsplan for disse forholdene annet enn en generell plan for bemanning innen kommunen ved kriser. Samtlige personer planen angår, plikter å sette seg inn i hvorledes den er tenkt gjennomført. Kommunelege I har ansvaret for at planen holdes ajourført, når endringer inntreffer. For øvrig skal det foretas gjennomgang av planen årlig og revidering av planen hvert 2. Til 3. år. Humanitært styre har vedtatt at planen skal ajourføres annet hvert år. Organisering av redningstjenesten. Polititet har ansvar for organisering og ledelse av redningstjenesten ved ulykker og katastrofer i fredstid. Ledelsen av redningsarbeidet på skadestedet vil bli ivaretatt av en Skadestedsleder, som er politi, i samarbeid med representanter fra brannvesen ved Operativ uteleder, helsevesen ved Fagleder sanitet og en representant fra ambulansen: Operativ leder sanitet. Vakthavende lege i kommunen (tilgjengelig lege på Hole medisinske senter) vil som oftest fungere som Fagleder sanitet. Denne kan evt. avløses av kommunelegen dersom dette finnes formålstjenlig. Den avløste lege vil da kunne bistå med det videre arbeidet eller konsentrere seg om vanlig livreddende arbeide. På kveldstid vil det være naturlig at vakthavende bakvakt på legevakten fungerer som Fagleder sanitet. Dersom den første legen som kommer til skadestedet er fra sykehusets utrykningsenhet, vil legen (anestesilege eller kirurg) fungere som Fagleder sanitet på stedet. Skadestedsleder skal uansett alltid holdes orientert om hvem som er Fagleder sanitet. (Mer om Fagleder sanitet s. 7.) 5

6 Mindre ulykker Ved mindre ulykker vil skadestedsleder stå for redningsarbeidet. Fagleder sanitet vil overlate til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) å koordinere bruken av eksterne sanitetsressurser på grunnlag av det medisinske behovet som foreligger, dersom de nødvendige ressursene ikke er tilgjengelig innenfor legevaktsentralen. Større ulykker Ved større ulykker og katastrofer vil Lokal redingssentral, ledet av politimesteren, stå for redningsarbeidet. Lokal redningssentral består av polititjenestemenn, personell fra brannvesenet og fra helsevesenet. Fra helsevesenet er vanligvis offentlig lege (sjefslegen ved Ringerike sykehus) oppnevnt som representant, som i nært samarbeid med AMK ved sykehuset Buskerud vil lede og koordinere sanitetsinnsatsen. Politimesteren vil på grunnlag av ulykkens og katastrofens omfang innkalle hele eller deler av Lokal redningssentral. Den lokale helsetjenesten vil da underordnes Lokal redningssentral og bistå denne ved behov. Skifte av Fagleder sanitet skal skje etter ordre fra Lokal redningssentral (dersom den har trått i funksjon) eller gjennom Skadestedsleder. Dersom omfanget av ulykken tilsier det skal Lokal redningssentral innkalle sivilforsvaret. Hole omfattes av Buskerud sivilforsvarkrets. Sivilforsvaret skal kunne sende ut egne sanitetsgrupper (fredsinnsatsgrupper/fig-grupper) tilknyttet egne leger (privatpraktiserende i Hønefoss). De disponerer også noe rednings- og førstehjelpsutstyr på egne biltilhengere ( FIG-hengere), som er stasjonert ved Ringerike brannstasjon. Ved store ulykker vil den kommunale kriseledelsen kobles inn, vanligvis via Lokal redningssentral. (Se egen plan for kommunal kriseledelse.) Iverksetting av planen Melding om ulykke/katastrofe Når helsetjenesten mottar melding må man ha svar på noen viktige spørsmål: Hvem varsler Hva er hendt Hvor er skadestedet Antall skadde Hvordan kan man kontakte den som varsles senere, hvordan får man kontakt med skadestedet Er politi varslet Meldingen skal straks overleveres til kommunelege/vakthavende lege. Melding på dagtid kl : Melding gis ofte til AMK på tlf 113 som kaller opp kommunelege I eller annen tilgjengelig lege på Hole medisinske senter via helseradioen eller nødtelefonen på Hole medisinske senter. Utenom vanlig virkedag: 6

7 Legevaktens vakthavende lege, for- eller bakvakt vurderer meldingen og konsulterer evt. Medisinsk faglig ansvarlig (som er den lege med ansvar for Legevakten) eller dennes stedfortreder. Innkalling av personell: Den varslede lege bestemmer hvilket personell i varslingsplanen som skal varsles på grunnlag av angitt omfang av ulykken/katastrofen. Varslingen av ytterligere helsepersonell tar legevaktsentralen seg av etter varslingsplanen, se vedlegg 1. Det er viktig å forsikre seg om at Politiet er varslet. Dette er ofte gjort av AMK. Varslingsmeldingen til ytterligere helsepersonell skal være kort med informasjon om hva som er hendt, skadested, antall skadde, fremmøtested og beskjed om å møte snarest. Avhengig av ulykkens/katastrofens omfang tar politi avgjørelsen om hvilke ressurser som skal mobiliseres, ofte sammen med AMK som har erfaring i å gjøre denne type vurderinger. Andre etater/organisasjoner som det kan være aktuelt å varsle fremgår av vedlegg 2. Fagleder sanitet Den varslede lege drar til skadestedet, evt. sammen med ambulanse, med akuttutstyr. Det kan være behov for ar første lege på skadestedet utfører enkelte livreddende prosedyrer som å gi frie luftveier. Det viktigste er imidlertid å skaffe seg oversikt over de skadete. Vakthavende lege melder seg for Skadestedsleder (politi) og fungerer som Fagleder sanitet inntil annen beskjed mottas. Hvis vakthavende lege blir avløst utfører han ordre på skadestedet gitt av Fagleder sanitet. Fagleder sanitet (ofte kommunelege/vakthavende lege) skal i prinsippet lede arbeidet fra samleplass for skadde. Det er viktig å ha vest på som viser hvilken funksjon man har. Vester og oversikt over Fagleder sanitet sine oppgaver finnes i ambulansene. Fagleder sanitets oppgaver: Vurdere omfanget av ulykken og behovet for medisinsk hjelpepersonell og utstyr. Ansvar for det medisinsk tekniske og sanitets tekniske arbeidet på skadestedet. Ansvar for å organisere og lede evakueringskjeden fra skadestedet via evt. Samleplass og frem til sykehus. Ansvar for alle medisinske prioriteringer. Samarbeid med Skadestedsleder og rapporter til AMK og/eller legen i Lokal redningssentral Organisere hjelpepersonalet og gi disse oppgaver. 7

8 Opprette samleplass, utnevne ansvarlig for samleplass Organisere samarbeidet mellom de ulike ledd i sanitetsapparatet. Organisere båregjeng. Disponere tilgjengelig sanitetsmatriell og hvis nødvendig rekvirere mer gjennom Skadestedsleder Disponere ambulansepersonell og ambulanser i samarbeid med AMK Fagleder sanitet kan gi ordre om å få mer utstyr transportert til skadestedet. Skadestedsleder rekvirerer utstyr etter Fagleder sanitets ønske. Ferdig pakket katastrofematriell finnes på sykehjemmet. Etter å ha skaffet seg oversikt over skadestedet bestemmer Fagleder sanitet hvor de skadde skal transporteres og kontakter mottakssted slik at de kan forberede seg. Hvis ulykken er av stort omfang vil sykehusets katastrofeplan iverksettes. Fagleder sanitet vil i store ulykker ha mange oppgaver som ved fordel kan delegeres til Operativ leder sanitet, som er en fra ambulansetjenesten. Direkte behandling av de sårede må Fagleder sanitet overlate til annet sanitetspersonell. Skadested/samleplass Ved mottak i samleplass skal pasientene prioriteres: HASTER - DET KAN VENTE - DET MÅ VENTE Det skal føres liste ved mottak på samleplass med fortløpende nummer og personidentifikasjon dersom det er mulig. Det finnes lapper for dette formål i ambulansen. På samme lapp skal det som gjøres med pasienten journalføres med stikkord. Det skal føres nummerert liste ved avreise fra samleplass som angir hvor den sårede er evakuert. Omkomne Åpenbart omkomne skal ikke røres før politi eller evt undersøkelseskommisjon gir beskjed om det. De skal deretter bringes til egen samleplass for senere å bli transportert til nærmere angitt sted. Førstemottak av pårørende og andre involverte Pårørende og fysisk uskadde involverte i ulykken skal tas i mot i egnet lokale etter omfangets størrelse. Mulige lokaliteter er frivillighetssentralen, Hole bo- og rehabiliteringssenter, helsestasjonens lokaler på Herredshuset og hotell i nærregionen etter avtale. Mottaket skal ledes av sosialleder og kommunelege (kommunelege vil ofte være opptatt ute på skadestedet) men kan delegeres videre. Kontoret til sosialleder kan fungere som base for mottaksledelsen. Det skal stå en person og registrere de ankomne med navn og personnummer på mottakstedet. 8

9 Informasjon vil, ved store ulykker, formidles fra kriseledelsen til sosialleder/kommunelege. Sosialleder/kommunelege holder de involverte informert. Vedrørende informasjonsplan vises det ytterligere til plan for kommunal kriseledelse. Mat og drikke og dekking av primære behov har, ved store ulykker, den kommunale kriseledelsen ved stående fullmakt hos ordfører midler til å sørge for. Katastrofepsykiatri Kriseteamet i kommunen vil kunne yte psykiatrisk hjelp til forulykkede og pårørende. Gruppen innkalles etter anmodning fra Fagleder sanitet, kommunelege, politi, krisetemleder eller en av de andre medlemmene i teamet. (Se vedlegg 1). Debriefing Etter avsluttet aksjon skal hjelpemannskapet få uformell debriefing av aksjonsledelsen og mer formell debriefing så snart som mulig. Kommunelege I har ansvar for at dette blir gjennomført. Ved behov innhentes eksterne krefter til å lede den formelle debriefingen. Øvelser Fylkeslegen anser det nødvendig med årlige øvelser på hele eller deler av katastrofeplanen. Dette iverksettes og planlegges av kommunelege, beredskapsleder eller administrasjonen i kommunen. Samband Disponibelt utstyr: Telefoner Radiosamband, samme utstyr som på legevakten, finnes på HMS, men jobbes for å få en permanent også på kommunelegen kontor. Utenom dagtid vil legevaktens sambandsutstyr brukes. Smittevern Se smittevernsplan Informasjonsansvar - Se plan for kommunal kriseledelse. Mer generell informasjon: - Helseberedskap - Helsedepartementet Søk videre på beredskap - Helsetilsynet Se bl.a. Regelverk og Helsetilsynet i fylkene - Sosial- og helsedirektoratet Søk på beredskap - Folkehelseinstituttet - Statens næringsmiddeltilsyn 9

10 - Statens strålevern - Fylkesmennenes nettsider - Politiet - Sikkerhetstjeneste - Sivilt beredskap - Atomuhell - Pandemi - Smitte - Brann- og redningstjeneste - Hovedredningssentralen - Flom mv - Forurensning - Internasjonalt katastrofemedisinsk fagtidskrift Norsk katastrofemedisinsk forening og Vedlegg I - Varslingsplan, telefonliste Polititet har ansvar for organisering og ledelse. Utvidet varslingsplan finnes hos politiet slik at spesielle transportbehov etc meldes dit. Alarmtelefon, politi 112 Polititet i Ringerike /02800 Akuttmedisinsk nødtelefon 113 AMK ved Sykehuset Buskerud (Ambulanser rekvireres via AMK.) Legevaktsentralen v/ Ringerike sykehus Ringerike sykehus Sykehuset Buskerud Kommunelege I / priv Kriseteam privat: jobb: Ansvarlig psykiatrikoordinator i kommunen: Jane Nordhagen / Sosialleder: Maria Bikset / Kommunelege: Bernt Ivar Gaarder / / Prest: Morten Hundstad / Politiets kontaktperson: Knut Egil Ødegård / Andre aktuelle: Barnevernspedagog: Siv Rørvik / / Ledende helsesøster: 10

11 Marit Ann Skjedsvold / Helsesøster: Torill Wenche Hovland / Leder på KPPT: Marianne Rasmussen / Privatpraktiserende leger Kontor: Direkte: Privat: Asbjørn Flokkmann Alf Næstvold Bernt Ivar Gaarder Øyvind Haugeto Øhj.nr Hole medisinske senter Andre aktuelle telefonnummer Brannmelding 110 Frivillige organisasjoner som Røde Kors varsles av politiet. Sivilforsvaret varsles av Lokal Redningssentral, polititet. Heimevernet varsles av Lokal Redningssentral. Dykker rekvireres evt fra brannvesen, luftambulansen via AMK eller politi. Kranbiler og teknisk utstyr rekvireres av politi eller brannvesen. 11

12 Vedlegg II, oversikt over materiell og ferdigpakket utstyr til bruk på skadestedet. Ambulansen: Ambulanser ved Ringerike sykehus styres via AMK. Ambulansen er godt utstyrt bl.a. med: Akuttkoffert Intuberingsutstyr Defibrillator Medikamenter Spjelker Infusjonssett mm. Bandasjemat. Brannskadeutstyr. Legevaktsbilen: Stasjonert i Ringerike og styres via legevakt. Utstyrt med en forenklet utgave av utstyret i ambulansen. Hole medisinske senter: 1 akuttkoffert med intuberingsutstyr, medisiner og O2-flaske. Legene vil vanligvis ha utstyrt til bruk ved vanlig legevakt. Transport, private biler. På sykehjemmet: 1. Bårer: 2 sammenrullbare bårer ekstrasenger 2. Infusjon: 2 opphengsstativ, noe infusjonsvæske, ikke lager. 3. Mobiltelefon 4. Bandasjemateriell. Legevakten: Legen har sin egen kofferter og utstyr. Lærdal akuttkoffert Ventilasjonsutstyr Infusjonssett Bandasjemateriell I tillegg legevaktsbilen se over. Ambulanse fra sykehus er som regel på stedet først, varslet gjennom AMK, kommunikasjon mellom hjelpepersonell foregår da via helseradio, viktig å ta med! 12

13 Både forvakt og bakvakt ved sykehuset skal ha med seg helseradio på vakt. Sykehuset: Transportansvarlig Egen katastrofeenhet og egen katastrofeplan hvis omfanget er stort. Røde Kors: Flere i hjelpekorps Minst 2 ambulanser (Ringerike og Jevnaker) Mannskapsbil Redningstilhenger Snøscooter Bårer Sanitetsutsyr på ambulansene Sambandsmateriell Skredmateriell Lys, signalutstyr Sokneutstyr Buskerud sivilforsvarskrets: FIG (fredsinnsatsgruppe). FIG-bil med sanitetsutstyr Utstyr til å opprette samleplass for sårede Brannredningsutstyr Vedlegg III, spesielle forhold ved tenkelige katastrofer i Hole kommune. 13

14 Trafikkulykke i en av de 2 tunnelene i Hole kommune: Huske på: vanskelig adgang tunnelen skal klareres av brannmannskapet før noen andre går inn avsperring av begge kjørefelt O2-mangel, røykutvikling vanskelig med kommunikasjon Ressurser: Samband: 4 telefonbokser i tunnelen direkte til brannvarsling Ambulansen har mulighet for direkte kontakt med drosje utenfor tunnelen. Mobiltelefon ved Helse- og sosialkontoret, Legekontoret, sykehjemmet. Helseradio på HMS og (forhåpentligvis snarlig på Kommunelege I sitt kontor), egen frekvens for samband inne i tunnelen, info fra Operativ Leder Sanitet fra ambulansen om hvilken frekvens man benytter seg av i redningsarbeidet slik at alle er på samme frekvens. Det er også mulig å kommunisere direkte med luftambulansen via helseradioen. Overvåking: Tunnelen overvåkes døgnkontinuerlig. Ved ulykke stenges tunnelen med røde blinkende lys og skilter. Skilter dirigerer også trafikken om alternative ruter. Mulighet for adkomst ved vei på utsiden av den 1300m lange tunnelen. Flyulykke Huske på: Fremkommelighet Det er politiets oppgave å rekvirere fremkomstmidler; skiforeningen har scooter, Røde Kors i Hønefoss har scooter. Evt. Luftambulanse rekvireres via AMK. Båtulykke Kun en båt organisert for trafikk, «Kong Ring», som kan ta ca 50 personer. Mye fritidsbåter om sommeren. 14

15 Det kan være behov for båt til hjelpemannskap. Brannslokningsutstyr. Dykker. Kortversjon av katastrofeberedskapsplan. Melding om ulykke/katastrofe Når helsetjenesten mottar melding må man ha svar på noen viktige spørsmål: Hvem varsler Hva er hendt Hvor er skadestedet Antall skadde Hvordan kan man kontakte den som varsles senere, hvordan får man kontakt med skadestedet 15

16 Er politi varslet Meldingen skal straks overleveres kommunelege/vakthavende lege dersom en annen har mottatt meldingen. Legevaktsentralen eller AMK varsler sykehusene om skadens omfang og behov for tiltak. Avhengig av ulykkens/katastrofens omfang tar politi, som er Skadestedsleder, avgjørelsen om hvilke ressurser som skal mobiliseres. Skadested Den varslede lege drar til skadestedet, evt samen med ambulanse, med akuttutstyr. Det kan være behov for ar første lege på skadestedet utfører enkelte livreddende prosedyrer som å gi frie luftveier. Det viktigste er imidlertid å skaffe seg oversikt over de skadete. Lege melder seg for Skadestedsleder (politi) og fungerer som Fagleder sanitet inntil annen beskjed mottas. Hvis varslede lege blir avløst utfører han ordre på skadestedet gitt av Fagleder sanitet. 16

17 Fylkesmannen i Buskerud, Helseavdelingen Forslag til plan - helsemessig beredskap kommune ATOMUHELL RADIOAKTIVT NEDFALL IONISERENDE STRÅLINGSULYKKER Sett deg raskt inn i myndighetenes tolkning Dog E håndtering L B av krisen Hvilke tiltak er besluttet iverksatt fra sentralt hold Hvilken informasjon kan formidles fra sentralt hold Sett deg inn i medias fortolkning og håndtering av krisen Prøv å få fatt i det enkelte individs subjektive oppfatning av krisen og eventuell risiko Hovedmoment Tiltakskort I Situasjonsorientering Hva slags ulykke (type). Ved atomulykke, nedfallsscenarier og omfattende strålingsulykker vil Kriseutvalget ved atomulykker koordinere, lede og iverksette tiltak. Ved mindre strålingsulykker av lokal karakter, vil disse håndteres av lokal redningsledelse uten at Kriseutvalget etableres. Kommunen MÅ forholde seg til disse aktørene og gjennomføre sine tiltak på grunnlag av deres beslutninger. Hvor ligger ulykkesstedet? Når skjedde ulykken og hvor alvorlig er den? Værforholdene med prognoser (transportveier for spredning, nedbør, tidsaspekt)? Er personer skadet? (stråledosen bestemmes av kildens strålingsstyrke, avstanden til strålekilden, tiden personen eksponeres og skjerming mellom strålekilde og person) Er Statens strålvern informert? vakttelefon hele døgnet (eget organisasjonskart se støttekort) Opprett kontakt med ansvarlig myndighet Innhent generell bakgrunnsinformasjon vedrørende radioaktivitet og risikoprognose for ulykkesutvikling hva er det verste som kan skje? Er personell i kommunehelsetjenesten aktivert hva er evt. behovet Opprett kontakt med spesialisthelsetjenesten og næringsmiddeltilsynet for samhandling II Situasjonsforståelse Vurder befolkningens helse fysisk (stråledoser) og psykisk (frykt, engstelse) AKUTT Er det pålagt sikring av områder som er sterkt forurenset? Er det pålagt akutt evakuering lokalt? Skal rensing av forurensede personer iverksettes? Skal det gis råd om innendørsopphold for befolkningen? Skal det gis råd om opphold i tilfluktsrom? Skal det gis råd om bruk av jodtabletter? (gravide, spedbarn, barn, ungdom) Skal det gis råd om kosthold evt. andre dosereduserende tiltak/restriksjoner? (utendørsaktiviteter, eksport/import, flytrafikk, kontroll av personer fra utlandet, biler, skip, reisevirksomhet til utsatte områder, bruk av snø/regnvann til drikk, bruk av bær/frukt/sopp, kunstig vanning) Koordinering av ressursbruken i kommunehelsetjenesten (pleie og omsorg, fastleger, helsesøstre, skoler, barnehager, legevakt osv.) Etablere gode samarbeidsrelasjoner for informasjonsflyt mellom myndigheter, og mellom myndigheter og media (motstridende informasjon mellom flere etater og eksperter leder til forvirring og svekker troverdigheten). Koordinere og oppdatere informasjon i dialog med ansvarlig myndighet innhent opplysninger om fakta, vurderinger, måleresultat, tiltak (vurder balansen mellom behovet for å skapet et korrekt bilde av krisen og behovet for å været raskt på banen) HASTER Overvåk mediebildet Bistå med å få til en god og samordnet informasjonshåndtering til presse og publikum (faglig kompetanse er en forutsetning for troverdighet å informere raskt styrker tilliten ytterligere gi publikum et nødvendig grunnlag for å handle rasjonelt) Vurder aktivering/opprettelse av psykososialt beredskapsteam

18 Fylkesmannen i Buskerud, Helseavdelingen side 18 av 27 Forslag til plan - helsemessig beredskap kommune ATOMUHELL RADIOAKTIVT NEDFALL IONISERENDE STRÅLINGSULYKKER Ansvarsfordeling ved de enkelte typene -> neste side D E L B Hovedmoment Tiltakskort II Situasjonsforståelse(fort s.) På hvilken måte griper ulykken inn i næringskjeden? (redusert tilgang på råvarer, pålagte kontrollrutiner, transport, import av basisvarer) Spredningsprognoser Konsekvensanalyser Måleresultater nasjonalt/internasjonalt, evt. tiltak iverksatt i andre land VANLIG Vurdere virkningen av iverksatte tiltak Vurdere informasjonsbehov Skal det pålegges kortsiktige tiltak i produksjon av næringsmidler? Støtteinformasjon Ulykkestyper: 18

19 Fylkesmannen i Buskerud, Helseavdelingen side 19 av 27 Forslag til plan - helsemessig beredskap kommune ATOMUHELL RADIOAKTIVT NEDFALL IONISERENDE STRÅLINGSULYKKER STØTTEKORT D E L B Organisering Ansvarsfordeling Departementer Kriseutvalget ved atomulykker Statens strålevern (leder) Statens strålevern Sosial- og helsedirektoratet Statens næringsmiddeltilsyn Forsvarets overkommando Direktoratet for sivilt beredskap Politidirektoratet Kriseutvalgets faglige rådgivere Meteorologisk institutt Norges geologiske undersøkelse Norsk institutt for luftforskning Forsvarets forskningsinstitutt Institutt for energiteknikk Havforskningsinstituttet Norges landbrukshøgskole Norges veterinærhøgskole Direktoratet for naturforvaltning Statens dyrehelsetilsyn Nasjonalt folkehelseinstitutt Statens landbrukstilsyn Fiskeridirektoratet Norsk polarinstitutt Kriseutvalgets sekretariat (Statens strålevern) Kriseutvalgets informasjonsgruppe - KU-info Regjeringens kriseinformasjonsenhet Fylkesmenn Ytre etater Kommuner 19

20 Fylkesmannen i Buskerud, Helseavdelingen side 20 av 27 Forslag til plan - helsemessig beredskap kommune KJEMISKE AGENS (GASSER OG FLYTENDE AGENS) D E L B Hovedmoment Tiltakskort I Situasjonsorientering Hva slags ulykke (hva slags type gass - se støttekort), ta kontakt med redningsledelse/brann- og redningsetaten Se og Hvor ligger ulykkesstedet Er ulykkesstedet åpent eller i et lukket/delvis avstengt rom (tank etc) Værforhold med prognoser (NB. vindretning og temperatur) Er personer skadet Hvor mange oppholder seg/har oppholdt seg i en mulig faresone Prognose for ulykkesutvikling - hva er det verste som kan skje Er personell i kommunehelsetjenesten aktivert - hva er evt. behovet for kommunale ressurser Skal det i samråd med redningsledelse/politi gjøres forberedelser til eller opprettes evakueringssenter (NB! plassering i forhold til gass) Innhent generell bakgrunnsinformasjon vedrørende det aktuelle stoff, jfr. relevante nettsted (se over). AKUTT Er forurensede områder sikret og er evakuering lokalt aktuelt? Etablere gode kommunikasjonslinjer for samhandling mellom de ulike virksomheter og i forhold til media. Vurder forberedelse til opprettelse av evakueringssenter i samråd med redningsledelse/politiet, jfr. egen plan Avklar evt dekontamineringsbehov for kommunale ressurser med redningsledelsen HASTER Overvåk mediebildet Bidra til en god og samordnet informasjonshåndtering for presse og publikum Vurdering aktivering/opprettelse av psykososialt beredskapsteam, jfr. egen plan Gå aktivt ut med relevant medisinsk faglig informasjon til helsepersonell i kommunen Vurder fortløpende behovet for dekontamineringstiltak for kommunale ressurser 20

21 Fylkesmannen i Buskerud, Helseavdelingen side 21 av 27 Forslag til plan - helsemessig beredskap kommune KJEMISKE AGENS (GASSER OG FLYTENDE AGENS) D E L B Hovedmoment Tiltakskort II Situasjonsforståelse Vurder sikkerhetsaspektet for befolkningen Vurder befolkningens helserisiko fysisk og psykisk Sett deg inn i evt. sentrale myndigheters og medias fortolkning og håndtering av hendelsen Spredningsprognoser Konsekvensvurdering VANLIG Vurder virkningen av iverksatte tiltak Vurdere informasjonsbehov Vurdere behov for langsiktige tiltak i forhold til evt. evakuerte personer Opprett kontakt med sosialtjenesten Støtteinformasjon Ved gasser som fortrenger oksygen (tunge gasser, som Cl) må de som driver redningsarbeid ha fullt røykdykkerutstyr for ikke å bli kvalt. Også ved gasser med molekylstørrelse som de normale komponentene i luft (som CO og CO 2) må det brukes full åndedrettsbeskyttelse da disse gassene passerer vanlig gassmaskefilter. I åpne områder må ferdsel i utkanten av området kun skje i samråd med fagleder brann som skal klarere området. Ved gassulykker i lukkede eller delvis avstengte rom (tanker) bør det først og fremst skaffes ventilasjon fremfor å gå inn i området uten røykdykkerutstyr. Ved henting av skadde i åpne gassområder må transport skje på tvers av vindretningen i størst mulig grad. Hovedregel er at gassen vil spre seg fra utslippstedet i en sektor på 30-60º med vinden. Røyking eller bruk av ild må ikke forekomme da mange gasser er eksplosive. 21

22 Fylkesmannen i Buskerud, Helseavdelingen side 22 av 27 Forslag til plan - helsemessig beredskap kommune KJEMISKE AGENS (GASSER OG FLYTENDE AGENS) STØTTEKORT 1 Gasser som irriterer slimhinner (klor, svoveldioksyd, amoniakk og nitrøse gasser) Såkalte "kvelegasser" reagerer med vann på slimhinnene og danner da irriterende/etsende forbindelser som forårsaker de toksiske effektene. Avhengig av hvor "tørr" gassen er og hvor lett den reagerer med fuktighet, vil en få irritasjon i henholdsvis øvre eller nedre deler av luftveiene. Tørre gasser som trenger langt ned i luftveiene før de reagerer med fuktighet i slimhinnene, f.eks. nitrøse gasser, representerer en større fare mht. utvikling av lungeødem enn de mer vannløslige gassene amoniakk og svoveldioksyd. Ved større eksponeringer vil imidlertid de to siste også nå helt perifert i luftveiene. Klinikk: Lettere tilfeller gir irritasjon fra øyne og luftveier med renning fra nese/øyne, sårhet i hals med hoste og evt. lettere pustebesvær og smerter i brystet. Høy gasskonsentrasjon medfører hoste, dyspnoe, uro og hodepine med utvikling av larynx- og lungeødem. Hudkontakt kan gi etseskader som behandles som brannsår. Behandling: Pasienten evakueres snarest på forsvarlig måte fra gassområdet. Pasienten bør holdes mest mulig i ro da økt respirasjon øker risiko for lungeskade. Gassmaske eller fuktig klut foran nese/munn er nyttig under evakueringen. Øyne skylles med vann eller helst isotont saltvann. Ved pustebesvær gis oksygen m/bruk av reservoir og ellers symptomatisk behandling. Alle pasienter eksponert for irriterende gasser med symptomer fra luftveiene, skal observeres i sykehus i 24 timer da utvikling av lungeødem kan komme flere timer etter eksponering. D E L B 2 Gasser som fortrenger oksygen (karbondioksyd, nitrogen, metan og propan) Dette er gasser som ikke har noen egentlig toksiske effekter, men som i lukkede rom, grøfter, dalsøkk etc. vil skape et hypoksisk miljø fordi gassene er tyngre enn oksygen som derved vil fortrenges. Gasser som propan og metan medfører stor eksplosjonsfare. Klinikk: I lettere tilfeller inntrer svimmelhet, hodepine, slapphet og likegladhet. I alvorligere tilfeller sees hyperventilasjon, koma, metabolsk acidose, kramper, hjerteinfarkt og hjerneødem. Behandling: Ved redningsarbeid i lukkede rom må pressluftutstyr benyttes for å bedre forholdene inn til alle kan bli evakuert. Full åndedrettsbeskyttelse for innsatspersonellet. Behandlingen er oksygen m/bruk av reservoar, samt symptomatisk behandling. 22

23 Fylkesmannen i Buskerud, Helseavdelingen Forslag til plan - helsemessig beredskap kommune KJEMISKE AGENS (GASSER OG FLYTENDE AGENS) STØTTEKORT D E L B 3 Gasser som hemmer transport og omsetning av oksygen - (karbonmonoksyd, cyanid og hydrogensulfid). Karbomnonoksid CO har mer enn 200 ganger så høy affinitet til Hgb som oksygen. Ved høy konsentrasjon av Hgb-CO vil tilbudet av oksygen til vevene reduseres, og det oppstår hypoksi og metabolsk acidose. I tillegg forskyves oksygenets dissosiasjonskurve mot venstre. Vevshypoksien blir dermed mer uttalt enn hva reduksjon i blodets oksygenbærende kapasitet skulle tilsi. En direkte hemming av respirasjonskjeden fremkalt av CO inntrer muligens også. Klinikk: I lettere tilfeller inntrer hodepine, svimmelhet, forvirring, uro og lett hyperventilering. Typisk ellers er tachykardi, dyspnoe, koma, arytmier og evt. hjerteinfarkt. Nevropsykiatriske senfølger sees hos pasienter med alvorlig grad av forgiftning. Behandling: Pasienten må snarest evakueres og gis vanlig livreddende førstehjelp. Oksygen gis på maske, med reservoar inn til sykehus. Cyanid: Klinikk: Hodepine, kvalme, brekninger, lufthunger og evt. sløret bevissthet. Etterhvert kan det inntre karidale arytmier, metabolsk acidose og hypotensjon. Ved inhalasjon av høyere konsentrasjoner sees et akutt sykdomsbilde med voldsomme respirasjonsbevegelser, kramper og bevisstløshet. Ved perorale inntak sees en lokal irriterende effekt på slimhinnene i tillegg til ovennevnte symptomer. Behandling: Pasienten fjernes fra dampen og tilføres oksygen med reservoir, evt,.livreddende førstehjelp (basal/avansert hjerte-lunge-redning), for øvrig symptomatisk behandling. kan medføre hjerneskade. Behandling: Sikre frie luftveier og oksygentilførsel med reservoir. 4 Gasser som påvirker livsviktige enzymer (arsener, krigsgasser, plantevernmidler). Hudskader behandles som brannskader, mens systemeffekter behandles symptomatisk under transport til sykehus. 5 "Sniffegasser" fra organiske løsemidler (bensin, eter, kloroform, toluen, xylen). Klinikk: Varigheten og intensiteten av sniffingen er av stor betydning for den toksiske effekten. Det er særlig lever- og nyreskader som er rapportert, men dødsfall pga. ventrikkelflimmer og respirasjonssvikt forekommer. Ukarakteristiske abdominalsymptomer er ofte et av de første symptomer. Behandling: Symptomatisk under transport til sykehus. 6 Branngasser (giftgasser ved brann i syntetiske stoffer + CO) Co er som oftest den viktigste giftgass ved vanlige branner, men cyanid, amoniakk, fosgen, hydrogenfluorid, ioscyanater, saltsyre og svoveldioksid er andre giftgasser som kan utvikles ved brann i syntetiske stoffer eller brannisolasjonsmaterialer. Behandling: Tilførsel av oksygen med reservoir samt livreddende førstehjelp. Hydrogensulfid: Klinikk: Vanlig er irritasjonsfenomener fra øyne og luftveier. I tillegg sees sentralnervøs depresjon med svimmelhet, sløvhet og evt. koma og kramper. Pneumoni og lungeødem kan forekomme etter flere timers intervall. Rytmeforstyrrelser forekommer også. Effekt på cytokromene gir metabolsk acidose. Ved inhalasjon av høye konsentrasjoner sees raskt koma, respirasjonsdepresjon, og død i løpet av min. Bedring av tilstanden vil inntre langsomt, men oftest fullstendig. Mentale forstyrrelser med amnesi, bradykardi og andre karidale og nevrologiske symptomer kan vedvare lenge. Langvarig eksponering over tid

24 Fylkesmannen i Buskerud, Helseavdelingen Forslag til plan - helsemessig beredskap kommune FORURENSING AV DRIKKEVANN Tiltakskort Hovedmoment I Situasjonsorientering Hva har skjedd. Hvor har det skjedd? Hendelsesforløpet Hvor mange personer er involvert - tilstanden til de involverte I hvilken grad påvirkes det ordinære hjelpeapparatet Skal det opprettes umiddelbar kontakt med eksterne instanser på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå Prognose for utviklingen hva er det verste som kan skje Er personell i kommunehelsetjenesten aktivert - hva er evt. behovet Innhent bakgrunnsinformasjon, II Situasjonsforståelse Sett deg raskt inn i myndighetenes og medias håndtering og tolkning av hendelsen Vurder befolkningens fysiske og psykiske helse Vurder behovet for samordning og koordinering av tiltak og bruk av ressurser Oppfølging og evaluering av iverksatte tiltak Utarbeide prognoser og konsekvensanalyser AKUTT Er forurensede områder sikret og forurensing stoppet? Vurdere behov for akuttmedisins hjelp. Få info fra ansvarlig på VAR (Vann, avløp, renovasjon) Informasjon til Mattilsynet. Ta vannprøver på strategiske steder. Må innbyggerne informeres akutt? (Bruk av radio og tv) Varsle rådmannen, vurdere katastrofeledelse! HASTER Avklare hva slags type forurensing og aktuell behandling. Etablere aksjonsgruppe; Leder VAR, Mattilsyn, kommunelege, rådmann, (Kalle inn fylkesmann?) OG vurdere behov for kommunal kriseledelse. Avklare kontakt med Statens folkehelseinstitutt. Etablere info/pressesenter for innbyggere og presse. Etablere alternativ vannforsyning for de med størst behov. Vurder forebyggende antibiotikabehandling for de som er mest utsatt for bakteriell smitte, eller tilby behandling straks etter eksponering for smittestoff med vaksine eller spesifikke VANLIG antistoffer. (OBS Hepatitt A) Avklare behov for alternativ vannforsyning evt koking av vann. Prioritere viktigste grupper og områder. Vurder virkningen av iverksatte tiltak Vurdere informasjonsbehov Vurdere behov for langsiktige tiltak i forhold til vannforsyningen og evt evakuerte personer. Gjennomføre evaluering av aksjonen for å trekke erfaringer og evt endre beredskapsplanen

25 Fylkesmannen i Buskerud, Helseavdelingen side 25 av 27 Forslag til plan - helsemessig beredskap kommune SVIKT I VANNFORSYNINGEN Hovedmoment I Situasjonsorientering Hva har skjedd Hendelsesforløpet Hvor mange personer er involvert - tilstanden til de involverte I hvilken grad påvirkes det ordinære hjelpeapparatet Skal det opprettes umiddelbar kontakt med eksterne instanser på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå Prognose for utviklingen hva er det verste som kan skje Er personell i kommunehelsetjenesten aktivert - hva er evt. behovet Innhent bakgrunnsinformasjon, II Situasjonsforståelse Sett deg raskt inn i myndighetenes og medias håndtering og tolkning av hendelsen Vurder befolkningens fysiske og psykiske helse Vurder behovet for samordning og koordinering av tiltak og bruk av ressurser Oppfølging og evaluering av iverksatte tiltak Utarbeide prognoser og konsekvensanalyser Tiltakskort AKUTT Er det personer eller organisasjoner i området som må ha vann umiddelbart? Avklar omfanget med VAR Kontakt med rådmann. Etabler alternativ vannforsyning med tankbil hvis personer eller organisasjoner trenger vann umiddelbart. HASTER Kontakt med Mattilsyn/veterinær Avklar alternativ vannforsyning etter prioritering. Sikre kvalitet på alternativ vannforsyning. Opprette regelmessig prøvetaking av vannet. Vurdere opprettelse av info/pressesenter Vurdere kommunal katastrofeledelse for å VANLIG Vurder virkningen av iverksatte tiltak Vurdere informasjonsbehov Vurdere behov for langsiktige tiltak i forhold til vannforsyningen og evt evakuerte personer. Gjennomføre evaluering av aksjonen for å trekke erfaringer og evt endre beredskapsplanen 25

26 Fylkesmannen i Buskerud, Helseavdelingen side 26 av 27 Forslag til plan - helsemessig beredskap kommune Ulykker: vei, tog, fly Hovedmoment I Situasjonsorientering Hva slags ulykke (Lokalsamfunnsulykke, Bedriftsulykke, Transportulykke) Hendelsesforløp Hvor ligger ulykkesstedet Hvor mange personer er involvert - tilstanden til de involverte Hvilke personer er direkte berørt av ulykken Hvilke personer er indirekte berørt av ulykken Prognose for ulykkesutvikling - hva er det verste som kan skje Er personell i kommunehelsetjenesten aktivert - hva er evt. behovet Skal det gjøres forberedelser til eller opprettes informasjons- og støttesenter eller evakueringssenter Innhent generell bakgrunnsinformasjon II Situasjonsforståelse Sett deg raskt inn i myndighetenes og medias håndtering og tolkning av hendelsen Vurder befolkningens fysiske og psykiske helse Vurder behovet for samordning og koordinering av tiltak og bruk av ressurser Oppfølging og evaluering av iverksatte tiltak Utarbeide prognoser og konsekvensanalyser Tiltakskort AKUTT Opprettkontakt med AMK og eller LRS: Etabler umiddelbart kontakt med ansvarlige myndigheter med sikte på gjensidig informasjonsflyt (formidling av autoratativ informasjon vil være et vesentlig psykososialt tiltak i akuttfasen) Varsle rådmannen Etablere kommunens kriseledelse i rådhuset. Ved behov for ressurser : få tak i kontaktpersoner Etbalere evakueringssenter? OBS registrering av de som har vært med i ulykken! Bidra til koordinering av nødvendig registreringsarbeid ift de rammede Koordinering av kommunehelsetjenestens ressurser (legevakt, fastleger, pleie- og omsorg, helsesøstre, sosialtjenesten, skoler, PP-tjeneste,) HASTER Etablere et pressesenter Etablere et infosenter for pårørende Etablere gruppe for håndtering av personlige kriser.vurdere kontakt med spesialister Ved langvarig innsats bidra med å skaffe avløsningsmannskap Ved langvarig innsats sørge for mat, drikke til innsatsmannskap. 26

27 Fylkesmannen i Buskerud, Helseavdelingen side 27 av 27 Forslag til plan - helsemessig beredskap kommune Vurder i samråd med ansvarlig myndighet behovet for informasjonsflyt ut over eget geografisk ansvarsområde (ved transportulykker kan de rammede ha sin sosiale forankring i mange deler av landet og utenlands). Oppføling av iverksatte tiltak (informasjonsflyt, rolleavklaring, langtidsopplegg) Bidra til riktig forankring av tiltak i støtte- og omsorgspyramiden: Innsatsen organiseres fra bunnen av pyramiden, og høyere nivå involveres ikke med mindre det er Nødvendig. Råd kan selvfølgelig innhentes fra overordnet instans VANLIG Vurdere virkningen av iverksatte tiltak Vurdere videre informasjonsbehov Vurdere behov for langsiktige kollektive og individorienterte tiltak ift de berørte (informasjonsmøter, fellessamlinger, helsesurvey/screening, henvisningsrutiner og informasjonsflyt mellom helseressursene) Videreføre infosenter for pårørende. Sikre at pårørende kan finne tilbake til de som har vært med i 27