DOKUMENTASJONSRAPPORT OM RS 14 «STAVANGER»

Transkript

1 DOKUMENTASJONSRAPPORT OM RS 14 «STAVANGER» 19. desember Redningsselskapet 1

2 1. KORT HISTORIE (og litt om tegninger) RS 14 «Stavanger», heretter kalt RS 14, ble konstruert og bygget på Colin Archers verft i Larvik i 1901, sjøsatt den 13. mars, og kostet fullt utrustet kr ,78. Pengene for RS 14 ble skaffet tilveie ved at man besluttet, etter hard debatt på generalforsamlingen («generalmøte»), å benytte en del av selskapets reservefond. RS 14 ble i første omgang finansiert fra dette fondet, men ble visstnok samlet inn penger i Stavanger by i Denne innsamlingen er ikke fastslått med sikkerhet ennå. Hvis det er tilfelle, kan det ha vært årsaken til navnevalget. RS 14 ble stasjonert på Titran på Frøya, hvor hun var mesteparten av sin tjenestetid, hun reddet da 12 båter med 42 mann og 2 skip med 11 mann, (53 personer til sammen) samt innslepte og assisterte 2976 båter og 20 skip. Hun var i Redningsselskapets tjeneste frem til 1938, ble solgt til tannlege Jul. Nielsen 1, og var i denne familiens eie helt frem til 1998, da hun ble solgt tilbake til Redningsselskapet som museumsfartøy. RS 14 er spesielt interessant i denne forbindelse, da hun er svært lite forandret fra den tid hun var redningsskøyte, i motsetning til alle de andre som fremdeles eksisterer. Det henvises for øvrig til forskjellig underlagsmateriale, bl.a. listet i slutten av denne rapport. RS 14 Stavanger fotografert i Titran i tjenestetid, og i 2005 (Foto: Tom Kaasen) RS 14 er av Svolvær-typen, som er en videreutvikling av den første utgave av redningsskøytene, Colin Archer-typen. Hoveddimensjonene på disse to typene er omtrent de samme, men stevnene ble mer underskåret med kortere svingradius som følge, og deplasementet ble øket noe. Forandringene falt meget heldig ut ifølge datidens rapporter. RS 14 er bygget etter «Svolvær»s linjetegningen av 1897 men med noen justeringer man kan se inntegnet. RS 14 ble litt dypere akter og fikk noe lengre og større jernkjøl. Det kan sees flere jernkjøler inntegnet på linjetegningen. Det ble gjort en rentegning (tracing - kopi) av linjetegningen som er datert 1901 og den stemmer med RS 14. Merk at på alle RS tegningene er det tegnet inn flytevannlinje høyere enn konstruksjonsvannlinje (kvl). Dette er også tilfelle på mange andre av CAs tegninger. Innredningen til RS 14 ble noe forandret i forhold til de tidligere skøyter. Både Svolværog Colin Archer typene hadde 6 loskøyer og smale sittebenker, RS 14 fikk 4 loskøyer og alle benkene ble gjort 60 cm brede så det i praksis ble 8 mulige soveplasser. Det bemerkes at RS 14s innredningstegning er brukt som illustrasjon i flere publikasjoner på innredningen av RS 1, men denne var innredet etter en helt annen tegning. 2 1 Jul Nielsen kjøpte RS 14 for kr. i mars I brev fra NSSR stod det: «Vi takker så meget for denne handel, og ønsker Dem lykke til med skøiten, som er en god seiler, sandsynligvis den beste som Colin Archer noen gang har bygget for oss. Vi håper De blir fornøiet med fartøiet» 2 Blant annet i flere tegninger trykket i NSSRs tidlige jubileumsbøker og senere i Borch Sannes bøker. Trolig har ikke NSSR hatt tilgang på RS 1 innredningstegning på angjeldene tidspunkt, og derfor tilpasset

3 RS 14 ble innredet etter den nye tegningen datert 1901 og stemmer nesten helt med denne tegningen. Noen unntak finnes, blant annet nedgangsluke og bjelkeplassering akter som stemmer med «Svolværs» innredningstegning. Det er sannsynlig at tegningen ble laget nærmest parallelt med byggingen. Som første skøyte fikk den selvlensende cockpit, og bølgedemperoljetanken ble plassert ved komfyren i byssa for å hindre at den ble for tykk eller frøs i kulde. I gjennomgikk RS 14 en større restaurering og tilbakeføring for å kunne framvises nærmest mulig slik hun var i tjenestetiden (1930) RS 14s hoveddimensjoner: Lengde utenpå stevner: Lengde i vannlinjen: Bredde: Dypgående: Jernkjøl: Innvendig ballast: Deplasement Seilareal (daglige bidevinds seil inklusive toppseil): 14,35 m 12,5 m 4,65 m 2,35 m 6500 kg 6000 kg kg 107,2 kvm. Foto: (Truls Antonsen 2002) 2. BESKRIVELSE AV RS 14 SLIK DEN ER I DAG (2005) (Herunder også en del momenter angående avvik fra opprinnelig1930-standard) Konstruksjon: Kjølens bredde er ca.65 cm, opp-ned-dimensjon ca 15cm. Stevnene er fra 12,5 til 17,5cm i bredde og fra 17,5 til 25 cm i tykkelse langskips (malhugget). Kjølboltene er 32 mm. (1¼ Det er 20 mm (3/4 ) bronsebolt mellom hver kjølbolt som bare går gjennom trekjølen og bunnstokken (ikke kjølsvinet). Spantene er doble (hver halvdel er 8,75 cm tykk), av krumvokst materiale, boltet sammen med skjøtene forsterket med metallskinner. De har dimensjon på ca 17,5 cm x 17,5 cm og har en innbyrdes avstand på ca. 60 cm. Mellom hvert spant er det ribber av eik; 7,5 x 2,5 cm. Over spantene ligger et kjølsvin, dimensjon ca. 30 x 10 cm på midten, litt smalere i endene. Dette er boltet gjennom spant, kjøl og ballastkjøl med 2,5cm jernbolter. tegningen til RS 1-størrelse: I noen trykte tilfeller kan man se at baugen er tegnet om for å gjøre baugen kortere, altså tilpasset RS 1 som er ca en fot kortere over dekk enn RS 14. 3

4 Ytterhuden er av eik, ca.3,8 cm tykk, og består av 20 bordganger. Bjelkeveierne er ca. 20 x 5 cm, oppå disse ligger dekksbjelkene, som er 11,5 x 13 cm i tverrsnitt. Bjelkeveierne er delvis boltet, delvis spikret til spantetoppene. Dekksbjelkens avstand er ca. 70 cm senter til senter frem til fremre salong, herfra og forover det noe varierende avstand, cm, tilpasset dekksåpningene. Det er 4 horisontale grodde knær i forskipet for feste av bjelkene til skutesiden, 1 i forpiggen på styrbord side, 3 i fremre salong, 2 på styrbord og 1 på babord side. I tillegg er det vertikale knær av tre og jern, av jernknærne er 6 smidd (trolig innsatt i ) og 8 nyere av sveiset konstruksjon, som er satt inn mens skøyta var i privat eie 4. Et av disse erstatter et tidligere trekne, for øvrig er de satt inn der det tidligere ikke var knær. I fremre salong er det 2 smidde på hver side, i aktre salong er det 1 smidd og 4 sveisede på hver side. Knærne er boltet til bjelker, spant og skuteside med jernbolter (1/2 og 7/8 ). Dekket er 5 x 10 cm furu, drevet og beket. Mye av dekket er originalt. Det utskiftede etter tjenestetid er i hovedsak i endene og langs sidene. De originale bordene kjennes igjen ved en perlestaff på undersiden 5. Dollbordet, som er tykkere enn dekket for øvrig, går ut over øvre bordgang. Løsningen er ikke original, se note 6. Et fenderbord ligger på utsiden av bordgangen/dollbordet. Dollbordet er festet i spantetoppene med fjærbolter (bolter som går gjennom dollbordet og ned langs et spant, festet med horisontale spikre (gjennom hull i fjærbolten) til dette). Innvendig dørk er 6,5 cm, drevet vanntett. Garneringen er 5 cm tykk furu og var opprinnelig drevet vanntett mot dørk og endeskott; dette dannet en innvendig båt som holdt skøyten flytende i fall det gikk hull i ytterhuden. Dette var en stor sikkerhet for redningsskøytene, og reddet blant annet RS 6 «Nordland», RS 17 «Christian Børs» og frelsesarmeens skøyte «Catherine Booth» fra totalforlis. På RS 14 er ikke det indre skroget gjort vanntett i dag, ettersom hun skal settes på land og poenget er å vise konstruksjonen. Kranbjelke (2002) Pullerter til feste av klyverbom (2002) 3 Inspeksjonsrapport 1932: «Den blev forsterket fra midtskips og forover idet den blev innlagt jærnknær for hvert spant i mannskapslugaren og nye spant innlagt mellem hvert spant i forpiggen» 4 Av de sveisede knærne er 6 stk satt inn av Jeppe Jul Nielsen i 1986, mens 2 ble satt inn av Gregersen ca De to har skrå avstivere og sitter i salongkøyene. 5 Inspeksjonsrapport RS : «Den har fått helt nyt dekk og en del andre reparasjoner utført» 6 Originalt gikk dollbordet mot den øvre bordgangen, som altså gikk opp til dekkshøyde på utsiden av dollbordet. Den øverste bordgangen var opprinnelig en del tykkere enn øvrige bordganger. Ettersom fenderbordet ble spikret utenpå øvre bordgang (uorginal løsning og fenderbordet gjort i lystbåtperioden), og dette fenderbordet ligger på utsiden av den øvre bordgangen/dollbordet, så ser det omtrent ut som den originale løsningen. For øvrig hadde RS 14 en slags fenderlist, en avrundet metallist, utenpå den øverste bordgangen da fartøyet ble solgt i Om denne ble montert ved bygging eller senere i tjenesteperioden er uvisst. 4

5 Forrest på dekket er to kranbjelker 7, en på hver side av klyverbommen, litt aktenfor disse er det fortøyningspullere på hver side. Klyverbommen ligger mellom to pullere aktenfor her igjen og disse tar opp kreftene fra bommen når den er ute. (Dette er annerledes enn på f.eks RS 1, som har en puller og et beslag som holder klyverbommen til pulleren). Styrbord puller en del lavere enn babords, slik at klyverbommen kan svinges ut i borde når den trekkes inn. På babord side er det luke ned til forpiggen. Denne ble i tjenestetiden flyttet lenger til babord enn på tegningen. 8 Foran masten er kapp med nedgang til byssa. Foran luken er det tre korte dekksbord, satt i for å dekke hull til skorstein da denne ble fjernet i lystbåtperioden. Nå er det igjen flens til skorstein. Aktenfor masten står ankervinsjen, som er den originale. Ankerkjettingen var opprinnelig ½. Denne må ha blitt byttet relativt tidlig til 9/16 14 mm på babord side 9. Kabelarskiven på babord (14 mm) ble også byttet (av NSSR). Først i babord ankerkjetting er det en ½ lås 16 mm spesielt kortlenket kjetting som passer på 14 mm kabelarskiven. Kjetting og kabelarskive på styrbord side er byttet til 16 mm, usikkert når. All kjettingen er etter norsk standard og den skiller seg på mål fra andre lands kjetting, f.eks. engelsk som ikke vil passe på norsk standard kabelarskiver. På begge sider av dekket er det en rad med dekksprismer, 8 rektangulære og et rundt på styrbord side (dette siste er ikke originalt), 9 rektangulære på babord side, samt et over kompasset. For at rormannen skal kunne se kompasset, er det et rundt glass i forkant av styrebrønnen. Prismene er felt ned i et bredere bord på 20 cm, foran og aktenfor dette bordet har bordene den vanlige bredden på 10 cm. Dette brede bordet har et falsk nat i midten, av hensyn til symmetrien. Noen av prismene har vært skiftet gjennom tidene. De originale kjennetegnes blant annet ved at glasset har fargesjatteringer. Tv: Originalt ankerspill. T.h: dekksarrangement. Prismene i rekke ligger i et bredt bord med falskt nat (2002) Lanternekassene står på to støtter aktenfor storvantene slik det var i tjenestetiden, i motsetning til å bli surret på vantene slik det gjøres i moderne tid på andre veteranredningsskøyter. Støttene har vært bevart også i den tid de ikke var i bruk, og er originale. På støttene her står de stødigere, (viktigere med parafinlanterner) og kan fjernes ved enkle håndgrep, som er gunstig for seiling i hard vær og ved tillegging til enkelte kaier. 7 Dagens kranbjelker er kopier bygget av Jeppe Jul Nielsen ca De skal være rimelig nøyaktige kopier av de originale. Unntak er at de originale hadde flere beslag. 8 Inspeksjonsrapport RS 14 fra 1923: «Luken forut er blit skiftet over til bagbord, som tilfældet er på de øvrige skøiter» 9 Innspeksjonsrapport RS 14, 1930: «To lås galv. 9/16 toms ankerkjetting anskaffet.» 5

6 Støttene holdes på plass på dekk og til lanternekasser ved store splinter som raskt kan trekkes ut. Foran styrebrønnen er det kapp for nedgang til salongen, med to pumper plassert i dekket mellom cockpit og kapp. Opprinnelig tok den ene fra bunnen av skroget, den andre fra sumpen (tett oppsamlingsbrønn i kobber) i den innvendige skroget. (rett bak leideren akter) Pr. i dag går begge pumpene til bunnen med gummislanger, ettersom det indre skroget altså ikke er tett, men ved fremtidig landsetting akter man å arrangere dette riktig, samt å montere inn kobberrør i stedet for slangene. På hver side, i forkant av styrebrønnen er en slepepuller på hver side, aktenfor disse er løygangen for storseilet plassert, foran mesanmasten som står i cockpiten. Løygang for mesanen er en jernbøyle på akterstevnen, formet som en avlang ring slik at rorkulten kan beveges inne i den. Alle de seilende Colin Archer-redningsskøytene hadde todelt styrebrønn, mesanmasten og en bjelke delte denne i en fremre og aktre del. Rormannen sto i den aktre rom, i fremre rom sto en eller to mann som håndterte skjøtene, som ble festet på nagler under bjelken i forkant av cockpiten. Rormannen hadde nagler under bjelken som deler cockpiten for å kunne hjelpe med skjøthåndtering. En vanlig fordeling er at rormannen håndterer fokkeskjøte, mens klyverskjøte håndteres fra det fremre rommet. En 31,5 cm høy rekke går fra baug til låring, med lønning på toppen og rekkebord på utsiden av stenderne, med ca. 25 mm. klaring til dekk. Rekkestønnerne står på dollbordet og er festet til dette med gjennomgående bolt. 6 stk. 70 cm høye rekkeseptere på hver side går gjennom lønningen, med vire gjennom øye i toppen som går fra stevnbeslag til stevnbeslag. Tvers av cockpitens forkant er det tolleganger i rekka på hver side, likedan i forkant av masten, til bruk for årer (6,3 meter lange). Rekka, som ble revet og gjenoppbygget i lystbåtperioden er i prinsippet bygget som originalt, men har litt andre dimensjoner (er ½ tykkere enn originalt), og stønnerne står ikke på original plass. Rekka heller ikke innover som originalt, men følger mer skutesidens helning som på skansekledninger. På styrbord utvendige skrogside, rett under vannlinjen, ble det våren 2003 konstatert en lekkasje pga dårlig hold for drivgarn mellom hudplanke og stevn. Det ble påmontert en metallskinne på huden slik at man fikk skikkelig anlegg for drev. Styrebrønn ferdig etter tilbakeføring 2002 Rigg: RS 14 er rigget som gaffelrigget ketch, med fokk, klyver, storseil, toppseil og mesan. Klyveren settes flyvende fra klyverbom som normalt er trukket inn på dekk når klyver ikke er satt. Seilenes arealer (Kontrollmålt på tegning): 6

7 Klyver (Bomull) 20,7 m2 Fokk (Duradon) 19,1 m2 Ca 1989 fra seilmaker Brodersen Storseil (Duradon) 43,4 m2 Toppseil (Bomull) 13,3 m2 Mesan (Bomull) 10,7 m2 Stormklyver 8,0 m2 (Grønnfarget, eldre enn resterende) Daglige bidevinds seil 107,2 m2 Bomull fokk og storseil fra 1979 er i brukbar stand og i NSSRs varetekt. Sydd av Brodersen, håndarbeidet av Jeppe Jul Nielsen. Også de andre bomullseilene er sydd av Brodersen Riggtegningen stemmer med «Svolvær»s med den inntegnede justering som er gjort for piggfallet med tre beslag. Dette har også gjort at klyverfallet kom høyere. RS 14s spesielle fokkestagfeste (med en bøyle mellom to beslag) er også delvis inntegnet her. Dette ble også brukt på et par andre skøyter men man gikk vekk fra det igjen. 10 Stormasten er 34 cm i diameter ved dekket og 13 m høy over dekk, tilsvarende for mesanen er 19 cm og 7,3 m. Mastehøydene er tatt fra seiltegningen. Øvrige rundholters dimensjoner: Klyverbom: Diameter innerst: 21 cm, diameter ytterst: 14 cm, lengde: 6,6 m. Storbom: 14 cm, 16,5 cm, 6,32 m. Storgaffel: 14 cm, 10 cm, 6,08 m. Mesanbom: 8,5 cm ca. 10 cm, ca. 3,3 m. Mesangaffel 9,5 cm ca. 8 cm ca. 2.6 m. Ca-målene er tatt fra seiltegningen på grunn av vansker med målingen ombord (under vinterpresenning. Et sett mål finnes på en tegning av master og rundholt for RS 14 fra 1925, (utført i Vassøysundet av Trygve Jakobsen), som har tilhørt Erling Brunborg. Dimensjonene stemmer godt med oppmålingstegningen fra 1925 når det omregnes fra norske tommer og pi som 3,0. Jeppe har en originale oppmålingen og en justert måltegning med mål i cm. Vantene er galvanisert vaier, kledd ved bendslingene og ved godset, og rigget med jomfruer og taljerep. Jomfruene på storriggen er de originale med unntak av fire stk. som er laget senere. Alle jomfruene har beslag. Mesanvant har i dag sytau, men det var jomfruer originalt. Originale mesanjomfruer ligger om bord. Storvantene har nå to dimensjoner, 4 stk 18 mm & 2 stk 22 mm. Dimensjon var opprinnelig 19 mm. Fokkestaget er 22 mm, opprinnelig 26 mm, mesanvant 11mm. Røstjernene er uoriginale, med hull tverrskibs slik at det er en sjakkel mellom røstjern og beslaget rundt jomfruen. Originalt var toppen av jernene smidd til et langsgående hull der jomfrubeslaget ble festet direkte. Beslag i riggen er originale, med unntak av de tre fallringene på stormasten. De originale beslagene er lagret om bord Riggtegningen av 1901 (som altså hovedsakelig er en tracing av 1897) har piggfall inntegnet med kun to beslag. Men RS 14 ble rigget med tre fra begynnelsen av. 11 De tre ringene ble skiftet da ny stormast ble bygget i Den øvre halvdel av masten ble gjort noe tykkere, og nødvendiggjorde derved byttet. De originale ringene ble gjort klar for montering og er varmforsinkede og fine. 7

8 løsning. Toppseilfallet, med en vaier som går gjennom masten og rundt en talje, er original Under seil (Foto: Truls Antonsen, 2002) Beslag og riggdetaljer 2002 Innvendig arrangement: Som nevnt er dørk, garnering og endeskott festet til hverandre og opprinnelig drevet vanntett. Innvendige skott, vegger, benker, skap og køyer er festet til dette, endeskottene er festet til spantene mens de innvendige er festet enten mellom doble eller med enkle lister, slik at det er en litt fleksibel forbindelse mellom skott og garnering. Bysse: Fremre skott er vanntett og danner fremre avgrensning av det innvendige skroget. Dette skottet var originalt helt tett, men i lystbåttiden ble det satt inn en luke for å ha tilgang til en litt kjøligere lagerplass for matvarer i forpiggen. På aktersiden av skottet er komfyren (Drammen Jernstøberi, kjøpt brukt i 2002) plassert, med tank for bølgedemperolje litt over og til styrbord. På begge sider er det skap, det på babord side er bredere tverrskips enn styrbords, med totalt tre skapdører mot to på det andre. Babord skap er antagelig bygget på tidlig i båtens tjeneste. Dette kan sees ved at skapdøren er annerledes og ikke passer helt i overkant. To av dørene (de som står langskips) er av en annen type enn de øvrige, med mer forseggjort belisting. Under skapene, i forkant av benkene, er det ved/kullkasser for komfyren. Over benkene er det loskøyer, babord køye er kortere enn styrbords på grunn av at sistnevnte ble forlenget inn i skapet i akterkant. På babord side sto tilsvarende skap tidligere i aktre ende av køya, men ble flyttet frem, døren ble også flyttet med, antagelig i Original åpning sees ennå tydelig på grunn av kappede panelbord over køya. Tidligere var det altså også et skap akter i styrbordskøya, men dette ble engang (1970) fjernet for å gjøre køya lengre. Benkene foran køyene er forsynt med en profilert list i forkant for å holde putene på plass. I aktre ende av benkene er det på hver side en bufè med hengslet lokk, i styrbords er det plass for vaskestell som stues her under seilas. Babord bufè var opprinnelig lik styrbords, men ble i løpet av skøytas tjenestetid bygget om til isboks, men utvendig ble den ikke forandret. Over styrbord bufe er det en dør som fører inn til det tidligere skapet i loskøyas aktre ende. Over babords bufe er det tett vegg, den tidligere døren er som nevnt ovenfor flyttet til skapet som ble bygget i køyas fremre ende. I akterkant av lugaren passerer masten gjennom dekket og dørken. På masten står en hestesko, denne er «original», den var der da Jul Nielsen overtok båten. Foran masten står et bord, forankret til dørken med en kjetting. Over bordet henger en parafinlampe festet i 8

9 dekkets underside, og foran bordet står leideren som fører opp til kappen og ut. Lampen er ikke original, men fra Under bordet var det vanntank da Jul Nielsen overtok båten. I dagens bordplate (ikke original) er det en flens for fylling av ny vanntank som i lystbåttiden erstattet denne gamle. Denne tanken er også fjernet nå. I akterkant av masten sto originalt to kjettingkasser, disse vil bli bygget opp igjen når båten er tatt på land. Foreløpig går kjettingene gjennom dørken og ned i bunnen. Slik var det naturligvis ikke i tjenestetiden, da dørken var drevet og vanntett. Bysse, fotografert framover (2002) Bysse, fotografert akterover (2002) Salong: Skottet i forkant har på babord side dør til fremre salong, til styrbord for denne, midt i skroget er det en sylindrisk ovn (Bærums Verk nr. 156, gitt av Reidar Johansen og lik den på tegningen). På begge sider er det benker med loskøyer bak, mellom ovnen og styrbords benk er ved/kullkassen. På skottet over styrbord benk er det skap til radioen, installert rundt Den nåværende (rettmottager gitt av Terje Tranberg, av samme generelle type som originalt.) Batterikasse for samme står på dørken ved styrbord benk. Benkene går fra fremre skott til bufèer på begge sider akterut i salongen. Disse er begge originale. Over og bak bufeene er det skap, på styrbord side et hengeskap, på babord med hyller, disse skapene er i aktre ende av loskøyene Midt i salongen er det et originalt bord med sideklaffer og skuffer, festet til dørken med kjetting. Over dette er det en parafinlampe festet i dekkets underside. I forkant av skapdørene akterut i salongen er det en mindre parafinlampe på hver side. På skottet akterut er det tofløyet dør til akterskipet. Benkeputene er fylt med kapok Salonglampen er original. Øvrige parafinlamper er så vidt vites montert i lystbåtperioden. 9

10 Salongen ferdig tilbakeført sommer Bildet er tatt med «fisheye», og er dermed fortegnet Akterskipet: På hver side er det benk med stueplass under og skap over. Styrbord benk (for proviant ifølge tegning) går i hele rommets lengde, og har vanntønne under den fremre ende. Skapet over har plass for redningskanonen samt to bokser med skyteliner for samme. To skap aktenfor dette har plass for tåkelur, signalflagg, diverse utstyr og for lanterner. Lanternene er originale/av original type. Babord benk, som er bygget i lystbåttiden, stopper litt før aktre skott og mot toalettrommet som er plassert mot fremre skott. Under benken står en moderne pumpe. Før toalettrommet ble bygget var det også vanntønne under denne benkens fremre seksjon. Redningsselskapet har riktig tønne oppbevart til montering hvis toalettrommet skal fjernes og benken gjenoppbygges originalt. Benken var opprinnelig tilsvarende styrbord side. Skapet (seilkøye) som over benken er den eneste delen i akterskipet som er originalt. På aktre skott som samtidig er styrebrønnens fremre avgrensning er det montert to tanker, begge på ca 40 liter, på babord side en tank for bølgedemperolje og på styrbord en tank for parafin. Midt foran styrebrønnen og oppunder dekket er rommet for kompasset, med lys fra dekksprisme over eller parafinlampe. Gjennom et rundt vindu i skottet kan det sees av rormannen i styrebrønnen. Den aktre kappen er plassert over dette rommet med leider i akterkant. Mellom leideren og akterskottet er den en sump i kobber (dette er det sannsynlige originale materiale) for oppsamling av eventuelt vann som fant veien inn i det indre skroget, (den ene dekkspumpen ledet opprinnelig fra denne sumpen), over denne har dobøtta Siri sin plass, denne ble brukt før pumpetoalettet ble montert i På hver side er det luker i akterskottet for adgang til stuerom på hver side av cockpiten. Dette er som nevnt samtidig fremre skott i styrebrønnen. Fremre og aktre skott i styrebrønnen danner samtidig to vanntette skott og går helt ut til garneringen og ned til vanntett dørk.. Det fremre har tre luker for å komme inn til stuerom, og er derved ikke 100% vanntett, mens det aktre er helt. Tilsvarende er også forreste skott (foran byssa) uten åpninger inn i båten. Det er luker fra styrebrønnen til stuerommene på begge sider. Dørene er sannsynligvis originale. 10

11 Styrebrønnen er selvlensende med to 2 rør i kobber fra aktre hjørner ut i skuteside, disse rørene var opprinnelig muligens av bly (i følge den «nyeste» byggebeskrivelsen for redningsskøytene). Det er en dekksbjelke mer enn på innredningstegningen fra Akterskip 2002 Parafintank, pumpe, dør til lagringsrom, dør til kompasshus. Maling: Som nevnt nedenfor er malingen utført slik den var i STØRRE FORANDRINGER UTFØRT ETTER SALG TIL FAMILIEN NIELSEN i 1939: 1946: Motor ble installert med hylse og propellaksel gjennom akterstevnen og uttak for propell i roret, derved ble det tatt hull i det indre skroget og vanntett skott av forkant av styrebrønnen ble fjernet. Dieseltanker installert. Nesten hele innredningen, inklusive slepepullertene i akterskipet, ble fjernet. 1946: Hele innredningen hvitmalt. 1946: Pumpetoalett installert. 1946: Styrebrønnens fremre del fjernet, den gjenværende aktre del gjort bredere. Ca 1950: Komfyr med skorstein i byssa fjernet og erstattet med primus : Fjerning av maling på innredningen. 1970: Større skrogreparasjon i 1970 (fribord, spant, rekke m.m.) hos Gregersen i Risør. Skott i køyer salong flyttet akterover 1986: 8 ekstra jernknær (sveisede) mellom skrog og dekk montert. 1986: Ny stormast og alle mesan rundholt : Nytt ror Den gamle masten fra tjenestetiden ligger i dag utendørs på KJV, Horten. Trolig er denne masten montert i 1923, jf. RS 14 inspeksjonsrapport. 11

12 (Det vises for øvrig til rapportens øvrige innhold der andre større og mindre forandringer kan utledes) 4. RESTAURERING/TILBAKEFØRING: I september 1997 ble RS 14 solgt tilbake til Redningsselskapet, og innledende planer for restaurering/tilbakeføring ble utarbeidet høsten år 2000 med kontinuerlig undersøkelser for å finne riktige løsninger underveis i arbeidet som gikk fra desember 2000 t.o.m. juli Målet var tilbakeføring til 1930, altså et tidspunkt relativt sent i fartøyets tjenestetid. Tidspunktet var motivert ut fra flere hensyn, blant annet at man ville vise flere «moderniseringer» underveis i karrieren, slik som radiomottaker og metallpumper, og for å understreke det generelle poenget at fartøy utvikles underveis gjennom driften. En fartøygruppe bestående av Reidar Johansen, Jeppe Jul Nielsen og Knut von Trepka ble opprettet for faglig vurdering av alle bestemmelsene under restaureringen. Prosjektleder og ansvarlig for koordinering, gjennomføring og finansiering var Johan J. Petersen fra Redningsselskapet. Kilder for å finne de riktige løsningen var hovedsakelig: 1. Tegninger: Svolvær linjetegning, innredning- og riggtegning datert 1897, tracing av linjetegning datert 1901 og innredningstegning datert Se innledningen om tegninger, og tegningene vedlagt i slutten av rapporten. 2. Byggebeskrivelser: Det eksisterer så vidt vites to byggebeskrivelser for redningsskøytene. Begge er brukt etter skjønn, ettersom den første er av Colin Archertypen, og den andre av Solli/Vardø-typen. 3. Andre skriftlige kilder: Colin Archers korrespondanse, Larvik Sjøfartsmuseum. Tegning over rundholdt fra Redningsselskapets museum. Tegning over rundholdt overtatt av Brunborg. 4. Fotografier: Det eksisterer en del gamle fotografier av RS 14 og tilsvarende fartøy som gav opplysninger om skøytas utførelse. 5. Familien Nilsen. Lillerut Bryn og Jeppe Jul Nilsen kunne i mange tilfeller huske hvordan ting hadde vært før forskjellige ombygninger. 6. Logikk og erfaring: Fartøygruppa, prosjektleder og båtbyggeriets generelle kunnskap om sjømannsmessige løsninger på seilskøyter. Finansiell støtte ble gitt av Norsk Kulturråd, Riksantikvaren, Stiftelsen Sat Sapienti, Stiftelsen UNI, Stiftelsen En Glad Gutt, Sigvald Bergesen dy. og hustru Nankis allmennyttige Stiftelse, Oslo Internasjonale Sjømannsfond. Materialer og annet er gitt av Jotun Malingfabrikk, Borgun & Co, Andersen Metallstøperi, J.S.Cook, Terje Tranberg, Arcus Produkter, Nordhordaland Industriservice, Johansen & Co m. fl. Arbeidet ble utført ved Moen Slipp og Båtbyggeri, Risør, ved Klaus og Petter Raahauge. Restaureringen/Tilbakeføringen kostet totalt kr ,-, herav ble kr ,- donert av nevnte bidragsytere. 13 Roret ligger sammen med masten. 12

13 5. UTFØRTE ARBEIDER VED TILBAKEFØRINGEN: (Der det har vært naturlig har en del tilbakeføringsarbeider vært beskrevet i tidligere kapitler) Rigg: Riggen er i hovedsak uforandret fra tjenestetiden, mast og rundholdt har vært skiftet men kopiert rimelig nøyaktig. Beslagene er originale bortsett fra fallringene på stormasten. Mastene var nede og ble høvlet, pusset og oljet. Det samme er tilfellet med alle rundholt. Det ble gjenmontert en liten rå på stormastetoppen for radioantennen (div. foto som kilde) Det er også skiftet ut noen syrefaste vaiere i løpende rigg tilbake til galvaniserte, noen pressede endestykker er spleiset, likedan er tauverk skiftet tilbake til naturfiber, mest manilla. Mastekrave sydd og montert. Alle blokker demontert, skrapt, smurt og oljet Masteringer skrapt, smurt og oljet. Bilder brukt som kilder: Ved forstørrelse ser man vesentlige detaljer som radiosaling og fenderlist på bildet til venstre (ca 1939), eller skorstein, rekkevaiere m.m på bildet til høyre (ca 1910 i Kristiansund N) Seil: Seilene er ikke skiftet ut, ettersom dimensjonene og utførelsen er svært lik den originale. Konkrete avvik er at storseil og fokk i bruk i dag er i Duradon og ikke i bomull. Skrog: Fjernet ishud i kobber. Proppet hull. Drevet i nat og støter under tidligere ishud med mer. Stevnbeslag demontert, varmforsinket og montert. Fjernet skroggjennomføringer, tettet. Tettet igjen hull i akterstevn og ror etter propell. Roret er utover dette ikke tilbakeført til originale dimensjoner. 14 Fjernet selvstyringsror som hang i akterkant av roret. Fjernet ekstra (fra lystbåttiden) røstjern til mesanvant. Proppet boltehull. Skrog og fenderbord slipt, pusset og malt. Malteserkors påmalt. Dekk: Hele dekket høvlet/pusset ned. Slått i manglende propper. Dekket ble delvis drevet og beket på nytt for å få det tett. 14 Først og fremst er roret rett i akterkant (pga. vindrorstilpasning) og ikke avrundet som originalt. 13

14 Prisme over kompasshus gjenmontert med nytt prisme. Syrefaste skruer i alle prismer byttet til messing. Pumpelokk flyttet til original posisjon. (pumpen var fjernet, men pumpelokket beholdt som flens til lensepumpe, og flyttet. Det uoriginale hullet er tettet) Slepepullertene som var fjernet (pga ombygning nedenunder) er montert igjen på riktig sted foran pullerne til løygangen. Disse var samtidig stativ for redningskanonen 15. Bolter gjennom pullere til løygang byttet fra syrefast til varmforsinket. Bilder brukt som kilder: Ved forstørrelse ser man vesentlige detaljer som pullert og styrebrønn på bildet til venstre, eller vant, lanternekasser og radioantenne til høyre. Begge bilder tatt etter salg i 1939, før ombygging 1946 Rekker: Skrapet og pusset ned. Proppet. Platene for septerne ble felt ned i rekka. Lanternekasser: Bygget nye, etter fotografier og mål utledet fra de originale lanternefestene. Stengene er originale, de ble rettet og varmforsinket. Festene i dekk og hull gjennom rekka ble laget etter modell av rekkesepterne. Styrebrønn: Hele den originale styrebrønnen ble altså fjernet i 1946 i forbindelse med motorinstallasjon. Det fremre rommet forsvant, den aktre delen ble bygget opp på nytt og kompensert ved å gjøre den bredere. Alt ble nå tilbakeført til original stand etter merker i treverket (skrog), gjenværende stikkbjelke i fremre del, smal original dekksplanker, tegning og fotografi. Den fremre karmen er bygget opp igjen med bredere (dobbel, ettersom den først ble bygget opp etter 1901 tegning der karmen er smal) bjelke i forkant for å få bedre anlegg for forseilskjøtene som er festet i nagler på undersiden. Dette er originalt på RS 14, med kilde fra et tidlig fotografi. Denne bjelken har to nagler på undersiden, det har sannsynligvis vært fire originalt. I bjelken som deler brønnen er det fire nagler. Uoriginalt hakkebrett aktenfor styrebrønn ble fjernet. Rør for selvlensing montert. Lukene som gir tilgang til stuerom akter og på sidene av styrebrønnen er sannsynligvis av original utførelse. De nybygde lukene er tilpasset disse. Dørk og sider er i not og fjær. Dørken heller akterover. Se for øvrig avsnitt om innredning i akterskipet. 15 Utformingen av toppen er noe usikker, originaltegningen samt bilder av RS 14 og 15 tyder på at de var avrundet, trukket med hvitmalt seilduk og med en smidd ring rundt toppen. Dette er imidlertid ikke gjennomført på de remonterte pullerne, i påvente av nye kilder som med sikkerhet kan vise hvordan utformingen var. 14

15 Uoriginal styrebrønn fjernet, og ny bygget opp med to rom vinteren Etter tegning, bilder, smale dekksplank, merker i garneringen etter bjelkene m.m Innredning: Generelt: Elektrisk anlegg fjernet. Bysse: Den ganske omfattende uoriginale bysseinnredningen er fjernet, og riktig type ved/kullkomfyr er gjeninstallert. Komfyren er montert med skorsteinsrøret plassert som vist på tegning. Nybygget skorstein i varmforsinket jern. Skorsteinstopp etter bilde av RS 14 i Kristiansund N. Ved/kullkasser er bygget opp i byssa som originalt, hovedsakelig etter merker og maling på garnering/skott som viste at utførelsen avvek fra tegningen. Ny bølgedempertank på ca 17 liter er laget og montert horisontalt i byssa, dimensjonene kunne tas fra merker på skottet og innfelling i skap etter den originale tanken. (Dette er igjen annerledes enn på tegningen, der det er tegnet inn to tanker som er montert vertikalt) Den har kran og kobberrør ut gjennom skuteside på begge sider i vannlinjen, ca to meter fra stevnen. Montert etter merker og hull i skott, skap og spant. Til bølgedemperolje brukte man vanligvis tran. Det antas at kranen for utslipp må ha hatt en metode (se-glass eller lignende) for å vise mengden utslipp. Varmebeskyttelsen (jern/sink) bak ovnen er montert etter merker i skott og rester av gamle plater bak skap. Bufèen på styrbord side i byssa er bygget opp igjen etter tegning og øvrige originale bufeer. Gammel type servant og mugge anskaffet og innsatt. Merker i skott og skap ved byssa viste størrelse og plassering for bølgedempertanken. Bilder før og etter tilbakeføring. Bildet til høyre tatt akterover styrbord side før tilbakeføring 15

16 Salong: Uoriginal vedovn, dieselovn og syrefast skorstein ble fjernet. På skottet til styrbord i forkant av salongen er det gjenoppbygd skap for radio. Batterikasse på dørken ved styrbord benk er gjenoppbygd, det originale lokket til kassen var bevart og bestemte størrelsen. Som i byssa er det laget tidsriktige gardiner, Lillerut Bryn mente å huske at fargen hadde vært dyprød, i en form for plysjlignende stoff. Gardinstenger som originalt, innfestning etter merker i treverk. Tidsriktige sorte puter trukket med sort okseskinn med knudrete narv fra Borge Kromlærfabrikk, er sydd etter den «nyeste» byggebeskrivelsen, og beskrivelser i «Signal». Det står riktignok beskrevet som «imitert lær», men ekspertisen forteller at riktig type kunstlær ikke produseres i dag, og at ekte lær er nærmere originalen en dagens kunstlær. Skorsteinen i galvanisert jern er gjenbygd. Varmebeskyttelsen på skottet framover er byttet/montert i lystbåtperioden. Det ekstra hullet er der fordi det var planlagt et løp som skulle føre frisk luft til dieselovnen. Det er hengt opp «førerinnstrux» slik instruksen foreskriver. Til venstre er køye med jernknær, styrbord salong. Bildet til høyre er i forkant av styrbord salong der batterikassen stod, og siden er gjenoppbygd. Der var de originale malingslagene bevart ettersom kassen ble bygd rundt 1930 og stod gjennom tiden der malingen for øvrig ble fjernet. Det var dermed et av områdene som NIKU kunne undersøke. (Tatt vinteren ) Akterskipet: På grunn av motorinstallasjon m.m. er dette den seksjonen av fartøyet som ble mest forandret i årene i privat eie. Styrebrønnen ble kortet inn, vanntett skott fjernet, skapseksjon på styrbord side ble fjernet og et pumpetoalett montert framme på babord. Det var dermed kun en skapseksjon aktenfor toalettet som var igjen fra tjenestetiden. Motor, gir, propellanlegg, dieseltanker osv er fjernet, nesten all uoriginal innredning revet. Garneringen (nedre plank) er bygget opp igjen, likeledes skott i for og akterkant av styrebrønnen. Dørk med bjelker under rommet under styrebrønn er bygget tilbake (med not og fjær, mens det originalt var drevet som dørken for øvrig, dette er skjult med en halvstaff i forkant). Hele innredningen med benker, skap m.m. er bygget tilbake etter tegninger og merker i gjenværende originalt treverk, et omfattende arbeide. En sump er laget i kobber for å samle opp eventuelt vann i innerskroget. To pumper av original utførelse er montert, styrbord pumpe er fra RS 32 «Kragerø», mens babord er en nylaget kopi. Den originale pumpetypen kunne bestemmes ut fra et gjenstående pumpelokk i RS 14s dekk. Dette lokket er benyttet i toppen av kopi-pumpen. Den tradisjonelle trebøtta, den såkalte Siri, bygd av bøkkerversktedet til Arcus, står på plass bak leideren og aktenfor sumpen. 16

17 Kompasset sto i et eget rom under dekket i forkant av styrebrønnen og frem til skottet bak leideren, med plass til en parafinlampe ved siden. Dette rommet er bygget opp igjen, etter tegning av Sollie/Vardø typen ettersom 1901-tegningens utførelse etter fartøygruppens mening var uforholdsmessig stort. Rommet har to speildører i forkant. På det samme skottet, ved siden av kompasshus og pumper henger to 40 liters kobbertanker, 16 disse er nye og montert i forbindelse med restaureringen. Den ene er for parafin til lamper og lanterner, den andre er for ekstra bølgedemperolje. Oljen må flyttes over til bølgedempertanken i byssa for bruk. Tankene er bygget og plassert etter 1901 tegningen. Det var noen originale små dørvridere til de originale skapdørene om bord. Kopier til de nye skapene er støpt på Andersen metallstøperi i Kragerø. Akterskipet etter fjerning av uoriginale løsninger vinter Interiørmaling: RS 14s interiør var malt under hele tjenestetiden i forskjellige varianter. I 1901 var hun grønn i byssa og eikemalt i salong og akterskip, senere ble også byssa eikemalt. Undersiden av dekket var hvitmalt. I familien Nielsens eie ble interiøret først hvitmalt, senere ble all maling skrapt ned og den synlige innredningen har heretter vært oljet/lakket furu. Med støtte fra Riksantikvaren har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) utført grundige undersøkelser av malingsrester om bord, og har anbefalt at malingen utføres slik den var i 1901, ettersom det med sikkerhet kunne fastslåes hvordan hun var malt i hele innredningen på dette tidspunkt. Ble et annet årstall ble valgt risikerte man å få farger i seksjonene som aldri hadde vært i bruk på samme tid. NIKUs behandlingsforslag er fulgt, og malingen utført med spesialblandet linoljemaling fra Jotun, ved Moen Slipp. Ådringsarbeidet (eikemaling) er utført av Axel Dahlgren. Dørken ble ikke malt. 6. Forhold som ikke er tilbakeført til original stand: - Skap i fremre ende av babord køye i byssa (som stod akter) - Manglende skott i styrbord køye i byssa. (Skapdøren mangler ergo også skapinnredning) - Vanntank under bord i byssa er ikke montert (ettersom man har vanntønnene som på tegning). Det er usikkert når i tjenestetiden vanntank i bordet ble montert) - Trolig har det vært se-glass eller lignende for å kontrollere utslipp av bølgedemperolje. - Kjetting lagret under dørk. (Mangler kjettingkasser over dørk) - Originalt utført bord i byssa, tilpasset kjettingkasser - Uorginal luke i dørk foran leider - Uorginale luker over kjettingkasser 16 Tankene, sumpen, nye skorsteiner m.m. er laget av Erling Stiansen, Kristensens Efterfølger i Risør i

18 - Uorginal innredning i bufeet, babord bysse (isboks) - Varmebeskyttelse i kobber ved salongovn var sannsynligvis jern/sink som i byssa. - Noe uoriginale skott: Køyene i salongen ble gjort noe større i 1970 ved å flytte køyeskott noe akterover i fotenden. - Dørk ikke malt. - Toalettrom / Pumpetoalett - Delvis uoriginal benk aktenfor toalettrom - Sump ikke montert fast, gummislanger til pumper. (Skal monteres og slangene byttes til metallrør) - 2 nagler i forkant styrebrønn (skal sannsynligvis være fire) - Dollbordet går ut over øvre bordgang isteden for å ligge innenfor denne. Uorginalt fenderbord. - Uoriginale røstjern stor og mesan. Toppen av de eksisterende er vridd 90 grader feil. Originale røstjern er lagret om bord. - Uoriginal form på slepepullertene - Jomfruer hadde smidde beslag - Blokk i stedet for originalt halstaljekløtter. - Jomfruer til mesan. (Nå er det sytau) Originale jomfruer lagret ombord - Originalt ror hadde tre (ikke fire) rorbeslag. De gamle beslagene var jern (ikke bronse som nå) Roret var buet (ikke rett) i akterkant. - Noe uoriginalt på kranbjelker - Spiker i skroget var bronse, nå er det mange varmforsinkede skipsspiker. Denne rapport er basert på personlig inspeksjon vinter 2005, diverse underlagsmateriale (bl.a. listet under) og bidrag fra fartøygruppe og prosjektleder. Alle bilder fra av Johan J. Petersen med mindre annet er nevnt. Bilder fra tjenestetid er fotografene ukjent. Bilder fra er fra familien Nielsen. På tegning på forside er navn og nr. en manipulet versjon av strektegning av RS 12 av Bård Kolltveit1982. Alle bilder i NSSRs arkiv. Knut K. Gransæther Storsand 19. desember 2005 (sign) Kontroll ved: Knut von Trepka, Jeppe Jul Nielsen, Reidar Johansen, Johan J. Petersen Redningsselskapet 7. Liste over viktigste skriftlige underlagsmateriale: 1. Byggebeskrivelse Colin Archer (Tilgjengelig i bl.a. i Bjørn Foss Fra seil , s34) 2. Byggebeskrivelse Solli/Vardø type (Tilgjengelig i Bjørn Foss 2002 s39) 3. Malingsrapport NIKU 2002, prosjektnummer Innredningstegning 1901 signert Colin Archer (vedlagt) 5. Linjetegning 1897/1900 for Svolvær, signert Colin Archer (vedlagt) 6. Riggtegning 1897/1901 for Svolvær, signert Colin Archer (vedlagt) 7. Rundholtstegning RS 14, 1925, signert Trygve Jakobsen 8. Signals julenummer, trolig 1925 (innredningstegninger) 9. Signal nr 3, 1927 (Radioantenne) 10. Signal nr 44, 1 nov 1928 (Radiomontering) 11. Inspeksjonsrapporter om RS 14 fra (NSSRs protokoll fra generalmøte) 18

19 12. Protokoll fra NSSRs generalmøte 1900 (om finansiering av RS 14, halvering av reservefond) 13. Loggbok RS 14 ( ) 14. Artikkeler i RedningsSkøyta og Jeppe om RS 14 ( 16. ( Info, film. Artikler av Johan J. Petersen) 17. Uttalelse om RS 14s bevaringsverdi fra Riksantikvaren Uttalelse om RS 14s bevaringsverdi fra Norsk Sjøfartsmuseum 2000 Riggtegning datert 1901 (hovedsakelig tracing av 1897): ( NSM arkiv) 19

20 Innredningstegning datert 1901 ( NSM arkiv): Linjetegning datert 1900 (tracing av 1897) ( NSM arkiv): 20