Velkommen til Høgskolen i Lillehammer En presentasjon. Høgskolen i Lillehammer

Transkript

1 ... Velkommen til Høgskolen i Lillehammer En presentasjon Høgskolen i Lillehammer

2 En presentasjon Biblioteket er i lyse og oversiktlige lokaler. Høgskolen i Lillehammer (HiL) ligger i et klassisk parkmiljø på Storhove, knapt fem kilometer nord for Lillehammer sentrum. Den holder til i vakre bygninger, noen gamle og ærverdige, noen nye og moderne. Høgskolen har en historie som går tilbake til opprettelsen av HedmarkOppland distriktshøgskole tidlig på 1970tallet, og til Storhove Landbruksskole, grunnlagt i Historien kan naturligvis følges enda lenger tilbake. Høgskolens formål er å drive høyere utdanning og forskning. Den har ca 3000 studenter, 700 av dem er deltids og fjernundervisningsstudenter, og 240 ansatte. I tillegg bidrar en rekke andre personer og instanser til virksomheten ved høgskolen. Målet med denne presentasjonen er både å gi et innblikk i kjernevirksomheten til høgskolen og utviklingen på Lillehammer Campus, og å avsløre mer ukjente sider ved høgskolen. Vi vil også presentere noen av våre viktigste samarbeidspartnere. Ønskes flere og mer håndfaste fakta om virksomheten, kan Høgskolens årsberetning være et nyttig dokument. Sju grunner til å velge Høgskolen i Lillehammer 1. Høgskolen i Lillehammer har landets mest fornøyde studenter. I seks år på rad har høgskolen toppet den landsomfattende stud.mag.undersøkelsen. 2. Høgskolen har et variert og faglig godt studietilbud. Fagstaben har høy kompetanse. Dette gir grunnlag for den velkjente studiekvaliteten ved skolen og sikrer at vegen til yrkeslivet bir solid og relevant. 3. Studenter tar vare på studenter! Gjennom fadderordningen sørger erfarne HiLstudenter for at de nye studentene finner seg til rette fra første dag. I løpet av den første studieuka fadderuka er det et variert program som sørger for at alle blir godt kjent med høgskolen og andre studenter. 4. Studentsamfunnet har 16 aktivitetsgrupper for alle interesser; idrett, friluftsliv, TV, radio, avis, kor, musikk, film og foto for å nevne noen. På det sosiale og kulturelle plan er Studentuka i februar viktig, noe alle må være med på, og gjennom året fungerer studenthuset Bingo n i sentrum som en viktig møteplass. 5. En student på Høgskolen i Lillehammer føler seg ikke som en i mengden. HiL er ikke blant de største av Norges 26 høgskoler. Men det er ikke nødvendig å være størst for å være god. 6. sa st re br se ha tje 7. he D pu fo by Li På studenttorget får studentene hjelp og veiledning. MatHILde heter kantina på HiL. Her har tidligere og nåværende studenter mange gode minner fra. MatHILde er også kåret til landets beste høgskolekantine! 2

3 Til venstre: Studenthuset Bingo n i Lillehammer er studentenes egen møteplass Bildet under: Lillehammer Kunstmuseum er et av de mange kulturtilbudene i Lillehammer som benyttes av studentene. e. r v 6. Studentene blir godt tatt vare på av Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP), og de slipper stresset med få og derfor dyre boliger, kø og lange reiseavstander. SOPP tilbyr moderne boliger med bredbåndstilknytning både nær skolen og nærmere sentrum. SOPP tilbyr også barnehage, og har bokhandel, kantine, kopi/printsentral, studenthelsetjeneste, psykolog og studentprest på høgskolen. 7. Lillehammerregionen byr på mangfoldige muligheter for aktivitet på fritida. For kulturinteresserte er Dølajazz, Vinterspill og Litteraturfestivalen høydepunkter slik Hafjell, Kvitfjell og Jotunheimen er det for de friluftslivsinteresserte. Med 2000 studenter i en by med innbyggere gir begrepet Studentbyen Lillehammer mening.. HiL en tidlig vintermorgen. HiL har en egen fadderordning for nye studenter. 3

4 Møteplass gjennom tusen år Dagens møte med HiL. Høgskolen i Lillehammer ligger på tradisjonsrik grunn. Her, lunt i ly av Balbergkampen, har det vært en møteplass i mer enn tusen år. Navnet Hove (Hofvin) tyder på at dette var et kultsted allerede i førkristen tid. Det sto trolig et hov her på 800tallet. Og Hove fortsatte å være en sentral møteplass i Fåberg. På tallet omtales stedet som stevnebø, hvor det ble holdt ting. I 1316 forekommer stedet i en skriftlig kilde for første gang. Og fra 1330 kjenner vi navnene på de første menneskene som var bosatt her, nemlig Øystein og Åse. De omtales i forbindelse med et arveskifte. Fra 1400 og fram til 1800tallet var garden, som etter hvert fikk navnet Storhove, en storgard. En tid var den også kongens krongods. På det meste lå 77 andre garder under Hovegodset. Den første sosialistiske bevegelsen i Norge, Thranittbevegelsen, hadde en sterk stilling i Fåberg på midten av 1800tallet. Ikke minst Storhovebonden, Iver Iversen Storhaave, var en drivende kraft. Han stilte garden til disposisjon for møter. Dessuten hjalp han småkårsfolk i bygda, blant annet med en låne og hjelpekasse og et leseselskap. Allerede i 1847 ble det tatt initiativ for å gjøre Storhove til landbruksskole for Oppland, men forhandlingene med Iver ble brutt. Derfor kjøpte Kristians Amt (senere Oppland fylke) i stedet Haug gard i Vardal, som fungerte som landbruksskole til Fåberggarden igjen ble aktuell. Det skjedde i 1889, da amtet kjøpte Storhove for kroner etter hard politisk strid mellom ordførerne fra Vestoppland/ Valdres og Gudbrandsdalen. De sistnevnte seiret med 14 mot 12 stemmer. Striden fortsatte, nå om dekningen av kostnadene til selve byggingen, og de første 18 elevene flyttet ikke inn før i Mange søkte landbruksutdanning og landbruksskolen måtte bygges ut flere ganger i forrige århundre. Sommeren 1925 brant undervisningsbygget, og et nytt var reist etter to år. Den stilrene bygningen brukes fortsatt av høgskolen og kalles Gamlebygget. I 1940 ble skolen rammet av en enda større ulykke. De fleste husene ble skutt i brann under kampene mellom norske/britiske og tyske styrker den 22. april. Bare undervisningsbygget og stabburet sto igjen. Under okkupasjonen brukte tyskerne Storhove som forlegning under navnet HindenburgLager og opptil soldater befant seg der. På 1960tallet sank søkningen til landbruksutdanningen kraftig, og skolen ble nedlagt i 1969/70. Det skjedde etter en ny og hard politisk drakamp på fylkestinget. Storhove falt mellom to stoler, Valle på Toten og Klones i Vågå ble de framtidige landbruksskoler. Joh Da 4 Media og fjernsyn sto tidlig på høgskolens dagsorden. HiL, den gang Oppland distriktshøgskole, rundt Hove nen i visni

5 Bildet til venstre viser Montenegro som under 2. verdenskrig huset serbiske krigsfanger og som idag brukes til studentaktiviteter. Stabburet er, sammen med Montenegro og Gamlebygget, det eneste som er igjen av den gamle bygningsmassen. Stabburet ble satt opp i Johs Müller malte dette bildet i Dagens høgskole ligger omtrent der høysåtene står. Nedleggingen skjedde samtidig som prøvedriften med distriktshøgskoler i Norge startet. Fylket stilte Storhove til disposisjon for den nye Hedmark/ Oppland distriktshøgskole. I mai 1970 vedtok Stortinget at den skulle opprettes der, etter en betydelig lokaliseringsdebatt. De første ansatte begynte samme høst, og høsten 1971 ble de 34 første pedagogikkstudentene tatt opp. Studenttallet ble fordoblet årlig. En paviljong ble reist som en nødløsning, og etterhvert måtte skolen rykke inn på Wiese Pensjonat og tre steder på Maihaugen. t. I 1977 fikk Hedmark sin egen distriktshøgskole, og ekspansjonen på Storhove ble dempet. En debatt om hvor i byen høgskolen skulle legges permanent, munnet ut i fortsatt satsing på Storhove. Høgskolen var etterhvert spredt på femseks steder i byen, og i 1989 gjorde et statlig nybygg det mulig å samle det meste på Storhove. Høgskolen og Storhove ble de kanskje største OLvinnere. Tildelingen av OL 1994 skapte et fantastisk løft for skolen. Allerede i søknadsfasen var det bestemt at radio og TVsenteret skulle legges dit. Etter ombygging kunne Høgskolen i Lillehammer i 1995 overta et nybygg på kvadratmeter. Den norske filmskolen fikk sitt avanserte nybygg i Hovedbygningen på Storhove ble bygd etter brannen i 1925 og sto ferdig i I dag er det undervisningsbygg på HiL og kalles Gamlebygget. Bildet over: Inngangspartiet fra 2. verdenskrig da høgskolen ble kalt HindenburgLager. Til venstre fra begynnelsen av forrige århundre, da høgskolen het Kristian Amts Landbruksskole. 5

6 Kunst har en sentral plass Bannere av Hallgeir Tveitan Kulturbyen Lillehammer preges av institusjoner som Lillehammer Kunstmuseum og Maihaugen, flere gallerier, spennende arkitektur og offentlige utsmykninger. Byens lange og solide tradisjoner innenfor billedkunst og kunsthåndverk gjenspeiles og følges opp ved HiL. Ved å tilby studier og forskning innen kultur og mediefag, er høgskolen med i en kontinuerlig diskusjon om og utvikling av estetiske fag og verdier. I et miljø preget av vitenskap og pedagogikk skaper kunsten ettertanke og gir innsikt. Den utløser undring og den provoserer. Allerede i forbindelse med utbyggingen av Storhove, som sto ferdig i 1991, ble det gitt flere kunstneriske utsmykningsoppdrag. Her kan man finne verker av Lars Paalgard og Jonas Lindstrøm i samarbeid, Kristin Andreassen, Jan Egge, Kurt Edvin Hansen, Gitte Dæhlin og Jan Stensrud. Flere av dem har lokal tilknytning. I forbindelse med OL 1994 ble det gjennomført et stort program med kunstneriske utsmykningsoppdrag. Radio og TVsenteret, som senere ble ombygget til høgskole, var tildelt to kunstneriske utsmykningsoppdrag. Det ene var det røde, 14 meter høye tårnet til Paul Brand utenfor hovedinngangen, og det andre Dag Skedsmos fire innendørs veggarbeider eller relieffer. I tillegg kommer Olympiasamlingen 94, som består av samtidskunst laget av 38 kunstnere fra 10 land. Kunstsamlingen ble etter OL gitt som gave til høgskolen av LOOC (Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité) og utgår fra kulturprogrammet under lekene. Disse verkene er sentralt plassert i bygningen. Noen er også å finne i biblioteket, kantinen og i to av auditoriene. Samlingen består av over 100 verk og skiller seg fra andre offentlige samlinger i Norge fordi den er bygget opp over et svært begrenset tidsrom. Den er den største kunstsamlingen ved en norsk høgskole. Samlingen gjenspeiler både gjennom temaer og teknikker vesentlige deler av samtidskunsten på 1990 tallet. Tematisk er verkene konsentrert omkring kommunikasjon, kropp og natur det vil si sentrale begreper i forbindelse med de olympiske leker. Verkene ble vist so un Sa os re sm su m D ve D ke re Sl er I F N fil so Alex Flemming: Uten tittel (Antilope) Til høyre: Krukker av Nina Malterud. 6

7 Fire terracotakrukker av Lisbeth Dæhlin i forgrunnen. Bak et relieff av Dag Skedsmo t som to forskjellige utstillinger året før OL og var under selve lekene plassert i arenaer og VIProm. Samlingen er bygget opp slik at verkene skal minne oss om at det alltid finnes noe bak det vi ser. Bak resultatlistene ligger dopingtestene, bak seierherrenes smil finnes hoder fulle av tanker og følelser og bak suksessene finnes et finmalt næringsinntak, stive muskler, åndenød og verkende rygger. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan de enkelte verk i samlingen skal forstås eller hva de beskriver. Det er først i samspillet mellom den enkelte og verkene at det oppstår en mening og det utløses en reaksjon. Slik vil det alltid være når en møter kunsten og slik er det også på Storhove. I Filmskolens nybygg møter du kunst av Hanne Nilsen og amerikaneren John Waters, som også er filmskaper og kritiker. Begge arbeider med humor som katalysator. De ansatte trives sammen med kunsten. Disse kulltegningene er av Scott Lifshutz og kalles Uten Tittel. Bildet til venstre: Georg Morgensterns verk fra 1986; NordkappLindesnes. Til høyre: «Form» av Torbjørn Kvasbø ble gitt av DnB NOR asa, Gudbrandsdal Energi, Studentsamskipnaden i Oppland og Høgskolen i Lillehammer ved åpningen av Filmskolens nybygg. 7

8 ar m me Fire avdelinger Høgskolens undervisningstilbud Høgskolen i Lillehammer har et moderne bibliotek og læringssenter som brukes flittig av studentene. Høgskolen i Lillehammer (HiL) har delt sin faglige virksomhet i fire avdelinger med ansatt dekanus som faglig og administrativ leder og egne avdelingsstyrer. Senter for livslang læring (SeLL) er organisert som egen administrativ enhet. En problembasert læringsmodell med tett oppfølging av studentene har fra starten i 1970 vært grunnlaget for undervisningen. Prinsippet om at undervisningen skal bygge på forskning, er retningsgivende ved høgskolen. I strategisk plan er det satt som mål å utvikle masterstudier og legge grunnlaget for Ph.D.utdanninger. Dette er nødvendig for å kvalifisere for universitetsstatus, sammen med de andre høgskolene i innlandet. Andre utfordringer er å utvikle en tydeligere faglig profil, sikre kvaliteten i utdanningstilbudet, omstille og utvikle studietilbudet, styrke forskningen og den kunstneriske produksjonen, og styrke samarbeidet med regional forvaltning og næringsliv. De faglige satsingsområdene er: Nasjonal film og fjernsynsutdanning Pedagogikk og nettbasert læring Helse og sosialfag Ledelse, organisasjon, økonomi og planlegging Reiseliv og kulturarrangement Humanistiske og samfunnsvitenskapelige disiplinfag An An Av sa D pe ta de øk sa in pe Av og of D pr an fa in re le Fra ett av auditoriene 8

9 Avdeling for samfunnsvitenskap (ASV) Antall studenter: om lag 900 Antall vitenskapelige ansatte: om lag 50 Avdeling for samfunnsvitenskap har en bred samfunnsvitenskapelig profil. De opprinnelige studieprogrammene innenfor pedagogikk, reiseliv og politikk ble etablert på 1970 tallet, i dag har avdelingen kompetanse som omfatter de fleste felter innenfor samfunnsvitenskapene, som økonomi, markedsføring, ledelse, planlegging, samtidshistorie, sosiologi, politikk, reiseliv, filosofi, internasjonale studier, pedagogikk og spesialpedagogikk.. Avdelingen har et større antall forskningsprosjekter, og utvikler og tilbyr deltidsstudier. Det kombineres ofte med Internettbasert fjernundervisning. Det vitenskapelige personalet omfatter et stort antall professorer, førsteamanuenser så vel som faglig ansatte med lang profesjonell erfaring innenfor sine fagfelt. Avdelingen har doktorgradsstipendiater innenfor fagområdene pedagogikk, mediedidaktikk, reiseliv og turisme, offentlig administrasjon og planlegging. Geir Kollstrøm, turistsjef i Lillehammer (student 1985/88, studerte først samtidshistorie og deretter reiseliv): På HiL tok jeg det første skrittet mot arbeidslivet. Jeg fikk inspirasjon til å lære mer om norsk reiseliv og knyttet kontakt med et stort nettverk innen næringen som jeg har hatt stor nytte av siden. Grete Berget, tidligere statsråd, generalsekretær i Europabevegelsen (ped.student 1975, student samfunnspolitikk 1980): To spennende år på HiL ga meg en god ballast. Jeg fikk kunnskap og innsikt som jeg har hatt god nytte av både som journalist og politiker. 9

10 Avdeling for TVutdanning og filmvitenskap (TVF) Antall studenter: om lag 200 Antall vitenskapelige ansatte: om lag 20 Avdelingen ble opprettet i 2002 og omfatter vitenskapelige ansatte innenfor film og fjernsynsvitenskap og kunsthistorie så vel som praktisk orienterte studieprogrammer i fjernsynsregi og teknikk. Dette er en unik faglig profil i Norge. Det vitenskapelige personalet er tverrfaglig og omfatter professor II, førsteamanuenser, høgskolelektorer, 4 doktorgradsstipendiater og gjestelærere fra TVmediet. Avdelingen har flere større, tverrfaglige forskningsprosjekter innenfor rammen av «Fjernsyn i digitale omgivelser». Disse prosjektene vil utvide forskningsområdene til også å inkludere nye medier og interaksjonen mellom fjernsyn og nye medier. An An Av de fa ar De og fa ar og de be De Av ni in se se Ruth Barsten, Lillehammer (fullførte fjernsynsregistudiet i 1991, nå producer i NRK Hedmark og Oppland): Jeg fikk boltre meg i 2 år med media og kommunikasjon. Takket være det har jeg nå en utfordrende jobb innen bransjen. Historiestudent og lokalpolitiker Kjetil Lundemoen, Fagernes: Oppholdet ved HiL har betydd så mye for meg at at jeg vurderer å bosette meg her, både på grunn av studietilbud og arbeidsmuligheter. H 10

11 Avdeling for helseog sosialfag (AHS) Antall studenter: om lag 900 Antall vitenskapelige ansatte: om lag 50 Avdelingen ble etablert i 1991, og kompetansen til det vitenskapelige personalet spenner over et bredt fagfelt sosiologi, politikk, psykologi, juss, sosialt arbeid, vernepleie og barnevern Det vitenskapelige personalet består av professorer og førsteamanuenser, så vel som høgskolelektorer og faglærere med lang profesjonell erfaring fra sosialt arbeid, vernepleie og barnevern. Avdelingen har også tre doktorgradsstipendiater innenfor fagområdene oppvekst og sosialisering og helse og sosialarbeid. Det produseres årlig et stort antall publikasjoner. Avdelingen er involvert i en økende mengde forskningsprosjekter. Forskningsgrupper er organisert innenfor de tematiske områdene oppvekst og sosialisering, funksjonshemming og reformer i offentlig sektor. Gunhild Aaslie Soldal, Fagernes, studerer samfunnsanalyse med fordypning i samtidshistorie: Jeg har lagt hovedutdanningen min til HiL fordi den vil være relevant for mine yrkesmuligheter som journalist. Hilde Skybakmoen, Åsnes (fullførte utdanningen som barnevernspedagog våren 2004) HiL har gitt meg den fagutdanning jeg tidligere har savnet. De tre årene var et vendepunkt i mitt liv.. 11

12 Den norske filmskolen DNF Antall studenter: 72 Antall vitenskapelige ansatte: 9 Antall teknisk personell: 4 Den norske filmskolen er en kunstfaglig utdanning på høyeste nivå og gir en treårig film og fjernsynsutdanning basert på teoretisk og praktisk undervisning. Studiet er delt mellom fellesundervisning og linjerettet undervisning, fordelt på seks linjer: manuskript, regi, produksjon, foto, lyd og klipp. Studiet er det eneste i sitt slag i Norge. Seks studenter tas opp på hver linje. Opptak foregår annethvert år. Filmskolens tilnærming til filmproduksjon er at dette er en kollektiv prosess, og fokus blir satt på å utvikle studentenes samarbeidsevner. Uansett spesialisering er alle studentene forventet å bli gode historiefortellere som utvikler sine individuelle egenskaper som bidrar til den totale produksjonen. På samme tid er det viktig at studentene hver for seg utvikler sine individuelle kunstneriske ferdigheter. Filmskolen har et nært samarbeid med det norske filmmiljøet og bidrar i arbeidet med å synliggjøre norsk film, samtidig som den representerer et fritt forum for debatt for det etablerte filmmiljøet. Førsteamanuensis Jon Helge Lesjø (pedagogikkstudent 1971/72, amanuensis 1980/85, forsker i Østlandsforskning 1985/91, førsteamanuensis 1992): HiL har for meg betydd muligheter til å arbeide med det jeg er interessert i, nemlig samfunnsvitenskap og samfunnspolitikk. Trond Kristensen, Lillehammer (fullførte studiet på filmskolens manuslinje våren 2004): HiL har gitt meg større tro på meg selv, noe jeg håper å kunne gi tilbake til andre i dette distriktet. 12

13 Senter for livslang læring Senter for livslang læring (SeLL) er Høgskolen i Lillehammers enhet for etter og videreutdanning og oppdragsundervisning. Senteret ble etablert i 1990 og har i dag 23 ansatte. SeLL er en sentral aktør innen høyere utdanning når det gjelder å utvikle og tilby godt tilrettelagte og fleksible utdanningstilbud for voksne. SeLL utvikler opplæringstilbud i samarbeid med oppdragsgivere, men tilbyr også fleksible studier på det åpne markedet. Intensjonen er å forene det beste fra tradisjonell undervisning med fjernundervisning. SeLL kan bidra med utvikling og drift av studier, kurs og andre opplæringstiltak gjennom: idéutvikling kartlegging og definering av kompetansebehov organisering av kompetanseutvikling utvikling av fagplan, pedagogisk modell og fleksible studieformer produksjon av læremidler basert på: internett, video, tekst og multimedialøsninger utvikling og tilrettelegging av nettbaserte læringsmiljøer gjennomføring og evaluering SeLL gjennomfører prosjekter på oppdrag i et ordinært kunde leverandørforhold, eller inngår som en av flere samarbeidspartnere i større eller mindre prosjekter. 13

14 Et naturens og kulturens Mekka Den første bestyreren, Nils Knudsen Ødegaard, ønsket de første elevene velkommen i Den gang til landbruksskolen. Høgskolen i Lillehammer er omgitt av en grønn ramme. Den ligger dessuten i et harmonisk kulturlandskap, mellom Lågen og «byfjellet» Balbergkampen. Dette er også et av de luneste stedene i kommunen klimatisk sett. På det 85 dekar store området som høgskolen disponerer, finnes mange vekster som bekrefter dette. I løpet av de årene som landbruksskolen var å finne her, ble det systematisk bygget opp et arboretum med mange tresorter. Området omkring høgskolen innbyr fortsatt til spesielle naturopplevelser. Krigshandlingene i 1940 og behovet for utvidelser av bygningsmasse førte til felling av mange trær. Likevel kan man på området fortsatt finne både bøk, blågran og europalerk, som åpenbart ble plantet omkring forrige århundreskifte. Den vakre alleen av svenskeasal ned mot hovedbygningen inngikk i den omfattende nyplantingen som ble foretatt i Da ble det også blant annet plantet serbisk gran. Høgskolen ligger i Nordre Ål, som fremdeles er et jordbruksmiljø, 5 km fra Lillehammer sentrum. Lillehammer med omegn er et natureldorado fra Mjøsa til Neverfjellets topp nær meter over havet. Mesnaelva fra NordMesna til byens sentrum er en idyll av sjelden kvalitet. Her kan ikke bare folk flest gjøre store fiskefangster fiskeørna gjør det samme! Innover i fjellområdene i øst og vest finnes et løypeog stinett som få steder i landet har maken til. Sjusjøen og Nordseter er innfallsporter til dette nettet. Lillehammer er først og fremst kjent som ett av Norges beste vintersportssteder med nærhet til store reisemål som Hafjell, Kvitfjell og Skeikampen. Takket være OL kan Lillehammers idrettshaller sammenlignes med tilbudet i en storby. Håkons Hall, med en kapasitet på tilskuere, har tre håndballbaner, golfsimulator, klatrevegg og squashbaner. Jorekstad fritidsbad like vest for høgskolen byr på 25metersbasseng, vannsklie, klatrevegg, boblebad og dampbadstue. Fylkeshovedstaden Lillehammer er ingen stor by i folketall (25.000), men har svært mange av storbyens kvaliteter. I sentrum er det mange kafeer, diskoteker, puber, forretninger og et trivelig miljø i det som ble kalt stågata under OL i By I t te dr lu re I l N so O op D al Bartrær og glass gammel og ny tid møtes på HiL. I forgrunnen en Europalerk Larix decidua. 14 Sommer som vinter kan du bade innendørs på Jorekstad (over) eller slappe av og nyte gammel byggeskikk i de flotte friområdene rundt Maihaugen (til venstre).

15 Hafjell Alpinsenter ligger bare noen minutters kjøretur fra Høgskolen. Her er alle muligheter for vinteraktiviteter. r. Byen har et bredt og allsidig kulturtilbud. I tillegg til Lillehammer kunstmuseum med det karakteristiske «flygelet» på Stortorget, kommer flere mindre gallerier. Maihaugen er ett av landets største friluftsmuseer, og Kulturhuset Banken er byens kulturelle storstue. I løpet av året avvikles flere store festivaler, med Norsk Litteraturfestival Sigrid Undsetdagene i mai som den største og mest betydningsfulle. Om høsten er det Dølajazz og om vinteren kan en oppleve Vinterspillene. Den som inntar Høgskolen i Lillehammer, kommer altså til et naturens og kulturens Mekka. Den gamle hovedporten er som skapt for svermerier. Lillehammer Sentrum shopping og opplevelse samtidig. En over femti år gammel allé av svenskeasal Sorbus intermedia. 15

16 Tretti mål under ett tak! Detalj fra glassgården. Fasade til siste byggetrinn Den norske filmskolen HiLkomplekset omfatter en gulvflate på kvadratmeter, hvorav er nybygget som ble reist til OL. Bygningene på Storhove har navn knyttet til gamle stedsnavn og funksjoner. Hovedbygningen Hove består av Sørhove, Vesthove, Nordhove og Østhove. Også auditoriene har lokale navn: Lågen, Balberg, Bæla, Skurva, Korgen, Kannik, Siljan og Fiskevarpet. De eldre bygningene er Internatet (kontor for ansatte ved ASVstudiene, grupperom for studenter og SOPP), Gamlebygget (undervisningsrom og datasaler), Montenegro (aktiviteter for studentene) og Stabburet. Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge og eiendomssaker. I tillegg er den en stor forvaltningsbedrift som har en rolle både som byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er underlagt Arbeids og administrasjonsdepartementet og har i tillegg til hovedkontoret i Oslo regionkontorer både i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile, statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Hensynet til statens totale interesser er overordnet egne, forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk og nyskapende brukerløsninger. Helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas på arbeidsplassene. Bygningsmassen som forvaltes av Statsbygg, består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbygg skal bidra til at brukerne til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Det legges vekt på at man bevarer bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig er det viktig for Statsbygg å verne om bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Statsbygg har en stab på fire personer på Storhove til å ta seg av forvaltningen av bygningsmassen. HiL er som nevnt en av de store OLvinnerne, og både studenter og ansatte setter pris på det flotte bygget som høgskolen overtok etter OL. Lokalene er storslåtte med store, åpne områder og en stor og lys glassgård som fungerer som en gate som binder sammen de ulike bygningsdeler og rom. Hollywoodtrappa er hovedinngangen til bygget, og fører ned til Studenttorget og biblioteket med læringssenter. Sentralt i bygget er det også kantine, bokhandel, studentkontor, lesesal, grupperom og datasal. Bygget er tilrettelagt for at studentene skal trives og ha et godt læringsmiljø. Høgskolen i Lillehammer holder til i et nasjonalt signalbygg. Bebyggelsen har fått en form og masseoppbygging som ikke dominerer, men framhever landskapstrekkene. Materialene er valgt med omhu, og ytterveggene består av glass og skiferplater basert på nyutviklet teknikk. Det sagtakkete glasstaket gir et lyst og åpent innemiljø og bidrar til et spenstig utseende. 16

17 r Morgenstemning på HiL. a Detalj fra en av veggene. st Bygningsmassen sett i landskapet under Balbergkampen, omgitt av åker og kulturlandskap. 17

18 Lillehammer Campus et framtidsmål Det blomstrer på HiL De ulike virksomhetene på Storhove samarbeider om prosjektet Lillehammer Campus. Dette er allerede en av de store arbeidsplassene i regionen, og det er et stort og lovende potensiale her for videre utvikling til det beste for innlandet. I dag framstår Storhove som et kompakt, men likevel luftig utbygget bygningskompleks i det harmoniske kulturlandskapet under Balbergkampen. Her er, når Fakkelgården regnes med, kvadratmeter under tak. Mange større og mindre bedrifter og virksomheter med stor kompetanse har tilhold i området. Klart størst er Høgskolen i Lillehammer med sine 250 ansatte og heltidstudenter. Studentsamskipnaden (SOPP) og Statsbygg har også mange ansatte. Fakkelgården er fylt opp med omkring 40 svært forskjellige virksomheter med stor kompetanse. NRKs avdeling for Hedmark og Oppland er et viktig miljø i det tidligere RTVsenteret, mens Østlandsforskning har sitt eget bygg. Prosjektet Lillehammer Campus har som formål å skape et konkurransedyktig og profilert område for høyere utdanning, forskning, utvikling, kultur, innovasjon og næringsliv. Campus er et latinsk ord som betyr slette eller eng. På engelsk, og internasjonalt i våre dager, betegner det områder med en kombinasjon av utdanning, forskning og tilhørende virksomheter. Det brukes gjerne om universitetsparker. I 2004 har nærmere 700 sitt daglige virke innenfor området. De representerer en årlig omsetning på nærmere 500 millioner kroner. I tillegg kommer de studentene, som forbruker minst 200 millioner. Studentene er også viktige for byen som fleksibel og kompetent arbeidskraft på deltid. I samarbeid med høgskolene i Gjøvik og Hedmark og de to fylkeskommunene utvikles nå Prosjekt innlandsuniversitetet. Målet er å skape et universitet i innlandet. Den store utfordringen blir å få til samhandling og kommunikasjon mellom de mange miljøene i Storhoveområdet. Erfaringene fra andre steder går ut på at utviklingen vil skyte ytterligere fart etter hvert som miljøet blir større og får mer faglig tyngde. M hv de og sa re O he vi in I t næ 1. Li Li re 18 I dag har nærmere 700 sitt daglige virke innenfor området. De representerer en årlig omsetning på nærmere 500 millioner kroner.

19 Filmskolen er en viktig del i Lillehammer Campus. Man kan tenke seg et optimistisk scenario for 2020 hvor Storhove er et sentralt og ekspansivt område for det nye Innlandsuniversitetet. Det satses på studier og forskning knyttet til kommunikasjon og ledelse, samfunnsfag, informasjon, film/kreative medier, rekreasjon/opplevelse og helse og sosialfag. Også den militære utdannings og forskningsvirksomheten er da knyttet inn i Lillehammer Campus, som vil ha studenter og ansatte innenfor sitt område. I tillegg kommer forskjellige bedrifter som jobber i nær kontakt med Storhovemiljøet, slik at mer enn personer vil ha sitt yrkesliv knyttet til Lillehammer Campus. Lillehammer Campus er et viktig satsingsområde i regionen. t Med Fakkelgården vil Lillehammer Campus vil bli en forsknings og utdanningsmotor i innlandet studenter vil studere her, og mer enn 1000 mennesker vil yrkesmessig være tilknyttet institusjonen. Høgskolen på Lillehammer er klar for neste steg i utviklingen! 19

20 Utgitt i samarbeid med Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP), Statsbygg og Lillehammerregionen. Foto: Ida Hjerkinn, Kine Søreng, Kjell Haugerud, Ola Matti Mathisen, Ole E. Wattne, Neil Fulton og Finn Olsen. Tekst: Ola Matti Mathisen og HiL. Produksjon og design: Sandbeck Reklamebyrå Høgskolen i Lillehammer Tlf.: Fax: