VizslaUlet. Nr. 2/ ÅRGANG, desember 2014

Transkript

1 VizslaUlet Nr. 2/ ÅRGANG, desember 2014

2 Om VizslaUlet Redaktør: Sissel Jerve Olav Nygards veg Oslo E-post: Innholdet i dette medlemsbladet står for de respektive forfattere/annonsørers regning, og er ikke nødvendigvis sammenfattende med redaksjonens eller UVNs syn. Artikler, bilder og alt som du synes kan passe i VizslaUlet kan sendes til: VizslaUlet@gmail.com. Frist for bidrag til neste utgave av VizslaUlet er 15. mai Forsidebilde: Speldraget's E-Thea - den andre vizsla i Norge som er tildelt 1 AK på jaktprøve. Fra lovende valp til voksen og svært god jakthund. Styret i UVN: Leder: Beate Eikesæth, beikesa@online.no Nestleder: Eli Haugen, eli.haugen@gmail.com Kasserer: Hilde Wauger, hilde.wauger@gmail.com Styremedlem: Ian Gjertz, ig@forskningsradet.no Styremedlem: Astri Norøy, noaswheaten@hotmail.com Varamedlem: Tore Blaschek, tore.blaschek@gmail.com Varamedlem: Sissel Jerve, sjerve@gmail.com Valgkomite: Lilian Tennung, tennung@online.no Valgkomite: Ole Ringsby, ole@stangeskovene.no Valgkomite: Anette Baardsrud Revisor: Bjørn Tennung Verv oppnevnt av styret: Avl og helse: Helga Bergholtz, helgabe@gmail.com Valpeformidler: Astri Norøy, noaswheaten@hotmail.com Aktiviteter: Tore Blaschek, Lilian Tennung Jaktutvalg: Eli Haugen, eli.haugen@gmail.com Redaksjon/web/presse/markedsføring: Sissel Jerve, VizslaUlet@gmail.com UVNs hjemmeside: 1

3 Innhold Om VizslaUlet... 1 Lederen har ordet... 4 Redaktøren har ordet... 5 Nytt fra styret... 6 Jubileumstreff i mai Avl og helse... 7 Helseundersøkelsen... 7 Starte på jaktprøve What s in it for me?... 8 To valpekull på gang Kennel Speldraget venter valper rundt 8. januar Kennel Halvmilenget/Høgdebrotet venter valper rundt 23. januar Vizslatreff i Bærum Brus i hus Da Luna forsvant og gikk fra å være Lady til Landstrykeren Jakt og jaktprøver Ungarsk Vizsla 1AK på skogsfuglprøve 11 år etter! Fra stang inn til stang ut Fra DN Magasinet - Jaktbalansen På fasanjakt i Sverige Dansk suksess i EM og VM Taksering av hønsefugl Arbeidsoppgaver for lokalkontakt rype/skogsfugltaksering Skogsfugltaksering i Stangeskogene På kurs med Thomas Stokke Utstilling Dogs4All Crufts European Dog Show Hva har alle vinnere felles? Hundevettregler for barn Smånotiser Ungarsk Vizsla I Norge (UVN) på Facebook Turvenn Rogaland

4 Slik skal hunden din stelles Skal du importere hund eller ut og reise med hund? Hilsen fra leserne Fra Kenneth Bruseland Fra Ole Ringsby Fra Monica Hauan Fra Hanne og Hans Jørgen Werner Fra familien Otterhaug i Asker Medlemskap

5 Lederen har ordet Nå er det ikke lenge før jul og jeg håper at alle viszlavenner gleder seg til noen fridager hvor vi kan kose oss med familie og hund. Høsten har for min del vært brukt til både trening og jakt. Det legges ut mange fine bilder på facebook fra medlemmer som har vært på jakt. Gledelig at så mange bruker hunden på jakt og trening til dette. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer, så send gjerne inn et bidrag til ViszlaUlet og fortell om jaktturen. Husk at også vinterjakt kan være spennende. Jeg har allerede hatt meg en tur på jaktski med hagle på ryggen. Kan ikke skryte av de helt store skiskytterferdigheter, men for en flott måte å komme seg ut på! Det finnes nesten ikke noe bedre enn å være ute i skogen eller fjellet på ski med hund som avsøker terrenget. Trening, vakker natur og spenning samtidig. Klubben er nå i innspurten med å ferdigstille første utkast til Rasespesifikk avlsstrategi (RAS). Dette har vært et spennende og krevende arbeid for en så liten klubb med få ressurser. Jeg vil takke alle medlemmer som har stilt opp og svart på helse- og atferdsundersøkelsen som var et viktig forarbeid til RAS. RAS er et dokument som skal revideres cirka hvert femte år, så det skal bli spennende å følge med på utviklingen av rasen i takt med endring/forbedring av RAS. Styret jobber også med andre aktiviteter og er i gang med å planlegge både fellesutstillingen for 2015 og klubbens 10-års jubileum til neste år. Sett av datoene allerede nå. Fellesutstillingen avholdes lørdag 2. mai 2015 på Hvaltjern i Fetsund. Ungarsk vizsla i Norge feirer 10 års jubileum helgen mai 2015 ved Malungen gjestegård, Håper vi sees på klubbens samlinger. Ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt vizsla-år! Beate 4

6 Redaktøren har ordet Endelig kom jeg i mål denne gangen også! Det er jo rart med det, det er mye annet man har lyst til å prioritere når desember kommer, men VizslaUlet begynner å bli en del av adventsaktivitetene for min del. Vår etterlengtede Brus er endelig i hus og jeg måtte jo skrive litt om ham. Selv om jeg har begrenset meg. Tror jeg da. Det ble ikke et spesialnummer bare om ham, ikke helt. ;-) Jeg må igjen si tusen takk til alle bidragsytere! En rekordstor utgave har det blitt over 60 sider! Uten dere blir det veldig vanskelig å lage noe VizslaUlet. Det er flott når jeg som redaktør fortsatt har ideer til saker liggende som jeg kan spare til senere utgaver det er litt luksus det, rett og slett! Jeg må spesielt berømme bidragsyter Monica Hauan som står på for rasen vår og jevnt og trutt bidrar med gode saker. Jeg synes det er tøft at hun også deler med oss av erfaringene om hvordan det er når jakthunden Multe som var så lovende, plutselig ikke gjør helt som man håper og forventer. Også denne gangen har jeg ellers variert og godt stoff å presentere for dere, blant annet: o Litt om helseundersøkelsen o Vi har en ny 1 AK-vinner o Hva gjør du når hunden forsvinner? o Taksering hva og hvordan o Rapport fra Dogs4All o Jakt med vizsla i Sør-Afrika Håper dere alle får mye tid til hund framover. Og som alltid: husk å ta kamera med. God lesning! Og god jul og godt nytt år! Vizslahilsen fra Sissel 5

7 Nytt fra styret Jubileumstreff i mai 2015 I 2015 fyller klubben vår 10 år! Det er vi veldig stolte av og derfor inviterer vi til jubileumsvizslatreff med spesialutstilling for ungarsk vizsla. Dato og sted: Helgen mai 2015 ved Malungen gjestegård, Litt fra programmet: Fredag 29. mai: Ungarsk aften - sosial kveld med god mat og drikke Lørdag 30. mai: Apporttrening med mer, årsmøte i UVN, festmiddag Søndag 31. mai: Offisiell vizslautstilling, dommer er norske Petter Steen som er både eksteriørdommer, jaktprøvedommer og oppdretter Mer informasjon kommer på nettsidene våre. Vi håper mange har mulighet til å delta! Velkommen! NB! Husk at saker til årsmøtet må være styret i hende senest 25. april Hilsen Styret i UVN 6

8 Avl og helse Helseundersøkelsen Styret ønsker å takke alle som svarte på undersøkelsen. Vi fikk inn hele 109 besvarelser! Det er vi veldig godt fornøyd med. I forhold til de 94 vizsla som er registrert i NKK siste 10 år ( ) utgjør det en meget høy svarprosent. Andelen tisper og hanner var cirka 50 prosent. Klubben har nå fått en god oversikt over forekomsten av en del helse og atferds-utfordringer i rasen. Eierne er stort sett fornøyd med hundenes helse og atferd. Det finnes likevel enkelte utfordringer som klubben vil følge med på. For vizsla ser det ut til at det er noen utfordringer knyttet til hudproblemer. På atferdssiden er det færre anmerkninger enn på fysisk helse. En del hunder har en tendens til repeterende aktiviteter, men ellers er det ikke spesielle anmerkninger sett i forhold til andre raser. Styret jobber fortsatt med RAS og her kommer helseundersøkelsen inn som et svært viktig element. Vi utlovet tre gavekort på 500,- kr fra XXL som vi ville trekke blant dere som leverte svar og de heldige vinnerne er (de har fått tilsendt gavekort i posten): Heidi Gaustad Hølleland Emilie Ekeberg Hanssen Andre Nikolaisen Vi gratulerer! 7

9 Starte på jaktprøve What s in it for me? Tekst og foto Monica Hauan I det siste har det dukket opp mange fine foto fra jakt med vizsla på sosiale medier. Fugl er felt i alle varianter og mengder. Jeg er overveldet og stolt over at vizslaen får utøve sitt yrke som stående fuglehund i Norge. Et land som har lange tradisjoner med de engelske fuglehundrasene. Det er bra for rasen at eierne ivaretar dens kvaliteter som jakthund og skryter av det til andre. De viser at den lille kontinentale også fungerer i våre skoger og på våre vidder. I kjølvannet av dette dukker følgende spørsmål opp: Hvorfor er det viktig at min vizsla deltar på jaktprøve? Terminlisten på NKK.no har flere prøvegrener å velge mellom. Du kan melde deg på prøve som går i skogsterreng (orrfugl, tiur og jerpe), i fjell og på vidder (rype) og på lavland (fasan og rapphøns). Du kan altså finne en prøveform som passer din hund. Nedenfor skal jeg prøve å utdype ulike synspunkter om dette, så forhåpentligvis ser du nytten av å delta på jaktprøve til slutt. Først litt info om jaktprøver generelt. Deltagere på skogsfuglprøve. 8

10 Jaktprøven Dommeren krever at hunden jakter målbevisst i anvist terreng, tar stand og gir skytteren en tenkt jaktbar situasjon. Å være rolig på stedet når fuglen flyr, og når det skytes, er viktig for sikkerheten. Det er også viktig for å kunne presentere flere jaktbare situasjoner på eventuelle gjenliggere. For å få en førstepremie må hunden ha jaktet i til sammen minimum 60 minutter fordelt på flere slipp utover dagen. Hunden kan avsluttes når som helst av dommer om denne mener hunden ikke jakter, springer etter fugl, har fuglearbeid- men lavsøksintensitet, er sliten og så videre. Du kan ende med premie etter kun 10 minutters avprøving. Du har også rett til å avslutte hunden selv også etter ett godkjent fuglearbeid for eksempel. Da får du en andre eller tredje premie fordi den ikke har gått sine 60 min. Men som oftest kommer man hjem uten premie. Det er statistisk omtrent 30 % av de på startlisten som klarer premie på en jaktprøve. Det er altså ikke bare å hente en premie. Uansett kommer du hjem med en kritikk. Kritikken er et dokument som følger hunden din i Dogweb (NKKs database). På kritikken står en prosatekst om hva dommeren har observert og aller viktigst tallkarakterer på jaktlyst, fart, søksbredde, reviering og samarbeid. Det står også antall stander og antall støkk. Dette er verdifull informasjon til bruk i klubbens avlsarbeid, for rasestatistikk, oppdrettere og potensielle valpekjøpere. Fra NM Vinter på Andøya

11 Raseklubben Raseklubbens mandat er å jobbe for å fremme og videreutvikle vizslaen som jakthund. Raseklubben skal ivareta vizslaens egenskaper utviklet i hjemlandet. For å kunne få til dette må klubben ha informasjon om individene i Norge. I tillegg bør klubben samarbeide med de nærliggende land og moderlandet. For tiden holder klubben på med RAS Rasespesifikt avlsdokument. RAS skal inneholde info om den norske vizslaens ståsted i dag og være en plan for videreutvikling og ivareta det som er bra. Hovedpunkt er for eksempel helse, gemytt og jaktegenskaper. Den nå avsluttede Helseundersøkelsen du har svart på er et ledd i klubbens arbeid for å få en oversikt over status quo i den norske vizslapopulasjonen. Siden vizslaen er kategorisert under stående fuglehunder (FCI gruppe 7) er den eneste måten å få status quo for jaktegenskapene på å lage statistikk over jaktprøveresultat. For de som vet noe om statistikk så gir få data et dårlig grunnlag for å trekke konklusjoner. Da ei heller grunnlag for å si noe om hvor alarmklokkene ringer og hva som er bra i forhold til mandatet. Altså, et styre kan ikke basere sin avlsplan på synsing, kjenne noen, hørt om en god hund og lignende. Et styre må få muligheten til å ta sine beslutninger på et objektivt grunnlag, i dette tilfelle passer det med statistikker. Karakterene i jaktprøvekritikken til den enkelte hund kan settes opp mot rasens middelverdi som de for eksempel har mulighet til i Sverige. Tabellen under viser en vizsla sakset fra vorsteh.se. Beräkna hundens medelvärde Fart Vidd Reviering Följsamhet Vattenpassion Hundens medel 3,6 3,6 2,8 3,3 3,6 Rasens medel 3,2 2,9 2,7 3,8 3,3 Tabellen viser en strihåret vorsteh middelverdier i fht sin rase sakset fra vorsteh.se. Beräkna hundens medelvärde Fart Vidd Reviering Följsamhet Vattenpassion Hundens medel 3,8 3,8 3,6 4,0 4,1 Rasens medel 3,7 3,6 3,0 3,4 3,8 Disse karakterene får man uansett om hunden går til premiering eller ikke og de er veldig nyttige til bruk i avlsarbeidet, mye mer enn hvilken premieringsgrad som er oppnådd. Man oppnår dermed en (mer) objektiv vurdering av hunden og det blir lettere å finne en partner som passer med egenskapene til din hund. 10

12 Oppdretteren I verden har vizslaen vist seg å bli en populær familiehund på grunn av sitt gode gemytt og fine utseende. Dette har gjort at jaktlysten i enkelte linjer er bortprioritert. Som oppdretter er jaktlyst viktig når vi ser etter parringspartnere. De egenskapene vi ser etter i en jakthund finner vi blant annet på prøvekritikken, men den beste vurderingen gjør vi når vi selv ser hunden gå i terrenget. Det er ikke alltid lett å få til i praksis. Det er ikke så mange vizsla i Norge å velge blant. Mange er også i nær slekt. Da må man reise utenlands for å finne avlsdyr og det krever sitt. Når vi bruker hele verden som genpool, må vi også sette oss inn i andre lands jaktprøver og hva som bedømmes der. På best mulig måte må vi tolke det eier og andre sier om jaktform og jaktprøver i de respektive land, og deretter oversette det til våre krav. Vanskelig og spennende. Man trenger et nettverk til dette, men til slutt må man selv ta avgjørelsen og stole på at det er rett. Men jaktlyst er ikke alt. Når man er oppdretter har man et stort ansvar for å avle friske og velfungerende hunder. Her kommer HD-statstikk inn. Øyelysning, allergi, aggressivitet, redsel må også tas hensyn til. Da rekker det ikke å sjekke mor og far, men også søsken og videre bakover i linjene. Jeg og samboeren driver et lite oppdrett av vizsla og strihår vorsteh under mottoet en god jakthund er en god jakthund, uansett rase. Vårt høyeste ønske er at vizslaen skal bli med på lista når en jeger skal velge fuglehund. I dag er det dessverre slik at (altfor) mange ikke aner at rasen finnes, eller de har sett en, men vet ikke at den tilhører gruppe 7. De hunder vi bruker til vår kennel må ikke være premiert, men de må kunne vise frem en objektiv vurdering av jaktegenskapene, eventuelt at vi selv ser de i arbeid på jakt. En ikke- premiering kan komme av at de løper etter fugl i reisen. Det anser vi som et dressurmoment, noe man kan rette på til eventuelt neste prøve, IKKE at hunden ikke kan jakte og dermed er uaktuell i avl. Jegeren Jegeren vil helst bruke den tilmålte tiden på praktisk jakt og ikke leie hunden i band på prøve en hel fridag. Det er helt greit. Det er jakta vi har jakthund for. Et apropos her er at mange jaktprøver avholdes før jakta og på vårvinteren. Da sparer du vel de fuglene som har overlevd vinteren slik at de kan produsere nye? Det viser seg at de jegerne som er mest motstandere av prøver er de som ikke går på prøve, men har laget seg sannheter som ikke finnes i virkeligheten. Gi prøvene en sjanse. Start med et åpent sinn og en god hund, i en prøveform som din hund har øvd på. Ikke skyld på prøven, dommeren, været, prøveformen, fuglene og så videre når det ikke går veien. Vær objektiv, da kanskje du kan se nytten av det også. Mange jegere ønsker seg en like flott jakthund igjen når den ene vandrer på de evige jaktmarker. Hvordan kan du få det? Ja, du kan velge å avle på din hund. Det er ett spørsmål du skal stille deg da: Hva kommer disse valpene til å tilføre rasen? Da har du mange spørsmål å stille en potensiell parringspartner. Avlsrådet i klubben kan vite om sykdommer i linjene, som hundeeier ikke vet om. Sykdommer man helst ikke ønsker spredt. 11

13 En ekstra utfordring får jegeren om han avler sin fine jaktvizsla med en tilfeldig utvalgt vizslapartner som ikke har jakt i seg. Det er nemlig slik at ikke alle vizsla i dag jakter eller har jaktlyst. Og de kan komme fra samme kull. Forhåpentligvis vil målrettet avl gjøre at prosenten jaktvizsla fra ett kull øker, men i dag er det dessverre ikke en selvfølge. Vizslaeieren Den vizslaeier som har en fin vizsla, og ikke er interessert i jakt, ønsker kanskje også å avle. Denne velger ofte en fin vizsla utifra utstillingsresultater og ikke bruksegenskaper som parringspartner. Dette er synd for vizslaen som jakthund og det minsker genpoolen for jegere. På NKKs Atferdseminar Født sånn eller blitt sånn? i november i år ble det snakket om at det å ha hund i dagens samfunn er et stort ansvar. Det kreves mer av hundene i dag enn før. De skal inn i familier, på buss og trikk og med på jobb. Rasene blir mindre brukt til det de opprinnelig var laget for gjeting, jakt, trekk og så videre. Det ble vist til at dette har ført til at (populære) raser ødelegges. Det forklares med at en brukshund må være mentalt stabil og ha et gemytt tilpasset bruken. Når det avles mer på eksteriør og mindre på bruksegenskaper blir gemyttet/det mentale satt til side og det fører til at hundene i disse rasene blir nervøse, aggressive, får sensitive mager og er lite egnet til å takle vårt samfunn. Så fra eiers ønske om at neste vizsla også skal være en mentalt god og frisk hund bør man tenke neste tanke før man setter kull på tispa si fordi den er så fin. Eksteriør kan man avle tilbake, det er verre med gemytt. Over har jeg prøvd å belyse vizslaeieres behov og klubbens viktige arbeid for å møte dette. Jeg unner alle å ha en stabil, velfungerende, frisk og fin vizsla. En vizsla er en aktiv hund og bør få den omsorg og aktivitet den trenger. Jeg ønsker at du bruker den til det den er laget for, men bruker du den i andre grener eller er en aktiv familie den får følge med, så håper jeg at du ser nytten i å hjelpe til å avle på foreldredyr med dokumenterte bruksegenskaper, god helse og godt gemytt. Jeg vet det er mange gode vizsla i Norge. Jeg påstår at det ikke hjelper populasjonen at du holder verdens beste jakthund hemmelig! Oppfordringen blir å starte på en prøve eller to for å få hundens egenskaper dokumentert. Da hjelper du klubben, oppdrettere og valpekjøpere å bringe vår flotte rase videre! LYKKE TIL! 12

14 To valpekull på gang Kennel Speldraget venter valper rundt 8. januar 2015 Kennel Speldraget ønsker alle en riktig god jul og godt nytt år med gledelig melding om at vizslavalper ventes født cirka 8. januar 2015 etter Speldraget's E-Thea og S FI UCH Madarazs Oktan. Etter jaktpremierte linjer. Begge foreldre jaktes regelmessig med. Selges fortrinnsvis til jegere. Kontakt Monica Hauan og Jan Egil Smuk tlf , moni-hau@online.no Thea. Oktan. Thea og Oktan. 13

15 Kennel Halvmilenget/Høgdebrotet venter valper rundt 23. januar 2015 Tispe: Huldertjernets Rusty and Relax ("Rypa") HD A. NO48160/11 Hannhund: Michen's Kenzo. HD A. DK01346/2012 Rypa er apportpremiert, brukt på praktisk jakt. Begge foreldrene er jaktpremiert. Kenzo er godt jaktpremiert, og brukes mye på jakt i Danmark. Begge har HD A og tar seg godt ut i utstillingsringen. Kontakt oppdretter Astri Norøy/Arne Hovde, Høsbjørvegen 628, 2387 Brumunddal. Rypa. Kenzo og Rypa. Kenzo. 14

16 Vizslatreff i Bærum Av Sissel Jerve Det var på tide med et uformelt treff i Oslo-området igjen. Helga Bergholtz og undertegnede inivterte derfor til treff søndag 9. november. Oppmøtet ble langt større enn vi trodde på forhånd; hele 16 vizslaer og deres eiere fant veien til Skytterkollen i Bærum. Vi gikk en kort tur derfra og inn til Østernvann hvor vi tente bål, spiste og skravlet om vizsla. Sonja Bielefeldt og mannen tok turen helt fra Sandnes og tre av deres valpekjøpere fra tidligere i år kom også, så det ble rene valpetreffet også. Det er alltid artig å treffe andre vizslafolk! Store og små på treff. Foto: Monique Blaschek. Store og små på treff. Og kake ble det og! Foto: Monique Blaschek. 15

17 Moro på treff! Alle foto denne siden: Sonja Bielefeldt. 16

18 Brus i hus Tekst og bilder Sissel Jerve Jeg har lenge likt en del av vizslaene som finnes i England og hadde lenge et ønske om en vizsla fra den britiske kennelen Gardenway. I 1997 planla jeg et kull på Huvigas Luka, tispen jeg hadde da. Jeg fikk låne den praktfulle hannhunden Gardenway Sailmaster som Jeanette Feledi og Jakob Hallencreutz hadde, men det ble dessverre ingen valper den gangen. Dette hadde jeg litt i bakhodet da vi mistet vår andre vizsla i Jackie Perkins, oppdretteren bak Gardenway-prefikset døde sommeren 2013, så en Gardenway-vizsla er ikke lenger mulig å få tak i. Etter mye research fant jeg fram til et oppdretterpar, Sharon og Jim Bergin, som var gode venner av Jackie. De fikk god hjelp av Jackie i sitt oppdrett og har også brukt en del av Gardenway-linjene i sin avl. Sharon og Jim bor omtrent midt i England, i Lincolnshire, og har kennelnavnet Roughshoot. Fra første kontakt har de vært utrolig vennlige og imøtekommende. De ville gjerne selge en valp til oss, men kun om de fikk en som var god nok! :-) Jeg hadde jo presentert meg skikkelig da jeg tok kontakt, som en av stifterne av Ungarsk Vizsla i Norge og med 20 års erfaring med vizsla. De forventet at det neste planlagte valpekullet ville komme i starten av juni 2014 dette var i oktober De har stort sett kun ett valpekull i året, så jeg var forberedt på å vente. Lars, min mann, og jeg reiste i januar i år over til England for å møte dem for første gang. Vi møtte dem på en utstilling i Peterborough og da fikk vi anledning til å treffe både deres hunder og avkom. Sharon og Jim har både moren (Mango - Sh Ch Roughshoot Calypso JW) og faren (Flint - Sh Ch/Aus Ch Hanafor the Xecutioner) til vår valp. Moren er eget oppdrett og faren er importert fra Australia. Begge har blant annet en del Gardenway- og Russetmantle-linjer i seg. Sharon og Jims bil skilt som er lett å huske. Da vi startet prosessen med å skulle importere var reglene slik at man kunne importere valper under 3 måneder uten å måtte rabiesvaksinere. Stor var derfor min fortvilelse da Mattilsynet endret reglene 1. mars i år. Fra den datoen var det ikke lenger mulig å importere uvaksinerte hunder fra andre land enn Sverige. Ok. Jeg tok umiddelbart kontakt med Sharon 17

19 og Jim igjen. Kunne de ha valpen for meg lenger (ganske mye lenger) enn vanlig? Ja, klart det, ikke noe problem, var svaret. De har syv voksne og halvvoksne vizslaer i huset, så en til eller fra spilte ikke så stor rolle. Stor lettelse for meg, selv om jeg helst ville hatt valpen fra 8-9-ukers alder. Valpen må altså være rabiesvaksinert før den får reise. Rabiesvaksinen kan den ikke få før den er tre måneder gammel og etter at vaksinen er satt må man vente ytterlige tre uker før valpen får reise. I mars reiste Lilian Tennung og jeg til Crufts som arrangeres i Birmingham hvert år. Der møtte vi mine oppdrettere og mange, mange andre vizslaentusiaster. Den turen ble behørig beskrevet i forrige utgave av VizslaUlet. Så var det bare å vente igjen. Og så, endelig; 5. mai fikk vi beskjed om at Mango ventet valper. Og da gikk jo tiden fort; 4. juni fikk Mango ni valper; fire hanner og fem tisper. Sharon var lettet fordi Mango kun hadde fått tispevalper tidligere. At det var fire hanner gjorde at vi skulle få litt å velge i. Jeg fikk jevnlig bilder og oppdateringer om vekst, vekt og utvikling. Da valpene var fire uker gamle, reiste jeg, min eldste sønn Erik (11) og min søster over for å besøke dem. Vi la inn litt annet enn valpebesøk; flyshow, flymuseum, hagesentre, besøk i Sherwoodskogen og diverse annet, men fikk besøkt valpene fire dager på rad. Gjett om vi koste oss! Sharon ble kanskje litt lei av oss til slutt... ;-) Erik koser seg på valpebesøk. Det var helt klart to av hannvalpene som skilte seg ut allerede, Mr Green og Mr Blue (etter fargen på halsbåndene). De var de to største og mest robuste av dem. Men valg av valp er noe oppdretter i hovedsak står for og det skjer ikke så tidlig. Etter besøket vårt fikk jeg igjen jevnlig bilder og oppdateringer. Mr Green ble etterhvert min favoritt og også Sharons og Jims favoritt. Svenske Berit Olsson, som har en onkel til dette kullet, besøkte valpene etter oss. Også hun syntes Mr Green var den mest lovende. Da valpene var syv uker gamle, ble vi enige med Sharon og Jim om at Mr Green ble vår. Hurra! Navn hadde vi snakket om hele våren og i og med at det er jeg som har hovedansvaret for hunder hos oss, så syntes jeg også at jeg hadde styringsrett her. Det gjelder bare å få barna til å mene det samme. ;-) 18

20 Jeg har vært fan av Bruce Springsteen i over 35 år og etter tre konserter med ham i fjor, så falt det helt naturlig at det sto mellom Brus og Boss. Barna ville ha Brus, så da fikk de velge det. Litt norsk svung måtte vi ha, så derfor ble det Brus med s. Også stamtavlenavnet fikk jeg lov å velge, så sangtitler fra Bruce var lette å ty til. Dette kullet skulle alle ha navn på I, så etter litt leting falt valget på I m On Fire. Bilder fra første tur sammen med storesøster Waffle. Så begynte neste venteperiode. Vi bestilte transport. Fra England er det ikke bare, bare å ta med seg hunden hjem hvis man ikke skal kjøre bil. Til og fra England får man ikke sende hunden som bagasje den må sendes som frakt, av et fraktselskap. Hvis da ikke hunden er så liten at du kan få den med i kabinen. Kun et par flyselskaper tillater dette og ingen av dem flyr mellom Norge og England (og vizslavalper på nesten 4 måneder blir uansett for store til å få med i kabinen). Byrået Ryslip (anbefalt av Sharon) driver egen kennel, har store lufte- og treningsområder for hund, har utendørs- og innendørs agilitybane, hundebutikk og eies av en dame som dømmer hunder på utstilling - og de ordner altså også frakt av hunder og katter over hele verden. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å reise over for å hente Brus hos Sharon og Jim, levere ham til Ryslip selv og så sørge for å være på samme fly som ham hjem. Men det viste seg at Brus måtte være hos Ryslip i et døgn før han skulle reise (på grunn av veterinærsjekk) og da syntes jeg det var enklere at de også hentet ham hos oppdretter. Men jeg kunne jo ikke vente helt til slutten av september med å få ta i og klappe på Brus igjen vel? Neida, Erik og jeg reiste over igjen den siste helgen i august. Tidlig fly bort lørdag morgen og sent hjem søndag kveld. Brus var nå den siste valpen som var igjen og hadde vokst mye siden sist. Vi fikk to fine dager i varme Lincolnshire og Brus var nå stor nok til å være med de store hundene på tur. Mamma Mango har en fast fasan hun pleier å spore opp, det gjorde hun også da vi var der. Det var supert å få se Brus sammen med både mamman og pappan. Både Sharon og Jim var nesten litt lei seg for at de hadde lovet bort Brus. De hadde ikke tenkt å beholde noen valp fra dette kullet, men etter å ha sett hvor lovende Brus er, så angret de litt på det. De er glade for at han skal til oss, selv om det blir litt langt unna. Men vi har lovet å komme på besøk. 19

21 1. Erik med Brus. 2. Erik med Brus, Mango og Flint, Sharon og Jim i bakgrunnen. 3. Flint, Brus og Mango. Etter besøket holdt vi jevnlig kontakt og vi fikk oppdatering om vaksiner og at alt gikk som det skulle. SAS Cargo ringte tidlig for å få bekreftet at vi ventet en hund til Norge 25. september. Både Sharon og jeg grudde oss til Brus skulle dra og var veldig bekymret for hvordan det skulle gå. Brus ble hentet om formiddagen 24. september og på ettermiddagen måtte jeg bare ringe og høre. Alt sto bra til, Brus både spiste og sov og var vennligheten selv. Så fikk jeg beroliget Sharon litt også. Dagen etter var den store reisedagen. Fly fra England til Norge. Begge gutta fikk litt fri fra skolen sånn at de kunne være med og hente Brus på Gardermoen. Det ble lenge å vente på flyplassen hos SAS Cargo. Vi var jo selvfølgelig tidlig ute, men det varte og det rakk. Men endelig kom papirene hans. Så bar turen over til tollen de holder til noen hundre meter fra SAS Cargo. Og igjen tok ting tid. Men endelig var alt i orden og alt som skulle betales betalt, så da var det bare å springe over til SAS Cargo igjen for å få ut Brus. Og der kom han! Litt duknakket i buret sitt, men SÅ glad da vi tok ham ut! Jim og Sharon ringte to ganger mens vi ventet på å få ut Brus, så jeg sendte umiddelbart melding til dem. Brus var tissetrengt som få og vi lot ham få litt tid ute før vi reiste hjem. Han sovnet i fanget til Erik i baksetet på vei hjem. Brus ristet reisen fort av seg og ble raskt husvarm hos oss. Det er såå deilig å ha hund i huset igjen. Og det er spesielt godt å ha en vizsla. Nå har vi mye moro foran oss og jeg kommer helt sikkert til å skrive mer her om hva vi opplever med Roughshoot I m On Fire framover. Vi er blitt godt kjent med Sharon og Jim og regner med å reise bort og besøke dem, med Brus, sommeren

22 Da Luna forsvant og gikk fra å være Lady til Landstrykeren Tekst og foto Nancy Kleven Hvem har vel ikke sett filmen om det klassiske eventyret fra Walt Disney Productions; Lady og Landstrykeren? Eventyret handler om en ung og veloppdragen hund som lever lykkelig med sine eiere i et fint hus. Lady er vant med mye oppmerksomhet fra eierne sine. Hun har gode hundevenner og de er mye sammen. Landstrykeren er en tøff gatehund som elsker å leve i det fri, men som stadig blir jaget av hundefangeren. Plutselig en dag skjer det noe i livet til Lady som skremmer henne slik at hun rømmer. Hun havner i skumle avkroker og da blir Landstrykeren hennes redning. De vandrer gatelangs sammen. Og til slutt blir de kjærester. Aaah! Nå var det nok ikke helt slik det foregikk da vår Luna forsvant, men det var nettopp dette eventyret som holdt håpet vårt oppe om å finne henne igjen i god behold, fort. Det som skjedde den onsdagskvelden 19. november i år, var at Luna var på tur med svigerfar. I Sørmarka i Stavanger, et friluftsområde tilrettelagt for hunder, med båndfritt område. Det var blitt mørkt og Luna var utstyrt med rekfleksvest. Det jeg hadde glemt å fortelle svigerfar var at jeg hadde lagt merke til at de siste to kveldene hadde Luna vist tegn til å være litt mørkredd når vi traff andre hunder. Dermed hadde svigerfar tatt av Luna båndet sitt da de ankom det båndfrie området. Luna gjør som vizslaer gjør og beholdt sin trygge radius på sånn cirka 30 meter i nærhet til svigerfar. Plutselig kom det en tøff terrier som fort tøffet seg enda mer da han merket at Luna ble redd ham. Luna la på sprang inn i den mørke skogen og lot seg ikke kalle inn. Svigerfar er vant med hunder og regnet med at de to skulle møtes igjen ved bilen. Men 45 minutter gikk og ingen tegn til Luna. Dermed gikk svigerfar tilbake samme turen og ropte og ropte på Luna. Men ingen Luna kom. Og det var ingen som hadde sett henne. Til slutt ringte han meg, og jeg kjørte bort til Sørmarka med det i tankene at jeg skulle bare hente Luna. Jeg var sikker på at jeg skulle klare å kalle henne inn. Den tøysebikkja! Dessverre gikk jeg fra å være sikker til å være veldig urolig ganske fort. Luna hadde hoppet over gjerdet Og blitt observert springende på E39, motorveien retning Stavanger, gjennom tunnelen. Det var også blitt observert en bil som hadde stoppet og folk hadde vært ute av bilen. Denne informasjonen var det politiet som kom med, men ingen flere meldinger etter det. Vi kunne bare håpe at det betydde at hun ikke er blitt påkjørt Senere på kvelden var det fortsatt ikke noe nytt hverken fra politiet eller Falck. Og i fortvilelse sendte jeg en etterlysning på Facebook-gruppen til UVN. Dette var begynnelsen på noen knalltøffe dager med fortvilelse, bekymringer, leting og etterlysninger. Vi gikk og gikk, vi kjørte og kjørte. Jeg hadde så vondt i leppene av å plystre, så vondt i halsen og magemusklene av å rope høyt, så høyt. Vi sov ikke, vi spiste ikke, vi var en familie i krise... Hodet virket ikke lenger, mens det trengtes til å organisere en leteaksjon Ikke minst måtte vi være foreldre til to bekymrede barn på 9 og 12 år. De dagligdagse tingene som å lage kaffe fikk vi ikke til en gang. Harald og jeg var nesten ikke hjemme, vi var ute og lette, mens ungene var hjemme med døren på gløtt i tilfelle Luna skulle komme hjem. Det var et dragsug til Sørmarka og området rundt. Vi klarte ikke å slappe av, vi måtte ut og lete, siden vi var så 21

23 sikre på at hvis Luna var i live, så lette hun etter oss Hun trenger oss Den sofakjære hunden vår som ikke hadde fylt ett år ennå, som hadde sett så lite av verden, og som har en trivselstemperatur på 23 grader. Og som nå er ute og vandrer i trafikkerte gater i rundt 5 grader. Det var den lave temperaturen som plaget meg mest om natten, og jeg var nødt til å si til meg selv at jeg ikke kunne tenke på det, at jeg måtte få meg litt søvn, for å ha krefter igjen på dagtid til å lete Vi startet med å ringe de forskjellige dyreklinikkene i området, og vi brukte Facebook til å etterlyse hunden. Jo flere øyne som ser, jo større sjanse for å finne henne. Ganske fort kom det fra Facebookgruppen til UVN mange gode tips til sider for savnede dyr: Nitrogruppen og Med hjerte for hunder på rømmen ble nevnt. Det var en god følelse å finne ut at folk var så engasjerte og støttende. Vi hadde allerede blitt hjulpet med etterlysning av Luna på disse gruppene! Jeg kan bekrefte at når hodet ikke tenker klart på grunn av krise, er det nettopp slik støtte en har behov for. Jeg tok selv kontakt med forskjellige hundeskoler i området og ba dem om å etterlyse, og alle var veldig støttende og hjelpsomme. En ekstra stor berømmelse for gruppen Med hjerte for hunder på rømmen. Dette virker som å være en godt organisert og erfaren gruppe for bortkomne hunder, og som har aktive kontaktpersoner over hele landet. En flott dame som heter Anne Gry Fosse er kontaktperson for vårt område og hun ringte oss for å se om det var noe mer de kunne bidra med. Hun kom med voldsomt gode tips og i tillegg lagde hun etterlysningsplakater og postlapper som vi kunne henge opp i området. Om dette er det bare en ting å si; FANTASTISK! Sola hundesenters Eric Sandvold ringte også, og kom med gode tips og trøstende ord som holdt liv i håpet. Etterlysningsplakat hos Med hjerte for hunder på rømmen. Han fortalte at hunder ofte trekkes til hest, og anbefalte meg å gå til hestesentrene i området og rope rolig på Luna. Ofte har hunder på rømmen gått i en mental tilstand som de selv har vanskelig for å komme ut av, og derfor gjemmer de seg. Da kan vi hjelpe dem med å rope på dem på en rolig måte for å gi dem en trygg følelse, slik at de kommer ut av skjulestedet sitt. Og så avsluttet han med å si at det beste vi kan gjøre for hundene våre, er å fortsette å puste. Herlig mann! Jeg var så takknemlig. En klamrer seg til alt en kan få av håp om å finne sin hund igjen. Gode håpefulle historier fra omtenksomme hundeeiere i Sørmarka også, da jeg og venninnen Sonja med sine vizslaer Xilli og Arany lette etter Luna og hang opp etterlysningsplakatene. Slikt trenger en å høre, at det skjer at hunder kommer hjem igjen! Mange sms-er og telefoner fra turvenner som støttet, trøstet og tilbød hjelp. 22

24 43 timer hadde gått uten noe som helst nytt fra verken politiet, Falck eller Mesta (som rydder opp etter påkjørsler). Gradestokken gikk mot 0 grader og vi begynte å prøve å forberede oss og ungene på at vi kanskje måtte begynne å tenke på å komme videre med livet. Det hadde slått meg og mannen min flere ganger hvordan vi skulle komme oss over dette. Flere ganger fikk jeg en angstfølelse av at jeg kommer til å gå på en skikkelig smell. Mange tenker nok at det er bare en hund, men for oss er det et familiemedlem. For meg fylte hun i tillegg ønsket om et barn til, så dette var tungt å miste. Jeg forsøkte også ikke å tenke på det uheldige tidspunktet; 22. november er min bursdag, og i fjor mistet jeg min kjære vizsla BlitzOlga på 13,5 år dagen før. Sorgen ble erstattet med glede over den lille valpen som ble født uka etter, 28. november, og skulle komme til oss, altså Luna. Skulle jeg komme til å miste Luna nå dagen før jeg fyller år? Alt føltes uvirkelig og fjernt, men likevel som realiteten vi måtte forholde oss til. Etter 45 timer, fredag klokken 16 ringte Harald, mens jeg og minstejenta var ute og hang opp etterlysningsplakater i butikkene. Han klarte ikke å snakke, og jeg fryktet det verste. Hun er funnet, sa han, og klarte ikke si noe stort mer. Jeg forsto at dette ikke var bra Men allikevel en liten lettelse om at nå er det over, nå vet vi i hvert fall hvor hun er. Det var i grunn godt å kunne avslutte dette marerittet, og legge det bak oss. Så sa det i andre enden hun er i orden! Da snudde jeg bilen, hentet eldstemann og kjørte i en uvirkelig mentaltilstand til stedet hun var funnet! Der stod Harald med Luna i bilen! Hun sikret seg å bli med hjem ved å hoppe rett i bilen! Hun så forvirret ut, litt tynn og luktet sauebæsj og søppel, men var i god behold! Et par som gikk tur med hunden sin i en helt annen bydel enn der hun forsvant, så en hund som skalv, liggende under en benk og forstod med en gang at det var noe der. De lurte på om det var den hunden som var etterlyst på Facebook, og sjekket det. Da ropte de navnet, og Luna kom bort til dem så de kunne ta henne i bånd. De ringte Harald og 20 minutter etter den samtalen hadde Luna kommet hjem, spist og sovnet trygt på sofaen. Etter et par timer vekket vi henne så hun kunne drikke vann igjen og koste med henne og tok henne med i seng. En så takknemlig hund for de elementære tingene har jeg aldri sett maken til! (Det varte ikke lenge, allerede neste dag var Divanykkene på plass igjen). På plass i bilen. Store, brennende muskler og stive hofter var hun plaget med i noen dager, men ved legesjekk etter fem dager var hun helt friskmeldt! Drømmene har vært heftige med rykninger og klynking, men er nå etter et par uker rolig igjen. Livet som tøff gatehund er lagt 23

25 bak seg, og hun lever nå lykkelig igjen i det fine huset sitt med menneskene som gir henne masse oppmerksomhet. Alt i tide til å feire en god 1-årsdag den 28. november God Jul kjære vizslavenner, Harald, Nancy, Axl, Hanne Kleven og Luna Luna 1 år! 24

26 Jakt og jaktprøver Ungarsk Vizsla 1AK på skogsfuglprøve 11 år etter! Tekst og foto Monica Hauan Da har det skjedd igjen! I august 2014 deltok 3 år gamle Speldraget s E-Thea på jaktprøve. Fører var Jan -Egil Smuk. Prøven gikk i Pasvikskogen og det var storfugl og rype i terrenget. Etter nesten fullgått tid (60 min) finnes Thea i stand på ei myr. Hun reiser to ryper og er komplett rolig i oppflukt og skudd. Etter å ha vist en imponerende fart, bredde og bruk av vind og terreng kunne ikke dommer Morten Riise annet enn å tildele henne 1 AK. Den andre vizsla i Norgeshistorien. Vi så det allerede i valpekassa. Denne hunden hadde det lille ekstra. Vi var ikke i tvil. Dette kom til å bli en supergod jakthund. Denne kom til å få 1. premie på jaktprøve! Mamma Terra med Thea. Fører Jan-Egil Smuk og Thea. Vi går 11 år tilbake i tid. August Jaktprøve i Østmarkaskogen. B-Terra av Miessevarri stilles for første gang på jaktprøve på sin 2-års dag. Hun viser, for rasen, ett imponerende søksmønster og fart. Stand på orrfugl og hun gjør det hun skal for dommer Hans Simensen og fører Monica Hauan. Det ender med 1 AK og prøvens beste hund den gang. Den gang ble Terra historisk, sett med vizslaøyne. Ingen vizsla før henne hadde fått så gode kritikker på jaktprøve og ingen hadde fått 1 AK. Nyheten kom i flere jakt- og hundetidsskrifter. 1 AK er en billett til deltakelse i Norgesmesterskap. 1 AK er også billett til å delta i VK Vinnerklasse. Terra fikk aldri prøvd seg på disse. Billetten varer i 2 år + inneværende år. Terra flyttet til Svalbard. Hennes datter, Thea, derimot, skal få prøve seg på en karriere i fuglehundsporten. Forhåpentligvis kan hun slå sin mamma; den historiske og mestvinnende vizsla i Norge så langt. 25

27 Ting tar tid, men skam den som gir seg! I vårt oppdrett har vi alltid sett etter gode jakthunder. Vizsla er en jakthund og dens gode jaktegenskaper både før og etter skuddet må utvikles. Vi bruker våre vizsla på jakt. De får muligheten til å vise hva de kan og til å øve seg. Å starte på jaktprøve og få en objektiv bedømming vil gavne rasen på sikt. Det er også morsomt å få vist frem en god hund. Spesielt når det gjelder vizsla, en sjelden rase her til lands i jegerkretser. Vi takker eier av Theas pappa, Michele Marquet i Frankrike, for at vi fikk bruke han på Terra. Vi takker Roald Elvenes for hans støtte, oppmuntring og gode samarbeid. Suksess kommer ikke av seg selv. Thea med røy. 26

28 Fra stang inn til stang ut Tekst og foto Monica Hauan 2013 ble Speldraget s E-Multes store år. Fjorårets prøvestarter ga 2 x 2AK og 1 x 3AK på skogsfuglprøve og 1 x 1AK på apportprøve. Med excellent, cert og BIG1 på utstilling skuffet hun ikke. Dette gjorde at Multe fikk tittelen Årets jakthund i vizslaklubben. Hun fungerte supert på jakt og skaffet oss både rype, røy og tiur i sekken! Stor optimisme i heimen og artig at all treningen ga resultat. Nå er hun fortsatt ung og lovende, men kravene ble satt ett hakk høyere for 2014-sesongen. Det skulle ikke gå like bra. Det startet med en lang vinter som Multe ikke er spesielt fan av. Note to self: Her trenger hun superkondis, varme klær og mange fuglekontakter for å holde fokus og jaktglede. Svømmetrening. Multe venter på apportprøve. I båndtvangstiden er vi så heldige å ha treningsterreng som åpner 10. juli, i nærheten. Der er det også en og annen rype innom og gledelig nok var Multe like flink denne sommeren. Søker like bra, finner fugl, faste stander og ingen ettergang. Vi trener med startpistol. Så kom jaktprøvene i slutten av august. Lørdag: helt under pari. Søker bra i starten, men holder ikke mål da hun ikke fant fugl. Det endte med at intensiteten dalte. Skuffende. Søndag: en eneste rype i hele terrenget og den fant Multe! MEN! På prøve skal du også ha flaks. Denne gang hadde vi ikke det. Ingen vind, varmt og Multe gikk beitefot med små stander. Leeeenge. Hvert slipp har en tilmålt tid på prøve. Dommeren avslutter slippet, går forbi Multe og da letter rypa endelig til høyre for oss. SHIT! For sent! Det hjelper ikke hvor rolig hun er, hun er avsluttet. 27

29 Vi reiser til Sverige på jakt. Multe finner fugl etter fugl til oss. Hun har alltid vært rolig når fuglen går. Nå er vi mer opptatt av å skyte enn å trene hund. Hun tillater seg å springe etter fra tid til annen. Hmm, tør vi starte henne på prøve til helgen? Finner fugl. I Arvidsjaur er hun sliten etter jakta så søket er sånn passe. Hun finnes i stand etter 10 min på ett orrfuglkull, men omstendighetene er ikke lette og det ender med en heidundrende ettergang. Det er pinlig å stå sammen med dommer å vente på at hun dukker opp igjen Ikke vanlig På prøven dagen etter slipper jeg i allefall det. Hun får aldri terreng der fuglene er Sånn kan det også gå. Resultatmessig endte ikke 2014 like bra som Det beviser bare at hundene ikke er maskiner. Omstendighetene spiller inn, situasjoner er forskjellig og av og til har man uflaks. Det er ikke prøven eller prøveformen sin skyld. Skal man være med på leken er det bare å krumme nakken og satse på at 2015 gir bedre uttelling i form av gode opplevelser og flere erfaringer, som forhåpentligvis ender i fine resultater. Vi gir ikke opp! Multe er uansett mammas godeste hund! 28

30 Fra DN Magasinet - Jaktbalansen Faksimile av D2s forside 17. oktober I oktober kom det en litt kryptisk melding fra bruker Lucky Andresen på Facebook-siden til klubben. Der sa han at han kom til å promotere rasen ganske stort om kort tid. Og gjett om han gjorde! Fredag 17. oktober var vizslaen Lucky eller Hundelykkes Crimson Red forsidehund på D2 (fredagsbilag til Dagens Næringsliv). Hovedoppslaget i D2 denne fredagen var om seks norske jegere og deres beste venner jakthundene. Det var ikke hvilke som helst jegere heller, men kjente profiler. Luckys følgesvenn er Johan H. Andresen. De andre som ble presentert med deres forhold til jakten og til sine jakthunder var Bjørn Dæhlie, Carl Otto Løvenskiold, Tora Berger, Eivind Reiten og Lasse Kjus. Vi har sakset litt fra saken i D2: 29

31 Kombinasjonen av spenning, å være ute og gleden over å få til noe sammen med hunden er det som er drivkraften min med jakt, sier Johan H. Andresen, eier og styreleder i industriog finanskonsernet Ferd. Mangemilliardæren kjøpte for to år siden sin første jakthund, den ungarske vizslaen Lucky, som han har trent selv. Han har ekstremt stor jaktlyst, er oppmerksom, har god løpende kontakt med meg og en eksellent luktesans, sier Andresen. Lucky er to år gammel og del av det eneste valpekullet som ble født i Norge i Jeg bruker ham som stående fuglehund, i hovedsak på skogsfugl på jaktterreng jeg har i Vestfold og Buskerud. En oppgave han løser med glans, sier Andresen. Johan H. Andresen har kjøpt inn GPS-peiler han kan bruke på hunden. Foreløpig er den ubrukt. Jeg frykter at tilstedeværelsen og kontakten mellom meg og Lucky da forsvinner. For blikkontakten, nærheten, samarbeidet og intensiteten er noe av det flotteste med en jakthund. Samtidig å ta de raske, men gode, beslutningene forut for en skuddsituasjon. Det er nesten som lynsjakk, sier Andresen. På hjemmebane er Lucky hengiven, morsom, leken og alltid en god venn. På sitt gladeste er han når han skjønner vi skal ut på jakt. Det er jeg også. Tvillingsjeler. Tvillingsjeler. Foto: D2. 30

32 På fasanjakt i Sverige Av Jon Sverre Torp I regi av Ulrik og Hanne ved Sando hundesenter skulle jeg og min vizslatispe Kira og en annen ekvipasje på fasanjakt for første gang. Vi reiste nedover på søndag 9. november. Vi skulle overnatte i hytte på Duse Udde Camping. Greie hytter. Vi hadde felles bespisning og Hanne vartet opp med middag og frokost. Om kvelden hadde vi lange hyggelig samtaler over et glass rødvin eller to. Selve treningsjakten skulle finne sted på markene til Bynsberg Herregård cirka 20 minutters kjøring fra Duse Udde Camping. Treningen skulle forgå på store gressjorder adskilt med diverse skogkoller og med godt med fasan. Vi startet begge dager klokken ni. Været var grått. Det hadde vært mye regn og på et av jordene følte jeg meg mer hensatt til sumpmarkene i Florida hvor en ditto viftebåt hadde vært tingen å ha. Hver hund skulle slippes enkeltvis og ikke to og to som på jaktprøve. Ulrik slapp først sin Phenix for at vi jaktdebutanter skulle få litt forståelse av hva det dreide seg om. Det ble ganske fort stand på fasan for Phenix. Fasan ble felt. Dernest skulle Kira slippes. Jeg var spent. Ville hun skjønne noe av dette? Hun hadde vist gode tendenser etter hvert på Sando, men nå var det nye omgivelser. Jeg hadde merket at mens Phenix var ute så hadde hun blitt mer og mer engasjert og kom med litt småklynk. Dette vil jeg også være med på. Kira ble sluppet. Jo da, hun var med. Satte i gang søk med en gang. Tilbakemeldingen fra Hanne var at Kira tydelig viste at hun jaktet. Dette var ikke en tur i skogen i fri flyt. Jeg var lettet. Kira saumfarte terrenget i brukbar fart selv om søksmønsteret ikke akkurat var i det klassiske åttetallet. Kira foran og jeg etter - styrt av Ulrik. Nå vender du slik, nå stopper du der, nå går du dit og så videre. Her var det jo ikke bare bikkja som skulle trenes og lære, men kanskje i høyere grad jeg. Dette var min aller første reelle jakt. Den første kontakten med fasan kom ganske snart. Vi var litt usikre på om det var en tjuvreis, et støkk av Kira eller at fuglen ble skremt av oss andre som kom ganske nær. I alle fall, i det fuglen lettet og Kira kom farende etter stoppet hun øyeblikkelig opp når jeg ropte SITT. BRA! Fløyet fugl var ikke interessant. Kira viste fortsatt jaktinteresse og gikk på fot til en fasan. Fasan, som skogsfugler, trykker ikke så lett og prøver gjerne å løpe unna faren og er ganske raske og kan løpe ganske langt. Et sted hvor vi hadde sett en fasan lande, surret Kira lenge rundt. Det var klart at her var det noe. Da Ulrik og jeg ga opp og dirigerte Kira fremover ble fuglen støkket av Hanne og Inger Johanne som kom lenger bak. Kira hadde rett. Det var fugl der, men den hadde klart å løpe unna. Etter en stund var det Titus sin tur. Titus er en stor gordon setter, han er cirka året yngre enn Kira. I sitt første slipp var den mer på tur og lekte mer enn den jaktet. Fordel Kira tenkte jeg og var glad. I løpet av oppholdet tok han seg imidlertid mye opp og viste stor løpskapasitet og jaktlyst. Kira på sin side viste litt mer tegn på det motsatte og viste tegn på å bli sliten. Kanskje først og fremst mentalt? Dette var jo helt nytt for henne. Etter hvert ble det likevel en del fuglesituasjoner på Kira. Noe var på stand, noe var på fot og noe var på tilfeldig støkk. Det som var gjennomgående var at Kira i alle tilfeller var rolig i oppflukt. Det gledet meg og ikke minst fordi instruktørenes hunder var langt mer heite og for av gårde. Der var det mer etterløping og gauking og fandens oldemor-gloser som kom når bikkja ikke gjorde som den skulle. 31

33 Det som manglet nå var at det ble skutt fugl for Kira. Det hadde vært situasjoner, men det ble bom eller det ikke var sikker bakgrunn for skyting. Jeg kjente at mismotet senket seg litt. Kira så ut til å være ferdig med jobben. Det var ikke lenger så stor fart på henne. Jeg så med lange misunnelige øyne etter løpsfantomet Crazy til Hanne. Trøsten var jo at det var ikke mye ro i oppflukt der, men den var jo ikke mer enn 15 måneder så det var vel ikke så rart. Så ble det litt fart i Kira igjen. En fasan hadde landet ute på et stort jorde, eller nærmere et våtmarksområde viste det seg når vi gikk ut der. Kira skulle få æren av å søke den opp. Hun hadde bra jaktlyst og tempo og dro laaangt av sted. For de som mener at vizsla slår kort så er ikke det alltid tilfelle for Kira. Men ble det fugl? Nei. Her måtte ekspertisen til. Først Phenix. Ingen fugl. Så Crazy. Ingen fugl. Så Titus. Ingen fugl. Det ble en trøst i det og. Så på tampen av dagen gikk vi medvinds. Kira krysset foran oss vendte om og kom opp mot oss. Og der rett frem for oss tok hun en nydelig stand. Jeg kom meg rolig opp på siden av henne og når Ulrik var klar sa jeg JA. Kira frem, fugl i luften. SITT. Og der satt hun. Skudd og fugl i bakken. Et lite rykk i Kira men en håndbevegelse fra Ulrik og hun ble. Hun satt sitrende og løp først frem til fuglen når jeg ga henne beskjed. Ingen apportering. Det er hun ikke trent på. Dessuten var ikke fuglen helt død. Den flakset litt og det var for underlig. Men endelig. Fugl skutt for Kira. Dagen og turen var reddet. Vår første jakterfaring var fullført. Inger Johanne med Titus og undertegnede med Kira. En liten digresjon her før jeg går videre. Noen dager etter at vi var kommet hjem fra Säffle gikk jeg tur med Kira opp i Sørkedalen her i Oslo. Her møtte vi en mann som var ute med sin cirka 2 år gamle pointer tispe. Kira ville hilse på pointeren og dermed ble det en fartslek uten like. Pointeren foran og Kira rett bak hele tiden. Uansett hvilke krumspring pointeren gjorde ble hun løpt inn av Kira. Eieren sa at hunden hans ikke var noe særlig leken av seg. Det var å 32

34 løpe i skauen som var hennes interesse. Hun prøvde egentlig å riste av seg Kira. Det var godt å se at det var fart i Kira. Dermed kunne jeg glemme fantomet Crazy. Tilbake til erfaringene fra fasanjakten. Det som personlig gledet meg mest var hennes ro i oppflukt. Fordi det er her jeg har kunnet bidra. Så derfor er jeg litt stolt av det. Gjennom vinteren trente vi mye på dette. I mangel av fugl måtte vi finne på noe annet. Brukte mye ball, fotball. Det er ikke det at Kira er en bikkje som løper etter alle baller som ruller rundt, heldigvis, men blir hun giret opp så er det interessant. Begynte pent og forsiktig med at jeg forlangte at hun ble sittende når jeg sparket ballen. Så skulle hun stå og jeg sparket og så skulle hun stå og sette seg når jeg sparket. Etter hvert øket vi på. Vi løp sammen mot ballen og jeg sparket og hun skulle sette seg. De første sparkene var bare noen forsiktig dytt. Siden ble de kraftigere og lengre. Jeg hadde hele tiden kontroll på henne ved at jeg hadde henne i nærheten og kunne gi en liten dask på rompa hvis hun ikke satte seg raskt nok. Utvidet med at jeg stod ved ballen og kalte henne inn med JA og sparket ballen unna når hun kom frem og jeg sa SITT. Om sommeren gjorde vi det samme i høyt gress. Da så ikke Kira ballen. I det hun kom frem til meg for ballen opp og så SITT igjen fra meg. Det fine med ballen var at den var sort- og hvitflekket og gir fine assosiasjoner til rype. Slik holdt vi på med forskjellige varianter. Innkalling med en ball som kom susende mot henne eller på tvers av henne. Noen ganger ble det forlangt sitt og noen ganger bare at hun ikke skulle la seg merke. Jeg formoder at det er mange som har brukt den samme form for trening. For noen hunder er ikke ball interessant i det hele tatt og da må andre metoder brukes. For oss har dette fungert greit og gitt resultater. Det betyr ikke at Kira er ferdig trent. Hun skal jo adlyde SITT uansett provokasjon og situasjon. Har en del igjen å trene på der. I det meste av treningsarbeidet har jeg basert meg på positiv forsterkning med klikker og godbiter. I innlæring har dette gått greit. Jeg har imidlertid også forstått at når noe er innlært og du vet at bikkja kan det, så kan du også forlange at den leverer. I mitt møte med fuglehundfolket ble det stilt ganske så sterke krav til at bikkja skulle tas når den forbrøt seg på en kommando som var gitt og som den hadde vist at den kunne. Jeg fikk litt bakoversveis. Det var ganske røffe tak som ble anvendt. Om mulig så skulle bikkja omtrent dronebombes over alle hauger hvis den forbrøt seg. Jeg må innrømme at jeg hadde vansker med å godta de hardeste tiltakene. Men jeg tok litt fysisk hardere i Kira når hun forbrøt seg og jeg sa samtidig NEI. Det gav fort resultater og hun reagerte kjapt når jeg sa NEI. Jeg mener at det er forskjeller mellom raser og individer. Noen trenger kanskje en røffere behandling, men jeg vil ikke tro det bør gjelde for en myk rase som vizsla. Ja, så er jeg nå kommet hit. Innmeldt i jegerregisteret. Blitt geleidet gjennom min først jakt. Hagle bestilt og de første skudd avfyrt. Jakttreningskort for høsten 2015 er kjøpt. Best å være tidlig ute tenkte jeg hvis det var begrensninger. Det var imidlertid ikke det. Jeger jeg? Ingenting er for sent før det er for sent. God Jul 33

35 Dansk suksess i EM og VM Det danske laget som deltok i European Cup for ungarsk vizsla i oktober i år, gikk av med lagseieren og ble altså Europamestre. Deres deltaker Sofie Skovly og korthår vizsla Charlie (Thasjani s Gismo) vant søndagens konkurranse - og ble belønnet med CACIT. Charlie ble også beste korthår hannhund med CACIT og beste korthår vizsla totalt. Danskene deltok også med et lag i VM for stående fuglehunder i Arezzo i Italia. Også der gjorde Sofie og Charlie det svært godt og endte opp på en 4. plass individuelt. Sofie forteller til den danske vizslaklubbens blad Vizslanyt at terrrenget i VM var vanskelig og svært kupert, ingen åpne marker som i Danmark. Man så ikke så mye på søk og stil, det viktigste var å finne fugl. Apporteringen i VM var pinlig. Alle hunder som ikke kom fra Danmark, Sverige eller Norge enten knall-apporterte, slapp apporten for tidlig ved avlevering eller rett og slett slapp apporten ved bredden ved vannet. Derfor tyder det på at vi i Norgen har mye strengere krav til søk, fart og stil samt apportering. I VM ville de se hunder gå stort og raskt. De fleste gikk også meget selvstendig og uten særlig kontakt med fører. Det danske laget som deltok i EM. Foto: Sofie og Charlie. Foto: Sn.dk. 34

36 Taksering av hønsefugl Tekst og foto Monica Hauan Mange jegere finner nytte og glede i å delta i taksering av hønsefugl. Dette skjer ofte i båndtvangstiden i august. Du kan da lovlig trene din fuglehund i terrenget, samtidig som du hjelper skogseier/grunneier å sette kvotene for kommende jaktsesong. Oppdragsgiver er de som eier land der jakten skal foregå. Det kan være Finnmarkseiendommen (FEFO), Statskog, private grunneiere og så videre. Disse ønsker å vite hvor stor produksjonen av kyllinger har vært og ut ifra dette og tidligere års tellinger sette kvoten for uttak for kommende jakt. Hønsefugltaksering foregår også i forskningsøyemed og ett prosjekt utføres også om våren; vårtaksering. Taksering er å telle antall fugl som rype, tiur, røy, orrhøne, orrhane, jerpe og rugde på en gitt linje i terrenget. Linjen er tatt ut med GPS-koordinater og disse skal følges. I tillegg telles rovfugl, rev, hare og andre gnagere som observeres. Tellingene administreres for eksempel av lokale jeger- og fiskeforeninger. Samme linjer blir gått år etter år for å kunne sammenligne økning eller nedgang i produksjonen. For å kunne delta på taksering må følgende være oppfylt: Ha kurs i Distance sampling (se nærmere beskrivelse under) Få gå sammen med en som har kurs Ha en hund som er jaktpremiert/på annet vis kunne stå og stoppe i fugl. Det er tidlig i sesong og ikke alle kyllingene er flygedyktige nok. Så det er viktig med kontroll på hundene som brukes. Multe i stand på taksering. Thea på taksering. 35

37 Distance Sampling Målet er at alle deltakerne skal få en grunnkunnskap om hønsefuglartenes biologi, nytteverdien av kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning og at de skal kunne organisere og gjennomføre feltarbeide og riktig rapportering i en bestandstaksering for hønsefugl. Metoden som benyttes i Norge for å taksere hønsefugl heter Distance Sampling. Hovedprinsippet i Distance Sampling er for hver observasjon å måle den vinkelrette avstand fra takseringslinjen til observasjonen og å tilpasse en oppdagbarhetsfunksjon til dataet. For å få et bra tetthetsestimat fra taksering med metoden Distance Sampling er det viktig å legge ut linjene på en representativ måte og at tilstrekkelig antall linjer takseres hvert år. Det er også meget viktig at de som takserer vet hvordan og hvorfor man samler inn data på denne måten. De som utfører tellingene får utdelt skjema som skal fylles ut og et spesielt jaktdekken til hunden. Du får også et brev der det står at du er unntatt båndtvangen på grunn av taksering for grunneier. Taksering er en lovlig og fin måte å trene hunden din i båndtvangstiden. Hunden får også fuglekontakter før eventuelt prøvesesong og jaktstart. Dessuten er du med på å bidra til at jegere opprettholder et godt omdømme ved å vise at vi tar ansvar for hønsefuglpopulasjonen. Arbeidsoppgaver for lokalkontakt rype/skogsfugltaksering Før arbeid med taksering av hønsefugl starter er det en rekke forhold som må være avklart. Dette arbeidet må utføres av en lokal person som er ansvarlig for gjennomføringen og innsamling av data. Høgskolen i Hedmark, avdeling Evenstad, kan bistå med råd og hjelp hvis dette er ønskelig/nødvendig og vil kunne ta imot innsamlede data for bearbeiding og tilbakerapportering. Vedkommende må være den lokale administrator og ansvarlig for takstarbeidet. Planleggingen må skje i god tid: Orienteringer om planlagt taksering. Ettersom initiativet som oftest kommer fra grunneier / jaktrettshavere er vanligvis forholdet til disse i orden. Andre rettighetshavere er beiteberettigede i området. Det er meget viktig at det spilles på lag med disse. Takseringen skjer på et tidspunkt da det er ordinær båndtvang, kommunen er den instansen som kan gi dispensasjon fra båndtvangbestemmelsene i hundeloven. Det er viktig at det blir presisert overfor de som deltar i takstarbeidet at det KUN skal brukes hunder der det kan legges fram bevis for at hundene har gjennomgått saueavvenningsdressur med elektrisk halsbånd. Disse bevisene er gyldige i 2 år. I noen områder blir det forlangt at de hundene som skal brukes skal testes hvert år. Disse papirene skal bringes med under takstarbeidet, og skal vises fram ved forespørsel. Det er hele tiden hundeeieren som er ansvarlig for de eventuelle skader som måtte skje under takstarbeidet. 36

38 Skaffe tilstrekkelig antall personer og hunder for å gjennomføre takstarbeidet /skjema og kartkopier. Det kreves 2 personer og helst 2 hunder på hver linje (kan være flere ikke for mange). Dette bør være personer som er motiverte for jobben og som har gjennomgått kurs og har forstått formålet med det arbeidet som skal gjennomføres og metodikken, prinsippet i Distance-metoden (det å få bruke hunden før båndtvangen er slutt, er en bonus ved arbeidet.) Hundene må være godt dresserte hunder som tidligere er benyttet på jakt og/eller prøver, og som man vet er i stand til å finne fugl. En slik ekvipasje klarer 7-8 km takstlinje pr. dag, mindre i skog, avhengig av terreng. Hver ekvipasje kan selvfølgelig taksere flere linjer. Gjennomføringen må skje på kort tid: Sikre høy kvalitet på innsamlede data. Vi er ute etter et øyeblikksbilde over området. Takseringen bør gjennomføres på kortest mulig tid max 4 5 dager innen det enkelte området. Brukes lengre tid innføres flere variabler som vil gjøre takstdataene usikre. Kvaliteten må sikres gjennom kunnskap om hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Innsamlinga av data kan ikke uten videre sammenlignes med prinsipper for jaktprøver eller jakt. Denne kunnskapen sikres gjennom kurs som er utviklet ved Høgskolen i Hedmark, Evenstad og som arrangeres i NJFFs organisasjon, andre organisasjoner eller gjennom Høgskolen Hedmark, Evenstad. Avtale/bestemme tidspunkt for taksering. Lokalkontakt må tildele linjer til den enkelte takstekvipasje og tildele nødvendig materiell. Det skal brukes ett skjema per linje. De som takserer må også ha med et kartkopi der linjen(e) er inntegnet. For øvrig må de ha med kopi av brev om dispensasjon fra båndtvangsbestemmelser, papirer angående hund, registreringsskjema m/instruks om utfylling. For å kunne gjennomføre takseringen, samle inn best mulig data, er det en (se egen instruks) meget stor fordel om vedkommende som takserer benytter GPS. Påse at gjennomføringen skjer på en forsvarlig måte. Dette må baseres på tillitt til de som gjennomfører takseringen, men er det åpenbart at trening av hund blir det viktigste i dette arbeidet, hensynet til viltet ikke blir ivaretatt, at hunden ikke er under kontroll og så videre, må lokalkontakten gripe inn. Valper, ung hund, oppfyller ikke de krav som stilles til de hunder som skal brukes under takseringen. Dispensasjoner blir gitt de hunder som skal brukes under arbeidet, dispensasjonen gjelder på linjen. Det er selvfølgelig hundeeier/fører som er rettslig ansvarlig for det som skjer under takseringen. Den lokale administratoren må sørge for at takstdata blir lagt inn i Høgskolens database. Linjer uten observasjoner må også legges inn! Informasjon og materiell finnes på Viltsenterets hjemmeside, 37

39 Skogsfugltaksering i Stangeskogene Av Ian Gjertz Et av UVNs medlemmer, Ole Ringsby, jobber som skog- og utmarksforvalter for Stangeskovene AS, en større skogeier på østlandet. En av arbeidsoppgavene hans er å stå for skogsfugltaksering på eiendommen. Dette skjer årlig og forutsetter blant annet bruk av fuglehunder. I og med at eiendommen er stor er dette et omfattende arbeid. Derfor tilbød Ole UVN å hjelpe til. Vi var tre medlemmer; Monique og Tore Blaschek og jeg som takket ja. Den 16. august 2014 stilte vi dypt inne i skogene i indre Akershus med hver vår vizsla. Athena og Venus, korthår vizslaer og Cilia, strihåret vizsla. Ole stilte en flott gammel skogsarbeiderstue til rådighet der folk og hunder ble innkvartert. Vi fikk utlevert nødvendig utstyr: kart, GPS hundehalsbånd og GPS mottaker. Videre hadde vi tilgang til skogsbilveiene i området. Ole hadde tydeligvis tenkt på det meste. Det eneste han glemte var å ordne med godt vær! Det bøttet ned deler av dagen (men vi hadde også lange perioder med sol). Alle fulgte ikke like godt med da Tore forklarte hva planen gikk ut på! Hva er taksering: I noen tilfelle vil man kunne telle nøyaktig antall individer som faktisk befinner seg innenfor et område. Tenk for eksempel at du skal finne ut hvor mange gutter det er i en bestemt klasse på 30 elever. Da kan du gå inni klasserommet og telle, resultatet blir nøyaktig. Skal du gjøre det samme i frikvarteret, når elevene er spredd over et stort område langt utenfor skolegården er det ikke like lett! Da må man ty til mer avanserte tellemetoder. En slik metode er linje-taksering. Dette er en metode som brukes til å beregne hvor mange individer som finnes innenfor et større område. Man velger å telle helt bestemte mindre områder som skal være representative for hele det store området. Så vil man med avansert matematikk kunne regne seg til et fornuftig anslag på det man ikke kan telle. Når man skal beregne hvor mange skogsfugl det vil si storfugl, orrfugl og jerpe, som befinner seg i et større område tegner man opp en del rette linjer på kartet. Linjene skal legges uten 38

40 at man tenker på at noen områder har mer fugl enn andre. Så sender man inn folk som skal telle det de ser av fugl langs hver linje. Ser du fugler langt unna linjen telles de ikke. I skog vil mennesker ha problemer med å oppdage at de har gått forbi en tiur som sitter stille under en gran. Derfor må vi ha hjelp av noen med god nese, for eksempel en hund. I ettertid bruker de som får alle telleresultatene avansert matematikk for å beregne hvor mye fugl det var i hele skogen. Metoden er ikke nøyaktig, men hvis de samme tellingene gjøres hvert år vil man over tid få en god ide om antallet fugl i skogen og ikke minst om det skjer forandringer der over tid. Hva vi gjorde: I Stangeskogene har de ferdige linjer tegnet inn på kartet og disse er lagt inn i GPSmottakeren. Disse linjene ligger fast og telles hvert år. Vi fulgte to slike linjer svært nøyaktig og talte de fuglene vi oppdaget inntil 50 meter på hver side av linjen. Det betyr at vi talte et 100 meter bredt bånd i skogen i henholdsvis 1300 meters og 3300 meters lengde. De tre vizslaene gikk fritt sammen med oss og snuste opp fugl og fuglespor. Det var moro å se at hundene jobbet godt sammen. I de tilfellene vi talte fugl så var det hundene som gjorde oss oppmerksomme på at fuglene var i nærheten. Hundene skremte opp fuglene for oss slik at vi fikk sett dem. Vi talte til sammen 13 fugl langs linjene. Tre var storfugl (røy), en skogsfugl så vi ikke helt hva var (ubestemt) og i ett tilfelle fant hundene en flokk på hele ni orrfugl. Da var hundene ivrige og jobbet godt. Dette medførte at de jaget opp tre enkeltfugl etter at de første seks orrfuglene var fløyet. Disse hadde vi aldri funnet på egen hånd. Vi så i tillegg en del andre skogsfugl utenfor telleområdet vårt, så det var bra med liv i skogen. Andre artige fugler som vi så på turen, men som ikke skulle telles, var trane, storlom, musvåk, spurvehauk, kvinand og en del gressender. Når skogen er tett er det fordel med god nese! 39

41 Oppsummering: Skogsfugltaksering er en glimrende måte å trene jakthunden sin på mens det er fortsatt er båndtvang. Oppdraget gjøres for grunneieren som har ordnet dispensasjon fra båndtvangbestemmelsene og hundene kan derfor gå løse mens de jobber. I tillegg får hundefører god mosjon. Det å være ute i skogen en hel dag sammen med andre vizslaeiere og ivrige hunder er veldig sosialt. Det er også viktig å legge til at det sosiale ikke blir mindre av å bo i en skogstue sammen, fyre på peisen og grille medbrakt elgbiff på peisen. For min del var det første gang jeg var med på noe slikt og det frister absolutt til gjentagelse. Jeg anbefaler sterkt dette til andre UVN-medlemmer om vi får tilbudet neste år. I mer glissen skog var det lettere for de tobente å oppdage fugl. Etter en lang våt dag smakte det med mat og en lur ved peisovnen! 40

42 På kurs med Thomas Stokke Tekst og bilder Sissel Jerve Brus hadde ikke vært mange ukene i Norge før jeg dro ham med meg på kurs. Da Thomas Stokke, som vi tidligere har publisert artikler av i VizslaUlet, skulle holde helgekurset Grunnkurs for fuglehunder på Hvalsmoen i oktober, så meldte vi oss på. Thomas har vorsteher, engelsk setter og jaktcocker og har jaktet i 10 år. Han holder også på med lydighet, bruks og gjeting. Thomas drev tidligere to avdelinger av Canis Hundeskole før han startet hundeskolen Klickerklok for 7 år siden sammen med sin kone, Fanny Gott. I presentasjonen av dette kurset sto det: Dette er kurset for deg som vil trene din fuglehund med positive metoder. Og det kan jeg like. Selv om jeg ikke er så glad i selve klikkerboksen den har jeg aldri blitt fortrolig med, men det var ikke noe problem å være med på dette kurset uten å bruke klikker. Planen for kurset: Vi går gjennom grunnferdigheter som hunden bør beherske før du tar den med på jakt. Entusiastisk kursleder Thomas med en av sine svært energiske jaktcockere. Sentrale temaer: Hva er belønning for en fuglehund? Hvordan få belønningene til å fungere i det jaktlige samspillet? Selvkontroll - å gjøre noe for å få og å beherske seg rundt fristelser Sitt og bli med forstyrrelser Stoppsignal Ro og avslapping Innkalling Innføring i apportering (avlevering, holde og gripe) Kurset bød på både teori og praktisk trening. Mye av kurset foregikk inne. Veldig deilig på kalde, våre oktoberdager. Her følger en liten gjennomgang av noe av det vi lærte. 41

43 Det var kun syv deltagere på dette kurset; tre valper og fire voksne hunder. Hundeførerne var seks damer og en mann. Og erfarings-og treningsgrunnlaget var veldig variabelt, så det ble utfordrende dager. Brus og jeg var jo ikke kommet langt i noen trening, så for oss ble det vel så mye to dagers sosialisering. Lære seg ikke å hilse på alle hundene rundt seg hele tiden og klare å sitte i ro og bare se. Og nettopp det var jo et av temaene på kurset. Brus lærer seg ro og avslapping- Men hovedtemaet på kurset var belønning. Belønne til rett tid, med rett belønning (på kurset brukte vi godbiter og leker) og å variere belønningene og hvordan de gis. Men hva er belønning for en fuglehund? Det kan være godbiter og leker, men også helt andre ting som å få se fugl, få lov til å hilse på en annen hund, få løpe løs, få lov til å snuse med mer. For at en hund skal lære seg at dette er belønninger, kan man fra den er liten lære den at den må yte noe for å få det den vil ha. Godbit kan den få når den gjør noe bra, for å få mat må den sitte i ro og å løpe løs kan den bare gjøre hvis den kommer når man roper på den. Det er greit å bruke mye godbiter og lek i treningen for å gi valpen en presis tilbakemelding på hva man vil ha mer av. Og konsekvensen av å gjøre feil bør ikke være mer alvorlig enn at valpen mister tilgangen på belønning. Dette gir selvsikre valper som vil og tør prøve, og ikke blir redde for å gjøre feil. 42

44 Etterhvert som valpen forstår konseptet at arbeid fører til belønning, så begynner den ofte å søke etter å gjøre noe rett dersom den vil ha noe. Alt hunden vil ha eller gjøre er en potensiell belønning. Er man flink til å bruke ulike belønninger i grunntreningen av hunden, så bir det enklere for den å forstå at det den vil gjøre når man er på fjellet eller i skogen kun er tilgjengelig dersom den gjør som man sier. For den erfarne hunden kan belønningene for å gjøre rett være å få reise, å få utrede, å få apportere, å få søke og så videre. For eksempel kan en hund som holder seg i ro når det flyr fugl få mulighet til å utrede og søke videre, mens en hund som ikke holder kriteriene for ro må gå i bånd en periode. Vi brukte en del tid på å øve på at hundene skulle beherske seg rundt fristelser som godbiter og leker. Thomas brukte gjennom hele kurset mange av prinsippene som man kan lese om i boka Apportering til vardag och fest av Elsa Blomster og Lena Gunnarsson. Den ble omtalt og anbefalt i en tidligere utgave av VizslaUlet. Dette er i hovedsak framgangsmåten vi brukte for å lære hunden at den bare kan ta godbit på kommandoen værsågod : Legg noen godbiter i en skål Senk skålen mot gulvet. Dersom hunden beveger seg mot skålen, så løfter du skålen opp igjen. (Du skal ikke si noe (heller ikke nei), hunden skal selv velge å la være å ta godbitene). Når skålen har kommet ned på gulvet og hunden begynner å bevege seg mot den, sier man værsågod (uten å gjøre noe tegn). Varier mellom å belønne hunden med godbit fra skålen og fra hånden for at den venter uten å gå til skålen. Ettersom hunden blir flinkere venter du litt lenger før du sier værsågod. Hvis hunden forsøker å ta godbitene i skålen før det, så løfter du bare skålen uten å si noe. For å lære hunden at den kun kan ta en leke på kommandoen ta den, kan man gjøre følgende (det er viktig at hunden virkelig vil ha leken!): Si ta den akkurat når hunden tar leken et par ganger. Når du har tatt tilbake leken venter du til hunden setter seg. De første gangene kan du belønne hunden med en godbit når den blir sittende. Vis leken forsiktig. Hvis hunden reiser seg, så gjemmer du leken bak ryggen igjen og venter til hunden setter seg. Om hunden blir sittende, så sier du ta den og lek med hunden. Hvis hunden ikke tar leken, må du prøve det en gang til. Om den fortsatt ikke tar leken, så må du myke opp litt og leke litt med hunden sånn at den får skikkelig lyst på leken igjen. Deretter viser du leken mer og mer før du sier ta den, sånn at du til slutt kan banke leken på gulvet/bakken foran hunden uten at hunden tar den før du har sagt ta den. Tenk på at hunden kun skal reagere på kommandoen din, og ikke ta leken fordi du vifter med den. 43

45 Av- og på-leken De fleste hunder må lære seg hvordan man går fra på til av. Av- og på-leken er veldig bra for å lære hunden et signal for å roe seg og man kan også lære hunden å slippe en gjenstand på denne måten: Ha bånd og halsbånd eller sele på hunden Lek i gang hunden skikkelig og lek i sekunder Når dere skal slutte å leke, så tar du tak i halsbåndet/selen og slipper leken. Det er viktig at du slipper lekene til å begynne med siden hunden kommer til å holde enda hardere i leken om den merker at du også vil ha den. Hold hunden rolig i halsbåndet/selen sånn at den ikke kan legge seg ned og tygge på leken. Tenk på at du selv også er rolig og stille når du gjør dette. Du skal bare holde imot akkurat så mye at hunden ikke kan legge seg ned, men uten at det blir ubehagelig. Når hunden har roet seg og sluppet leken, så begynner dere å leke igjen. Du kan også belønne med en godbit det at den slipper og så begynne å leke igjen. Etterhvert kommer du til å merke at hunden slapper av og slipper leken så fort du tar i halsbåndet/selen. Det er mange små detaljer å huske på. Alle øvelser brytes opp i mange små deler og hunden skal lære seg å tilby atferd for å få belønning. Når hunden selv finner ut hva den skal gjøre for å få en belønning, så lærer den bedre. Gjennomgående ble det litt lite treningstid for hver enkelt hund. Det ble mye venting fordi vi skulle trene én og én og alle skulle se på. Selv om man lærer en del av å se på andre også, så hadde det kanskje vært nok med fire ekvipasjer på et slikt kurs. Vi lærte en hel del på kurset, men jeg skulle gjerne hatt påfyll i ettertid. Det er lett å glemme småting som er viktige for innlæringen. Så jeg kommer til å prioritere kurs som strekker seg over flere dager/lengre tidsrom gjerne en dag per uke, spesielt når det gjelder innlæring av nye øvelser. Thomas og hans kone har egen nettside: Der finner man blant annet artikler, blogg og online kurs. Man kan altså melde seg på kurs og gjennomføre hjemme hos seg selv, ta opp video av hva man gjør, sende videoene til instruktøren og så få tilbakemelding underveis. Boka Apportering till vardag och fest har egen nettside: apporteringtillvardagochfest.se og kan også kjøpes hos for eksempel Adlibris.no. Man kan også ta online-kurs som er lagt opp etter øvelsene i boka. I løpet av kurset viste Thomas flere videoer som Astrid Weider Ellefsen, som driver Vindfinn hundetrening ( har laget. Astrid holder til i Ølensvåg på Haugalandet. 44

46 På jakt med vizsla i Eastern Cape provinsen i Sør Afrika. Av Spike Erasmus Eastern Cape provinsen ligger langs kysten av Sør Afrika litt øst for sørspissen av Afrika. Jeg vokste opp der og gikk på skole i det som i de tidligere tider ble sett på som grenseland. Her støtte de nederlandske nybyggerne som vandret østover sammen med Xhosaene, et afrikansk folk, som vandret vestover. Krig om land og kveg oppsto, og varte i hvert fall de neste hundre årene. Det ble sagt om området at det var et sted der de sterke gråt og de svake bukket under! Landskapet varierer mye. Deler er prærielignende og kalles veld (v uttales f). Dette er områder med milde vintre og svært varme somre. Det lille regnet som kommer er ofte i tilknytning til kraftig tordenvær. Noen områder er tett bevokst med akasietrær, ulike arter av planteslekten Euphorbia og små tettvokste busker. Andre deler er høyfjell der det bare vokser gress. Denne varierte vegetasjonen gjør at det er et stort mangfold av antiloper og jaktbare fugler. Kudu, rørbukk, buskbukk og springbukk (Sør Afrikas nasjonalsymbol) er de vanligste antilopene her. Blant andefuglene er niland, gulnebband og sporegås de vanligste. Jaktbare hønsefugler er perlehøner, gråvingefrankolin, kragefrankolin og vaktler. Skal man jakte i dette området trenger man en allsidig og robust hund. Våre vizslaer er virkelig allsidige. De finner, tar stand og apporterer alle de ovenfornevnte fuglene. Vi har også tatt hundene med på antilopejakt. Da får vi de til å holde seg bak oss når vi sniker inn på antilopene. Selv uten at de er spesielt opplært til det klarer de å følge et blodspor og finne påskutte dyr opptil en kilometer fra der de ble påskutt. I dette terrenget er problemet for disse hundene at de ikke er hardføre nok. Etter et par tre dager blir de svært sårbeinte. Det samme skjer med en korthåret vorsteh vi også har med, så de er ikke bedre egnet. Jeg tror det kan skyldes at de alle er by-hunder. De lever mesteparten av året en beskyttet tilværelse som kjæledyr, og så må de plutslig jobbe i et strøk der "de sterke gråter og de svake bukker under". Nå skal det tilføyes at vi byfolk har det nøyaktig på samme måte som hundene! Får du noensinne sjansen så ta deg en tur til Eastern Cape provinsen og opplev hjemplassen min. - (Se de neste to sidene for flotte bilder fra våre vizsla-venner i Sør Afrika. Red anm.) 45

47 46

48 47

49 Utstilling Dogs4All 2014 I år arrangerte Norsk Kennel Klub (NKK) både Norsk Vinner-utstilling og Nordisk Vinnerutstilling på Lillestrøm helgen november. Arrangementet er blitt veldig stort og denne gangen ble det en generalprøve før EDS 2015 (European Dog Show 2015) som NKK skal arrangere i september neste år. Det ble ikke skrevet kritikker, og det vil det heller ikke bli gjort under EDS Både BIR (Best i Rasen) og BIM (Best i Motsatt kjønn) samt beste juniortispe og juniorhannhund kunne tildeles tittelen Norsk Vinner og Nordisk Vinner. På Norsk Vinner-utstillingen, som ble arrangert på fredagen, var det påmeldt 6 korthår vizsla av disse var flere fra Sverige. Den svenske dommeren Hans Rosenberg dømte. Det var svenske hunder som fikk med seg BIR og BIM. BIR ble Sofia Eberhards hannhund Gergö og BIM ble Elisabeth Macauleys Superkanias Rémregény. Tre norske tisper gjorde det også godt; Tone Otterhaugs Superkanias Jubilee (Kira) ble juniorvinner og Astri Norøys Huldertjernets Rusty And Relax (Rypa) ble andre beste tispe og fikk reserve-cacib mens Unni Høyers Olebjörks Masodik Mekkora (Kora) ble tredje beste tispe og fikk CERT. Emilie Otterhaug stiller ut Kira og viser stolt fram rosetten beviset på at Kira ble Norsk Juniorvinner 2014! 48

50 Under Nordisk Vinner-utstillingen ble vizsla bedømt av den estiske dommeren Jelena Kruus på søndagen. Her var det påmeldt 2 strihår og 8 korthår vizsla. Gidske K. Reisvaags strihår vizsla Zöldmali Trèfa fikk en Excellent. Blant korthår vizsla gikk både BIR og BIM til svenske hunder: BIR ble Catarina Wiks tispe Andzar Success. Den er ung og fikk også med seg juniorvinnertittelen. BIM ble Sofia Eberhards hannhund Gergö. Det var kun én norskeid hund blant korthår; Tone Otterhaugs Superkanias Jubilee (Kira) og hun ble tredje beste junior og fjerde beste tispe. BIR Andzar Success og BIM Gergö. Det ble sendt live-sendinger fra finalene ved Norsk og Nordisk Vinnerutstilling, slik at interesserte kunne følge med på nett. Crufts 2015 I mars er det igjen tid for verdens største hundeutstilling Crufts. Den foregår i Birmingham i England og der har man mulighet til å få sett veldig mange vizsla på en gang regn med at det er påmeldte. Men Crufts er mye mer enn en utstilling det foregår ulike arrangementer og konkurranser hele tiden og det er et enormt utvalg av salgsboder der - du finner garantert en hel del du ikke visste at du bare må ha. Arrangementet er stort, man regner med at mer enn hunder kommer til å delta i Crufts foregår fra mars og gundog-gruppen dømmes allerede på torsdag 5. mars. For den som har lyst til å stille ut der borte, så husk at alle hunder må kvalifisere seg for å delta og muligheten for 2015 er forlengst forbi. I Norge er det NKKs Drammensutstilling juli 2015 som er kvalifiseringsutstilling for Crufts

51 European Dog Show 2015 Norge har fått æren av å arrangere Europa-utstillingen neste år og NKK er godt i gang med forberedelsene. En egen nettside, på norsk og engelsk er forlengst lansert. Arrangementet skal foregå på Lillestrøm september. Dommerlister ligger ute og både korthår og strihår ungarsk vizsla skal dømmes på lørdagen av den italienske dommeren Claudio De Giuliani. Han skal også dømme BIG (Best i Gruppen). De opererer med ulike påmeldingsfrister og det kan være lurt å være tidlig ute med å melde på hvis du har tenkt til å stille ut her: 1. frist : 1. februar, NOK Frist: 1. april, NOK frist : 1. juni, NOK frist : 1. juli, NOK 940 Valper: alle frister NOK 400 Det gis 30% i rabatt fra og med 3. påmeldte hund registrert på samme eier. 50

52 Hva har alle vinnere felles? Tekst Monica Wickstrøm VizslaUlet har fått tillatelse av forfatteren til å bruke artikkelen. Hva har alle vinnere til felles? Jo, overraskende nok har de feilet mer enn de fleste av oss. De fleste med konkurransenerver synes det er vanskelig i konkurranseringen, tenk om du feiler, hva kan skje? Ofte handler dette om hva andre rundt ringen synes om oss, det vil si hva andre tenker rundt ringen når du feiler. Den negative tanken kommer automatisk, vi mennesker har opp i mot tanker hver dag. De fleste tankene er negative! Heldigvis kan sinnet på samme måte som kroppen trenes opp og bli sterkere. Har du forresten spurt hva de rundt ringen tenker før du tolker, som regel sitter de selv og gruer seg for sine egene feil. Er du bevisst dine tanker i situasjonen? Men altså, må du nødvendligvis feile for å bli mester, og feile enda mer for å øke din styrke og indre drivkraft? Malte, Årets Geravinner, mestvinnende LP hund i 2014 og eier/fører Monica Wickstrøm. Du har sikkert sagt, eller hørt: - jeg får ikke til denne øvelsen, jeg har feilet så mye, eller til og med: - jeg har feil rase? Da kan jeg fortelle deg: du gjør, eller har aldri gjort, eller har aldri valgt feil, du har bare lært og det må til for at du skal kunne få det til! TEFCAS den ultimate suksessformelen, jeg kom over denne og oversatte til oss hundemennesker som liker å konkurrere. Barna følger den eneste metoden i verden som nesten alltid leder til suksess: De forsøker om og om igjen INNTIL de lykkes. Først tar barnet noen ustø skritt som kanskje ender med knall og fall. Forsøker igjen, gjør noen små justeringer etter erfaringen med fallet, klarer to nye skritt, og så videre, og så videre. Gjennom uker og måneder med prøving og feiling ender det som det må gå, barnet har lært å gå! TEFCAS står for de engelske ordene: Trial, Event, Feedback, Check, Adjust og Success. Metoden er funnet opp av den engelske selvhjelpsguruen Tony Buzan. Til sammen står de for trinnene vi mennesker må igjennom for å lære oss noe nytt. 51

53 Punkt 1: Trial (Å forsøke) Det første punktet er også det mest kritiske. De fleste som er interessert i fotball, husker sikkert at Kjetil Rekdal var en iskald og treffsikker straffeskytter. Eller ta en suksessfull forretningsmann som Kjell Inge Røkke. Hadde ikke Rekdal turt å ta det første straffesparket, eller Røkke turt å ta alle de investeringene han har gjort, ville de ikke vært der de er idag. Hadde du aldri forsøkt å lese i første klasse på barneskolen ville du aldri ha kunnet lest det jeg nå skriver til deg? Det samme gjelder uansett hva du skal bli god på. Vil du bli best for eksempel i konkurranse med hund må du forsøke om og om igjen. Ja, du kommer til å mislykkes mange ganger, men om du aldri forsøker igjen vil du aldri komme til neste punktet i TEFCAS-metoden som er? (Dette gjelder også å få til en enkelt øvelse, våge å prøve, våge å feile). Punkt 2: Event (Hendelse) Når du prøver å konkurrere vil noe skje. For eksempel kan det være at du faktisk feiler på din favorittøvelse, din skrekkøvelse, eller kanskje du får panikk og løper ut av ringen. Uansett hva som skjer vil denne hendelsen gi deg? Punkt 3: Feedback (Tilbakemelding) På ulike nivå vil hendelsen gi sinnet og kroppen din tilbakemelding som den kan bruke i neste punkt. Punkt 4: Control (Kontroll) Målet ditt var å komme på pallen. La oss si at du feilet på en øvelse. Sinnet ditt vil da kontrollere utifra tilbakemeldingen i forrige punkt nøyaktig hva du gjorde under det mislykkede forsøket. Hvilken øvelse du feilet, hvor i øvelsen du feilet, hva som utløste feilen. All denne informasjonen vil så brukes til å? Punkt 5: Adjustment (Justering) Foreta de nødvendige justeringer neste gang du forsøker å starte i konkurranse. Sinnet ditt vet at målet er å komme på pallen uten feil. Basert på kontrollen i punktet over vil hjernen gjøre de små forandringene (finne løsningen, hvorfor) den tror skal til for å lykkes neste gang. Til slutt vil du oppnå? Punkt 6: Success (Suksess) Bare du forsøker mange nok ganger, vil hjernen din ha fått nok tilbakemelding med etterfølgende justeringer til at du oppnår suksess! Altså ikke fortvil, det er menneskelig å feile. Jeg har feilet mye, ikke bare med hund, men fy søren så mye jeg har lært om livet og om hund. Jeg kan litt om mye, og det er viktig for meg i dag, ikke hvordan kunnskapen nødvendigvis måtte komme til meg. 52

54 Hundevettregler for barn Mattilsynet publiserte nylig dette på sine nettsider: Hvert år bites mange barn av hunder. Dette skjer ikke alltid fordi hundene er aggressive, men fordi de leser kroppsspråket vårt feil akkurat som barn kan mistolke hundens kroppsspråk. Barn har også mer uforutsigbar oppførsel enn voksne og er derfor ekstra utsatt. Studier viser at 7 av 10 bitt kunne vært unngått dersom barn og foreldre hadde hatt større kunnskap om hundens atferd og hvordan hundebitt kan unngås. De fleste bitt skjer hjemme og involverer en kjent hund (i 8 av 10 tilfeller er det barnet som har tatt kontakt med hunden). Derfor er det viktig å lære barnet å forstå hvilke situasjoner som kan være ubehagelige for hunden og dermed potensielt farlige for barnet. Mattilsynet ønsker ikke å skremme familier til å unngå hunder, men oppfordrer foreldre og hundefolk til å lære barn gode "kjøreregler". Det er også en god ide å la barn møte trygge hunder i kontrollerte former, slik at de kan øve på hvordan de bør te seg. Gå ikke bort til en hund som står bundet alene. Ikke ta hundens leker og ikke lek alene med en fremmed hund. Spør eieren om det er greit før du hilser på hunden. Sett deg ned, rop på hunden og la den komme bort til deg. Ikke forstyrr en hund som spiser eller sover. Hvis hunden tar maten eller leken din, skal du ikke forsøke å ta den tilbake. Gå alltid rolig forbi en hund. Hvis du løper og vifter med armene, tror den kanskje at du vil leke. Da kan det hende den jager deg eller napper i klærne dine. Hunder liker best å bli klappet på halsen eller på siden, ikke klapp oppå hodet. Og ikke bøy deg ned over hunden ovenfra, da kan den bli usikker og redd. Hvis en hund løper etter deg, bjeffer, knurrer eller viser tennene, er det best å snu seg bort. Stå stille og se en annen vei. Hvis du møter en løs hund når du er alene, kan det være lurt å snu seg litt bort og se en annen vei. Husk også at mindre barn aldri skal være alene sammen med hund. 53

55 Plakat som kan lastes ned hos Mattilsynet. På Mattilynets nettsider ligger det også en tegneblokk på 10 sider. Den kan lastes ned og barn kan fargelegge selv. Nyttig for barnehager og skoler for eksempel. 54

56 Smånotiser Saker redaktøren har fått eller sakset fra ulike steder. Kom gjerne med bidrag til senere utgaver! Ungarsk Vizsla I Norge (UVN) på Facebook Først startet som en uoffisiell side, men nå mer offisiell klubbside. Gruppen har nr på FB, men du finner den også ved å søke på Ungarsk Vizsla i Norge når du har logget inn på Facebook. Alle som er medlemmer av gruppen kan bidra. Her blir det også annonsert treff blant annet. Turvenn Rogaland Nystartet gruppe på Facebook. Logg inn på Facebook og søk på Turvenn Rogaland for å finne dem. De sier om seg selv: Vi er en gruppe som er glad i hund og glad i tur. De fleste av oss har vizsla, og vi håper å få med oss alle vizslaer i Rogaland på tur! Men alle er velkomne til å bli med. Her avtaler vi turer, kjekt om du blir med! Slik skal hunden din stelles Mattilsynet publiserte nylig brosjyren Veiledning om hold av hund. Brosjyren er utarbeidet av Mattilsynet i samarbeid med Norsk Kennel Klub, Dyrevernalliansen, Dyrebeskyttelsen Norge og Solplassen Hundeomplassering. Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (NAS) og NOAH for dyrs rettigheter har også bidratt til brosjyren. Brosjyren kan lastes ned på Mattilsynets nettsider. Brosjyren tar for seg temaer som: Hva du bør tenke over før du skaffer deg hund Har du tid? Hund til barna? Enslig hundeeier? Krav til levemiljø Mosjon og aktivitet Helse og sykdom 55 Fra Mattilsynets nye veiledning for hundehold.

57 Skal du importere hund eller ut og reise med hund? Fra Mattilsynet: Fra og med 1. mars 2014 er det ikke lenger mulig å ta inn valper under 3 måneder til Norge. Valper må nå være rabiesvaksinert før de kan importeres til Norge og det betyr at de i praksis blir nesten 4 måneder gamle før de kan importeres fordi man må vente i 3 uker etter at de har fått vaksinen før de får reise (ingen valper kan få rabiesvaksine før de er fylt 3 måneder). Nå endrer også EU sitt regelverk for å ha med hunder på reise. Samtidig endres reglene for å handle med hunder over landegrensene. Det nye regelverket trer i kraft i EU den 29. desember Det nye regelverket vil hovedsakelig videreføre dagens vilkår for å reise eller handle med hunder. Ved reise eller handel mellom EØS-stater skal hundene være ID-merket, vaksinert mot rabies og ha pass. Ved reise eller import til EU fra tredjestater skal dyrene være IDmerket, vaksinert mot rabies og ha helsesertifikat. Med mindre dyrene kommer fra tredjestater som er fri for eller har like god rabiesstatus som EØS-statene, skal de i tillegg være kontrollert for antistoffer mot rabies med tilfredsstillende resultat. Det nye regelverket vil ikke berøre kravet om at hunder som innføres til Norge og visse andre EØS-stater skal være behandlet mot revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis). Dette skal fortsatt gjelde. Det samme skal kravene om at hunderog ildere som det handles med mellom EØS-statene må komme fra registrerte virksomheter og gjennomgå klinisk veterinærundersøkelse. Nytt blir at tilsvarende krav gjøres gjeldende for import fra tredjestater. 56

58 Hilsen fra leserne Fra Kenneth Bruseland Bilder av Dio. Mange hyggelige stunder sammen, sommer som vinter. 57

59 Fra Ole Ringsby Bator har vært på skogsfugljakt i Sälen i høst og jammen ble det noe å apportere. :-) Fra Monica Hauan Den skal tidlig krøkes standtrening med valpekull. 58

60 Fra Hanne og Hans Jørgen Werner 6. juni hentet vi Ozskar hos oppdretter Anna Norin i Kvänum i Sverige. Dette er vår første viszla, men etter kun noen får uker med en viszla er vi utrolig facsinert av både gemytt og personlighet og gleder oss til mange herlige år med dette sjarmtrollet. Vi er en familie på 4, to gutter på 22 og 19 år og bor i utkanten av Oslo, nær Markagrensen med fantastiske turmuligheter. Vi er så heldige å ha hytte på fjellet hvor Oszkar allerede stortrives. 59

61 Fra familien Otterhaug i Asker Kira er familiens nyeste medlem. Kira heter Superkanias Jubilee på stamtavlen. 60