Hellig uro Molde 2. april 2014 (momenter og utdrag) Av Anne Enger

Transkript

1 Hellig uro Molde 2. april 2014 (momenter og utdrag) Av Anne Enger Jeg hadde gleden av å lede arbeidet med Kulturutredningen Det er mitt utgangspunkt. Men jeg har så mye på hjertet og har følgende plan. Innlegget: litt om arbeidet, konklusjoner og anbefalinger i K2014. Kirken som kulturbærer og del av den kulturelle grunnmuren Grunnlovsjubileet i vårt pluralistiske og mangfoldige samfunn Ad pluralistisk og mangfoldig samfunn: Siste ti år endring av formålsparagraf for barnehage og opplæring, avskaffing av statskirken, kirkeforliket i 2008 og Grunnlovsendring i 21. mai Grunnloven 2 Værdigrunnlaget forbliver vor Kristne og Humanistiske Arv. Denne Grunnlov skal sikre Demokrati, Rettsstat og Menneskerettighetene. (s 45 i vår innstilling) Utvalget oppnevnt i april 2011, bredt sammensatt, ulike deler av kulturliv/land Mandatet bredt utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk i perioden som omfattes av kulturløftene en fordobling fra 5 til 10 milliarder = enestående Gå gjennom, vurdere mål, virkemidler og tiltak i kulturpolitikken Relevansen av nasjonale kulturpolitiske mål i lys av samfunnsutviklingen Gi prinsipiell begrunnelse for kulturpolitiske mål og komme med innspill til en helhetlig og overordnet kulturpolitikk Som dere vet: store forskjeller og egentlig ganske komplisert å få oversikt over hvordan kulturlivet leves, for å si det sånn. Vi forsøkte å løfte oss over detaljer og se lange linjer og tunge trender. Del 1: Historisk bakgrunn (Utviklingen av kulturnasjon, ferdig - aldri) Del 2: Kulturpolitikkens berettigelse (det er ikke kakepynt, grunnleggende f måten vi tenker og lever på og avgjørende for innovasjon og nyskapningskraft) Del 3: Kulturpolitikken etter 2005 Vi fulgte pengene stat (1/scenekunst, teater, institusjoner og frie grupper 2/ musikk 3/ museum og kulturvern 4/ arkiv 5/ språk, litteratur og bibliotek 6/ digitale satsninger 7/ billedkunst og kunsthåndverk 8/ film, dataspill 9/ frivillighet 10/ kulturrådet organisering region, fylkeskommune kommune (Den kulturelle grunnmuren, bibliotek, museer, kulturskole, kirken, fritidsklubb etc) Del 4: Kulturpolitikk etter 2014 Del 5: Tilrådinger Hvor skulle vi begynne? Mandatet var meget vidt. Den første samlede kulturutredning i Norge. Jeg anbefaler Kulturutredningen 2014, finnes på nettet Utvalget valgte å gå til mirakelåret Det er selvsagt mange grunner til det: 1

2 Grunnlovsjubileet i 2014 la grunnlaget for utviklingen av demokrati Grunnloven står sterkt blant folk. Det har overraska meg. Hendelsene i 1814 ble begynnelsen på en periode med nasjonsbygging. Kulturen og kulturnasjonen sto sentralt - en kulturell blomstringstid 1814 kulturens nullpunkt Kirken og forsvaret helt sentrale i bygging av kulturell infrastruktur. Eliten i København seinere Stockholm. Lite adel, ble avskaffet. Likeverd institusjonene bygges nedenfra Motkulturen: Lekmannsbevegelsen, målrørsla ( Måse og gran av Jon Fosse), avholdsbevegelsen, arbeiderbevegelsen, kvinnebevegelsen (i forbindelse med folkeavstemning om unionsoppløsningen i 1905, kvinner hadde ikke stemmerett, men satte i gang en underskriftskampanje; tre uker, 565 små og store foreninger ingen bil, ingen telefon eller mobil! Men sykkel og organisasjonsnettverk. Resultat underskrifter kvinner menn stemte for unionsopp og kun 184 menn stemte i mot. Sentrum/periferi er en maktdimensjon i Norge. Ulikt andre land. Kunstnerne våre spilte en viktig rolle i nasjonsbyggingen. Flere av våre mest markante kunstnere levde store deler av sine skapende år i andre deler av Europa. Dikterne Bjørnson, Ibsen og mange flere. Kulturpolitikkens berettigelse Kulturutredningen foretok en vurdering av selve kulturbegrepets innhold. Det er ulik tenkning og avgrensning i ulike land. det såkalte utvidede kulturbegrep lansert på 70-tallet. Den gang organiserte vi opp struktur for kultur i alle kommuner, fylker og på sentralt hold. I tillegg kom satsning på frivilligheten. Kunstnernes levekår og ordning med garantiinntekter 1970-tallet var et stort løft for kultur og kunst. Nå tok vi et lite oppgjør med det utvidede kulturbegrep og tonet ned idretten. Ikke fordi det ikke er viktig det er vel vår største frivillige innsats for barn og unge, men når vi snakker om kulturpolitikkens virkeområde, fremhevet vi ytringskultur. Ytringskultur (ekspressiv kultur) viser til kunstnerisk virksomhet i vid forstand til kulturrelaterte virksomheter som museer, bibliotek og kulturminnevern og kulturpolitikken har særlig ansvar for institusjonene, uttrykksformer og arenaer der dette kommer til uttrykk. Ytringsfrihet ja! Men det betyr ikke at alle ytringer er like verdifulle! Meninger må brytes, ytring møtes med motytring. Engasjement. (Kfr Arne Nøst tegning av han med hodet i maskinen møteplass uten sosial kontakt) Møteplasser der folk kan treffes og VIL treffes. Sosialt fellesskap møte med andre mennesker. Uenighets fellesskap. 2

3 Det er tre hensyn som begrunner kulturpolitikken: Kulturlivets rolle som infrastruktur for demokrati Viktigheten av å sikre rettferdighet i kulturlivet Kulturelt medlemskap ansvaret vi har overfor kommende generasjoner for å opprettholde og utvide mangfoldet i kulturlivet Demokrati, rettferdighet og mangfold. Kulturløftene ga stor pengevekst i kultur-norge milliarder kr. Kjempeløft! Enestående historisk og i internasjonal sammenheng. Nytt regime har fulgt opp. Bra store etterslep. Kvalitet oppgjør med NPM. Evaluering ikke bare telling Nå flere - publikumsutvikling Bygge samfunnet, erkjennelsen, forståelse, kompetanse, beredskap fra bunden den kulturelle grunnmuren. Bibliotek møteplass. Alle skal med. Bygge kultur nedenfra. Om Kirken i Kulturutredningen 2014 Det er første gang at kirken er omtalt i en sammenheng som dette. Jeg vil derfor referere det som står spesifikt om kirken i kap 15 Styrk den kulturelle grunnmuren et løft for det lokale kulturlivet. Egentlig mener jeg dette er en gave til dere særlig i arbeidet med å finne veien videre for Folkekirken. Den norske kirke har som folkekirke en særlig rolle som formidler av kulturarven, slik den er innvevd i kirkebygg og menneskers livsriter. Den norske kirke har en landsdekkende kulturell infrastruktur med tilstedeværelse i alle landet kommuner. Kirken er en viktig arena for kirkemusikk, visuell kunst og andre kulturaktiviteter, herunder både profesjonell virksomhet og amatørkultur, som kor, fritidsklubber, danse- og teatergrupper. Den fremstår flere steder i landet også som en viktig kulturprodusent. Kirkebyggene er sentrale kulturarvbærende arenaer som utvalget regner som en del av den kulturelle grunnmuren. Videre fastholdt utvalget at den kirkelig relaterte kulturarven er et verdifullt grunnlag for identitets- og meningsskaping også i dag. Vi viste til Kirkeforlikets grunnlovsformuleringer. Etter disse endringene er kirken forvaltningsmessig å betrakte som et livssynssamfunn og departementsplasseringen er ikke lenger knyttet til statsrådens medlemskap i Den norske kirke. Vi begrunnet forslaget med å vise til at det vil styrke forvaltningen av kirkesaker og samordningen mellom dem og kulturpolitikken for øvrig, at ansvaret for kirkesaker flyttes til 3

4 Kulturdepartementet. Dette innebærer at statens relasjon til våre tros- og livssynssamfunn blir samlet på samme sted. Så er det sånn at Den norske kirke flere steder er arbeidsgiver for den eneste profesjonelle kunstneren i kommunen. Kirkemusikerrollen er sentral i utviklingen av kirken som kulturarena. Og vi foreslo å utrede hvordan kirken kan styrkes både i kirkelig kultutøvelse og som en helt sentral funksjon i samhandlingen mellom kirkelig kulturutøvelse og annen kulturutøvelse. I denne sammenheng pekte vi på at kirken må trekkes aktivt inn i arbeidet med lokale kulturutviklingsstrategier som følge av de foreslåtte endringer i kulturloven. jamfør (Vi foreslo altså at kultur burde sikres ved at kulturen ble en viktig del av planstrategiene i plan- og bygningsloven. Som folkehelse) Vi omtalte også trosopplæringen i Den norske kirke ved å si at den spiller en instrumentell rolle i arbeidet for å videreføre den kristne kulturarven og videreutvikle kirkekulturen. I dette arbeidet formidles tradisjonell kirkekultur, samtidig som ny kirkekultur utvikles gjennom ny musikk og andre nye kunst- og kulturuttrykk. Vi viste til Kunsten å være kirke, kulturmelding for Den norske kirke 2005, pekte på at som et svar på den har Den norske kirke fått regionale kulturrådgivere tilknyttet bispedømmerådene, en rådgiver i Kirkerådet og Senter for kunst, kultur og kirke (KULT) i Oslo. Stillingene at de har som oppgave å: Inspirere til økt kunst og kulturvirksomhet i et samspill mellom ulike aktører fra det brede kulturliv Koordinere aktiviteter Videreutvikle kompetanse fra de ulike kirkelige kulturarrangementer Bygge den kirkelige kulturkompetansen. Avslutningsvis foreslo vi altså at det bør gjennomføres en vurdering av om kulturrådgivningsordningen har tilstrekkelig verktøy til rådighet i arbeidet. Og så viste vi til at det trolig vil være hensiktsmessig om kulturrådgiverne i bispedømmerådene hadde vært knyttet nærmere til fylkeskommunenes DKS arbeid. Avslutning: (si noe om verdiene i Grunnloven i framtidsperspektiv) Miraklenes år 1814, var ikke bare et år for de unike begivenheter i vårt lands historie. Det var også et år preget av sult og nød, krig og blokade. Det var tunge tider i Norge. Det er også et viktig bakteppe i markeringen av grunnlovsjubileet. Vi feirer Grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai. Men historien slutter ikke der. Endelig har det lykkes å få fram det som siden hendte; Utover året 1814 var det uro mange steder, mobilisering mot svenskene og krigshandlinger særlig i grenseland og i Østfold. Men heldigvis - Ordene vant over våpnene! Grunnloven ble reddet ved Mossekonvensjonen 14. august. Siste skudd falt i Halden 16. august. Hendelsene her i Østfold ble starten på en 200 år lang fred i Norden. Det er vel verdt å feire! 4

5 Grunnloven har vist seg å være levedyktig, trolig mer enn andre konstitusjoner som ble utformet i datidens Europa. Grunnloven har dessuten alltid vært i utvikling - en viss endring har skjedd tilpasset nye tider og nye krav. Stemmeretten for eksempel ble gradvis utvidet i fjor var det jubileum for 100 år med allmenn stemmerett for kvinner. Det tok altså 100 år! Jesuitter fikk først adgang til Riket i 1956(!), mens jødeparagrafen ble opphevet i 1851, som kjent etter iherdig innsats fra Henrik Wergeland. Og selv om vi var i personalunion med Sverige til 1905, anser vi at Norge er et av de få land i Europa som med unntak av de fem krigsårene , da Grunnloven og vårt demokratiske system ble satt ut av kraft som ikke har opplevd brudd i demokratisk utvikling. På 1920 og 1930 tallet ble det liberale norske demokratiet utfordret av autoritære og til dels totalitære krefter, både fra høyre og venstre. Men folket, det sivile samfunn og vår konstitusjon sto i mot! Grunnlovsjubileet gir oss en fin anledning til fordypning i historiske hendelser, til ny innsikt og utvikling av folkestyre. Med denne gode arven ser vi framover. De viktigste utfordringer vi står overfor er utvilsomt mangfold og inkludering. Verdier som likestilling, små forskjeller, den grunnleggende forutsetning om at alle er like mye verdt, er viktig. Rettferdighet, samhold og solidaritet. Samfunnet forandres. Mangfoldet øker. God integrering og inkludering handler om å se - og se igjen. Om å respektere! Det handler om vilje til å dele til å dele tid, vennskap, velferd. Det handler om åpenhet og samhold. Alt for mange blir ekskludert i vårt samfunn! Ofte viser jeg til Elie Wiezel. Han fikk Nobels fredspris i Som ung jødisk gutt overlevde han Holocaust. Hans budskap er Vi må ikke glemme. Det kan skje igjen! Og videre Motstykke til kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet. Tor Bomann-Larsen skrev i Aftenposten 29. januar i år at ingen begivenhet er så skjebnesvangert knyttet til en dato som firetimerskrigen 22. juli vårt nasjonale 9/11 angrepet som siktet både mot toppen og mot kjernen i vårt demokrati. Og han skriver videre: Etnisk norske og fremmedkulturelle ungdommer ble myrdet side ved side for alltid forenet i en nasjonal tragedie. Med sitt felles blod skrev de seg inn i landets nye flerkulturelle saga. Fremtiden bør huske dem som Riksforsamlingen fra Utøya. Selv om dette kan være kontroversielt nå, er jeg sikker på at historien vil bli slik. (Her fortalte jeg om to av de sju ofrene i Østfold) Vi husker ungdommene som søkte kirken i dagene etter uavhengig av gud, uavhengig av hud, (som min store helt Per Fugelli uttrykker det) - og de ble tatt vel imot! Noen sørget for at kirkedørene var åpne. Og folk strømmet til. Vi husker folkehavet som hevet roser med budskap om mer demokrati, mer samhold, mer åpenhet. 5

6 I framtidens utfordringer for menneskerettigheter, rettsstat og demokrati, vil angrepet på vårt demokrati og måten særlig de unge spontant møtte terroren på, vise vei. Vi må aldri glemme dem. Vi må aldri glemme 22.7.! H M Kongen avsluttet sin tale ved den nasjonale minnemarkeringen i Spektrum : Som nasjon skal vi ta denne tiden med oss i våre hjerter, i vår erfaring og huske at vi er vekket til en ny bevissthet om hva som virkelig betyr noe. 6