VERDIBASERT LEDELSE. RKK Vesterålen Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos.

Transkript

1 VERDIBASERT LEDELSE RKK Vesterålen Professor, dr. philos.

2 Lover og regler Verdier Holdninger Atferd og oppgaver Kompetanse

3 Lederskapets elementer, betingelser og mål: RESULTATER MEDARBEIDERE, OPPGAVER OG ØVRIGE OMGIVELSER LEDERSKAP Tillit og makt TREKK Egenskaper Kapasiteter OPPGAVER/PLIKTER Proaktive Prosessaktive Reaktive VERKTØY Mål Visjoner Rammer Planer Verdier Regler Kontroll Belønning/straff ORIENTERING Oppgaver Medarbeidere/ relasjoner Endring Strategi OPPTREDEN Autoritær Demokratisk Tilbakeholden Karismatisk Elementer som normalt inngår i lederatferd - lederhåndverket

4 DEFINISJONER AV LEDERSKAP: Lederskap er å ha tillit fra medarbeiderne og øvrige interessenter. Lederskap er bruk av alle typer makt for å styre, begrense, kontrollere og frigjøre medarbeiderne. Lederskap er å mobilisere medarbeidere og andre ressurser for å nå mål. Lederskap er å få til samspill mellom individer, systemer og teknologi. Lederskap er utvikling av medarbeiderne og organisasjonen. Lederskap er å være til tjeneste for medarbeiderne og øvrige interessenter. Lederskap er å være forbilde. Lederskap er å administrere oppfatninger blant medarbeiderne og skape mening i daglig arbeid. 4

5 VERDIER SOM LEDERREDSKAP

6 HVA ER VERDIER? Hva vi tror på hva som er rett og galt, godt og dårlig, effektivt og ineffektivt En kognitiv eller emosjonell stabil orientering som styrer personers, gruppers, organisasjoners og samfunns prioriteringer, handlinger, og belønnings- og straffesystemer Preferanser for en gitt type atferd foran en annen type atferd Normative forskrifter som erstatter eller kompletterer lover, regler og kvalitetssystemer Organisasjonens mentale infrastruktur - «Intellectual sunk cost» Et moralsk nøytralt konsept og kan ha hvilket som helst innhold Verdienes innhold styres av hva de skal bidra til for samfunnet, organisasjonen og den enkelte

7 EKSEMPLER PÅ VERDIER Ærlighet Nøyaktighet Grådighet Kynisme Omtanke Samhold Egoisme Måtehold Frihet Altruisme Respekt Ansvar Mot Lojalitet Demokrati Åpenhet Lukkethet Ordentlighet Stødighet Ydmykhet

8 VERDIER SOM STATEN ØNSKER SKAL DOMINERE DET NORSKE SAMFUNN Demokrati Åpenhet Rettssikkerhet Ytringsfrihet Likestilling Likeverdighet Likhet Toleranse

9 VERDIER SOM ER RÅDENDE I NORGE Frihet Selvstendighet Åpenhet Likhet Hjelpsomhet Respekt Nøkternhet Hellevik, 2016

10 VERDIER ER RELATIVISTISKE Verdier kan brukes til alt Alle verdier er både gode og onde Alle verdier har et optimalnivå

11 VERDIBEGREPET Instrumentelle verdier verdier som styrer holdninger og atferd - Interpersonelle verdier: styrer sosiale relasjoner til andre - Intrapersonelle verdier: styrer egne ambisjoner Terminalverdier verdier som styrer tilstander som søkes nådd for en selv eller andre Kjerneverdier verdier som utøver mest sosial kontroll, er stabile og deles av mange Periferiverdier verdier som er tillærte, mindre varige, og som lettere kan endres

12 FORHOLD OG ERKJENNELSER SOM HAR UTLØST OPPMERKSOMHET MOT VERDIER: Finanskriser Samfunnsopprør Terrorvirksomhet Innvandring og integreringspolitikk Erkjennelser av at mål og regler ikke er tilstrekkelige styringsverktøy de styrer bare halvparten av ansattes handlinger Søken etter et lederverktøy som kan utløse ekstrarolleatferd blant ansatte Nye medarbeiderrelasjoner som innleie og kontraktbaserte arbeidsavtaler

13 VERDIENES GENERELLE FUNKSJONER: Veilede i valgsituasjoner Realitetsorientere om hva som er rett og galt, effektivt og ineffektivt, moralsk og umoralsk Motivere for handlinger Standardisere atferd og holdninger Orientere andre om hva vi står for

14 VERDIENES PRIMÆRFUNKSJONER I ORGANISASJONER Å oppnå helhetlig kontroll med organisasjonen Å formidle signaler som favner om både operasjonelle, kvalitative og sosiale dimensjoner ved arbeidet Å oppnå «ekstrarolleatferd» blant ansatte verdier omtales ofte som «high performance work systems» Å oppnå ønskelige atferdstrekk, holdninger og prioriteringer blant organisasjonens medlemmer overfor - andre tilsatte - organisasjonens ledelse - organisasjonen som sådan - organisasjonens brukere eller kunder

15 ANDRE FUNKSJONER Forbedre kommunikasjonen Forbedre koordineringen Øke tilhørigheten Styrke identiteten Bedre omdømmet

16 VERDIENES SPESIELLE FUNKSJONER I OFFENTLIG SEKTOR Skape og tydeliggjøre standarder for holdninger og atferd blant politikere og byråkrater Kontrollverktøy for staten over sine maktmidler som politi og forsvar Kontrollverktøy for staten over befolkningen Kontrollverktøy for befolkningen over staten og forvaltningen

17 BYRÅKRATI OG VERDIER Byråkratiets idealer (Weber): Faglig uavhengighet og integritet Lojalitet mot politikere, brukere, regler og lover Ordentlighet og nøyaktighet Upersonlighet og nøytralitet Likhet og likeverdighet Åpenhet Effektivitet

18 VERDIENES MØRKE SIDER Mental erobring Sjelefangst Kritisk refleksjon begrenses Balanserte tilnærminger hindres Verdiene hindrer både utsyn og innsikt

19 VERDIBASERT LEDELSE Overordnet form for styring av organisasjoner Spesielt egnet som verktøy for toppledelsen Ledelsesfokus er flyttet fra et konkret til et emosjonelt nivå Lederen inntar rollen som misjonær og forbilde Anvendes når holdninger og atferd er viktig Lederskapets dypstruktur Omtales ofte som paradoksledelse ved at både frihet og kontroll etterstrebes Baserer seg på normativ makt og relasjonell tillit

20 SAGT OM VERDIBASERT LEDELSE Utøvelse av «drømmekraft» «The management of meaning» «Bærekraftig lederskap» - noe som er institusjonalisert og gjort uavhengig av konkrete oppgaver og regler «Paradoksledelse» søker både kontroll og frihet «Pastoralt lederskap»

21 UTVIKLING AV VERDIER Utgangspunktet er organisasjonens formål altså hva den skal oppnå med sin virksomhet Topplederansvar De fleste organisasjoner trekker ansatte med i utviklingen

22 FORMIDLING AV VERDIER Krevende fordi verdier er overbevisninger og tro Verdiene må operasjonaliseres og relateres til daglig arbeid Formidling av verdier er en prosess som spiller på interaktive relasjoner mellom avsender og mottaker, og på deling av informasjonen mellom kolleger Verdier må både massekommuniseres og kommuniseres til den enkelte Krever bruk av kanaler som gir mulighet for formidling av rik informasjon

23 VEDLIKEHOLD AV VERDIER Etterspørres av lederskapet Tas opp på alle ledermøter Tas opp i medarbeidersamtaler Er grunnlag for enhver debatt Er grunnlag for evalueringer Er grunnlag for belønning og straff

24 GRUPPEDRØFTINGER 1. Er verdier noe som er bevisste eller ubevisste på deres arbeidsplasser? Og hvorfor er det slik? 2. Hvilken betydning kan verdier som lederredskap ha for effektivitet og kvalitet på deres arbeidsplasser?