Innledning 5. 1 Hilsen fra styreleder 5 2 Status strategi- og handlingsplan Oppfølging av medlemsorganisasjoner og fylkesmusikkråd 11

Transkript

1

2

3 INNHOLD Innledning 5 1 Hilsen fra styreleder 5 2 Status strategi- og handlingsplan Oppfølging av medlemsorganisasjoner og fylkesmusikkråd 11 Organisasjon 12 4 Medlemsorganisasjoner 12 5 Regionledd 13 6 Styret 15 7 Administrasjonen 16 8 Musikktinget 17 9 Nasjonal medarbeidersamling Interessepolitisk arbeid 18 Prosjekter Lokaler og akustikk Lokale musikkråd Ensembleledelse og dirigent/instruktørutvikling Grenser for lyd Norges musikkommune 26 Forvaltning Driftstilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner KOMP Momskompensasjon Frifond 32 Økonomi, regnskap og styrets beretning Regnskap, styrets beretning og revisjonsberetning (til orientering) 21 Regnskap, styrets beretning og revisjonsberetning

4 NORSK MUSIKKRÅD Verdigrunnlagene for Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er en erkjennelse av at musikk er en kilde til glede og mening, til læring og personlig vekst, til sosial tilhørighet, identitet og mellomkulturell forståelse for mennesker. Denne erkjennelsen er knyttet til både musikk som egenartet kunst- og kulturform og til musikk som grunnlag for sosial samhandling, helse og rehabilitering. Alle musikksjangere skal være likeverdige og omfattes av fellesskapets oppmerksomhet og omsorg. Norsk musikkråds tre hovedarbeidsområder er: Koordinere og initiere faglig og organisatorisk samarbeid innen musikklivet, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Forvalte de offentlige økonomiske virkemidlene som organisasjonen til enhver tid disponerer til beste for musikklivet. Koordinere og initiere interessepolitisk samarbeid for musikklivet.

5 Kjære musikkvenner I 6 år har jeg nå vært styreleder i Norsk musikkråd. Det har vært en særdeles spennende reise. Krevende og utfordrende, men også svært givende. Jeg føler nok at jeg overtok en skute hvor kursen i vesentlig grad måtte legges om. De første årene gikk med til det, men med hjelp av gode styrekollegaer og en kompetent administrasjon er kursendringen gjennomført og rettet inn mot de oppgaver som ligger foran oss. De saker som ligger til behandling på dette musikktinget er en bekreftelse på det. Handlingsplanen viser at vi har levert på de fleste områder, regnskapet viser en god økonomiforvaltning og omdømmet hos de som bestemmer våre rammebetingelser er akseptabelt slik jeg opplever det. Vi har en fortløpende evaluering av våre forvaltningsrutiner og forbedrer disse underveis der dette trengs. Et særdeles lite antall klager på tildelinger etc. er en god temperaturmåler på dette. En av våre store satsinger; Rom for spilleglede, har vært en suksess. Vårt arbeid med å få akustisk tilrettelagte rom for konserter, øvelsesaktivitet etc. er nå en del av Norsk Standards anbefalte regelverk. En virkelig seier! Stor takk til våre medarbeidere som har stått i spissen for dette arbeidet. Nå gjelder det å få gjort disse standardene kjent for alle som bygger nye eller oppgraderer lokaler til musikkformål. En bedre samordning av det frivillige musikklivet er en særdeles viktig oppgave slik jeg ser det. Her føler jeg at jeg/vi ikke har lykkes. Det har ikke manglet på initiativ. Vi har ved flere anledninger påtatt oss en pådriverrolle, men responsen har vært liten. Både i forhold til kor og korps burde vi vært kommet mye lengre. 8. januar komiteen fungerte som en grei arena for samarbeid på de saker det var ønskelig å samarbeide om. Stadig skiftende ledere blant våre samarbeidsorganisasjoner, på tillitsvalgtsiden og administrativt, førte til at samarbeidet forvitret. Mangel på samordning av det frivillige musikklivet er en betydelig trussel mot de musikkpolitiske målene våre. Er det noe jeg vil utfordre det nye styret på så må det være og snarest ta et tak her. Nå når organisasjonen vår er friskmeldt mht. økonomi, må det kunne brukes mindre tid til rydding og desto mer tid til organisasjonsarbeid! Jeg har meddelt nominasjonskomiteen at jeg gir meg etter dette Musikktinget. Jeg vil takke alle som bidrar til å befeste den viktige rollen Norsk musikkråd har, og skal ha som eneste landsomfattende paraplyorganisasjon innen den frivillige musikksektoren. Stor takk til nåværende og tidligere styrekollegaer, til en svært kompetent og hardt arbeidende administrasjon og en særlig takk til daglig leder for et nært forståelsesfullt og godt samarbeid! Oslo, april 2015 Halvard Kausland Styreleder

6 2 Status strategi- og handlingsplan Norsk musikkråds handlingsprogram går fra Musikkting til Musikkting, neste Musikkting er i Vi finner at vi ligger godt an i forhold til Musikktingets prioriteringer. Nedenfor kommenteres de største og viktigste sakene og områdene det har blitt jobbet med i perioden. På Musikktinget i 2013 ble felles strategi- og handlingsplan for Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund vedtatt. Dette dokumentet, sammen med tildelingsbrev fra Kulturdepartementet, er et grunnleggende styringsdokument for alle aktiviteter. Strategi- og handlingsplan består av fire punkter: 1. Verdigrunnlag dette er sammenfallende i begge organisasjoners vedtekter og slår fast at: Verdigrunnlaget for Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er en erkjennelse av at musikk er en kilde til glede og mening, til læring og personlig vekst, til sosial tilhørighet, identitet og mellomkulturell forståelse for mennesker. Denne erkjennelsen er knyttet til både musikk som egenartet kunst- og kulturform og til musikk som grunnlag for sosial samhandling, helse og rehabilitering. Alle musikksjangere skal være likeverdige og omfattes av fellesskapets oppmerksomhet og omsorg. 2. Formål Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er samarbeidsnettverk og interesseorganisasjoner for musikklivet i Norge. Norsk musikkråd (NMR) skal: Koordinere og initiere faglig og organisatorisk samarbeid innen musikklivet, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Forvalte de offentlige økonomiske virkemidlene som organisasjonen til enhver tid disponerer til beste for musikklivet Koordinere og initiere interessepolitisk samarbeid for musikklivet 3. Strategisk grunnlag Kapittelet omfatter hvordan organisasjonene skal jobbe - overordnet strategisk - for å oppnå formålene. Strategier ligger fast over lang tid og er uavhengig av hvilke konkrete tiltak som velges i handlingsprogrammet for neste periode, fundamentet som vi bygger hele vårt arbeid på, ut fra en strategisk synsmåte. Politisk arbeid NMR og MSF skal arbeide overfor det politiske systemet, myndigheter på alle plan, opinion og publikum, media mm slik at (det frivillige) musikklivet får bedre 6

7 arbeidsvilkår - rammebetingelser - mulighet til å drive sine aktiviteter og tiltak. Påvirke musikkpolitikken og frivillighetspolitikken slik at de økonomiske rammevilkårene for (det frivillige) musikklivet bedres Påvirke musikkpolitikken og frivillighetspolitikken slik at alle gis tilgang til egnede lokaler til øving og konserter Arbeide for økt forståelse for betydningen av frivillige organisasjoner som verdiskaper i samfunnet - lokalt, regionalt og nasjonalt Være synlige i samfunnet Samarbeid Punktet omfatter den store organisasjonen; NMR/MSF, alle medlemsorganisasjonenes alle ledd, fylkesmusikkråd og lokale musikkråd og lokale lag som er medlem i systemet vårt. Vi skal også være aktive overfor nære samarbeidsparter (offentlige og andre), Rikskonsertene, profesjonelle orkestre etc. NMR og MSF skal være samarbeidende organisasjoner, med fokus på samarbeid med medlemsorganisasjoner og fylkesmusikkråd og musikklivet for øvrig. Ha fokus på å bygge egen organisasjon som et sterkt og felles knutepunkt for medlemsorganisasjonene og fylkesmusikkrådene Være paraplyorganisasjoner for hele det frivillige musikklivet i Norge og arbeide for hele musikklivets interesser Gjennom samarbeid med medlemsorganisasjoner og fylkesmusikkråd utforme felles strategier for (det frivillige) musikklivet Samarbeide aktivt med øvrige organisasjoner og institusjoner på musikkområdet og kulturområdet for øvrig Pådriverrolle og utviklerrolle NMR og MSF som paraplyorganisasjoner har et ansvar for utvikling av norsk musikkliv, og samtidig sørge for at tradisjoner og kulturarv blir ivaretatt. Være åpne for nye tanker og initiativ Ta del i, og bistå gode ideer og utviklingsprosjekter fra medlemsorganisasjonene Gjennom faglig og aktiv innsats utvikle alle nivåer i organisasjonen Sette i gang tiltak og prosjekter, egne eller i samarbeid med andre, samt være aktiv i forbindelse med finansiering av dette Etikk og verdier NMR og MSF er frivillige organisasjoner. De representerer et stort fellesskap, og sørger på vegne av disse, for å forvalte økonomiske og menneskelige ressurser til beste for alle. Norsk musikkråd forvalter statlige tilskuddsordninger ansvarlig og bidrar til at pengene blir brukt på best mulig måte Musikkens studieforbund forvalter voksenopplæringsordningen ansvarlig og bidrar til at pengene blir brukt på best mulig måte NMR og MSF har gode og konsistente rutiner i tilbud til medlemmene nasjonalt, regionalt og lokalt I alt arbeid har NMR og MSF verdigrunnlaget som rettesnor Tillitsvalgte og ansatte skal opptre på en slik måte at etiske verdier følges 7

8 4. Handlingsprogram Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund skal bidra til at alle skal ha mulighet til å utøve og oppleve musikk, delta i musikkopplæring for utvikling av egne ferdigheter, for rikere opplevelser, for personlig vekst og for økt livskvalitet. Det er spesielt viktig at barn og unge gis gode muligheter for å delta aktivt i musikklivet. Politikk NMR og MSF skal arbeide for at det utvikles et godt og mangfoldig musikkliv i Norge. Vi skal arbeide for å bedre rammebetingelsene slik at musikklivets plass i norsk kulturliv styrkes. Frivillighetspolitikken spiller en stadig sterkere rolle for kulturlivet generelt og spesielt for det frivillige musikklivet. NMR og MSF skal være synlige og aktive organisasjoner og fronte musikklivets interesser overfor politikere, offentlig forvaltning og media. Bidra til å sikre bedrede rammebetingelser for frivillige lag og organisasjoner i musikklivet lokalt, regionalt og nasjonalt gjennom egen innsats og eksterne allianser Arbeide for at musikklivet gis tilgang til egnede og rimelige lokaler for øvelse og fremføring av musikk Arbeide for at forholdene legges spesielt til rette for at barn og unge, eldre og grupper som trenger tilrettelegging skal kunne utøve, oppleve og få opplæring i musikk Arbeide for å bevare og styrke eksisterende støtteordninger og initiere nye støtteordninger for musikklivet Styrke ekstern kommunikasjon En av de to hovedoppgavene til Norsk musikkråd er å arbeide interessepolitisk overfor politikere og forvaltning i første rekke overfor Stortingets kulturkomite og Kulturdepartementet, men også bidra til å legge til rette for interessepolitisk overfor fylkes- og kommunepolitikere. Norsk musikkråd har gjennom hele perioden arbeidet med å styrke vilkårene for frivilligheten generelt og det frivillige musikklivet spesielt. Hovedprioriteringen har vært og er økt tilskudd til landsdekkende musikkorganisasjoner og egnede brukslokaler for musikkaktive. Norsk musikkråd har bidratt inn i Kulturdepartementets arbeid med forenklingsveileder for barne- og ungdomsorganisasjonene, samt Brønnøysundregistrenes gjennomgang og forenkling av særattestasjonskrav for revisorer. Norsk musikkråd samarbeider med ulike kultur- og frivillighetsorganisasjoner, og deltar på møteplasser der det er formålstjenelig. Norsk musikkråd er medlem av Frivillighet Norge, og samarbeider nært med LNU, Norsk teaterråd og Norsk kulturforum. Supperåd er en viktig kulturpolitisk møteplass. Det har i perioden vært gjennomført flere Supperåd. I oktober 2014 deltok statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvåg (H) som den første fra politisk ledelse. 8

9 Norsk musikkråd deltar på budsjettdeputasjoner i Kulturkomiteen, andre høringsmøter, møter med enkeltrepresentanter, samt har jevnlige møter med både politisk og administrativ ledelse i Kulturdepartementet. Norsk musikkråd leverer høringssvar til høringssaker av betydning for det frivillige musikklivet. Forvaltning, tilrettelegging og aktiviteter NMR og MSF forvalter betydelige ressurser på vegne av det offentlige. Forvalterrollen er et viktig bindeledd mellom medlemsorganisasjonene, og mellom det frivillige musikklivet og de bevilgende myndigheter. NMR og MSF skal være kompetent, relevant og troverdig i denne rollen. Fellestiltak for administrasjon av statlige tilskudd Forvalte Frifond; Frifond organisasjon og Frifond musikk Forvalte KOMP Forvalte Driftstilskudd til organisasjonen Forvalte voksenopplæringsordningen NMR skal sørge for gode rutiner i driften av Musikkens hus, slik at samhold og samarbeid styrkes gjennom dette samboerskapet NMR og MSF skal utvikle og gjennomføre prioriterte større nasjonale og sjangerovergripende tiltak og prosjekter, der finansiering skjer fra eget budsjett eller med tilskudd fra statlige organer o.l. Paraplyene skal også arbeide for å tilrettelegge for aktiviteter i medlemsorganisasjoner og fylkesmusikkråd. Egnede musikklokaler til øving og konserter Dirigent- og instruktørutvikling for det frivillige musikklivet Syng for livet Etablering og utvikling av lokale musikkråd Grenser for lyd (plugin-turn on) Musikk i fengsel og frihet Den andre av Norsk musikkråds hovedoppgaver er forvaltningsoppgaver på vegne av det offentlige. Norsk musikkråd har styrket sin forvalterrolle med en stillingshjemmel på overordnet forvaltning, rutineutarbeidelse, oppfølging av tilsagnsbrev, Rambøll-rapporten, Kulturdepartementets forenklingsveildeder med mer. Retningslinjene for Frifond organisasjon ble endret og vedtatt gjeldende fra og med Retningslinjene for Frifond musikk ble endret og vedtatt gjeldende fra og med Økning av driftstilskuddet til landsdekkende musikkorganisasjoner er hovedprioritering for Norsk musikkråd. Musikk og samfunn NMR og MSF er frivillige organisasjoner og er kunnskapsformidlere for medlemmer og for samfunnet. Gjennom musikk- og tjenesteproduksjon, ulønnet innsats, 9

10 dugnadsarbeid og idealisme ytes det store bidrag til samfunnet på en rekke områder. Bidra til at forholdene legges bedre til rette for at barn og unge kan være aktive i musikklivet på alle plan og nivåer. Bidra til økt forståelse av musikklivets og musikkens betydning for: livskvalitet, trivsel og folkehelse samfunnsutvikling verdiskaping, sysselsetting og næringsutvikling inkludering Sørge for at det offentlige ser, forstår og anerkjenner helheten i musikkorganisasjonenes oppbygging slik at NMR og MSF bedre kan ivareta fritidsmusikklivets oppgaver og aktiviteter Være rede til å påta seg oppdrag, tiltak og prosjekter på vegne av det offentlige Bidra til å styrke den forskningsbaserte kunnskapen om musikk- og kulturlivet, frivillig sektor og om samfunnsnytten av dette. Norsk musikkråd deltar på alle relevante møteplasser og avgir høringsuttalelser i saker av betydning for musikk- og kulturlivet og for frivilligheten. I høringsinnspill og lignende synliggjøres musikkens betydning for livskvalitet, trivsel, folkehelse med mer. Organisasjon NMR og MSF skal styrke og utvikle egen organisasjon som paraply for medlemsorganisasjonene og det frivillige musikkliv, og styrkes for bedre å kunne ivareta medlemmenes og musikklivets interesser. Arbeidet baseres på samarbeid med og arbeidsdeling mellom alle ledd i NMR/MSF og medlemsorganisasjonene. Styrke det gjensidige samarbeidet og samspillet mellom NMR og MSF gjennom utvalgte aktiviteter og gjennom forbedrede rutiner for samhandling Utvikle samarbeid med medlemsorganisasjoner, fylkesmusikkråd og lokale musikkråd, samt etablere et system med ansvars- og arbeidsdeling i organisasjonsarbeidet Legge til rette for at fylkesmusikkrådene og de lokale musikkrådene kan ha nødvendig kompetanse og handlekraft Norsk musikkråd har videreført møteplassen Supperåd. Musikkfrokost og musikklunsj er gjennomført med alle medlemsorganisasjoner. Dette er en uformell møteplass hvor Norsk musikkråd og medlemmene snakker løst og fast om ulike temaer. Flere av fylkesmusikkrådene er besøkt, og det er en ambisjon å besøke alle innen utgangen av NMR og MSF avholder felles kontormøter hver tirsdag og felles personalsamlinger, samt felles AU-møter. 10

11 3 Oppfølging av medlemsorganisasjoner og fylkesmusikkråd Styret har vedtatt en egen strategiplan som kartlegger Norsk musikkråds styrker og svakheter. Et av hovedsatsningsområdene har vært intern- og ekstern kommunikasjon. Nye hjemmesider er lansert og det er en ambisjon at disse skal oppdateres med en til to større nyhetssaker ukentlig. Nyhetsbrev er sendt ut når det har vært flere aktuelle saker. Norsk musikkråd bestreber seg å fange opp og informere om aktuelle saker i Frivillighet Norge, Norsk kulturråd og NOKU. Norsk musikkråd vil fortsette arbeidet med og stadig bedre informasjonsflyten. Norsk musikkråd har i perioden hatt anledning til å ha større fokus på oppfølging av medlemsorganisasjoner og fylkesmusikkråd. Musikklunsjen har etablert seg til å bli en viktig møteplass mellom sekretariatene i Norsk musikkråd og medlemsorganisasjonene. Flere av fylkesmusikkrådene har blitt besøkt i perioden. Norsk musikkråd arbeider kontinuerlig interessepolitisk på vegne av medlemsorganisasjoner og fylkesmusikkråd. Saker som er sendt på høring fra Kulturdepartementet og andre departement har blitt sendt ut i organisasjonen. Norsk musikkråd har ytt utstrakt medlemsservice i form av søknadshjelp, veiledning, opplæring og oppfølging av nyansatte i organisasjonene og fylkesmusikkrådene samt annen bistand til våre medlemmer. Norsk musikkråd har veiledet medlemsorganisasjoner og regionledd i søknad om momskompensasjon. Norsk musikkråd har videreført TONO-avtalen for våre medlemmer og andre musikkorganisasjoner. Norsk musikkråd har overtatt koordineringsansvaret for noen musikkorganisasjoner som har forsikringsavtale med If. Norsk musikkråd arbeider fortløpende med prosjekter som Grenser for lyd og Lokaler til musikkformål på vegne av våre medlemsorganisasjoner og fylkesmusikkråd. Fylkesmusikkrådene er også en aktiv del av medlemsservicen og blir aktivt brukt av våre medlemsorganisasjoner. 11

12 ORGANISASJON 4 Medlemsorganisasjoner I henhold til vedtektene må følgende kriterier oppfylles: Organisasjonen er basert på individuelt medlemskap eller kollektiv medlemskap av foreninger med individuelle medlemmer Organisasjonen er åpen for alle Organisasjonens ledelse er valgt av medlemmene. Per hadde Norsk musikkråd 32 medlemsorganisasjoner i alle størrelser og genre. Til sammen har disse landsomfattende organisasjonene nærmere enkeltmedlemmer. AKKS BandOrg De Unges Orkesterforbund Dissimilis Norge FolkOrg Foreningen Musikk fra livets begynnelse Foreningen norske kordirigenter, Fonoko KLASSISK Korpsnett Norge Kulturforbundet Musikernes fellesorganisasjon Musikk i Skolen Norges kirkesangforbund Norsk Bluesunion Norsk Countrymusikk Forbund Norsk Forening For Musikkterapi Norsk jazzforum Norsk Kammermusikkforbund Norsk Mandolin- og Balalaikaorkesterforbund Norsk Munnspillforum Norsk musikkbibliotekforening Norske Konsertarrangører Norsk Sangerforbund Norsk sangerforum Norsk Suzukiforbund Norsk Viseforum Musikkpedagogene Norge Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund Norske Trekkspilleres Landsforbund Pascal Norge Ung i Kor Ung kirkesang

13 5 Regionledd Norsk musikkråd har felles regionledd med Musikkens studieforbund. De 17 regionleddene er: Østfold musikkråd Akershus musikkråd Oslo musikkråd Hedmark og Oppland musikkråd Buskerud musikkråd Vestfold kulturnettverk Telemark kulturnettverk Aust-Agder musikkråd Vest-Agder musikkråd Rogaland musikkråd Hordaland musikkråd Møre og Romsdal musikkråd Sør-Trøndelag musikkråd Nord-Trøndelag musikkråd Nordland musikkråd Troms musikkråd Finnmark musikkråd Aktiviteten i fylkesmusikkrådene er varierende, avhengig av regionale rammebetingelser og bemanning. Noen utfører betydelige oppgaver for sin fylkeskommune, andre ingen. Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund forventer at enkelte nasjonale prosjekter følges opp av fylkesmusikkrådene, f eks akustikk i musikklokaler og lokale musikkråd, i tillegg til studieforbundets voksenopplæring innen musikk. Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund bistår fylkesmusikkrådene etter behov. I 2011 og 2012 hadde Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund et betydelig fokus på regionleddet i Sogn og Fjordane. Etter mange års avtakende aktivitetsnivå ble Sogn og Fjordane kulturnettverk lagt ned, og det ble etablert et nytt fylkesmusikkråd i samarbeid med medlemsorganisasjonene. Men uten støtte fra Sogn og Fjordane fylkeskommune var det ikke levedyktig, og Sogn og Fjordane musikkråd ble oppløst høsten Pr i dag står Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund uten regionledd i Sogn og Fjordane, som eneste fylke i landet. Voksenopplæringsvirksomheten innen musikk i fylket blir ivaretatt av Møre og Romsdal musikkråd. Blant annet på bakgrunn av et lokalt initiativ vil det i løpet av 2015 bli gjort nye forsøk på å få opp igjen et levedyktig musikkråd i Sogn og Fjordane. Mange av fylkesmusikkrådene er viktige bidragsytere til det nasjonale utviklingsarbeidet. De er betydelig representert i Norsk musikkråds og Musikkens 13

14 studieforbunds nasjonale utvalg for musikklokaler, arbeidsgruppa for lokale musikkråd og andre ressursgrupper og prosjekter. I april 2014 ble de ansatte i fylkene samlet til en tre dagers medarbeidersamling i Bodø. Her ble det satt fokus på de viktigste aktuelle emnene for systemet vårt. Ekskursjon til Bratten aktivitetspark med Lofotveggen i det fjerne under medarbeidersamling i Bodø

15 6 Styret Styret i Norsk musikkråd har i perioden bestått av følgende personer: Leder: Nestleder: Styremedlemmer: Halvard Kausland, Norsk jazzforum Britta Strømberg Samuelsen, Buskerud musikkråd Elisabeth Weisser-Svendsen, Norske Konsertarrangører Ivar Sveen, KLASSISK Frank Stenløs, Ung i Kor Varamedlemmer: 1. Marit Sandvik, Norsk sangerforum 2. Unni Boksasp, Troms musikkråd Ansattes representant: Øyvind Nyvoll, Vest-Agder musikkråd Det ble avholdt seks styremøter i 2013 og syv i Norsk musikkråds styre F.v: Øyvind Nyvoll, Britta Strømberg Samuelsen, Halvard Kausland, Elisabeth Weisser-Svendsen, Frank Stenløs, Ivar Sveen. (Foto: Magnar Bergo) Valgkomiteen har bestått av følgende personer Leder: Medlemmer: Åsne Kvamme, KLASSISK Jo Tandrevold, BandOrg Hans Kåre Flø, Norsk Viseforum Kjell Magne Stålsett, Finnmark musikkråd (vara) 15

16 7 Administrasjonen Norsk musikkråds nasjonale administrasjon har i hatt følgende bemanning: Magnar Bergo Erlend Rasmussen Britt Lillehagen Anders K. Jensen Yakob Tekle Argan Daglig leder Styremedlem i Virke kultur Seniorrådgiver Musikklokaler og akustikk Utviklingsprosjekt for lokale musikkråd KOMP Rådgiver Frifond musikk Arkiv Rådgiver Informasjonsarbeid Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner Administrasjon av kontorfellesskap Kulturpolitikk Regnskapskonsulent Fører i tillegg regnskap for MSF, NTL og Ung i Kor. Christin Sund Spesialrådgiver Kulturpolitikk Forvaltningsoppgaver Frifond organisasjon og Frifond kompetanse & aktivitet Norges musikkommune Koordinering av arbeidsgrupper Anne Sofie Nordby Rådgiver, 60 % fra 1. februar 2014, vikariat Frifond organisasjon Frifond kompetanse & aktivitet Jonas Høgseth Anleggskonsulent, engasjement i deltid i

17 8 Musikktinget Norsk musikkråd avholdt Musikkting 2013 i Trondheim med Sør-Trøndelag musikkråd som lokal arrangør. 23 organisasjoner og 16 regionledd var til stede på Musikktinget. Musikktinget vedtok Norsk musikkråds handlingsprogram for perioden Musikktinget valgte følgende styre for perioden : Halvard Kausland (styreleder) Britta Strømberg Samuelsen (nestleder) Elisabeth Weisser-Svendsen Ivar Sveen Frank Stenløs Marit Sandvik (1. vara) Unni Boksasp (2. vara) Lyttende delegater og observatører på Musikktinget 2013 i Trondheim (Foto: Anders Kjærmann Jensen) 9 Nasjonal medarbeidersamling I samarbeid med Musikkens studieforbund arrangerer Norsk musikkråd jevnlig medarbeidersamlinger hvor de to nasjonale administrasjonene og ansatte i våre felles regionledd møtes. Programmet omfatter både fag, kulturelle innslag og sosiale aktiviteter. I 2014 ble det arrangert nasjonal medarbeidersamling i Bodø, med 31 deltakere. Samlinga strakk seg over tre dager i begynnelsen av april. Hovedtemaene var musikklokaler og akustikk, egne nettsteder og ny webdesign, KursAdmin (studieforbundenes nye kurs- og administrasjonsprogram) og nye mønstervedtekter. Dessuten omfattet programmet en arbeidsgiversekvens, ledet av en representant fra Virkes nasjonale kontor. Her ble det bl a fokusert på saksbehandlingsregler, 17

18 ferieavvikling, sykdom (egenmeldt og sykmeldt), permisjoner (inkl. korte velferdspermisjoner) og oppsigelser. 10 Interessepolitisk arbeid En av Norsk musikkråds hovedoppgaver er å drive interessepolitisk arbeid overfor alle forvaltningsnivåer. I 2013 og 2014 har økt drifttilskudd til musikkorganisasjonene, lokalt kulturløft, kulturfrivilligheten og egnede brukslokaler for det lokale musikklivet vært de viktigste sakene. Norsk musikkråd har deltatt aktivt på høringer i Stortinget, sendt høringsuttalelser til aktuelle saker og hatt en god dialog med både politisk og administrativ ledelse i Kulturdepartementet. Norsk musikkråd har også i perioden invitert til Supperåd hvor saker av interesse for musikklivet og det frivillige kulturfeltet har blitt presentert og drøftet. I oktober 2014 deltok statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H) på Supperåd og presenterte regjeringens nylige fremlagte forslag til statsbudsjett. Norsk musikkråd er medlemmer av og har deltatt på ulike samarbeidsarenaer; Frivillighet Norge, Virke Kultur, Frikanalen, referansegruppe for Kulturdepartementets forenklingsprosjekt og ressursgruppen til Brønnøysundregistrenes forenklingsprosjekt. Den største politiske saken har vært under overskriften «Rom for spilleglede», som har rommet utvalgsarbeid, NS 8178, finansieringsordning, akustikk mm. I forbindelse med stortingsvalget i 2013 var egnede øve- og framføringslokaler en viktig politisk sak. Høsten 2014 ble eksempler på hvordan drive lokal påvirkning sendt ut. 18

19 PROSJEKTER 11 Lokaler og akustikk Innledning Brukslokaler til musikkformål har i mange år vært det største og viktigste musikkfaglige innsatsområdet for Norsk musikkråd, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Våre medlemmer og alle andre musikkutøvere er storbrukere av musikklokaler. Det er viktig både for rekruttering, kvalitet og bredde at det finnes egnede lokaler både til øving og framføring av alle typer musikk. Gode og tilpassede lokaler gir bedre musikkaktivitet i form av bl a mer effektive øvelser, større trivsel, bedre konserter, og ivaretar også helse, miljø og sikkerhet for både utøvere og instruktører. Området berører alle sjangre, både barn, unge og voksne, amatører og profesjonelle, utøvere og publikum, og omfatter lokaler til både øving og konserter. Arbeidet er godt forankret i våre 32 medlemsorganisasjoner, og utføres i tett samarbeid med Musikkens studieforbund. Fylkesmusikkrådene er viktige aktører i arbeidet med musikklokaler, og kompetansen er svært stor i noen fylker. Åtte fylkesmusikkråd har på eget initiativ skaffet seg måleutstyr av profesjonell standard. Disse er Østfold, Akershus, Hedmark/Oppland, Buskerud, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Troms. Pr i dag er romakustikken målt i nærmere 350 lokaler. I 2013 initierte Norsk musikkråd oppropet Rom for spilleglede. Målet var at kulturlivet skal få samme modell for finansiering av sine bygg og anlegg som idretten. Oppropet fikk tilslutning fra flere musikk- og kulturorganisasjoner. Det var utfordrende å få politisk tilslutning til intensjonen. rom for spilleglede NORSK MUSIKKRÅDS OG MUSIKKENS STUDIEFORBUNDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråds og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler har som hovedoppgave å jobbe både politisk og faglig med musikklokaler. Utvalget skal arbeide for at hele musikklivet har gode, tilpassede lokaler til øving og konserter. Utvalget skal også bidra til kvalitetssikring av offentlige investeringer i musikklokaler, spesielt på regionalt og lokalt nivå. Utvalget skal samarbeide med fylkesmusikkrådene og medlemsorganisasjonene for å bidra til økt bevissthet og kompetanseheving når det gjelder musikklokaler. Utvalget har følgende sammensetning i perioden : Jon G. Olsen, Akershus musikkråd (utvalgets leder) Britta Samuelsen, Norsk musikkråds styre 19

20 Trond Eklund Johansen, Musikkens studieforbund Bård Hestnes, Norsk kulturskoleråd Jan Ola Amundsen, NASOL Tormod Ramvi Dommersnes, Klassisk (til 28/2 2015) Tonje Johansson, Norsk jazzforum Ragnhild Menes vikar i 2014 Anders Tangen, Norske Konsertarrangører Henriette Larsen vikar høsten 2014 Ketil Havgar, Musikkutstyrsordningen Erlend Rasmussen, Norsk musikkråd (utvalgets sekretær) For å sikre relevant sjangerkunnskap og god sjangerkontakt er utvalget satt sammen slik at kompetanse innen både lydsvak akustisk musikk, lydsterk akustisk musikk og forsterket musikk er representert. Det er også viktig at kunnskap om skole- og kulturskolelokaler er representert. Derfor er Norsk kulturskoleråd invitert inn i utvalget, i tillegg til relevant sjangerrepresentasjon fra organisasjonene i Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund. Intensjonen er at utvalget møtes fire til seks ganger pr år. Men i den foregående perioden måtte arbeidet i utvalget dessverre nedprioriteres pga det svært tidkrevende og viktige arbeidet med ny nasjonal akustikkstandard. I 2014 ble imidlertid aktiviteten tatt opp igjen, og det ble avviklet fire møter. I noen år hadde vi referansegrupper for hhv lydsvak akustisk musikk, lydsterk akustisk musikk og forsterket akustisk musikk. Det ble imidlertid for arbeidskrevende å holde disse i gang. I dagens utvalg har vi derfor prioritert en sammensetning som sikrer at de tre hovedtypene musikk (lydsvak akustisk, lydsterk akustisk og forsterka) alle er godt representert. Utvalget skal arbeide på alle nivåer og områder, herunder innflytelse og informasjon regelverk og tilskuddsordninger retningslinjer og standarder kvalitetssikring av bygging og drift/vedlikehold planarbeid og maler for lokale og regionale planer for musikklokaler NS 8178 Akustiske kriterier i rom og lokaler til musikkutøvelse Den største satsinga på området har for Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund de siste årene vært NS 8178 Akustiske kriterier i rom og lokaler til musikkutøvelse. Bakgrunnen var at Norsk musikkråd for flere år siden utarbeidet normer og anbefalinger for akustikk i musikklokaler, inndelt i hovedkategoriene lydsvak akustisk musikk (kor, strykere o.l.), lydsterk akustisk musikk (korps, storband, symfoniorkester etc) og forsterket musikk (band og andre som forsterker lyden). 20

21 Etter initiativ fra Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund vedtok akustikkomiteen i Standard Norge høsten 2011 at det skulle igangsettes et arbeid for å standardisere lydforhold i lokaler som benyttes til musikkformål. Det ble oppretta ei arbeidsgruppe for prosjektet. Gruppa hadde representanter for ulike bransjer, bl a noen av landets fremste musikkakustikere. Jon G Olsen og Erlend Rasmussen representerte hhv Musikkens studieforbund og Norsk musikkråd i den bredt sammensatte arbeidsgruppa. Musikkens studieforbund og Norsk musikkråd bekostet også i fellesskap en stor del av eksternkostnadene i prosjektet. Musikkutstyrsordningen bidro også betydelig. Arbeidsgruppa hadde sitt første heldagsmøte i februar Norsk musikkråds normer for lokaler til musikkformål ble lagt til grunn for arbeidet med den nye standarden. Etter en god og grundig arbeidsprosess ble et utkast lagt ut på høring i september I tillegg til Standard Norges nasjonale høringsseminar arrangerte Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund, i samarbeid med fylkesmusikkrådene og de respektive fylkeskommunene, regionale høringspresentasjoner i Bergen, Hamar, Arendal, Bodø og Ulsteinvik. Standarden ble også presentert på Norsk Akustisk Selskaps årskonferanse i Trondheim. Høringen løste ut stort engasjement og mange innspill. Arbeidsgruppa gikk gjennom innspillene før jul NS 8178 AKUSTISKE KRITERIER I ROM OG LOKALER TIL MUSIKKUTØVELSE ble lansert 9. april 2014, som verdens første nasjonale standard for akustikk i musikklokaler. Pga stor internasjonal oppmerksomhet ble NS 8178 oversatt til engelsk allerede høsten I tillegg til synliggjøring er implementering svært viktig, først og fremst relatert til fylkeskommunenes fordeling av statsmidler til lokale og regionale kulturhus. Eirik Raude og Arve Henriksen spiller under lanseringen av standarden. (Foto: Anders Kjærmann Jensen) 21

22 NMRs normer og anbefalinger Selve standarden omtaler bare det som mandatet åpner for, dvs romakustikk i musikklokaler. I forbindelse med andre viktige variabler, f eks lydisolering, tilgang og tilgjengelighet, lager og oppbevaring, ventilasjon, lys mm, viser standardens litteraturliste til Norsk musikkråds normer og anbefalinger. Norsk musikkråds normer og anbefalinger skal videreutvikles på disse områdene, og utvikles til også å fungere som en veiledning i bruk av selve standarden. er Norsk musikkråds og Musikkens studieforbunds eget kunnskapsnettsted for initiering, etablering, utbedring og drift av lokaler til musikkformål. Nettstedet er betydelig redesignet og videreutviklet i perioden. Designen på nettstedet danner grunnlag for utforming av presentasjoner og annet støttemateriell. anleggskonsulent I 2014 kjøpte Norsk musikkråd tjenester tilsvarende 40 % stilling i to tremåneders perioder av Møre og Romsdal musikkråd, og Jonas Høgseth ble engasjert som anleggskonsulent. Hans viktigste arbeidsoppgaver var oppfølging av arbeidet med NS 8178, og revisjon, oppdatering og videreutvikling av Engasjementet av Jonas Høgseth skal videreføres i målersamling juni 2014 ble fylkene med akustikkmåleutstyr invitert til målersamling i Hurdal. På programmet sto bl a presentasjon og implementering av NS 8178, våre akustikkrapporter, musikklokaler.no, metode for måling av G (romforsterkning), salg av målinger mm. Fagakustiker Bård Støfringsdal deltok den første dagen. pilotkurs: musikklokaler og akustikk februar 2015 arrangerte vi Pilotkurs: Musikklokaler og akustikk på Olavsgaard hotell og i Akershus musikkråds lokaler. Formålet var å utvikle ambassadører som kan bidra i arbeidet med synliggjøring og implementering av musikklokaler generelt og NS 8178 spesielt. Vi åpnet opprinnelig for 15 deltakere, men tok til slutt med 16. Lydsvak akustisk og lydsterk akustisk musikk var godt representert, mens forsterka musikk var noe dårligere representert. Det var god spredning på representanter fra organisasjoner, fylkesmusikkråd og lokale musikkråd. I tillegg til noe generell kunnskap på området, ble et antall standardforedrag gjennomgått. Standardforedragene er siden gjort tilgjengelig for deltakerne via en Dropbox. 22

23 12 Lokale musikkråd Det lokale musikkrådet er musikklagenes felles sjangerovergripende samarbeidsarena for lokale musikkaktiviteter. Det lokale musikkrådet er også det lokale musikklivets talerør overfor kommunepolitikere og kommuneadministrasjon, og naturlig høringsorgan i saker som angår musikklivet. Mange lokale musikkråd arrangerer sjangeroverskridende musikkarrangementer, og bidrar til kompetanseheving ved å arrangere diverse kurs. Det er mer eller mindre aktive lokale musikkråd i Norge. Ca 10 % av disse inkluderer også andre kulturuttrykk enn musikk. Noen har deltidsbemannet sekretariat. Arbeidet med lokale musikkråd er forankret i Norsk musikkråds og Musikkens studieforbunds nasjonale sekretariater, og det settes av prosjektmidler til løpende kostnader. Arbeidet drives fram av ei arbeidsgruppe. I perioden har denne hatt følgende sammensetning: 2013 Trond Eklund Johansen, Hedmark og Oppland musikkråd (leder) Else Marie Outzen, Møre og Romsdal musikkråd Kari Anne Drangsland, Hordaland musikkråd Erlend Rasmussen, Norsk musikkråd 2014 Else Marie Outzen, Møre og Romsdal musikkråd Solveig Rønningen, Hedmark og Oppland musikkråd Ernst Rolf, Moss og omegn musikkråd Erlend Rasmussen, Norsk musikkråd (leder) 2015 Else Marie Outzen, Møre og Romsdal musikkråd Ernst Rolf, Moss og omegn musikkråd Erlend Rasmussen, Norsk musikkråd (leder) Arbeidsgruppas viktigste arbeidsområder er en årlig landskonferanse, videreutvikling av de lokale musikkrådenes egen nettportal, og utvikling av diverse støttemateriell for lokale musikkråd. 23

24 Landskonferansen i 2013 ble avviklet i Ålesund, arrangert i samarbeid med Møre og Romsdal musikkråd. Vi satte bl a fokus på Kulturutredningen, innflytelse, brukermedvirkning i lokale planprosesser og byggeprosjekter, frivilligmelding og lokalt samarbeid. Landskonferansen 2013 ble avholdt i vakre omgivelser i Ålesund (Foto: Erlend Rasmussen) Landskonferansen i 2014 ble arrangert i samarbeid med Region Øst/Akershus musikkråd, og avviklet på Kielferga. De viktigste temaene var Krafttak for sang, sosiale medier, musikklivets valgkampanje til årets kommune- og fylkestingsvalg, hvordan arbeide for gode musikklokaler, og hjelpemidler for arbeidet i lokale musikkråd. Nettportalen for lokale musikkråd ligger på vår plattform musikk.no, Her finner man bl a mange særskilt utviklede hjelperessurser for etablering og drift av lokale musikkråd (mønstervedtekter, felles mal for handlingsplan og arbeidsplan, diverse kortinfoer mm). Å bidra til å sikre gode lokaler til øving og konserter er en av det lokale musikkrådets viktigste oppgaver. Norsk musikkråd har utarbeidet en betydelig manual for hvordan man lokalt kan arbeide systematisk med lokaler. Manualen kan lastes ned fra Arbeidsgruppa stiller tidvis opp på møter i lokale musikkråd. 13 Ensembleledelse og dirigent/instruktørutvikling De fleste samspillsituasjoner fordrer en eller annen form for musikalsk ledelse. Innsatsområdet berører således de fleste organisasjonene, ikke bare de som benytter tradisjonelle dirigentfunksjoner (kor, korps og orkestre). Og det berører ikke minst den pedagogiske prosessen før takteringssituasjonen. NMR og MSF har gjennomgått medlemsorganisasjonenes virksomhetsdokumenter og kartlagt relevante aktiviteter for å få en oversikt over organisasjonenes initiativ og behov på området. Dette arbeidet viser at over en tredel av organisasjonene har nedfelt i sine handlingsdokumenter at musikalsk ledelse er et prioritert emne. Mange 24

25 organisasjoner har også gjennomført kurs og samlinger med fokus på dirigent- og instruktørutvikling og andre former for ensembleledelse. MSF og NMR har også fulgt opp prosjektet «Allsangledelse» i denne perioden, blant annet med gjennomføring av pilotkurs og endelig utforming av studieplan for kurs i emnet. Videre er det utviklet nye studieplaner for dirigent- og instruktørkurs/ensembleledelse, blant annet en studieplan for musikalsk ledelse i barne- og ungdomskor. Dirigent- og instruktøropplæring har i perioden vært prioritert område ved tildelinger av ekstra voksenopplæringstilskudd til medlemsorganisasjonenes landsomfattende kurs og ved kursstøtte fra MSFs fylkesledd til prioriterte tiltak. Ensembleledelse krever spisskompetanse utover en generell musikalsk dimensjon. Det kan være på barnepedagogikk, mennesker med særskilte behov, musikalsk sjanger, tidsepoke osv. Vi ser at ulike musikkorganisasjoner fra kor-, korps- og orkesterfeltet har funnet sammen og utvikler felles opplæringstilbud for dirigenter/instruktører og ensembleledere med ulik musikkbakgrunn. Norsk musikkråds og Musikkens studieforbunds rolle vil også i fortsettelsen være å støtte våre ulike musikkorganisasjoners behov faglig og økonomisk, ved å bidra til videre utvikling av kursopplegg, studieplaner og gode tilskuddsordninger for dirigentog instruktøropplæring og annen ensembleledelse i det frivillige musikklivet. MSF vil også stimulere til pedagogisk utviklingsarbeid på området. 14 Grenser for lyd Grenser for lyd er musikkbransjens eget prosjekt for forebygging av og informering om hørselsproblematikk. 18 organisasjoner/firmaer og en rekke enkeltpersoner står bak prosjektet, som administreres av Norsk musikkråd. Prosjektet har en omfattende informasjonsnettside: Prosjektet var til stede på Øyafestivalen og Slottsfjellfestivalen i 2013 og For artistene var det informasjonskampanje om musikk og utdeling av gratis ørepropper utviklet for konsertbruk. For publikum var det tilbud om formstøping av ørepropper i samarbeid med Hantek AS. Flere og flere velger å benytte seg av festivaltilbudet på formstøpte ørepropper, noe som viser at festivalpublikummet blir mer og mer bevisst på å ta vare på sin egen hørsel. 25

26 15 Norges musikkommune På Musikktinget i 2013 ble kåringen av Norges musikkommune gjort for første gang. Målet er å sette fokus på hvilke ambisjoner norske kommuner har for sitt lokale musikkliv og hedre kommuner som satser helhetlig og langsiktig på musikk og kultur. Kåringen tar utgangspunkt i hvilke muligheter kommunens innbyggere har til å delta i og oppleve musikk, fra vugge til grav. Norsk musikkråd er opptatt av at alle skal ha tilgang til å oppleve og utøve musikk hele livet. Det vil i vurderingen også bli lagt vekt på kommunens musikkvisjoner nedfelt i kommuneplanen eller egne strategier, dekningsgraden i kulturskolen og antallet brukslokaler til øving og fremføring. Norges musikkommune 2012 Stavanger kommune ble utropt til Norges musikkommune Juryens begrunnelse var: "Stavanger har en vidstrakt satsing på musikk, noe som bl.a. vises i en god kulturskole og et nytt flott konserthus, kommunen har også vedtatt kulturpolitiske planer som følges opp gjennom konkrete tiltak. Stavanger er et godt eksempel på en kommune som vedtar planer og setter dem ut i livet." Juryen besto av: Halvard Kausland - styreleder Norsk musikkråd Olemic Thommessen - stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Kulturkomiteen Arne Moslåtten - tekstforfatter og medlem av Hellbillies Åse Vigdis Festervoll - generalsekretær i Norsk kulturforum Line Endresen - daglig leder i Norsk Rockforbund Else Outzen - daglig leder i Møre- og Romsdal musikkråd Prisen ble delt ut i Stavanger i august Utdelingen var i samarbeid med Rogaland musikkråd og stortingsrepresentant Olemic Thommessen overrakte diplomet. 26

27 Norges musikkommune 2014 Prisen til Norges musikkommune 2014 deles ut på Musikktinget i Norsk Tipping er med som samarbeidspartner. Juryen har bestått av: Halvard Kausland - styreleder Norsk musikkråd Hege Haukeland Liadal - stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av Kulturkomiteen Arne Moslåtten - tekstforfatter og tidligere medlem av Hellbillies Åse Vigdis Festervoll - generalsekretær i Norsk kulturforum Erik Bjørhei - seniorrådgiver i Ung i kor Else Outzen - daglig leder i Møre- og Romsdal musikkråd 27

28 FORVALTNING 16 Driftstilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner Norsk musikkråd forvalter Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner på vegne av Norsk kulturråd. Regelverk for ordningen ble vedtatt av musikktinget i 2011, administrasjonen og fordelingsutvalget mener at regelverket fungerer godt. Et nytt fordelingsutvalg for to år ble valgt av mottakerorganisasjonene høsten 2013 og består av Victoria Liedbergius fra Ung i Kor (leder og uavhengig representant) Linda Dyrnes fra FolkOrg (gikk ut av utvalget før 2015-fordelingen) Martin Borgnes fra Norges korforbund Odd Arne Halaas fra Norske Trekkspilleres Landsforbund Jo Tandrevold fra BandOrg Audun Reithaug fra Norsk Viseforum Otto Graf fra Musikkpedagogene Norge. Daglig leder i Norsk musikkråd, Magnar Bergo, fungerer som utvalgets sekretær. Tilskuddet har ikke hatt noen reell økning på flere år, bortsett fra lønns- og prisindeks. I 2014 fikk tilskuddet et kutt på 1,5 millioner kroner som følge av Kulturdepartementets kutt i Norsk kulturråds bevilgninger. Fordelingsutvalget klarte å begrense kuttet i organisasjonenes tilskudd ved å ta i bruk en oppsamlet buffer, men flere organisasjoner fikk likevel kjenne kuttet på sin økonomi. Etter at Post 74 ble vedtatt nedlagt i 2014, ble ordningen flyttet ut av Norsk kulturråd og inn til spillemiddeloverskuddet. Det er positivt for ordningen å kunne forholde seg til Kulturdepartementet, men det er fortsatt en del utfordringer rundt dette som det jobbes med å få løst. I samme prosess ble tilskuddet til fire av organisasjonene, FolkOrg, Norske konsertarrangører, Norsk jazzforum og KLASSISK flyttet ut av ordningen og inn i post 55 under Norsk kulturråd. Utviklingen i organisasjonene er stor og mange har et veldig lavt tilskudd i forhold til aktivitet. Tilskuddet trenger en kraftig økning for å kunne løfte de organisasjonene som sliter med lavt tilskudd i forhold til aktivitet. Norsk musikkråd er i dialog med og understreker i ulike sammenhenger behovet for å øke tilskuddet overfor Kulturdepartementet. 28

29 29

30 17 KOMP KOMP er en støtteordning for kortere kurs, opplæringsprosjekter og andre kompetansehevende tiltak innen rock, jazz, folkemusikk, verdensmusikk mm. KOMP ble etablert i 2010, som en videreføring av opplæringsdelen i Musikkverkstedordningen. KOMP administreres av Norsk musikkråd. Styret i musikkrådet vedtar retningslinjer og kriterier for ordningen, og oppnevner fordelingsutvalg etter forslag fra sjangerorganisasjonene. Fordelingsutvalget for 2014 og 2015 består av: Tonje Johansson (jazz, leder) Ragnhild Menes (vara) Mariann Skjerdal (rock, arrangører) Gry Bråtømyr (vara) Gro Marie Svidal (folkemusikk) Ragnhild Knudsen (vara) Roy Botten (rock, band), kun 2014 Jo Tandrevold (vara), kun 2014 Erlend Rasmussen fra Norsk musikkråd er sekretær for utvalget. 30

31 For å sikre mest mulig midler til aktiviteter brukes det ikke penger på annonsering av KOMP. Ordning og søknadsfrist markedsføres først og fremst gjennom våre, regionleddenes og sjangerorganisasjonenes nettsteder og kontakter. Det er foreløpig en søknadsfrist i året (15. desember). KOMP 2014 Det kom inn 150 søknader til KOMP 2014, og 89 av disse ble tildelt støtte. Det ble gitt flere tildelinger til gode kursprosjekter for jenter, i tillegg til joik og andre samiske musikkuttrykk. Ellers ble prosjekter for barn og unge som vanlig gitt høy prioritet. Av mer grensesprengende tildelinger kan nevnes støtte til kurs i bygging av klassisk rørforsterker og kurs i bygging av synthesizer. Prøysenjubileet syntes også gjennom en tildeling til prosjektet "Prøysen som tradisjonsbærer". Samlet søknadsbeløp var på nær 4.8 millioner kroner. Til fordeling sto 1.6 millioner kroner. Tilbakemeldinger på at små tildelte beløp gjør at enkelte ikke finner det bryet verdt å søke, førte til at fordelingsutvalget prioriterte færre prosjekter med større tildelte beløp enn tidligere. Årets største tildelinger var på kr , til sommerkursene.no (nasjonalt jazzkurs), Strunkeveko (folkemusikkurs), Sogn og Fjordane folkemusikklag (Mokurset) og Musikk og ungdom/akks Norge (LOUD! - bandleir for jenter). Tildelingene ble hovedsakelig øremerket honorarer til eksterne instruktører. Leie av lokaler, overnatting, bespisning, annonsering og andre kurskostnader ble ikke prioritert. KOMP 2015 Til KOMP 2015 kom det inn 155 søknader, med et samlet søknadsbeløp på vel 4,2 millioner. Til fordeling sto kr , søknader ble tildelt midler. Det ble heller ikke i år etablert sjangerrammer. Utvalget valgte å prioritere gode søknader og gode prosjekter, og fokuserte i liten grad på sjanger. Årets største tildelinger gikk igjen til de store kursene med nasjonalt nedslagsfelt. Sommerkursene.no, Strunkeveko, Mokurset og LOUD! - bandleir for jenter fikk hver seg kr Prosjekter for barn og unge ble som vanlig gitt høy prioritet, og det ble gitt flere tildelinger til bandkurs for jenter. For øvrig kan nevnes tre tildelinger til kurs i slampoesi. De fleste tildelingene ble øremerket instruktørkostnader. 31

32 Avslutning KOMP bidrar til viktig kvalitetsheving blant både barn, unge og voksne innen alle de rytmiske sjangrene og over hele landet. Støttemottakernes rapporter etter gjennomført prosjekt synliggjør mange gode, kvalitetshevende og musikkutviklende aktiviteter. Antallet søknader og gapet mellom søknadssum og økonomien i ordninga viser at behovet for en støtteordning som ivaretar opplæring, musikkutvikling og kompetanseheving på det rytmiske feltet er stort. En mer offensiv markedsføring av ordningen vil ganske sikkert gi en betydelig økning i antall søknader. Den totale økonomiske rammen bør økes betraktelig.. 18 Momskompensasjon Norsk musikkråd søker momskompensasjon på vegne av organisasjonens regionledd og lokalledd. Norsk musikkråd ble for regnskapsåret 2012 tildelt kroner ,- hvorav kroner ,- ble fordelt til region- og lokalledd. For regnskapsåret 2013 ble Norsk musikkråd tildelt kroner ,- hvorav kroner ,- ble fordelt til region- og lokalledd. Det er en utfordring for organisasjonen at det er få lokale musikkråd som søker momskompensasjon. Momskompensasjonsordningen er en viktig ordning for Norsk musikkråd, regionleddene og lokalleddene. Norsk musikkråd vil fortsette å jobbe for at så stor del av organisasjonen som mulig tar del i ordningen. 19 Frifond 2013 og 2014 Frifond-bevilgningen 2013 og 2014 Støtteordningen Frifond ble opprettet av Stortinget i 2000 for å styrke den lokale og frivillige kulturaktiviteten i barne- og ungdomsorganisasjonene og kulturorganisasjonene. Paraplyorganisasjonene Norsk musikkråd, Norsk teaterråd og LNU Norges barne- og ungdomsorganisasjoner forvalter sine fagområder og samarbeider om forvaltningen. Frifond finansieres delvis over statsbudsjettet og andel av overskuddet til Norsk tipping. Norsk musikkråd var ansvarlig for millioner kroner av en total på 199 millioner kroner i 2013 og av en total på 200 millioner kroner i