PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan, detaljplan for Brattbekktjønna hyttefelt, i Stjørdal kommune

Transkript

1 DETALJPLAN, PLANBESKRIVELSE PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan, detaljplan for Brattbekktjønna hyttefelt, i Stjørdal kommune Datert: Revidert: PlanID: Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: Bankgiro: Ingvald Ystgaards veg 13A, Telefaks: Org.nr: N-7047 Trondheim E-post: firmapost@nord.skog.no Internett:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. BAKGRUNN Hensikten med planen Forslagsstiller 3 2. PLANOMRÅDET Oversiktskart, beliggenhet Planstatus Plangrense og eiendomsforhold 4 3. PLANFORSLAGET Planens intensjon Planens dokumenter Reguleringsformål 6 4. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Om planprosessen Innspill og kommentarer 6 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Byggeskikk og estetikk Friluftsliv Landskap Lokalklima Biologisk mangfold, naturmangfoldloven Landbruk Risiko- og sårbarhet Teknisk infrastruktur Trafikkforhold Tilgjengelighet Verneverdier 12 VEDLEGG 13 2

3 1. BAKGRUNN 1.1. Hensikten med planen Formålet med detaljplanen er å legge til rette for et nytt hyttefelt, Brattbekktjønna, på eiendommen 333/16 i Stjørdal kommune Forslagsstiller Tiltakshaver: Bjørge Storflor Konsulent: Allskog, Ellen Kristin Moe, utdannet arealplanlegger fra UMB, Universitetet for miljø og biovitenskap 2.1 Oversiktskart, beliggenhet 2. PLANOMRÅDET Eiendommen ligger nord-vest for Brattbekktjønnin som er 6,7 km fra Flornes som igjen er 25 km fra Stjørdal sentrum. Planområdets beliggenhet 2.2. Planstatus Området inngår som fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel og er benevnt som F Brattbekktjønna. Det åpnes opp for regulering av 15 nye tomter på dette arealet. 3

4 Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2.3. Plangrense og eiendomsforhold Plangrense Plangrensen følger i hovedsak grense avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanen. På bakgrunn av befaring i området ble det likevel gjort mindre justeringer i nord og øst for å oppnå hensiktsmessige tomter tilpasset lokaliseringen av hyttene. Gule linjer er nye formålsgrenser. Det totale arealet på planområdet er på 67 daa. Plangrense 4

5 2.3.2 Hjemmelsforhold og rettigheter: Sti rundt Brattbekktjønna med adkomst gjennom hyttefeltet er åpen for almen ferdsel. Skutertrase til hyttefeltet ved Sonvatna går rett gjennom planområdet. Hytteforeningen har en avtale med grunneierlaget om traseen. Traktorvei øst for parkeringsplass er det nedskrevet rettigheter på. Fem grunneiere har rettigheter på traktorvegen. Vegen fra Flornes eies av et veglag på 10 stk. Den siste kilometeren av vegen er grunneiers private. 3. PLANFORSLAGET Detaljplankart for Brattbekktjønna hyttefelt datert Det er foreslått 14 nye tomter for fritidsbebyggelse med tilhørende veger og parkeringsplasser Planens intensjon Planen har som mål å legge til rette for utbygging av et hyttefelt der tomter og veger er tilpasses terrenget på best mulig måte. Resultatet skal være et hyttefelt med gode kvaliteter hvor utnyttingen av området ikke skal forringe trivselskvalitetene. Estetiske hensyn skal også ivaretas med tanke på utforming av hyttene i feltet Planens dokumenter 1. Plankart m /tegnforklaring 2. Planbeskrivelse 3. Planbestemmelser 5

6 3.3. Reguleringsformål Området reguleres til følgende arealformål: BFF - Fritidsbeb. - frittliggende SKV - Kjøreveg SPP - Parkeringsplasser LF - Friluftsformål Hensynssone: Grønnstruktur PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4.1. Om planprosessen Det ble avholdt oppstartmøte mellom Stjørdal kommune, grunneier og Allskog den Planarbeidet ble meldt igangsatt i Trønder-Avisa og informasjon om oppstart av planarbeidet ble lagt ut på Stjørdal kommune sin hjemmeside i ukene i Statlige instanser, andre berørte, samt tilgrensede naboer ble tilskrevet med brev med frist til uttale på 4 uker Innspill og kommentarer Alle innspill er vedlagt (se Vedlegg 2: Innspill). Under følger sammendrag av innspill med kommentarer. Fylkesmannen, brev datert Landbruk: Ingen merknader. Miljø: Ønsker at det tas høyde for /vurderes utbygging av en gjennomtenkt og veloverveid infrastrukturutbygging ut fra de behov det er påregnelig å forvente. Planforslaget må ta hensyn til eventuelle miljøkvaliteter i området bl.a. verdier for biologisk mangfold, landskap og friluftsliv. Forutsetter at fritidsbebyggelsen og evt infrastruktur legges slik at det ikke vil medføre forringelse av kvalitetene i og ved Brattbekktjønna. Planen må vurderes etter naturmangfoldloven. Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter fra barn som berørt part skal komme frem og at ulike grupper barn og unge, samt funksjonshemmede selv gis anledning til å delta. Krav om ROS-analyse. Kommentar: Planen har regulert veg inn til deler av området som også skal benyttes ved utbygging av området. Ved evt videre infrastrukturutbygging skal ledningsnett fortrinnsvis følge veg der dette er hensiktsmessig. Planen vurderes opp mot naturmangfoldloven. Det vil ikke foretas inngrep i vassdrag. Når planen sendes på offentlig høring vil instanser som skal ivareta barn, unges og funksjonshemmedes interesser oversendes planen med mulighet til å komme med innspill. ROS-sjekkliste vedlegges planen. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Krav om arkeologisk registrering. Kommentar: Befaring gjennomført, ingen funn. Sametinget: Krav om arkeologiske registrering. Kommentar: Befaring gjennomført, ingen funn. NVE: Om området berører vassdrag skal det settes av en kantsone på 20 på hver side av vassdraget. Kommentar: Brattbekken går gjennom hyttefeltet på sørsiden av parkeringsplass. For å sikre vegetasjonen langs bekken er det satt av en hensynssone, grønnstruktur, med reguleringsbestemmelser som skal forhindre hogst i dette området. 6

7 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 5.1. Byggeskikk og estetikk Eksisterende forhold: I dag er det kun ei hytte i området som grenser til planområdet i vest. Lokalisering: Det er søkt å finne tomter hvor hytter kan bygges på fast grunn og hvor sol og -utsiktsforholdene er best mulig. Hyttene er i hovedsak plassert i terrenget der det kan bygges uten å gjøre større terrenginngrep. T1- T4 er derimot lokalisert i noe skrått terreng og her bør valg av hyttemodell spesielt ta hensyn til terrenget. Estetikk: Det tas sikte på et formspråk i feltet hvor hyttenes utforming ivaretar de kvaliteter som ligger i feltet spesielt med tanke på solgang og utsikt. Det er naturlig med store vindusflater mot sør og vest for å gi hytten tilgang til mest mulig sol (varme) og utsikt. Under vises et eksempel på ei moderne arkitekttegnet hytte som viser hvordan dimensjonering, tomtetilpassing, material-og fargevalg gir god terrengtilpassing. Det er et mål at hyttene sammen skal skape en fin helhet i feltet. Dette gir kvaliteter både for brukerne av feltet (nye hytteeiere), brukere av nærområdet og for andre som vil ha en visuell oppfatning av feltet. Helhet skapes blant annet gjennom felles formspråk i valg av hyttemodeller, gjennom fargevalg, lik taktekking og volum på bebyggelsen. Bestemmelsene ivaretar volum, farge og taktekking. Samlet bebygd areal skal være maks BYA=140 m², fordelt på 3 bygninger. Maks BYA for hytte er på 90 kvm. Hyttenes fargevalg er viktig for å gi en god tilpasning til terrenget og det omkringliggende miljø. Grå, sortog bruntoner vil gi en nedtonet eksponering av hyttene som igjen vil gi en redusert fjernvirkning av feltet. Taktekkingen holdes i mørke og matte farger for også å gi samme effekt. Verandaer skal tilpasses terrenget helst trappes ned i nivåer slik at de blir liggende på bakkeplan. Dette forhindrer også bruk av rekkverk. Fordelen med dette er også at det oppnås en flytende overgang mellom ute/inne, og mangel på rekkverk vil også bidra til å sikre flott utsikt selv når man sitter inne i hytta. 7

8 5.2 Friluftsliv Eksisterende forhold: Området rundt Brattbekktjønnin er brukt som friluftsområde både av innbyggere på Flornes og resten av Stjørdal kommune. Det bygd bru og stier for å lette fremkommeligheten og ei grillhytte for å øke trivselen og attraktiviteten i området. Turområdene ved og rundt Brattbekktjønna benyttes hele året. Grillhytte med turbok Området er også brukt som et utgangspunkt for de som tenker seg videre innover mot Grønfjellet, og Skarvan og Roltdalen naturreservat. Skuterløypa til Sonvatna går gjennom område og det samme gjør sti til Brattbekktjønna. Ny bru over Brattbekktjønna Det forventes at området rundt Brattbekktjønnin blir brukt av flere etter utbyggingen enn i dag. Tilretteleggingen som er gjort vil derimot føre til en kanalisering av trafikken og spor etter slitasje på 8

9 terrenget vil derfor antas å være minimale. Eksisterende stier og skuterløyper forblir uberørt og kan benyttes som før Landskap Eksisterende forhold: Topografi: Lengst nord i planområdet er det et høydedrag, Seteråsen, hvor terrenget skråner mot sør og vest. I resten av planområdet er terrenget småkupert med glissen furuskog, noe gran, myr og tørre rabber. Området er i liten grad synlig fra omkringliggende områder. Typisk landskap i området Grunnforhold: Jamfør NGU`s kart over berggrunn består området av bergartene kvartsitt og biotitt. NGU`s geologiske kart over området Tiltaket medfører en endring av landskapet i og med at deler av området vil bli utbygd. Ny bebyggelse vil 9

10 derimot gå fint inn i landskapet og bestemmelser vil minimere eksponering av hyttene mot landskapet rundt Lokalklima Eksisterende forhold: Vind- og solforhold: Området er solrikt hele året. Da terrenget er relativ flatt er det derimot eksponert mot vær og vind spesielt fra sør-vest og sør-øst. For å redusere eksponering mot vær og vind er det viktig å ivareta vegetasjon. Dette gjelder spesielt for tomtene T1-T4. Hyttemodellene bør tilpasses solgangen i feltet. Det er viktig at det tenkes på dette med valg av planløsning. Kjøkken mot øst/sør og stue mot sør/vest og soverom og bad mot nord. Uteområdene bør ha lune uteplasser som skjermer for vind Biologisk mangfold, naturmangfoldloven Følgende skal vurderes i henhold til Naturmangfoldloven: 8.Kunnskapsgrunnlaget Vurdering eksisterende forhold: Reguleringsområdet og tilstøtende områder er sjekket ut i henhold til krav i naturmangfoldloven 8. Naturbasen og Artskart er sjekket og I naturbasen står følgende: I og ved Brattbekktjønna er det registrert yngleområde for vadefugl, Rødstilk og et Smålom-par. De er ikke prioriterte arter. I Artskart er det registrert, rødrev, ørret, smålom og gulerle. Sistnevnte er svært sjelden i Norge, men er kategorisert som livskraftig i global målestokk. Brattbekktjønna 10

11 9.(føre-var-prinsippet) Vurdering konsekvenser av tiltak: På bakgrunn av registreringer som er gjort i Naturbasen og Artskart vurderes det slik at planen med dens arealbruk ikke vil medføre risiko for skader på naturmangfoldet som krever tiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Vurdering konsekvenser av tiltak: Det vurderes slik at hyttefeltet ikke vil påvirke den samlede belastningen i negativt omfang. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Vurdering: Ikke relevant 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Ikke relevant 5.6. Landbruk Eksisterende forhold: Området rundt Brattbekktjønna nyttes om høsten og førjulsvinteren av rein før den flytter sørover til vinterbeiteområdene ved Femunden. Det er ingen beitedyr ut over dette i området, myr og fjell og ingen drivverdig skog. Reindriftsforvaltningen er kritisk til hyttebygging i dette området da det oppleves et stort samlet press på beiteområdene bl.a. fra hyttefelt, skogsbilveger, kraftutbygging og ferdsel i utmark. Brattbekktjønnas nære beliggenhet til kalvingsområdene kan føre til unødige forstyrrelser under kalvinga. Det skal derfor under utbygging av feltet tas hensyn til kalvinga og utbyggingen skal skje i samråd med Saanti sijte for å minimere forstyrrelsene i denne perioden om våren og forsommeren. Grunneier har ansvaret for denne koordineringen Risiko- og sårbarhet Eksisterende forhold: Skrednett er konsultert og det er ingen registreringer innenfor planområdet vedr skred/ras/flom. Nord vest for planområdet, ved Brattbekken, er det markert et område for potensielt løsmasseskred. Arealet er avsatt ca 110m fra nærmeste hyttetomt. Nord-vest langs deler av Seteråsen er det avmerket et område som utløsningsområde for snøskred (ca 270m fra nærmeste hyttetomt) og videre går det over i utløpsområde for snøskred. Dette skredområdet er anslått å gå over vegen inn til hytteområdet. Sjekkliste for Risiko- og sårbarhet ligger vedlagt bakerst i dokumentet. Den er gått igjennom av grunneier og Allskog. Det forventes ikke at tiltaket kommer i konflikt med risiko- og sårbarhetsforhold avmerket i sjekklista. Om det derimot kommer store snømengder som kan medføre skredfare langs vegen opp til feltet, har eierne av vegen informasjonsplikt, gjennom skilting og evt stenging av vegen. 11

12 5.8. Teknisk infrastruktur Eksisterende: Vann og avløp: Det er ingen kommunale avløpsledninger i området. Strøm: Det er ikke strøm i området Renovasjon: Det er ikke kommunal renovasjonsordning for området men ved jernbaneovergang nede i dalen er det kommunale søppelcontainere som betjener hyttene i området. Tekniske løsninger Avløp: Det skal ikke legges vann inn i hyttene og det vil derfor etableres avløpsfrie toalettløsninger som bio-do og muld-do. Vann: Om det ønskes anlegges tappepunkt i området må det bores etter vann. Strøm: Det er ikke strøm i området og det må derfor benyttes solcelle evt aggregat. Renovasjon: Avfall og søppel skal leveres til godkjent mottakerstasjon Trafikkforhold Eksisterende: Fra Flornes og opp til Brattbekktjønna er det etablert en kjøreveg som eies av grunneierne i området. Dette er en bomvei på sommer og det kreves brøyteavgift på vinter. Veien vinterbrøytes. Nye hytteeiere skal kunne benytte denne vegen hele året. Økt bruk vil medføre økte inntekter for bomveglaget og det forventes at inntektene dekker økte vedlikeholdsutgifter. Om det er behov for justering av bomsatsene foretas dette av kommunen. Interne kjørevegen skal tilpasses terrenget. Maks bredde er 5m inkl grøft. Det skal kunne anlegges stikkveger fra SKV_2 og frem til tomtene T5-T8. Det skal også kunne legges stikkveg frem til T9. For de øvrige tomtene som ikke har veg helt frem til tomtegrense skal det parkeres på nærmeste regulerte parkeringsplass. SPP_1 skal også kunne benyttes av allmenheten. SPP_2 er dimensjonert for 6 biloppstillingsplasser Tilgjengelighet Tilgjengelighet for funksjonshemmede er ivaretatt frem til de fleste tomtene ved at det er regulert veg frem til tomtegrense Verneverdier Kulturminner: Eksisterende: Det er foretatt kulturminneregistrering innenfor planområdet, men det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner. Planforslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for automatisk fredete kulturminner. 12

13 VEDLEGG Vedlegg 1: Referat fra oppstartsmøte Vedlegg 2: Innspill 2.1 Parter som er varslet Adresseliste: Stjørdal kommune Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600, 7734 Steinkjer postmottak@fmnt.no Norges vassdrags- og energidirektorat, region Midt-Norge Vestre Rosten 81, 7075 Tiller rm@nve.no Sametinget, miljø- og kulturvernavd. Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok samediggi@samediggi.no Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, Saemien Sijte, 7760 Snåsa snaasa@reindrift.no Naboer: Ivar Ertsgård, 7510 Skatval Gair Arne Randa, 7525 Flornes Anette Wie Schjetnan, 7525 Flornes Ottar Johnsen, 7525 Flornes Arild Sørnes, 7525 Flornes Leif Jørund Hegseth, 7525 Flornes Birger Annar Florholmen, Søreidneset 88, 5251 Søreidgrend Odd Ivar Mergård, 7525 Flornes Einar Sigurd kjelbergnes, 7525 Flornes Kontaktperson for veglaget: Geir Roar Lilleflor, 7525 Flornes Vedlegg 3: Forenklet ROS-analyse /sjekkliste 13