Julehøytiden i Frikirken. Nr tirsdag 22. desember

Transkript

1 Nr tirsdag 22. desember Her kommer siste nummeret av Kirkekontakten dette året, med smått og stort fra menighetens liv og virke. kanskje heller tenke på hvordan vi kan lukke flere inn i vår glede? For er det ikke dette julen egentlig handler om? Det lille bildet er et nyfødt barn i en stall sammen med en mor og en far. Det store bildet er at Gud, den himmelske far, sendte sin egen sønn til oss for at vi skal kunne bli lukket inn i hans familie. Inn til ham som er alle gode gavers giver, inn til ham som elsker oss og gav seg selv for oss, inn til den fullkomne freden og gleden! Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. (Jes 7,14) Julehøytiden står for døren. Det er en tid de aller, aller fleste av oss forbinder med forventning, fred og barnlig glede. Mer enn noe annet er dette høytiden for familie og fellesskap: familien samlet, familiebesøk, barn, gaver og tid for hverandre. Men midt i all julekosen og gleden, må vi ikke glemme at nettopp disse dagene er en stor utfordring for mange. For mange som på en eller annen måte har opplevd å miste noen, eller som sliter eller har falt utenfor, oppleves gjerne julen som den vanskeligste tiden på året. Det er ofte disse dagene savnet og lengselen etter det som er tapt eller mistet er størst. Her utfordres vi som kristne og som menigheter. Skulle vi være med og møte noe av dette? Her tenker jeg ikke på at vi skal la denne nøden legge en demper på vår glede og feiring av familien og fellesskapet. Skulle vi For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. (Jes 9,6) Ha en velsignet julehøytid! Eldar Eiksund Julehøytiden i Frikirken Julaften kl Familiegudstjeneste Merk tiden og vær obs på at det kan være stor trafikk i Brøsetvegen fra Moholtsenteret på denne tiden. I tillegg til at det også er gudstjeneste i Moholt (Strinda) kirke, er det mange som skal tenne lys på gravene. Anbefaler alle å være ute i god tid. Tale: Bjørn Jellestad. Tema: Julen, mer enn en ramme? Juledag kl Høytidsgudstjeneste Tale: Eldar Eiksund Tema: Ordet ble menneske. Ingen gudstjeneste 27.des Julefest 28.des kl Hele menighetens julefest for store og små. Ta med litt av julebaksten. Besøk av de hellige tre konger. 1

2 Gudstjenesteprogrammet i januar Søndag 3.januar kl Første gudstjeneste etter jul blir søndag 3.januar. Vi starter det nye året sammen. Dåp. Tale: Eldar Eiksund. Tema: Vår Far Søndag 10. Januar kl Gudstjeneste. Dåp. Tale: Bjørn Jellestad. Tema: Generasjonene sammen Søndag 17. Januar kl Familiegudstjeneste/Speidergudstjeneste Tale ved Eldar Eiksund. Tema: Bønn Budsjettmøte 17.januar vil det også bli avholdt budsjettmøte i forlengelse av gudstjenesten. Søndag 24.januar kl Gudstjeneste Bibeldagen PÅ denne dagen får vi besøk av en av Europas fremste forskere på dødehavsrullene, Torleif Elgvin, og kollekten går til Bibelselskapet. Søndag 31.januar kl Gudstjeneste m/nattverd Tale: Bjørn Jellestad. Første tema i vår godhetsrekke: Ta i mot ---- Menighetens program for våren 2016 vil bli lagt ut i sammenheng med første gudstjenesten på nyåret. Fra stab og eldsteråd Etter menighetsmøtet Vi hadde et langt menighetsmøte 8. desember. Møtet vitnet om stort engasjement for menigheten, og vi rakk ikke å komme gjennom hele sakslisten. Behandlingen av budsjettet for 2016 blir derfor tatt opp på et nytt møte etter familiegudstjenesten 17. januar. Diakonene regner da også å kunne legge frem prognoser for menighetens regnskap for hele inneværende år som bakgrunn for budsjettbehandlingen. Godhet over alt Pastor Bjørn presenterte på møtet planer for forkynnelsen det kommende semesteret, samt tanker på fokus helt frem til høsten Blant annet innebærer dette et hovedfokus til våren: 2 Godhet over alt, med en egen Godhetsuke i begynnelsen av juni. Nøkkeltekst her er Apgj. 10,37: Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og at han gikk omkring overalt og gjorde godt og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham. Mer informasjon om og ytterligere presentasjon av Godhetsfokuset kan du finne på nettsiden Martin Cave har sagt ja til å komme til Trondheim sammen med et team fra IMI-kirken, til en inspirasjonshelg og et Kick-off frem mot Godhetsuken. Spørreundersøkelsen og forslag til tiltak Arbeidsgruppen som har jobbet med spørreundersøkelsen leverte til Menighetsrådet i midten av oktober en rekke forslag til tiltak i menigheten. Rapporten etter spørreundersøkelsen, Ja-setningene fra menighetsmøtet, og forslagene til tiltak fra arbeidsgruppen er til behandling i menighetsråd /eldsteråd, og vi ønsker å behandle alt dette grundig. Blant annet har vi satt av en helg i midten av januar der vil arbeide

3 oss inn i både rapporten, ja-setningene fra menighetsmøtet og arbeidsgruppens forslag til tiltak. Vi kommer fortløpende tilbake til menigheten etterhvert som vi får arbeidet oss inn i dette. På menighetsmøtet 8. desember ble det bedt om at arbeidsgruppens forslag til tiltak må gjøres tilgjengelig for hele menigheten. Nedenfor vil dere finne en link der denne kan lastes ned. Sammen med denne vil dere også finne presentasjonen som Pastor Bjørn Jellestad brukte mens han delte av tankene for de neste semestrene i menigheten, rapporten etter spørreundersøkelsen og Jasetningene på menighetsmøtet. Stab Vi har fra begynnelsen av 2016 to pastorer i menigheten, Bjørn Jellestad som hovedpastor og Eldar Eiksund som pastor/daglig leder. I tillegg har vi en en ungdomsarbeider i kvart stilling, Johannes Lindeløv, og vi har arbeidet i menighetsrådet med løsninger for barne- og familiearbeidet videre fremover. Vi nevnte i siste Kirkekontakten at vi ser for oss en to-trinns løsning, der vi i første omgang dekker inn noen praktiske og administrative oppgaver rundt arbeidet, for så å søke å finne en mer omfattende løsning i løpet av Vi har nå ansatt Janne Bjerkholt i en prosjektstilling i første halvår, med ansvar inn mot dette området. Janne er godt kjent av mange i menigheten. Hun er utdannet adjunkt, og har arbeidet som lærer på en ungdomsskole i Osloområdet de siste årene. Nå til årsskiftet flytter hun tilbake til Trondheim, og skal i vårsemesteret ta noe videreutdanning, og har i denne omgang takket ja til en 25 % stilling frem til sommeren. Vi hadde et drøftingsmøte med ledere for barne- og familiearbeidet i menigheten i midten av desember. Det er klart at det vil være en del utfordringer i overgangen rett på nyåret, og vi må se på hvordan vi skal videreføre arbeidene fremover i fellesskap. Vi har mange engasjerte, dyktige og overgitte frivillige medarbeidere på mange nivå i menigheten vår, og det er slik Frikirken har vært, og vil bli drevet også fremover. Trosopplæringsplanen I oktober ble menighetens trosopplæringsplan presentert på et eget menighetsmøte. Planen kan lastes ned fra samme linken som de andre dokumentene. Link til nedlasting: 3

4 4

5 5

6 Det er adventstid, snart jul. Utenfor vinduet stråler sola på nysnøen og blender øynene mine her jeg sitter, langt inne på arbeidsrommet. Det er så underlig med snø. Når den faller, stille og langsomt, skaper den sterke forventninger hos noen og plagsomme bekymringer hos andre. Den får fantasien til å yngle, både til glede og plage. Men når den stråler i sola som intet annet i verden, fryder hjertet seg, til og med i en gammel skrott som min. Jeg blir ung igjen, merker hvordan gamle minner dukker opp på rad og rekke og sender meg langt bakover i tida, til den gang snø ikke kunne skilles fra jublende glede og frydefull lek. Tankene blir vanskelige å kontrollere, de vil liksom ikke feste seg der de burde, ved det som er hovedsaken, julas budskap. Akkurat nå merker jeg helst den kriblende følelsen i kroppen som vi barn kjente så tydelig i dagene før jul. Bli som barn igjen? Kanskje det Jeg hadde fylt fem år. Det var snø, snart jul, glede og forventning, men en glede med skår i, for den lille gutten manglet noe av det som andre eide. Og foreldrene mine merket det mer og mer etter som jula nærmet seg. Men, det som manglet, fantes ikke, kunne ikke oppdrives noe sted. Jeg stod på trappa utenfor min fars butikk. Foran meg det glitrende vinterlandskapet der de store guttene var ute med rattkjelkene sine. De hylte og skreik av glede, røde i kinna og svette under panneluggen, vinket til meg og ville ha meg med. Jeg kjente at frosten var på veg inn i beksømstøvlene og måtte trampe litt i trappa for å holde varmen. Ble stående en stund og gikk inn i butikken til far. Han var travelt opptatt med å ekspedere en mengde kunder som stod der og viftet med rasjoneringskortene sine. Det var ikke så lett å skaffe alt det folk ønsket, selv om de var nøysomme. Penger hadde de nok av, rasjoneringsmerker også, men varer kunne de som oftest se langt etter. Jeg vil ha en rattkjelke sånn som de andre guttene, sa jeg høyt. Det ble stille et øyeblikk. Folk skjønte min far. De hadde også barn. De visste om alt som manglet. Selv om de hadde fått pakker fra Sverige med jakker, votter, luer og skjerf og mer til, så ble alt borte i det enorme behovet. Pappa sa ingenting. Han fikk bare flere rynker i panna enn han ellers hadde. Etter en liten stund slapp han meg inn bak disken der jeg fikk hjelpe litt med å finne ting. Jeg ble der til vi skulle hjem. Jeg hadde vokst opp under krigen og sett tyskerne daglig, hvordan de sprang rundt på markene og øvde seg med geværene sine. Jeg hadde rømt når de ville leke eller snakke med meg. Jeg hadde løpt bort fra vegen når panservognene skramlet forbi. Men så kom freden. Tyskerne drog langs vegen i uryddige flokker for å samles ved havnene på Sørlandet der skipene ventet på å sende dem hjem. 6

7 Dette hendte for noen måneder siden, og nå var det snart jul. Jeg var heldig. Jeg var eneste sønn til kolonialhandler Knudsen, en respektert mann, eldste i frikirka og søndagsskolelærer for mange av byens unger. Foreldrene mine elsket hverandre, og de elsket meg. De beskyttet meg gjennom krigen. De skapte trygghet og var gode forbilder. Jeg hadde en lykkelig barndom. De klarte til og med å skjule for meg at vår nærmeste nabo ble skutt av tyskerne. Jeg var blitt stor nok til å forstå det da det ble meg fortalt lenge etterpå. Min barndom var lykkelig. Jeg burde ha skammet meg fordi jeg så sterkt ønsket meg rattkjelke, midt i en verden der folk manglet alt og noen aldri fikk se sine fedre og brødre igjen. Men jeg var for liten til å skjønne det. Men det var en som forstod min barnlige begrensning. Han forstår og kjenner alle sine barn, både de som er små, og de som er store. Gud! Det ble kveld. Pappa begynte å snakke til meg. Han hadde fortsatt de alvorlige rynkene i panna. Mamma også, forresten. Du skjønner, Øyvind, at vi kan ikke få kjøpt rattkjelker lenger, sa han. Det finnes ikke en eneste en i hele byen. De andre guttene har rattkjelker etter brødrene sine, vet du. Jeg visste vel like godt som pappa at jeg ikke hadde en storebror jeg kunne arve rattkjelke etter. Og jeg visste like godt at det ikke fantes noen å få kjøpt heller. Men, kanskje det fantes en i himmelen. Gud kunne jo ha litt av hvert der oppe, det visste jeg, gull, diamanter og mye annet. Kjære Gud, gi meg en rattkjelke, amen. Den natta tror jeg far tok grundig opp til vurdering det han hadde sagt på søndagsskolen. Han og mor hvisket nok alvorlige ord til hverandre i mørket. Men den nye dagen kom og liknet på alle andre dager, bare fram til klokken ti, forresten. For da kom en av pappas beste kunder innom butikken, ei nabokone som hadde mange voksne barn. Det står en rattkjelke i kjelleren hjemme hos oss. Ingen av guttene våre er interessert i den lenger, sa hun. Den er like god. Tror du Øyvind vil ha den? Pappas øyne vokste seg store og runde like under der rynkene hadde vært. Han ropte nok halleluja i sitt hjerte, men ikke høyt, selvfølgelig, for det var det bare pinsevennene som gjorde den gang. Og nabokona var ikke pinsevenn. Foreldrene mine strålte som sola på snøen den kvelden. De oppførte seg som om noe helt unormalt skulle ha skjedd. Jeg skjønte ikke riktig dette, selv om jeg var glad. Det som hadde hendt, var jo helt normalt, mente jeg. Pappa hadde jo fortalt oss på søndagsskolen at Gud kan alt. Gud behøvde ikke en gang å sende en rattkjelke fra himmelen når han kunne finne den i naboens kjeller. Kanskje himmelen var på jorda den gangen? Det er den vel på mange måter i dag også, forresten. I alle fall skal den komme ned på jorda en gang i all sin prakt, med gull og edelsteiner og all sin skjønnhet. Da skal vi i sannhet synge: Deilig er jorden, prektig er Guds himmel Vi kan be til Gud! Jeg tror mine foreldre fikk enda flere rynker i panna. Far forsøkte å forklare meg at vi ikke alltid kunne få det vi bad om. Det er ikke alltid bra for oss, sa han. Jeg syntes det var et dårlig argument, så jeg foldet hendene med en gang: Øyvind Knudsen er pensjonert lærer og forfatter. Han er opprinnelig fra Lillesand, men har bodd i Bergen siden studietiden. 7

8 8

9 9

10 Kvinnehelgkomitèen har gleda av å ønske alle kvinnene i menigheten velkommen til Laberget leirsted februar 2016! Vi ønsker velkommen til ei helg fylt med godt fellesskap, forkynnelse til å vekse på, rom for den gode samtalen, lovsang, vakker natur i fredelege omgivelsar, deilig mat, fest og moro. I år har vi vore så heldige å få med Hanne Sørmo (44) til å halde bibeltimane. Hanne har i fem år vore rektor på Evangeliesenteret sin bibelskule i Moss. Ho har eit sterkt personleg vitnesbyrd om krafta evangeliet har til gjenoppretting og fridom i eit menneskeliv, og brenn for at andre skal få møte Jesus. Vi håpar og ber om Guds velsignelse slik at kvinnehelga også i år må få bli ein flott møtestad mellom kvinner i alle generasjonar og nasjonalitetar i kyrkja vår - ein stad der vi blir betre kjent, får dele liv og kan få lære av og be for kvarandre. Be gjerne saman med oss for dette! Brosjyre med meir informasjon om helga og påmeldingslister vil bli lagt ut på infobordet i Frikirka. Ta gjerne kontakt med Kjersti J. Nordpoll ( kjenor@hotmail.co m) dersom du har spørsmål. Venleg helsing: Susanne Jäschke, Annemarie Van Duinen og Kjersti J. Nordpoll 10

11 Bønn: SMS-ringene Har du et bønnebehov? Da vil jeg igjen minne om at vi i tillegg til bønnekasse også har 3 SMS-grupper hvor du kan sende inn dine bønnebehov. Tekst: Britt Helen Tøndevold (leder for SMS-ringene) Vi har en ren mannsgruppe, en ren kvinnegruppe og en blandet gruppe. Send en SMS eller ring opp en av ringlederne så sender vi din bønn ut til resten av gruppen. Da er vi mange som ber for ditt behov. Alle vi i ringene har taushetsplikt overfor de bønne-emnene som kommer inn og primært så ønsker vi ikke noen gjenkjennende navn. Fint med evt. et fornavn for den vi skal be for, men ikke nødvendig hvis dette ikke er ønskelig. Ta kontakt med en av ringlederne: Anders Hoås mob Hege Grønningsæter mob Ingunn Hofstad mob Vær frimodig og bruk oss. Vi ønsker å legge dine bønnebegjær frem for Herren. Fra diakonrådet: Menighetens økonomi på tampen av året Vi har hele året vært bak budsjett når det gjelder gaver, og samlet var vi pr. 1. desember ca kr bak budsjett. Vi gleder oss over gaveinntektene i desember så langt er høyere enn budsjett, og pr. 21. desember er vi ca etter. En gledelig overraskelse er at vi for et par dager siden fikk inn mer i MVA-kompensasjon enn det vi hadde regnet med! Trondheim Frikirke Brøsetvegen 145a 7048 Trondheim Tlf.: E-post: kontoret@trondheim.frikirke.no Nettside: Gavekonto: Hva gjør vi dersom året ender med underskudd? Det første vi må vurdere er om vi kan betale restbeløpet (kr ) til misjonen. Det vil avhenge av hvor stor likviditet (penger på konto) vi har ved utgangen av året. Vi må ha penger til lønn og renter og avdrag på lånet, samt til nødvendige løpende utgifter. Vi gikk inn i året med svært god likviditet og det har reddet oss gjennom så langt. Spørsmålet er hvor stor likviditet vi må å ha fra nyttår. Erfaringen tilsier at gaveinntektene de første månedene (og noen gang helt til desember!) er noen ti-tusen mindre enn det vi trenger pr måned. Vær med å be om at vi tar de riktige avgjørelsene her. Til slutt: Tusen takk til dere som gjennom hele året har vært trofaste i givertjenesten! Med ønske om ei god jul og et godt nytt år for menigheten vår i Hilsen Diakonatet 11

12 Les mer på 12