SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET ÅRGANG 29 NR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET ÅRGANG 29 NR 4 2012"

Transkript

1

2 SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET ÅRGANG 29 NR Innhold Artikler 277 ÅDNE CAPPELEN, TERJE SKJERPEN OG MARIANNE TØNNESEN Politikkens betydning for innvandringen til Norge 291 MARIT LINNEA GJELSVIK Hvordan påvirkes etterspørselen etter arbeidskraft med ulik kompetanse av konjunktursvingninger og motkonjunkturpolitikk? 310 VIBEKE HEIDENREICH «Det er en kabal som skal gå opp». Styredannelser i lys av eiersammensetning og krav til kjønnsbalanse 329 EGIL GABRIELSEN OG RICHARD DESJARDINS Innvandreres basisferdigheter på norsk 349 LARS-ERIK BECKEN Seniortiltak og pensjoneringsatferd for seniorer med rett til AFP i statlig sektor Kommentar 369 OLE JOHNNY OLSEN Yrkesfagenes status et spørsmål om innbyrdes forhold mellom arbeid og utdanning. En kommentar med en komparativ og historisk tilnærming

3

4 Politikkens betydning for innvandringen til Norge Ådne Cappelen, Terje Skjerpen og Marianne Tønnessen Ådne Cappelen Forsker ved Statistisk sentralbyrå Terje Skjerpen Forsker ved Statistisk sentralbyrå Marianne Tønnessen Seniorrådgiver ved Statistisk sentralbyrå Kan politiske vedtak styre hvor mange innvandrere som kommer til Norge? Ja, i ganske stor grad. Vi har undersøkt hvordan endrede reguleringer har påvirket innvandringen til Norge de siste 40 årene, og fant for eksempel at innvandringsstoppen i 1975 hadde en langvarig og sterkt begrensende effekt. På den annen side har vårt EØS-medlemskap medført stor innflytting av personer fra EU, og særlig fra Øst-Europa, siden Innvandringen til Norge har nådd stadig nye rekorder. I 2011 flyttet mennesker hit til landet. Så høy innvandring har vi aldri hatt før. Figur 1. Inn- og utvandring og nettoinnvandring til Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG Universitetsforlaget

5 ÅDNE CAPPELEN, TERJE SKJERPEN OG MARIANNE TØNNESSEN Som figur 1 viser, har veksten vært særlig kraftig de siste seks sju årene. Det skyldes en stor økning i antall arbeidsinnvandrere til Norge. Nær halvparten av de ikke-nordiske innvandrerne som kom til Norge i 2010, hadde arbeid som innvandringsgrunn mot én av ti i 2000 (se fig. 2). De fleste arbeidsinnvandrere kommer fra østlige EU-land som Polen (vel av innvandrerne i 2011 var polske statsborgere) og Litauen (7500 personer i 2011). Innvandringen fra det østlige EU har vært så stor de siste årene at polakkene nå utgjør den største innvandrergruppen som bor i Norge ( personer), langt foran både svenskene og pakistanerne. Figur 2. Innvandring etter innvandringsgrunn a a: Figuren omfatter ikke nordiske statsborgere, som i over femti år har kunnet flytte fritt mellom de nordiske landene. I 2009 og 2010 manglet det innvandringsgrunn for henholdsvis 3190 og 149 personer. Dette skyldes nye registreringsregler der EU-borgere ikke trenger å søke om oppholdstillatelse. Sannsynligvis kom flertallet av disse for arbeid eller familiegjenforening. Kilde: Statistisk sentralbyrå Innvandringen fra de gjeldskriserammede EU-landene i Sør-Europa har også økt, men fra et lavt nivå. Foreløpig har tallet på spanske innvandrere ikke oversteget 1000 personer årlig, og fra Portugal, Hellas og Italia er det kommet enda færre. Det er ikke bare i historisk sammenheng at innvandringen til Norge er høy. Den er også høy sammenliknet med andre europeiske land. Selv om store land som Storbritannia, Spania, Italia og Tyskland fortsatt tar imot langt flere innvandrere enn Norge målt i absolutte tall, er Norge i europatoppen når det gjelder innvandring i forhold til folketallet (se fig. 3). 278 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

6 POLITIKKENS BETYDNING FOR INNVANDRINGEN TIL NORGE Figur 3. Bruttoinnvandring i forhold til folketallet i noen europeiske land, 2010 a : Tall fra 2009 b : Tall fra 2008 Kilde: Eurostat Tallene for innvandring omfatter personer som flytter til Norge for å bo her i minst et halvt år, og som har gyldig oppholdstillatelse. Nordiske statsborgere har automatisk gyldig oppholdstillatelse. Det samme gjelder for EU-borgere (fra juni 2012 er også overgangsordningene for personer fra Bulgaria og Romania opphevet). Det er imidlertid en del mennesker som arbeider i Norge som ikke er med i statistikken, blant annet personer på korttidskontrakter. Utvandringen fra Norge har også økt, men ikke så mye som innvandringen. I fjor ble personer registrert utflyttet fra landet. Det gir en nettoinnvandring på personer, dobbelt så mye som for seks sju år siden, og dette utgjør nesten én prosent av Norges befolkning. S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

7 ÅDNE CAPPELEN, TERJE SKJERPEN OG MARIANNE TØNNESSEN Hva påvirker innvandringen? Den akademiske litteraturen, både av teoretisk og empirisk art, som er opptatt av internasjonal migrasjon, er ganske omfattende. I Cappelen og Skjerpen (2012) ble det trukket veksler på Borjas (1987), Carrington et al. (1996), Clark et al. (2007), Hatton (2005), Karemera et al. (2000), Kim and Cohen (2010), Massey et al. (1993) og Mayda (2010). En potensiell innvandrer vil, ifølge denne forskningen, sammenlikne økonomiske forhold i hjemlandet med landet hun/han vurderer å flytte til. Mulighetene til å få seg arbeid og hvor mye mer man eventuelt vil tjene, vil stå sentralt. Kostnader ved å flytte til et nytt land, både økonomisk, kulturelt og språklig, vil også spille en rolle og antas å være lavere jo flere fra hjemlandet som allerede har utvandret til det nye landet. I noen sammenhenger vil økonomiske forhold ha mindre betydning fordi man flykter av politiske eller andre grunner, eller flytter for å gjenforenes med familien. Hvor stor effekt politiske vedtak har, er studert nærmere av blant annet Clark et al. (2007), Ortega og Peri (2012), Pedersen et al. (2008) og Péridy (2006). Alle konkluderer med at politiske vedtak har en effekt: Ortega og Peri (2012) konkluderer med at en skjerping av innvandringsreglene i OECD-land begrenser innvandringsstrømmene raskt og signifikant. Péridy (2006) fant at politiske reguleringer i EU, og særlig innvandringspolitiske vedtak om antall oppholdstillatelser som skulle innvilges, hadde en signifikant effekt på innvandringsstrømmene til EU. For USA fikk Clark et al. (2007) tilsvarende resultater: Politiske endringer, og særlig endringer i størrelsen og strukturen på kvotene for innvandring og legalisering av illegale innvandrere, hadde tydelig effekt. Pedersen et al. (2008) fant at OECD-land som har en mer selektiv innvandringspolitikk (Canada, Australia og New Zealand), tiltrekker seg færre innvandrere fra land med høy analfabetisme. Og i en studie av strømmene av asylsøkere til OECD fant Hatton (2011) at både muligheten for å komme seg til et OECDland for å søke asyl og hvor strenge prosedyrer landet hadde for å få flyktningstatus, påvirket antall asylsøknader i et land. En strengere politikk på disse to områdene sto for omtrent en tredjedel av nedgangen i antall asylsøknader til OECD-land fra 2001 til For å kartlegge i hvor stor grad politiske beslutninger påvirker innvandringen til Norge, har vi gjennomført en studie der vi analyserer hvordan økonomiske omstendigheter og ulike politiske vedtak har påvirket antall innvandrere til Norge. Vi ser på politiske vedtak som i bred forstand regulerer adgangen til Norge. I tillegg til rene innvandringspolitiske endringer har vi derfor også sett på konsekvenser av det norske vedtaket om tilknytning til EØS- og Schengen-avtalen og på EUs vedtak om utvidelser østover. Norske reguleringer av innvandringen har variert de siste 40 årene. Opprinne- 280 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

8 POLITIKKENS BETYDNING FOR INNVANDRINGEN TIL NORGE lig hadde Norge et meget liberalt innvandringsregime, men midt på 1970-tallet satte myndighetene i verk tiltak for å bremse innvandringen til Norge. Viktigst var innvandringsstoppen som ble formelt innført i I 1980-årene ble det gjennomført en viss liberalisering av innvandringspolitikken. Siden 1994 er endringene i innvandringen sterkt påvirket av Norges tilknytning til EU og de senere utvidelsene av EU østover. Den innvandrergruppen som er minst påvirket av politiske vedtak, er nordiske statsborgere. Helt siden det fellesnordiske arbeidsmarkedet ble etablert i 1954, har nordiske statsborgere hatt fri tilgang til å bo og arbeide i alle nordiske land. Ingen av vedtakene mellom 1969 og 2010 som vi studerer i denne artikkelen, berører derfor direkte innvandringen fra Norden. Modell og data I modellen har vi analysert bruttoinnvandringen til Norge i perioden fra i prinsippet alle land i verden. I praksis er det noen land som sjelden eller i svært liten grad har personer som flytter til Norge. Analysen vår omfatter derfor 145 land. 2 I tråd med forskningen om hva som får folk til å flytte til et annet land, er vår analyse basert på en modell der disse hovedelementene inngår: 3 forskjeller i inntekter mellom Norge og landet innvandrerne flytter fra arbeidsledighet i Norge tidligere innvandring fra samme land til Norge politiske vedtak som kan påvirke innvandringen Det er også tatt hensyn til spesielle forhold for innvandringen fra tre enkeltland: Chile, Liberia og Somalia. Fra disse tre landene har innvandringen i visse år vært betydelig høyere enn det vår modell skulle tilsi, dels knyttet til spesielle situasjoner i disse landene. Vi har også tatt med landspesifikke faste effekter og landspesifikke deterministiske lineære trender for å fange opp forskjeller mellom verdens land når det gjelder for eksempel geografisk, språklig og kulturell avstand til Norge. Inntektsforskjellene mellom Norge og fraflyttingslandet er målt i bruttonasjonalprodukt per innbygger, regnet i kjøpekraftsjusterte priser. Tallene er hentet fra Penn World Tables 4 og omfatter de fleste land i verden. Tall for arbeidsledighetsrate i Norge finnes i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU). For data om tidligere innvandring fra det aktuelle landet til Norge bruker vi både tall for innvandringen året før og tall for hvor mange innvandrere fra det aktuelle landet som er bosatt i Norge. Denne informasjonen finnes i SSBs befolkningsstatistikk. 5 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

9 ÅDNE CAPPELEN, TERJE SKJERPEN OG MARIANNE TØNNESSEN Når det gjelder politiske vedtak som kan påvirke innvandringen, og som bør med i modellen, finnes det mange potensielle kandidater. Nærmere hundre endringer i lover og regelverk er listet opp på Utlendingsdirektoratets nettsider. 6 Noen av vedtakene er svært sentrale, som innvandringsstoppen i 1975 da det ble strammet kraftig inn på adgangen til å gi arbeidstillatelser til personer som ikke hadde passfrihet til Norge, oppmykningen av asylpraksisen i 1997 slik at Genève-konvensjonen ble tolket mildere, og politisk asyl ble definert til å omfatte bredere grupper, de strengere reglene i utlendingsloven 2008 for familiegjenforening for alle utenfor EU/EØS-området, med blant annet krav om fire års arbeid eller utdannelse i Norge for referansepersonen, og ikke minst Norges vedtak om å bli med i EØS fra 1994 samt EUs vedtak om å utvide med nye medlemsland fra Øst- Europa, først i 2004 og deretter i Andre vedtak er mindre viktige, som for eksempel moderate endringer i gebyrer. I modellen har vi i utgangspunktet analysert 23 vedtak som vi, ved hjelp av ekspertråd fra Utlendingsdirektoratet, har plukket ut som de viktigste. En del av disse viste seg å gi bare små og ikke-signifikante utslag på innvandringen. De er fjernet fra siste versjon av modellen, og vi står tilbake med 15 politiske vedtak (se de 15 nederste variablene i tabell 1). Ved hjelp av en regresjonsmodell for paneldata har vi estimert hvor mye av endringene i innvandringen til Norge som kan forklares med inntektsforskjeller, arbeidsledighet og tidligere innvandring fra samme land og hvor mye som kan forklares med de ulike politiske vedtakene. 7 I modellen inngår politikkvariablene som såkalte nivådummier. Dette er variabler som i starten har verdien 0, og deretter verdien 1 fra og med året vedtaket trer i kraft. Når begivenheter slår inn underveis i et kalenderår, bruker vi verdier mellom 0 og 1 for dette kalenderåret. Variabler går tilbake til verdien 0 dersom tiltaket forsvinner igjen. Noen av politikkvariablene retter seg bare mot bestemte land eller grupper av land. Da får dummyvariabelen verdien 1 for landene som er berørt, og 0 for andre land. En mulig generalisering av modellen er å åpne for samspillseffekter mellom tiltakene /politikk-endringene og de økonomiske forklaringsvariablene. Var det for eksempel slik at effekten av EU- utvidelsen i 2004 på innvandringen til Norge var sterk fordi arbeidsledigheten i Norge på denne tiden var lav? Forklaringsvariablene i modellen antas implisitt å være eksogene eller predeterminerte. Et viktig spørsmål er om politikkvariablene knyttet til norske beslutningstakere kan forutsettes å være eksogene. For å kunne vurdere dette må en gjøre seg noen oppfatninger om hva som har tilskyndet innføringen av tiltakene. Dette er ikke udelt enkelt i en situasjon med mange politikkvariabler, og en fullstendig analyse av dette krever egentlig en utvidet modellramme der en modellerer sannsynligheten for å iverksette ulike innvandringspolitiske tiltak. 282 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

10 POLITIKKENS BETYDNING FOR INNVANDRINGEN TIL NORGE For ytterligere beskrivelse av modell og regresjonstabeller, se Cappelen og Skjerpen (2012). 8 Resultater Både de økonomiske faktorene og antall innvandrere som allerede er kommet hit fra det aktuelle landet, har sterk effekt på hvor mange nye innvandrere som kommer til Norge fra samme land. Særlig har den norske arbeidsledigheten sterk effekt. Vår analyse viser ikke overraskende at innvandringen er høyere jo lavere arbeidsledigheten er, og jo flere fra det aktuelle landet som allerede har reist til Norge. Inntektsforskjellene ser ut til å spille en mindre rolle, og her er parameterestimatene bare moderat signifikante (se tabell 1). Estimatene tilsier for eksempel at dersom den norske ledighetsraten øker permanent fra 3 til 4 prosent, vil innvandringen til Norge isolert sett synke med knapt 6 prosent etter ett år. Effekten av en økning i ledigheten på innvandringen på langt sikt er hele 14,7 prosent. En slik partiell betraktningsmåte har sin begrensning, for hvis bruttoinnvandringen reduseres og bruttoutvandringen ikke reduseres tilsvarende, vil beholdningen av utlendinger også falle. Dermed kommer «brohodeeffekten» inn. Den tilsier at når antall utlendinger bosatt i Norge reduseres, vil innvandringen reduseres ytterligere. Disse endringene kan via mange økonomiske kanaler påvirke BNP per innbygger både i Norge og i opprinnelseslandet. Den samlede effekten av økt ledighet i Norge kan derfor ikke tallfestes bare ved hjelp av en partiell modell for bruttoinnvandringen til Norge. Politiske vedtak har også hatt effekt. Som tabell 1 viser, har særlig to av de politiske endringene gitt en kraftig økning i innvandringen: Liberaliseringen av reglene for politisk asyl og flyktninger i 1997 og EU-utvidelsen østover i Andre vedtak har begrenset innvandringen, men disse effektene er ikke så kraftige som for eksempel EU-utvidelsen. To av vedtakene som har begrenset innvandringen til Norge mest, er innvandringsstoppen i 1975 og innstramningen av kravene for familiegjenforening i utlendingsloven De fleste politiske endringene og vedtakene i modellen er estimert med forventet effekt. Ett unntak er endringene i 1999, da FNs kvinne- og barnekonvensjon ble en del av norsk rett, noe som ser ut til å ha begrenset innvandringen. En mulig forklaring er at dette var en endring som skjedde i mange land, og at de som nå fikk nye muligheter til å flytte, heller utvandret til andre land enn Norge. S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

11 ÅDNE CAPPELEN, TERJE SKJERPEN OG MARIANNE TØNNESSEN Tabell 1. Effekten av ulike faktorer på innvandringen til Norge fra alle aktuelle land a Forklaringsvariabler Estimat Innvandringen fra det aktuelle landet året før b 0,598*** (0,012) Hvor mange innvandrere fra det aktuelle landet som bor i Norge c 0,030** (0,013) Inntektsforskjell mellom det aktuelle landet og Norge d -0,046 (0,033) Arbeidsledighetsraten i Norge året før -0,059*** (0,008) Innvandringsstopp (1975) -0,104*** (0,028) Innstramning i reglene for hvem som kan søke oppholdstillatelse (1977) -0,059** (0,027) Lettere for studenter å få opphold og mer liberale regler for familiegjenforening (1981) 0,075*** (0,022) Ny utlendingslov med blant annet lettere adgang til familiegjenforening (1991) -0,096*** (0,027) EØS-avtalen trer i kraft, og EØS-borgere får fri adgang til landet (1994) 0,142*** (0,054) Mer liberale regler for politisk asyl og flyktninger (1997) 0,800*** (0,199) Mer liberale regler for humanitært opphold og flyktninger (1998) 0,052 (0,033) Ny menneskerettighetslov der FNs kvinne- og barnekonvensjon blir en del av norsk rett (1999) -0,189*** (0,039) Lettere å søke arbeidstillatelse som spesialist (2000) -0,074** (0,038) Passfrihet utvidet til Schengen-land (2001) 0,140** (0,068) Schengenkonvensjonen gir felles visumregler, noen norske regler faller bort (2001) 0,144*** (0,030) EU utvides med 10 nye land, deriblant Polen og de baltiske landene (2004) 0,900*** (0,144) Romania og Bulgaria blir medlemmer i EU (2007) 0,502** (0,236) Oppholdstillatelse til visse asylsøkere med tidligere avslag (2007) 0,073** (0,029) Strengere økonomiske krav ved familiegjenforening (2008) -0,189*** (0,031) Standardfeil i parenteser Antall observasjoner: 4220 R 2 : 0,946 *: Signifikant på 0,1-nivå **: Signifikant på 0,05-nivå ***: Signifikant på 0,01-nivå a: Eller mer presist: Effekten på logaritmen av andelen av befolkningen i det aktuelle landet som flytter til Norge. b: Mer presist: Logaritmen av innvandringen fra det aktuelle landet ett år tilbake som andel av befolkningen i det aktuelle landet ett år tilbake. c: Mer presist: Logaritmen av beholdningen av innvandrere fra det aktuelle landet bosatt i Norge foregående år som andel av Norges befolkning foregående år. d: Mer presist: Logaritmen av forholdet mellom kjøpekraftsjustert bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger i det aktuelle landet for to år siden og kjøpekraftsjustert BNP per innbygger i Norge for to år siden. 284 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

12 POLITIKKENS BETYDNING FOR INNVANDRINGEN TIL NORGE Hva ville ha skjedd dersom politikken hadde vært annerledes? Modellen kan, under visse betingelser, brukes til å si noe om hva som ville skjedd dersom politikken hadde vært annerledes det som gjerne kalles kontrafaktiske analyser. Vi har simulert hvordan innvandringen til Norge ville vært uten de viktigste politikkendringene. Slike simuleringer kan også være et bedre hjelpemiddel til å tolke modellens kvantitative implikasjoner enn det å se på en rekke estimerte parametre for politikkdummiene. I den første analysen (Simulering 1) antas det at Norge ikke hadde hatt noen innvandringsstopp i 1975, og at politikken fra før 1975 hadde fortsatt fram til I denne analysen antar vi imidlertid at Norge blir med i EØS og Schengen (og dermed påvirkes av senere EU-utvidelser). Den andre analysen (Simulering 2) anslår hvordan innvandringen til Norge ville ha blitt dersom vi hadde valgt å stå utenfor EØS og Schengen, slik at vi heller ikke ville blitt direkte berørt av EU-utvidelsene i 2004 og I denne beregningen antar vi at de norske innvandringspolitiske tiltakene ble gjennomført. Slike simuleringer er ikke uproblematiske. Vi antar for eksempel at de økonomiske variablene som BNP per innbygger og arbeidsledighet er uberørt av disse vedtakene noe som neppe er helt realistisk. En enda mer opplagt feilkilde er det at vi heller ikke endrer på de historiske tallene for hvor mange innvandrere fra hvert land som bor i Norge, selv om endret innvandring også betyr endring i antall innvandrere som bor her (så sant vi ikke får en tilsvarende endring i utvandringen). Det er også verdt å understreke at våre beregninger handler om bruttoinnvandring altså hvor mange som kommer fra utlandet til Norge. Erfaringene viser at mange innvandrere utvandrer fra Norge igjen etter noen år. Våre tall kan altså ikke brukes til å anslå hvor mange flere eller færre innvandrere som ville vært bosatt her i dag dersom politikken hadde vært annerledes. Likevel gir våre analyser en pekepinn på hvilken effekt vedtakene har hatt på innvandringen til Norge. I Simulering 1 kjører vi basismodellen på nytt, men fjerner («nullstiller») de norske innvandringspolitiske vedtakene. Det gjelder både innvandringsstoppen i 1975 og annen innvandringspolitikk gjennom årene, som for eksempel endrede krav til familiegjenforening, endrede regler for hvem som kan søke opphold, endrede regler for flyktninger, og så videre. Noen av vedtakene har åpnet opp for mer innvandring, mens andre har virket begrensende. Ved å ta ut endringene i norsk innvandringspolitikk fra modellen kan vi anslå hvor stor innvandringen til Norge ville vært dersom det norske innvandringsregimet fra begynnelsen av 1970-årene hadde fortsatt, bare endret av forpliktelsene som følger av Schengen- og EØS-avtalen. Simuleringen viser at innvandringen på slutten av 1970-årene og begynnelsen S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

13 ÅDNE CAPPELEN, TERJE SKJERPEN OG MARIANNE TØNNESSEN av 1980-årene ville vært betydelig høyere uten de politiske innstramningene i 1975 og 1977 (se figur 4). I 1980 ville det kommet over 5000 flere innvandrere til Norge 28 prosent flere enn de som faktisk kom. Liberaliseringen i 1981 reduserte effekten av de tidligere vedtakene, og de mer liberale reglene i 1998 åpnet også opp for mer innvandring. Fra tusenårsskiftet og utover var effekten av endringene i norsk innvandringspolitikk relativt liten: Forskjellene mellom den faktiske innvandringen og den vi simulerer uten norske innvandringspolitiske vedtak, tilsvarte under 2000 innvandringer årlig. Men fra 2008 strammes det noe til igjen, og forskjellen mellom de faktiske innvandringstallene og tallene basert på vår kontrafaktiske analyse blir på rundt innvandringer årlig i 2009 og Hvis vi legger sammen de årlige effektene av norske innvandringspolitiske vedtak siden begynnelsen av 1970-årene, blir den samlede effekten stor. Uten vedtakene ville det, ifølge vår simulering, kommet drøye flere innvandrere til Norge mellom 1974 og Figur 4. Faktisk innvandring til Norge og kontrafaktisk innvandring uten norske innvandringspolitiske endringer, I Simulering 2 ser vi på hvordan innvandringen til Norge er blitt påvirket av vår deltakelse i EØS- og Schengen-samarbeidet. Som nevnt er det først og fremst EUutvidelsene mot Øst-Europa (2004 og 2007) som har hatt stor betydning for innvandringen til Norge. Men for å få med også de første endringene, ser vi på utviklingen fra 1994, da EØS-avtalen trådte i kraft og åpnet for fri bevegelse av arbeidstakere og deres familier i hele EØS-området. 286 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

14 POLITIKKENS BETYDNING FOR INNVANDRINGEN TIL NORGE Vi foretar en ny modellberegning, denne gangen uten endringene som er knyttet til Schengen og EØS/EU (EØS-avtalen i 1994, Schengen-avtalen i 2001, utvidelsen av EU østover og innlemmelsen av Romania og Bulgaria i 2007). De norske politikkendringene som vi tok ut i Simulering 1, er imidlertid tilbake i modellen. Vår simulering viser at EØS-avtalen hadde liten kortsiktig effekt på innvandringen (se figur 5). I årene etter 1994 ville det kommet omtrent 5 prosent færre innvandrere til Norge dersom vi ikke hadde blitt med i EØS-samarbeidet. Schengen-avtalen i 2001 hadde heller ingen stor umiddelbar effekt på innvandringen. Men da EU fikk 10 nye medlemsland i 2004, 8 av dem fra Øst-Europa, ga dette en kraftig økning i innvandringen. Innvandringen i 2005 ville vært nær 15 prosent lavere, og i 2009 og 2010 ville det kommet om lag 20 prosent færre innvandrere til Norge dersom vi ikke hadde vært med i EØS- og Schengen-samarbeidet. Summerer vi effekten av EØS- og Schengen-avtalen på innvandring til Norge i perioden , finner vi at det kom anslagsvis flere innvandrere i denne perioden enn det ville ha gjort om vi hadde valgt å stå utenfor disse avtalene. Det store flertallet av disse, rundt , har kommet etter Figur 5. Faktisk innvandring til Norge og kontrafaktisk innvandring uten norsk EØS- og Schengen-medlemskap, S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

15 ÅDNE CAPPELEN, TERJE SKJERPEN OG MARIANNE TØNNESSEN Oppsummering Innvandringen til Norge påvirkes av mange ulike faktorer, blant annet arbeidsledigheten, forskjellene i inntekt mellom Norge og landet man flytter fra, hvor mange personer fra samme land som allerede har dratt til Norge, og hvor mange av dem som blir boende her (en betydelig del av dem som utvandrer til Norge, returnerer til hjemlandet eller flytter videre til et annet land etter noen år). Men også politiske vedtak påvirker antallet innvandrere. Vi har utviklet en modell for å beregne hvor stor effekt de ulike faktorene har hatt på innvandringen til Norge i perioden , og vi finner at både inntektsforskjeller, arbeidsledighet og hvor mange fra samme land som allerede bor i Norge, spiller en viktig rolle. Men også en rekke innvandringspolitiske vedtak har hatt signifikant effekt. Særlig bidro innvandringsstoppen i 1975 og innstramningen av kravene ved familiegjenforening i utlendingsloven 2008 til å begrense innvandringen til Norge. På den annen side har andre vedtak, ikke minst den norske tilslutningen til EØS-avtalen, klart bidratt til å øke innvandringen. For å beregne hvor stor innvandringen ville ha vært uten disse politiske vedtakene, har vi gjort to kontrafaktiske beregninger: Én der vi anslår hvordan innvandringen ville blitt uten innvandringsstoppen i 1975 og de andre norske innvandringspolitiske vedtakene gjennom årene, og en annen der vi beregner hvor stor innvandring vi ville ha hatt dersom Norge hadde stått utenfor EØS- og Schengen-avtalen. De kontrafaktiske beregningene viser at norske innvandringspolitiske vedtak siden 1974 har begrenset innvandringen til Norge med drøye personer. EØS- og Schengen-avtalen har trukket i den andre retningen: Uten disse avtalene ville Norge fått drøye færre nye innvandrere mellom 1994 og Noter 1 Denne artikkelen er skrevet med utgangspunkt i et større forskningsprosjekt om faktorer bak innvandringen til Norge, som delvis har vært finansiert av UDI. Vi takker en anonym konsulent for nyttige merknader. 2 Vi har tatt med alle land som har hatt utvandring av mer enn fem personer til Norge i minst ett år i perioden En del land med liten utvandring til Norge, blant annet små land i Stillehavet og Karibia, er dermed ikke trukket inn ved tallfesting av koeffisientene i modellen. 3 I utgangspunktet var det også to andre elementer med i modellen: Arbeidsledighet i landet innvandrerne flytter fra, og forholdet mellom inntektsfordelingen i det landet man flytter fra og inntektsfordelingen i Norge. Siden data for arbeidsledighet og inntektsfordeling er svært begrenset for en rekke land i verden, ble disse to variablene tatt ut av modellen som brukes for alle 145 land. 288 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

16 POLITIKKENS BETYDNING FOR INNVANDRINGEN TIL NORGE 4 Se og Heston et al. (2011) 5 Se og 6 Se 7 Den økonometriske likningen som har blitt benyttet i artikkelen er denne: Fotindeksene i og t angir hhv. land og år. Indeksen i varierer fra 1 til N, mens t varierer fra 1967 til Venstresidevariabel er logaritmen av det enkelte lands innvandringsrate (INN/BEF), dvs. innvandringen til Norge fra et vilkårlig land sett i forhold til dette landets befolkning. Den første variabelen på høyresiden av likningen er venstresidevariabelen tilbakedatert ett år. Variabel nummer to på høyresiden fanger opp brohodeeffekten. Denne variabelen er gitt ved logaritmen av beholdningen av innvandrere fra land i (INNBEHOLD) delt på Norges befolkning (BEFNOR). Variabelen er tilbakedatert med ett år. I det neste leddet forekommer logaritmen til forholdet mellom BNP (kjøpekraftsjustert) per innbygger for land i (BNPKAP) og BNP (kjøpekraftsjustert) per innbygger for Norge (BNPKAPNOR). Denne variabelen er tilbakedatert med to år. Deretter følger et ledd med arbeidsledighetsraten i Norge (ARBLED) tilbakedatert med ett år. Vektoren POLITIKK innholder de ulike variablene knyttet til innvandringspolitikk, i bred forstand. Videre forekommer tre variabler som fanger opp spesielle hendelser i de indikerte land. Ikke-observerbar landspesifikk heterogenitet fanges opp ved hhv. det tredje siste og det nest siste leddet i likningen. Det førstnevnte leddet er en fast effekt for land i, mens det etterfølgende leddet representerer en landspesifikk trend for land i. Det siste ledd i likningen er et hvit støy restledd. Symbolene β i (i=1,,4), ρ i (i=1,,3), μ 1,,μ N, δ 1,,δ N og elementene i kolonnevektoren g er ukjente parametre som estimeres. 8 Manuskriptet kan lastes ned fra Modellene er i hovedsak estimert ved hjelp av veiet minste kvadraters metode i TSP, se Hall og Cummins (2005). 9 EU-utvidelsen i 2007 har også hatt en merkbar effekt, men berører kun Bulgaria og Romania. Referanser Borjas, G.J. (1987), «Self-Selection and the Earnings of Immigrants». American Economic Review, 77, Cappelen, Å. og T. Skjerpen (2012), «Immigration to Norway : Effects of policies and EEA membership». Discussion Paper No. 687, Statistisk sentralbyrå. S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

17 ÅDNE CAPPELEN, TERJE SKJERPEN OG MARIANNE TØNNESSEN Carrington, W.J., E. Detragiache og T. Vishwanath (1996), «Migration with Endogenous Moving Costs». American Economic Review, 86, Clark, X., T.J. Hatton og J.G. Williamson (2007), «Explaining US Immigration, ». Review of Economics and Statistics, 89, Hall, B.H. og C. Cummins (2005), «TSP Reference Manual Version 5.0. TSP International». I: Hatton, T.J. (2005), «Explaining Trends in UK Immigration». Journal of Population Economics, 18, Hatton, T.J. (2011), Seeking Asylum Trends and Policies in the OECD. London: Centre for Economic Policy Research (CEPR). Heston, A., R. Summers og B. Aten (2011), Penn World Tables, Version 7.0. Center for International Comparisons of Production, Income and Prices at the University of Pennsylvania. Mars Karemera, D., V.I. Oguledo og B. Davis (2000), «A Gravity Model Analysis of International Migration to North America». Applied Economics, 32, Kim, K. og J.E. Cohen (2010), «Determinants of International Migration Flows to and from Industrialized Countries: A Panel Data Approach Beyond Gravity». International Migration Review, 44, Massey, D.S., J. Arango, G. Hugo, A. Kouaouci, A. Pellegrino og J.E. Taylor (1993), «Theories of International Migration: A Review and Appraisal». Population and Development Review, 19, Mayda, A.M. (2010), «International Migration: A Panel Data Analysis of the Determinants of Bilateral Flows». Journal of Population Economics, 23, Ortega, F, og G. Peri (2012), «The Role of Income and Immigration Policies in Attracting International Migrants». Discussion Paper No. 6655, Institute for the Study of Labor (IZA), Bonn, Germany. Pedersen, P.J., M. Pytlikova og N. Smith (2008), «Selection and network effects Migration flows into OECD countries ». European Economic Review, 52, Péridy, N. (2006) «Welfare Magnets, Border Effects or Policy Regulations: What Determinants Drive Migration Flows into the EU?» University of Nottingham Research Paper Series 2006/ S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området 175 176 177 178 179 18 181 182 183 184 185 186 187 188 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030

Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 ved Ådne Cappelen, Hege Gjefsen, Marit Gjelsvik, Inger Holm og Nils Martin Stølen Rapporter 48/2013, Statistisk sentralbyrå http://www.ssb.no/forskning/makroookonomi

Detaljer

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge

Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Krise i Europa og arbeidsmigrasjon til Norge Utvikling, årsaker og konsekvenser Knut Thonstad, Samfunnspolitisk avdeling i LO, NOKUT 31. januar 2013 Krise i Europa og migrasjon til Norge - Europa i dyp

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

4. Befolkning og arbeidsinnsats

4. Befolkning og arbeidsinnsats Økonomiske analyser 1/213 4. Befolkning og arbeidsinnsats En svært høy arbeidsinnvandring har vært den viktigste årsaken til sterk vekst i folketallet og arbeidsstyrken i de siste årene. Yrkesdeltakingen

Detaljer

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdanning og økonomisk vekst Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste

Detaljer

No. 25 2012. Staff Memo. Høy innvandring til Norge: Hvem kommer, og hvorfor kommer de? Av Halfdan Grangård og Einar W. Nordbø, Pengepolitikk

No. 25 2012. Staff Memo. Høy innvandring til Norge: Hvem kommer, og hvorfor kommer de? Av Halfdan Grangård og Einar W. Nordbø, Pengepolitikk No. 2 212 Staff Memo Høy innvandring til Norge: Hvem kommer, og hvorfor kommer de? Av Halfdan Grangård og Einar W. Nordbø, Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl 24.11.2007 PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal Av

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Aktuell kommentar. Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område*

Aktuell kommentar. Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område* Nr. 6 2009 Aktuell kommentar En foreløpig stopp i arbeidsinnvandringen? Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område* *Synspunktene i denne kommentaren

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Publiseringsseminar, 27. oktober 2015 Senter for lønnsdannelse (Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo) Statistisk

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes til. Den registrerte arbeidsledigheten ventes i løpet av høsten å være nede på samme nivå som på toppen av forrige høykonjunktur ved årtusenskiftet. Samtidig er veksten

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Effekten av et kraftig fall i oljeinvesteringene. Bjørn Roger Wilhelmsen Nordkinn Asset Management

Effekten av et kraftig fall i oljeinvesteringene. Bjørn Roger Wilhelmsen Nordkinn Asset Management Effekten av et kraftig fall i oljeinvesteringene Bjørn Roger Wilhelmsen Nordkinn Asset Management Blant tidligere studier av oljens betydning for norsk økonomi: Eika, Prestmo & Tveter (SSBs Økonomiske

Detaljer

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon

Lavere oljepris og petroleumsproduksjon 1 Lavere oljepris og petroleumsproduksjon Tilpasninger i norsk økonomi Basert på bidrag til NOU 2013:13 (Holden III-utvalget) Cappelen, Eika og Prestmo, Økonomiske analyser 3/2014 og Rapporter 59/2013

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Bernt Bratsberg Trekker på samarbeid med Jon Erik Dølvik, Knut Røed og Oddbjørn Raaum Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring Avslutningskonferanse,

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen?

Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Pengepolitikk og lønnsdannelse Konkurrenter eller partnere i sikring av konkurranseevnen? Å. Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå CME, 7 november 2014 2 Disposisjon - problemstillinger

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed

Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum

Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Migrasjon og innovasjon: Internasjonale lærdommer for oss? Ragnar Tveterås 18. Oktober 2012, Stavanger Forum Litt om Senter for innovasjonsforskning Donasjon på 50 mill. kroner fra Gjedebo familien Felles

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden Frontfagsforhandlingene, 13. mars 214 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013

Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013 Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO 14.10.2013 Erling Holmøy Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå Rekordhøy innvandring Etter EU-utvidelsen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Arbeidsledighet som konjunkturindikator og forklaringsfaktor i makromodeller

Arbeidsledighet som konjunkturindikator og forklaringsfaktor i makromodeller Økonomiske analyser 5/ Arbeidsledighet som konjunkturindikator og forklaringsfaktor i makromodeller Victoria Sparrman* Arbeidsledigheten er en av de viktigste indikatorene på økonomiens tilstand. Nivået

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Befolkningsutviklingen

Befolkningsutviklingen Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /7 Befolkningsutviklingen Befolkningsveksten i var den høyeste i norsk historie. Dette skyldes først og fremst en sterk økning i innvandringen, men også at det var færre

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen. 3. Hva vil vi ha informasjon om?

DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen. 3. Hva vil vi ha informasjon om? Nr 07/07 DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen 3. Hva vil vi ha informasjon om? 4. Hva sier statistikken? 5. Hva tror vi? 6. Hva gjøres for å få bedre

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Innvandring til Norge 1990-2010 A. Innvandrere

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden 3. desember 13 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 1 årene som er gått siden

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår referanse 14/195-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport februar 2014 1.

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler

Detaljer

Norsk økonomi, petroleumsvirksomheten og øvrige konkurranseutsatte næringer Analyse for NOU 2013:13, kap. 5

Norsk økonomi, petroleumsvirksomheten og øvrige konkurranseutsatte næringer Analyse for NOU 2013:13, kap. 5 Norsk økonomi, petroleumsvirksomheten og øvrige konkurranseutsatte næringer Analyse for NOU 2013:13, kap. 5 Lånt fra foredrag av Torbjørn Eika januar 2014 Framtidig nedbygging og følsomhet for oljeprissjokk

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge 1

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge 1 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge 1 Av: Frøydis Bakken, Magne Bråthen, Jørn Handal og Torbjørn Aarethun Sammendrag Som følge av EU-utvidelsen østover og den sterke etterspørselen etter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Er Norge mer oljeavhengig enn de fleste tror?

Er Norge mer oljeavhengig enn de fleste tror? Er Norge mer oljeavhengig enn de fleste tror? Hilde C. Bjørnland Leif Anders Thorsrud CAMP, Handelshøyskolen BI CME-seminar, Handelshøyskolen BI, 17. desember 213 Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets

DnB NOR Markets prøver seg som den lille kjemiker CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets Utgangspunkt Begrenset tid, både i forkant og til presentasjonen => Avgrense antall kjøringer

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2015-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 26-2015

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2015-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 26-2015 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 6-05 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. -0 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler i makroøkonomiske

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Nr. 2 juni 2008. Aktuell kommentar Virkninger av økt oljepris på norsk økonomi Haakon Solheim, seniorrådgiver i Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 2 juni 2008. Aktuell kommentar Virkninger av økt oljepris på norsk økonomi Haakon Solheim, seniorrådgiver i Norges Bank Pengepolitikk Nr. juni Aktuell kommentar Virkninger av økt oljepris på norsk økonomi Haakon Solheim, seniorrådgiver i Norges Bank Pengepolitikk Virkninger av økt oljepris på norsk økonomi Haakon Solheim, seniorrådgiver,

Detaljer