Rehabilitering 2007/3/0215 Lettere når jeg er aktiv! Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rehabilitering 2007/3/0215 Lettere når jeg er aktiv! Norsk Forbund for Utviklingshemmede"

Transkript

1 Rehabilitering 2007/3/0215 Lettere når jeg er aktiv! Norsk Forbund for Utviklingshemmede "Lettere når jeg er aktiv" - betydningen kosthold og fysisk aktivitet i dagliglivet har for god helse og livskvalitet hos mennesker med utviklingshemming Sluttrapport For NFU Nord-Trøndelag Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT

2 Forord Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en nasjonal menneskerettighetsorganisasjon for mennesker med utviklingshemming. Organisasjonens virksomhet bygger på tilhørighet og likeverd som grunnleggende og allmennmenneskelige rettigheter. NFU er til for å gjøre hverdagen lettere for mennesker med utviklingshemming og familiene deres. Samtaler mellom medlemmer i organisasjonen berører felles utfordringer. En slik samtale mellom 4 mødre til ungdommer med utviklingshemming berørte vektøkning og inaktivitet hos sine ungdommer og utfordringer i forbindelse med å flytte fra foreldrehjemmet. Regimet omkring kjøleskapet er krevende, og det er mange bidragsytere som kan gjøre en jobb slik at flere riktige valg blir gjort både i forhold til kosthold og aktivitet. I den første tiden jobbet mødrene sammen med representanter fra forskjellige etater og virksomheter, og ideen ble etter hvert brakt inn for styret i NFU i Nord-Trøndelag. Styret konkluderte med at å gjennomføre et prosjekt med fokus på kosthold og fysisk aktivitet ville måtte gjøres sammen med samarbeidspartnere med fagkunnskap og gjennomføringskraft og det ville kunne være aktuelt å søke finansiering fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Prosjektideen ble presentert for NFUs landsstyre, og ideen ble applaudert. Det ble videre tatt kontakt med vernepleierutdanninga ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) sin avdeling i Namsos. HiNT ville meget gjerne delta i et slikt prosjekt og prosjektideen fikk det løft som måtte til for å finne veien fra ide til realisering. Prosjektinnholdet kom fram gjennom et grundig arbeid - i første fase i NFU Nord-Trøndelag, men i neste fase i hovedsak sammen med vernepleierutdanninga ved HiNT Namsos. Det var en forutsetning at prosjektet skulle være lystbetont og "hverdagslig" og framstå som et arbeid hvor mennesker med utviklingshemming var hovedaktørene, men hvor nær- og fagpersoner skulle delta med aktiviteter og tilrettelegging basert på deltaking og likestilling. Prosjektinnhold og gjennomføring er beskrevet i rapporten Prosjektet har i kortform blitt omtalt slik: "Lettere når jeg er aktiv" er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Forbund for utviklingshemmede (NFU), Høgskolen i Nord Trøndelag (HINT) og Verdal, Inderøy og Namsos kommuner. Prosjektet er finansiert av midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering og retter seg mot personer med utviklingshemming og har fokus på aktivitet og kosthold. Målet med prosjektet er at: personer med utviklingshemming skal kunne ha et aktivt liv ut fra egne ønsker personer med utviklingshemming og deres støttepersoner skal få økt kunnskap om betydningen av sunt kosthold Intensjonen med dette arbeidet er å gi grunnlag for et godt liv, med deltakelse og likestilling i samfunnet. Samarbeidsprosjektet Lettere når jeg er aktiv er ferdig. Norsk Forbund for utviklingshemmede i Nord-Trøndelag er stolt over at en krevende ide om å sette fokus på feil kosthold og inaktivitet har blitt realisert. Styret i NFU i Nord-Trøndelag retter en stor takk til alle bidragsytere både finansielt, faglig og praktisk, men aller mest til vernepleierutdanninga ved HiNTs avdeling i Namsos. Vi retter også en takk til kommunene Verdal, Inderøy og Namsos for deltakelse og til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering som innvilget søknader om finansiering. NFU, Nord-Trøndelag v/ Fylkesleder 2

3 Sammendrag Lettere når jeg er aktiv! er et prosjekt hvor NFU i Nord-Trøndelag samarbeider med tre kommuner og Høgskolen i fylket. Bakgrunn for prosjektet var en antakelse om stor grad av inaktivitet og lite kunnskap om ernæring og kosthold blant personer med utviklingshemming. Målsettingen for arbeidet har vært: Å bidra til bedre livskvalitet for mennesker med utviklingshemming gjennom å bevisstgjøre personer med utviklingshemming og deres støttepersoner den betydningen kosthold og fysisk aktivitet har. I en treårsperiode har det vært arbeidet med ulike aktiviteter knyttet til sunt kosthold og aktivitet blant personer med utviklingshemming, pårørende og ansatte tjenesteytere. Den enkelte deltaker har deltatt i mange nye fritidsaktiviteter. Det har vært fysiske aktiviteter, hobbyaktivitet og sosiale aktiviteter. Disse har vært gjennomført med alle prosjektdeltakerne sammen, i grupper av deltakere, i det ordinære organisasjonslivet og for enkeltdeltakere. Deltakerne har også deltatt i ernæringskurs og kurs i matlaging. Deltakerne og mange støttepersoner har økt sin kompetanse om sunt kosthold. Aktivitetene i prosjektet er planlagt og gjennomført i samarbeid mellom alle deltakerne. I sluttrapporten fra prosjektet beskriver vi mange erfaringer fra arbeidet. En erfaring vi vil trekke fram her er betydningen av de sosiale relasjonene som er utviklet mellom deltakerne i prosjektet. Alle sier de har fått flere venner. Dette i seg selv betyr økt aktivitet i hverdagslivet, og som i neste omgang også kan gi bedre livskvalitet. 3

4 Innhold Forord... 2 Sammendrag... 3 Innhold Bakgrunn for prosjektet Prosjektgjennomføring og metode Prosjektets fase 1, Planlegging Prosjektets fase 2, Gjennomføring Verdal kommune Inderøy kommune Namsos kommune Aktivitet i alle tre kommuner Fellessamlinger Kompetansehevingsprogram Studenter i prosjektet Prosjektets fase 3, Formidling Metode Resultater og resultatvurdering Delmål Delmål Delmål Delmål Prosjektorganiseringen Oppsummering, videre planer og konklusjon Oppsummering og videre planer Videre planer i NFU Oppsummering fra, og videre planer i Verdal kommune Videre planer i Inderøy kommune Oppsummering fra, og videre planer i Namsos kommune Videre planer i vernepleierutdanninga i HINT Avslutning Prosjektmedarbeiders avsluttende kommentarer Hovedmål Referanser vedlegg: Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelsen for Lettere når jeg er aktiv! Vedlegg 2 Evalueringsrapport for 2008 Vedlegg 3 Skjema for kartlegging av fritidsønsker Vedlegg 4 Invitasjon til fellessamling, februar 2009 Vedlegg 5 Evalueringsrapport fra Kompetansehevingsprogrammet Vedlegg 6 Program for fellessamling, mai

5 1. Bakgrunn for prosjektet Noen mødre til ungdom med utviklingshemming diskuterte utfordringer knyttet til kosthold og aktivitet hos personer med utviklingshemming generelt. Disse mødrene mente de så en klar sammenheng mellom vektøkning og inaktivitet hos ungdom med utviklingshemming og flytting fra foreldrehjemmet til egen heim. Denne diskusjonen ble starten på prosjektet Lettere når jeg er aktiv!. Gjennom sitt engasjement i NFU tok de tre mødrene saken inn i NFUs arbeid, og i samarbeid med vernepleierutdanninga i HINT utarbeidet NFU en prosjektbeskrivelse, vedlegg 1. Denne prosjektbeskrivelsen ble grunnlag for en søknad om prosjektmidler til Extrastiftelsen Helse- og rehabilitering. Prosjektet fikk tildelt midler fra 2008, til sammen vel 2,3 millioner kroner over en treårsperiode. I dette prosjektet har vi tatt utgangspunkt i følgende forhold: I samfunnet er det et fokus på fedme som samfunnsmessig utfordring og derav kosthold og ernæring i sammenheng med fysisk aktivitet som viktige områder å arbeide med for å motvirke en samfunnsmessig fedmeepidemi (Departementene 2007). Lite av de generelle opplysningskampanjene om temaet er beregnet på personer med utviklingshemming (Departementene 2007, Sosial- og helsedepartementet 2005). Det er derfor grunn til å tro at mange personer med utviklingshemming mangler kunnskap om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Personer med utviklingshemming er ofte avhengig av hjelp. Denne hjelpen kan ytes av mange, for eksempel av pårørende og av ansatte tjenesteytere. Det er derfor nødvendig at både pårørende og offentlig ansatte har bred kompetanse om kosthold og ernæring, og om fysisk aktivitet og tilrettelegging for slik aktivitet, for at personer med utviklingshemming skal kunne ta del i den kunnskapen som finnes. Vi mener også at personer med utviklingshemming selv må inneha et kunnskaps- og ferdighetsgrunnlag for å kunne ta egne valg i eget liv. Dette gjelder i livet generelt og i spørsmål knyttet til kost og ernæring spesielt. Med dette utgangspunktet startet arbeidet i prosjektet Lettere når jeg er aktiv! og avslutter arbeidet nå, I arbeidet med prosjektbeskrivelsen etablerte NFU et samarbeid med tre kommuner i Nord- Trøndelag; Verdal, Inderøy og Namsos. Fra starten av arbeidet var det en forutsetning at prosjektet skulle rettes mot personer med utviklingshemming og deres støttepersoner som her 5

6 ble definert til pårørende og offentlig ansatte tjenesteytere. Hovedtyngden av arbeidet i prosjektet har derfor foregått blant ti til tolv utvalgte personer med utviklingshemming mellom 18 og 40 år, og deres støttepersoner i hver av de tre kommunene. Videre har vernepleierutdanninga i HINT vært en samarbeidspart i dette arbeidet. Vernepleierutdanninga utdanner bachelorkandidater som ofte får roller som tjenesteytere til personer med utviklingshemming. Dette er derfor en viktig målgruppe for prosjektets målsettinger. Forøvrig har høgskolen bachelorstudier og etter- og videreutdanninger for flere profesjoner innenfor feltet. Prosjektorganiseringen ble beskrevet og illustrert tidlig i arbeidet. Denne ble justert i starten av arbeidet, og er siden fulgt slik den framstår nå. Figur 1 Organisering av prosjektet Dette har vært en god organisering for prosjektet. Hovedtyngden av arbeidet har foregått i de tre kommunene, Verdal, Inderøy og Namsos. Her har arbeidet vært koordinert fra prosjektgruppen som har vært satt sammen fra alle deltakergruppene; deltakere, pårørende, ansatte tjenesteytere og representanter fra NFU. Den enkelte kommune har selv organisert arbeidet og strukturen på arbeidet. I hver prosjektgruppe har det vært en ansvarlig person. De tre ansvarlige i hver kommune, i tillegg til prosjektansvarlig i HINT, har hatt et løpende samarbeid gjennom hele prosjektet. Styringsgruppen har gitt føringer for arbeidet i prosjektet og for retningen på prosjektets fokusering. Referansegruppen er i liten grad benyttet som gruppe. Årsaken til dette ligger nok i at prosjektledelsen generelt og prosjektmedarbeider 6

7 spesielt ikke har prioritert arbeidet med å samle gruppen. Noe av kompetansen som ligger i referansegruppen er imidlertid benyttet internt i kommunene, og da spesielt knyttet til enkeltaktiviteter. 7

8 2. Prosjektgjennomføring og metode En plan for hele prosjektet ble beskrevet og illustrert i prosjektbeskrivelsen. Det er denne planen som har vært grunnlag for arbeidet, og som har vært fulgt gjennom hele prosjektperioden: Figur 2, Prosjektplan I illustrasjonen er NFU, HINT og de tre kommunene Verdal, Inderøy og Namsos synliggjort som sentrale aktører. Dette er i tråd med det arbeidet som er gjort. Hovedtyngden av arbeidet har foregått blant personer med utviklingshemming og deres støttepersoner i de tre kommunene. HINT har hatt en koordinerende rolle i arbeidet, samtidig som studenter har vært deltakende som støttepersoner og veiledere, og flere ansatte i høgskolen har hatt roller som gruppeveiledere. NFU har vært prosjektets eier og drevet prosjektet fram etter de planer og intensjoner organisasjonen har. Prosessen i prosjektet har vært gyldig på flere plan. Overordnet sett er prosjektet drevet med den strukturen som skisseres. Prosjektet ble identifisert og vurdert, søkeprosessen gjennomført, arbeidet etablert, igangsatt og gjennomført. Hele arbeidet har blitt evaluert. Dette er også en prosess som har vært gjeldende for hver av de tre fasene: Planlegging, Gjennomføring og Formidling. Arbeidet i den enkelte fase har blitt identifisert, vurdert, etablert, igangsatt, gjennomført og evaluert. I tillegg følger hvert enkelt tiltak innenfor den enkelte fase en tilsvarende prosess. De tre fasene har i utgangspunktet vært gjennomført etter angitt rekkefølge og med det innholdet som ble definert i utarbeidelsen av planen. Men den løpende gjennomføringen og evalueringen, har 8

9 gitt konsekvenser for videre planlegging av tiltak. Dette er i tråd med den metodiske tilnærmingen prosjektet har benyttet, og som er beskrevet i kapittelet Metode. Prosjektledelse og styring av prosjektet har fungert slik det var planlagt med en styringsgruppe ledet av NFU og prosjektleder fra HINT. 2.1 Prosjektets fase 1, Planlegging En kartleggingskonferanse sto sentralt i planleggingsfasen. Denne konferansen hadde til hensikt å danne grunnlag for utvikling av tiltakene i fase 2, gjennomføring. Kartleggingskonferansen ble gjennomført den , og var den første felles samlingen av alle prosjektdeltakere og støttepersoner i prosjektet. Konferansen er beskrevet i evalueringsrapporten for 2008, vedlegg 2. På denne konferansen kom det fram ideer til tiltak i prosjektet. Ideene til tiltak ble utviklet i grupper. Vi hadde grupper hvor personer med utviklingshemming arbeidet sammen, grupper hvor støttepersoner arbeidet sammen og grupper hvor personer med utviklingshemming og støttepersoner arbeidet sammen. Gjennom hele fase 2 i prosjektet er det tiltakene fra kartleggingskonferansen sammen med målene for prosjektet som har vært grunnlag for arbeidet internt i de tre kommunene og i prosjektet som helhet. Konferansen ble også en felles markering av starten på prosjektets fase 2, en markert start for den enkelte kommune, og en markering av deltakelsen i prosjektet for den enkelte. Det å se konsekvensene av å skulle delta i et prosjekt er ikke uten videre enkelt. Denne samlingen ble derfor en konkretisering og et bilde på det videre arbeidet for den enkelte. En konklusjon fra denne kartleggingskonferansen var betydningen av å samle alle prosjektdeltakerne til ulike aktiviteter generelt og til arbeid med prosjektet spesielt. I samarbeidet deltakerne imellom ble det utviklet gode ideer og planer for arbeidet. Det var tydelig at verdien av slike treff var stor for den enkelte, og for prosjektet. Før kartleggingskonferansen hadde arbeidet med å etablere prosjektorganiseringen og rekruttere deltakere til prosjektet hatt hovedfokus i hver enkelt kommune og hos prosjektledelsen. Denne prosessen foregikk noe ulikt i de tre kommunene og er nærmere beskrevet i evalueringsrapporten for Men felles for alle deler av prosjektet var at arbeidet var etablert og i gang i løpet av planleggingsfasen. 9

10 Planleggingsfasen hadde fokus på å forankre prosjektet i den enkelte kommune på den måten at hver enkelt deltaker og støtteperson skulle få et bevisst forhold til prosjektet og til deltakelse i prosjektarbeidet. Dette ble først og fremst gjort gjennom informasjon til deltakere, støttepersoner og til ledere i kommunen. Støttepersoner innebærer både pårørende og kommunalt ansatte tjenesteytere. Vi ser at samhandlingen mellom disse to gruppene har fungert forskjellig. I en av kommunene fungerer dette samarbeidet godt gjennom arbeidet i prosjektgruppen. I en annen kommune er pårørende drivkraften i arbeidet, både i prosjektgruppen og i arbeidet med gjennomføring av aktivitetene. I en kommune er det ansatte tjenesteytere som i hovedsak driver prosjektet. Dette har vært en gjennomgående struktur i arbeidet gjennom hele prosjektet. 2.2 Prosjektets fase 2, Gjennomføring Gjennomføringsfasen var planlagt som hoveddelen i prosjektet. Det var tidlig i arbeidet uttrykt en intensjon om å få mest mulig aktivitet ut av prosjektet, og da aktivitet knyttet til kosthold og til deltakelse i ulike former for fysisk aktivitet og fritidsaktiviteter generelt. Slik har gjennomføringsfasen vært viet aktiviteter internt i de tre kommunene og felles for alle tre kommuner. I dette kapittelet beskrives aktiviteten internt i de tre kommunene og det gis en oversikt over aktivitet som har vært felles for alle tre kommuner. Videre beskrives fellessamlingene, kompetansehevingsprogrammet og studenters rolle i prosjektet Verdal kommune I Verdal kommune har det vært lagt vekt på å samle prosjektdeltakerne og støttepersonene til ulike aktiviteter gjennom hele gjennomføringsfasen. Dette har vært kickoff-samlinger, fisketurer, sykkelturer og folkedans. Kurset En sunnere hverdag har vært gjennomført for alle deltakerne i kommunen. Dette er et kurs i sunn livsførsel med vekt på ernæring, matlaging og aktivitet. Kurset er beskrevet i en egen delrapport, En sunnere hverdag. Det er gjennomført et dagskurs for støttepersoner med temaet Kost og ernæring med vekt på hjelperrollen. Dette var et kurs i samarbeid med Frambu kompetansesenter. Inderøy og Namsos fikk også invitasjon til å delta med en representant på dette kurset. Videre er det arrangert et ernæringskurs for støttepersoner. Dette var et kurs over 3 kvelder à 3 timer for 8 10

11 10 støttepersoner. En ernæringsfysiolog og en kokk hadde ansvar for planlegging og gjennomføring av kurset. Andre aktiviteter som har vært gjennomført for enkeltdeltakere eller grupper av deltakere er stavgang, svømming, håndball, fotball, treningsstudio, allidrett i gymsal og friluftsgruppe. Treningsstudio er beskrevet i en egen delrapport, Treningsstudio. En trampoline er innkjøpt til kommunens dagsenter, og for noen har dette bidratt til økt aktivitet. Noen av aktivitetene er etablerte aktiviteter for personer med nedsatt funksjonsevne. Andre er ordinære aktiviteter i det lokale foreningslivet og atter andre aktiviteter er planlagt og gjennomført med utgangspunkt i prosjektet. En viktig satsing i prosjektets regi har vært Knaill Teaterlag og teateroppsetningen Kanal Fenomenal. Teater var et ønske fra deltakere i kommunen allerede på kartleggingskonferansen. I siste del av gjennomføringsfasen ble det besluttet å arbeide med en forestilling. Kanal Fenomenal hadde premiere i april 2010, og ble en ubetinget suksess. Teaterproduksjonen er beskrevet i delrapporten Teater Inderøy kommune I Inderøy kommune har det vært fokus på å samle prosjektdeltakerne til faste treff gjennom hele gjennomføringsfasen. Først ble et uteområde opparbeidet og utbedret av deltakere og støttepersoner. Dette området ble lenge brukt som samlingsplass. Her ble det gjennomført ulike aktiviteter og det ble laget sunn mat på bål. Videre har det vært gjennomført svømming i et lokalt basseng en kveld i uken for prosjektdeltakerne. Denne aktiviteten er beskrevet i en egen delrapport, Svømming. Det er også etablert en stavganggruppe for de som ønsker en slik aktivitet, og treningsstudio er introdusert for alle deltakerne. Noen har fortsatt å bruke treningsstudioet regelmessig, og denne aktiviteten er beskrevet i en egen delrapport, Treningsstudio. Det har også vært gjennomført et kurs i matlaging over 8 kvelder av 3 timer, for alle prosjektdeltakerne. Dette kurset er beskrevet i delrapporten Kokkekurs. Av enkeltstående aktiviteter er det arrangert båttur og fisketur, og enkeltdeltakere deltar i band, kor, fotball og skytterlag. I siste del av gjennomføringsfasen er en internettkafe, i kommunens sentrum tatt i bruk som samlingsplass. Her treffes deltakere og støttepersoner til filmkvelder og sosiale treff. Det har også vært lagt mye arbeid i å informere om prosjektet innad i kommunen og ut til frivillige lag og foreninger. Det har latt seg gjøre å etablere samarbeid om aktiviteter med sanitetsforeningen på stedet. Samarbeid med andre organisasjoner er også i gang, blant annet motorsportforbundet som har en målsetting om å inkludere personer med funksjonsnedsettelser i sitt arbeid. 11

12 2.2.3 Namsos kommune I Namsos kommune har det vært gjennomført ulike aktiviteter som introduksjon til deltakerne. Noen av aktivitetene har blitt etablert mer permanent, mens andre aktiviteter har vært engangshendelser. Det har vært snøscooterturer, fiske, ridning, baneskyting og leikaring. I perioder i gjennomføringsfasen har det vært ukentlige treff for deltakerne i prosjektet. Disse treffene har vært brukt som sosiale sammenkomster med ulike hobbyaktiviteter og sunn matlaging. Det har vært kinokvelder, svømming, stavgang og ballspill i gymsal. Sumba er introdusert som aktivitet, og flere deltar i dette. Treningsstudio er introdusert for alle deltakerne, og noen har fortsatt med slik trening. Dette er beskrevet i delrapporten Treningsstudio. En gruppe deltakere har deltatt i en veiledningsgruppe med kosthold og aktivitet som tema. En deltaker har begynt å sparke fotball på et etablert lag. Dette er beskrevet i en egen delrapport, Fotball. Det har vært gjennomført et kurs i matlaging for alle kursdeltakerne over fem kvelder à tre timer. Dette kurset er beskrevet i en egen delrapport, Kokkekurs. Det har også vært gjennomført et kurs i kosthold, ernæring og matlaging for støttepersoner. En ernæringsfysiolog og en kokk hadde ansvar for dette kurset, og 8 10 støttepersoner deltok i kurset Aktivitet i alle tre kommuner Det er gjennomført en individuell kartlegging av aktivitetsinteresser hos alle deltakerne i prosjektet, vedlegg 3. Denne kartleggingen har vært brukt som grunnlag for planlegging og gjennomføring av aktiviteter for deltakerne og som grunnlag for samtaler rundt den enkeltes ønsker. I alle de tre kommunene har kost og ernæring vært tema på ulike samlinger uavhengig av samlingens øvrige innhold. Både prosjektdeltakere og støttepersoner har vært opptatt av temaet som en sentral del av prosjektet. Aktiviteter har vært gjennomført med utgangspunkt i de ideene og ønskene som kom fram på kartleggingskonferansen og med utgangspunkt i den individuelle kartleggingen som er gjort. Enkelte aktiviteter har vært gjennomført med tanke på å prøve ut og finne fritidsaktiviteter som kan videreføres og bli en del av den enkeltes etablerte fritid. Andre aktiviteter har vært gjennomført som enkeltstående hendelser som en engangsopplevelse. Denne vekslingen har vært et bevisst valg ut fra de ønskene som kom fram tidlig i prosjektet. 12

13 I hver av de kommunale prosjektgruppene har det vært en prosjektleder. Disse tre, i tillegg til prosjektmedarbeider i HINT, har hatt et løpende samarbeid gjennom hele gjennomføringsfasen. Det har vært gjennomført ti møter totalt, fire telefonmøter og seks møter i HINTs lokaler på Steinkjer. Dette har vært et nyttig samarbeid for framdriften i den enkelte kommune og for prosjektet samlet. Det har vært utvekslet ideer, utfordringer i arbeidet har vært diskutert og det har vært lagt planer for fellesaktivitet. Det har også vært et forum for generell fagdiskusjon og formidling av informasjon som for eksempel informasjon om ny litteratur Fellessamlinger Det ble tidlig klart at deltakerne i prosjektet ønsket noe fellesaktivitet. Allerede på kartleggingskonferansen ble det knyttet kontakter deltakerne i mellom. Det var et tydelig ønske om å utvikle denne kontakten. Begrepet fellessamlinger ble derfor etablert. Erfaringene med kartleggingskonferansen var så gode at vi raskt bestemte å arbeide for å gjennomføre en felles samling midtveis i gjennomføringsfasen. Vi la vekt på erfaringsutveksling og justering av arbeidet. Denne fellessamlingen ble gjennomført på Finsås kurssenter i februar 2009 som en todagers samling, vedlegg 4. Her ble erfaringen med arbeidet i prosjektet oppsummert så langt. I tråd med målsettingene for arbeidet ble kursen justert. Det ble også lagt vekt på friluftsliv og vinteraktivitet på denne samlingen. All aktivitet ble gjennomført i fellesskap mellom prosjektdeltakere og støttepersoner. Dette bidro til å samle alle delaktige i prosjektet på en god måte. Med bakgrunn i deltakernes ønsker om å treffes på tvers av kommunene, tok hver kommune utfordringen med å arrangere ulike samlinger. Totalt har det vært gjennomført åtte slike samlinger. Verdal kommune har arrangert en hyggekveld, med underholdning, musikk, dans og servering. Videre har Verdal arrangert bassengdisco i Dampsaga Bad på Steinkjer, og til slutt har de invitert alle prosjektdeltakerne til teaterpremiere på forestillingen Kanal Fenomenal. Denne forestillingen ble gjennomført som en aktivitet i prosjektets regi. Inderøy kommune har arrangert en todagers samling på Sund Folkehøgskole. Her hadde uteaktivitet fokus, med blant annet natursti og volleyballspill. Men høydepunktene på denne samlingen var uten tvil helikoptertur og rafting for alle som ønsket det. Begge deler var ønsker fra kartleggingskonferansen, men som få hadde hatt tro på at dette var mulig å gjennomføre. Når 13

14 dette faktisk lot seg gjennomføre var det derfor stor entusiasme rundt disse aktivitetene. Inderøy arrangerte også julebordsbassengdisco i Namsos kommune har arrangert bowlingturneringer på Steinkjer to ganger. Det har også vært arrangert en dansekveld i Namsos med musikk, dans og servering Kompetansehevingsprogram Tidlig i gjennomføringsfasen ble det klart at det var vanskelig å få gjennomført tiltak rettet mot støttepersonene i prosjektet, og da spesielt kommunalt ansatte tjenesteytere. Veiledningsgrupper var et tiltak som ble forsøkt gjennomført, uten at dette lyktes i noen av kommunene. Styringsgruppen for prosjektet besluttet derfor å gjennomføre et kompetansehevingsprogram for ansatte i de tre kommunene. Styringsgruppen, gjennom fylkesmannens representant i gruppen, inngikk et samarbeid med Fylkesmannen i Nord- Trøndelag om et slikt program. HINT fikk ansvaret for å utarbeide og gjennomføre programmet. Hver kommune fikk 10 plasser, 30 personer startet kompetansehevingsprogrammet og 28 personer gjennomførte programmet. Kompetansehevingsprogrammet besto av fire heldags forelesninger og fire veiledningssamlinger à 2 timer. Studenter fra HINTs veilederutdanninger på Levanger og i Namsos fungerte som veiledere, og ansatte i HINT gjennomførte hovedvekten av forelesningene. Programmet gikk fra november 2009 til mars Kompetansehevingsprogrammet er nærmere beskrevet i en egen evalueringsrapport (Johansen og Haugenes 2010) vedlegg Studenter i prosjektet I gjennomføringsfasen har førsteårs bachelorstudenter i vernepleie hatt sin praksis i alle de tre kommunene. I to av kommunene, Verdal og Namsos, har to studenter gjennomført sin praksis. En student i studieåret 08 09, og en student i studieåret I Inderøy kommune har en student hatt sin praksis i studieåret Praksisstudiene til disse studentene har vært organisert som en alternativt organisert praksisperiode. I det ligger at praksistiden strekkes ut over hele studieåret i stedet for å gjennomføres som en samlet periode. Dette betyr at studentene må arbeide med praksisstudier, i dette tilfellet prosjektet, parallelt med teoristudier i deler av studieåret. I tillegg har andre studenter i ordinære praksisperioder vært involvert i arbeidet med prosjektet gjennom sine roller som tjenesteytere til deltakere i prosjektet. Videre 14

15 har studenter fra veilederutdanningene i HINT gjennomført sin veiledningspraksis i kompetansehevingsprogrammet. Dette er nærmere beskrevet i evalueringsrapporten fra kompetansehevingsprogrammet (Johansen og Haugenes 2010). 2.3 Prosjektets fase 3, Formidling I formidlingsfasen, den siste fasen i prosjektet, har vi arbeidet med å trekke sammen tråder fra alle deler av prosjektet. Som en avslutning på gjennomføringsfasen og start på formidlingsfasen gjennomførte vi en felles erfaringskonferanse i mai Programmet for denne konferansen ble gjennomført med bakgrunn i de to foregående konferansene vi har gjennomført og med utgangspunkt i de erfaringene vi har gjort der, vedlegg 6. Det betyr at vi vekslet mellom aktiviteter og teoretisk arbeid. Denne gangen hadde vi fokus på sommeraktiviteter, som ballspill, kanopadling, fiske og lignende. Det teoretiske arbeidet inneholdt oppsummeringer blant både støttepersoner og deltakere, plan for videreføring i den enkelte kommune og erfaringsutveksling fra arbeidet samlet. Arbeidet ble gjennomført i grupper og i plenumssamlinger. Tilbakemeldingene var svært positive, både fra deltakere og fra støttepersoner. Ved at denne samlingen gikk over tre dager, fra ettermiddag dag en til ettermiddag dag tre, ble det mer ro over arbeidet. Alle fikk god tid til å prøve ulike aktiviteter, og det var god tid til arbeidet i gruppene. Det videre arbeidet i formidlingsfasen består i hovedsak av rapportskriving. Hver kommune har valgt ut tre aktiviteter som beskrives spesielt i egne rapporter. Disse delrapportene kan fungere som eksempler på hvordan aktiviteter i prosjektet er gjennomført, samtidig som det er en intensjon at disse delrapportene kan være en inspirasjon for andre. Denne sluttrapporten fra prosjektet vil fungere som en formidling av prosjektets erfaringer i tillegg til å være rapportering til Extrastiftelsen Helse- og Rehabilitering. I tillegg til disse skriftlige arbeidene er det tatt videoopptak fra noen fellesaktiviteter. Disse videoklippene er tenkt satt sammen til en kort videofilm som hver deltaker får. Effekten av en slik film ligger ikke først og fremst i formidling av prosjektet, men som en hjelp til deltakerne om å huske de temaene som har vært tatt opp gjennom arbeidet med prosjektet. Dette kan bidra til en videreføring av arbeidet for den enkelte. Det er også tatt et betydelig antall bilder fra aktiviteter gjennom hele prosjektet. Disse bildene vil, i likhet med videofilmen, ha verdi for den enkelte deltaker som et utgangspunkt for egen refleksjon og som utgangspunkt for samtale. 15

16 I alle faser av prosjektet har vi vært opptatt av å informere om arbeidet og formidle erfaringer etter hvert. Dette gjelder i NFU, i HINT, i de tre deltakerkommunene og i andre kommuner og organisasjoner som har ønsket slik informasjon. Vi har hele tiden hatt en positiv holdning til alle henvendelser om orientering rundt prosjektet. Vi har også forsøkt å benytte pressen til å informere om ulike aktiviteter og arrangement. Dette har ført til flere oppslag i lokalpressen og i NRK i Nord-Trøndelag. Prosjektet som prosjekt, temaet for prosjektet og innholdet i arbeidet er derfor godt kjent i distriktet. 2.4 Metode I prosjektet har vi brukt aksjonsforskning som metodisk grunnlag og som arbeidsform. Aksjonsforskning har til hensikt å skape endring og samtidig utvikle ny kunnskap (Malterud 2003). I dette arbeidet har nettopp disse to sidene stått sentralt. Intensjonen har vært å skape endring i form av ny kunnskap og endret livsførsel for deltakere og støttepersoner. Samtidig som erfaringene skal gi oss ny kunnskap om hvordan slike endringer kan gjennomføres generelt. Prosessen i aksjonsforskning innebærer: Problemdefinering, Målsetting, Planlegging og utvikling av tiltak, Beskrive tiltak, Gjennomføre tiltak og Evaluere arbeidet (Mc Niff og Whitehead 2006). Aksjonene eller tiltakene er først og fremst knyttet til endringene, og evalueringene er i hovedsak knyttet til forskningsdelen (Malterud 2003). Aksjonsforskning som arbeidsform innebærer stor grad av deltakerstyring. Det er i det enkelte miljø kunnskapen om hverdagslivet befinner seg. Når hensikten med dette arbeidet er endring, er det også naturlig og nødvendig at arbeidet har utgangspunkt i miljøet. I arbeidet med denne sluttrapporten er all dokumentasjon fra prosjektet brukt som grunnlag. Dette har vært rapporter fra ulike aktiviteter, sluttrapporter fra delprosjekter, møtereferater og notater fra ulike aktiviteter. Enkeltdeler av rapporten er diskutert med prosjektlederne i kommunene, de har kommet med innspill som er innarbeidet i rapporten. I arbeidet med delrapportene er det gjennomført intervju med deltakere og støttepersoner som har vært involvert i den aktuelle aktiviteten. Prosjektmedarbeider i HINT har skrevet et utkast til rapport som så er sendt ut til informantene som har kommet med innspill og kommentarer. Til slutt er alle rapportene sendt til prosjektlederne i kommunene. De har gjennomgått alt materialet. Dette har vært en tidkrevende arbeidsform, men samtidig en arbeidsform som har 16

17 gitt mulighet for å få fram flere synspunkter enn hvis en person skulle skrevet alt. Det er også en arbeidsmåte som kan sies å være i tråd med aksjonsforskning som arbeidsform. 17

18 3. Resultater og resultatvurdering Målene i prosjektbeskrivelsen har vært utgangspunkt for arbeidet gjennom hele prosjektet. I beskrivelsen av de resultatene vi har oppnådd i prosjektet, eller de erfaringene vi har gjort, er det derfor naturlig å ta utgangspunkt i de fire delmålene og i prosjektorganiseringen. Det vil imidlertid være slik at flere områder går over i hverandre, og erfaringene er knyttet til flere delmål. Kapittelet er derfor skrevet i sammenheng. Det er også slik at vi har gjort erfaringer kontinuerlig og på mange nivå gjennom hele prosjektet. De erfaringene vi trekker fram her er bare noen av de samlede erfaringene som er gjort. Den enkelte kommune, enkeltdeltakere og den enkelte støtteperson vil sitte igjen med sine erfaringer fra arbeidet som det er vanskelig å konkretisere og beskrive. Utvalget og vektleggingen her er gjort av prosjektmedarbeider i HINT, og bygger på en løpende analyse av arbeidet. I de tre kommunene Verdal, Inderøy og Namsos er det arbeid rettet mot deltakerne i prosjektet som har hatt fokus. Intensjonene i prosjektet og bakgrunn for prosjektet er også rettet mot personer med utviklingshemming. Derfor mener vi at fokuset på delmål 1 er riktig og naturlig i dette kapittelet. 3.1 Delmål 1 Øke praktisk kompetanse hos mennesker med utviklingshemning om kosthold og fysisk aktivitet i hverdagen. Mange deltakere viser god kompetanse i kostholds- og ernæringsspørsmål. Denne kunnskapen er synlig i mange sammenhenger. Det har vært mange samtaler og diskusjoner om kosthold, og de fleste deltakerne deltar i disse diskusjonene med egne innspill og synspunkter. Drikke er særlig fokusert. Alle deltakerne har vært opptatt av at vann er sunt å drikke, brus er usunt og andre sukkerholdige drikker er heller ikke bra for kroppen. Nøkkelhullsmerking er kjent for mange av deltakerne. Lettprodukter er også et kjent begrep. Betydningen av at frukt og grønt er sunt og nødvendig å spise er også kjent. Noen hadde kanskje denne kunnskapen før prosjektet startet, men mange har tilegnet seg mye ny kunnskap underveis i arbeidet. Det er imidlertid et åpent spørsmål om denne kunnskapen fører til endringer i livsførsel. Forskjellen på liv og lære er nok et fenomen som er gjeldende i like stor grad for deltakerne i prosjektet som for alle andre. Det å vite hva som er sunt å spise er en ting. Å gjennomføre det i praksis er noe annet. Vi mener likevel at nytteverdien av denne kunnskapen er klar. Det og faktisk 18

19 kunne velge, for eksempel type drikke, må ha betydning for den enkelte, til forskjell fra og ikke kjenne til alternativene. Når det gjelder fysisk aktivitet spesielt, og aktivitet generelt, mener vi at erfaringsbakgrunnen til den enkelte er betydelig utvidet. Mange har forsøkt aktiviteter de aldri har deltatt i tidligere, og dermed funnet nye og interessante fritidsaktiviteter. Vi mener at de fleste deltakerne i prosjektet har god innsikt i betydningen av fysisk aktivitet. Dette er kunnskap flere har fått gjennom prosjektet. Om det er slik at den enkelte har bedre kompetanse på å finne nye aktiviteter, komme i gang med aktivitet og følge opp aktiviteter, er mer uklart. Det er mulig at noen har fått erfaring med å bruke ulike informasjonskanaler som aviser, internett, oppslag og lignende, og dermed har funnet en måte å holde seg orientert om aktivitetstilbud. Men dette forutsetter gode leseferdigheter, og utelukker dermed mange av deltakerne og mange med utviklingshemming generelt. Her er det et klart behov for tilrettelegging. Når aktivitsplaner i prosjektet har vært annonsert gjennom illustrerte oppslag, for eksempel hjemme hos deltakerne, har alle kunnet følge med og følge opp det som skulle skje. Når deltakerne selv har kjennskap til mulige aktiviteter har det vist seg at er det større mulighet for at disse blir gjennomført enn om bare støttepersoner har denne kjennskapen. Det betyr at tilrettelagt annonsering har betydning for om personer med utviklingshemming skal kunne nås. Vi har valgt å inkludere deltakerne i flere ledd i prosjektorganisasjonen, og vi har involvert deltakerne i stor grad i planleggingen av aktiviteter. I flere fellessamlinger har vi brukt en seminarform for å få fram deltakernes synspunkter i størst mulig grad. Vi har sett at dette er arbeidsformer som har vært nyttige for prosjektets framdrift, samtidig som vi mener den enkelte deltaker har hatt nytte av arbeidet for egen del. Flere deltakere har gode bidrag inn i arbeidet. I samhandlingen deltakerne imellom har det kommet fram gode innspill. De fleste deltakerne har gitt uttrykk for at de har likt arbeidet. Mange personer med utviklingshemming blir avskåret fra denne typen arbeid. Dette begrunnes ofte med utviklingshemmingen som sådan eller manglende abstraksjonsevne spesielt. I mange tilfeller vil dette være en utfordring, og det vil være viktig å tilrettelegge slik at den enkelte ikke blir stilt i forlegenhet. Det er nødvendig å gi alle mulighet til å få fram egne meninger og ta del i andres synspunkter. Vi har sett at prosessveiledere, skrivehjelp og billedbruk er eksempler på tilrettelegging som er nyttig for mange i en slik arbeidsprosess. 19

20 En av de viktigste erfaringene deltakerne framhever fra prosjektet er de båndene som er knyttet mellom deltakerne, og de vennskap som har utviklet seg i disse tre årene. Prosjektet har blitt en anledning til å treffe nye mennesker, og flere har funnet tonen innad i egen kommune eller på tvers av kommunene. Flere har utvekslet telefonnummer og har kontakt via telefonsamtaler eller sms. Noen har kontakt gjennom ulike nettsteder som faceboock, msn, nettby og lignende. Noen har også besøkt hverandre på eget initiativ eller med hjelp av støttepersoner. Personer med utviklingshemming har generelt få venner (Tøssebro og Lundeby 2002, Innstrand 2009). Vi vurderer det slik at den muligheten et slikt prosjekt gir for nettverksbygging, og da spesielt vennenettverket er uvurderlig. Det er vanskelig å måle betydningen av vennskap, men vennskap er betraktet som et viktig element i god livskvalitet (Innstrand 2009), Vennskap og gode nettverk er også betraktet som forebyggende for utvikling av psykiske plager (Gundersen og moynahan 2006). Men vennskap og større nettverk vil også bety økt aktivitet for den enkelte. Aktiviteten kan ha mange former. Det kan være å gå på besøk, og å ta imot besøk som krever aktivitet. Og det kan være lettere å gjøre ting sammen, for eksempel å gå på kino eller å gå en tur. For deltakerne i prosjektet har dette arbeidet først og fremst blitt en avgrenset periode over tre år med mye aktivitet og mange nye opplevelser. Men nettopp betydningen av vennskap i dette arbeidet har vært svært betydningsfullt slik vi vurderer det. Det viser seg at personer med utviklingshemming i stor grad er prisgitt støttepersoner i sin hverdag, og støttepersonene påvirker deres livsførsel. Deltakerne i prosjektet spenner over et vidt funksjonsnivå. Funksjonsnivået ser imidlertid ikke ut til å ha avgjørende betydning for avhengighet av støttepersoner. Det kan være til større eller mindre deler av tilretteleggingen eller til motivasjon og ideutveksling. Støttepersoner og deres kompetanse vil derfor ha stor betydning for den enkeltes liv. En viktig erfaring vi også har gjort er at tilgjengelighet til aktiviteter er begrenset. Idrettsaktiviteter har fokus på høy grad av prestasjon. Her har vi flere ganger blitt møtt med at personer med utviklingshemming ikke passer inn, med mindre det er spesielt tilrettelagte lag eller klubber som for eksempel egne fotball- og håndballag. Disse er imidlertid gode arenaer for mange av deltakerne i prosjektet. At andre typer lag og foreninger også er vanskelig tilgjengelig for personer med utviklingshemming er mer overraskende. Det er nødvendig med nøye planlegging, informasjon og støtte fra enkeltpersoner i prosessen med å inkludere personer med utviklingshemming i frivillige lag og foreninger. Her kan imidlertid Fritid med 20

Sluttrapport. Rehabilitering 2007/3/0215 Lettere når jeg er aktiv! Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Sluttrapport. Rehabilitering 2007/3/0215 Lettere når jeg er aktiv! Norsk Forbund for Utviklingshemmede Rehabilitering 2007/3/0215 Lettere når jeg er aktiv! Norsk Forbund for Utviklingshemmede "Lettere når jeg er aktiv" - betydningen kosthold og fysisk aktivitet i dagliglivet har for god helse og livskvalitet

Detaljer

Bruk av treningsstudio. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT

Bruk av treningsstudio. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT "Lettere når jeg er aktiv" - betydningen kosthold og fysisk aktivitet i dagliglivet har for god helse og livskvalitet hos mennesker med utviklingshemming Bruk av treningsstudio Marit Haugenes Prosjektmedarbeider,

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Sluttrapport Bridge for Livet

Sluttrapport Bridge for Livet Sluttrapport Bridge for Livet Prosjektnummer 2013/3/0346 Forord Brigde for livet prosjektet har vært finansiert gjennom Extrastiftelsen og har vart fra oktober 2014 til desember 2015. I prosjektet er Briskeby

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Kompetansehevingsprogrammet Min rolle og funksjon som tjenesteyter; Holdninger og verdier. Evalueringsrapport. Oddbjørn Johansen Marit Haugenes

Kompetansehevingsprogrammet Min rolle og funksjon som tjenesteyter; Holdninger og verdier. Evalueringsrapport. Oddbjørn Johansen Marit Haugenes Kompetansehevingsprogrammet Min rolle og funksjon som tjenesteyter; Holdninger og verdier Evalueringsrapport Oddbjørn Johansen Marit Haugenes Kompetansehevingsprogrammet er en del av prosjektet "Lettere

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

KOMPETANSEPLAN PROSJEKT AKTIV FRITID. Alta kommune 2014-15

KOMPETANSEPLAN PROSJEKT AKTIV FRITID. Alta kommune 2014-15 KOMPETANSEPLAN PROSJEKT AKTIV FRITID Alta kommune 2014-15 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Alta kommune har over tid opplevd utfordringer i arbeidet med å tilrettelegge for gode fritidstilbud

Detaljer

Kurs i matlaging. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT

Kurs i matlaging. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT "Lettere når jeg er aktiv" - betydningen kosthold og fysisk aktivitet i dagliglivet har for god helse og livskvalitet hos mennesker med utviklingshemming Kurs i matlaging Marit Haugenes Prosjektmedarbeider,

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

Ungdomsundervisningen

Ungdomsundervisningen Ungdomsundervisningen Et prosjekt i regi av Sosialhumanistene ved Universitetet i Oslo Prosjektplan/-beskrivelse pr 1. mai 2005 HOVEDFORMÅL Hovedformålet med prosjektet er å utvikle et livssynsnøytralt

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Utkast til delprosjektplan mellom Fylkesmannen i Østfold og Fredrikstad kommune, Hvaler kommune og Råde kommune. Mål for prosjektet Regelverk

Detaljer

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Omsorg på tvers Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Prosjektleder: Organisasjonssjef Roar Råken 1 Bakgrunn I 2010-2012 jobbet

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Lettere når jeg er aktiv...

Lettere når jeg er aktiv... Vedlegg 1 Lettere når jeg er aktiv... - betydningen kosthold og fysisk aktivitet i dagliglivet har for god helse og livskvalitet hos mennesker med utviklingshemming. Bakgrunn for prosjektet: Norsk Forbund

Detaljer

UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene

UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene Innholdsfortegnelse 1 MÅL OG RAMMER... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Prosjektmål... 3 1.3 Rammer... 4 2 ORGANISERING... 4 2.1 Prosjektledelse... 4

Detaljer

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Plan Kommunikasjonsplan Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater Innhold Forord... 5 Bakgrunn... 6 Hensikt... 6 Mål... 7 Målgruppe... 7 Målsettinger for

Detaljer

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen Motivasjonsprosjekt for kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Lødingen og Øksnes Sluttrapport Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen 1. SAMMENDRAG Prosjektet Motivasjonsløftet

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS Referansenr 284194 Prosjektperiode: 01.05.11 31.05.14 Sluttrapport 0 Prosjektet Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren i ytre Midt-Troms har

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

Ingen kan alt Alle kan noe Sammen kan vi det hele

Ingen kan alt Alle kan noe Sammen kan vi det hele Prosjekter er et viktig verktøy hvis man vil forandre og utvikle sitt lokalsamfunn. Et prosjekt er et tiltak som kan gjennomføres med et klart definert formål innenfor et avgrenset tidsrom og som forandrer

Detaljer

En sunnere hverdag. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT

En sunnere hverdag. Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT "Lettere når jeg er aktiv" - betydningen kosthold og fysisk aktivitet i dagliglivet har for god helse og livskvalitet hos mennesker med utviklingshemming En sunnere hverdag Marit Haugenes Prosjektmedarbeider,

Detaljer

Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning

Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning Oppstartssamling Gardermoen 24. november 2014 Arild Stavne Prosjektforum AS Osloveien 1, 1430 Ås, Telefon 64 94 35 70 post@prosjektforum.no www.prosjektforum.no

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

IKT-mestring i dagliglivet

IKT-mestring i dagliglivet IKT-mestring i dagliglivet NONITE-konferansen i Bodø 8.2.2011 Prosjektleder Gro Marit Rødevand Karde AS Innovasjon, rådgivning og ledelse 1 Roller i prosjektet Prosjektmidler: Fra ExtraStiftelsen Helse

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening Dagliglivets gjøremål Støttekontakt Aktivisering- og velferdstiltak Mat og måltider Kunst og kultur Musikk, dans og drama Fysisk aktivitet Den Kulturelle

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og Siv Elin Reitan MARBORG Grilling

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Status pågående aktivitet / prosjekter i regi av Undervisningssykehjemmet.

Status pågående aktivitet / prosjekter i regi av Undervisningssykehjemmet. Status pågående aktivitet / prosjekter i regi av Undervisningssykehjemmet. Handlingsplan : Satelittundervisningssykehjemmet i Nord Trøndelag, Verdal bo- og helsetun Her oppsummeres punktvis: årstall start

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Hvordan formidle kunnskap om kosthold på best mulig måte!

Hvordan formidle kunnskap om kosthold på best mulig måte! Levanger Hvordan formidle kunnskap om kosthold på best mulig måte! Et samhandlingsprosjekt om kosthold mellom Frisklivssentralen Levanger og Innvandrertjenesten Levanger. PROSJEKTRAPPORT L e v a n g e

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Interkommunalt samarbeid om gjeldsrådgivning - prosjektsøknad Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Harry Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/3512 - / Saksordfører:

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Evaluering / rapportering 1. Våler kommune - Våler/Svinndal Frivilligsentral 2. Navn på prosjektet Dagens Rett 3. Prosjektansvarlig Daglig leder Karen

Detaljer

Status nærmiljøpilotene våren 2013. Smakebiter fra Miljødirektoratets intervjurunde med pilotprosjektene

Status nærmiljøpilotene våren 2013. Smakebiter fra Miljødirektoratets intervjurunde med pilotprosjektene Status nærmiljøpilotene våren 2013 Smakebiter fra Miljødirektoratets intervjurunde med pilotprosjektene Hvorfor intervjurunde? Hyggelige prosjektledere Én standard for alle, lettere å sammenligne Tilpasning

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Prosjektrapport Nettverksløft for ungdom Nettverksbygging og løsningsfokusert tenking. Prosjektleder: Christopher Lyngaas Prosjektnummer: 2007/3/0025

Prosjektrapport Nettverksløft for ungdom Nettverksbygging og løsningsfokusert tenking. Prosjektleder: Christopher Lyngaas Prosjektnummer: 2007/3/0025 Prosjektrapport Nettverksløft for ungdom Nettverksbygging og løsningsfokusert tenking Prosjektleder: Christopher Lyngaas Prosjektnummer: 2007/3/0025 1 Forord... 3 Sammendrag... 3 Kapittel 1 Bakgrunn for

Detaljer

Handlingsplan 2009 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Verdal bo og helsetun, omsorg og velferd, Verdal kommune

Handlingsplan 2009 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Verdal bo og helsetun, omsorg og velferd, Verdal kommune Handlingsplan 2009 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Verdal bo og helsetun, omsorg og velferd, Verdal kommune Prosjekt/ aktivitet Lindrende behandling Demensomsorgen Innhold Samarbeids - partnere

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Slyngepatruljen tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for ungdom med nedsatt hørsel, tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

Kjenn dine rettigheter

Kjenn dine rettigheter Kjenn dine rettigheter Terje Grimstad, Mari Digernes, Katrine Printz Moe, Gro Marit Rødevand og Erlend Øverby Karde AS (www.karde.no) 1.september lanserte NFU og Karde en quiz på NFUs hjemmeside (www.nfunorge.org)

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU

Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU Stjørdal Kommunale Foreldreutvalg SKFU Type møte: Møte for alle i SKFU Følgende har fått innkalling til orientering: Representanter i SKFU, Etatsjef Etat oppvekst og kultur, FAU-ledere som ikke er representanter

Detaljer

Prosjektrapportering 2015 Oslo Røde Kors Norsktrening

Prosjektrapportering 2015 Oslo Røde Kors Norsktrening 1 Prosjektrapportering 2015 Oslo Røde Kors Norsktrening Illustrasjonsfoto, Oslo Røde Kors «Norsktrening er min nøkkel til å integrere i det norske samfunnet» Deltaker 2 Prosjektrapportering Oslo Røde Kors

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..»

«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..» Verdidokument Vi vokser med jobben «Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..» I Leva-Fro AS har vi tro på at ethvert menneske har

Detaljer

"Prosjekt 3-3 turnus"

Prosjekt 3-3 turnus Sluttrapport for "Prosjekt 3-3 turnus" Nordreisa kommune Prosjektperiode: 01.10.2012-30.09.2014 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 77 77 07 Postboks 174, 9156 Storslett Sonjatunveien 21 00 Telefaks:

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: Sluttrapport: Prosjektets navn: Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: I Lyngdal Trene Mi! Prosjektets mål I Lyngdal Trene Mi! hovedmål:

Detaljer

Barne-, ungdomsog famitiedirektoratet. Søknadsskjema: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 857 post 61) Søknad om støtte for 2014

Barne-, ungdomsog famitiedirektoratet. Søknadsskjema: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 857 post 61) Søknad om støtte for 2014 Ca ) Barne-, ungdomsog famitiedirektoratet Søknadsskjema: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 857 post 61) Søknad om støtte for 2014 Søknadsskjemaet skal benyttes. Ikke bruk vedlegg, men

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 Innhold INNLEDNING... 3 VISJON... 3 VIRKSOMHETSIDÈ... 4 VERDIER... 4 SAMSVAR MED PLANER OG STRATEGIER I KLUBBEN (SPESIELT SPORTSLIG PLAN)... 5 HOVEDMÅL...

Detaljer

Innherred samkommune Sakspapir

Innherred samkommune Sakspapir Innherred samkommune Sakspapir Kvalitetskommuneprogrammet 2007-2009. Evalueringer og veien videre. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Anne Grete Wold anne.grete.wold@innherred-samkommune.no 74048293 Arkivref:

Detaljer

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Søknad om midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (maksimum 10 sider + budsjett) Det er skarp konkurranse om midlene, så bruk tid på å levere en bra prosjektbeskrivelse. ExtraStiftelsen Helse

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

ASK-prosjekt i en inkluderende skole

ASK-prosjekt i en inkluderende skole Prosjektplan ASK-prosjekt i en inkluderende skole Samarbeidsparter 2 Målsettinger 2 Tidsperiode 2 Bakgrunn for prosjektet 2 Delprosjekter 3 A. Kartlegge / tilpasse verktøy for behovsanalyse hos elever

Detaljer

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Dagens tekst Hva er aktiv omsorg Aktiv omsorg og frivillighet - nettverk Opplæringsprogram i aktiv omsorg Hva er aktiv omsorg? Hvordan

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIER Verdal kommune -Prosjektet er godt politisk forankret. -Prosjektleder

Detaljer

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID D E T N Y T T E R! BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID Inspirasjonshefte til prosjektet «Aktiv i friluft» ved Friluftslivets fellesorganisasjon Helse er vår største rikdom. VIRGIL 2 FOREBYGG MER

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer