NR. 4 - DESEMBER ÅRGANG 55 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING. kjemper for utdanning 60

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 4 - DESEMBER 2011 - ÅRGANG 55 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING. kjemper for utdanning 60"

Transkript

1 NR. 4 - DESEMBER ÅRGANG 55 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING Høster fra havet 4 Reinen og slekta 26 Hardere enn stål 46 kjemper for utdanning 60

2 innhold Leder...3 Skolen som høster fra havet...4 Lederutdannelse for oppdrett...8 Maritimt oppsving i Tønsberg...12 Hi-Tech på Bergen maritime skole...16 Reinen og slekta...26 Fall i frafallet...32 Snart verktøymaker...35 Utvikling på Dokka...38 Pioner i mekaniske fag...40 Hardere enn stål...42 Kompetanse til et yrkesliv...46 Hvordan få flere fagbrev...48 Tett på hver enkelt...49 Entusiaster søkes til snekkeryrket...52 Snadder på boks...54 Bedre lærere på KIWI...56 Pris til fagnettverk...58 Kjemper for rett til utdanning...60 Karlsen utvalget: Hvordan gikk det?...64 Kveite som sodd Vinspalten: New Zealand Illustrasjon fra artikkelen om verktøymakerfaget Forsiden: Olav Endre Østenvoll fra Austevoll vgs. Foto: Petter Opperud

3 YRKE DESEMBER å lære å høste av naturen Redaktørens Spalte I dette nr av YRKE er det mange artikler om opplæring i fag som på forskjellige måter handler om å høste av naturressurser: Fiske, oppdrett, reindrift, men også oljeboring. Det har vært svært oppmuntrende å få møte ungdommer som er på vei ut i disse yrkene. Og det har vært oppmuntrende og svært lærerikt å treffe lærerne, faglige entusiaster på hver sine områder, og glødende opptatt av å formidle sine kunnskaper og erfaringer. Opplæringsarenaene har vært usedvanlig forskjellige. Opplæringen i de oljerelaterte fagene foregår i hi-tech miljøer med ytterst avanserte simulatorer og datautstyr. Reindrift lærer du av din egen familie sammen med reinen ute på vidda. Men ungdommene fra Kautokeino var enige i at teorien man fikk med seg på den samiske videregående skolen på ingen måte var bortkasta. Det moderne samfunnet stiller krav om administrasjon og økonomi og forvaltning også til tradisjonelle næringer. I Norge har vi et spenn innen yrkesopplæring i videregående skole som er unikt internasjonalt. For å gjøre læreplanene relevante for yrkesutøvelse foregår det et kontinuerlig utviklingsarbeid. Reindrift er et fag der tradisjonskunnskap står svært solid, i de teknologiske fagene er tradisjon av og til nærmest et fy-ord. Fortsatt er det imidlertid for dårlig kommunikasjon mellom partene som er involvert i læreplanarbeidet. På svært mange bedrifter mener man at skolen ikke gjør jobben sin. Vi må starte helt på bånn, lærlingene kan ingenting når de kommer hit, er et ganske vanlig utsagn. Når man da vet at de samme ungdommene tok en habil eksamen da de forlot videregående og dermed kan det de skal kunne etter læreplanen, er det åpenbart at noe er galt. Det er jo også et faktum at alle læreplanene for alle yrkesfagene ble enstemmig vedtatt i Samarbeidsrådet for yrkesopplæringa (SRY) der alle parter innen næringsliv og opplæringsvirksomhet er representert, bl a NHO og VIRKE. Hvorfor vet da ikke bedriftene mer om hva lærerne faktisk er pålagt å lære bort, og hva som ikke står i læreplanene? YRKE vil komme tilbake til den problemstillingen i de kommende utgavene. Nytt trykkeri Siden gjenopplivingen i 2004 har YRKE blitt trykket hos Wennbergs Trykkeri i Trondheim. Fra og med neste nr skifter vi til 07-gruppen i Oslo. Jeg vil benytte denne anledningen til å takke alle de hyggelige og dyktige menneskene på Wennberg for et utmerket samarbeide gjennom 8 år. Redaksjonen: ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud Telefon: Mobil: petter.opperud@utdanningsforbundet.no yrke@utdanningsforbundet.no abonnement og annonser Hilde Aalborg Telefon: hilde.aalborg@utdanningsforbundet.no Vi ønsker alle våre lesere en God Jul og et Godt Nytt år! utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: layout og produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Telefon: ISSN

4 4 YRKE DESEMBER 2011 skolen som høster fra havet Skal du til Austevoll, ja der er de millionærer alle sammen, sier drosjesjåføren underveis fra Flesland til fergekaia på Krokeide. Dette viste seg å være en overdrivelse, lærerlønningene på Austevoll vgs var som i resten av landet. Men elevene i de blå fagene hadde utvilsom gode framtidsutsikter rent økonomisk. AUSTEVOLL Tekst og Foto:. petter opperud Austevoll er både videregående skole og fagskole. Når du står foran hovedinngangen, kommer det et skip mot deg fra venstre med baugen stikkende ut av veggen. Sett innenfra bygningen, huser baugen ekspedisjonen. Konturene av skipskroppen fortsetter gjennom hele bygningen og skaper sammen med utsmykning og skipsdekkaktig gulvpanel et klart maritimt miljø. Skolen tilbyr ikke bare maritime fag. Vg1 tilbys i programmene TIP, elektro, studiespesialisering og naturbruk, og her går mange elever som fortsetter mot rene landlige yrker. Men sammen med fagskolens tilbud innen maritime fag og havbruk er det likevel klart at skolen har spesialisert seg på utdanning mot yrker knyttet til hav og sjøfart. Austevoll kommune har ca 5000 innbyggere og ligger på 3 øyer sørvest for Bergen. Blått naturbruk Gisle Vassnes er lærer på Vg1 Naturbruk. - Vi har den blå varianten som er skreddersydd for folk som skal drive med oppdrett eller bli fiskere. Elevene kommer ofte fra fiskerimiljøer og har framtidsplanene klare. Akkurat nå er det veldig gode tider for de som driver pelagisk fiske, det vil si at de bruker ringnot eller snurpenot og fisker forholdsvis høyt oppe i sjøen, ikke bunnfisk. Her kan årslønna nå fort bli Jeg har selv vært fisker i bortimot 15 år pluss noen år i oppdrettsnæringen. Men på 80 og 90 tallet var det dårlige tider, Gisle Vassnes lærer bort knoper og spleis man fikk veldig små kvoter og tjente like mye på land. Så da begynte jeg som lærer, trivdes godt med det og har vært her siden. Jeg fisker sjøl til husbruk og tar ofte elevene med ut på tur. Det blir mest sild og makrell. Da lærer elevene om redskaper, instrumenter og teknikk. Etter Vg1 går elevene videre på Vg2 fiske og fangst. Deretter er det 2 års læretid på båt før de får fagbrevet og kan starte som fiskere. De som har bra oppførsel og frammøte får læreplass. Som fisker må du begynne i det små. Kjøpe en liten båt og få startkvoter. Det er nesten umulig å komme inn og få konsesjon på de store havgående fartøyene. Uansett må båten registreres med et fiskerinummer og fiske må være hovedbeskjeftigelse. Det er lite jenter som velger dette yrket. Det er et mannsdominert tøft og konservativt miljø. I Akvakultur/oppdrett må du også ha konsesjon og det er ikke enkelt for ungdom å komme seg inn som eier, men det er masse jobber å få. Du må egentlig starte med å komme deg om bord og gjøre en god jobb. Så kan du få tilbud. Jeg ser ganske kjapt hvem av elevene som kommer til å bli gode fiskere. Interessen må være for fisket, ikke for pengene. Nå har vi to klasser med til sammen 28 elever. Nede i rubhallen (et stort halltelt av gummiert presenning) underviser Vassnes i knuter og spleising og garnbøting. Elevene er konsentrerte og interesserte. Her legges mye av grunnlaget for faget og framtidig næring. Ryker garnet så ryker inntekten. En lang rekke knuter og forskjellige typer tau skal øves så det sitter i fingrene og kan knytes i blinde i mørke og sjøsprøyt.

5 Tema: høster av havet Olav Endre Østenvoll trekker garn

6 6 YRKE DESEMBER 2011 Godt miljø og høy kompetanse Tekst og Foto:. petter opperud Austevoll er et godt sted å vokse opp, sier Vivian Bjånesø Horgen. Hun er avdelingsleder for den videregående skolen. Hun vet hva hun snakker om, for hun er selv født og oppvokst her, er gift med en austevolling og bor her med 3 barn. Dette er et lite samfunn der alle kjenner alle. Alle lærerne kjenner alle elevene ved navn og vet hvem foreldrene er. Vi har lite frafall, i fjor 0 %, året før 1 elev. Vi tar også ansvar for de elevene som bor her på hybel. Hvis noen kommer mye for seint, ringer vi eller henter dem i bussen vår. Det gjennomsiktige miljøet gjør at vi har lite rusproblemer. Enkeltelever som vi lurer litt på, tar vi inn til en samtale og følger dem tett opp. Rusbruk eller salg på skolen er selvsagt strengt forbudt, men vi følger også med på hva som skjer på fritida og i helgene. Vi har et godt samarbeid med Opplæringskontoret i Austevoll. De skaffer læreplasser til alle elevene. Bedriftene i nærmiljøet er utrolig flinke til å stille opp. Vi har også høy kompetanse blant lærerne. Mange av dem har vært til sjøs selv og kjenner fagene og miljøet ut og inn. Det setter elevene pris på. Fagskolen har dessuten tett samarbeid med de andre maritime fagskolene i landet. De har årlig felles konferanse på Kielferga og de lager eksamensoppgaver i fellesskap. Fagskolen i Akvakultur er et samarbeidsprosjekt med fagskolen i Fusa. Alle studentene ved de to skolene er sammen hele tiden. De er 50 % av tida her, 50 % på Fusa. Elevene som skal velge de maritime yrkene må velge mellom de nautiske fagene, altså karriere fra matros til skipper, eller motorfagene. De starter på TIP eller elektro og må foreta valget når de kommer til Vg2 Maritime fag. Vi har 16 elever i begge klassene. De som skal gå videre til motormann må ta fagskolen på Bergen Maritime skole. Prosjekt til fordypning, som er 9 timer i uka, tilbringer matrosklassen på båt eller i klasserommet, mens motorklassen skrur motorer i vårt eget verksted. På vei mellom knuteteltet og motorverkstedet blir Horgen og YRKEs utsendte oppmerksomme på to elever som kommer ned til kaia for å trekke opp et garn. Det er en utbredt hobby blant elevene å fiske på fritida. Og dette blir ikke feilkast. En flott torsk følger med opp. Den blir ikke drept, men bæres levende av Olav Endre Østenvoll de få metrene opp til naustet der den slippes i en kum med rennende saltvann. I kummen ved siden av krabber en flott hummer, og Horgen forteller at elevene arrangerer hummerfestival med selvfisket hummer en gang i året. Vivian Bjånesø Horgen foran Baugen på Austevoll vgs

7 YRKE DESEMBER Tema: høster av havet Denne lille havna tilhører skolen Motto og mål Skolen sitt motto er: Stø kurs mot nye horisontar Visjon: Austevoll vidaregåande skule / Austevoll maritime fagskule skal i all læring og virke i klasseromma, på båtane, i verkstadane, på notloftet, i utplasseringsbedriftene, i pausar og fritid i kantina, på skulekontoret og ellers overalt i skulesamfunnet ha som visjon: å skape heilstøypte menneskje som har fagleg dugleik og kunnskap i høve til yrket kopla med etisk og estetisk haldning og forståing i all si ferd. Menneskje utdanna ved skulen skal utmerke seg ved at dei har noko ekstra. Dei skal vere flinke i faga sine og samstundes ha det ekstra som danning og kultur tilfører. Overordna mål: Skulen har tre (3) mål som er overordna for hele verksemda og som fører oss i retning visjonen. MÅL 1 All utdanning ved skulen skal vere relevant i tydinga målretta, moderne og samfunnsnyttig. MÅL 2 Haldningar skal koplast til fagkunnskap og fagleg dugleik og skal prege opplæringa i alle fag MÅL 3 Alle elevar, utan unntak og uansett forhistorie og framferd, skal møtast høfleg og med respekt.

8 8 YRKE DESEMBER 2011 fiske og fangst Kompetansemål Drift Målet er at lærlingen skal kunne: planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere fiske under varierende forhold og i tråd med gjeldende regelverk og reguleringer velge driftsformer knyttet til fartøy, fiskeredskaper og fangst på bakgrunn av sesongfiske vurdere økonomiske resultater ut fra hvert enkelt fiske omsette sjømat av høy kvalitet og til optimal pris i markedet forklare sammenhenger mellom fangstinntekter, kostnader, lott og hyreoppgjør dokumentere omsetning av sjømat etter gjeldende regelverk arbeide etter regelverk og avtaler som regulerer arbeidsforhold i fiskerinæringen, og gjøre rede for arbeidsgiverens og arbeidstakerens plikter og rettigheter forklare arbeidsoppgaver knyttet til rederidrift av fiskefartøy. Fangst og fartøy Målet er at lærlingen skal kunne: planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere arbeidsprosesser om bord velge og bruke maskiner, instrumenter og redskaper i forbindelse med fangst på fiskefeltet i tråd med gjeldende regelverk utføre daglig ettersyn og vedlikehold av fartøy og utstyr i tråd med gjeldende egenkontrollsystem utføre vedlikehold og enkel reparasjon av fiske- og fangstredskaper foreta daglig ettersyn av motorer, produksjonsutstyr og instrumenter ombord beregne og utføre sikker seilas ved bruk av navigasjonsinstrumenter og terrestrisk navigasjon utføre arbeidsoppgaver under fangstoperasjoner, selvstendig og i samarbeid med andre bruke digitale verktøy knyttet til fartøy, fangst og fangstbehandling kommunisere ved bruk av maritim radio velge og bruke redskaper og utstyr under fangst vurdere uttak og beskatning av ressursene i havet i tråd med miljøkrav og bærekraftig forvaltning vurdere og velge metode for oppbevaring av råstoff og fiskeprodukter om bord vurdere råstoff og levere sjømatprodukter til landanlegg i henhold til gjeldende kvalitetsforskrifter og markedskrav ivareta hygiene og renhold i hele verdikjeden etter gjeldende regelverk og standarder bruke det gjeldende kvalitetssikringssystemet for valgt driftsform vurdere risiko og ivareta egen og andres helse og sikkerhet om bord i henhold til gjeldende regelverk vurdere virkningen av lasting og lossing på fartøyets stabilitet utføre arbeidsoppgaver i fiske og fangst på en ergonomisk riktig måte.

9 YRKE DESEMBER fagskole maritime fag Per Otto Årland er lærer på fagskolens tilbud innen nautiske fag. Hans elever skal kort og godt bli skippere. Dette betyr i praksis at de må oppnå sertifikatet D1. Studiet er et 2-årig heltidsstudium. Årland har selv vært sjøkaptein i 10 år og alle studentene har praksis fra sjøen. - Studentene blir sertifiserte til å være kaptein på alle typer båter. Man kan ta sertifikatene her fra D4 og opp til D1. Forskjellene på sertifikatene går mye på hvor store båter du kan føre. Alle her går her for å få D1. Da kan du føre cruiseskip, fiskebåter, supply-båter, brønnbåter, lasteskip. Eneste unntaket er tankskip som krever tilleggssertifisering. Mange av studentene har vært til sjøs i mange år og kan f eks ha vært styrmann. Noen kommer rett fra fagbrev, men det innebærer også minimum to år til sjøs som lærling. Vi har studenter fra hele landet. De bor på Austevoll på hybel, eller i campingvognleiren vår, her nedenfor skolen (!). Noen bor også i sin egen båt. Den yngste som studerer her nå er 20 år, den eldste 55. Mange kommer hit for å få et papir på sin realkompetanse. Å være kaptein innebærer et kolossalt ansvar både for mennesker og materiell. De største cruise/passasjerskipene har flere tusen mennesker om bord og den dyreste båten i det lokale DOF-rederiet koster over en milliard. Vi har veldig lite frafall. Det hender at 1 2 trekker seg etter en ukes tid, men de som kommer hit vet som oftest godt hva dette er og hvorfor de vil gå her. Skolen er gratis men man må betale læremateriellet selv. Mye av undervisningsmateriellet som brukes på skolen er veldig dyrt. De to bøkene som ligger her med beskrivelser av innseiling til alle havner i verden koster over kr pr bok. Du kan få dette digitalt nå, men da må du melde deg inn og det koster like mye. I Tårnet over skolen har vi simulatorer som kommer nær opp til det å føre en båt, samt radar og radioutstyr. Radarantenna er oppe på taket. Studiet har 4 moduler: Navigering, Lasting, HMS og skipsteknikk, samt Støttefag, som er engelsk, norsk, matte og fysikk. Engelsk må man beherske svært godt. Samfunnsengasjert Årland er adjunkt og trives som lærer. Han er også samfunnsengasjert og stresser litt under intervjuet, fordi han skal videre til kommunestyremøte. Særlig er han opptatt av miljøpolitikk samt av å vekke samfunnsengasjementet hos ungdommen. - Båt er den mest miljøvennlige måten å frakte gods på. Man får med mange flere tonn gods pr kraftenhet enn jernbane, fly eller bil, som er mest forurensende. Derfor er det tragisk at man nå flytter godshavna fra Oslo ut til Moss, Tønsberg eller Horten og frakter det derfra med trailer. Båter var mye mer forurensende før, da man f eks dumpa all søppel rett i havet. Men her er veldig mye forandret. Og nye motorer bruker mindre drivstoff. Likevel er det fortsatt mye som kan bedres. Det er utrolig viktig at vi i vår generasjon Per Otto Årland med Jan Inge Brekke og Lars Anton Eidesvik jobber målbevisst for å få ungdommen til å ta politisk ansvar. I kommunestyret er det stor overvekt av eldre. Vi som lærere må være spesielt opptatt av dette. To studenter Lars Anton Eidesvik har vært på fiskebåt i 16 år, de siste åra som bas. Han har styrmannssertifikat fra før. Vi snakker her om store fartøy. - Den båten jeg er på nå, tar makslast som er 2000 tonn fisk om bord. Det tilsvarer ca 80 millioner lodde. Båten var Norges 4. største da den ble bygd. Det finnes større båter nå, men de har ikke lov til å ta mer last. Fisken går rett i kjølevann. Her kan den oppbevares fra en dag til 1 uke. Jeg har en fast jobb å gå til, men ønsker nå å ta ett trinn opp og bli kaptein. Jan Inge Brekke kommer rett fra fagbrev. Han har vært to år som lærling på brønnbåt. Brønnbåter frakter levende fisk fra mærene til slakteriene. De kan ta inntil 150 tonn fisk pr tur. Turene kan gå helt til Skottland, men det blir mest innenlands langs Vestlandskysten. Vi går på oppdrag men en del båter går på kontrakt. Vi er ute 3 uker i sammenheng, deretter er det 3 uker fri. På en fiskebåt er det sesongen som bestemmer hvor lenge man er ute. Det blir mye båttid om høsten og vinteren, så har mange fri om sommeren når båten overhales. Men ikke de som er ansvarlige om bord. De har også ansvar for overhaling og oppussing. Lønnssystemet er forskjellig på de to båttypene. På en brønnbåt har man fast lønn, på en fiskebåt tjener man etter hvor stor fangsten blir.

10 10 YRKE DESEMBER 2011 lederutdannelse for oppdrettsnæringen Tekst og Foto:. petter opperud Dette er en lederutdannelse rettet mot oppdrettsnæringen og skreddersydd etter ønske fra bedriftene, sier lærer Roy Dahle. Administrasjon, økonomi, markedsføring, samt bransjekunnskap er med. Studiet er enestående i Norge. Utdannelsen er et to-årig studium som tas på deltid over 3 år mens de fleste studentene er i jobb i bransjen. 2 tar henholdsvis BI og Handelshøyskolen samtidig med fagskolen. Dette er topp motiverte elever, det var konkurranse om å bli tatt opp. Alle studentene er fra lokalmiljøet. Dette er det første kullet og vi planlegger å starte opp med et nytt kull neste år. Læreplanen er laget i samarbeid mellom fagskolene på Fusa og Austevoll og hele studiet er felles mellom de to skolene. Vi har også nær kontakt med Havforskningsinstituttet som ligger like ved skolen. Vi henter inn eksterne forelesere, toppfolk fra bransjen eller fra andre aktuelle miljøer som f eks Havforsk eller høyskole/universitet. Vi bruker It s learning som læringsplattform og studentene sender inn oppgaver, eller såkalte arbeidskrav for hver modul i løpet av studiet. Hver modul varer i 3 mnd (se liste over modulene i faktaramme) 2 studenter Ranita Styve Aarvik sier hun går her for å øke sin kompetanse innen akvakultur. - I dag jobber jeg på et anlegg der jeg både har røkter og kontorfunksjoner. Alt-mulig dame, egentlig, ler hun. Det er et settefiskanlegg innen smolt, altså ferskvannsanlegg. Jeg fisket mye sammen med bestefar som ung og elsker fisk på alle måter. Derfor vil jeg jobbe videre innen bransjen. Frode Pletten sier det er flere grunner til at han søkte seg inn på studiet. Han har jobbet i oppdrettsnæringen nå i 1,5 år og gikk før det 3 år på akvakultur her på den videregående skolen. - Men jeg har også drevet fiskebedrift for meg selv og jobbet på oppdrett/matfiskanlegg tidligere. Derfor brukes jeg nå til ganske mange forskjellige ting. Jeg føler at jeg vil ha et papir på kompetansen min og tilføres ny kunnskap. Frode Pletten og Ranita Styve Aarvik Det er et personlig valg å ta ny utdannelse i voksen alder. Det er å utfordre seg selv. Ranita nikker ivrig. Man begynner å stagnere og må våge å gå videre, sier de to og håper bedriftene de jobber på vil verdsette og utnytte den nye kompetansen.

11 YRKE DESEMBER fagskule akvakultur Tema: høster av havet AUSTEVOLL Fagskuleutdanniga er eit tilbod til dei som har fullført vidaregåande skule med fagbrev i akvakultur. Utdanninga er også eit tilbod til tilsette med lang praksis (min. 5 år) og fagbrev. Utdanninga er ei mellomleiarutdanning og gjev rett til tittelen fagteknikar i akvakultur. Utdanninga vert gjeve som deltidstilbod over tre år (to år i omfang). Tilbod ved fagskulane i Austevoll og Fusa Tilbodet er tilrettelagt særskilt for personar som arbeider i akvakulturnæringa og vert gjennomført av Austevoll maritime fagskule og Fusa fagskule i tett samarbeid (50-50) som nettstøtta deltidsstudium med mange studiesamlingar og med ei normert studietid på 3 år. Samlingane vert gjennomførte annakvar gong i Austevoll og annakvar gong i Fusa. Organisering av opplæringa Studieplanen samlar fag og tema i seks tverrfaglege og tre generelle studiemodular, til saman ni modular. Kvar modul har to samlingar, totalt 18 samlingar. Studiemodulane skal gjennomførast i fast rekkefølgje og kvar modul har eit definert omfang rekna i fagskulepoeng; alle modulane til saman gjev 120 fagskulepoeng og tilsvarar ei toårig teknisk fagskuleutdanning. Modulane i akvakultur Dei seks tverrfaglege modulane er yrkesretta, og kompetansemål frå støttefaga norsk, engelsk, matematikk og fysikk og dessutan frå grunnlagsfaga kjemi, økologi, og geologi, er fordelt mellom desse og skal koplast mot yrkesrelaterte og faglege læringsmål. Dei tverrfaglege modulane omfattar biologi, fiskehelse, miljø og tre produksjonstekniske modular med fordjupning innan vatn og vasshandsaming, drift og driftsplanlegging og kvalitetssikring og produksjonsplanlegging. Formål med integrering av støttefag og grunnlagsfag i fordjupningsmodular er å skape heilskapleg forståing og kompetanse, og streng relevans i utdanninga. Dei tre generelle modulane omfattar LØM-modulen, Valfri modul og Hovudprosjektet. Samlingar og nettstøtta opplæring i kombinasjon Dei 18 studiesamlingane som kvar varer i fem dagar, inneheld forelesningar og foredrag, laboratorieøvingar og prosjektarbeid, studiereiser og praksisopphald samt arbeid individuelt og i grupper med obligatoriske arbeidskrav og arbeidsmapper. Læringsarbeidet, både på fagsamlingar og i periodar mellom samlingane med førebuing og etterarbeid, er leia av kompetente faglærarar frå dei to samarbeidande skulane. Læringsplattforma It`s learning vert nytta til kommunikasjon mellom student og lærestad gjennom heile studiet. Sluttvurdering og vitnemål Det er sluttvurdering for kvar modul med mappevurdering og individuell eksamen. Når ein modul er gjennomført, får studenten skrive ut kompetansebevis for modulen. Når alle modulane er gjennomført, vert det skrive ut vitnemål. Vitnemålet vil ha kommunikasjonsfaga norsk og engelsk og realfaga matematikk og fysikk som to eigne modular, modul 10 og 11, i tillegg til dei ni andre modulane i samsvar med gjeldande retningsliner for vitnemål ettter toårig teknisk fagskuleutdanning. (fra skolens nettside) Akvakulturstudentene med 2 lærere

12 12 YRKE DESEMBER 2011 maritimt oppsving Tekst og Foto:. petter opperud Innen 2017 må alle matroser, motormenn og skipselektrikere ha et ferdighetssertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet. For oss i Norge er ikke dette noen stor overgang, fordi kompetansekravet er nesten helt likt det som i dag kreves for et norsk fagbrev. Med bakgrunn bl.a fra jobben som Staff Captain (nestkommanderende) på MV The World, et av verdens mest omtalte cruiseskip, har Oddmund Nystad nå en stund vært nestkommanderende på Maritimt Kompetansesenter Sørøst Norge (MKS). Norge har på mange måter ligget i første rekke når det gjelder formaliserte kompetansekrav innen yrkesutdanning til sjøs, forteller Nystad. STCW (Standards of Training, Certification & Watchkeeping) kom med sin første standard i 1978, men det er først fra 2017 at kompetansekravet blir globalt. Det krever bare mindre endringer i kompetanseplattformen til de norske maritime fagbrevene. De nye kravene til ferdighetssertifikat vil for Norges del bli gjennomført allerede fra Maritimt kompetansesenter har sine kontorer i Tønsberg. Vestfold er et fylke med svært sterke maritime tradisjoner, kanskje særlig knyttet til hvalfangst, så stedsvalget er neppe tilfeldig. Kontoret har 4 ansatte, eies av 45 rederier og har for tiden ca180 løpende lærekontrakter. Nystad har ansvaret for lærlinger, dvs skolebesøk, inngåelse av kontrakter, besøk på skipene, osv. Når det gjelder kadetter, så har de 3 opplæringskontorene og Maritimt Kompetansesenter en felles database som aktuelle søkere kan legge seg inn på. Rederiene har fri tilgang til databasen og kan fritt velge kandidater til ledige plasser i det enkelte rederi. Alle lærlingene er på skip. Lærefagene er matros, motormann, skipselektriker eller kokk/servitør. De siste to kategorier er i all hovedsak utplassert i Color Line. I dag er det god balanse mellom søkingen til fagene og antall jobber som rederiene kan tilby. Inntakskravet er en snittkarakter på minimum 3,5. I tillegg må man ha minimalt med ulegitimert fravær og god orden og oppførsel. I 2011 var karaktersnittet på over 3,8 hos de lærlingene som til nå har fått plass gjennom MKS. - For å øke kunnskapene om livet til sjøs er det planer om å innføre en ordning med mentorer eller rådgivere som ungdomsskoleelever kan ringe til hvis det er noe de lurer på, forteller Nystad. Dette har vært tatt opp i programserien «Blanke Ark» som har gått på TV Norge i høst og gjelder for all yrkesopplæring. I tillegg kan de selvsagt ringe hit, men det er noe eget med det å kunne snakke med en som faktisk er på sjøen. Lærlingene er ute i perioder som varierer fra 14 dager og opptil 8 uker om gangen, men har deretter en tilsvarende periode hjemme. Det kan være lenge å være borte 8 uker når man er så ung, men det går nesten alltid bra. Noen får læreplass på korte fergestrekninger eller fraktruter innenlands, da prøver vi å omplassere dem etter halve læretida. Alle lærlingene har en faglig leder om bord, og i tillegg en fadder, gjerne en person som ikke er så fjern i alder. Og så kan de altså i tillegg alltid ringe MKS eller et av de andre opplæringskontorene.

13 YRKE DESEMBER Tema: høster av havet TØNSBERG Vestlandsferge

14 14 YRKE DESEMBER 2011 MKS besøker båtene når de ligger i havn, og 4 ganger i løpet av læretida skal lærlingene i MKS sende inn skriftlige oppgaver slik at opplæringsnivå kan dokumenteres og kvalitetssikres. Økt rekruttering I all hovedsak rekrutterer MKS lærlinger fra Etterstad, Færder og Kvadraturen videregående skoler og skoleskipet MS Sjøkurs. Søkningen har tatt seg opp de seinere åra og det utdannes masse norske sjøfolk. Totalt er det nok et par tusen norske ungdommer og junioroffiserer under opplæring til et maritimt yrke akkurat nå og det er som søker seg til disse yrkene hvert år på landsbasis. Det er få som fortsetter yrkeslivet som motormann, skipselektriker eller matros, de aller fleste søker seg videre og ender senere opp som skipsførere eller maskinsjefer. De som tar fagskoleveien kjenner livet på og under dekk bedre enn de som tar høgskoleutdanning, men dette jevner seg ut etter noen år om bord. De som kommer fra høgskole til offisersstillinger kommer seg til gjengjeld ofte lettere til en bachelor- eller masterutdanning. De maritime sertifikatene er det Sjøfartsdirektoratet som utsteder etter at kadettene har dokumentert fartstid og godkjent opplæring med «assessment». Uavhengig av type utdanning legges det stor vekt på HMS. Alle må minimum ha IMO 60 eller IMO 80 sikkerhetskurs og godkjent sjømannslegeattest for å jobbe på en båt. I tillegg er det krav om godt fargesyn for de nautiske stillingene og det er faktisk også krav til maks BMI, du kan altså ikke være for tjukk!

15 YRKE DESEMBER Tema: høster av havet Oddmund Nystad Nesten alle som får fagbrev fortsetter på en maritim utdanning og finner seg jobb både på norske og utenlandske skip, men det er ikke mange som forblir sjømann hele livet. Derfor er det godt å vite at denne utdannelsen også kvalifiserer deg til en lang rekke yrker på land, avslutter Oddmund Nystad. Og han vet hva han snakker om!

16 16 YRKE DESEMBER 2011 hi-tech på kaikanten Tekst og Foto:. petter opperud Fra en stol av Stressless typen, omgitt av 4 dataskjermer og med joystick og diverse små og store tastaturer innen rekkevidde, styrer operatøren boret ned i oljebrønnen til ca 3000 meters dybde. Man kan se dette ved å se ut gjennom de store panoramavinduene rett foran og rundt stolen, men man kan også følge hver enkelt operasjon i detalj på skjermene, inklusive en konstruert animasjon der man følger borekronen nedover gjennom bergartene. De to tingene som skiller dette fra virkeligheten i Nordsjøen er at de store panoramavinduene også er dataskjermer, samt at det ikke kommer ekte olje opp fra borebrønnen. To forholdsvis viktige ting. Likevel ligger dette så nær virkeligheten at elevene på Fagskolen uten videre kjenner igjen hver minste detalj fra arbeidet på boreplattformene de pendler til og fra. Bergen Maritime Videregående skole og Fagskole lever i nært samspill med operatørene ute på oljefeltene og rederimiljøene på Vestlandet. Den store domen på skolens tak huser en splitter ny fullskala 3D boresimulator, men lenger nede i etasjene finner vi flere simulatorer fra broen på forskjellige fartøyer, simulatorer fra maskin/motormiljøene på skip og simulatorer for navigasjon, radiokommunikasjon og mer detaljerte operasjoner. Skolen har også en avansert hydraulikklab. Flere av simulatorene gir mulighet for playback av læringssituasjoner slik at man kan trekke full nytte av studentenes/ elevens reaksjoner på f eks fastkjørt borerigg, tap av brønnvæsker, trykkontroll og annet. Disse situasjonene og mange andre feilkilder eller produksjonsproblemer kan legges inn av lærer/instruktør fra kurslederkonsollen. I tillegg til videregående skole og fagskole drives en utstrakt kursvirksomhet både for petroleumsindustrien og skipsfart. Disse kursene er med på å finansiere skolens høye utstyrsnivå, noe alle elever på skolen nyter godt av, men omvendt er også det høye utstyrsnivået en forutsetning for at skolen skal få disse kursoppdragene. Brønnteknikk Kenneth Ludvigsen er faglærer på Vg2 Brønnteknikk på 4. året. Skolen har 2 klasser med 23 elever i hver og det var over 200 søkere til de 46 plassene. - Dette er en veldig verdifull utdanning og vi har topp motiverte elever, sier Ludvigsen. Han er selv forholdsvis nylig hjemvendt fra Nordsjøen og legger ikke skjul på at det var en betydelig lønnsforskjell fra boreriggen til lærerværelset. - Ingen av disse elevene kommer til å starte under om de klarer fagbrevet og får jobb, sier han. Men det er en egen livsstil å jobbe off-shore, og det er ikke alle som klarer det livet ut. Det kan f eks være vanskelig å kombinere et fullverdig familieliv med flere uker i trekk ute, selv om du deretter får noen uker i sammenheng hjemme. Syke unger trenger omsorg der og da, ikke om 3 uker.

17 YRKE DESEMBER Tema: høster av havet BERGEN Vg2 Brønnteknikk. Fra venstre foran: Birte, Jørgen, Andreas og Henning med lærer Kenneth Ludvigsen

18 18 YRKE DESEMBER 2011 Vg2 Brønnteknikk leder fram til 7 lærefag, nemlig Boreoperatør, Havbunnsinstallasjoner, Elektriske kabelinstallasjoner, Komplettering, Kveilerøroperasjoner, Sementering og Mekaniske kabeloperasjoner. Når elevene starter her, vil alle bli borer, så noe av jobben min er å vekke interesse hos elevene for de andre 6 fagene også. Lærekontraktene blir inngått gjennom Opplæringskontoret for oljerelaterte fag i Stavanger. Alle elevene jeg har hatt har fått læreplass, de er så motiverte at det er en fryd å undervise. Nå holder vi på med det fagområdet som kalles Leting, boring og komplettering. Det omfatter bl a geologi, brønnvæsker, boreteknologi og brannkontroll. Det er vanskelig å få besøke plattformene, bl a må man være 18 år og det er veldig strenge sikkerhetsregler. Vi prøver likevel å gjøre undervisningen så virkelighetsnær som mulig og de mange simulatorene her på skolen er en stor hjelp. I Prosjekt til fordypning går vi gjennom alle de 7 lærefagene for å forsøke å gi en smakebit på hva de er. Selv var jeg 13 år i Nordsjøen, men det mer regelmessige livet på land der du f eks kan gå hjem fra jobben hver ettermiddag og være sammen med familien hver kveld betydde etter hvert mer enn den høyere lønna. Alle fire er helt klare på at inntektsutsiktene har vært viktige for valget av utdanning. Birte heller foreløpig litt i retning Havbunnsinstallasjoner. Hun har mange med yrker knyttet til sjøen på farssiden av familien og vet hva et slikt yrke vil kreve i forhold til et normalt familieliv. Men hun synes det er viktig at selve jobben utføres fra trygge arbeidsplasser på plattform eller på land, selv om det hun styrer befinner seg opptil flere tusen meter under havoverflaten. Jørgen vakler mellom Boring, sementering eller havbunnsinstallasjoner. Begge hans foreldre jobber i Nordsjøen og han synes det er viktig at yrkesvalget gir god lønn og mye fritid. Andreas har bestemt seg for sementering. Sementering er et krevende yrke der det stilles svært store krav til nøyaktighet og kunnskaper under utøvelsen. Det var feil i sementeringen som førte til utblåsingen i Mexicogulfen. Når arbeidet pågår må man jobbe til man er ferdig. Til gjengjeld kan det være lange perioder der man i praksis har fri, selv om man er ute på plattform. Det ligger en del selvinnsikt i yrkesvalget også. Jeg er ikke så flink til å skru og mekke og jeg er ikke fysisk sterk, så da passer dette yrket fint. Henning heller i retning havbunnsinstallasjoner. Det er et yrke som krever aktivitet hele tiden når du er på jobb. Mye vekt på vedlikehold og feilsøking på alt undersjøisk utstyr. De fire vet at de ennå har et halvt år på å bestemme seg. Kurs og sertifikater Bergen Maritime, som skolen kalles til daglig, har 3 avdelinger. Den videregående skolen, fagskolen og kursvirk- 4 elever Birte, Jørgen, Andreas og Henning går alle på Vg2 Brønnteknikk og var altså blant de utvalgte som ble tatt opp i den harde konkurransen. I løpet av skoleåret så langt har de ikke helt konkludert med hvilket lærefag de skal velge, men noen tanker har de gjort seg så langt. Bergen Maritime er full av avansert teknisk utstyr

19 YRKE DESEMBER Tema: høster av havet somheten. Alt sikter seg inn mot maritime yrker, selv om 4 av Vg2 tilbudene ikke nødvendigvis må føre den veien (PIN, Automatisering, Elenergi og Kulde og varmepumpe). Blant fagbrevene man kan få etter Vg2 er Industrimekaniker, Brønnoperatør (7 fag), Matros, Motormann, Elektriker, Automatiker. Mange elever kommer så tilbake etter fartstid til sjøs eller off-shore og tar fagskole rettet inn mot sertifikater som styrmann/kaptein, maskinist/maskinsjef, boresjef eller petroleumstekniker. De petroleumsrelaterte studiene tas ofte i friukene ved siden av full jobb, mens de maritime studiene er heltidsstudier, ofte med permisjon fra jobben. Rektor Anne de Lange og Jørgen Eriksen, som er leder for kursavdelingen bobler av entusiasme for situasjonen på skolen og er synlig stolte av alt det fine utstyret. 29. og 30. september ble skolen for første gang kvalitetsrevidert av European Maritime Safety Agency (EMSA). Revisjonen var rettet mot de maritime utdanningene (Matros/styrmann/kaptein og motormann/ maskinist/maskinsjef) også kalt nautisk og skipsteknisk linje. Og dommen fra EMSA var tydelig og klar: Revisorene var meget godt fornøyd med alt de hadde sett og fått dokumentert. - Selv om vi kvalitetsrevideres hvert år av Det norske Veritas og hvert 5. år av sjøfartsdirektoratet, var konklusjonen fra EMSA svært gledelig, sier rektor Anne de Lange. Kursvirksomheten er rettet mot næringslivet f eks for resertifisering av mannskap, ren faglig oppdatering eller i forbindelse med innføring av nytt utstyr. Kursene lages ofte på bestilling og deltakerne får kursene betalt av arbeidsgiver. De Lange og Eriksen forteller at lærerne på skolen underviser på alle 3 avdelinger, men til kurs henter man også ofte inn spesialkompetanse offshore, fra utstyrsleverandører eller andre miljøer med spisskompetanse. - Vi har også et spesialtilbud til folk som vil ta fagbrev i tillegg til ett eller flere de har fra før. Da kan de studere på kveldstid fra 1630 til 2130, 5 dager i uka i 5 mnd, til sammen 472 timer rene programfag. Så kan de evnt også gå videre på Fagskolen. Den videregående skolen er for elever fra Hordaland, men kursene og Fagskolen er befolket med studenter fra hele landet, forteller de to. Vi har også et utstrakt og godt samarbeide med Sjøforsvaret, forteller de Lange og Eriksen. Et litt spesielt bevis på det var at Anne de Lange ble valgt til gudmor og dermed fikk døpe det ene av Sjøforsvarets to nye skolebåter. Bildene på s 18 og 19 viser litt av alt det avanserte tekniske utstyret som finnes på Bergen maritime videregående skole og fagskole. Elever og studenter skal kunne gå rett inn i hverdagen på moderne skip og kjenne seg igjen.

20 20 YRKE DESEMBER 2011 maritimt i bergen Tekst og Foto:. petter opperud I Bergen by ble det alt fra 1684 gitt tilbud om utdanning ved offentlig navigasjonsskole. Dette tilbudet varte fram til 1820 og ble blant annet omtalt som «den største navigasjonsskole i norden» eller bare Styrmannskolen. Etter mange års fravær oppstod den offentlige navigasjonsskole på nytt i Bergen i 1853 og da som Bergen Sjømannskole. Skolen flyttet inn i eget bygg på Nordnes i Maskinistutdanning ved Bergen Maskinistskole har vært et offentlig skoletilbud siden 1885 og startet opp i Bergen tekniske skoles lokaler. Maskinistskolen tok senere i bruk eget skolebygg på Nygård i 1928 og flyttet til nyoppført skolebygg på Nygårdstangen i Bergen maritime videregående skole og Bergen maritime fagskole (skolenavn fra 2007). Bergen maritime videregående skole (BMV) tilbyr utdanning i programområdene TIP, PIN, Elektrofag, Brønnteknikk og Maritime fag. Bergen maritime fagskole (BMF) tilbyr utdanninger i maritime og petroleumstekniske fagretninger. Antall elever og studenter på skolen er rundt 550, fordelt med ca 50% på BMV og ca 50% på BMF. Hordaland fylkeskommune er eier og har ansvaret for skoledriften. Bergen Maritime har mange simulatorer

Læreplan i fiske og fangst Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i fiske og fangst Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i fiske og fangst Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 20. juni 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Nr. 1. Nr. 2. Klargjøring for sildefiske LAV. Liten forståelse for gjennomføring og mangler oversikt. Liten forståelse for regelverk og reguleringer.

Nr. 1. Nr. 2. Klargjøring for sildefiske LAV. Liten forståelse for gjennomføring og mangler oversikt. Liten forståelse for regelverk og reguleringer. Eksempler på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i lærefag. Verktøy til hjelp i forbindelse med vurdering og utarbeidelse av vurderingskriterier. Utviklet i Nord-Trøndelag. Fiske og fangst

Detaljer

Kristiansund videregående skole og fagskole

Kristiansund videregående skole og fagskole Kristiansund videregående skole og fagskole Noen nøkkeltall: 864 elevplasser i videregående skole 180 studenter i fagskolen 220 ansatte, hvorav 22 i fagskolen 2 ansatte i et selvfinansiert ressurssenter

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplan for Vg3 Fiske og fangst

Høringsbrev om endringer i læreplan for Vg3 Fiske og fangst Saksbehandler: Unni Teien Tlf: 41761574 Epost: ute@udir.no Vår dato: 22.01.2014 Deres dato: Vår referanse: 2013/2875 Deres referanse: TIL Høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplan for Vg3 Fiske

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN...

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... UTDANNINGSVEIER: Skipper/Styrmann Maskinist Teknisk fagskole 2 år Fartstid som kadett Bachelorgrad ved høgskole 3 år Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... Allmennfaglig påbygging OG KARRIEREMULIGHETER

Detaljer

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold orm@dnmf.no Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen Innhold 1. Innledning Nasjonal kadettordning 2. Bakgrunn IMO STCW 95 3. Opptakskrav 4. Maritim Fagskole med motormann fagbrev, utdanningsstruktur

Detaljer

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K.

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K. Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S Design/oppsett: K.Fagerland Hvordan rekruteres norsk ungdom i dag til Skipsfarten? Alternativ

Detaljer

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler.

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW konvensjon Revidert STCW konvensjon ferdig

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN Arve Hoel, arve.hoel@mrfylke.no Ramme Litt bakgrunnsteppe

Detaljer

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND HVA SKAL JEG SNAKKE OM I DAG? Utdanning til yrker på havet videregående skole teknisk fagskole høgskoleutdanning etterutdanning og

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem Inntak til fagskolen i Kristiansund Versjon : 2 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 24.03.2014 12:44:00 Datakvalitet AS Inntak til fagskolen i Kristiansund

Detaljer

It s learning benyttes til: - Planer og informasjon - Lærestoff - Kommunikasjon med nettlærer - Oppgaveløsning og veiledning

It s learning benyttes til: - Planer og informasjon - Lærestoff - Kommunikasjon med nettlærer - Oppgaveløsning og veiledning Stavanger offshore tekniske skole arrangerer teknisk fagskole petroleumsteknologi som nettbasert studie. Nettbasert studie innebærer at studenten har tilgang til læringsplattformen It s learning. It s

Detaljer

Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner:

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner: Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 01.11.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6107 Deres referanse: Høringsinstansene Høring om forslag til endringer i læreplan for elektrikerfaget, matrosfaget og motormannfaget

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2002 Fangst og redskap

Vurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2002 Fangst og redskap Kompetansemål Karakteren 5 og 6 mykje god/framifrå kompetanse Planlegge, gjennomføre og Planlegge og vurdere fangsting med vurdere fangsting med rett de enkleste fangstteknikkene: garn, bruk av maskiner,

Detaljer

Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser

Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser Tilknytning til maritim utdanning/maritime yrker 1. Kryss av ved det faget du har tatt utdanning i: 1. Matros 53% 2. Motormann 46% 3. Skipselektriker

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Martin Østnor er vår Martin Ødegaard

Martin Østnor er vår Martin Ødegaard Martin Østnor er vår Martin Ødegaard Av ØIVIND RÅNES Publisert NA:11. august 2015, kl. 09:56 Yrkes-VM 2015 er et enormt arrangement som samler unge fagfolk fra hele verden til en ukes dyst om å bli verdens

Detaljer

Velkommen til Nøtterøy videregående skole!

Velkommen til Nøtterøy videregående skole! Velkommen til Nøtterøy videregående skole! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

Praktisk anlagt? Interessert i teknologi?

Praktisk anlagt? Interessert i teknologi? TEKNIKK OG INDUSTRIELL Praktisk anlagt? Interessert i teknologi? Søk Teknikk og industriell produksjon før 1. mars 1 VELGTIP.NO TEKNIKK OG INDUSTRIELL TIP er perfekt for oss som liker praktiske fag bedre

Detaljer

KOMPETANSE FOR FREMTIDEN

KOMPETANSE FOR FREMTIDEN KOMPETANSE FOR FREMTIDEN Vi skaper muligheter Setter du pris på å løse oppgaver i praksis, i større grad enn å lese teori? Da kan en fagskoleutdanning være noe for nettopp deg! Fagskolen i Kristiansund

Detaljer

TILBUD OM KARRIERE- VEILEDNING Meløy videregående skole

TILBUD OM KARRIERE- VEILEDNING Meløy videregående skole TILBUD OM KARRIERE- VEILEDNING 2017-2018 Meløy videregående skole 2 Foto: Tine Bergmo Steinvei Vi ØNSKER AT DU SKAL FÅ GOD KARRIEREVEILEDNING SLIK AT DU BLIR TRYGGET I VALG AV VEI VIDERE ETTER GRUNNSKOLEN.

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Yrkesfaglig studieretning

Yrkesfaglig studieretning Naturbruk Yrkesfaglig studieretning 35 timer pr uke både på vg1 og vg2 Vg1-23 t programfag fag som hører til programområdet, byggfag.. 12 t fellesfag felles for alle programområdet, med yrkesretting (FYR)

Detaljer

Læreplan i felles programfag Vg2 programområde for maritime fag

Læreplan i felles programfag Vg2 programområde for maritime fag Læreplan i felles program Vg2 programområde for maritime Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole Færder videregående skole Første driftsår 2003/4 (fra 3 sammenslåtte skoler) Skoleåret 2011/12 har vi ca 800 elever i opplæring Skolen har 147 ansatte Skolen har 2 avdelinger i Tønsberg lokalisert på Korten

Detaljer

Læreplan i maskin, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag

Læreplan i maskin, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag Læreplan i maskin, valgfritt programfag programområde for maritime fag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN!

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN! FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN! Ramme Vår bestilling Litt bakgrunnsteppe Litt om skoleslaget

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

KOMPETANSE FOR FREMTIDEN

KOMPETANSE FOR FREMTIDEN KOMPETANSE FOR FREMTIDEN FAGSKOLEN I KRISTIANSUND Kompetanse for fremtiden Foretrekker du å løse praktiske oppgaver i større grad enn å lese teori? Da kan en fagskoleutdanning være noe for deg! Fagskolen

Detaljer

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning,

Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Harry Arne Haugen (Tromsø maritime skole) i samarbeid med Jack-Arild Andersen, (sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet, Underavdeling for Utdanning, Sertifisering og Bemanning) Det norske storting ratifiserte

Detaljer

FAGSKOLEN I ÅLESUND.

FAGSKOLEN I ÅLESUND. FAGSKOLEN I ÅLESUND VI UTDANNER STYRMENN, MASKINISTER OG «INGENIØRER MED HJELM» TITTELEN ER STYRMANN (ETTER FARTSTID KAPTEIN), MASKINIST (ETTER FARTSTID CHIEF) OG FAGSKOLEINGENIØR INNTAKSKRAVET ER FAGBREV,

Detaljer

Frokostseminar Subsea fagskoleutdanning

Frokostseminar Subsea fagskoleutdanning Frokostseminar Subsea fagskoleutdanning Program 08:00 Velkommen Torbjørn Tvedt, rektor Fagskolen i Hordaland 08:05 Subsea-aktiviteter de neste 3-5 år Rune Aase, leder Subsea Leverandørstyring Statoil 08:35

Detaljer

Rekruttering til marin sektor 2011-2014. Rådgjevarsamling 24.01.2012 Trond Wahl

Rekruttering til marin sektor 2011-2014. Rådgjevarsamling 24.01.2012 Trond Wahl Rekruttering til marin sektor 2011-2014. Rådgjevarsamling 24.01.2012 Trond Wahl Et nasjonalt rekrutterings- og kompetanseprosjekt for marin sektor i regi av Fiskeri- og kystdepartementet Om Sett Sjøbein

Detaljer

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G E L E K T R O F A G AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3 med 2år med opplæring i bedrift = -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G T A V L E M O N T Ø R VG1 Elektrofag er grunnfaget

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Våre elever fra Vg1 Design og håndverk og Vg2 Interiørog utstilling vil jobbe sammen med dere.

Våre elever fra Vg1 Design og håndverk og Vg2 Interiørog utstilling vil jobbe sammen med dere. Eiker vgs 5322 Design og håndverk Eiker vgs 5322 12.11.2014 09.15 11.00 Undervisning 11.00 11.45 Lunsj (Kantina er åpen) 11.45 13.30 Undervisning 12.11.2014 09:15:00-13:30:00 Kursbeskrivelse for de enkelte

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Velkommen til Årsmøte og fagkonferanse. FosFor 2012

Velkommen til Årsmøte og fagkonferanse. FosFor 2012 Velkommen til Årsmøte og fagkonferanse FosFor 2012 Ny STCW konvensjon Revidert STCW konvensjon ferdig i 2010 Ny nasjonal kvalifikasjonsforskrift fra 1. januar 2012 Lov om Skipssikkerhet i 2007 Tilpasset

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Akvakultur; et yrke for fremtiden

Akvakultur; et yrke for fremtiden Med Fusa og hele verden som arbeidsplass, og miljøet i fokus. Oppdrettsvirsomheten her i området er mer mangfoldig enn en kanskje skulle tro ved første øyekast. Jo, det er fortsatt riktig at røkterne forer

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Hva er teknisk fagskoleutdanning

Detaljer

Egenerklæringsskjema

Egenerklæringsskjema GRUPPERING KONFIDENSIELT Egenerklæringsskjema SØKNAD OM LÆREPLASS I Pass-foto MATROSFAGET SKIPSELEKTRIKERFAGET KOKKFAGET MOTORMANNFAGET SERVITØRFAGET ANNET Husk å legge ved kopier av kompetansebevis fra

Detaljer

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Informasjon og utfordringar sett frå Fylkeskommunen og dei vidaregåande skulane si side Adeline Landro - rådgjevar for fagskulane Annbjørg Laupsa -

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM04 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå Maritim fagretning. Fordypning maskinoffiser på operativt nivå. Læringsutbyttet

Detaljer

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold

Detaljer

Ofte stilte spørsmål knyttet til søknad om maritimt sertifikat for sjøfolk

Ofte stilte spørsmål knyttet til søknad om maritimt sertifikat for sjøfolk Ofte stilte spørsmål knyttet til søknad om maritimt sertifikat for sjøfolk Fartstid: 1. Hvordan kan jeg dokumentere fartstid? Du kan dokumentere den på en av følgende tre måter: Rederiet innrapporterer

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Lærlingeskolen. Informasjon til elever og foreldre. innen byggfag NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON SA

Lærlingeskolen. Informasjon til elever og foreldre. innen byggfag NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON SA Lærlingeskolen innen byggfag Informasjon til elever og foreldre NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON SA Lærlingeskolen innen byggfag Som en ordinær videregående skole fagbrev og GOD kompetanse

Detaljer

Det er forskjell. Velg Hetland!

Det er forskjell. Velg Hetland! Ny topplinje se side 9 Det er forskjell. Velg Hetland! minst ett skritt foran! 600 elevplasser Seks paralleller studiespesialisering (ST) To paralleller medier og kommunikasjon (MK) Moderne og velutstyrt

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

Formål med programfag på Vg2 maskin

Formål med programfag på Vg2 maskin Breivika Tromsø maritime skole V-S-Læreplan i maskin, valgfritt programfag Vg2 - Utgave: 1.01 Skrevet av: Roar Arild Johansen Gjelder fra: 14.11.2016 Godkjent av: Harry Haugen Dok.id.: 2.2.4.3.3.2.4 Dok.type:

Detaljer

Dok.id.: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11

Dok.id.: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Breivika Tromsø maritime skole V-S-Læreplan matros, Valgfritt programfag VG2 - Utgave: 1.00 Skrevet av: Per Morten Brennvik Gjelder fra: 25..2016 Godkjent av: Harry Haugen Dok.id.: 2.2.4.3.3.2.5 Dok.type:

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Årsrapport FOLKESTYRE, KOMPETANSE OG SAMARBEID Telefon:

Årsrapport FOLKESTYRE, KOMPETANSE OG SAMARBEID Telefon: Årsrapport 2018 Postadresse: Postboks 517 Lund 4605 Kristiansand E-postadresse: karrierelindesnes@vaf.no Besøksadresse: Kallhammerveien 8 4514 Mandal Internettadresse: karrierelindesnes.no FOLKESTYRE,

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Fordelingstall lærlinger 2012 og litt historikk. Ved Oddmund Nystad, Nestleder, MKS

Fordelingstall lærlinger 2012 og litt historikk. Ved Oddmund Nystad, Nestleder, MKS Fordelingstall lærlinger 2012 og litt historikk Ved Oddmund Nystad, Nestleder, MKS Inntak høsten 2011 Totalt 779 elever ble tatt inn og begynte sin maritime utdanning (matros-motormann) på de forskjellige

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Lærling til sjøs! Torunn Lied Giske, opplæringskonsulent v/ Opplæringskontoret for Maritimefag

Lærling til sjøs! Torunn Lied Giske, opplæringskonsulent v/ Opplæringskontoret for Maritimefag Lærling til sjøs! Torunn Lied Giske, opplæringskonsulent v/ Opplæringskontoret for Maritimefag Rådgiversamling i samarbeid med Maritimt- Forum 17.okt-11 1 Presentasjon Opplæringskontoret for Maritime Fag,

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Restaurant- og matfag

Restaurant- og matfag Restaurant- og matfag Fagutdanning over 4 år. 1. år på videregående (VG1): VG1 Restaurant- og matfag 2. år (VG2): VG2 Kokk- og servitørfag (Kokk, kokk institusjon, servitør) eller VG2 Matfag (Baker/Konditor,

Detaljer

PRAKSISMOBILITET ERFARINGER OG EKSEMPLER 10.11.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND

PRAKSISMOBILITET ERFARINGER OG EKSEMPLER 10.11.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND PRAKSISMOBILITET ERFARINGER OG EKSEMPLER 10.11.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND HVA SKAL JEG SNAKKE OM I DAG? Litt om hvorfor Norges Rederiforbund av alle i hele verden er opptatt av praksismobilitet

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Attraktiv med fagskoleutdanning. Rådgiversamling

Attraktiv med fagskoleutdanning. Rådgiversamling Attraktiv med fagskoleutdanning Rådgiversamling 14.03.2017 Hva er en fagskoleutdanning? Fagskoleutdanning er praktisk og yrkesrettet utdanning som bygger på fullført videregående utdanning eller tilsvarende

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

Agronomutdanning for voksne Hvam videregående skole

Agronomutdanning for voksne Hvam videregående skole Agronomutdanning for voksne Hvam videregående skole Januar 2017 Innhold Innledning... 3 Inntakskrav... 3 Innhold... 3 Samlingsbasert opplæring kombinert med nettbasert undervisning... 4 Kompetanse... 4

Detaljer

Yrkesretting av fellesfag Hvilke behov for kunnskaper og ferdigheter har bedriftene?

Yrkesretting av fellesfag Hvilke behov for kunnskaper og ferdigheter har bedriftene? Yrkesretting av fellesfag Hvilke behov for kunnskaper og ferdigheter har bedriftene? Anita Østro, Norsk Industri og faglig råd TIP Gunnar Bjørntvedt, Norges bilbransjeforbund og faglig råd TIP Yrkesretting

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

-Fremtiden tilhører dem som forbereder seg i dag

-Fremtiden tilhører dem som forbereder seg i dag -Fremtiden tilhører dem som forbereder seg i dag Rådgivernes dager 2013 BNF Pådriver for vekst og utvikling i Bodø regionen En felles arena for læring og relasjoner Skoleledere og rådgivere i videregående

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Rullerende opptak: Opptak bekreftes etter at skriftlig søknad er innlevert og vurdert.

Rullerende opptak: Opptak bekreftes etter at skriftlig søknad er innlevert og vurdert. Stavanger offshore tekniske skole arrangerer teknisk fagskole petroleumsteknologi som nettbasert studie. Nettbasert studie innebærer at studenten har tilgang til læringsplattformen It s learning. It s

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Generell kontrakt gjeldene fra 16.02.2011 Kun til informasjon

Generell kontrakt gjeldene fra 16.02.2011 Kun til informasjon Dette er en generell kursavtale til informasjon - og skal ikke signeres. Likelydende nummerert avtale med eventuelle fritak utstedes for hver enkelt elev etter at studenten er tatt inn på skolen. 1. Om

Detaljer

Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Veien til læreplass. Foreldremøte Strømmen videregående skole 7. februar v/ Veiledningssenteret Romerike Gro-Hege Stensrud

Veien til læreplass. Foreldremøte Strømmen videregående skole 7. februar v/ Veiledningssenteret Romerike Gro-Hege Stensrud Veien til læreplass Foreldremøte Strømmen videregående skole 7. februar 2017 v/ Veiledningssenteret Romerike Gro-Hege Stensrud Innhold Fag og yrkesopplæring Lærlingordningen Overgangen fra skole til bedrift

Detaljer

MANGE MULIGHETER. i et ledende transportselskap. Vi skal yte service utover det forventede! boreal.no

MANGE MULIGHETER. i et ledende transportselskap. Vi skal yte service utover det forventede! boreal.no MANGE MULIGHETER i et ledende transportselskap boreal.no Vi skal yte service utover det forventede! VIL DU BLI MED PÅ LAGET? Kollektivtransport handler om mennesker. Det er en næring i vekst med mange

Detaljer

Austevoll vidaregåande skule Akvakulturutdanningen Roy Dahle

Austevoll vidaregåande skule Akvakulturutdanningen Roy Dahle Austevoll vidaregåande skule Akvakulturutdanningen Roy Dahle 1 Skolen Sertifikata Utplassering Internasjonalisering Eksamen Vurderingskriterier Undervisningskonsesjon Skole og samfunnet Læreplan Kompetanse

Detaljer

Tromsø maritime skole. V-S læreplan Vg2 maritime fag TPMAR2

Tromsø maritime skole. V-S læreplan Vg2 maritime fag TPMAR2 Tromsø maritime skole Dok.id.: 2.2.4.3.3.2.1 V-S læreplan Vg2 maritime fag TPMAR2 Utgave: 7.03 Skrevet av: Roar Arild Johansen Gjelder fra: 04.04.2016 Godkjent av: Roar Arild Johansen Dok.type: Styringsdokumenter

Detaljer

Læreplan i dekk, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag

Læreplan i dekk, valgfritt programfag Vg2 programområde for maritime fag Læreplan i dekk, valgfritt programfag programområde for maritime fag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer