11. Styrets forslag til valgkomite 2005

Transkript

1 11. Styrets forslag til valgkomite 2005 Styret i OPF innstiller på følgende valgkomité for 2005: Valgkomité: Torbjørn Silseth Avdeling 1 Vivian A. Johnsen Avdeling 2 Finn Tore Pettersen Avdeling 3 Linda B. Engen Avdeling 4 Iver Aa. Iversen Sivile Rolf Kristiansen PST-DSE Birgit Byklum Bjerke PU 63

2 KAPITTEL

3 KAPITTEL

4 Årsmøte Torsdag 11. mars 2004 kl Parolesalen Politihuset Dagsorden 1. Åpning 2. Konstitusjon 3. Beretning 4. Regnskap 5. Innkomne forslag 6. Budsjett 7. Valg Se årsberetningen med vedlegg 102

5 Innhold 1. Leder Virksomheten Lønnsarbeid Enkeltsaker Satsningsområder for Tillitsverv og Hederstegns innehavere Innkomne forslag Vedtektsforslag fra styret vedrørende Politiets utlendingsenhet Vedteksforslag fra styret om styrking av OPFs arbeidsutvalg Forslag Bevæpningsutvalgets rapport Forslag godtgjørelse til seksjonstillitsvalgte Forslag salg av foreningsbussen Revidert regnskap og forslag fra styret til budsjett for Årsberetninger Politiets Sikkerhetstjeneste DSE ASYTRANS-prosjektet Hovedverneombudet Sivilutvalget Likestillingskontakten Hytteutvalget Hederstegnsutvalget Valgkomiteens innstilling Styrets forslag til...63 Valgkomité 2005 Design: INN AS Foto: Kenneth Lauveng, Thomas Kaldhol og Lars Brede Grøndahl Trykk: Haakon Arnesen AS

6 Fagforeningsarbeid Ved inngangen til årets hovedtariffoppgjør har vi bak oss et år hvor det ikke har vært alminnelige lønnsforhandlinger og hvor staten har hatt som mål å begrense lønnsveksten mest mulig. Hensynet til næringslivets konkurranseevne, prisvekst og rentenivå var viktigst for de sentrale partene i 2003 og vil ganske sikkert være det for noen av dem også i De lønnsmessige forskjellene og den nye stillingsstrukturen som ble innført i politi-norge høsten 2002 har utfordret arbeidsmiljøet vårt i nesten to år. Når tilsatte som har søkt og vunnet konkurransen om lederstillinger opplever at de blir innplassert opptil fire lønnstrinn lavere enn sine underordnede, må det bli energilekkasjer og frustrasjon. Det samme gjelder for spesialmedarbeidere som opplever at mindre erfarne tilsatte i samme stillingskode passerer dem lønnsmessig, ikke med bakgrunn i konkurranse om stilling eller kvalifikasjoner, men kun fordi de har kortere tjenesteansiennitet. Uten drøftinger med de tilsatte, hensiktsmessighetsbetraktninger eller juridiske vurderinger har politidistriktet også benyttet den nye stillingsstrukturen til å utvide forståelsen av den såkalte beordringsretten. Det har i nesten hundre år vært helt sentralt i norsk rett at enkeltpersoner ikke skal ha rett til å tilsette statstjenestemenn. Det har vært vanskelig å få en begrunnelse på hvorfor det er så viktig for politiledelsen i Oslo å frata tilsettingsrådet myndighet. Partene ved Oslo politidistrikt har utarbeidet og skrevet under en handlingsplan for likestilling som i sin ordlyd er både radikal og ambisiøs. Tilsidesettingen av tilsettingsrådet og litt for mange uheldige enkeltepisoder viser at regjeringens makt og demokratiutredning hadde et poeng da den slo fast at likestillingen etter tretti år synes redusert til en rettighet med vikeplikt pakket inn i en myr av velvillig likestillingssnakk og doble meninger. Arne Jørgen Olafsen Leder i Oslo Politiforening Innføringen av nye arbeidsmetoder i kombinasjon med et kompetansebasert lønnssystem har dokumentert den nære sammenhengen det kan og bør være mellom strategisk politiledelse og personal- og lønnspolitikk. Selv om vi bør være forsiktige med å konkludere om årsakene 2

7 LEDER til svingningene i kriminalitetstallene, er det grunn til å tro at høyere kompetanse hos de tilsatte og endrede arbeidsmetoder har bidratt til å redusere deler av volds- og vinningskriminaliteten. Politikerne har kuttet politibudsjettet for andre året på rad. De tilsatte opplever at for få medarbeidere og utilstrekkelige budsjetter går kraftig ut over kvalitet og servicenivå på polititjenestene. Samtidig virker det som politikerne i sitt makroperspektiv lukker øynene for premature og lite helhetlige målemetoder, kriminelle mørketall og for at nye oppgaver og arbeidsmetoder forutsetter investeringer i teknologi, utstyr og kompetanse. Før terrorangrepet mot New York og Washington 11. september 2001 brukte Oslopolitiet drøye ti millioner kroner i året på ambassadevakthold. I 2003 brukte politidistriktet over 120 millioner på samme formål. I 2004 skal politirollen diskuteres og formuleres. Det blir spennende å se om stortingsflertallet virkelig ønsker et beredskapspoliti som fritt kan omdisponeres av Regjeringen i en bestemt politisk hensikt, eller om hovedstadspolitiet fortsatt skal være en samfunnstjener i videste forstand. Dersom politifaglige vurderinger, og ikke politiske overprøvinger for å skaffe goodwill hos amerikanske og israelske myndigheter, hadde vært grunnlaget for ambassadevaktholdet, hadde sikkerheten blitt bedre samtidig som det hadde blitt flere titalls millioner kroner mer til alminnelig polititjeneste. Enkelte av de mest markedsorienterte statsrådene mener åpenbart at velferd og sikkerhet bør finansieres av innbyggernes private økonomi. Som tilsatte vet vi at det er tilliten til politiet som blir mest skadelidende når gapet mellom politisk retorikk og virkeligheten øker. Manglende ressursmessig kompensasjon for nye oppgaver og politisk detaljstyring har forandret politirollen i Oslo! Regjeringen har lenge utfordret de polititilsatte på pensjon, sykelønn, opplæringsog utviklingstiltak og arbeidsmiljølovgivning. Det bør ikke overraske noen om den også forsøker å bruke tariffoppgjøret til å endre de eksisterende lønns- og forhandlingssystemer i retning av mindre likeverdighet og mer styringsrett. Årets lønnsoppgjør bør ikke være tidspunktet for å bringe pensjonsspørsmålet opp som bredt tema. Derimot bør oppgjøret brukes til å sikre alle medlemmer et generelt tillegg som minst kompenserer for prisstigningen og til å gjeninnføre retten til lokale årlige forhandlinger. Heving av begynnerlønn, økning av lørdags- og søndagstilleggene og forbedring av de spesielle seniorpolitiske tiltakene for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i stilling, er andre krav vi bør vurdere å fremme. Det kuttes i velferdsordninger over hele Vest- Europa. I større og større grad dreier fagforeningsarbeid også i norsk politi seg om å sikre tidligere fremforhandlede ordninger og avtaler. Oslo Politiforening skal også i fremtiden gå foran, både i saker knyttet til politifaget og til spørsmål vedrørende lønns- og arbeidsvilkår. Når den tradisjonelle frie og uavhengige embetsmannsrollen har endret seg i retning av en tettere knytning til det politiske system, symbolisert gjennom åremål og bonuslønn, har det blitt fagforeningenes rolle å fortelle upopulære sannheter og bringe skepsis og motforestillinger inn i etablerte kulturer og den offentlige debatt. 3

8 2. Virksomheten i 2003 Medlemmer antall Medlemmer endring Foreningens administrasjon og aktivitetsnivå 1705 OPF har vært ledet og drevet i tråd med vedtektene og de vedtak som er fattet av årsmøtet og styret. Bemanningen ved foreningskontoret har vært: Leder: Arne Jørgen Olafsen Sekretær: Torkil R. Iversen Kasserer: Heidi Vinsrud I 2003 har det vært avholdt 12 styremøter. Også dette året ble det avholdt et todagers møte på 2200 Sjåhaug Dette møtet 2034 ble avholdt til 20. juni Arbeids utvalget, dvs. leder, 1. og 2. nestleder og sekretær, har forberedt styremøtene med saksunderlag og stort sett forslag til vedtak Historisk oversikt over medlemsutviklingen Tallene er netto medlemsutvikling pr. år 82 Gjennom hele året har hele eller deler av arbeidsutvalget hatt jevnlige møter med politimesteren og 143 de øvrige fagsjefene Det har vært avholdt månedlige Informasjon-, 33 drøfting- og forhandlings- 7 1 møter (IDFmøter) 18 mellom organisasjonene og ledelsen Foreningskontoret bruker betydelige ressurser på enkeltsaker, administrative gjøremål, velferdstiltak og det å være mest mulig tilgjengelig for medlemmene. Representanter fra arbeidsutvalget har deltatt på en rekke medlemsmøter på seksjonene. Lønn, og da spesielt vanskelighetene med innføringen av det nye kompetansebaserte lønnssystemet for politibetjenter, har i hovedsak vært tema på disse møtene. I forbindelse med store ou-prosjekt som ASYTRANS-prosjektet og omorganiseringen av sentrale krimenheter ved politidistriktet, har det også vært avholdt en rekke medlemsmøter. I 2003 har foreningskontoret også lagt ned mye arbeid og ressurser i utbedring av Hytte B på Sjåhaug. Denne hytta er nå oppgradert til fullverdig familiehytte. For detaljert informasjon vises det til Årsrapporten fra OPFs Hytteutvalg og våre nettsider. 2.2 Medlemsbevegelse i 2003 Antall medlemmer pr var Dette er en økning på 50 medlemmer fra Medlemsmøter I tillegg til en rekke medlemsmøter på seksjonene, er det gjennomført 2 sentrale medlemsmøter i parolesalen på Politihuset. Tema på disse møtene var: 13. mai: Kompetansebasert lønnssystem for politibetjenter 10. juni: Medlemsmøte for sivilt tilsatte 2.4 Informasjons-, drøftingsog forhandlingsmøter (IDF-møter) Det har også i 2003 vært avholdt månedlige IDF-møter ved politidistriktet. Etter forhandlingsutvalgets syn har disse møtene utviklet seg til å bli et av de viktigste kontaktpunktene med ledelsen. Disse møtene sikrer en kontinuerlig informasjonsflyt og åpenhet mellom partene, noe som er en forutsetning for at medbestemmelsen blir ivaretatt på dette nivået. Møtene preges også av god tone og en oppriktig vilje til å finne løsninger på de ulike utfordringene som finnes ved politidistriktet. I tillegg til sakene som det drøftes og forhandles om, er også informasjonsdelen av møtene svært viktig. Her blir informasjon gitt på et tidlig tidspunkt slik at partene kan komme med i gode beslutningsprosesser som på sikt kan føre til drøfting- eller forhandlingssaker. Følgende saker ble drøftet i tillegg til omgjøring av ledige stillinger: Budsjettet for 2003 Sykefraværet Arbeidsavtaler for bedriftslege/politilege Prosjekt Doculive - godkjenning av prosjektdirektiv og milepælplan Plan og rammeskriv - prosess vedr. Statsbudsjettet for

9 VIRKSOMHETEN I 2003 Hospiteringsordningen Virksomhetsplan og budsjett for 2004 Handlingsplan for likestilling ved OPD Organisering av helikoptertjenesten Overgangsordninger ifm. planmessig tjeneste Følgende saker ble forhandlet i tillegg til lønnssaker i 2003: Opprettelse av særavtale for Beredskapstroppen Omorganisering og fordeling av 14 hjemler til Livvaktavsnittet Omorganisering av Arrest- og tinghusseksjonen Omorganisering av Avdeling 2. Opprettelse av seksjonen Organisert kriminalitet Overføring av personalbarnehagen fra Administrativ service 43 til Personalavdelingen 44 Fordeling av velferdsmidlene 2.5 Foreningens informasjonsarbeid Med ca 2200 medlemmer spredt på Norges største politidistrikt og 2 store særorgan, er det en betydelig utfordring å informere medlemmene på en tilfredsstillende måte. Mange tiltak er forsøkt med vekslende hell, men i løpet av 2003 har foreningskontoret jobbet bevisst med dette temaet og rutiner er etablert og de virker hensiktsmessige. I mars 2003 ble foreningens nye nettsider etablert. Siden etableringen har det blitt lagt ut cirka 60 aktuelle saker på hovedsiden. Disse sakene har igjen blitt oppdatert med mange undersaker. En egen modul som sender ut nyhetsmail til mottakere i egen database, gjør at oppdateringene også blir varslet med epost. I tillegg til Hovedsiden består nettstedet også av mange undersider med mye informasjon. På mange områder er nettsidene blitt skranken til foreningen. Alt av merkantile tilbud, søknadsskjemaer, informasjon om Sjåhaug, informasjon om støtte til juridisk bistand, skjema for lønnskrav m.m. kan lastes ned. Dette reduserer det administrative presset og gir muligheter for å benytte ressursene på andre oppgaver. Etter at politidistriktet ble eget forhandlingssted og lønnsforhandlinger ble en hovedoppgave for foreningen, har dette medført en radikal endring av den daglige driften av foreningen. Å fokusere på kjerneoppgavene til Oslo Politiforening har vært og bør være en viktig oppgave for foreningens tillitsvalgte. Alt rundt bestilling, spørsmål m.v. om Sjåhaug medfører bruk av store ressurser ved kontoret. I løpet av 2004 er det et mål at nettsidene skal brukes mer aktivt til dette. Det skal utarbeides et bookingsystem slik at bestilling, avbestilling og info om ledige dager/helger blir nettbasert og ikke avhengig av personlig kontakt med kontoret. I tillegg til nettsidene har også politidistriktets mailsystem blitt brukt aktivt. Etter at Microsoft Outlook ble innført som internt mailsystem har dette forenklet denne type informasjonsarbeid. Å nå alle tillitsvalgte direkte med mail er en effektiv og god måte å spre informasjon. Informasjon som er blitt lagt ut på nettstedene er blitt konvertert til pdf-filer og sendt ut som nyhetsmail også på intranettsystemet. I tillegg til de nevnte hovedinformsjonstiltakene er også tilgjengelighet på foreningskontoret, styremedlemmenes referater, massefaks, lokale og sentrale medlemsmøter viktige informasjonsorganer. At alle OPFs medlemmer oppfatter foreningens informasjonsarbeid som tilfredsstillende er et mål, men svært vanskelig å oppnå. En fortsatt miks av det som er nevnt ovenfor vil være det som er innenfor kapasiteten til foreningskontoret ut fra dagens bemanning. 2.6 Kurs for tillitsvalgte Antall tillitsvalgte i OPF som deltok på kurs i regi av PF i 2003: Plasstillitsvalgtsamling:...30 Grunnkurs I: 20,287 mm...37 Grunnkurs II:...7 Grunnkurs III:...8 Topptillitsvalgtkurs:...6 Forhandlingskompetanse:...4 Totalt:...92 Foreningen hadde for første gang hovedansvaret for å gjennomføre PFs grunnkurs 1 i Kurset ble holdt på Gudbrandsgard hotell på Fåvang, og tilstede var deltakere fra flere politidistrikt på Østlandet. Flere av OPFs tillitsvalgte/medlemmer er også benyttet som forelesere og kursledere på kurs arrangert av PF i I tillegg er også foreningens topptillitsvalgte benyttet som forelesere på kurs arrangert av politidistriktet og kurs arrangert av eksterne foreninger/etater. 5

10

11

12 3. Lønnsarbeid i Hovedtariffoppgjøret pr. 1. mai Politiets Fellesforbund satte seg ambisiøse mål for lønnsutviklingen til sine medlemmer i hovedtariffperioden fra 2002 til Målene ble høyt profilert og aktivt kommunisert ut i medlemsmassen. Spesielt var målet om begynnerlønn for politiutdannete på kr ,-flagget høyt og skapte forventninger. Etter at resultatene av oppgjøret i 2002 ble beregnet ble det klart at det var nødvendig med et godt lønnsoppgjør også i 2003 for å nå flere av målene. PFs mål for lønnsarbeidet i perioden Politiutdannede grunnlønn som begynner på kr Alle ansatte i politiog lensmannsetaten gis et betydelig lønnsløft basert på risiko, kompetanse og ansvar. Opprette nye etatskoder for sivilt ansatte. At Politidirektoratet tar ansvar for å rette opp de skjevheter som finnes mellom like funksjoner innen de distrikter som fusjonerer pr Større grad av lokal lønnsdannelse og lokale forhandlinger i alle politidistrikt og særorgan At arbeidsgiver forplikter seg til en lønnsopptrappingsplan for tariffperioden. PFs medlemmer vil ta alle nødvendige virkemidler i bruk for å få oppfylt sine lønnskrav. Den vanskelige økonomiske situasjonen i Norge ved inngangen til 2003 førte derimot til at partene i arbeidslivet ble enig om at lønnsoppgjøret skulle være moderat. Rentenedsettelse, kronesvekkelse og nedgang i arbeidsledigheten var hovedmålene for oppgjøret, som igjen ville føre til en forbedret situasjon for konkurranseutsatte bedrifter. Det inntektspolitiske samarbeidet førte til enighet om følgende punkter: Å arbeide for å få lønnsveksten i Norge mer på linje med utviklingen hos våre handelspartnere. Oppgjøret i 2003 skal ta utgangspunkt i den delen av næringslivet som konkurrerer med utlandet. Den samlede lønnsveksten lokalt og sentralt i konkurranseutsatt sektor skal være normgivende. Private og offentlige arbeidsgivere skal aktivt arbeide for at ledernes lønnsvekst skal holde seg innenfor de samme rammene. Faksimile fra Dagbladet Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon (UHO) la følgende til grunn før forhandlingene pr startet: Arbeidet for en lønnsmessig snuoperasjon for utdanningsgruppene må føres videre Det må være rom for justeringer av relative lønninger, bl.a. for å kompensere for lang utdanning og forskjeller i lønn mellom utdanningsgrupper i privat og offentlig sektor Oppgjøret må sikre en likelønnsprofil Det inntektspolitiske samarbeidet forutsetter en vid tolkning av frontfaget, det innebærer bl.a. at også industrifunksjonærenes forventede lønnsvekst må telles med når det forhandles om ramme og profil i øvrige oppgjør Resultatet av mellomoppgjøret Lønnsoppgjøret i 2002 ga arbeidstakerne i Norge den beste generelle reallønnsveksten på mange år. Virkningsdatoen for mange av tilleggene ble gitt seint på året slik at virkningen av disse ble en del av beregningsgrunnlaget for lønnsoppgjøret i Disse tilleggene ga en lønnsvekst for 2003 (overheng) i en størrelsesorden som fylte de økonomiske rammene for mellomoppgjøret, men resultatet ble i media og blant medlemmene karakterisert og oppfattet som et 0-oppgjør. Det ble ikke gitt lønnsmessige tillegg i staten ved forhandlingene pr Det ble heller ikke avsatt potter til sentrale justeringsforhandlinger eller til årlige forhandlinger (lokale forhandlinger). Dette innebar at alle lønnsrammene og lønnstabellene ble uforandret. En sikringsbestemmelse åpnet for å gjenoppta forhandlingene i februar 2004 dersom den samlede lønnsveksten i industrien, inkludert lokale forhandlinger og lønnsvekst for funksjonærer, ble større enn i Staten. Midlene til tillitsvalgtopplæring (OU-midler) ble beholdt Statsråd Victor Norman lovte at han skulle foreslå for Stortinget at boliglånsrenta i Statens pensjonskasse skulle settes ned. Oslo politidistrikt, blant andre politidistrikt og særorgan, ble på nytt forhandlingssted for lokale lønnsforhandlinger. 8

13 LØNNSARBEID I 2003 UHOs forhandlingsleder på statlig sektor Helga Hjetland, ga følgende kommentar til resultatet av forhandlingene. Med dette resultatet har vi forholdt oss til det inntektspolitiske samarbeidet, samtidig som vi har fått gjennomslag for at også funksjonærer skal telle med når vi sammenligner lønnsveksten i forhold til konkurranseutsatt sektor. En ny sikringsbestemmelse er et gjennombrudd for at lønnsveksten i staten skal være lik lønnsveksten i industrien, inkludert lønnsveksten i lokale forhandlinger og for funksjonærer. Midlene til tillitsvalgtsopplæring beholdes og boliglånsrenten i Statens Pensjonskasse settes ned. 3.2 Lokalt lønnsarbeid Oslo Politiforenings styre og forhandlingsutvalget har kontinuerlig arbeidet med å bedre medlemmenes lønnsvilkår også i Dette arbeidet har vært spesielt utfordrende sett i lys av følgende rammevilkår. 1. Som nevnt ble det i mellomoppgjøret pr avtalt å ikke gi lønnsmessige tillegg og Hovedtariffavtalens (HTA) pkt (lokale lønnsforhandlinger) ble suspendert. Forhandlingsretten ble på nytt tildelt Oslo politidistrikt 2. Budsjettsituasjonen til OPD har vært svært utfordrende og det er grunn til å anta at denne situasjonen vil også forbli vanskelig de nærmeste årene. I tillegg til dette signaliserte arbeidsgiversiden ut tydelig i sitt system at oppnormeringer av stillinger skulle begrenses mest mulig. Stillinger skulle holdes ledig for at refusjoner skulle brukes til å styrke de ordinære driftsbudsjettene. Flere tilsatte følte også et press fra sine ledere om at utført overtidsarbeid skulle avspaseres. Ettersom hele bestemmelsen i HTA ble suspendert under 1.5.-forhandlingene har det vært et mål for foreningen å benytte de andre lokale forhandlingsbestemmelsene aktivt. Dette har dreid seg om pkt , Forhandlinger på særlig grunnlag, pkt , Produktivitetsavtale/ Effektiviseringstiltak og pkt , tilsetting i ledig stilling. Det nye lønnsnivået for mange tilsatte etter lønnsforhandlingene i 2002 skapte et press om at følte skjevheter burde rettes opp ved bruk av de nevnte forhandlingsbestemmelsene. OPFs tillitsvalgte har gjennom dialog med arbeidsgiver på alle nivåer og gjennom tilsettingssystemet forsøkt og opprettholdt dette presset, slik at spesielt HTA pkt ble benyttet aktivt for å utjevne disse skjevhetene. Når det gjelder lønnsutvikling for grupper som ikke er omhandlet av det nye kompetansebaserte lønnssystemet for politibetjentene, har mulighetene for lønnsutvikling i 2003 vært utlysning i spenn, omorganiseringer (HTA pkt og 2.3.5), lønnspress nedenfra, henstilling til arbeidsgivers gode vilje og sammenligning med andre i tilsvarende stillinger. Foreningen fremmet svært få individuelle 2.3.4a saker (vesentlig endringer) i Grunnen til dette er sammensatt, men vi oppfatter at det er svært vanskelig å måle endringene i arbeidsoppgaver og at kompetansen til lederne når det gjelder denne bestemmelsen er noe begrenset. Vi tror at mange tilsatte, og da spesielt de sivile, får endret oppgavene sine i forbindelse med organisasjonsutvikling m.v., uten at det fremmes krav om kompensasjon i avlønning. Vi har også erfart at slike krav er veldig ressurskrevende, og at mye arbeid resulterer kun i noen få lønnstrinn til enkeltmedlemmer. 3.3 Forhandlingsstyrke og foreningskultur I tider hvor det ikke brukes mye tid på lønnsforhandlinger og hvor arbeidsgivers økonomi er under press, bør Oslo Politiforening bruke mye tid og ressurser til å bygge en god fagforeningskultur. Politikorpskulturen inneholder mange positive og sentrale elementer som det er mulig å benytte i dette arbeidet. Vi må ikke være overrasket over at arbeidsgiver fortsatt ønsker å få utført mest mulig og minst like godt arbeid som tidligere til en lavest mulig pris. Vi bør være forberedt på et stekrt press på avtaleverket og muligens må foreningen møte presset på ledertariffene på en annen måte enn presset mot tariffene for lavere normerte stillinger. 3.4 Innføring av nytt kompetansebasert lønnssystem for politibetjenter Det nye kompetansebaserte lønnssystemet for politibetjenter ble lansert som muligheten for at en stor del av PFs medlemsmasse skulle få bedre lønnsutvikling enn andre sammenlignbare grupper i tariffperioden 2002 til Dette ble vi medelt fra våre sentrale forhandlingsrepresentanter ved flere anledninger, og systemet ble godt mottatt av medlemmer som ønsket endring i et lønnssystem som var foreldet og ikke tok hensyn til kompetanse ved lønnsfastsettelse. 9

14 LØNNSARBEID I 2003 Ulik tolkning Ut over våren 2003 ble det tydelig at innføringen av det kompetansebaserte lønnssystemet skulle bli vanskeligere enn først antatt. Signalene Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund sendte var svært sprikende og det ble brakt på det rene at avtalen som var inngått ble ulikt tolket. Hele striden dreide seg om hvordan den nye stillingsstrukturen skulle gjennomføres og da spesielt hvordan Hovedtariffavtalens (HTA) pkt a skulle praktiseres. Våre forhandlere gjorde det klart at det var oppnådd enighet om at HTA 2.3.4a skulle praktiseres liberalt og at dette var det sentrale virkemiddelet for å gjennomføre lønnsreformen. POD på sin side kommuniserte både skriftlig og muntlig ut at 2.3.4a krevde også vesentlig endringer (mer enn 50 prosent) i de oppgaver som skulle utføres og at det derved ikke var tilstrekkelig med endret kompetanse. Dette gjorde a-instituttet tilnærmet illusorisk, fordi vesentlig endringer i oppgavene til en politikonstabel i ordinær operativ tjeneste er vanskelig å påvise. På styremøte i april ble følgende vedtak fattet av styret i OPF: Oslo Politiforening forutsetter at Politiets Fellesforbund forbereder tiltak for å fremme krav om brudd på hovedtariffavtalen ved at POD forhindrer en fornuftig gjennomføring av forhandlingsresultatet ved at de berørte som har oppnådd krav til kompetanse pr 1. august 2002 ikke er innplassert på riktig lønnsplan, jf. Fellesbestemmelsene 3. Innføring av ny stillingsstruktur med kompetansekriterier er i seg selv en endring som tilfredsstiller hovedtariffavtalens pkt litra a, og det fremmes krav som omhandler samtlige berørte som har oppnådd krav til kompetanse etter 1. august 2002, eller er tilsatt i stilling uten at kompetansen er vektlagt fullt ut. Kravet er at stillingene for de berørte omgjøres til politibetjent 2 eller 3 basert på kompetanse fra det tidspunktet kravene tilfredsstilles. Dokumentasjon på endring er St.meld. nr. 22 ( ) om Politireform 2000, Overordnet personalpolitikk for politiog lensmannsetaten og Hovedtariffavtalen i staten. 400 tilstede på medlemsmøte 13. mai Parolesalen på politihuset var fylt til trengsel av rundt 400 medlemmer på medlemsmøte i Oslo Politiforening tirsdag 13. mai. Temaet var den vanskelige situasjonen som hadde oppstått rundt gjennomføringen av den nye stillingsstrukturen, med tilhørende kompetansekriterier. Leder i PF, Arne Johannessen, og Forhandlingssjef i PF, Victor-Bjørn Nilsen, fikk med seg et krystallklart budskap fra OPFs medlemmer. Budskapet var enkelt: PF måtte presse Politidirektoratet til umiddelbart å legge forholdene til rette for gjennomføring av det kompetansebaserte lønnssystemet som ble avtalt i lønnsoppgjøret for Hvis dette ikke skjedde måtte POD stevnes for arbeidsretten! Det ble også dokumentert at POD drev dobbelkommunikasjon. Arne Johannesen bekreftet nok en gang at det ble inngått en avtale med politidirektøren i november 2002 om aktiv og liberal bruk av Hovedtariffavtalens pkt a. Brev fra POD til landets politimestere av 25. mars 2003 viste det motsatte. Arne Johannessen og Victor-Bjørn Nilsen dro rett fra medlemsmøtet til et oppklaringsmøte med politidirektør Ingelin Killengreen. Muligheter selv vanskeligheter Selv om foreningen var sterkt kritisk til forpliktelsene som lå i avtalen mellom PF og POD om gjennomføringen av det nye lønnssystemet, mente vi at det nye lønnssystemet åpnet for mulighet til lønnsglidning for en del av politibetjentene. Med bakgrunn i dette bestemte styret at det skulle jobbes etter et tosporet system Dette var å opprettholde presset overfor PF for at de skulle få POD til å instruere sine politimestere om å vise vilje til gjennomføring. Det andre sporet var å jobbe aktivt opp mot egen ledelse for å forsøke å oppnå best mulig resultater innenfor de gitte retningslinjene fra POD. Men ambisjonene som var lagt tidlig i 2003 vedr. måloppnåelse for lokal lønnsdannelse, ble sterkt redusert av styret. Virkemiddelbruk Ettersom ledelsen ved Oslo politidistrikt ikke støttet vårt syn på hvordan det nye lønnssystemet skulle gjennomføres, var det nødvendig å iverksette virkemidler. Dette var tema på styremøte i mai og det ble besluttet at foreningen skulle iverksette en omfattende kompetansekartlegging av alle politibetjentene som mente at de tilfredstilte en annen normering enn hva de hadde. Responsen på denne kartleggingen var overveldende og viste et voldsomt engasjement blant medlemmene. Ca 800 skjemaer ble returnert og et omfattende registrerings- og systematiseringsarbeid ble gjennomført. Ledelsen ble informert om at vi hadde foretatt dette arbeidet og at vi var beredt til å fremme, etter vår mening, ca 700 velbegrunnete 2.3.4a krav. Dette ville ha ført til konsekvenser på arbeidsgiversiden som ingen ville vært tjent med. Hele personaladministrasjonen ville blitt 10

15 lammet i lang tid. I tillegg til dette arbeidet oppfordret også OPF alle medlemmene til å søke på ledige stillinger ettersom HTA pkt , tilsetting i ledig stilling, virket som det eneste virkemiddelet arbeidsgiver ønsket å benytte for å gi tilsatte riktig normering iht. kompetansekriteriene. Dette førte til at administrasjonene, spesielt på politistasjonene, fikk en kjempejobb, og frustrasjonen fra seksjonssjefene ble brakt til torgs. Enighet om overgang fra pb1 til pb2 For å diskutere denne uholdbare situasjonen som var før sommerferien, reiste en delegasjon fra arbeidsgiversiden og foreningens forhandlingsutvalg til Sjåhaug på et todagers møte. Der ble det oppnådd enighet om gjennomføring av deler av lønnssystemet ved å koble implementeringen av problemorientert politiarbeid på politistasjonene til det kompetansebaserte 11 lønnssystemet. I første omgang ville dette dreie seg om overgang fra politibetjent 1 til politibetjent 2 for de som tilfredstilte kompetansekravene. Ca 400 medlemmer ville få en lønnsglidning i overkant av kr 11000,- i snitt. Avtalen dreide seg i første omgang om politibetjenter ved politistasjonene. Etter nye sonderingsrunder med ledelsen ble også de andre seksjonene inntatt i avtaleteksten, men fortsatt var det bare pb1 til pb2 som ble omhandlet. Ut over høsten ble det avholdt hyppige møter med ledelsen, og da spesielt med pm Anstein Gjengedal, vpm Roger Andresen, ps. Grethe Solberg Larsen og nytilsatt kontorsjef på Personalkontoret, Kari Revheim. Det var en stor utfordring å samle alle trådene som hadde vært diskutert gjennom hele året og til slutt å få en avtale hvor de strategiske tankene om bruk av lønnssystemet ble til konkret handling og en forpliktende tidsplan.

16 LØNNSARBEID I 2003 Avtalen bestod av følgende 10 punkter: 1. Personalavdelingens notat med presiseringer av PODs rundskriv 2002/040 med retningslinjer for vurdering av kompetansekriteriene er vedlagt. 2. OPD vil snarlig gjennomgå politibetjenter som er ansatt etter for å vurdere opprykk til pb2. 3. OPD vil innføre problemorientert politiarbeid knyttet opp mot ny politioperativ strategi. Etter at politistasjonene har innført ny arbeidsmetode og det er gitt opplæring, forhandles pb1 med tilstrekkelig kompetanse til pb 2. Denne arbeidsmetoden vil i tilpasset form også kunne brukes ved ny seksjon for organisert kriminalitet og andre spesialseksjoner i avdeling 2. Dette iverksettes innen OPD vil vi at kompetansekravet til spesialseksjonene skal være pb 2. Dette iverksettes innen Faste stillinger kunngjøres inntil videre med begge alternativer, dvs. som pb 1/ pb 2. dersom seksjonene ikke fremmer forslag om kunngjøring i kun pb1 eller kun pb 2. OPD vil avklare med seksjonssjefene krav til oppgaveutførelse i lys av kompetanse og eventuell fordeling av pb 1 og pb 2 i tråd med dette. 6. OPD vil som hovedregel kunngjøre inntil videre kunngjøre alle vikariater (pb1/pb2) som pb 1. Etter avklaring med seksjonssjefene, kan det gjøres unntak. 7. Politibetjenter som ansettes i vikariat som pb 2 går etter endt vikariat, tilbake til sin egen stilling med tidligere lønn, dersom ingen annen drøfting eller forhandling er gjennomført. Dette iverksettes fra Foreløpig brukes pb 3 i utgangspunktet kun for tidligere spes.medarbeidere, men det arbeides videre for å bli enige om hvordan LR 43 skal praktiseres. Normerte pb3 (spes.medarbeidere) kunngjøres fortsatt som pb3, faste stillinger og vikariater. 9. Det er nedsatt arbeidsgrupper som skal lage forslag til program for godkjenning av planmessig tjenestegjøring innen de fire områdene, forebyggende, etterforskning, orden og beredskapstjeneste, forvaltning. Dette iverksettes fra Det vil bli gitt informasjon på intranettet og til seksjonssjefene. I 2003 var det politibetjenter ved Sentrum politistasjon som ble berørt av avtalens pkt. 3. Ca 80 pb1 ble forhandlet over til pb2 med virkningsdato Dette utgjorde en lønnsvekst i snitt på ca kr ,- pr politibetjent. Hvor mange medlemmer som fikk en lønnsglidning iht. de øvrige punktene i avtalen, er det ikke gjort noen beregninger for. 3.5 Særavtale for Beredskapstroppen Særavtale for Beredskapstroppens tjenestemenn har vært et krav som har versert i mange år. Det var lagt ned mye godt arbeid i å beskrive avdelingens spesielle belastninger og behov for å etablere en form for beredskapsordning, men rent fagforeningsmessig hadde det ikke vært det store engasjementet. Frem til 1. mai 2003 lå fullmakten til å forhandle frem en slik avtale hos de sentrale parter, og etter vårt syn virket det som om det var liten vilje fra arbeidsgiversiden til å legge penger på bordet. Dette fremgikk også av et brev fra POD til politimesteren i Oslo av hvor det fremgikk bl.a.: Eventuelle standardforbedringer av særavtalen forutsettes belastet potten for lokale forhandlinger (HTA pkt ) for Oslo politidistrikt. For Oslo Politiforenings styre var det uakseptabelt at en slik avtale skulle finansieres av lokal lønnspott. OPFs standpunkt er at kompensasjon for slike tjenester skal finansieres fullt ut av det ordinære politibudsjettet. Ønsker arbeidsgiver å pålegge tilsatte tjenesteformer som ligger utenfor det Hovedtariffavtalen regulerer, vil dette være en kostnad som arbeidsgiver må dekke uavhengig av potter avsatt i lønnsoppgjør. Når det gjaldt omfanget av slike oppgaver nevnt i foregående avsnitt ble det i et brev fra Oslo politidistrikt til Politidirektoratet etterlyst avklaring på hvilken beredskap POD ønsket at Beredskapstroppen skulle ha. Dette var en avklaring som var helt nødvendig for arbeidsgiversiden å innhente før forhandlingene startet. Svaret fra POD sa følgende: Etter PODs vurdering bør utrykningskravet i dag være at Beredskapstroppen trenger en klargjøringstid på 2-4 timer, men at en styrke på personer skal kunne reise umiddelbart. Ut fra den personellstyrken som beredskapstroppen har i dag, legger vi til grunn at mesteparten av dette antallet må kunne fanges opp av den aktive tjenestelisten. Vi antar imidlertid at det også kan være behov for at det foretas noen beordringer av tjenestemenn på fritid/fridag for at personer skal kunne 12

17 LØNNSARBEID I Totale kostnader på årsbasis utgjør ca 6.3 millioner kroner. 5. Kriteriene og begrensninger i punkt 1, 2 og 3 skisseres i kommentarer til avtalen av reise umiddelbart. Alternativt kan dette løses gjennom reservetjeneste hvis også andre forhold tilsier at det er behov for en slik form for tjeneste. Dersom det er aktuelt med reservetjeneste, må 9 i arbeidstidsbestemmelsene legges til grunn. OPF sendte krav om forhandlinger om særavtale Det ble gjennomført medlemsmøter ved avdelingen og det ble fokusert på hvilke virkemidler som måtte iverksettes hvis arbeidsgiversiden ikke viste vilje til å ta kravet til følge. Kravet som var sendt til ledelsen var utarbeidet i samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte på avsnittet. Ledelsen ved OPD valgte å ikke legge saken frem for forhandlinger på IDF-møte i mai og juni. Dette resulterte i at alle oppgavene som Beredskapstroppens tjenestemenn utførte og som lå utenfor Hovedtariffavtalen, ble stanset. Under forberedelsene til besøket av Israels statsminister Ariel Sharon i juli 2003 ble situasjonen tilspisset ved at tjenestemennene ikke forberedte seg på å løse sine spesialoppgaver. Foreningen ble kontaktet av politidistriktets ledelse og en skisse til særavtale og fremdriftsplan ble muntlig avtalt. Dette ble akseptert av tjenestemennene og spesialoppgavene ble gjenopptatt. Følgende særavtale ble fremforhandlet på IDF-møte i august: 1. Polititjenestemenn, overingeniør og driftstekniker ved Beredskapstroppen som inngår i hjemmevakt/beredskap, godtgjøres med kr ,- pr mnd iht. kriteriene i Beredskapstroppens kommentarer. Tillegget utbetales iht. Fellesbestemmelsene 17. Beredskapstilllegget blir å utbetale fra Polititjenestemenn ved Beredskapstroppen utbetales en lønnskompensasjon for økt belastning, større/økt ansvarsområde samt kompleksitet med til sammen kr 3.500,- pr. mnd. Lønnskompensasjonen utbetales iht og blir å gjelde fra Overingeniør og driftstekniker utbetales en lønnskompensasjon for økt belastning på kr. 1000,- pr. mnd. Lønnskompensasjonen utbetales iht og blir å gjelde fra Hele avtalen vurderes etter 2 år, dvs. pr Hundetjenesten og Operasjonssentralen Selv i en meget vanskelig budsjettsituasjon våren 2003 ble det oppnådd enighet om at det var presiserende å gjøre noe med avlønningen til de tilsatte ved Hundetjenesten og Operasjonssentralen. Forhandlingene kom i stand etter lengre misnøye på disse tjenestestedene som opplevde en urettferdig avlønning i forhold til landet for øvrig. Hundetjenesten De fleste hundeførerne i Norge fikk 2 ekstra lønnstrinn i lønnsoppgjøret i Dette gjaldt for de som Politiets Fellesforbund forhandlet for i de sentrale-lokale forhandlingene. Et slikt krav ble ikke fremmet i de lokale forhandlingene ved Oslo politidistrikt, og denne situasjonen gjorde at motivasjonen til politidistriktets hundeførere ble svært redusert. På et møte på avdelingen ble visepolitimester Andresen informert om dette og han lovte at utjevning av dette skulle være en prioritert oppgave for han som ordenssjef. På IDF-møte i juli ble følgende resultat oppnådd gjennom forhandlinger: stillinger som politibetjent 1 og 2 - SKO 1457/1459, LR 41-1/LR 42-1, oppnormeres til LR41-3 og LR 42-3 fra stillinger som politibetjent 3 - SKO 1461, LR 43-1/43-2 oppnormeres til LR 43-3 fra Kostnaden på årsbasis utgjør ca kr ,- Operasjonssentralen Ved operasjonssentralen var situasjonen annerledes. Her var det vanskelig å rekruttere tjenestemenn til kursene som var utlyst og bemanningen ved avsnittet førte til stor overtidsbelastning på de ansatte. I møtet med politidistriktets ledelse ble det enighet om å forsøke å justere lønnen for politibetjentene for å se om dette ville ha innvirkning på situasjonen. Vi var tvilende til at dette tiltaket alene var tilstrekkelig, og vi informerte om at vi oppfattet problemene ved sentralen som svært 13

18

19 sammensatte. I ettertid viste det seg at lønnsjusteringen som er beskrevet nedenfor ikke førte til nevneverdige forbedringer i arbeidsmiljøet og rekrutteringssituasjonen. Ut over høsten ble det gjennomført flere medlemsmøter og samtaler med ledelsen. I skrivende stund er det igangsatt et omfattende arbeid i forbindelse med at politimesteren har uttalt en målsetting om at avsnittet skal bli landet best betalte og best faglige operasjonssentral. På IDF-møte i juli ble følgende resultat oppnådd gjennom forhandlinger: stillinger som politibetjent 1 og 2 - SKO 1457/1459, LR 41-3/LR 42-3, oppnormeres til LR41-5 og LR 42-5 fra ledige stillinger som politibetjent 1 - SKO 1457 oppnormeres til politibetjent 3 - SKO 1461 LR Stillingene kunngjøres og besettes i henhold til de nye kriteriene. 3. Kostnaden på årsbasis utgjør cirka kr ,- 3.7 Utgiftsdekning for klær/ kostymer til spanere Ansatte ved Avsnitt for lukket spaning ved Etterretningsseksjonen har gjennom mange år selv vært ansvarlig for innkjøp av klær/kostymer som har vært egnet til denne type tjeneste. Dette har medført store kostnader til utstyr som har vært uegnet for privat bruk. Krav fra tjenestemennene ble fremmet våren 2003 og et medlemsmøte ved avsnittet ble gjennomført. De ansatte bestemte seg for at konsekvensen av at arbeidsgiver ikke innfridde kravet var at spanerne ville møte på jobb i uniform. Denne situasjonen ble visepolitimester Halvorsen informert om, og etter et møte mellom partene ble det enighet om at utgiftene til klær og kostymer skulle dekkes av politidistriktet. 3.8 Oppnormering av stillinger, jfr. Hovedtariffavtalens pkt og ved OPD 2003 Drøftinger om oppnormeringer jfr. Hovedtariffavtalens pkt Forhandlinger jfr. Hovedtariffavtalens pkt Øvrige Politistillinger Øvrige/Kontorstillinger Kontorstillinger Politistillinger Stillingskategori Stillingskategori Politistillinger Politistillinger Kontorstillinger Kontorstillinger Jurister 0 Jurister 0 Øvrige Øvrige Sum Sum

20 4. Enkeltsaker I dette kapittelet vil vi redegjøre for noen utvalgte saker som har preget virksomheten til foreningen. Vi har forsøkt å holde et bevisst fokus på at det politiske engasjementet har vært innenfor våre prioriteringsområder, men ofte er det media som setter den politiske dagsorden og foreningen har forsøkt å være imøtekommende overfor journalister, politikere og andre som har ment at Oslo Politiforening har kunnet bidra i den politiske debatten. 4.1 Politidistriktets budsjett Utgiftene til pålagt vakthold og politidistriktets terrorberedskap etter aksjonen til al-qaida 11. september 2001, førte til at den ordinære politiinnsatsen i Oslo ble vesentlig redusert også i Bare ambassadevaktholdet i seg selv utgjorde i 2003 hele 10 prosent av politidistriktets totale budsjett (se fig.). Etter OPFs syn ble valg av type vakthold ikke underlagt politifaglige vurderinger, men politisk besluttet av Utenriksdepartementet etter press fra den Amerikanske og Israelske ambassade. Denne problemstillingen har vært drøftet mellom ledelsen ved politidistriktet og Politidirektoratet, uten at dette har ført til at politidistriktets forslag til vakthold har latt seg gjennomføre. For å beskrive hvor ømfintlig denne saken er så sendte Utenriksminister Petersen en personlig faks til Justisminister Dørum hvor han påpekte at det å fjerne det stående bevæpnete vaktholdet ville mulig føre til problemer i det bilaterale forholdet mellom Norge og USA. For å kompensere for den store økningen i kostnadene for vakthold av andre lands ambassader, ble politimesteren lovet en ekstrabevilgning på 68 millioner kroner av justisminister Odd Einar Dørum før sommerferien Dette kom etter en tid hvor det gjennom hele første del av 2003 var iverksatt omfattende tiltak for å redusere kostnadene for at politidistriktet skulle greie å holde seg innenfor budsjettrammene for Eksempler på noen av disse tiltakene var stengte politivakter i helgene, ambassadevaktholdet ble utført på ordinær tjeneste, investeringsstopp, kvartalsvis budsjettering, ansettelsesstopp, overtidsstopp m.v. Fellesnevneren var at tiltakene reduserte Oslopolitets innsats mot andre typer lovbrudd og det forebyggende arbeidet betydelig. Situasjonen bedret seg ut over høsten da politimesteren begynte å disponere og fordele ekstrabevilgningen som til slutt viste seg å bli 66 millioner kroner. 250 mill. 200 mill. 150 mill. 100 mill. 50 mill. Livvakttjenesten 16 mill. Kgl. Politieksorte 36,5 mill. Off. besøk 51 mill. Ambassadevakthold 36,5 mill Kr Livvakttjenesten 17 mill. Kgl. Politieksorte 30 mill. Off. besøk 34 mill. Ambassadevakthold 36,5 mill Kr Livvakttjenesten 21,5 mill. Kgl. Politieksorte 34,5 mill. Off. besøk 13 mill. Ambassadevakthold 121,5 mill Kr Fig: Utvikling av OPDs kostnader for terrorberedskap og ambassadevakthold i perioden mill 120 mill 100 mill 80 mill 60 mill 40 mill 20 mill Variable driftskostnader Verdi av mannskaper 36 mill. 8,5 mill mill. 28 mill. 121 mill. 80 mill Fig: Utvikling av kostnader og fordeling av disse ifm. ambassadevakthold i perioden Kilde: OSLO POLITIDISTRIKT Kilde: OSLO POLITIDISTRIKT 16