TREFORSKERKLUBBEN Å LÆRE MED TRE

Transkript

1 TREFORSKERKLUBBEN Å LÆRE MED TRE UNDERVISNINGSBOKA

2 Undervisningsboka Bruksanvisning for deg som skal holde klubben

3 Undervisningsboka BRUKSANVISNING TIL DEG SOM SKAL HOLDE KURSET «TREFORSKERKLUBBEN Å LÆRE MED TRE» «Tref orskerklubben å lære med t re» er et fem-ukers kurs, med én klubbdag hver uke. Hver klubbdag varer omtrent en time. Selve kurset er beregnet på grupper på 8 12 barn fra 3. til 4. klassetrinn. Formål Hensikten med kurset er å øke barns interesse for forskning og naturfag samt å vise fram forskning som et spennende yrke. Forskning er nemlig ikke en mystisk verden det handler i bunn og grunn om nysgjerrighet, om det å være nysgjerrig på ting rundt seg, om å få svar på ulike spørsmål. Drivkraften i Treforskerklubben er barnas naturlige nysgjerrighet. Kurset Treforskerklubben er lagt opp slik at barna selv finner ut at det faktisk er morsomt å forske, og at det er morsomt å finne ut hvordan ting fungerer. Treforskerklubben lærer barna om biologi og fysikk i tre, ofte ved bruk av eksempler fra elevenes hverdag. Gjennom kurset Treforskerklubben blir barna også mer kjent med tre som et spennende og naturlig materiale. Sammen med kurset «Tref orskerklubben å lære med t re» følger det med en undervisningsbok samt en egen labbok med forsøk, tegninger og forklaringer til barn. Undervisningsboka inneholder bakgrunnsinformasjon til hver enkelt klubbdag. Skriv ut undervisningsboka dobbeltsidig, så står tilleggsinformasjonen til lærerne alltid på venstre side, mens respektive kursdag til barn står til høyre. Forklaringer til deg som holder kurs er skrevet med blå skrift, mens teksten i barnas øvingshefte er skrevet med grønn skrift. Dere kan ikke fylle ut alle felt i labboken. Derfor kan alle barn få et svarark med seg etter at dere er ferdig med treforskerklubben. Du finner mer informasjon på vår Facebook-side w w w.facebook.com/treforskerklubben. Her kan du diskutere, utveksle erfaringer og stille spørsmål til andre som er involvert i Treforskerklubben. Lykke til med kurset, og ha det moro! Bruksanvisning for deg som skal holde klubben

4 Undervisningsboka MATERIALLISTE Boksen med tremateriale til Treforskerklubben (bestilling) stammeskive 13 treklosser av bjørk (2 x 2 x 5 cm) posefyll med flis posefyll med cellulose 5 rammer til å lage papir (2 deler) 13 finérbiter 4 trestaver (1 x 1 x 100 cm) til styrketest dag 4 ~ 80 trepinner (1,2 x 0,5 x 15) til brobygging Bilder til Treforskerklubben (nedlasting) bilder fra huset, kjøkken, bad og klasserommet som kan hjelpe barna til å komme på ting som er laget av tre stort bilde av et bartre bilde som viser et av de store trærne bilde av skog med de store trærne Bruksanvisning for deg som skal holde klubben

5 Undervisningsboka Handleliste og ting som bør samles før kurset starter kanelstang, kakaobønner, kaffebønner og lønnesirup målebånd boks med lange fyrstikker (hjelpestikker, ekstra lang) blekk eller 1 2 flasker eller tuber med konditorfarge (rød, grønn eller blå) 25 beger/glass 12 luper 13 blyanter og viskelær 5 pakke med sugerør (sugerørsmodell) 13 papirark 5 steiner 13 sakser 15 gamle aviser, noen gamle hvite ark 3 plastbokser til papirlaging (rammene må lett kan skyves over bunnen) 10 kjøkkensvamper 10 kjøkkenkluter 1 mosestav / mixmaster / blender (hvis ikke tilgjengelig, må papiret legges i bløt i 24 timer) 2 kjevler eller lignende servietter, fine blader eller krydder til dekorasjon 2 bøtte (10 l) med hank 1 hyssing (1,5 m) 1 tape ulike steiner, merket med vekt (0,2 kg 5 kg, totalt 17 kg), eller ~ 20 små melkekartonger fylt med sand eller grus som vekt til styrketest (1 brannslukker) 3 bøtter med vann fyrstikker, lighter kniv og øks opptenningsmateriale (never, tørre nåler, tørt gress, tynne vedpinner, tynne og tørre kvister, trepinner med innskåret flis) tørr ved 13 pinner til pølsegrilling og grillmat Bruksanvisning for deg som skal holde klubben

6 Undervisningsboka INNLEDNING Barna skal lære at tre er et bruksmateriale. Trær vokser, og de er en del av økosystemet skog. De fleste vil kunne kjenne igjen økosystemet skog, siden de fleste barn har vært i en skog. Teksten forklarer hvordan hvert enkelt tre er avhengig av lys og næringsforholdene i sin nærmeste omkrets, samt at også dyr og andre planter er avhengige av treet. Men, til tross for at mange andre planter og dyr i skogøkosystemet er avhengige av et enkelt tre, så er det ikke nødvendigvis skadelig for miljøet i seg selv å hogge trær i en skog. Hogst bør gjøres på en ansvarsfull og bærekraftig måte: Skogeieren bør ikke hogge alt, ikke over for store arealer og skogeieren er pålagt å passe på at skogen har mulighet å regenerere seg. Skogen kan forynges av seg selv, med frø fra gamle trær eller ved at nye, unge trær blir plantet eller sådd ut. På denne måten er skogsbruket bærekraftig, noe som betyr at vi bruker skogen uten å utnytte eller ødelegge den. Tre er et naturlig materiale med mange gode egenskaper: Trær vokser av seg selv, og stammen er sterk. Trær har mange bruksområder, og mange tekniske fordeler sammenlignet med stål og betong. Samtidig er tre en kilde til kjemiske produkter. Økt bruk av tre er også smart ut fra et klimaperspektiv: Trevirke er nemlig CO 2 - nøytralt. CO 2 -nøytralt betyr at når treprodukter brukes og til slutt brennes opp så slipper de ut akkurat den samme mengden CO 2 som ble lagret i treets vokseperiode. Trevirke i for eksempel bygninger, møbler og terrasser lagrer dessuten CO 2 gjennom hele bruksperioden. Det kan være mange år. Fossilt brensel og fossile råvarer derimot, slik som bensin, diesel og plast, inneholder fossilt CO 2 fra biologisk materiale som ble produsert og lagret over flere hundre millioner år. Veiledende spørsmål til barna Hvordan vokser egentlig trær? Har dere hørt om fotosyntesen? Hva skjer i fotosyntesen? Hva er det som kommer ut av trærnes blader? Er det ok å bruke tre og hogge dem? Hvordan bør man helst bruke skogen? Kjenner dere til noen treslag som vokser i Norge? Vet du navnet på noen trær som har nåler og ikke blader? Tilleggsinformasjon til innledning

7 Labbok til barn INNLEDNING Mange trær blir til en skog. Klimaet inne i skogen kan være annerledes enn klimaet utenfor skogen. Det kan for eksempel være mildere og fuktigere inne i skogen enn det er utenfor skogen. Du har kanskje kjent det selv, på en varm sommerdag, hvor godt og kaldt det kan være å gå inne i skogen? Trær i norske skoger: Nåletrær: gran, furu, lerk, barlind og einer Løvtrær: bjørk, osp, alm, eik, hassel, svartor, gråor, lind, bøk, lønn, rogn, hegg. Selve skogen er hjemmet til en del trær, busker, blomster, bær, dyr og insekter. Til sammen utgjør de økosystemet skog. Økosystem: Skog er et eksempel på et økosystem. Trær, busker og blomster vokser på stein og jord mens de blir påvirket av temperatur, regn og vind. Ulike dyr, insekter, sopp og lav gror og lever av de ulike plantene og kanskje spiser de også hverandre. Enhver del som utgjør det hele, er da viktig for hele økosystemet. Det er været rundt trærne og jorden trærne vokser i, som bestemmer hva slags skog det blir. Løvtrær trenger et mildere klima enn for eksempel nåletrær, slik som gran og furu. I Norge er det mest granskog og furuskog. Neste gang du er på tur i skogen kan du kikke etter grantrær eller furutrær som vokser på knauser og steiner. Selv om disse trærne ikke er så store, så kan de være veldig gamle. Dette er fordi det enten er lite næring (mat), lite vann eller lite lys, og da vokser trærne veldig sakte. På andre steder, der det er mye næring, kan trærne vokse godt og raskt. Av trærne i skogen kan vi lage planker og andre byggematerialer. Trevirke er et byggemateriale som har blitt brukt av mennesker siden vi begynte å bygge hus for mer enn år siden. Så lenge trærne fra skogen blir hugget og brukt på en ansvarsfull og bærekraftig måte, er tre et av de mest miljøvennlige og allsidige materialene som finnes. Treet vokser av seg selv: Et frø blir til et nytt tre som vokser opp igjen. Det betyr at trær er et fornybart råstoff, slik som vind, solenergi og vannkraft. Bærekraftig betyr å bruke naturen uten å ødelegge den. Labbok til barn Side 1

8 DAG 1: Undervisningsboka Målet i dag er å bli kjent med tremateriale. Barna skal på oppdagelsesferd for å finne de stedene hvor tre benyttes. De skal se at tre er et så viktig materiale at det nesten er utenkelig å leve uten. Senere på dagen skal barna bli kjent med hva som kjennetegner et tre, hvor store trær er, og hvor store trærne er i forhold til barnas egen høyde. Materialer og gjenstander som er laget av tre Du trenger: Bilder fra huset, kjøkken, bad, klasserommet som kan hjelpe barna til å komme på ting som er laget av tre Kanskje noen eksempler, som kanelstang, kakaobønner, kaffebønner og lønnesirup Tavle eller plakat til å samle lista Barna har nettopp lært at det er bra å bruke tre så lenge skogsbruket drives bærekraftig. Men hvor er det vi bruker trær i hverdagen? Og hvor gjemmer treet seg? Er det tre på steder vi egentlig ikke forventer å finne det? Del barna inn i grupper på 2 3 personer, slik at de får diskutert litt med hverandre. Du kan godt henge opp noen bilder fra for eksempel huset, kjøkkenet, soverommet, eller klasserommet som kan hjelpe barna i gang med diskusjonen. Barna skal lage en liste med alt de kommer på som er laget av tre. Her er en veiledende, men ufullstendig liste med ting som er laget av tre: Papp, papir, dopapir, bøker, medisiner, lim, hyller, reoler, bord, stol, blyanter, aromaer, musikkinstrumenter, leketøy, møbler, tapet, fyring, dekorasjon, klær (viskose), kledning, utemøbler, gjerde, veggpanel, hus, tak, parkett, seng, broer, rekkverk, trapp, forpakning, kiste. Mange av de tingene vi bruker i hverdagen, enten vokser på trær stammer fra trær: Lønnesirup, bjørkesirup, naturgummi, kanel, kaffebønner, kakao, kork. Det går også an å forandre treet til noe annet, for eksempel gjennom kjemiske prosesser. Vanilje er frukten til vaniljeorkideen. Vaniljeorkideen kommer fra Mexico, men det går også an å lage vaniljearoma i Norge fra grantrær! Hvordan ville livet se ut uten trevirke eller ved? Veiledende spørsmål til barna Hva bruker vi tre til? Hvor kan du finne tre i huset? Hvordan ville livet ha vært uten tre? Forklaring til Dag 1

9 Labbok til barn DAG 1 TRE I HVERDAGEN Tre er et materiale vi alle bruker hver dag. Lag en liste med alle de gjenstandene og tingene du kommer på som er laget av tre. Kan du komme på noen rare og morsomme ting eller gjenstander som er laget av tre? Liste over ting og gjenstander som er laget av tre: Eple og kirsebær, kaffe og kakaobønner dette er eksempler på mat som vokser på trær. Mange typer frukt, bær og krydder som vi er vant til å spise og bruke, slik som hyllebær, fersken, pære, banan, valnøtt, laurbær og oliven, vokser også på trær. Kanel er barken fra kaneltreet. Naturgummi er en tykk saft og høstes fra gummitreet. Labbok til barn Side 2

10 Undervisningsboka Treets kjennetegn Du trenger: Stort bilde av et bartre Denne delen av dagen skal barna bli kjent med treet og dets ulike deler, både sett utenfra og fra midten av treet, i form av en stammeskive. Gjennom bruk og diskusjon skal barna venne seg til materialet tre. Et tre består av: Stammen: delen som inneholder mesteparten av veden, gir form til treet og gjør treet rett; leder vann oppover fra røttene til bladene. Røtter: forankrer treet i jorden, finner vann og mineraler, og leder vannet og mineralene (næringsstoffene) oppover i stammen til greinene og bladene. Kvister og greiner: leder vann og næringsstoffer fra stammen til bladene og nålene, sprer seg slik at bladene og nålene får mest mulig lys til fotosyntesen. Nåler og blader: steder der fotosyntesen foregår. På samme måte som mennesker og dyr puster også trærne de bare puster inn karbondioksid (CO 2 ) og puster ut oksygen (O 2 ). Trærne puster inn gjennom egne åpninger i nålene og bladene, og dette er også stedet der det produseres næring og energi (kraftverk). Kongler: inneholder frøene til bartrærne og gir mat til for eksempel nøtteskrike og ekorn. Merknad: Også løvtrær har frø, og noen av disse blir spredt i form av frukter og nøtter, slik som eple, pære, kirsebær, fersken, hasselnøtter, eikenøtter og lønnefrø. Bark: beskytter stammen mot brann og kulde, men også mot å bli spist eller angrepet av store dyr som elg og rådyr, eller insekter, sopp og bakterier. Sukkeret, som blir produsert i bladene, blir transportert gjennom ledningsbanene i barken. Veiledende spørsmål til barna Hva er de ulike delene av treet? Hvilke treslag er løvtrær, hvilke er bartrær? Hvordan puster treet? Kan et tre bevege seg? Forklaring til Dag 1

11 Labbok til barn Om du kikker nøye etter vil du oppdage at vi hver dag er omgitt av ting laget av tre med ulik form, farge og tekstur. Noen ganger er det vanskelig å se at ting faktisk er laget av tre. Eksempler på dette er papir og medisiner som er ekstrahert fra trær. Vanilje, som smaker så godt, kan også lages fra trevirke. Dyr og mennesker har ulike kroppsdeler. Hva heter de ulike delene av treet? Vet du hva de ulike delene av treet heter? Og vet du noe om hva de ulike delene gjør? stamme røtter nåler eller blader kvister og greiner kongler bark ved Labbok til barn Side 3

12 Undervisningsboka Treets vekst i løpet av året Du trenger: Bilder av stammeskiver med ulik årringbredde 13 Stammeskive 1 På våren og tidlig på sommeren starter trærne igjen å vokse etter en hvileperiode om vinteren. Om våren dannes nye celler og det er tidligved som blir laget først. Cellene i tidligveden har tynne cellevegger og store hulrom (Se på «Årringer sett gjennom mikroskop»). Disse cellene leder vannet oppover. Senere på sommeren lager treet det som kalles senved. Senveden har mye tykkere cellevegger og mindre hulrom, noe som gjør at treet blir sterkere og stammen mer stabil. Om du studerer en stammeskive fra for eksempel gran eller furu, vil du se at er de lyse stripene er tidligved mens de mørke stripene er senved (Se på «Årringer»). Bare årringer i yteveden (de yngste årringene av stokken, de som ligger ytterst under barken) leder vann. Etter noen år dannes det kjerneved som ofte ikke lenger leder vann. Kjerneveden har ofte den fargen som vi kjenner som den typiske fargen for treslaget. Det er for eksempel bare kjerneveden av eik som får den fine gråbrune fargen, mens yteveden forblir i en lys, gulhvit farge. Furu også har en litt mørkere tone i kjerneveden. Ikke alle treslag har fargeforandring i kjerneveden, og ikke alle får en forbedret naturlig holdbarhet fra yteveden til kjerneveden. Hvor gammelt har treet blitt? Prøv å telle årringer med barn. Hvor gammelt er treet dere har fått? På arket kan barna prøve å markere hvor mye treet vokste i de årene barna har levd. Noen spørsmål til barna: Hva er en årring? Forklaring til Dag 1

13 Labbok til barn Om du ser en stubbe i skogen eller i en park, kan du studere årringene. Med å telle årringene fra marg til barken finner du ut hvor gammelt treet har blitt før det ble hogget. Avstanden mellom årringene forteller deg hvor raskt treet har vokst, samt hvor mye det har vokst i løpet av ett år. Trær som vokser sakte (for eksempel de som vokser på knauser og stein), har veldig smale årringer. Bilder viser de ulike delene av en stammeskive. margstråle I løpet av ett år vokser det én ny årring. Om våren og tidlig på sommeren dannes det tidligved. Tidligveden transporterer mye vann og har tynne cellevegger. Senere på sommeren og tidlig på høsten danner treet de mørke stripene, det som kalles senved. Senveden har mye tykkere cellevegger enn tidligveden. På bildene nedenfor kan du utforske årringer på kloss hold. Til høyre det én enkelt årring som er sett gjennom et mikroskop, det betyr veldig forstørret, slik at du kan se de enkelte cellene som hull. Årringer. Senveden er mørkere enn tidligveden. Årring sett gjennom mikroskop. Senveden er mørkere enn tidligveden. Labbok til barn Side 4

14 Undervisningsboka Treets størrelse Du trenger: Bilde som viser de store trærne Bilde av skog med de store trærne Målet i dette avsnittet er å finne ut hvor store trærne kan bli. Trærne kan bli veldig store, men det kan ta veldig lang tid å bli så store. Verdens største trær er ofte mer enn 1000 år gamle. Verdens eldste tre er for eksempel 4845 år gammelt! Vis fram bildene av de største trærne i verden, slik at barna får et begrep om hvor store disse trærne kan vokse seg. En fin artikkel med utrolig vakre bilder har blitt publisert i National Geographic: ( ; Noen spørsmål til barna: Hvor store kan de største trærne bli? Hvor store kan trærne vokse seg i Norge? Hvor gamle er disse trærne? Forklaring til Dag 1

15 Labbok til barn Hvor store tror du trærne i Norge kan bli? Når du går tur i skogen eller i en park i nabolaget, kan du se trær i ulik høyde. Noen av trærne er kanskje «bare» fem eller seks meter høye, mens andre kan bli over 30 meter. Trær vokser høyt og strekker seg for å komme seg til lyset, som er livsviktig for treet. Verdens høyeste tre har fått kallenavnet Hyperion og står i står i California i USA. Hyperion er nesten 116 meter høyt! De 10 høyeste trærne i verden er alle av treslaget Redw ood (rød ved). Det vitenskapelige navnet til Redw ood er Sequoia sempervirens. I Mexico står Tule-treet («Tree of Tule»). Tule-treet er verdens største tre, med en omkrets på 46 meter. De største trærne i Norge er (litt) mindre, men likevel svært imponerende. Noen av dem er nesten 50 meter høye. På bildet står en mann midt i en skog av lerketrær. Trærne på bildet er veldig store, men de er langt mindre enn 50 meter høye. Labbok til barn Side 5

16 Undervisningsboka Barnas størrelse i forhold til treet Du trenger: Målebånd 13 Tavle for å legge sammen lengde Målet i dette avsnittet er å sammenligne ens egen høyde med høyden til trær rundt om i verden og i Norge. Samtidig skal barna danne seg en forståelse av lengde og høyde siden 50 meter er en veldig abstrakt størrelse. Barna går sammen to og to for å måle hverandres høyde og armlengde. Not er barnas høyde på tavla, og summer til slutt opp den samlede lengden av klassen. Noen spørsmål til barna: Om man antar at alle barn står oppå hverandre, er da alle sammen like høye som et av de høyeste trærne? La dem gjette! NB! Til dag 2, Vanntransport i treet, trenger du: Boks med lange fyrstikker (hjelpestikker, ekstra lange) 1 Blekk eller konditorfarge 1 2 Glass med vann 12 Lupe 13 Treklosser av bjørk (2 x 2 x 5 cm) 13 Pappbeger med såpevann 13 Blyanter, viskelær 13 Pakke med sugerør (sugerørsmodell) 5 Forklaring til Dag 1

17 Labbok til barn Du kan måle deg selv sammen med en venn og sammenligne din størrelse med størrelsen til de store trærne. Hvor stor er du? Hvor høy er du? Hvor lange er armene dine? Hvor mange barn må stå oppå hverandre for å være like høye som de største norske trærne? Anta at et barn er 1,30 m høyt. Da trengs det så mange som 38 barn oppå hverandre for å kunne nå toppen av de største norske trærne! Hvor mange barn trengs det for å lage en ring rundt de største norske trærne? Det største treet i Norge er 11 meter i omkrets! Anta at armene til et barn er 1,30 m lange. Da trengs det ni barn for å danne en ring som når rundt stammen til det største norske treet! Her er en liste med Norges største trær og hvor de står og vokser: Strøk betyr det samme som fylke, og m er en forkortelse for meter. Labbok til barn Side 6

18 Undervisningsboka DAG 2 Målet med dag 2 er at barna blir kjent med vanntransportsystemet i treet. De skal gjennomføre to forsøk og utvikle en modell av vanntransportsystemet i treet og bli kjent med sugerørmodellen. Delene av et forsøk: Forsøksbeskrivelse (oppskrift) Materiale (alt det man trenger for gjennomføringen) Gjennomføring I løpet av hele forsøket må man være veldig oppmerksom for å få med seg alt som skjer. Alle oppdagelser i løpet av forsøket er kalt observasjoner. For å lage et forsøk må vi komme med et spørsmål som er ganske konkret. Deretter bygger man opp et forsøk som kan gi svar på spørsmålet. I løpet av forsøket noterer vi observasjonene våre, slik at vi kan diskutere dem etterpå: Gikk forsøket som forventet? Står det i sammenheng med det vi vet? Hva er det som er nytt? Hva har vi oppdaget? Forsøk 1, fyrstikk i farget vann Du trenger: Boks med lange fyrstikker (hjelpestikker, ekstra lange) 1 Blekk eller konditorfarge (rød, grønn eller blå) 1 2 Glass med vann 12 Bruk gjerne mye farge i vannet da blir det fargede vannet veldig synlig i fyrstikken. Forsøket viser vanntransportveien i treet. Noen spørsmål til barna: Hva er et forsøk? Hvilke deler består forsøket av? Forsøk 2, boblende bjørk Du trenger: Lupe 13 Treklosser av bjørk (2 x 2 x 5 cm) 13 Pappbeger med såpevann 13 I forsøk 2 skal barna teste om det går an å blåse gjennom en trekloss. For å blåse luft gjennom treklossen vil vi bruke de samme transportveiene som også brukes til vann. Forsøket blir gjennomført med bjørk som er et permeabelt treslag, slik at vi lett kan blåse gjennom det. Vi kan derfor lage det fineste skum med å blåse såpebobler fra bjørk. Hva forventer dere skal skje i forsøket? Forklaring til Dag 2

19 Labbok til barn DAG 2 VANNTRANSPORT I dag skal vi starte Treforskerklubben med to forsøk! Ved hjelp av et forsøk prøver forskere å få svar på forskningsspørsmål. Spørsmålet i dag er: Hvordan leder treet vann? La oss forske litt! Alt materiale du trenger til forsøkene, står listet opp i de oransje boksene. Les først alle punkter og følg etterpå forsøksbeskrivelsen nøye trinn for trinn! Materialliste Beger Vann Konditorfarge blekk Fyrstikk av osp eller Forsøksbeskrivelse 1 1 Fyll begeret med litt vann (1 cm). 2 Bland konditorfarge eller blekk med vann. 3 Sett fyrstikken forsiktig ned i farget vann. 4 Sett glasset et trygt sted. Forsøk 1 med fyrstikken skal nå bare stå og vente i minst en halv time. Du kan se på fyrstikken senere i dag. Materialliste Trekloss av bjørk Beger Vann Zalo Forsøksbeskrivelse 2 1 Se på tverrsnittet av treklossen du fikk i dag, sjekk den nøye med lupe. 2 Fyll begeret med litt vann (1 cm). 3 Tilsett 5 dråper med Zalo, og bland det godt! 4 Dypp tverrsnittsflaten av treklossen i såpevann. 5 Blås gjennom treklossen (ta den siden som er tørr!) I løpet av et forsøk er det viktig å se nøye på det som skjer, og skrive ned det du som forsker har oppdraget. Dette kalles for en observasjon. Observasjonene fra forsøk 2: På tverrsnittsoverflaten er det mange fine hull som er jevnt fordelt. På langsidene kan man ikke se hull men noe som ligner mer lange striper. Først er det litt vanskelig å blåse gjennom, men det blir litt lettere etter hvert. Det kom også ganske mange bobler som var fine og laget et nesten fast skum. Ved å blåse veldig forsiktig over lang tid kan du lage en fin skumslange. Labbok til barn Side 7

20 Undervisningsboka Vanntransport i treet: Hele treet er et lednings- og styrkesystem. Siden treet har røtter som holder seg fast i jorden, kan ikke treet selv bevege seg mot lys, vann eller næring. Det betyr at treet må vokse mot lyset med kvistene og mot tilstrekkelig vannforsyning med røttene. Dette er treets langsiktige form for bevegelse. Med fotosyntesen (bildet) i bladene og nålene lager treet sukker som er nødvendig for vekst, stabilitet og forsvar. Nesten som et biprodukt i fotosyntesen lager planter også oksygen, som er livsviktig for alle dyr på kloden. For å lage sukker og oksygen trenger prosessen CO 2, vann og varme. Bladene puster inn CO 2, og solen varmer bladene. Da er det vann som mangler og må transporteres oppover mot sukkerfabrikken i bladene. karbondioksid + vann + sukker + oksygen 6 CO H 2 O + C 6 H 12 O O 2 To mekanismer tilrettelegger for at vannet blir transportert oppover: For det første er det et sug i rørsystemet når vann fordamper i bladene, og det gjør slik at vann trekkes oppover. Lette elektromagnetiske krefter mellom vannmolekylene gjør at de holder fast mot hverandre (det er også effekten som gjør at vannoverflaten bøyes oppover i glasset i overgangen vann glass). På den andre siden trykker røttene vann oppover i stammen mens de tar opp mineraler fra jorden, mens vann følger etter på grunn av osmose. Trekk i vannsøylen kan tydeliggjøres med at to barn holder hverandre i hånden. Da er begge to hver sitt vannmolekyl og det å holde hverandre i hånden er den elektromagnetiske kraften. Mens det ene vannmolekylet går, så føler det andre et trekk og må følge etter.. Forklaring til Dag 2

21 Labbok til barn Treklossen er bjørk, som med vitenskapelig navn heter Betula pubescens. Disse navnene skrives alltid i kursiv, og det er det internasjonale navnet til treslaget. Se på denne treklossen igjen. Se på den med en lupe. Hva minner trestrukturen om? Noter dine tanker: sil/sikt rørsystem i tverrsnitt som et nett Nå skal vi komme tilbake til forsøket med fyrstikken (forsøk 1). Er det noe spesielt du kan se? Fargen vandret oppover i fyrstikken i løpet av den siste timen. Labbok til barn Side 8

22 Undervisningsboka Hva var det som skjedde i forsøk 1? Se på fyrstikken, det blir tydelig at fargen ble transportert oppover, ble sugd oppover Tegning av trestrukturen, treet fra innsiden Du trenger: Blyanter, viskelær 13 Pakke med sugerør (sugerørsmodell) 5 Hensikten med tegneoppgaven er at barn prøver å sette sammen de delene av puslespillet de allerede kjenner. Hvordan kan de tenke seg at treet ser ut innenfra? Det har blitt snakket om at vann må komme oppover, det har blitt tatt en nærmere kikk på tversnittsflaten og at det er hulrom i cellene som leder vann, og det ble prøvd å blåse gjennom treklossen. Etter hvert kan dere snakke litt om hvorfor barn har tegnet det på den måten, og derfra kan man lett finne overgang til sugerørsmodellen. Noen spørsmål til barna: Hva minner tverrsnittsflaten på treet om? Hvordan leder treet vann? Forklaring til Dag 2

23 Labbok til barn Vann i treet blir transportert fra røttene i jorden og opp til stammen. Deretter går vannet gjennom greinene til bladene eller nålene. Hele veien er det et trekk som suger vannet oppover. Dette er fordi vann fordamper på overflaten til blader eller nåler. Dette er en veldig viktig transportvei og nødvendig for at treet skal overleve. Tenk på alle bildene av treet du har sett hittil. Tenk på bjørkeklossen du har sett på med lupe, på boblene og på tegningen av vannledningen i treet. Prøv å tegne et bilde av hvordan treet ser ut inni stammen på den måten du vil. Labbok til barn Side 9

24 Undervisningsboka Sugerørsmodell På innsiden av treet ligner hele strukturen et rørsystem som er dannet slik at vann kan transporteres oppover mens det samtidig skal stabilisere «trekroppen», slik at den ikke knekker sammen. Man kan lett teste effekten med å tape sammen en håndfull med sugerør. Ser man på toppen av sugerørene, kan man se nesten samme bilde som på mikroskopisnittet. Sugerørene symboliserer de vedrørene i bjørkeklossen som barna pustet gjennom. Noen spørsmål til barna: NB: til dag 3, Papir, trenger du: Papirark 13 Lupe 13 Sugerørsmodell 5 Gamle aviser, noen gamle hvite ark 15 Plastbøtte med vann 1 Rammer til å lage papir (2 deler) 5 Kjøkkensvamper 10 Kjøkkenkluter 30 1 Saftmikser/mosestav (hvis ikke tilgjengelig, må papiret legges i bløt i 24 timer) Kjevle eller lignende 5 Servietter, fine blader eller krydder til dekorasjon Det er godt å ha to personer som er med på papirlaging, én som hjelper til med rammene og én som hjelper til med å få papiret fra rammen og presset. Det er ikke vanskelig å lage papir, men det kan være veldig nyttig å prøve det en gang før klubbdagen for å få håndgrepene og arbeidsmåtene på plass. Forklaring til Dag 2

25 Labbok til barn For å forklare hvordan treet ser ut på innsiden, er det det enkleste å sammenligne treet med mange sugerør som er pakket tett ved siden av hverandre. Vi kaller det derfor en sugerørsmodell. Treet fra innsiden er laget av veldig mange celler, som til sammen gir et system av rør som kan lede vann fra roten gjennom stammen og kvistene til krone, blader og nåler i treet. I den grønne boksen er noen eksempler på modeller: Ansiktsbilde av en smilende gutt smiley : modellansikt som smiler Bilde av et hus Hus, forenkelt modell Mikroskopibilde fra treet Sugerørsmodell Labbok til barn Side 10

26 Undervisningsboka DAG 3 Hensikten med dag 3 I løpet av dag 3 skal barna bli kjent med resirkulering og gjenvinning, hvordan papir er bygget opp, hvordan man klarer å frigjøre de enkelte cellene fra trevirke, og hvordan man lager sitt eget resirkulerte papir. Papir er fremdeles en viktig informasjonsbærer i vårt samfunn. Det brukes til å skrive og tegne på, til bøker, bruksanvisninger, tørkepapir, til innpakning, som pose, kort, papp og dopapir. Papir av plantecellene ble funnet opp ca. 100 f. Kr i Kina. Papiret kom allikevel ikke til Europa før 1000 år senere. Det var ikke før 1698 at papirproduksjonen startet i Norge. Papir er bygget opp av enkelte celler som også kalles fiberne fra plantematerialet som for eksempel tre, lin, bomull og halm. Disse enkelte fiberne huker seg fast i hverandre og holder sammen med hjelp av svake elektriske tiltrekningskrefter mellom fiberne. Rivekanten Du trenger: Papirark 13 Lupe 13 Sugerørsmodell 5 Ved nærmere undersøkelse av rivekanten fra papiret med lupe kan man se de enkelte cellene. Når man sammenligner cellene med sugerørsmodellen, representerer hver enkelt celle ett sugerør. En utfordring i papirproduksjonen er, og var spesielt tidligere, å få ut de enkelte cellene fra plantematerialet og separere disse. I middelalderen ble fibermassen (enkelte celler som svømmer) som er råmaterialet til papirproduksjonen, framstilt i papirmøller. Først på midten av 1800-tallet oppdaget man at det var mulig å lage papir fra trevirke. Deretter ble tre papirets viktigste råstoffkilde. For å framstille separerte fibrer ble treet også slipt på stein. Slipeprosessen blir også i dag brukt til framstilling av papirmassen, og man lagrer forpakningsmateriale med den. I dag blir papirmassen vanligvis kokt opp med kjemikalier for å separere cellene og løse ut ligninet, slik at papiret ikke gulner. Prat om prosessen skal synliggjøre at produksjon av massematerialet papir er en energikrevende prosess, og vi kildesorterer ikke bare papir, men også glass, metall, kompost og plastmaterialer for å spare energi og gjenbruke råstoffene våre. Noen spørsmål til barna: Hva bruker vi papir til? Hvor finner du papir i hverdagen? Hva er papir laget av? Hvordan er papiret bygget opp? Hva er det du kan se på rivekanten? Forklaring til Dag 3

27 Labbok til barn DAG 3 PAPIR Du bruker mange ulike typer papir i hverdagen. Lag en liste med aktiviteter og gjenstander du trenger papp eller papir til. Her har du litt plass, slik at du kan lage en liste: Riv av en papirbit og se på den med lupe. Hva er det du ser? På rivekanten kan du se de enkelte cellene papir er laget av. Kan du se at det ligner sugerørsmodellen? Det betyr at man må få ut de enkelte cellene fra treet for å lage papir! Til papirlaging svømmer de enkelte cellene (sugerørene) i vann. Denne grøten av treceller og vann blir hellet på et rullebånd slik at vannet kan dryppe av. Pulpteppet blir presset, slik at vannet kommer ut. De enkelte cellene kan huke seg fast i hvera ndre og cellegrøten blir dermed til nytt papir. Labbok til barn Side 11

28 Undervisningsboka Lage papir Papirlaging i ramme, slik vi gjør i løpet av papirdagen, viser fram de generelle stegene for å lage papir. Papirlaging med ramme er også den framstillingsmåten som var i bruk over veldig lang tid. Du trenger: Gamle aviser, noen gamle hvite ark 15 Plastbøtte med vann 1 Rammer til å lage papir (2 deler) 5 Kjøkkensvamper 10 Kjøkkenkluter 30 Saftmikser/mosestav (hvis ikke tilgjengelig, må papiret legges i bløt i 24 timer) 1 Kjevle eller lignende 5 Servietter, fine blader eller krydder til dekorasjon NB: Til dag 4, Treets styrke, trenger du: Finérbit 13 Sugerørsmodell 5 Trestav A (tørr; 1 x 1 x 100 cm) 1 Trestav B (våt; 1 x 1 x 100 cm) 1 Bøtte (10 l) 1 Hyssing (1,5 m) 1 Tape 1 Ulike steiner, merket med vekt (0,2 kg 5 kg, totalt 17kg) Målebånd 1 Trepinner (1,2 x 0,5 x 15; 13 stk. per gruppe) 80 Noen steiner fra forrige forsøk Det er viktig at du legger en av de lange trestavene i vann før klubben starter, slik at den blir skikkelig gjennomtrukket med vann. Neste gang trenger du vekter til styrketesten. Enten kan det brukes steiner (~ 15 kg), eller så er det også mulig å bruke små melkekartonger fra skolen og fylle dem med sand. Forklaring til Dag 3

29 Labbok til barn I dag skal vi prøve hvordan det er å lage resirkulert papir selv! Beskrivelse av hvordan du gjør det, og hva du trenger, står i de oransje boksene. Materialliste Gammelt avispapir av 4 aviser til hele gruppe, og kanskje noen hvite ark Plastikkbøtte med vann Ramme til papirlaging (2 deler) Svamper Kjøkkenklut Saftmikser eller mosestav Kjevle Forsøksbeskrivelse 1 Riv opp aviser i firkanter (4 x 4 cm) 2 Bløt firkantene i varmt vann. 3 Hell noe av blandingen i saftmikseren og bland papiret godt. 4 Hell over papirgrøten i den store bøtten og bland den godt sammen med vann. 5 Ta en ramme del med gitter og en del uten. Legg den uten gitter oppå gitteret slikk at merking på begge rammedeler viser oppover. 6 Skyv begge rammedelene over bunnen av boksen. 7 Tørk rammen fra undersiden med svamp (vri opp svampen av og til). 8 Ta av den øverste delen av rammen. 9 Legg dekorasjon på arket om du ønsker det. 10 Legg en kjøkkenklut på papirsiden, og legg den på en stabel med aviser. 11 Tørk papiret med svamp gjennom gitteret, og løft rammen (forsiktig!). 12 Bruk kjevle til å få ut en stor del av restvannet 13 La papirarket ditt tørke Labbok til barn Side 12

30 Undervisningsboka DAG 4 TREETS STYRKE Hensikten med dag 4 Hensikten med dag 4, «Treets styrke», er å formidle noen av de mekaniske egenskapene til trevirke, at de er ulike avhengig av belastningsretning. En belastning vil ofte føre til en deformasjon, en formendring som ofte går tilbake hvis man tar bort belastningen. En viktig del av dagen er at styrke blir testet i forsøk, og at barna formulerer sine forventninger før forsøket starter. På den andre delen av dagen skal barna lage broer med noen pinner og følge en tegnet bruksanvisning. De kan teste oppsettet ved å måle hvor mye vekt broen tåler. Treets styrke Trevirket er anisotropt. Det betyr at det oppfører seg ulikt i ulike retninger. På langs av cellene kan trevirke bøyes mye lettere enn tvers på cellene. Dette kan forklares med hjelp av sugerørsmodellen: Cellene som ligger ved siden av hverandre har ikke så mye overlapp som i lengderetningen. Da har de enkelte cellene større overlappsflater. Finérforsøk Du trenger: Finérbit 13 Sugerørsmodell 5 Forsøk 1 er laget slik at barn kjenner til forskjellen mellom de ulike retningene. Finérbiten demonstrerer veldig bra at det er stor forskjell på tvers og på langs av cellene. Dette gjenspeiler det som skjer i trevirke i større dimensjoner. Der ligger begrunnelsen bak å bruke tre i lengderetningen til bærende bjelker eller som brett i bokhyllen og ikke på tvers av cellene. sterkere. Finér er brukt som dekorasjonssjikt av veldig verdifulle treslag på møbler eller til kryssfinér for å oppheve anisotropien og gjøre treet enda Forklaring til Dag 4

31 Labbok til barn DAG 4 TREETS STYRKE I dag dreier alt seg om treets styrke. Vi skal utforske hvor sterkt treet er og om det alltid er like sterkt. Vi skal derfor gjennomføre 2 forsøk. nedenfor: Første forsøk skal hjelpe deg med å svare på spørsmålet om tre er like sterkt i ulike retninger. Forsøksbeskrivelse finner du i de røde boksene Forsøksbeskrivelse 1 Ta en finérbit og se nøye på strukturen. 2 Sammenlign strukturen med sugerørsmodellen. 3 Bøy finérbiten i ulike retninger. 4 Kan du merke noen forskjeller? 5 Noter observasjonene til de ulike retningene. 6 Gjør det samme med sugerørsmodellen. 7 Sammenlign observasjonene. Materialliste 1 stykk trefinér Tre som er saget i veldig tynne skiver kalles for finér. Bildet viser et eksempel på hvordan man lager finér. Her får du litt plass til å skrive ned dine observasjoner fra forsøk 1. På langs av cellene brekker finéren ganske lett Labbok til barn Side 13

32 Undervisningsboka Teste treets styrke Du trenger: Trestav tørr (1 x 1 x 100 cm) 1 Trestav våt (1 x 1 x 100 cm) 1 Bøtte (10 l) 1 Hyssing (1,5 m) 1 Tape 1 Ulike stein, merket med vekt (0,2 kg 5 kg, totalt 17 kg) Målebånd 1 Treet er sterkest i lengderetningen etter at det ble tørket. I forsøket skal det bli testet hvor mye vekt en trepinne på 1 x 1 cm tåler før den brekker. Utgjør det noen forskjell om trepinnen er tørr eller våt? Det er utrolig hvor mye en pinne med dimensjon 1 x 1 cm tåler! La barna gjette hvor mange stein eller melkebokser pinnen klarer før den brekker. Generelt tåler en tørr stav mer vekt enn en som er våt. Vanligvis viser en våt pinne en mye større deformasjon med samme vaktbelastning. Dette skyldes at celleveggmolekylene kan gli litt mens vannmolekylene sitter imellom. Mens du gjennomfører forsøket med klassen, er det viktig at du legger staven (våt og tørr) i samme retning, det vil si at årringene må enten legges flate eller oppreiste. Trestaven vil tåle mest med årringene som står oppreist, siden de tykke celleveggene i årringen virker som støtte. De kan da sammenlignes med vertikale støttebjelker i et bygg. Avhengig fra aktivitetsnivået i klassen kan det være nyttig at man lager en linje rundt forsøksopplegget barna ikke får oppholde seg i. Det behøver ikke være mer enn 1 meter, men da unngår man at pinnen treffer et av barna når den brekker. Forklaring til Dag 4

33 Labbok til barn Tremateriale blir brukt i forskjellige bygninger i våre nærmeste omgivelser. Hus, broer, låver, svømmehaller og idrettshaller er for eksempel laget av trevirke. Det betyr at det må være veldig sterkt, siden vi ellers ville risikere at alt raser sammen. Med forsøk 2 skal vi utforske og teste hvor sterk en trestav er, og om den er like sterk tørr som våt. Forsøksbeskrivelse finner du i de røde boksene nedenfor: Materialliste Trestav våt Trestav tørr Bøtte Tråd og tape Ulike steiner, merket med vekt Målebånd Forsøksbeskrivelse 1 Sett to bord ved siden av hverandre, slik at de har en avstand på 60 cm 2 Legg to bøker på hver bord, rett ved bordkanten. Bok-stablene bør være like høye. 3 Stram en tråd over begge bok-stablene og tape den fast på bordplaten. 4 Legg trepinnen (først tørr, så våt etterpå) ved siden av tråden. Pass på at staven er jevnt fordelt. 5 Fest bøtten i midten av staven. 6 Legg en stein i bøtten og mål deformasjon. 7 Noter vekt på stein og deformasjon i labbok. 8 Gjenta skritt 6 og 7 til staven brekker, og noter hvor mye pinnen tålte før den brakk. 9 Gjenta hele forsøket med den våte pinnen. Bruk gjerne steinene i samme rekkefølge som du brukte dem tidligere i forsøket. Tegningen viser den ferdige forsøksoppbygningen til forsøk 2 Labbok til barn Side 14

34 Undervisningsboka I resultatdelen av dagen, når barna skal se på treets styrke, kan man bygge det opp som en tabell. Da er det lettest å sammenligne vekt i bøtten og deformasjon på trestaven som er våt og tørr. Et eksempel til tabelloppbygging følger her: Vekt på stein Vekt på alle steiner deformasjon Tørr trestav Lyd av brekk, brekk (X) deformasjon Våt trestav Lyd av brekk, brekk (X) Forklaring til Dag 4

35 Labbok til barn Hva forventer du, hvilken stav vil tåle mest vekt? Stav A, som er tørr, eller stav B, som er våt? Her får du litt plass til å skrive ned observasjonene fra forsøk 2. Prøv å bygge det opp som en tabell, slik at du lettere kan sammenligne stav A og stav B. Labbok til barn Side 15

36 Undervisningsboka Bygge bro Du trenger: Trepinner (1,2 x 0,5 x 15) (13 per gruppe) 80 Noen steiner fra forrige forsøk I løpet av dagen ble barna kjent med treets styrke og at den er forskjellig i de ulike retninger og avhengig av om trevirket er vått eller tørt. Bromodellen som er vist i dag og som skal bygges av barna, er en bro som er laget uten festemidler. Den holdes oppe bare på grunn av friksjon mellom trepinnene og fordi de enkelte bitene er flettet inni hverandre. Sette barna i grupper på to og to med tretten trepinner per gruppe. De skal prøve å bygge bro etter en tegnet rettledning. Det er viktig at de bygger broen sammen som lag, fordi det ellers kan være vanskelig å løfte deler av broen. Etter hvert kan man teste hvor mye broen tåler, og om man får bygget dem enda lengre... Veiledende spørsmål til barna Kjenner dere forskjellen mellom de ulike retningene på treet? Tenk på sugerørmodellen, kan dere tenke dere hvorfor treet oppfører seg ulikt i ulike retninger? Hvilken retning er smart å bruke når man ønsker at treet skal bære noe? Når tror du at treet tåler mest vekt, tørt eller vått? NB: til dag 5, Bioenergi, trenger du: (Brannslukker) (1) Bøtte med vann 3 Fyrstikker, lighter 1 Kniv og øks 1 Opptenningsmateriale (never, tørre nåler, tørt gress, tynne vedpinner, tynne og tørre kvister) Tørr ved Pinner til pølsegrilling 13 Pølse/grillmat til barn Forklaring til Dag 4

37 Labbok til barn Tørt tre er veldig sterkt, og det er derfor man ofte bruker det til broer i Norge. Bildet viser et eksempel av en trebro som har blitt bygget i Gudbrandsdalen, og som strekker seg over Lågen og E6. Den har en totallengde på 148 meter! En annen bro som er veldig kjent i Norge er Leonardo da Vinci-broen ved Ski. Prinsippet med den opprinnelige da Vinci-broen er at den holder seg oppe av seg selv, og det skal vi prøve i dag! De fire bildene viser hvordan broen er konstruert og bygget. For å ferdigstille broen som den er tegnet til høyre er det bare å gjenta de første stegene. Klarer dere å lage denne broen? Labbok til barn Side 16

38 DAG 5 BIOENERGI Målet med dag 5 Undervisningsboka Det er avslutningsdagen i Treforskerklubben, og da skal dagen inneholde bålkos med pølsegrilling samt noen forklaringer om hvordan man tenner, håndterer og slukker bålet. Det viktigste med dagen er å ha det moro, men dagen skal også informere om sikkerhet og forklare hvordan man håndterer brann! I lovteksten forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn er et helt avsnitt om ild ute ( 8-2). Her står det at: «Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt. Ved flatebrenning eller brenning av hogstavfall i skogmark samt gras- og lyngsviing i eller i nærheten av skogmark, skal det være en ansvarlig leder som skal utarbeide planer, og sørge for at brenningen gjennomføres på en forsvarlig måte. I god tid før brenningen foretas skal det sendes melding til leder av brannvesenet. Med unntak av brenning som nevnt i annet ledd er det i tidsrommet 15. april september forbudt å gjøre ild i eller i nærheten av skogmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det.» Det finnes en interessant og nyttig nettside som heter brannvettskolen som informerer om brann for ulike aldersgrupper ( w w.brannvettskolen.no/index.asp). De viktigste reglene med bål er: Ved brann, ring 110. Ikke tenn bål mellom og Alltid ha med vann og bestem hvordan du slukker ilden før du tenner bålet. Ikke plasser bålet under trær eller for nær huset. Tommelfingerregelen: Minste avstand fra bål til nærmeste bygg er seks ganger bålhøyde. Ikke lag et bål som større enn nødvendig. Ikke ta ut pinner og kvister som har tatt fyr. Slukk ilden nøye! Bruk gjerne mer vann enn du tror er nødvendig! Ild som har kommet ut av kontroll, kan slås ned med ullteppe, pledd, ullgenser, jord, eller vann. Forklaring til Dag 5

39 Labbok til barn DAG 5 - BIOENERGI Sikkerhet ved åpen ild Alltid ha med vann. Aldri lag bål uten voksne til stede. Ikke plasser bålet under trær eller for nær huset. Tommelfingerregelen: Minste avstand fra bål til nærmeste bygg er seks ganger bålhøyde. Ikke lag bål som er større enn nødvendig. Ikke ta ut pinner og kvister som har tatt fyr. Slukk ilden ordentlig! Bruk gjerne mer vann enn du tror er nødvendig! Ild som har kommet ut av kontroll, kan slås ned med ullteppe, pledd, ullgenser, jord, eller vann. Labbok til barn Side 17

40 Undervisningsboka Forbrenningsprosessen Forbrenning av ved er reversen av fotosynteseprosessen. sukker + oksygen + Under forbrenningen dannes det karbondioksid, vann og varme. For å få ild behøves det ved og opptenningsmateriale. Det er vanskelig å brenne bare én trebit, men den bør ligge ved siden av andre vedkubber, siden varmeoverføring er viktig. Når man ønsker å lage bål er det viktig at ilden får nok luft, da forbrenning av ved er en oksidasjon. Det betyr at ilden trenger oksygen, som er i lufta. Men det betyr også at man kan kvele ilden med å stoppe forsyningen av oksygen. Dette kan gjøres ved å legge på et tett ullteppe, eller måke jord eller sand på ilden. Dette prinsippet kan lett vises i opptenningsprosessen ved å kaste en stor haug med f.eks. nåler rett på gnisten. Dette vil mest sannsynlig slukke bålet. La barna foreslå hvordan du skal sette opp bålet. Opptenning av bål karbondioksid + vann + varme Du trenger: (Brannslukker) (1) Bøtte med vann 3 Fyrstikker, lighter 1 Kniv og øks 1 Opptenningsmateriale (never, tørre nåler, tørt gress, tynne vedpinner, tynne og tørre kvister) Tørr ved Pinner til pølsegrilling og grillmat 13 Tyri er furukjerneved som er gjennomtrukket med kvae. Den finnes i gamle døde furustokker og er mest konsentrert i stubben. Den egner seg godt til opptenning av bålet spesielt når det er litt vått ute. ( w w.ramblinjim.com/articles/finding-harvesting-and-using-fatw ood/) Pølsegrilling Etter at det har dannet seg glød i bålet kan dere grille noen pølser. Spør gjerne barna om hva de likte godt, eller om hva som var kjedelig på kurset. Vi ønsker at klubben er en morsom opplevelse for alle, så gi oss gjerne en tilbakemelding om hva dere likte best, og hvor du ser behov for forbedringer. Forklaring til Dag 5

41 Labbok til barn Huskeliste for hvordan du håndterer et bål Du trenger fyrstikker eller lighter kniv og øks Til opptenning og mating av ilden trenger du never, tyrirot, tørre nåler, tørt gress, vedfliser, tynne vedpinner, tynne og tørre kvister, trepinner med innskåret flis tørr ved til å mate bålet trepinner med innskåret flis furunåler never tyripinner tynne, tørre kvister Legg never, nåler, og gress luftig på en liten haug og bygg tyripinner rundt. Pass på at Never er barken fra bjørketrærne. Den egner seg veldig godt til opptenning av bål. bålet alltid får nok luft. Bygg bålet som en pyramide. Da gir det god varme, og du kan mate ilden med tørr ved fra utsiden. Etterpå må du slukke bålet: Slukk ilden ordentlig! Bruk mer vann enn du tror er nødvendig! Ild som har kommet ut av kontroll, kan slås ned med ullteppe, pledd, ullgenser, jord, eller vann. Ring 110 om nødvendig! Labbok til barn Side 18