Stor stemning på Kløftadagene

Transkript

1 INFORMASJON FRA KLØFTA VEL JUNI 2015 Stor stemning på Kløftadagene Innhold Leder... 2 Redaktøren har ordet... 2 Kløftadagen i år med et nytt innslag... 3 Kløfta Vel Kløfta på 50-tallet en annen verden Oppgradering av velhuset Lys i Hiltonstien? Hvorfor lys? Historien om kløftabandet Voice Facebook Tillitsvalgte i Kløfta Vel etter årsmøte Annonse info

2 Leder Kløfta Vel ble stiftet 12.mars Foreningen har påtatt seg mange og varierte oppgaver i sin snart hundreårige historie. I de første tiårene engasjerte velet seg i vegvedlikehold. Vår og høst var veiene nærmest i oppløsning og nesten uframkommelige. I vårløsningen ble det lagt ut granbar for å øke bæreevnen! mer av velet lastet opp grus for hånd i jernbanevogner på Hauerseter, for deretter å spa grusen over på hestekjøretøy på Kløfta stasjon. Neste store dugnadsjobb var vegbelysning. Det ble reist stolper, strukket ledninger og montert lysarmaturer. Strømforbruket ble også betalt av velet. Det var ikke noe system for håndtering av søppel. Dette tok velet tak i. En felles søppelplass ble anlagt ved Galgehaugen. Den eksisterte ut tallet. Da ble ny søppelplass anlagt i Tveiterhellinga. Fra 1928 ble det også kinodrift stumfilm med adgang kun for velets medlemmer. Det var levende musikk til filmene, fiolin og piano, utført av lokale musikere. Kinodriften opphørte i Etter hvert tok kommunen eller andre instanser over de fleste av oppgavene velet hadde utført. Det betydde ikke at Kløfta Vel stod uten oppgaver. Kløfta Velhus stod ferdig i Her ble det kinodrift, bad med badstue, garderober for idrettslaget, revyer, barnekarneval og mange typer sosiale sammenkomster. De viktigste oppgavene til velet i dag er driften av velhuset og arrangementene Kløftadagen og julegrantenning. I tillegg er velet høringsinstans for kommunale planer. I den forbindelse arrangerer velet åpne møter der innbyggerne på Kløfta kan si sin mening i viktige saker for lokalmiljøet. Velhuset er i dag også en viktig sosial møteplass for våre nye landsmenn. Her holder innvandrere fra flere land sine tradisjonelle seremonier og feiringer. Soria Moria barnehage har holdt til i kjelleren på velhuset i over 20 år. Utleiefrekvensen viser at det også i dag er stort behov for både Kløfta Vel og Kløfta Velhus. Forklaringen kan ligge i at foreningen har vist stor evne til å tilpasse seg endringene i behov i lokalmiljøet gjennom snart hundre år. Redaktøren har ordet Leder av Rolf Alkvist. Tusen takk til alle bidragsyterne i dette Vel Nytt. Vi er i gang med å planlegge et nytt nr. Er det stoff du savnet, eller går du svanger med en artikkel selv? Vel Nytt er en utmerket og lokal blekke for Kløfta og omegn, her har vi plass til ditt stoff, enten det er om lokalhistorie, personprofiler som satte spor etter seg, næringsliv, sport osv. Ta kontakt med redaktøren, han er jovial og liker gode Kløfta historier. Hilsen vidar@holum.net Jeg er bare noen tastetrykk unna. Til våre annonsører: Vel Nytt er en unik plattform for dine annonser hvor du treffer Kløfta hjemme. Se vår annonse info på nest bakerste side. Vidar Holum finner inspirasjon under oliventreet i hagen. 2

3 Kløftadagen i år med et nytt Kløftadagen 2015 arrangeres i parken lørdag 29. august kl Programmet er ikke helt fastlagt, men det satses som vanlig på lokale underholdningskrefter, boder, stands og ponniridning. I år kommer sjørøverskuta tilbake! Nytt i år er en programpost vi kaller «Stjerner i sikte». Vi ønsker å få med flere unge til å stå på scenen på Kløftadagen. Invitasjon til audition er hengt opp på skoler, i forretninger og i velhuset. Aldersgruppen er fra 5. til og med 10. klasse. NB! Det er mulig Velnytt kommer ut etter påmeldingsfristen 1. juni, så vi tar i mot påmelding helt fram til 20. juni. Audition er fredag 28. august i velhuset. Meld deg på! Påmelding/spørsmål til Rolf Alkvist på SMS eller mail: rolfalk@hotmail.com. Ny frist 20 juni 3

4 Kløfta Vel Nå er det enklere enn noen gang å leie velhuset. - Hvem som helst kan gå inn på nettet og leie velhuset, forteller nestleder og ansvarlig for utleie, Kjell Disenbroen. - Link for booking - Leie betales i forkant. Du får så utlevert nøklene ved å vise bevis for betaling. Ring vaktmester på tlf mellom og for å avtale utlevering - Ved ungdomsarrangementer og offentlig/åpne arrangementer må leietaker seinest 3 uker før arrangementet søke om tillatelse hos Lensmannen i Ullensaker. Lensmannen har eget søknadsskjema til dette formålet. Skriftlig tillatelse må leveres vaktmester seinest ei uke før arrangementet. Det kan dekkes på til 40 personer i kafeen og 190 personer i salen. Uleiepriser velhuset Utleietider og utleiepriser for Kløfta Velhus Dager Tidsrom KAFÉ m/kjøkken: Man tir ons tor kr. Man tir ons tor kr. Fre lør kr. Søn kr. STORSAL Man tir ons tor kr. Man tir ons tor kr. Fre lør kr. Søn kr. STORSAL m/kjøkken (i storsal) Man tir ons tor kr. Man tir ons tor kr. Fre lør kr. Søn kr. Kjøkkenet er enkelt og kun basert på cateringservering. 4 Lokalene er røykfrie. Det kan dekkes på til 190 personer i salen og 40 personer i kafeen. mer gis 10 % rabatt på leieprisen etter ett års medlemsskap. Lag og foreninger gis 10 % rabatt på leieprisen. I spesielle tilfeller, f.eks. ved leie en hel uke, kan lag og foreninger be om pris. Det er egen utleieinstruks og branninstruks. Avbestilling av lokaleleie må skje senest to 2 uker før utleiedato. Ved avbestilling senere eller manglende avbestilling, belastes leietager for 50% av leiesummen. Dersom lokalene er ledige, kan leietaker få tilgang til utleielokalene dagen før leiedagen uten kostnad. Beskjed om dette kan gis 1 uke før leiedagen. Ta kontakt med vaktmester på Styret i Kløfta Vel.

5 5

6 Kløfta på 50-tallet en annen verden UTVIKLING I MELLOMKRIGSTIDEN. Av Finn Tybring Pettersen I løpet av mellomkrigstiden hadde Kløfta gjennom selvutviklende ekspansjon endret seg fra et stasjonssted med serviceoppgaver for jordbruket til et sted med betydelig og variert næringsvirksomhet. Foruten de mekaniske verkstedene til Hellen og Sørvold fikk vi en rekke snekkerverksteder, forretninger og bilverksteder. Jernbaneansatte var mange og i Oslo var Kløftafolk i økende antall, ansatt i en rekke yrker. Familie- og enkeltmannsbedrifter ble i løpet av er denne tiden etablert i stort antall, og aktiviteten i de gamle virksomhetene økte med gode følger for sysselsettingen. Det var liv og aktivitet som aldri før på Kløfta i slutten av 30-årene. Selvom mange fortsatt satt i trange kår, førte utviklingen til en alminnelig optimisme som varte til krigsutbruddet i september Norge var imidlertid nøytralt, og knapt noen her så for seg en okkupasjon av landet. Krigen berørte Kløfta i liten grad sammenlignet andre steder i landet. En tysk sanitetsavdeling ble lagt til Kløfta, og vi fikk Bubble radiostasjon ved Gamleveien. Det oppsto etterhvert varemangel, og det ble innført rasjonering på en rekke matvarer og nytelsesmidler. Sjokolade og sukkertøy ble fullstendig borte fra butikkene. Bensin ble mangelvare, og knottgeneratorer kom i stedet. Hos Daniel Holm ble knott lagret i stort omfang. Freden sto naturlig nok i optimismens tegn, og Kløfta tok fatt igjen nærmest slik det hadde vært i Riktignok var mye fortsatt rasjonert, og engangsskatt og andre skatte- og avgiftstiltak som ikke var før krigen, var tyngende. Personbiler var som vi vet, rasjonert helt til Idrettslaget kom straks igang igjen og fikk idrettsplassen tilbake etterat tyskernes lageranlegg var fjernet. Klubbhuset var imidlertid borte. Likevel kom friidretts-og fotball-aktivitetene i gang igjen. Det samme gjaldt hopp- og langrennsaktivitetene. Foruten Haugerbakken med sitt stillas, ble en rekke Haugerbakken sentral arena for hoppsporten på Kløfta. bakker tatt i bruk som hoppbakker. Endel av våre eldste leserne husker sikkert Romsåsbakken, Engelia og Avenbakken. Langrenn med utgangspunkt ved Idrettsplassen eller Holms gjestgiveri ble arrangert. Kinoen på Losjen kom fort i gang igjen med fullt hus på barneforestillingene på søndager. Billettprisen gikk etter hvert opp fra 1 krone for voksne og 50 øre for barn til kr. 1,50 og 75 øre for barn. KLØFTA I 195O. Som bygdesenter var det adskillige aktiviteter på Kløfta. De fleste virksomhetene var knyttet til jordbruksnæringen. Vi hadde 3 sagbruk, Hellens radiatorfabrikk, Sørvolds mekaniske verksted, Kløfta stasjon, 5 snekkerverksteder. Det var 3 kolonialforretninger, Ullensaker hovedkirke (Den gamle som brant i 1952), 2 pølsemakere med utsalg, to bakerier med utsalg, bensinstasjon, sykkelverksted, tre bilverksteder, telefonsentral med 6 ansatte, manufakturforretning, elektrisk forretning, Asper hotell, Holms gjestgiveri, gartneri, lærvarebedrift, et slakteri, to folkeskoler (hver med 3 lærere), frisører, sydamer, skreddere, lege, tannlege, elektriker, kokker, regnskapsførere, rengjøringspersonale, en hjemmeslakter, Buble radiostasjon med 7-8 ansatte, 2 smier, 4 drosjeeiere, urmaker, 4 kaféer og en fiskehandler (Fiske-Jens). De fleste gifte kvinnene var hjemmeværende, men mange hadde deltidsarbeid i tillegg som butikkmedhjelper, vaskehjelp, bibliotekar, avisbud mv. Noen barnehave var det selvfølgelig ikke. Møbelforretning var det ikke behov for da møbler var hovedproduktet for snekkerverkstedene. I det hele tatt var Kløfta selvforsynt med det meste. Et mangfold av lag og foreninger ivaretok kulturelle aktiviteter. Kløfta Vel, Kløfta Husmorlag, Kløfta pinsemenighet, Kløfta Idretts lag, Kløfta hornmusikk, Ullensaker menighet, speidere, sanitetsforening og misjonsforeninger m.fl. På Kløfta idrettsplass (der Scanis Vabis nå er) foregikk de organiserte fotball- og friidrettsøvelse. På vinteren hadde vi skøytebane der med musikk og stort fremmøte av ivrige skøyteløpere. Det meste av kulturell møtevirksomhet foregikk i hjemmene. Behovet for større lokaler ble stort sett dekket av Losjen, bedehuset, meierisalen (i Gjerdrumsveien) og skolene (klasseværelser). 6

7 Emil Jackobsen Snekkerverksted, på Averstadmoen.Senere overtatt av sønnen Erik, kalt Snekker n. HVA MED RESTEN AV 50-TALLET? En begynnende ungdomskultur. Dagens barn og unge kan undre seg over hvordan det var å vokse opp på Kløfta i Hvordan ville de reagere når de ikke hadde penger til brus, coca cola, øl, og godterier. Mest sjokkert ville de vel bli over hva de måtte bruke av klær og sko i det daglige. Alt kunne lappes. Sko og støvler måtte brukes til de er utslitte eller blir for små. Joggesko fantes ikke. Det samme gjelder treningstøy. Fotballer var mangelvare. Nye gode fotballer kostet over hundre kroner noe som tilsvarer over 1800 kroner i dag. Fotballstøvler ble obligatorisk i kamper først på juniornivå. I løpet av 50-årene skjedde det imidlertid svært mye. Hovedgrunnen er vel den økonomiske utvikling og påvirkning utenfra. Særlig påvirkningen fra USA gjennom film og den ungdomskultur som hadde utviklet seg der, var vel utslagsgivende. Radioen formidlet ny dansemusikk som gikk rett i de unge. Å høre på Radio Luxembourg med siste nytt i poplåter ble svært populært. Etter hvert med bedret økonomi ble platespillere innkjøpt. Vi fikk vinylplater som imidlertid fortsatt var dyre og derfor bare kunnes kjøpes sporadisk. Vi var så heldige å gå på skolen bare annenhver dag enten mandag, onsdag og fredag eller tirsdag, torsdag og lørdag. Lørdag var den gang arbeidsdag. Det var skoleidrettsstevner og skoleskirenn. Å lure seg unna var ikke lett. Høyere utdannelse var uaktuelt for de aller fleste. Selv realskolen var tynt besatt. Det kostet penger og mange ville ut i jobb straks, framhaldskolen (på Ullinshof) var unnagjort. Mange odelsgutter gikk imidlertid på landbruksskolen på Hvam eller vinterlandbruksskolen i Oslo. Utviklingen gikk meget raskt på 50-tallet, og i løpet av siste halvdel hadde mange gutter skaffet seg motorsykkel fortrinnsvis brukte, men også nye importert fra Tsjekkoslovakia. Lørdagsfester ble svært populære. Forsamlingslokaler som Lyngås og Bøndernes hus i Fenstad var blant de mest populære. Påvirkningen av nye ungdomsfilmer ført til at det utviklet seg en egen ungdomskultur for første gang. Mer penger mellom hendene muliggjorde utfoldelse som hadde vært utenkelig for foreldregenerasjonen. Dette var imidlertid beskjedent i forhold til det som skulle komme i de påfølgende tiårene. Enhver medalje har sin bakside. Alkoholbruk kombinert med kjøring av motorkjøretøyer førte dessverre til alvorlige ulykker. Økt motorsykkel- og bilbruk på dårlige veier førte også generelt til flere trafikkulykker. De fleste veiene var grusveier med vaskebrett. Løs grus i svingene var skummelt. Hvem husker forøvrig ikke støvskyene på tørre sommerdager. Rolf Gulbrandsen var primus motor for Kløftarevyen. 7

8 Utviklingen i jordbruket. Jordbruket ble i løpet av 50-årene motorisert. En gård uten traktor ble en sjeldenhet og skur-treskere kom i noe omfang, riktignok ikke selvgående sådanne, men svært nyttige og arbeidsbesparende. De første menneskeskapte landskapsforandringer kom med bakkeplanering. Bekkene ble lagt i rør borte ble bekkeblom og andre villblomster som hadde trivdes i bekkedragene og på beiter. Insekter forsvant og fuglebestandene ble redusert. Viber er blitt en sjeldenhet. Hestene ble borte. Mange bønder gikk over til kornproduksjon. Gårdsgutter og sveisere tok seg andre jobber og forsvant. Det tidligere liv med mange på gårdene - og mangfoldet med det ble borte. Stanger og Hauger meieri ble tidlig nedlagt, og i 1959 ble også Kløfta meieri nedlagt. Allerede på 20-tallet var tørrmelkfabrikken ved meieriet nedlagt og flyttet til Hamar. Mølledriften ved Kløfta mølle og Kauserud mølle opphørte også. Fra Trekanten vinterstid, vi ser BP til v. foran Finsen Kolonial med Fiskebutikken til Sæther i bakgrunnen. Livet som bøndene førte med seg ved sine faste melkeleveranser direkte til meieriet og sine kornleveranser til mølla, ble borte. En rolig livsrytme ble etter hvert erstattet med mer mas og stress. Grådighetskulturen og jaget etter materielle goder var allikevel et stykke unna. Bedret folkehelse. Nye epokegjørende legemidler mot tuberkulose, poliomyelitt og andre sykdommer og ikke minst oppfinnelsen av penicillin - bedret helseforholdene generelt. En mer bevisst holdning til kosthold hadde også sin virkning. Kreft og hjertesykdommer var det lite eller ingenting å gjøre med. Psykiske lidelser var ofte forekommende også på 50-tallet. De har vel siden heller økt enn avtatt med de økende krav som møter oss på alle kanter. Livsstilssykdommer som følge av mer stress, stillesitting og spising av usunn mat forekom også på 50-tallet, men ikke i den grad som det har utviklet seg 8 i senere tiår. Tannhelsen sto det dårlig til men etter hvert som fluorbruken ble alminnelig bedret den seg samtidig som tannhelsetjenestene ble bedre og mer effektive. Idretten i 50-årene. Kløfta Idrettslags glansdager fra før krigen kom man ikke opp mot. Men det var fortsatt stor innsats av mange tillitsvalgte, og mye dugnadsarbeid ble utført. I 1954 ble Kløfta stadion åpnet. Garderobebygget var primitivt. Først i 1958 ble garderobefasilitetene tilfredsstillende ved at de ble lagt til det nyoppførte velhuset. På 50-tallet var det fortsatt betydelige inntekter vad salg av adgangsbilletter til fotballkamper. Ved en finalekamp under pinseturnering hadde vi nær opp til 500 tilskuere. Lokalpatriotismen var fortsatt en viktig faktor. Å gå over til for eksempel ULL/KISA var utelukket. Noe løft for å rykke opp i divisjonene kom aldri. Skigruppa arbeidet i motbør, og i 1954 ble det siste kretsrennet i Haugerbakken holdt. Langrenn gikk det også dårlig med. KLØFTA IDAG- De største forandringene fra 50-tallet har utvilsom kommet av tilflyttingen - med bygging av frittliggende eneboliger, eneboliger i rekke og noen lavblokker. Mangel på byggegrunn har ført til at dette har stagnert i de senere årene. Barnehaver har vi fått mange av, og de nye skolene Bakke og Vesong gir et læretilbud langt over hva de gamle folkeskolene ga. Kløftakulturen endret. Nye krav ble stilt til kommune og organisasjoner. Mye positivt fikk vi også. Særlig etableringen av Hilton idrettslag med sine ildsjeler og innføring av nye idrettsgrener, ga Kløfta et løft. Gymnastikk og turngruppe sammen med svømmegruppa, fylte et behov og oppnådde på kort tid gode sportslige resultater spesielt svømmegruppa med flere norgesmesterskap. Dagens barn og unge nå kan vel undre seg over at det ble folk av 50-tallsgenerasjonen. Ikke hadde de tv, ikke

9 pc-er og verst av alt ikke mobiltelefoner. Fasttelefoner var nærmest en sjeldenhet blant nye husstander helt til 70-tallet. Det er vanskelig å sammenligne tidene. På 50-tallet var det ikke arbeidsledighet på Kløfta. Alle fikk arbeid, og alle kjente alle, en utbredt jovialitet og hjelpsomhet, beskjedenhet, fravær av grådighet i økonomisk henseende, trivelig uteforhold med åpen bebyggelse med kort vei til det meste, er goder som veier tungt. Krav til barn og unge da var beskjedne i forhold til det forventningspress som så mange stilles overfor i dag. Med alle de muligheter som står åpne for dagens ungdom så som, utdannelse, mulighet for å skaffe seg egen bolig før fylte 20 år, å kunne reise rundt i verden, må det kunne sies å mer enn oppveie fordelene fra 50-tallet. Utviklingen i jordbruket. Jordbruket ble i løpet av 50-årene motorisert. En gård uten traktor ble en sjeldenhet og skur-treskere kom i noe omfang - riktignok ikke selvgående sådanne, men svært nyttige og arbeidsbesparende. Furuheimen om våren. Kanskje en av Kløfta s eldste byggninger. De første menneskeskapte landskaps forandringer kom med bakkeplanering. Bekkene ble lagt i rør borte ble bekkeblom og andre villblomster som hadde trivdes i bekkedragene og på beiter. Insekter forsvant og fuglebestandene ble redusert. Viber er blitt en sjeldenhet. Hestene ble borte. Mange bønder gikk over til kornproduksjon. Gårdsgutter og sveisere tok seg andre jobber og forsvant. Det tidligere liv med mange på gårdene - og mangfoldet med det - ble borte. Stanger og Hauger meieri ble tidlig nedlagt, og i 1959 ble også Kløfta meieri nedlagt. Allerede på 20-tallet var tørr melk-fabrikken ved meieriet nedlagt og flyttet til Hamar. Mølledriften ved Kløfta mølle og Kauserud mølle opphørte også. Livet som bøndene førte med seg ved sine faste melkeleveranser direkte til meieriet og sine kornleveranser til mølla, ble borte. En rolig livsrytme ble etter hvert erstattet med mer mas og stress. Grådighetskulturen og jaget etter materielle goder var allikevel et stykke unna. Pakkhuset på Kløfta Stasjon. Sendt til Jernbanemuseet på Hamar. 9

10 Oppgradering av velhuset Ved saga Hans Nordhagen. Snekrende med ryggen til i full sving med hammeren, Nils Nordgarden og Odd Trones. Det er lagt ned flere tusen dugnadstimer i velhuset siden bygningen stod ferdig i Stor utleieaktivitet og bl.a. nye krav til elektriske anlegg og branntekniske installasjoner, gir stadig behov for oppgradering. I løpet av de 2 3 siste år er det investert ca kroner, midler som er spart opp gjennom flere år. I storsalen er det bygget kjøkken, HC-toalett og ny scene med traller til oppbevaring av stoler og bord. Salen har fått nye gardiner og et eget rom for gulvvaskemaskinen. Badstua er også pusset opp. I kafeen er det kjøpt inn ny oppvaskmaskin og kjøleskap. Alt er betalt av egne oppsparte midler. Arbeidene er utført av en ivrig dugnadsgjeng. Nå gjenstår nytt lyd- og lysanlegg på scenen og gulvbelegg og stoler i salen. Kløfta Vel har søkt Akershus Fylke om midler som kan gi velhuset status som et livssynsnøytralt seremonirom. Blir denne innvilget, vil de siste manglene bli fjernet. Både i 2013 og 2014 søkte velet kommunen om bidrag til oppgradering av velhuset. Vi fikk avslag på begge søknadene. Bakgrunn for søknadene er at velhuset fungerer som et kulturhus/samfunnshus og dekker mange behov som Ullensaker Kulturhus eller forsamlingshus på Kløfta ikke kan dekke. Etter vår mening bør dette være kommunens ansvar. I kommunale planer står det at kommunen skal legge til rette for kulturelle møteplasser. Vårt håp er at Kløfta Velhus får status som kulturhus/ samfunnshus i den nye delplanen for kultur. Det vil forhåpentlig utløse tilskudd til drift og vedlikehold. Det vil i så fall være svært inspirerende for den aktive dugnadsgjengen som holder driften i gang i dag. Siste nytt: Like før Velnytt gikk i trykken, fikk Kløfta Vel beskjed om at Akershus fylke har innvilget søknaden om livssynsnøytralt seremonirom med hele kroner. Det betyr at vi nå får nytt gulvbelegg og nye stoler i salen. Dessuten blir det nytt lyd- og lysanlegg på scenen. Til v. Kåre Hjalmarsen og Ove Øverby akkederer om monterings dingser. Nils Norgarden måler i millimeter. Odd Trones og Nils Nordgarden samarbeider om de avanserte løsningene. 10

11 Lys i Hiltonstien? Rehabilitering av den gamle lysløypa i Hiltonskogen har vært et tema i mange år. Lysløypa ble bygget i regi av Kløfta idrettslag i 1970/71, og ble benyttet flittig til trening og konkurranser. På 70-tallet, da skiskøyting ble populært, falt interessen for løypa siden den ikke egnet seg for den stilarten. I 2002 informerte Ullensaker skiklubb Ullensaker kommune om at de ville prioritere vedlikehold og bruk av lysløypa i Nordkisa. Etter flere år uten vedlikehold oppstod et stort behov for oppgradering. Kløfta Vel ønsket at trasèen i Hiltonskogen skulle opparbeides til helårs tursti, også når det er mye nedbør. Velet startet en prosess med sikte på at kommunen skulle overta som anleggseier av Hiltonløypa. Etter iherdig lobbying ble overtakelsen godkjent av Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift (HET) 14.mars 2007, og Ullensaker kommune inngikk en 25-årig avtale med grunneieren Ullensaker Almenning om fortsatt bruk og vedlikehold av løypa. Samme år ble det fattet vedtak om at turstien skulle oppgraderes, og nytt lys skulle på plass. Hele trasèen mellom Hilton B og Leirelva ble planert, og det ble er lagt filtduk og grov pukk med toppdekke. Lysarmaturer fra tidligere inneholdt PCB og ble fjernet sammen med ledninger og stolper. Dessverre gikk de bevilgede midler, kroner, med til oppgradering av stien. Nytt lysopplegg ble det ikke penger til. Hvorfor lys? Hiltonstien er mye benyttet til trening og turgåing. Den ligger fint til, for det meste i skogsterreng, hvor det vår, høst og sommer er godt underlag og trivelige omgivelser. Men mange kvier seg for å gå der i mørke høst- og vinterkvelder. Med lys i stien ville den bli enda mer brukt. Kløfta Vel samarbeider nå med Ullensaker Almenning og Ullensaker kommune med sikte på å få til et nytt lysopplegg i stien. Samtidig ser vi på muligheten for å lage en bedre adkomst til stien. Dette er Ordfører Espelund Ullensaker Dette skulle egentlig være unødvendig når det i 2007 ble fattet vedtak om nytt lysopplegg i stien. Når de bevilgede midler ikke strakk til, burde administrasjon og politikere ha fulgt opp dette med en tilleggsbevilgning. I gjeldende kommunedelplan for idrett og friluftsliv står sågar det at det er lysløype i Hiltonskogen. Barn ut på eventyr i Hiltonskogen. Hans Nordhagen fikk blomster for sin innsatsen. Siste nytt: Kløfta Vel har fått innvilget en søknad til Sparebankstiftelse om midler til trimapparater, benker og informasjonsmateriell til Hiltonstien. Hele kroner fikk vi til dette formålet! 11

12 Historien om kløftabandet Voice Mange på Kløfta har hatt glede av utallige velfester hvor Kløftabandet Voice har spilt opp til dans. Vel-nytt gir her kortversjonen av bandets historie slik de sjøl har presentert den. En vinterdag i 1978 spurte Tom Robin Bogstad Sven Stenhammer om han ville bli med i et band som het Voice. Sven ble med på øving på Maurtua fritidsklubb på Bakke skole, som var bandets øvingslokale. Etter øvinga var Sven ansatt som bassist. Denne gjengen skulle få mye moro sammen. Så det tok ikke lang tid før de var igang med å lage egen musikk på si. Av de mest legendariske jobber som Voice hadde, var det årvisse julebordet i Den Hollandske Klubb i Norge. I toppetasjen på Phillipsbygget på Majorstua i Oslo, utviste Den Hollandske klubben den ytterste generøsitet, med hensyn til å traktere musikantene med både tørt og vått. Det tørre var dry Martini. Det var her Tom Robin Bogstad hilste på den Hollandske ambassadør, med frue. Kun iført dressjakke og rosa underbukse. Det er ingen overdrivelse å si at Voice gjorde seg bemerket på lokalplan. Med sine egenarrangerte konserter på Kløfta Velhus tok de uttrykket «Dansemusikk» til helt andre dimensjoner. De hadde 12 nemlig et ganske unikt reportoar etter datidens dansebandstandard. De spilte kun én svensktopplåt, og hadde rocka saker som TOTO, Queen, the Romantics, City boy og Survivor. De sang låter av Eagles, Smokie Sutherland Brothers etc. «sløye» låter av bl. a. Santana, Doobie Brothers, Chicago og Earth, Wind & Fire, for å nevne noe. Voice hadde eget sanganlegg av typen Davoli i I tillegg vartet de opp med fire stk hjemmesnekrede lyskasser med tre forskjellige typer kulørte lyspærer. På Kløfta snakkes det ennå om røykutviklingen i forbindelse med åpningsnummeret «Child s anthem» av TOTO på en Velfest. Voice spilte mest coverlåter, men begynte etterhvert å skrive egne låter. Bandet bestod av Roy Frantzen, Tom Bogstad, Rune Wilson, Atle Nordby og Sven Vidar Stenhammer. Atle Nordby sluttet og ble erstattet av Per Kristoffer Meyer. Senere fikk de med seg vokalist Christin Ulseth og keyboardist og korist Agnete Dahl. Denne bestetningen gav i 1984 ut en mini-lp som het Uhørt. Det byttet navn til «Made in Norway» i 1985, og representerte Norge i en Nordisk Rockemønstring for unge band i Danmark. Så ble det litt utskiftinger og uenighet om hva som burde være veien videre. Noen mente å fortsette med å lage egen musikk, mens noen ville tilbake til coverstoffet.

13 Det er ikke til å stikke under en stol at det var mer lukrativt og spille cover på den tiden. Så Made in Norway fortsatte som et Coverband utover 80-tallet, men da i den mer Rocka delen av spekteret. Det var kun Roy Frantzen igjen fra det oprinnelige Voice i den utgaven av bandet. TIDEN ETTER VOICE Selv om Voice ble avsluttet, fortsatte alle medlemmene imidlertid med andre band og prosjekter. Per Kristoffer Meyer ble med i et coverband som het Fairplay, Rune Wilson spilte i Janitsjarkorps og storband, og jobbet med korps som dirigent og utøver. Roy Frantzen drev som nevnt Made in Norway. Sven Vidar Stenhammer gav ut to singler under navnet Rusty Nails, med hjelp fra Roy Frantzen og Tom Bogstad. Utover på nitti-tallet ble Sven med i coverbandet Tiffany Band som spilte mye rundt omkring i Norge. Tom Bogstad ble med i rockebandet S&S, og senere i countrybandet Kentucky Riders. Sven gav i 1994 ut et CD-album «ikke Si det nå» med egne låter på norsk. Her fikk han bl.a. hjelp av de gamle bandkollegaene i Voice; Roy, Per, og Tom. REUNION Det var i 1994 at den første reunionen med Voice fant sted. Dette gav mersmak og ble opptakten til en musikk og hippiefestival som Voice fortsatt arrangerer hvert år, nemlig Woodstock 3000 på Motangen i Blaker. Det ble også en ny reunionskonsert på Dyrskuplassen i 1999, og det var her Kjetil Høyvik dukket opp som ny trommeslager i Voice. På slutten av 90-tallet spilte Tom og Sven og Kjetil sammen i dos Mosquitos. Et Rocke- og Partyband som ble, og fortsatt er, forholdsvis stort på Eventmarkedet. Roy Frantzen startet sammen med Jan Hovde og Lars Erik Bakko og Magne Frydenlund bandet Splitter Pine, som også ble/er meget populært. På starten av 2000-tallet ble Rune Wilson med i Steely Band, et tributeband som spilt musikk av, ja, Steely Dan. AT LAST! Voice hadde etterhvert etablert en tradisjon med sine årlige Reuinionskonserter, og til slutt resulterte Voice-samarbeidet til at de gav ut et album som het «At Last!». Her var det mest coverlåter, men tre av låtene var egne og på norsk. Da var det ikke langt frem til tanken om å fortsette med eget materiale. Og med vokalist Johanne Vie på laget var man igjen i gang med å profilere voice på nytt. Og fortsatt er det «full brakke» på velhuset når voice spiller til dans. Og Per Kristoffer Meyer ble med i bandet Cruising for Burgers. Tom og Sven og Kjetil fortsattte i dos Mosquitos, mens Roy fortsatt sang i Splitter Pine. Sven var også med i et Rockeband som het Bundolo frem til

14 Facebook et aktivt forum som har sider og grupper som fokuserer på Kløfta. Vi som ønsker et renere Kløfta Her er adressen: groups/ / eller bare søk det opp. Karin Bondeson Berntsen er en ildsjel som jobber for å holde Kløfta rent. Du veit du er fra Kløfta når.. groups/ /?ref=br_tf Dette er blitt en populær Facebookside, hvor det er mye god Kløftahistorie og minner. Min oppfordring: Bli medlem av denne siden. Hilsen Vidar Holum, ofte online Over ser du sidene til Kløfta Vel på Facebook, bli venn eller lik vår side, her finner du oss og info om Velet 14

15 Tillitsvalgte i Kløfta Vel etter årsmøte 2015 Styreleder Nestleder Sekretær Kasserer Leder miljøgruppen Leder arrangementskomiteen Navn: Rolf Alkvist Kjell Disenbroen Arnfinn Ski Marit Lunder Pål Hansen May Lise Olsen Øvrige verv PR ansvarlig Konsulent planarbeid Ansvarlig fyranlegg Fagansvarlig vedlikehold Redaktør Vel-nytt Ansvarlig lydanlegg Leder arrangementskomiteen Leder av miljøkomiteen valgkomite Vaktmester Vidar Holum Finn Tybring- Petersen Ove Øverby Frank Hagen Vidar Holum Hans Nordhagen May Lise Olsen Mary Wethal Turid Haugen Jonill Engesæter Nils Nordgarden Kirsten Gravdal Marit Jesnes Starheim Pål Hansen Torbjørn Andreassen Jan Haugen Kåre Hjalmarsen Helge Hugdal Odd Trones Arne Arnesen Lars Richard Jansson Einar Kristensen Roger Axelsson Morten Borgen Odd Pettersen Anders Hansen William Malcolm Bolton Bli medlem i Kløfta Vel Hvem kan bli medlem? - Hvordan melde seg inn i Kløfta Vel? I lovene står det: Adgang til å bli medlem har alle som interesserer seg for foreningens formål. Foreningen har følgende type medlemskap: Husstander og bedrifter kr. 200,- Pensjonister og enslige kr. 100,- Meld deg inn her: bli medlem.php mer som gjennom en årrekke har vist særlig stor innsats og interesse for stedet og velarbeidet, kan gis æresmedlemskap av årsmøte etter innstilling fra styret. Hvis du sender innmelding pr vanlig post: Mrk innmelding Kløfta Vel Kløfta Vel Postboks Kløfta. Kløfta Vel ønsker å oppdatere sitt medlemsregister og i den forbindelse ville det være fint om du/dere kan sende din/deres tlf. nr og mailadresse til flg. vår kasserer. Mailadressen er innmeling@klofta-vel.no og sms kan sendes til mobilnr Revisor Revisor Bente Aasli Unn L Skovheim 15

16 Velg Kløfta Vel som grasrotmottaker når du spiller. Da kommer ditt spill til nytte lokalt på Kløfta. Her er nr du kan bruke hos Narvesen eller andre Tippekommisonærer. KLØFTA VEL Org.nr: Kongsvingervegen KLØFTA Her er vårt tilbud. 4 fargers annonse: Helside halv side: Distribueres i postkasse til ca husstander. VelNytt har høyere verdi pga. lesbarhet og lokalt stoff, samt levetid og digital distribusjon i tillegg. Samtidig får du eksponering på våre godt besøkte digitale flater i 1 år: Vår webside: Og vår facebookside: Interessert? Ta kontakt med: KLØFTA VEL annonsekontakt Vidar Holum vidar@holum.net Bestill annonse i Kløfta Velnytt og få optimal oppmerksomhet lokalt, lav pris og lang levetid på din annonse. Støtt lokalsamfunnet ditt nå! 16