LAVENERGI- PROGRAMMET. Bygg for fremtiden

Transkript

1 20 10 LAVENERGI- PROGRAMMET Bygg for fremtiden

2 var året da oppmerksomheten rundt energieffektivisering for alvor nådde Norge og det norske folk. Flere viktige saker kom på den politiske dagsorden. Arnstadutvalget la fram sin rapport i juni og pekte på behovet for økt innsats både innen energieffektivisering i eksisterende bygninger, nye forskriftskrav og behovet for økt kompetanse der Lavenergiprogrammet ble nevnt som et viktig redskap. Dette arbeidet skal nå følges opp videre i arbeidet med ny stortingsmelding om bygningspolitikk som fremlegges høsten Passivhus på agendaen for alvor I kjølvannet av utvalgsrapporten fikk vi debatter rundt rehabilitering, innføring av krav til nybygg, energimerkeordningen, og flere forbildeprosjekter på passivhusnivå ble iverksatt. Det igjen avdekket behovet for kompetanseheving og kunnskapsspredning og Lavenergiprogrammet iverksatte i fjor flere prosjekter på begge områdene. Nå håper vi at 2011 blir det store passivhusåret. Lavenergiprogrammet har hatt tre ansatte i Fra venstre: Seniorrådgiver Veslemøy Nestvold, daglig leder Guro Hauge og seniorrådgiver Lars Løkke.

3 3 Høye STRØMPRISER er god drahjelp Økte strømpriser har satt fokus på energieffektivisering og sparing både i byggenæringen, i media, og i samfunnet for øvrig. Det igjen har gitt drahjelp til å få oppmerksomhet rundt energirehabilitering og økt fokus på behovet for mer kompetanse på spørsmål knyttet til rehabilitering og eksisterende bygningmasse. Spesielt fagpressen følger nøye med på hva som skjer i næringen og fra politisk hold har vi hatt mange utspill og kommentarer knyttet til byggenæringen og potensialet for energieffektivisering av bygningsmassen. I 2011 har Lavenergiprogrammet gjennomført to prosjekter for å heve kunnskapsnivået i næringen innen energirehabilitering. Fornybar energi er løsningen En undersøkelse Lavenergiprogrammet har gjennomført (?) viser at det er lav kompetanse på prosjektering og installering av fornybare varmeløsninger. Lavenergiprogrammet, Enova og Allianse varmforum har tatt tak i dette og utviklet et kursopplegg. Kurset retter seg mot prosjekterende og installatører av vannbåren varme og tilbys over hele landet i løpet av Enormt å spare på energirehabilitering Det er et stort sparepotensiale i eksisterende bygningsmasse. Dette er ofte kompliserte prosjekter som krever mye kompetanse. Lavenergiprogrammet tok i 2010 derfor initiativ sammen med Norges Byggmesterforbund og Norske Murmestres forening til å få utarbeidet et kurs i energirehabilitering. Kurset er først og fremst rettet mot tømrere og murere. Dette vil også inngå som en del av et større etterutdanningsopplegg for tømrere. Det er avholdt instruktørkurs og kurset skal gjennomføres flere steder i 2011.

4 4 Mange nye passivhusprosjekter i 2010 Foto: Veslemøy Nestvold I fjor høst fikk statsråd Liv Signe Navarsete æren av å foreta det offisielle spadetaket til Oslos første boligområde bestående av kun passivhus. Norges første passivhusskole og Drammens stolthet Marienlyst skole stod ferdig og det første passivhuset fra ferdighuskatalog ble innflyttingsklart. Stadig flere meldte inn byggeprosjekter i energimerke-aklassen. Lavenergiprogrammet opplevde stor pågang etter informasjon rundt forbildeprosjekter, boliger på passivhusnivå samt kompetanseheving på området. I fjor tok Lavenergiprogrammet initiativ til flere prosjekter for å heve kunnskapsnivået i byggenæringen. Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete tok første spadetak på Rudshagen borettslag på Mortensrud utenfor Oslo som blir OBOS første eneboligfelt med passivhusstandard.

5 5 Fulle hus hos Framtidens Byer Lavenergiprogrammet har i samarbeid med NAL Ecobox jobbet med Framtidas Bygg som er forbildesatsingen til Framtidens Byer. Vi har arrangert frokostmøter der forbildeprosjekter er presentert for lokal byggenæring og vi har bidratt med et faglig tilbud ved oppstart av nye forbildeprosjekt. Totalt 1200 deltakere har vært innom arrangementene. llustrasjon: Pir ll arkitekter. Futurebuilt Prosjekterende har økt kompetansen Lavenergiprogrammet har i året som har gått samarbeidet med NAL- Akademiet om en seminarrekke om lavenergibygging. Dette er et av de mest omfattende kompetansehevingstilbud på lavenergi som har rettet seg mot prosjekteringsfagene til nå. 8 seminarer med 381 deltagere er gjennomført flere steder i landet, og tilbudet har vært koblet opp mot Framtidens Byer. Færre luftlekkasjer i norske bygg Holdtett.no En av de viktigste grunnene til høyt energiforbruk i bygg er store luftlekkasjer. Programmet ønsket å rette oppmerksomheten om dette blant håndverkere og jobbet i 2010 med kampanjen Hold Tett. Dette resulterte i et samarbeid mellom Enova og flere organisasjoner i byggenæringen. Kampanjen var rettet mot byggmestere, elektrikere og rørleggere. Lavenergiprogrammet stod bak utformingen av kampanjen og deltok i utarbeidelse av fem filmer om hvordan sikre tetthet på kritiske punkter i et byggeprosjekt. Disse filmene ligger nå på Meteorologisk Institutts nybygg på Blindern i Oslo åpnes i februar/mars Prosjekterende har vært Pir II arkitektkontor AS i Oslo og Arkitekturverkstedet i Oslo. Første etasje er datahall i lavkarbon betong mens andre etasje er kantine og møterom og er bygget med passivhusstandard.

6 6 Passivhus som standard Lavenergiprogrammet tok i fjor initiativet til å få kartlagt hva som trengs som et teknisk underlag for å innføre passivhus som standard. Det resulterte i en rapport som beskriver behovet. Bak rapporten står Enova, Husbanken, BE og Lavenergirprogrammet og rapporten gir et felles grunnlag for kunnskapsutvikling framover. Arkitekt: Code Arkitektur, Utbygger: Drammen Eiendom KF. Foto: FutureBuilt/Espen Gees. Futurebuilt Passivhuskunnskap inn i utdanningen Det trengs et løft for å få energi- og passivhuskompetanse inn i framtidens byggenæring. Dette ønsker Lavenergiprogrammet å gjøre noe med. Sammen med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høgskolen i Oslo, Risløkka kompetansesenter/sogn vgs, Teknisk Fagskole og SINTEF Byggforsk har Lavenergiprogrammet satt i gang et prosjekt for å gi elever og studenter konkret erfaring med bærekraftig passivhusbygging. Målet er at elever og studenter i et tverrfaglig prosjekt skal få erfaring med fullskalabygging. Prosjektet skal kombineres med et forskningsprosjekt, for å få utviklet mer kunnskap om passivhusbygging. Målet er at temaet skal implementeres i undervisningen allerede høsten Marienlyst skole er den første skolen i Norge med passivhusstandard, og det første ferdigstilte FutureBuilt prosjektet. Utbygger er Drammen kommune gjennom Drammen Eiendom og arkitekt har vært div. A arkitekter AS.

7 7 DE NYE DRIVHUSENE? Prestisjebygg i glass er blitt en lidelse for ansatte og krise for klimaet, slo magasinet D2 fast på forsiden i fjor. PwC-bygget i miljøbydelen Bjørvika i Oslo ble kraftig kritisert for å kaste deler av miljøgevinsten på sjøen ved å kle seg i heldekkende glass. Handler det om mangel på kunnskap eller mangel på vilje? Ryktene skal ha det til at PwC-bygget sluker opptil tre ganger mer strøm enn målsetningen. Selv mener eierne at de ikke kan si noe om forbruket før etter flere års drift og tallene ligger på bordet. Illustrasjon. D2 Tolv år etter at myndighetene vedtok at energibruken i norske bygg skulle reduseres med 20 prosent, har markedsmekanismene ført til det stikk motsatte. Heldekkende glassflater isolerer fem ganger dårligere enn tradisjonelle vegger med standard vinduer, og på solskinnsdager kreves tre ganger mer energi til nedkjøling - på grunn av drivhuseffekten. Samtidig fortviler byggebransjen over målemetoder som legges til grunn. Å sammenligne energiforbruket i et skolebygg som brukes 40 timer i uka med konsulentkontorer hvor de ansatte jobber døgnet rundt, blir som å sammenligne epler og pærer, sier prosjektdirektør Øystein Ylvisåker i Oslo S Utvikling i D2-artikkelen. Hvorfor spriker det mellom beregnet og brukt energi? Det finnes i dag lite data om hvor mye energi som brukes til ulike formål. Det er derfor vanskelig å etterprøve hvorfor faktisk energibruk er mye høyere enn beregnet energibruk. Faksimile fra forsiden av D2 da de skrev om de nye prestisjebyggene i glass som er blitt en lidelse for ansatte og krise for klimaet. Lavenergiprogrammet har satt i gang et prosjekt for å vurdere dette og for å se på hvordan vi kan få mer formålsdelt data. Formålsdelt data vil være viktig for å bli sikker på hvor stor effekt ulike tiltak gir. Dette er informasjon som er viktig både for byggherrer og myndigheter. Forprosjektet skal se på hvordan et evt. hovedprosjekt kan gjennomføres. Det innebærer blant annet å finne ut hva som er gjort tidligere, hvordan målinger kan gjennomføres, hvordan en database kan bygges opp, organisering og kostnadsoverslag. Forprosjektet skal være ferdig til 1. mars 2011.

8 8 FOTO: Line Folkedal Trondsen/Blakstad videregående skole Å dele kunnskap er ENESTE MÅTEN å nå målene på For å nå fram til aktørene i byggenæringen er det viktig å ta i bruk riktige virkemidler. Lavenergiprogrammet satte derfor høsten 2010 i gang et arbeid for så se på bruken av nettsiden, nyhetsbrev og sosiale medier med tanke på å utvikle en plan for spredning av kunnskap. Målet er å nå ut til den profesjonelle delen av byggenæringen med kurstilbud, informasjon om forbildeprosjekter og generell kunnskap om hva som skal til for å prosjektere og bygge passivhus. Lavenergiprogrammet har også som mål å bli en informasjonskanal om hva som skjer i EU på dette området. Ved Blakstad videregående skole i Froland kommune får elevene ved byggfaglinja en unik kompetanse som få andre yrkesfag-elever i Norge får. De bygger nemlig fire passivhus på oppdrag fra Froland kommune. Det unike byggeprosjektet og undervisningsformen har bidratt til stor søkning til Vg2 Byggeteknikk I tillegg er det viktig at arbeidet Lavenergiprogrammet gjør blir synlig for offentligheten og beslutningstakere slik at vi får full oppmerksomhet rundt de viktige problemstillingene. Derfor mener vi et jevnlig nyhetsfokus med belysning av ALLE sider av passivhusbygging og energieffektivisering, på alt fra økonomi, kvalitet, inneklima, kompetansespredning og forbilder, er kjempeviktige bidrag for å nå målene om passivhusnivå innen 2017.

9 9 Hvem er vi? Lavenergiprogrammet er et tiårig samarbeid mellom stat og næringsliv for å få fortgang i arbeidet med energieffektivisering og energiomlegging i bygg. Bak programmet står Enova, Husbanken, Statens bygningstekniske etat, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statsbygg, Byggenæringens Landsforening og Arkitektbedriftene i Norge, og det ble etablert 7.september i Styringsgruppen Medlemmene av styringsgruppen er: Jørgen Leegaard, Byggenæringens Landsforening (styreleder) Audhild Kvam, Enova Gunnar Grini, Statens bygningstekniske etat Are Rødsjø, Husbanken May Balkøy, Statsbygg Egil Skavang, Arkitektbedriftene i Norge Birger Bergesen, Norges vassdrags- og energidirektorat Marit Thyholt, Byggenæringens Landsforening Lars Myhre, Byggenæringens Landsforening Design: Marianne Eidal/Rim design Ansatte Guro Hauge, daglig leder Veslemøy Nestvold, seniorrådgiver Lars Løkke, seniorrådgiver (40%) Kontoradresse: Næringslivets Hus Middelthuns gate 27, Majorstua Oslo